Reoperasjoner, Infeksjoner, Sverd/Stjerne. St. Olavs Hospital 04.11.13 Roar Juul



Like dokumenter
Sverd- og stjernekoder. Olafr Steinum Sverige - med hjelp av Gunnar Henriksson

Nytt (og en del gammelt) i kodingsregler Avd. helsefaglige kodeverk informerer DRG-forum

Samlet oversikt over retningslinjer for multippel koding. 1 Generelt om multippel koding i ICD-10

Retningslinjer for koding ved fødsel og kompliserende tilstander til svangerskap, fødsel og barseltid

Veiledning til NCMP 2008 Innledning

NCMP/NCSP og koding. Roar Juul, MD PhD St.Olavs Hospital,Trondheim

ICD-10 KODEVEILEDNING 2007 Innledning

KODE NIVÅ Beskrivelse ICD-6/7 ICD-8 ICD-9 ICD Infeksiøse inkl , A00-B99 parasittære sykdommer

Endringsdokument for norsk utgave av ICD

Opplæring i koding / klassifikasjon ved SUS. Aase Lode Kalberg, overlege

Nye kodeveiledninger for kreft og fødsler

Riksrevisjonens koderevisjon 2009 på 2008-data ved St. Olavs Hospital HF. Kommentarer

Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013

I Multippel koding i ICD-10 II Medikamentforgiftninger og bivirkninger III Diabetes mellitus IV Kronisk obstruktiv lungesykdom

Nyheter i kodeverkene 2010

Hjerte og karregisteret Marta Ebbing, prosjektleder

Kommunal medfinansiering - Betalingsgrunnlag per DRG

Retningslinjer for diagnose- og operasjonskoding ved søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser

ICD

Endringer i kodeverk og kodingsregler

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR

Prosedyrekoding. St. Olavs Hospital Roar Juul MD PHD sentral stab

Retningslinjer for diagnosekoding ved PCI-behandling av akutt og kronisk koronarsykdom. 1 Faser i utredning og behandling

KAD Kommunal Akutt Døgnenhet - Trondheim

Hjerte- og karregisteret. Appendiks Dødsårsaker 2014

Hvordan kan KAD styrke geriatrien? Seleksjon av pasienter til kommunal akutt døgnenhet

NORPAT brukerveiledning

Nytt fra kodeverkene. Avdeling helsefaglige kodeverk. ISF-møtet

Opplæring ICD Innledning. 1.1 Den norske utgaven av ICD Klassifikasjonsstrukturen i ICD

Komplikasjoner og følgetilstander. Sidsel Aardal Spesialrådgiver, dr.med. Seksjon for Helsetjenesteutvikling Mars 2019

Endringer i kodeverk og kodingsregler

Vedlegg 1. Oversikt over antall opphold i HDG 24 og antall opphold kodet med T00-07

Nytt i de kliniske kodeverkene fra 2017 for somatiske fagområder. Avdeling helsefaglige kodeverk ISF-møtet

Kvalitetsindikatorer og litt til. St. Olavs Hospital HF Enhet for økonomi Roar Juul rådgiver Md Phd

Norsk kvinnelig inkontinensregister (NKIR) Validering av komplikasjoner for perioden

Storbrukarar av sjukehus

Viktig å vite om eldre personer med blødersykdom

Utviklingen i helseforetakets gjestepasientkostnader

Infeksjoner etter kirurgiske inngrep

Referat fra møte i Avregningsutvalget 16. mai 2014, kl , Radisson Blu Airport Hotel, Gardermoen

Diagnostisering og behandling av ukomplisert cystitt

Norsk kvinnelig inkontinensregister (NKIR) Validering av komplikasjoner på Sykehuset Østfold HF for perioden

Kodeveiledning NCRP 2014 Norsk klassifikasjon av radiologiske prosedyrer

Endringer i ICD-10 gjeldende fra 2017

Tanker fra sykehus som er revidert

Underernæring og sykdom hos eldre

Medisinske koder på epikrisen et hinder for korrekt pasientklassifisering?

Medisinsk koding sett fra Helsedirektoratet

Nytt om ICD-10 og NCMP for Øystein Hebnes, avdeling statistikk og kodeverk

Tolke Syre-base. Syre-base regulering Syre-base forstyrrelser

Referat fra møte i Avregningsutvalget 10. april 2014, kl , Rica Hell Hotel, Værnes

Kodeveileder. Vi sa det var umulig, men han ville ikke høre!

Manual. Melding til Colorectalcancerregisteret Kreftregisteret for svulster i colon og rectum

De viktigste endringene i norsk ICD

Informasjon til sektoren høst 2015

Pancreas transplantasjon. Compliance og egnethet

Kodingsregler i multiaksial klassifikasjon

Medisinsk koding Quo vadis

Kodeveiledning ved søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser

Nye sepsiskriterier hvordan slår de ut for geriatriske pasienter? Gry Klouman Bekken Overlege Inf.med.avd, OUS Ullevål

Del Diabetes mellitus

Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

Svekker offentlig helsetjeneste hvis kommunehelsetjenesten er uforberedt (samt umotivert og dårlig finansiert)

Innsendte kodingsspørsmål. Avdeling helsefaglige kodeverk DRG-forum

Om diagnose, diagnosekode og diagnosekategori, om sepsis, om nyheter Diagnose

Felles styringsindikatorer for helsetjenesten i kommuner og sykehus Utdrag av statistikkmateriale

ODEVEILEDNING. Samlet kodeveiledning for bruk i spesialisthelsetjenesten medisinsk koding. Gjeldende fra 1. januar 2011.

Endringsdokument for NCSP gjeldende fra 1. januar 2011

Når ting (nesten.) går galt Hva kan vi lære? Sidsel Aardal Spesialrådgiver, dr.med. Seksjon for Helsetenesteutvikling, FOU Januar 2016

Innleggelser. Utvikling i antall konsultasjoner 1. og 2. tertial Utvikling i antall pasienter 1. og 2.

Ruspasienten eller helse og rusmiddelbruk. Torgeir Gilje Lid, fastlege, phd Nytorget legesenter/unihelse/korfor

Indikatorer for kodingskvalitet

Veiledning for bruk av prosedyrekoder innenfor fagområdene habilitering, rehabilitering, tverrfaglig spesialisert behandling for rusmisbruk (TSB) og

Endringsdokument for NCSP gjeldende fra 1. januar 2011

Kvalitetsprosjektet Presentasjon for DRGForum s konferanse onsdag 8. mars 2006

Barneortopedi. Kongress for sykepleiere med interesse for ortopedi NFSO-NSF kongress. Anne Kristin Reve LIS i D-grenstilling PhD kandidat

Infeksjoner etter kirurgiske inngrep

ODEVEILEDNING. Samlet kodeveiledning for bruk i spesialisthelsetjenesten medisinsk koding. Gjeldende fra 1. januar 2012.


Sårinfeksjoner etter kirurgiske inngrep

Fjernelse av malignt melanom og melanocyttnevus i sykehus, - Norge perioden

Spørsmål om koding. Viktig nyhet ICD

Prostatektomi for pasienter bosatt i opptaksområdet til Helse Nord

Veiledning for bruk av prosedyrekoder innenfor fagområdene habilitering, rehabilitering, tverrfaglig spesialisert behandling for rusmisbruk (TSB) og

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Dekningsgradsanalyse Norsk kvalitetsregister for artrittsykdommer

Akutt sykdom hos pasient i sykehjem

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Ny bokutgave for ICD-10 og

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010

ISF 2018 Presiseringer og avklaringer

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Viktig sikkerhetsinformasjon

Enhetlig koding på tvers av sykehus og foretak, en utfordring. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Helse Bergen

Utskrevne til DMS-ene. År Data- og analyseavdelingen

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Noen nyheter i kodeverkene 2011 T-koder Sekvensiell tverrfaglig utredning Cytostatikakurer

Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet

muligheter for forskning Marta Ebbing, prosjektleder Hjerte og karregisteret

Kasus 4. Senter for barne- og svangerskapsrelatert patologi

Transkript:

Reoperasjoner, Infeksjoner, Sverd/Stjerne St. Olavs Hospital 04.11.13 Roar Juul

Reseksjon maligne hj svulster

Revisjon vs reoperasjon Revisjoner er naturlige flere inngrep i en behandlingssekvens. Skader, sår. Ortopedi

Reoperasjoner Begrep viktig å skille klin/ kodemessig Vanligst: Innen 1 mnd. Merk T-kode Primærop- 3 uker luksasjon (ytre mekanisk påvirkning) Ikke nødvendigvis reoperasjon Infeksjon (dyp ev overfladisk) sårrupt bl. Vurderes individuelt

Eksempel Tonsillektomert pasient kommer inn igjen med o.fl. blødning fra svelget. Bedøves og diatermeres. Prosedyrekodes EWD00 T810 y 83x ev y600. Merk T og presiserende koding

Reoperasjoner

Kodeveiledningen W i posisjon 2 er reoperasjon (N-kapitlet har pos 3) W i posisjon 3 betegner uklassifisert (andre) Reoperasjon er i kodeverket definert til å ha direkte relasjon til primærinngrepet og det skal være en åpenbar sammenheng mellom den opprinnelige operasjonen og reoperasjonen (eks. blødning, infeksjon, sårruptur). I tillegg skiller en mellom feiloperasjon, reoperasjon og sekundær/tilleggsoperasjon. Eksempelvis er lokalt residiv karakterisert som en sekundær operasjon og ikke en reoperasjon (kode ZSX 01). Hvis en skal kode en operasjon der det er utført en tidligere operasjon og dette ikke karakteriseres som reoperasjon kan denne kodes med for eksempel koden ZSx 00.

Koderekkefølge Reoperasjoner: Koden for reoperasjon (bokstaven W i posisjon 2) bør være den første koden som brukes for å registrere en reoperasjon, etterfulgt av kodene for de spesifikke inngrep som ble utført under reoperasjonen. Datasystemer må utformes slik at et slik spesifikt inngrep kan markeres som hovedinngrep selv om den står etter en reoperasjonskode.

Vanligste årsak: Sårruptur Overfladisk el. Dyp Infeksjon Overfladisk el.dyp Blødning Insuffisiens av anastomose kar Perkutan ev. transluminal endoskopisk Annen reoperasjon eks NGW99

Tilleggskoder Kodene fra kapittel Z bør oppføres umiddelbart etter den grunnkode de er knyttet til. Hvis det brukes mer enn en tilleggskode til et inngrep, bør koder fra gruppene ZXA-ZXD, ZZ og kapittelspesifikke Z-grupper som beskriver tekniske detaljer ved enkeltinngrep oppføres før andre tilleggskoder (fra gruppene ZXE-ZXG og ZS), som beskriver omstendigheter og inntrufne hendelser som gjelder hele operasjonsseansen

ZS tilknytning til tidligere kir ZSA 00 Inngrep knyttet til tidligere inngrep tilhørende kapittel A ZSB 00 Inngrep knyttet til tidligere inngrep tilhørende kapittel B ZSC 00 Inngrep knyttet til tidligere inngrep tilhørende kapittel C,D osv E-X ZSX 01 Sekundæroperasjon på grunn av lokalresidiv eller ufullstendig radikalitet ZSY 00 Inngrep knyttet til tidligere inngrep tilhørende kapittel Y

Infeksjoner Borreliose A692 Artritt? M012 * Meningitt?G01*

Infeksjoner prevalens Hepatitt B C Tarminfeksjoner HIV Sepsis SIRS NOIS 5-10%

Infeksjoner Diagnosekapittel A og B med historikk. A førende B opplysende unntatt endemiske og spesielle (leg. HIV infl) Sepsis- utgangspunktet først, SIRS sjokk OBS ORGANSVIKT (kreatinin) barn Så spesifikt som mulig, presiserende koder J kapitlet og organkapitler. Pros:Isolasjon WLGX50

Prioriteringsrekkefølge hdiagn Svulster Skader, forgiftninger, beh.komplik bivirkn Infeksjoner (A-B)organ spes(g til N) Endokrine Organsykdommer F-koder psykiske adferdsavvik R-koder- Symptomer Z-koder-Observasjon

Sepsis/SIRS (- hdiagn), SIRS - Tp > 38.2 eller < 36 Resp.frekvens > 20/min el PaCO2 < 4.3 kpa Leuk > 12 el < 3.2 x 10 n9/l Takycardi > 100 slag/min. 2 av disse kriteriene oppfylt, da bidiagnose: SIRS med organsvikt: R65.1 SIRS uten organsvikt: R65.0 Uspesifisert SIRS: R65.9

Annen dobbeltkoding For infeksjoner, som sorterer under organsystem, kan tilleggskoder fra blokken B95 B97 tas med for å angi den infeksjonsfremkallende organismen der dette ikke går frem av kategorioverskriften. Eks.: N30.0 Akutt cystitt B96.2 E.coli som årsak til infeksjon

Flere koder for én diagnose Skade + årsak Eksempel: S72.0 Brudd i lårhals W0n9b Fallulykke, annet sted, bygg og anlegg Komplikasjon + ytre årsak Bivirkning av medikament + ATC-kode Etiologi + manifestasjon

Flere koder for én diagnose Sverd-/stjernekoder Etiologi + manifestasjon To koder for diagnostisk uttrykk som inneholder opplysninger både om den underliggende sykdom og en manifestasjon i et gitt organ. Hovedkoden viser til den underliggende sykdommen og er merket med et sverd ( ). Den valgfrie tilleggskoden for manifestasjonen er merket med en stjerne (*). NB! Stjernekoden kan ikke stå alene.

Diabetes E10-E14.0 Koma 1 ketoacidose 2 Nyrekomplikasjoner (N083) 3 Øyekomplikasjoner H28 stær H36 rpat 4 Nevrol komplikasjoner Nevropatier G 5 Sirk forstyrr I792 6 spes artropati M142 nevr artr M146 7 mfl 8 uspes 9 uten kompl

N kapitlet nyre urin kj.organer N08*Glomerulære forstyrrelser v sykd kas N22*Sten i urinveier kas N33 *Blæreforstyrrelser kas N74*Infeksjonssykdommer kvinnelige bekkenorganer kas

Stjernekategorier Mkap M1,3,7,9,14 Leddlidelser ved andre sykd M36 Syst bindevevssykd v sykd kl a st M49 Lid i ryggsøylen v sykd kl a M68 Affeksjon av synovialhinne og sene M73 Affeksjon av bløtvev ved sykd klass a st M82 Osteoporose ved sykd klass annet sted M90 Benaffeksjon ved sykd klass annet sted

Stjernekategorier blod/endo/ D63*Anemi ved kroniske sykdommer kas E35*Forstyrrelser i endokrine kjertler ved sykdommer kas E90*Ernæringssykdommer og metabolske forstyrrelser ved sykdommer kas F00*Demens ved Alzheimers sykdom G30

Sverd stjerne nevr lidelser G01*Meningitt ved bakteriesykdommer kas G05*Encefalitt, myelitt og encefalomyelitt ved sykdommer kas G22*Parkinsonisme ved sykdommer kas G46*Syndromer som skyldes hjernekarsykdom (I60-I67 ) G53*Hjernenervelidelser ved sykdommer kas G63*Polynevropati ved sykdommer kas G99*Andre lidelser i nervesystemet ved sykdommer kas

Øyelidelser H28*Grå stær og andre lidelser i linse ved sykdommer kas H42*Glaukom ved sykdommer kas

Ørelidelser H67*Mellomørebetennelse ved sykdommer klassifisert annet sted H82*Svimmelhetssyndromer ved sykdommer klassifisert annet sted

Sirkulasjon lunge I39*Endokarditt og hjerteklaffefeil ved sykdommer kas I43*Kardiomyopati ved sykdommer kas I79*Forstyrrelser i arterier, arterioler og kapillærer ved sykdommer klassifisert annet sted J17*Pneumoni ved sykdommer kas J91*Pleuraeffusjon ved tilstander kas

Generelt: Spesifikajonsgrad Subkategorien.9 betegnes ofte ikke nærmere angitt (INA) eller uspesifisert. Denne skal brukes bare når det mangler informasjon som tillater firetegnsinndeling. Det er ikke frivillig å la være å spesifisere. NB! Man skal alltid klassifisere til best mulige spesifikasjonsgrad. Subkategorien.8 betegnes ofte i klassifikasjonen med annen spesifisert. Når man kan spesifisere hva det gjelder, men det ikke finnes en firetegnskode for akkurat dette, skal andre spesifiserte kategorier brukes ikke uspesifiserte. NB! annen bør byttes ut med faktisk spesifikasjon Konklusjon: Riktig innmelding til NPR