Nytt frø, nye egenskaper



Like dokumenter
Skogplanteforedling og skogskjøtsel viktig kombinasjon for klimavennlig verdiskaping i skogen

Skogplanteforedling og skogskjøtsel

Foredling av gran på Vestlandet. Jan-Ole Skage, Skog og landskap, RKV på Fana

Flytting av plantemateriale - gran

Foredlinga i Midt-Norge i Nordisk perspektiv tilgang til foredlet frø. Arne Steffenrem Forsker, Skogfrøverket / NIBIO

«Rett plante på rett plasshva er best, lokalt eller tilflyttet?»

Status foredling og frøforsyning: Hvor leveringsdyktige kan vi være på det beste plantematerialet? Hvor godt er det, og hvor bør vi bruke det?

Klimatilpasset gran i Midt Norge

Bruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog

Forskning. FORSKNING - Copyright 2015 Skogplanteforedling.no

Resultater fra forsøk med avkom fra Kaupanger granfrøplantasje

Foredlingsmetoden fra plusstreutvalg og avkomtesting til molekylær genetikk! Øystein Johnsen, Skog og landskap

Klar for 3. generasjons frøplantasjer! Foredlingssenter Midt-Norge

Frøplantasjer. FRØPLANTASJER - Copyright 2015 Skogplanteforedling.no

Bærekraftig foredling

Genetikk i skogen. Jørn Henrik Sønstebø

Klimatilpasning i skogbruket for å utnytte et varmere klima

Kleng. Frøavl NORSK PERSPEKTIV PÅ NORDISK SAMARBEID I SKOGFRØ- FORSYNINGEN. Rapport 07/2015. Foredling. fra Skog og landskap

Frøtilgang og bruk på Østlandet Honne 4. april Øyvind Meland Edvardsen. Skogfrøverket

Kan vi ivareta genetisk variasjon samtidig som gevinsten øker

Øystein Johnsen Norsk institutt for skog og landskap

Sluttrapport for prosjektet «Toppskader og stammekvalitet i unge granbestand: utbredelse, genetikk og skogskjøtsel»

Prioriteringer og strategier for bærekraftig skogplanteforedling Vegårshei 14. juni Øyvind Meland Edvardsen Marte Friberg Myre & Arne

Utvikling og skader i plantefelt med granplanter fra Lyngdal frøplantasje og handelsprovenienser

Høstskudd og toppskader i genetiske forsøk med gran; variasjon og sammenhenger med vekst og vekstrytme

Hva kan vi forvente av skogplanteforedlingen? Arne Steffenrem Skogfrøverket / NIBIO Skog og tre, Gardermoen 1. juni 2017

Hvor stort problem utgjør snutebillene? - Resultater fra undersøkelsen på Sør- og Østlandet 2010

Vinst ved foredling av skogstre. Harald H Kvaalen Skog og landskap, Ås

Foredling, gran Foredlingsmøte, Hamar, 2. desember Ragnar Johnskås, Torstein Myhre, Jan Ole Skage og Arne Steffenrem

Kunde_INFO nr 3 Mars 2014

Trær i Kulturlandskapet. Arne Sæbø

Kontrollutvalget for frøforsyningen i skogbruket - hvem er vi og hva er vår oppgave?

Strategi for skogplanteforedling

Kvalitet og kvalitetskrav for skogplanter i Norge (Prosjektperiode ) Sluttrapport

Juletrekvalitetar etter open pollinering i gran frå Stange og Eløy frøplantasjar

Kystskogkonferansen, Harstad 9. juni 2016 Foredling og frøforsyning foredlingstrategier, frøplantasjeprogram og FoU»

Klima. KLIMA - Copyright 2015 Skogplanteforedling.no

Såtid og såmengde i høsthvete - betydning av varmesum etter etablering om høsten. Wendy M. Waalen & Unni Abrahamsen Korn

NSFP-temadagen; frø, foredling og fremskritt

Såtid og såmengder til høsthvete. Wendy M. Waalen Avdeling Korn og frøvekster, NIBIO Apelsvoll Jønsberg,

Skogplanteforedling for bedre tømmerkvalitet på Vestlandet

Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene?

Artikkelsamling: Strategi for skogplanteforedling

Effekter av endret klima på granbarkbillen (og grana)

RETNINGSLINJER OM KVALITETSKRAV FOR SKOGPLANTER "

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. NMSK skogkultur m.m. Frist for å melde forbruk: 1. august

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, Astrid Brennhagen

skogfrøverket årsmelding Innhold Innhold

SKAL ELLER SKAL IKKE ETTERVEKSTEN SLÅS OM HØSTEN?

Hvorfor plante enda tettere?

Stor felles satsing på Kvatninga og framtidsskogen. Det grønne skiftet Sirkulær økonomi Bioøkonomi Skogen som naturressurs Alle piler peker oppover

Årsrapport 2004 fra forskningsprosjektet Etablering av lauvskog

Proveniensforsøk med svartor (Alnus glutinosa (L.) Gaertn.) i Norge

Strategi for skogplanteforedling

Arv. ARV - Copyright 2015 Skogplanteforedling.no

skogfrøverket årsmelding Innhold Forsiden: Bilde side 2. Baksiden:

Foredling. FOREDLING - Copyright 2016 Skogplanteforedling.no

Granbarkbillen Fra vondt til verre?

Foredlingsstrategi i utvikling. Arne Steffenrem og Øyvind Meland Edvardsen (Skog og landskap og Skogfrøverket)

skogfrøverket årsmelding 2009 Innhold Innhold

Genetisk variasjon mellom og innen norske populasjoner av hengebjørk (Betula pendula)

Beskyttelse mot gransnutebiller i ti felter

PLANT MER Skogplanting er klimavennlig verdiskaping

Planteforedling, planteproduksjon og skogkultur. Hva sier skogmeldinga?

LANGSIKTIGE FELTFORSØK

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden!

Viktige planteegenskaper i et framtidig nordlig klima

Skogskjøtsel. SKOGSKJØTSEL - Copyright 2016 Skogplanteforedling.no

Norsk planteforedling i et endret klima

Rapport fra feltforsøk med voks og kjemisk behandling som beskyttelse mot gransnutebiller i 3 fylker, 1. høst

Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen?

Genetisk variasjon i naturlige populasjoner. grunnlag for foredling. Mari Mette Tollefsrud. Foto: Arne Steffensrem

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Landbruks-, vilt og HØRING AV FORSLAG TIL FORSKRIFT OM UTSETTING AV UTENLANDSKE TRESLAG

Bør vi plante mer furu?

VURDERING AV BESTANDER ETTER NY KVALITETSNORM FOR VILLAKSEN

HØSTPLANTING FORDELER OG ULEMPER

Overvintring av gras. Marit Jørgensen, Liv Østrem, Mats Höglind Bioforsk Nord Holt, Vest Fureneset og Vest Særheim

Skogfrøverkets svartorfrøplantasje. etablert seg godt og vil om få år produsere rikelig med frø. Foto: Ragnar Johnskås, Skogfrøverket

Kvatninga 7860 Skage i Namdalen Tlf: NordGen Faks: Kjersti Bakkebø Fjellstad

Vinteroverlevelse av gress til fôrproduksjon og grøntanlegg Nye framskritt og veien videre. Sigridur Dalmannsdottir NIBIO, Holt in Tromsø

Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis

Hvor trygg er du? Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap

Frø- og planteforsyning i det grønne skiftet

Innhold. Innhold. Forsiden: Harald Smit fra Innlandet trepleie, kapper toppen kontrollert. Foto: Arjan Besemer

Klimavinnere blant patogene sopper. Hva kan vi forvente fram i tid?

HL langrenn Stafett Startliste :00:00

Steinalderen ( f.kr.)

OVERSIKT. Ordrestatistikk, bygge- og anleggsvirksomhet, 2. kv. 1993: Boligbyggingen øker

Forventede klimaendringer - betydninger for skogbruket i Norge

Sluttrapport Glommen Skogs bidrag i prosjektet Toppskader og stammekvalitet i unge granbestand: Utbredelse, genetikk og skogskjøtsel.

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i.

Været i vekstsesongen 2015

Offentlig journal. Anmodning om utbetaling - Bonitering i fjellskog av gran

Estimert innsamlet beløp husvis pr

Head. Innhold. Styret Ansatte Kontrollutvalget 4. Styrets beretning for Resultatregnskap 6. Balanse 7. Noter til regnskapet 8

grasproduksjon i nord

Høye trær på Vestlandet

Søknad om støtte til prosjektet «Skogbehandling for verdiproduksjon i et klima i endring»

Skogsfugl - og Rypetaksering

Transkript:

Nytt frø, nye egenskaper Arne Steffenrem Skogfrøverket / Skog og landskap NordGen Skogs temadag, Gardermoen 22. mars 2011

Bakgrunn > 2006: Svært godt frøår og stor frøsanking over hele Østlandet og i Midt-Norge. Frøet holdt svært høy kvalitet. > Planteskolene i Midt-Norge fikk nytt frø og observerte > bedre vekst > senere herdige i frysetester sammenlignet med planter etter frø fra 1970 og 1990-tallet > Skogfrøverket har i lengre tid observert at årganger av bestandsfrø og frøplantasjefrø brukt som kontroller i avkomforsøk viser variabel prestasjon > Studier av ettereffekter og årgangsvariasjoner (Johnsen, Skrøppa, Kohman, Kvaalen, Gram-Dæhlen) har vist at klimaet under frømodning påvirker avkomenes vekstrytme - epigenetikk

Ny-frø prosjektene Initativ: Skogplanter Midt-Norge og Skogfrøverket Prosjektledelse: Skogfrøverket Finansiering: FMLA Nordland FMLA Nord-Trøndelag FMLA Sør-Trøndelag FMLA Oppland FMLA Hedmark Egeninnsats: SPMN, Alstahaug pl.sk. og Skogfrøverket Problemstilling: > Karakterisere endringer i vekst og vekstrytme mellom årganger av samme proveniens (bestand og fr.pl) > Veiledning m.h.p. produksjonsrutiner i planteskolen? > Endringer i veiledning for bruk i skogen? > Betydning for grana sin tilpassing til klimaendringer? > Mulig å effektivt generere nyttig info i korttids forsøk med lave kostnader Forsøkslokaliteter: Alstahaug, Skjerdingstad, Granli planteskole

Data fra Dæhlen og Johnsen

Forsøket

Første år: Knoppsetting

Knoppsetting første år (Midt-Norge) L1 Andel planter med knopp 1.sep Dag fra 1. april Frøparti:

Knoppsetting første år (Midt-Norge) L2 Andel planter med knopp 1.sep Dag fra 1. april Frøparti:

Knoppsetting første år (Midt-Norge) L3 Andel planter med knopp 1.sep Dag fra 1. april Frøparti: 1998

Knoppsetting første år (Midt-Norge) K2 Andel planter med knopp 1.sep Dag fra 1. april Frøparti:

Knoppsetting første år (Midt-Norge) K3 Andel planter med knopp 1.sep Dag fra 1. april Frøparti:

Knoppsetting første år (Midt-Norge) K4 Andel planter med knopp 1.sep Dag fra 1. april Frøparti:

Knoppsetting første år (Midt-Norge) O3 Andel planter med knopp 1.sep Dag fra 1. april Frøparti:

Høydevekst første år (Midt-Norge) 45 40 +60% +75% +100% +130% 35 30 25 20 15 10 5 0 1992 1995 2006 1992 1995 2006 1970 1992 2006 1970 2006 1998 2006 1970 2006 2006 K2 K2 K2 K3 K3 K3 L1 L1 L1 L2 L2 L3 L3 O3 O3 Und Høyde 1. vekstsesong (mm)

Knoppsetting første år (Østlandet)

Generell sammenheng mellom opprinnelse og knoppsetting - Østlandet 1 0.9 Andel planter i knopp 13. sept 0.8 0.7 0.6 0.5 0.4 0.3 0.2 0.1 0 600 800 1000 1200 1400 Estimert Tsum basert på opprinnelig hoh og br.grad

Årgangseffekt i Østlandsmaterialet 1 Andel planter i knopp 13. sept 0.9 0.8 0.7 0.6 0.5 0.4 0.3 0.2 0.1 1998 1992 2006 0 600 800 1000 1200 1400 Estimert Tsum basert på opprinnelig hoh og br.grad

Generell sammenheng mellom opprinnelse og knoppsetting Midt-Norge Dag nr for 50 % knopp 155 154 153 152 151 150 149 148 600 700 800 900 1000 1100 Beregnet Tsum basert på hoh og br.grad.

Årgangseffekt i Midt-Norge Dag nr for 50 % knopp 155 154 153 152 151 1970 1992 150 1995 149 1998 2006 148 600 700 800 900 1000 1100 Beregnet Tsum basert på hoh og br.grad.

Andre år: Tidlighet

Tidlighet 2. vekstsesong sterk sammenheng med knoppsetting første år Andel (%) i knopp dag 153 80 L1 70 1970 60 50 1992 40 2006 30 20 10 0 5.5 5.73 5.96 6.19 6.42 Tidlighet (Krutsch) Andel (%) i knopp dag 153 70 60 50 40 30 20 10 2006 K2 1995 1992 0 5.5 5.73 5.96 6.19 6.42 Tidlighet (Krutsch) Andel (%) i knopp dag 146 O3 70 60 1970 50 40 30 2006 20 10 0 5.5 5.73 5.96 6.19 6.42 Tidlighet (Krutsch)

Strekningsvekst 2. vekstsesong 25 % 15.8 25.8

Strekningsvekst 2. vekstsesong 30 % 15.8 25.8

Strekningsvekst 2. vekstsesong K2 L2 L1 K3 L3 K3 O3 1.aug

Knoppsetting 2. vekstsesong O3 1970 O3 2006 K3 1995 Uten knopp Svulmet skuddende Knopp under utvikling Tydelig ferdig knopp L2 1970 K4 1992 K2 1992 K2 1995 K3 1992 L1 1970 K4 2006 L1 1992 K3 2006 K2 2006 L2 2006 L1 2006 Knoppregistrering 30.aug (H.C.B.) 0=uten knopp 1= oppsvulmet skuddende 2= knopp under utvikling 3= tydelig og ferdig knopp 0 0.1 0.2 0.3 0.4 0.5 0.6 0.7 0.8 0.9 1 Andel i knoppstadier pr. 30.aug

Temperaturer under frømodning Nord-Trøndelag (100 m o.h.) Østlandet (250 m o.h.) Middeltemp

Akkumulert temperatursum

Nattlengde når 50% av plantene har sett knopp. 9.5 9.0 8.5 8.0 Norske 1987 Øst Eur. 1987 Norske 1989 Øst Eur. 1989 7.5 0.0 1987 1987 1989 1989 Frømogningsår Data fra Kohmann 1996

Konklusjoner > Planter etter frø fra 2006 har > senere knoppsetting 1. år > større strekningsvekst 1. år > senere vekststart 2. år > senere knoppsetting 2. år > Små forskjeller i strekningsvekst 2. år > 2006 frøet ser ut til å gi planter som er tilpasset et varmere klima med lengre vekstsesong > Resultatene antyder en endring i vekstrytme tilsvarende 200 400 høydemeter

Konsekvenser > Planteskoleproduksjon: > høyere spireprosent > senere vekstavslutning og frostherdighet > større planter > Bruk i skogen > Ingen endringer i anbefalingene basert på resultatene så langt > Feltforsøk etableres for å forsøke å kvantifisere effektene i praksis

Takk til: Hans Chr. Brede, Skogselskapet i Trøndelag Gisle Skaret, FMLA Nordland Ketil Kohmann Bjørn Hageberg, Skogfrøverket Jan Ulitzsch, Skogfrøverket Skogplanter Midt-Norge Alstahaug planteskole Granli planteskole