Kvalitetsrapport AITeL 2010 Høgskolen i Sør-Trøndelag 1
Behandlet i Studiekvalitetsutvalget ved AITeL: 29.mars 2011. Behandlet i Avdelingsstyret ved AITeL via epost 30.mars-7.april. 1. Innledning 1.1 Organisering og forankring av kvalitetsarbeidet ved avdelingen Organiseringen ved AITeL er beskrevet i dokumentet Organisering og ansvarsfordeling i AITeL (http://www.hist.no/multimedia.ap?id=7015). Dette dokumentet omfatter også ansvaret for studiekvalitet og kvalitetsutvikling: Avdelingsstyret behandler den årlige kvalitetsrapporten. Dekan har Ansvar for at avdelingens samlede ressurser brukes på en mest mulig effektiv måte, sørge for kvalitetsutvikling i undervisning og forskning og se til at avdelingen drives i samsvar med gjeldende lover, forskrifter og avtaler. Studielederne har ansvar for Evaluering av studiekvaliteten, inkludert dokumentasjon, videre skal de I samråd med dekan foreslå og iverksette tiltak for å bedre studiekvaliteten ved programmet, og endelig skal de Gi skriftlig innspill til avdelingen under utarbeidelsen av de årlige kvalitetsrapportene. En faglig tilsatt har 10% stilling som kvalitetskoordinator. Dette arbeidet innebærer ledelse av avdelingens studiekvalitetsutvalg, skriving av den årlige kvalitetsrapporten i samarbeid med studiekvalitetsutvalget, å være avdelingens kontaktpunkt mht. kvalitetsaktiviteter i forhold til HiST sentralt samt koordinering av kvalitetsaktiviteter på avdelingsnivå. Avdelingen praktiserer ledermøter med ulike intervall. Møtene blir satt opp ut fra behov for felles diskusjon på gitte faglige spørsmål, eller at dekan henter råd i faglige saker. Avdelingen driver et systematisk informasjonsarbeid etter lunsjtid hver fredag. Dette fungerer nokså uformelt, men framstår som et viktig forum både for informasjon til ansatte og som tilbakemelding til avdelingsledelsen. Avdelingen gjennomfører et avdelingsseminar hvert semester, høstmøtet er et 1-dags seminar, mens årsmøtet vanligvis er et 2-dagers seminar. Disse seminarene benyttes til presentasjoner, diskusjoner og gruppearbeider omkring større faglige/strategiske spørsmål i avdelingen. Det er satt av egen tid til studentenes saker på disse seminarene. 1.2 Undersøkelser Semestervise evalueringer er gjennomført på campusprogrammene i henhold til avdelingens rutiner, som i stor grad baserer seg på samtaler med klasser og tillitsvalgte 1. Tilsvarende undersøkelser er gjennomført for bachelorstudiet i informasjonsbehandling (100% nettbasert studium), men da som en nettbasert spørreundersøkelse i ItsLearning. 1 Ansattportalen: https://ansatt.hist.no/attachment.ap?id=8225 Studentportalen: https://student.hist.no/attachment.ap?id=8225 2
Emneevalueringer med spørreskjema er gjennomført i noen campusemner. Nettstudentene følges spesielt opp og tilbys hvert semester å svare på evalueringsskjema i alle emner. Siden disse emnene også tilbys på det åpne markedet (itfag.hist.no) og som valgfag og frivillige emner ( bonusemner ) til campusstudenter, vil undersøkelsene som gis til studentene i informasjonsbehandling, av og til falle sammen med undersøkelser som alle nettstudenter får. I så fall er det totalopplevelsen av det å være nettstudent som evalueres, og ikke studiet i informasjonsbehandling spesielt. 1.3 ASKU Aktiviteten i 2010 har vært konsentrert om innspill til kvalitetsrapporten 2009 med den gjennomgangen av studiekvaliteten som var naturlig i den forbindelsen, dette i henhold til mandatet vedtatt av avdelingsstyret i 2008. Fra 2011 vil aktiviteten utvides i tråd med mandatet gitt av det reviderte kvalitetssystemet ved HiST. 1.4 Tilsynssensor Det har ikke vært brukt tilsynssensor ved AITeL i 2010. 2. Gjennomførte tiltak i 2010 Planlagte tiltak er hentet fra kvalitetsrapporten 2009: Inntakskvalitet Kvalitetsarbeidet Internasjonalisering Beskrivelse av tiltak bevisstgjøring omkring de rutinene som eksisterer og om kvalitetssystemet Undersøke om det er mulig å utvide opptaksgrunnlaget til Informatikkstudiene til å omfatte Forkurset for teknologiutdanning som et alternativ til Generell studiekompetanse + R1 eller S1+S2 (2MX/2MY eller 3MZ). Tilbud om veiledning til 1.årsstudenter som kan være i faresonen etter 6-8 uker Bedre informasjonen på nettet: Mer om jobbmulighetene og tidligere studenters erfaringer AITeL samarbeider med Mittuniversitetet i Sverige og Høgskolen i Amsterdam om et internasjonalt semester. Status og planer om videreføring Revidert kvalitetssystem ble gjennomgått på avdelingsseminar nov. 2010. Foreløpig konklusjon er at dette ikke er mulig iht. nåværende regelverk. Men det jobbes videre med saken. Tiltaket ble fulgt opp på noe ulike måter ved de forskjellige studiene. Resultatene er ikke entydige. Formen på oppfølgingen bør diskuteres, og det kan også være aktuelt å utvide dette til å omfatte studenter som er i faresonen etter første eksamensperiode (januar). Noe er lagt ut, men dette arbeides det med kontinuerlig. Mange idéer kom fram i gruppearbeid på et avdelings-seminar nå i mars. Det er etablert dialog mellom en studentgruppe og profilansvarlig som jobber videre med dette. Vi har deltatt med undervisningspersonell på samlinger i Sverige/Åre. Vi har ikke deltatt med egne studenter, da ingen av studentene har ønsket å delta. 3
Læringsmiljø og rammekvalitet Undervisningskvalitet Programkvalitet Intensive Programme (IP) Undersøke muligheten for å gjøre rapportskrivingen etter utenlandsopphold til et obligatorisk arbeidskrav. Studentutvalget på AITeL skal utarbeide et program med hensikt å forbedre kommunikasjon og engasjement i undervisningen på campus. Programmet skal gjennomføres i samarbeid med ledelsen på AITeL og SIT Råd. Et laboratorium i 1.etasje i Brygghuset skal bygges om fra PC-klasserom til gruppearbeidsplasser med tilrettelegging for undervisning. Avdelingen har en tid samarbeidet med studentforeningen TIHLDE om å utvikle et nytt system for informasjonstavler ved avdelingen. Systemet skal installeres i 2010. Studentene skal drifte systemet, og egen avtale skal opprettes mellom avdelingen og TIHLDE. Omlegging av undervisningen i enkeltemner som resultat av studieevalueringene. Ferdige kandidater fra studiene Dataingeniør og IT-støttet bedriftsutvikling kan søke direkte opptak til Masterstudiet i ledelse av teknologi ved TØH. Vi skal i 2010 undersøke muligheten for å tilrettelegge slik at også studenter fra Drift av datasystemer kan søke direkte opptak til dette studiet. Tiltak iht. plan for oppfølging av NOKUT-evalueringen av ingeniørutdanningen (29.06.2009, sak 2006/1892). 2010: IP gjennomført ved HiST med HiST som koordinator. 2011: Deltar i IP i Bonn der Fachhochule Bonn- Rhein-Sieg er koordinator. 2012: Begge disse IP-ene videreføres i søknader for 2012. I tillegg søkes det på en IP der Mittuniversitetet er koordinator. Målet er å tilby IP til hvert av de tre campusstudiene våre. Her definerer vi et obligatorisk emne på 0 sp, der rapporten er et arbeidskrav. Tre kurs á to timer er gjennomført med 10-15 deltakere pr. kurs. Tilbakemeldingene var meget gode, og opplegget vil videreføres. Det meldes også om interesse fra andre avdelinger. Studentutvalget mottak, som én av to vinnere 2, Studiekvalitetsprisen ved HiST for opplegget. Prisen ble delt ut på Studiekvalitetsdagen 07.04.2011. Ombygging er skjedd, og dette er blitt et rom der interaktive metoder, visualisering og gruppearbeid er sentrale elementer. Undervisningsrommet har i 2010 fått gode tilbakemeldinger fra studenter og betydelig interesse fra flere hold. Opplegget er tildelt NOKUTs nasjonale utdanningskvalitetspris 2011. I denne forbindelse er det etablert flere kontaktpunkter i UHsektoren. Disse er interessert i videre samarbeid, og vi vurderer å arrangere et seminar i Trondheim. Det er lagt opp infrastruktur (nett og strøm), kjøpt inn skjermer og programvare er utviklet og prøvekjørt på TIHLDE sine servere. Opplegget er i prøvedrift på en skjerm (P-LAB). For øvrige skjermer har vi ventet litt på egnede klientmaskiner, som nå er i hus. TIHLDE skal spre bruken til ansatte i AITeL i løpet av 2011. Dette gjøres fortløpende. Driftstudentene har nå muligheten til å kvalifisere seg ved å ta TØH-emner i matematikk og statistikk i tillegg til ordinært studieløp. Emnet Vitenskap i praksis (3 sp.) ble videreført, og nye retningslinjer for rapportering fra bacheloroppgaven på en mer vitenskaplig måte ble tatt i bruk 2010. - Høsten 2010 ble det kjørt engelskspråklig undervisning på 30 sp for rumenske studenter. Norske studenter deltok i to av de fire emnene. 2 Prisen ble delt med en lærergruppe fra AITeL. Dette kommer vi tilbake til i oppsummeringen bakerst i rapporten. 4
3. Analyse 3.1 Læringsutbytte 3.1.1.1 Antall uteksaminerte kandidater Tabellen nedenfor er hentet fra tabellvedlegget og utvidet med de tre nederste linjene (data fra DBH og måltavla): 2008 2009 2010 Mål, antall uteksaminerte 111 105 108 Resultat, antall uteksaminerte 111 110 84 Opptak tre år tidligere 188 168 174 Forhold opptak/uteks. 0,59 0,65 0,48 Gjennomføring iht. utdanningsplan 84% 82% 83% Det vi ser er at gjennomføring iht. utdanningsplan er relativt konstant. En mulig forklaring på nedgangen i antall uteksaminerte er et registrert høyt frafall, spesielt for det største av studiene våre, dataingeniør. Antall søkere pr. studieplass til dette studiet var 0,5 i 2007. Tallet var omtrent det samme i 2008, mens det var ca 1 søker pr. studieplass i 2009 og 2010. Det var konkurranse om plassene både i 2009 og 2010, så vi har gode forhåpninger om bedre gjennomstrømning etter hvert. 3.1.1.2 Karakterer Figuren viser prosentfordeling beståtte karakterer AITEL: Som mål på oppnådd læringsutbytte, kan karakterfordelingen totalt sett ved AITeL sies å være tilfredsstillende. Ved å se på detaljene i tabellvedlegget, kan det imidlertid synes som om studiet i informasjonsbehandling har en skjevfordeling mot for gode karakterer. Vi tror dette skyldes studiets egenart ved at det er et nettbasert studium, og at en stor andel av studentene tar studiet ved siden av full jobb. De har det ikke nødvendigvis travelt med å bli ferdig, i stedet venter de med å ta eksamen til de føler de kan klare en god karakter. Strykprosenten ved dataingeniør er betydelig høyere enn ved de øvrige studiene, dette 5
tilskrives vanskelige realfag og også enkelte meget krevende tekniske emner. Imidlertid har strykprosenten ved dette studiet gått ned i 2010, og det tror vi har sammenheng med at det fra 2009 ble konkurranse om plassene. Emner med høy strykandel og/eller skjev karakterfordel Nedenfor følger kommentarer til denne tabellen (se tabellvedlegget). De fleste enkeltemnene med for høyt karaktersnitt er nettbaserte emner (alle emner med emnekode som begynner på LN). Her tror vi at de samme forholdene som for informasjonsbehandling, gjør seg gjeldende, ja, kanskje i enda større grad. Studentene er i jobb, de tar kurset fordi de trenger kunnskapene i jobben, men de bryr seg ikke om å gå opp til eksamen uten at de tror at de vil få en god karakter. Emnet BO810D Bachelorprosjekt viser en uheldig skjevfordeling med uforholdsmessig mange A-er og B-er. Dette emnet gjelder bacheloroppgavene ved driftstudiet, og bør nok vies større oppmerksomhet enn de nettbaserte emnene. Vi tror at forklaringen ligger i typen oppgaver. En typisk driftsoppgave går ut på å prøve ut bestemt type programvare og planlegge installasjon og daglig drift i en tenkt bedrift. Dette er oppgaver som er meget relevante med henblikk på yrkeslivet, men de gir kun begrenset anledning til refleksjon og anvendelse av vitenskaplige metoder. Ved å praktisere det de har lært i studiet og også rette seg etter tilgjengelige veiledninger og maler, oppnår svært mange studenter resultater som det er vanskelig ikke å gi en meget god karakter. Vi er klar over kravet om forskningsbasert undervisning og vil sette i gang en prosess for å forsøke å gi oppgavene ved driftstudiet et mer vitenskaplig tilsnitt, samtidig som yrkesrelevansen beholdes. Med økt krav til selvstendighet og nye krav til rapportering håper vi å få til en mer rettferdig karakterfordeling. Endelig vil vi knytte en kommentar til LC191D Videregående programmering, som er et obligatorisk emne for dataingeniørstudentene våren 1.året. En strykprosent på 20-30 er vanlig her. I 2010 hadde vi også 25% A-er. Selv om to-pukkelfordeling er vanlig i programmeringsfag, så ble det uvanlig mange A-er dette året. Grunnen er at praktisk talt alle studentene misforsto den delen av oppgaveteksten som skulle skille A-ene fra B-ene. Vi måtte derfor se bort fra denne oppgaven ved sensureringen. Studentene mener at strykprosenten er så høy i programmeringsfag på grunn av manglende samsvar mellom øvingssituasjonen og eksamenssituasjonen. Alt øvingsarbeid foregår på PC, mens eksamen er på papir. Det er urealistisk (og til dels meningsløst) å kreve at øvingsarbeidet gjennomføres for hånd på papir. PC-basert eksamen er forsøkt i enkelte programmeringsemner, men måtte sløyfes på grunn av praktiske og administrative forhold. Det man imidlertid kan vurdere, er formen på eksamensoppgavene; kanskje man kan få testet det man ønsker uten at studentene trenger å programmere så mye selv. De kan for eksempel lese kode og finne feil. En annen type oppgaver kan kanskje også bidra til en mer ønsket karakterfordeling totalt sett men det er viktig å holde fast ved at det er læringsutbytte i programmering som skal måles. 3.1.1.1 Karakter fra praksis/antall som består praksis Denne indikatoren er ikke relevant for oss. 3.1.1.4 Score fra studiekvalitetsundersøkelsen Denne inngår ikke i rapportering i 2010. 6
3.1.1.5 Score fra kandidatundersøkelsen Denne inngår ikke i rapportering i 2010. 3.1.1.6 Vurdering av om undervisning og vurderingsformer er tilpasset læringsutbytte Ettersom Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) ennå ikke er implementert, så har ikke de ordinære evalueringene for 2010 fokusert spesielt på dette. Vi nevner imidlertid ASSESS 2010, som er et prosjekt i regi av Norgesuniversitet, der HiST (AITeL), HiNT og BI har sett på samstemt undervisning. Gjennom noen piloter har utvalgte emner testet ut metoder for underveisevaluering hvor fokuset har vært på sammenhengen mellom forventet læringsutbytte, læringsaktiviteter og eksamen. Erfaringene fra prosjektet har blitt spredd både internt og eksternt gjennom ulike konferanser og vil være nyttig ved implementasjon av NKR her hos oss. 3.2 Inntakskvalitet 3.2.1.1 Antall kvalifiserte førstevalgssøkere per studieplass KD-U1.1.1 Antall kvalifiserte førstevalgssøkere per studieplass, AITEL 2010: 2008 2009 2010 Mål - - - Resultat 1,2 161/139 1,3 197/149 1,1 193/179 Antall kvalifiserte førstevalgssøkere pr. studieplass ligger på noe over 1. Vi anser denne indikatoren som den viktigste for å oppnå høy gjennomstrømning og produksjon, og vi har derfor målsatt den i vår strategiske plan til 2,5. Rekrutteringsarbeidet har av denne grunn høy prioritet hos oss. Vi har ikke søkt om nye studieplasser i eksisterende studier, da vi ønsker å opprettholde konkurransen om plassene. 3.2.1.2 Karakternivå for frammøtte studenter Her er kun data for 2010 gitt, og avhengig av program, varierer det fra 3,6 til 4,0. Ettersom vi ikke har historiske data, er det strengt tatt vanskelig å kommentere i hvilken grad karakternivået fra videregående skole påvirker frafall og resultater. Men vi tror at høyt karaktersnitt betyr at det har vært konkurranse om plassene, og som tidligere nevnt, så betyr dette høyere gjennomstrømning og produksjon. (Igjen er studiet i informasjonsbehandling et unntak, de har høyest karaktersnitt, men dette var et åpent studium i 2010.) 3.2.1.3 Helhetlig tilfredshet med mottaket Indikatoren skal kun analyseres på HiST-nivå. 3.2.1.4 Studieforberedende mottak på programmet Studieforberedende mottak på programmet ( I hvilken grad oppstarten ved studieprogrammet bidro til at du følte deg godt forberedt til studiene ), AITEL 2010: 7
Informatikk, informasjonsbehandling Informatikk, drift av datasystem IT-støttet bedriftsutvikling 2008 2009 2010 - - 3,7 - - 4,3 - - 3,7 Ingeniørfag, data - - 3,3 AITEL 3,5 3,8 3,7 *Data på programnivå foreligger fra og med 2010. (I tabellen går skalaen fra 1 ( svært dårlig ) til 5 ( svært bra ), score 3,5 betyr utgangspunkt for å vurdere tiltak. For AITeL er feilmarginen ±0,2.) Vi registrerer at driftstudentene er mest fornøyde med det studieforberedende mottaket på programmet. Nye ideer til en god studiestart for de øvrige studiene var tema for gruppearbeid på avdelingsseminaret nå i mars. 3.2.1.5 Rekrutteringstiltak på avdeling Her følger en oversikt over rekrutteringstiltak som avdelingen har gjennomført i 2010: Åpen dag (VGS i Trondheim og omegn) 3. februar: Felles rekruttering for teknologiske studier. AITeL og AFT går sammen om arrangementet. Invitasjon sendes VGS i Trondheim og omegn. Forkurs- og realfagselever er også invitert, i alt 813 elever. Rundtur på campus Kalvskinnet der det blir poster ved de ulike avdelingene. Felles informasjon om studiene og trekning om en ipad. Messe i Trondheim Spektrum 3. og 4. februar: Alle avdelinger på HiST deltok og stilte med 2 studenter hver på stand. Hensikten med messa er å rekruttere søkere til HiST sine studier. Rådgiverseminar 8. februar: Rådgiverseminaret fokuserer på realfag, opptakskrav, e-læring, fysisk plassering, studietilbud og jenterekruttering. 60 rådgivere deltok. Forkurskveld 22. mars: En gang i året inviterer vi elevene fra forkurset og realfagskurset på rekrutteringskveld der vi informerer om våre studier, vårt studiemiljø og spiser pizza. Karrieredag 3. november: Linjeforeningene på AFT og AITeL har for første gang invitert til felles karrieredag for studentene ved Teknomiljøet på HiST. 2500 studenter ble invitert. 46 bedrifter stilte med stands og det ble avholdt 26 foredrag: bedriftspresentasjoner, inspirasjonsforedrag og informasjon om videreutdanning. Skolebesøk: Vi tar imot skoleklasser som henvender seg til oss hele året der vi informerer om våre studier, en student forteller om hvordan det er å være student hos oss og de får en omvisning. Antall henvendelser i 2010 var en god del lavere enn vanlig, kun én skoleklasse besøkte oss. Studiekatalog for AITeL: Kurskatalogen har som hovedformål å få flere til å kjøpe etter- og videreutdanning som fjernundervisning via Internett. Katalogen inneholder også informasjon 8
om studiene vi tilbyr på campus, samt våre norske lærebøker. I alt 7.500 kataloger ble sendt ut. Sosiale media: Vi er aktive på Facebook, Twitter, YouTube (egen videokanal), itfagbloggen (faglig blogg). Dette for å vise at vi er et tungt miljø og rekruttere flere studenter til FUfagene. 3.3 Undervisningskvalitet Om dette kapitlet står flg i veiledningen: I dette kapittelet i kvalitetsrapporten blir avdelingenes egenanalyse av resultat fra evalueringer/vurderinger/analyser fra avdelings og programnivå hovedfokus. Indikatorene som angis i dette kapittelet er til disposisjon i avdelingenes analyse, og kan trekkes inn eller brukes som sammenligningsgrunnlag. KD-U1.2.2 Antall studenter per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling 2008 2009 2010 Mål 38(23) 36(22) 35(22) Resultat 32,6 754/23,1 27,5 689,6/25,1 30 726/24,2 Å måle antall studenter ved AITeL ved å telle hoder gir misvisende tall, fordi vi har et høgt antall studenter på videreutdanning som nettstudenter. Det normale for disse studentene er et volum på studiene som er langt lavere enn campusstudenter. Det er derfor gjort et forsøk på å regne nettstudentene om til heltidsekvivalenter slik at resultatet skal bli sammenlignbart med andre avdelinger. Tallene i parentes er slike omregnede tall. Tabellen viser at AITeL etter slik omregning fremdeles har et svært høgt antall studenter pr ansatt. Vi mener at dette skyldes en basisbevilgning som er langt lavere enn ved avdelinger med lignende studier. Dette er svært utfordrende i forhold til å opprettholde kvalitet i undervisningen. Internasjonalisering Antall studenter som reiser ut på opphold mer enn tre måneder er relativt lavt. De fleste som reiser ut er studenter ved studiene IT-støttet bedriftsutvikling (i hovedsak Hawaii Pacific University ) og Dataingeniør (i hovedsak University of Wollongong, Australia). Studentenes tilbakemeldinger på det faglige oppholdet på Hawaii er blandet, mens Wollongong nesten utelukkende får gode karakteristikker. Det praktiske har stort sett fungert bra. At svært få studenter ved Driftstudiet reiser ut, henger nok sammen med studiets spesielle profil, det er vanskelig å finne utenlandske studiesteder som passer. Men et opphold ved Høgskolen i Amsterdam, som vi også har samarbeid med, på andre områder, vil kunne være aktuelt. Høsten 2010 ble det ved dataingeniørstudiet kjørt engelskspråklig undervisning på 30 sp for rumenske studenter. Norske studenter deltok i to av de fire emnene. Undervisningsmetodene bestod av kollokviegrupper, forelesninger, øvinger, ledet selvstudium, nettbasert undervisning og prosjekt. Våren 2010 ble Intensive Programme (IP) arrangert over to uker (med en ukes forberedelse) ved AITeL med Statoil og Kongsberg SIM som industripartnere. I alt 60 studenter deltok fra dataingeniørutdanninger ved HiST, Hogeschool van Amsterdam, Institute of Technology Carlow (Irland) og Fachhochschule Voralberg GmbH (Østerrike). Kurset gav 5 sp og 9
omhandlet "Serious Games on Safety Procedures in Industrial Plants". Evalueringene var meget god. Les mer på studentenes blogg: http://iptrondheim2010.wordpress.com/ Også i 2010 hadde vi besøk av faglige tilsatte fra Høgskolen i Amsterdam. De var her en uke og holdt kurs i ITIL for driftstudententene. Kurset var på 3 sp og hadde 15 deltakere. Hvert år kjører vi emnet Utdanning og arbeid i Europa for avgangsstudentene ved studiet i IT-støttet bedriftsutvikling. Emnet er valgbart ved dataingeniørstudiet. Det inneholder blant annet et obligatorisk kurs i engelsk. Det kreves også at studentene skriver en prosjektoppgave på engelsk, samt framfører denne på engelsk. I forbindelse med den store omleggingen av alle studiene fra høsten 2012 vurderes det å ta inn dette emnet også i de øvrige studiene. Sosiale medier i undervisningen Sosiale medier og Web 2.0 er nye verktøy som muliggjør helt andre former for læring enn vi er vant til. Det handler om brukerstyrt innhold, kommunikasjon og dialog, erfaringsdeling og smartere samhandling. Flere faglærere har tatt i bruk nye verktøy og nettbaserte tjenester i undervisningen de siste årene. Oppleggene har blitt evaluert og delvis inngått i FoU-arbeidet ved avdelingen, og lagt frem på en rekke konferanser og i noen vitenskapelige papers. I flere emner brukes wiki som en integrert del av undervisningsopplegget. Wiki er en plattform for asynkron samskriving over tid. Studentene kan for eksempel bygge en stor, felles kunnskapsbase som del av et obligatorisk øvingsopplegg. Dette er gjort i blant annet storemnet Informatikk 2 (18 sp). Emnet IKT og læring (LN504D) er et eksempel hvor blogg inngår som del av vurderingsgrunnlaget. Her må studentene skrive en rekke blogginnlegg som sine øvingsinnleveringer. Studentene skal også lese hverandres blogger og gi kommentarer til hverandres arbeid. En blogg skrives i full offentlighet, og mange studenter opplever å få kommentarer fra andre (utenforstående) som ikke deltar i emnet. Dermed utvides læringsarenaen betraktelig. Twitter og Facebook og andre sosiale nettsamfunn brukes ikke systematisk i undervisningen, med unntak av 2-3 emner hvor studentene skal lære om sosiale medier og i så måte må utforske for eksempel Twitter. YouTube er også et sosialt medium. Alle som vil kan laste opp videosnutter til YouTube og dele med omverdenen. Avdelingen har en egen YouTube-kanal (http://youtube.com/itfag) hvor faglige videoer legges. Flere emner har som øvingsoppgave at studentene skal lage en videoproduksjon som skal deles på web med resten av klassen og hverandre. Evaluering på studieprogrammene Nedenfor følger momenter fra emneevalueringene ved programmene. Momenter med rom for forbedring er valgt ut. Det er ikke foretatt evalueringer på programnivå i 2010. 10
Dataingeniør: Gjennom evalueringen ble det avdekket misforhold mellom undervisningsform og vurderingsform i et emne der karakteren settes på grunnlag av et praktisk prosjekt og en teoretisk eksamen. Studentene mente de hadde manglende trening i teorioppgaver, slike som de fikk på eksamen. Vi diskuterer nå om studentene eksplisitt må øve på teorioppgaver som de bør klare ved å lese lærebok og følge med i forelesningene. PLAB ble brukt i et par emner i 1.året. Studentene gav gode tilbakemeldinger, samtidig er det mange som foretrekker tradisjonelle forelesninger med øvingsarbeid, så veksling mellom disse to måtene å arbeide på er nok å foretrekke. Mange emner er svært øvingstunge, og faglærer praktiserer veiledning i laboratorielokalene med godkjenning av øvinger direkte i dialog med studentene. I tillegg til faglærer, benyttes studentassistenter i noen av disse emnene. Det har imidlertid vært vanskelig å skaffe assistenter i enkelte av realfagene dette er svært uheldig, både for studentene som må vente veldig lenge på hjelp, og også for faglærer som får svært lange arbeidsdager. En mulig løsning på problemet er å gå utenfor AITeL (AFT, NTNU) og lete etter assistenter. Drift av datasystemer: Arbeidsbelastningen har vært skjev i perioder både i 2. og 3.året. Dette er diskutert med aktuelle faglærere og vil bli forsøkt rettet på i neste runde. I januar/februar oppstod det et konkret og akutt undervisningsproblem i ett av emnene. Studentene hevdet at faglærer ikke var tilstrekkelig til stede utenom forelesning. De hevdet det manglet koordinering og kommunikasjon mellom de involverte faglærerne. Det ble også vist til manglende pedagogisk struktur i faget. I dette tilfellet ble problemene løst i kommunikasjon mellom tillitsvalgte og faglærere. Det ble også påpekt at det var kun 1 dag mellom to eksamener. Disse burde fordeles bedre. Dette vil bli tatt opp når ny eksamensplan skal utarbeides. Informasjonsbehandling: For nettstudentene er følgende forhold registrert: - informasjonen som gis til studentene bør gjennomgås på nytt - opplæring i basis bruk av it s learning for studentene (mange finner ikke fram på egenhånd) - økt fokus på kvalitet i enkelte emner - bedre responstid når studenter spør lærer om hjelp - mer bruk av video i lærestoffet - ikke nødvendigvis øke bruken av krevende læringsaktiviteter blant nettstudentene. Selv om det er spennende FoU-messig, så har nettstudentene lite tid til "eksperimentering" 11
IT-støttet bedriftsutvikling: Studentene opplevde et emne som innholdsmessig noe utdatert. Faglærer ble informert og tar dette til etterretning ved utvikling av neste års pensum. To saker i 2010 gjaldt det faktum at studentene opplevde det som om at en faglig ansatt ikke gjorde jobben sin i form av at øvinger ikke ble rettet i tide og forelesninger ikke ble avholdt. Dette ble håndtert av nærmeste personalansvarlige (dekan). Formelle forhold ved studiene Høsten 2012 skal NKR implementeres for de studentene som begynner 1.året. Samtidig skal ny rammeplan for ingeniørutdanningen tas i bruk for et av studiene våre. Vi vil da benytte anledningen til å endre emnestrukturen fra emnestørrelser basert på 6 sp-moduler, til emnestørrelser basert på 5 sp-moduler. (Ingeniørstudiet er forpliktet til minste emnestørrelse på 10 sp.) Vi vil benytte denne omleggingen til en grundig gjennomgang av alle studiene. I denne forbindelse skal også alle studie- og emneplaner skrives om i henhold til ny HiSTmal. Studiet i drift av datasystemer deltar i pilotprosjektet ved HiST for innføring av NKR, og erfaringene her vil være svært nyttige når dett store omleggingsarbeidet skal gjennomføres. 3.4 Ressurser og læringsmiljø 3.4.1.1 Formell kompetanse i fagmiljøet Denne indikatoren skal kommenteres i forhold til studentenes opplevde kvalitet. Dette måles i studiekvalitetsundersøkelsen, som vi ikke vil ha data fra før i 2011. 3.4.2.1 Andre evalueringer og vurderinger Momenter fra evalueringene på programmene: Studentene bruker egen PC i alt studiearbeid. Av denne grunn er det ønskelig med mange strømuttak. I 2010 har det spesielt blitt pekt på tre rom der antall uttak har vært utilstrekkelig. To av rommene ble ordnet, det tredje (354K) var det ikke mulig å gjøre noe med på grunn av rommets og det elektriske anleggets konstruksjon. Det er meldt om kalde undervisnings- og grupperom i vinter. Selv etter flere meldinger er dette til tider et tilbakevendende problem. Støy har vært et problem i de store laboratoriearealene i 2. og i 4.etasje. I 2.etasje er skillevegger kommet på plass, dette venter vi fortsatt på i 4.etasje. Antall grupperom dekker på langt nær behovet, og det er mye misnøye med dette. Utgangspunktet er at ingen eier rom, med unntak av de periodene rommene er reservert av lærere for undervisning. Dataingeniørstudentene, som i praksis i hovedsak disponerer de store 12
arealene i 2.etasje, der det knapt er et grupperom, føler seg svært forbigått. Studentene ved ITstøttet bedriftsutvikling, som betrakter PLAB-arealet som sitt (der alle grupperommene er, men for øvrig er det liten plass der), mener at driftstudentene i 4.etasje er de privilegerte. Kampen om grupperommene gjør det vanskelig å drive undervisning der vi baserer oss på at studentene skal jobbe i faste grupper intensivt over et lengre tidsrom (jmf. SCRUM o. l. samarbeidsteknikker). Det er svært upopulært å reservere flere grupperom i et par uker av gangen. I vårsemesteret prioriterer vi likevel at avgangsstudenter, som trenger det og ønsker det (fordi de ikke kan sitte ute hos eksterne oppgavestillere), får reserverte rom til å arbeide med bacheloroppgaven. 4 Særskilte evalueringer 4.1 NOKUT NOKUT har ikke evaluert noen studieprogrammer ved AITeL i 2010. 4.2 Selvevaluering HiST har ikke gjennomført selvevaluering av noen studieprogrammer ved AITeL i 2010. 4.3 Nye og sterkt endrede utdanninger Det er ikke opprettet nye utdanninger ved AITeL i 2010. Det er heller ikke gjennomført store endringer av eksisterende utdanninger. 5 Oppsummering Antall uteksaminerte kandidater gikk ned fra 2009 til 2010, men på grunn av forbedret inntakskvalitet er det godt håp om at dette tallet øker igjen, i alle fall fra 2012. Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan ligger konstant på rundt 83%. Som mål på oppnådd læringsutbytte, kan karakterfordelingen totalt sett ved AITeL sies å være tilfredsstillende. I overkant av gode karakterer for nettbaserte studier og emner forklares ved at disse studentene ofte ikke er avhengig av en bestemt progresjon. De er gjerne i jobb og kan derfor tillate seg å vente med å gå opp til eksamen inntil de mener de kan forvente å få en god karakter. Eventuelt lar de være å gå opp til eksamen i det hele tatt. Antall søkere pr. studieplass ligger noe over 1. Vi anser denne indikatoren som den viktigste for å oppnå høy gjennomstrømning og produksjon, og vi har derfor målsatt den til 2,5. Av denne grunn har rekrutteringsarbeidet høy prioritet hos oss. Få studenter reiser til utlandet på lengre opphold. Imidlertid er IP (Intensive Programme, to ukers opphold, 5 sp) populært. I 2010 arrangerte vi IP her hos oss med besøk av studenter fra Nederland, Irland og Østerrike. Sosiale medier og Web 2.0 er nye verktøy som muliggjør helt andre former for læring enn vi er vant til. Det handler om brukerstyrt innhold, kommunikasjon og dialog, erfaringsdeling og 13
smartere samhandling. Flere faglærere har tatt i bruk nye verktøy og nettbaserte tjenester i undervisningen de siste årene. Oppleggene har blitt evaluert og delvis inngått i FoU-arbeidet ved avdelingen, og lagt frem på en rekke konferanser og i noen vitenskapelige papers. Evalueringer på studieprogrammene avdekker problemer i enkelte emner. Dette forsøkes løst fortløpende. Forhold knyttet til skjevheter i arbeidsbelastning og pensum registreres og tas med i planleggingen av neste studieår. Med hensyn til læringsmiljø er den prekære mangelen på grupperom det største problemet. Men også feil regulering av romtemperaturer og manglende strømuttak er forhold som påpekes fra studentens side. Avdelingen har fått flere priser for arbeidet med utdanningskvalitet: Studiekvalitetsprisen ved HiST ble i april 2011 delt mellom Studentutvalget ved AITeL og en lærergruppe ved AITeL. Studentutvalget ble berømmet for et prosjekt studentene selv står i spissen for som har til hovedhensikt å oppnå økt læring og bidra til engasjement, motivasjon og opptreden. Lærergruppen har jobbet med integrert prosjektgjennomføring (concurrent design) har brakt FoU inn i undervisninga og studentene har vært aktive forskere. Studenten som nominerte forskeren berømmet også tverrfaglighet og et smittende engasjement. 3 NOKUTs nasjonale utdanningspris ble i 2011 tildelt prosjektet Rom for læring, det vil si arbeidet som er gjort og gjøres i tilknytning til PLAB. Studentutvalget fikk 5000 kroner fordi AITeL var avdelingen med høyest svarprosent i inntaksundersøkelsen 2010. http://hist.no/content/39669/glade-vinnere-av-kvalitetspriser-pa-hist 14