Leder Medlem Varamedlem

Møteinnkalling Utvalg: Universitetsstyret Møtested: Strand Hotel Fevik Dato: 18.09.2012 Tidspunkt: 09:00 Innkallingen er sendt til: Torunn Lauvdal Frøydis Nordgård Vik Eli Margareth Andås Linda Gurvin Opheim Kathrine Skretting Helene Falch Fladmark Bjørn Stordrange Dag Nordbø Helge Ødegård Hovland Marie Aaslie Reiråskag Leder Medlem Varamedlem Varamedlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Forfall meldes til utvalgssekretær som sørger for innkalling av varamedlem. Varamedlem møter kun ved spesiell innkalling. Side 1

SAKSLISTE Saksnr. Innhold Arkivref. U.off. S 96/12 S 97/12 S 98/12 Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste Protokoll fra forrige møte S 99/12 Intern budsjettfordeling - revisjon av modell og kriterier 2012/1978 S 100/12 Tildeling av midler fra Ugland-gaven - første runde 2012 2011/2509 S 101/12 Fakultetsvise ph.d.-program - etablering av program og spesialiseringer 2011/312 S 102/12 Orientering om opptaket 2012 2010/1035 S 103/12 Oppløsning av Skipskredittforeningens stiftelse for maritim forskning på Sørlandet 2012/2070 S 104/12 Personalpolitikk for universitetet i Agder for perioden 2012-2015 2012/2111 S 105/12 Reglement om håndtering av rettigheter til forskning og arbeidsresultater ved Universitetet i Agder 2012/2110 S 106/12 Tildeling av graden philosophiae doctor - Ziaul Haq Abbas 2009/1217 S 107/12 Tildeling av graden philosophiae doctor - Gwynyth Marshall Øverland 2012/2039 S 108/12 Tildeling av graden philosophiae doctor - Devinder Thapa 2009/2046 S 109/12 Revisjon av UiAs strategi 2010-2015 2012/537 S 110/12 Referat- og rapportsaker 18.09.2012 2012/537 S 111/12 S 112/12 Kallelse til 100 % stilling som professor i mekatronikk ved Fakultet for teknologi og realfag Informasjonsutveksling og oppfølging 2012/2052 X Side 2

S 96/12 Godkjenning av innkalling S 97/12 Godkjenning av saksliste S 98/12 Protokoll fra forrige møte Side 3

Arkivsak: 2012/1978 Saksbeh: Kristian Jørgensen Dato: 11.09.2012 Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 99/12 Universitetsstyret 18.09.2012 Intern budsjettfordeling - revisjon av modell og kriterier Hva saken gjelder Styret foretar årlig en gjennomgang og revisjon av UiAs interne budsjettfordelingsmodell og vedtar eventuelle endringer i modellen. Dette skjer forut for arbeidet med internfordelingen og styrets behandling av denne. Internfordelingen vil bli behandlet av styret i november. Universitetets interne budsjettfordelingsmodell slik den ble brukt ved fordeling 2012 er presentert i Vedlegg 3. Tildelingskriteriene og resultatindikatorene i den interne budsjettfordelingsmodellen skal støtte opp om bedre måloppnåelse i forhold til universitetets strategiplan og de føringer som er gitt i departementets tildelingsbrev. Forut for årets gjennomgang har økonomiavdelingen som tidligere utarbeidet et foreløpig drøftingsnotat. I dette foreløpige notatet ble de delene av budsjettmodellen som økonomiavdelingen mener er mest aktuelle for revisjon belyst. Økonomiavdelingen har deltatt på to møter i dekanrådet og avholdt et åpent dialogmøte der modellen og kriteriene har vært diskutert. På grunnlag av møtene i dekanrådet har økonomiavdelingen utarbeidet den endelige versjonen av notatet et høringsnotat. Høringsnotatet har vært grunnlaget for BAOene sine høringsuttalelser. Jfr. vedleggene 1 og 2. Flertallet av tilbakemeldingene, både muntlige og skriftlige, ønsker få endringer i budsjettmodellen for 2013. Stabilitet i kriteriene og mulighet for fakultetene å jobbe langsiktig trekkes frem som viktige faktorer. Universitetsdirektøren foreslår kun en endring i budsjettkriteriene i forhold til budsjettmodellen for 2012. Forslag til vedtak: 1. Styret vedtar følgende endringer i UiAs interne budsjettfordelingsmodell sett i forhold til gjeldende budsjettfordelingsmodell fastlagt av styret ved vedtak i S-sak 130/11: Side 4

100 % av midlene i Basis undervisning forskerutdanninger fordeles ut fra antall aktive studenter på programmene. Den tidligere tildeling per program faller bort. Den samlede rammen for forskerutdanningselementet opprettholdes som for 2012. 2. Styret fastsetter sikringsbestemmelsens innslagspunkt for modelltekniske endringer fra 2012-2013 til +/- 3 % av rammen til hvert enkelt budsjettansvarsområde. Tor A. Aagedal Side 5

Saksunderlag Ytre forhold Universitetsdirektøren kjenner ikke til hvilke eventuelle endringer som kan komme i KDs finansieringsmodell. Dette vil først bli kjent 8. oktober samtidig med Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2013. Universitetsdirektøren er ikke kjent med signaler om større endringer i finansieringsmodellen. Endringer i KDs finansieringsmodell innebærer en risiko for UiA. Det er derfor viktig at universitetets økonomiavdeling og ledelse fortsetter å engasjere seg i finansieringen av norsk høyere utdanning og søker å være representert i de fora der premisser legges og beslutningsgrunnlag utformes. Strukturen i modellen og vektingen mellom de tre hovedmodulene Universitetsdirektøren foreslår ingen endringer i budsjettmodellens 3-delte hovedstruktur, inkludert hvor stor andel av UiAs ramme som fordeles i hver av de tre modulene. Dette er også i samsvar med økonomiavdelingens vurderinger og høringsuttalelsene fra BAOene. Til orientering ble rammen for 2012 fordelt slik: Modul Fordeling 2012 - UiA samlet Fordeling 2012 - Fakultetene Modul Mill kr % Mill kr % Basis 683,5 73 % Basis 280,5 60 % Resultat 135,0 14 % Resultat 128,2 28 % Strategisk 118,8 13 % Strategisk 56,3 12 % Sum 937,3 100 % Sum 465,0 100 % Basismodulen Universitetsdirektøren foreslår å endre kriteriet for tildelinger av midler i basismodulens forskerutdanningselement. I budsjettet for 2012 ble tildelingene i forskerutdanningselementet fordelt som en fast del pr. forskerutdanningsprogram og en variabel del avhengig av hvor mange studenter som fulgte programmene. I tråd med tidligere signaler og som en naturlig følge av overgangen til fakultetsvise forskerutdanningsprogrammer foreslår universitetsdirektøren å fjerne det faste elementet. Alle midlene foreslås fordelt etter hvor mange studenter som går på programmene. Forskerutdanningselementets totale ramme foreslås opprettholdt. Begrensningen på tildeling i tre år per student og det ekstra tilskuddet for studenter på ekstra kostnadskrevende programmer foreslås videreført. Høringsuttalelsene støtter denne endringen. Universitetsdirektøren foreslår ingen andre endringer i basismodulen. Emneporteføljen Universitetsstyret ble i forbindelse med internfordelingen for 2012 (S-sak 138/11) forespeilet en gjennomgang av de variable kostnadene i basismodulen undervisningselement (t.o.m. master). Dette er en gjennomgang som er nødvendig og blant annet vil se på hvordan kostnader til drift av laboratorievirksomheten og merkostnadene med gjentakende undervisning kan behandles i modellen. Side 6

I etterkant av internfordelingen i november 2012 har styret vedtatt en full gjennomgang av universitetets studie- og emneportefølje (S-sak 38/12). Universitetsdirektøren ønsker derfor å avvente en ny behandling av variable kostnader i emneporteføljen. En full porteføljegjennomgang vil gi ny kunnskap og et bedre utgangspunkt for det arbeidet som må gjøres for å komme med nye emnetypedefinisjoner. Resultatmodulen Universitetsdirektøren foreslår ingen endringer i resultatmodulen. Økonomiavdelingen har i sitt høringsnotat stilt spørsmål om UiA sin høye uttelling per publiseringspoeng bør reduseres over tid. UiA tildeler i dag gjennom resultatmodulen mye mer pr publiseringspoeng (kr 48.882,-) enn det som UiA mottar fra KD (kr 33.875,-). Fakultetene er i sine høringsuttalelser samstemte i at det fremdeles er for tidlig å vurdere dette. I styrets strategiplan mot 2015 er dobling av publisering et tydelig mål. Insentivet til økt publisering gjennom resultatmodulen må etter høringsuttalelsene antas å virke, og fakultetene mener at forutsigbarhet i resultatkriteriet er viktig i en oppbyggingsfase. En eventuell endring i uttellingen må vurderes når en nærmer seg slutten av inneværende strategiperiode. Strategisk modul Midler til strategiske tiltak ved fakultetene har siden budsjettet for 2011 hovedsakelig vært gitt som en grunntildeling. Dette har gitt fakultetene mulighet for selv å prioritere strategiske tiltak. Flertallet av fakultetene har gitt tilbakemeldinger (enten skriftlig eller muntlig) om at grunntildelingen fungerer godt. Fakultet for teknologi og realfag har imidlertid i sin høringsuttalelse gitt uttrykk for bekymring for hvordan grunntildelingen påvirker styrets mulighet for strategisk styring og for hvordan fakultetene bruker de strategiske midlene. Universitetsdirektøren mener at den strategiske grunntildelingen gir fakultetene et større ansvar for egen strategisk utvikling. Det er ennå for tidlig å evaluere om ordningen fungerer godt nok etter intensjonene, men det er allerede gode eksempler på hvordan midlene brukes til å ansvarliggjøre fagmiljøene i sitt strategiske arbeid. Styret har fremdeles midler igjen til strategisk styring, og blant annet mulighet for å sette i gang store programmer som Det digitale universitet. Mye av den strategiske styringen gjør universitetsstyret gjennom arbeidet med strategiplanen som danner grunnlaget for budsjettmodellen og fakultetenes strategiske planer. Aktivitetskravet Aktivitetskravet for 2012 er definert som antall studenter møtt til eksamen. Universitetsdirektøren foreslår at antall studenter møtt til eksamen opprettholdes og benyttes som aktivitetskrav for 2013. Fakulteter som har overoppfylt aktivitetskravet vil etter endringene i budsjettmodellen for 2012 få en tildeling som tilsvarer overoppfyllelsens verdi i budsjettmodellen (og motsatt for de som ikke oppnår aktivitetskravet). Dette er et viktig prinsipp for ikke å gi insentiver til å overvurdere sin egen aktivitet for kommende budsjettår og dermed legge beslag på en større del av budsjettmidlene enn det er grunn til. Sikringsbestemmelsen Side 7

Budsjettmodellen har alltid hatt en sikringsbestemmelse som sikre BAOene fra store endringer i rammen fra det ene året til det neste. Det er her kun snakk om å sikre mot store endringer som knytter seg til endringer i budsjettmodellen ikke endringer som skyldes endret aktivitet (Basismodulen) eller endrede resultater (Resultatmodulen). Innslagspunktet for sikringsbestemmelsen har vært +/- 3 %. Den ene endringen i budsjettmodellen som foreslås i denne saken vil ikke gi utslag på mer enn +/- 3 %. Det er likevel nødvendig at UiA opprettholder sikringsbestemmelsen i budsjettmodellen. Vedlegg 1 Modell og kriterier - Økonomiavdelingens høringsnotat 2 Høringsuttalelser 3 KD- og UiAs budsjettmodell 2012 Side 8

Vedlegg 1 Fra: Kristian Jørgensen Økonomiavdelingen Til: Budsjettansvarsområdene Dato: 17.09.2012 Sak nr.: Arkiv nr.: Kopi til: Økonomiforum Internfordeling 2013 Revisjon av modell og kriterier Diskusjonsnotat fra Økonomiavdelingen Dette diskusjonsnotatet er økonomiavdelingens første innspill til årets dialog om UiAs modell for internfordeling av årlig ramme fra KD. Dialogen vil bl.a. ha fokus på aktuelle endringer i modellen i forhold til bruk på internfordelingen av rammen for 2012. En skisse/beskrivelse av KDs finansieringssystem og UiAs budsjettfordelingsmodell slik de ble benyttet for 2012 finner du her: https://intra.uia.no/infoservice/dokumentsenter/dokumenter/økonomiavdeling en/budsjett%20og%20økonomistyring/kd%20og%20uias%20budsjettmodell er%202012.pptx På grunnlag av dette notatet, momenter framkommet i dialogen (dekanråd 21.06.12 og 23.08.12, og åpent dialogmøte 07.09.12) og skriftlige innspill fra BAOene (frist 10.09.12) vil økonomiavdelingen utarbeide styresaken om modell og kriterier. Styresaken om modell og kriterier for 2013 behandles av styret i møte 19.09.2012. Når det gjelder tempoplan og viktige datoer/frister for budsjettarbeidet vises det til den utarbeidede tempoplanen. Side 9

https://intra.uia.no/infoservice/arbeidsstotte/økonomi/budsjettogokonomistyrin g/sider/intern%20budsjettfordeling.aspx Budsjettmodellen for 2013 har vært diskutert i dekanrådsmøtene 21.06.12 og 23.08.12. Tilbakemeldingen fra flertallet av dekanene er at det ønskes minst mulig endringer utover det som allerede er signalisert. Dette for å gi fakultetene forutsigbarhet i sin økonomiske planlegging. Side 10

Strukturen i budsjettmodellen og vektingen mellom de tre hovedmodulene Økonomiavdelingen foreslår å opprettholde strukturen i budsjettmodellen med en basismodul, en resultatmodul og en strategisk modul. Økonomiavdelingens vurdering er at det per i dag er en rimelig balanse mellom de tre modulene. Økonomiavdelingen foreslår derfor ikke spesielle endringer i størrelsesforholdet mellom de tre hovedmodulene. De enkelte modulene Det er i dette notatet bare beskrevet områder der det enten foreslås endringer, eller områder der økonomiavdelingen ønsker en diskusjon. Det er selvsagt mulig å ta opp andre kriterier i diskusjonen eller i skriftlige innspill. Basismodulen UiAs basismodul er ikke en black box, men en transparent, aktivitetsbasert beregning. Emneporteføljen (emnemodulen) til hvert enkelt fakultet utgjør hovedgrunnlaget for tildeling av basismidler og er bestemmende for til sammen ca 48,7 % av fakultetenes samlede rammer. I prosessen rundt budsjettmodellen i forkant av 2012 fordelingen ble det, til tross for mye diskusjon rundt innholdet i emnemodulen, gitt uttrykk for at et flertallet av fakultetene fornøyd med kontrollen emnemodulen gir. Økonomiavdelingen foreslår ingen endringer for 2013. Det ble i budsjettet for 2012 forespeilet en gjennomgang av emnetypene i forkant av budsjettet for 2013. I etterkant er det igangsatt et omfattene arbeid med en fullstendig gjennomgang av emne- og studieporteføljen ved UiA. Økonomiavdelingen ønsker å se utforming av emnetyper i sammenheng med dette arbeidet. Emneporteføljegjennomgangen vil gi bedre forutsetninger for å vurdere spennet mellom ulike emner og ulike undervisningsformer. Økonomiavdelingen foreslår derfor at de nye emnetypene utsettes til budsjettet for 2014. Nytt i 2012 var at det ble innført et kriterie som fordeler midler for andel «professorer/dosenter» og andre «øvrige førstestillinger». Potten til dette ble fordelt 35/65 slik at uttellingen for en professor var 77.636 og en førstelektor 70.465. Økonomiavdelingen ønsker en diskusjon om dette er en er en riktig fordeling mellom de to kriteriene. Det gjøres oppmerksom på at dette er relative kriterier, slik at endringer på en enhet hele tiden relaterer seg til UiAs totale endringer. I basismodulen fordeles også midler ut fra antall forskerutdanningsprogrammer og hvor mange studenter det er på disse (fordelt 25/75). Økonomiavdelingen foreslår å følge opp tidligere signaler fra styret og vil endre kriteret slik at midler kun blir tildelt ut fra hvor mange studenter som følger programmene. Kriteriene som tilsier at studenter kun teller i tre år og at spesialiseringer som kan dokumentere mye Side 11

høyere kostnader får en tilleggsbevilgning (p.t. kun mekatronikk), foreslås opprettholdt. Forslag til endringer: Basis forskerutdanninger: Endre til kun variable tildelinger. (Fast tildeling pr program foreslås tatt ut). Total ramme foreslås opprettholdt. Punkt til diskusjon: Basis Førstestillinger: Er dagens fordeling mellom «professor/dosent» og «andre førstestillinger» fornufting? Resultatmodulen Publiseringspoeng har i flere år hatt høyere uttelling i UiAs resultatmodul enn det UiA får fra KD for samme publisering. Dette har vært gjort for å understøtte strategien om å øke UiAs forskningsproduksjon. Er dette insentivet ikke like lenger så viktig, og kan pengene som i dag brukes til dette utnyttes bedre et annet sted i modellen? En reduksjon ned mot KDs uttelling bør eventuelt gjøres over tid. Økonomiavdelingen foreslår ingen endringer i resultatmodulen. Punkt til diskusjon: Resultat FoU: Bør uttellingen pr. publiseringspoeng reduseres til KDs uttelling over tid og eventuelt når bør den starte? Strategisk modul I budsjettet for 2011 ble det innført strategiske potter til fakultetene som fakultetene selv prioriterer fordelingen av. Det er ennå for tidlig å evaluere konsekvensene av denne endringen, men det er interessant å få en foreløpig tilbakemelding på hvordan denne ordningen fungerer. Økonomiavdelingen ønsker å videreføre ordningen, og foreslår derfor ingen endringer i strategisk modul. Punkter til diskusjon: Grunntildeling til fakultetene: Hvordan er fakultetenes erfaringer med bruk av en grunntildeling av strategiske midler? Grunntildeling til fakultetene: Er beregningsmåten for grunntildelingen god (totale tildelinger fratrukket strategiske midler), eller finnes det bedre alternativer? Side 12

VEDLEGG 2 HØRINGSUTTALELSER Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Fakultet for humaniora og pedagogikk Fakultet for Teknologi og realfag Side 13

Fra: Bjørn Inge Kvinlaug Fakultet for Helse- og idrettsvitenskap Til: Økonomiavdelingen Dato: 11.09.2012 Sak nr.: Arkiv nr.: Kopi til: Dekan og fakultetsdirektør Tilbakemelding fra fakultetet på modell og kriteringer Basismodulen Forslag til endringer: Basis forskerutdanninger: Endre til kun variable tildelinger. (Fast tildeling pr program foreslås tatt ut). Total ramme foreslås opprettholdt. Punkt til diskusjon: Basis Førstestillinger: Er dagens fordeling mellom «professor/dosent» og «andre førstestillinger» fornufting? Fakultetet støtter forslaget om å endre tildelingen til forskerutdanningen til kun variabel tildeling, der en opprettholder den totale rammen til dette. Det er også fornuftig at modellen er nøytral med hensyn til antall spesialiseringer. Fakultetet anbefaler også at dagens fordeling mellom professor/dosent og andre førstestillinger opprettholdes. Resultatmodulen Punkt til diskusjon: Resultat FoU: Bør uttellingen pr. publiseringspoeng reduseres til KDs uttelling over tid og eventuelt når bør den starte? Fakultetet anbefaler at dagens uttelling opprettholdes i hele denne strategiperioden. Det er viktig med forutsigbarhet og langsiktighet i satsninger. Dersom det skal jobbes med en annen fordeling på sikt, bør en også skisserer en eventuell overgangsperiode fra dagens tildeling til ny. Strategisk modul Punkter til diskusjon: Side 14

Grunntildeling til fakultetene: Hvordan er fakultetenes erfaringer med bruk av en grunntildeling av strategiske midler? Grunntildeling til fakultetene: Er beregningsmåten for grunntildelingen god (totale tildelinger fratrukket strategiske midler), eller finnes det bedre alternativer? Fakultetet er fornøyd med dagens grunntildeling av strategiske midler. Fakultetet har et økt fokus på forskning og samarbeid nasjonalt og internasjonalt. I tillegg er det en økning av lab-basert undervisning. Dette medfører et investeringsbehov som er mye høyere enn det som tildeles i dagens modell. Fakultetet etterlyser en strategisk pott ved UiA for å dekke behov for større vitenskaplig utstyr. Side 15

Fra: Terje Tellefsen, Fakultet for humaniora og pedagogikk Til: Økonomiavdelingen ved Kristian Jørgensen Dato: 11.09.2012 Sak nr.: Arkiv nr.: Kopi til: Innspill til budsjettmodell og kriterier 2013 Nedenfor følger innspill knyttet til punktene i diskusjonsnotatet fra økonomiavdelingen som det bes om innspill på. 1. Strukturen i budsjettmodellen og vektingen mellom de tre hovedmodulene Fakultetet er enig i at strukturen med en basismodul, en resultatmodul og en strateigisk modul bør opprettholdes. Vi mener det er en rimelig balanse mellom disse tre modulene. 2. De enkelte modulene - Basismodulen Vi støtter forslaget om å avvente gjennomgangen av emnetypene til arbeidet med emneog studieporteføljen er gjennomført. Fakultetet har ikke forslag til endring av fordelingen mellom kriteriene «professorer/dosenter» og andre «øvrige førstestillinger». Vi er enige i forslaget om å endre kriteriet slik at midler i sin helhet blir tildelt ut fra hvor mange ph.d.studenter som følger det enkelte forskerutdanningsprogrammet. - Resultatmodulen Fakultetet blir bedt om å drøfte hvorvidt uttellingen pr publiseringspoeng over tid bør reduseres til KDs uttelling. Det fremgår av Universitetets reviderte strategiplan for perioden 2010-2015 at det er et uttalt mål at UiA innen 2015 skal ha fordoblet sin FoU-publisering i forholdt til 2008, ti l 520 poeng. Fakultetet mener derfor at kriteriet for uttelling pr publiseringspoeng ikke bør endres i budsjettmodellen for 2013. Vi mener at dersom dette uttalte målet er nådd i 2015 så kan man vurdere en endring av dette kriteriet. - Strategisk modul Den strategiske grunntildelingen har gitt fakultetet handlingsrom til å følge opp deler av tiltakene i enhetens strategiplan og erfaringen er at det frigjør administrative ressurser. Det kan imidlertid tenkes at fordelingen av strategisk ramme lett kan avgjøres på ledernivå uten direkte innspill fra fagmiljøene. Vårt fakultet har en intern utlysningsprosess på en vesentlig del av strategisk ramme og vi har slik sikret at gode strategiske innspill fra fagmiljøene blir behandlet. Fakultetet mener at beregningsmåten for grunntildelingen er god og har derfor ingen forslag til endring her. Side 16

Side 17

Fra: Fakultet for teknologi og realfag v/magne Aasheim Knudsen Dato: 10. september 2012 Til: Økonomiavdelingen v/kristian Jørgensen Kopi til: BUDSJETT 2013 INNSPILL TIL REVISJON AV BUDSJETTMODELL/-KRITERIER Innledningsvis vil vi si at vi i utgangspunktet er enig med økonomiavdelingen om at det ikke bør gjøres for mange endringer i budsjettmodellen. Det er viktig at budsjettmodell ikke endres hvert år, men beholdes med kun få endringer slik at en får mer forutsigbarhet fra år til år. Det er allikevel et tema som vi ikke kan la ligge. Det gjelder 2.1.1 Basis undervisning. Fakultet har nå tatt opp denne saken de siste 3 årene (siden høsten 2009). Hvert år har vi fått beskjed om at det skal bli avklart innen neste budsjett, men når neste budsjett kommer blir det nok en gang utsatt til neste år. Det er ikke kommet nye momenter, så vi har derfor valgt å lime inn teksten som er sendt tidligere (ifbm. budsjett for 2011) 2. BASISMODULEN: 2.1.1 Basis undervisning Fakultet for teknologi og realfag er av den klare oppfatning at vårt fakultet blir tildelt for lite midler knyttet til fast og variabel del under basis undervisning. Vi har en del kostnader som ikke blir godt nok hensyntatt. Per i dag tildeles det ikke egne driftsmidler til laboratorievirksomheten, heller ikke til den tekniske assistansen som er påkrevd og nødvendig for gjennomføring av lab- og feltundervisning. Arbeidstilsynet og SFT har krav og retningslinjer som UiA må forholde seg til når det gjelder arbeid på en del laboratorier. Dette gjelder både kjemi, biologi, bygg, maskin og elektro. Eksempler på hva dette innebærer er: * Sertifisering av utstyret som brukes på laboratoriene * Sertifisering/sikkerhetskurs for personell som skal bruke spesialutstyr * Sikkerhetskurs for studentene før de slipper inn på laboratoriene Side 18

Øvrige kostnader som ikke tildeles særskilt gjennom emnemodulen kan nevnes: * Lønn til laboratoriepersonale/teknisk personale * Forbruksmateriell til laboratorieundervisningen * Laboratorieutstyr/investeringer * Driftsmidler inkl vedlikeholdskostnader * Sikkerhetskurs før studenene kan få tilgangtil laboratoriet Dagens emnetype dekker på ingen måte disse kostnadene fullt ut. Vi har per i dag lønnskostnader knyttet til tekniske ansatte alene på MNOK 10,1. For fakultetet er det uvesentlig om disse tildelingene dekkes gjennom emnemodulen eller som særkostnad. Det viktige for oss er at disse kostnadene blir dekket. Variabel del Gjentagende undervisning Som vi skrev i høringen for budsjettprosessen 2010 mener fakultet for teknologi og realfag at vi ikke på noen måte har fått betalt for gjentagende undervisning (som må gjennomføres pga. romkapasitet). I saksframstillingen til S-sak 128/09 heter det: Emnetypene tar per i dag ikke hensyn til kostnader knyttet til utbredt bruk av gjentakelser. Universitetsdirektøren vil i løpet av 2010 foreta en nærmere vurdering av hvordan det i budsjettmodellen kan bygges inn kriterier som utløser noe ekstra ressurser ved stort innslag av gjentagende undervisning. Det er viktig for fakultetet at dette gjøres på en så transperant måte som mulig. Vi har nå hatt dialogmøte med økonomiavdelingen og diskutert oss frem til en måte å beregne kostnaden knyttet til gjentagende undervisning på. Beregningen gjøres eksakt gjennom emnemodulen. I samtale med de andre fakultetene har vi fått forståelsen av at de fleste mener at tildelingen knyttet til gjentagende undervisning bør gå som en særkostnadstildeling. Det spiller ingen rolle for fakultetet om kostnaden dekkes gjennom emnemodulen eller som særkostnader. I høringsuttalelsen til internfordelingen for budsjett 2012 skrev vi følgende: Vi er tilfreds med at det for budsjett 2012 er tildelt midler knyttet til gjentagende undervisning, men vil påpeke at tildelingen på langt nær dekker våre kostnader knyttet til dette. Det er helt nødvendig å gjennomå disse kostnadene. Fakultet for teknologi og realfag vil påpeke at vårt behov for tildeling knyttet til gjentagende undervisning ikke er redusert siden innspillet fra 2009 og at det derfor er viktig at tildelingen blir gjort i forbindelse med budsjettprosessen for 2013. Vi er derfor fornøyd med at økonomiavdelingen i sitt budsjettnotat skriver at dette vil bli vurdert på nytt forutgående budsjettet for 2013. Etter det vi når skjønner er dette utsatt et år til og at vi heller ikke for 2013 vil få dekket våre kostnader knyttet til gjentagende undervisning. Vi håper at universitetsdirektøren vil vurdere om ikke det er mulig å ta hensyn til begge disse momentene når budsjettmodellen for 2013 blir endelig vedtatt. Side 19 Side 2

Øvrig Faktultetet mener det er feil at en skal bli trukket dersom en ikke oppfyller kravet mht. studiepoengproduksjon, samtidig som en ikke blir belønnet ved overoppfyllelse av aktivitetskravet. Dette oppfordrer fakultene til å overestimere tallene, og dette kan ikke være hensikten til budsjettmodellen. 2.1.1 Basis forskerutdanning Når det gjelder forskerutdanningen er det studenten som er kostnadsbærende, ikke programmet. Rent strategisk er det viktig å ha mange studenter på få program, fremfor få studenter på mange program. Slik som modulen ligger i dag premieres de som har mange program, men få studenter. Dette kan umulig være i tråd med UiA s interesser. Vi støtter derfor økonomiavdelingens forslag om følge opp signalene fra styret og endre kriteriet slik at midler kun blir gitt utfra hvor mange studenter som følger programmene. 2.1.3 2.1.4 Fakultetene Basis vitenskapelige stillinger Fakultetet er av den klare mening at UiA må strebe etter å ha høyest mulig kompetanse og bør derfor ha så mange professorer som mulig. Dette er også i tråd med UiAs ønsker om å øke andelen professorer. En erfaren professor vil trolig bidra mer til faktultetet, spesielt med å øke forskningsaktiviteten. Dette er igjen i tråd med UiA s strategi/intensjon om å øke tiden som brukes til forskning. Vi mener derfor at en større andel av potten vitenskapelige stillinger bør gå til professor/dosent kategorien. Dette vil dessuten også gi et riktigere bilde på kostnaden på en professor/dosent vs. øvrige førstestillinger. Vi ønsker at den skal endres slik at fordelingen blir 50/50. 3. RESULTATMODULEN: 3.2 Resultatutteling FoU og formidling 3.2.1 Publiseringer Vi er enig med økonomiavdelingen at det ikke bør gjøres endringer i resultatmodulen. Siden UiAs strategi er å øke forskningsproduksjonen er det viktig å ha et insentiv som underbygger/støtter dette. Viktigheten av dette insentivet har ikke blitt mindre de senere år. Fakultetet mener derfor det er viktig og riktig å opprettholde modellen slik den ligger i dag. Vi mener derfor at uttellingen pr. publiseringspoeng ikke bør reduseres til KDs uttelling. I tillegg har UiA vedtatt i strategiplanen at vi skal ha en SFI/SFF de nærmeste 3 årene. Dette medfører et enda større behov for publikasjonsaktivitet. Side 20 Side 3

4. STRATEGISK MODUL Fakultetet mener dagens beregningsmåte for tildeling av strategiske midler ikke er hensiktsmessig for UiA. Fordelingen bærer preg av å gi litt til alle uten at fakultetene har noen strategiske prosjekt å bruke pengene på. Inntrykket er at midlene ofte bare blir en del av den store potten som brukes på fakultetet. UiA s styre har nå nesten ingen innflytelse på hva midlene brukes til og kan derfor ikke bruke midlene til å oppnå UiA s strategiske mål. Vi mener derfor det hadde vært bedre at fakultetene måtte legge frem strategiske prosjekt/mål og ble tildelt midler deretter. Når det gjelder Tid til forskning er det viktig at fakultetene med stor grad av forskning får tilført midler for å kunne opprettholde dette. Det er viktig at midlene er synlige i budsjettet slik at disse fakultene vet hva de har å forholde seg til når forskningstid skal fordeles på de mest aktive forskerne. Med vennlig hilsen Magne Aasheim Knudsen Line Hammarlund Lillian Egeland saa Fakultetesdirektør Controller Økonomikonsulent Side 21 Side 4

2012 KDs finansieringsmodell UIAs interne budsjettfordelingsmodell Oppdatert 11.07.12 Økonomiavdelingen Side 22

VIKTIG Å VÆRE KLAR OVER! KDs finansieringsmodell og UiAs interne budsjettfordelingsmodell er begge modeller som har som mål å dimensjonere én samlet økonomisk ramme som stilles til rådighet for henholdsvis; den enkelte institusjon i UH-sektoren det enkelte fakultet/enhet ved UiA. Dette betyr for eksempel: Tildelinger etter utdanningsinsentivet i KDs modell uttrykker ikke hvor mye institusjonene bør/skal bruke til undervisning Forskerutdanningselementene i UiAs modell gir ikke fasit-svaret på hvor mye fakultetene bør/skal bruke på forskerutdanning. Forskerutdanningselementene er kun de delene i UiAs interne budsjettfordelingsmodell som styret har valgt å knytte til aktivitetene og resultatene i forskerutdanningene Side 23 2

KDs finansieringsmodell 2012: KDs finansieringsmodell 2012 (tildelt UiA) Midler basert på langsiktige prioriteringer og strategiske vurderinger Utdanningsinsentiver (åpen ramme) Resultatbaserte midler Forskningsinsentiver (fast ramme) %-andel 69,6 % 28,0 % 2,4 % 100,0 % Kroner (hele tusen) 626 586 252 564 21 618 900 768 SUM 2011: KDs finansieringsmodell 2011 (tildelt UiA) Midler basert på langsiktige prioriteringer og strategiske vurderinger Utdanningsinsentiver (åpen ramme) Resultatbaserte midler Forskningsinsentiver (fast ramme) %-andel 70 % 27 % 3 % 100 % Kroner (hele tusen) 596 010 232 206 23 214 851 430 SUM Side 24 3

KDs finansieringsmodell - Utdanningsinsentivet Utdanningsinsentivet Finansieringskategori Utgangspunkt Blå bok 2011 Faktisk avlagt i 2010 iflg Blå bok 2012 Endring 60 p.enh. Sats 2012 Total uttelling i RBF Endret uttelling i forhold til 2011 102 381 B 83 86 3 100 000 8 600 000 300 000 490 C 200 227 27 67 000 15 209 000 1 809 000 2248 D 664 768 104 47 000 36 096 000 4 888 000 2117 E 2730 2780 50 41 000 113 980 000 2 050 000 F 2155 2279 124 33 000 75 207 000 4 092 000 Studentutvekslinger 441 492 51 7 000 3 444 000 357 000 Totalt/netto endring: 252 536 000 13 496 000 Korreksjon som følge av at KD benytter desimaler i dataregistreringen 100 000 13 596 000 Resultatuttellinger knyttet til studiepoengproduksjon og studentutveksling. Side 25 4

KDs finansieringsmodell - Forskningsinsentivet UiA Indik at orer 2007 2008 2009 2010 Endring 2009-2010 Avlagte doktorgrader 2 3 9 7-22,2 % Absolutte resultater Publik as jons poeng 236 259 295 448 52,0 % EU-innt ek t er 1303 481 3286 240-92,7 % NFR-innt ek t er 16267 25111 29760 24189-18,7 % Andel doktorgrader 0,19 % 0,24 % 0,78 % 0,59 % -24,1 % Relative resultater Andel publik as jons poeng 2,25 % 2,25 % 2,34 % 3,42 % 45,8 % Andel EU-innt ek t er 0,96 % 0,32 % 2,01 % 0,12 % -93,9 % Andel NFR-innt ek t er 0,82 % 1,21 % 1,37 % 1,09 % -20,8 % Andel RBO 1,09 % 1,05 % 1,61 % 1, 45 % -20,8 % Side 26 5

UiAs budsjettmodell Side 27 6

UiAs budsjettmodell UiAs fordelingsmodell 2012 Basis (aktivitetsbaserte tildelinger) Resultatbaserte midler Undervisning FoU og formidling Strategiske tildelinger Totalt Fakultetene 60,3 % 20,5 % 7,1 % 12,1 % Fellestjenestene 92,8 % 0,3 % 2,6 % 4,2 % Styret/Ledelsen 23,9 % 0,0 % 0,9 % 75,2 % Fullbudsjetterte kostnader 100,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Totalt 72,9 % 10,2 % 4,2 % 12,7 % 100 % Fakultetene 280 487 674 95 203 114 33 014 135 56 317 394 465 022 317 Fellestjenestene 195 015 667 688 800 5 500 504 8 906 000 210 110 971 Styret/Ledelsen 17 076 014 0 623 768 53 604 949 71 304 731 Fullbudsjetterte kostnader 190 981 480 0 0 190 981 480 Totalt 683 560 835 95 891 914 39 138 407 118 828 343 937 419 499 Side 28 7

Litt om hvordan UiAs modell fungerer Relative fordelinger: Totalrammen er gitt/bestemt av styret fordeling ut fra andel av fordelingskriteriet(ene). Selv om et fakultet gjør det like godt som i fjor, betyr det ikke at de får samme beløp. Stykkpris bestemt av styret: Tildeling pr. stk. totalrammen vil variere. Dersom man gjør det likt som i fjor får man samme beløp Kombisjoner av relativ fordeling/stk.pris: For eksempel en andel stykk pris, og resten relativt fordelt. Realbudsjettering. Tildelinger til særskilte tiltak blir i hovedsak realbudsjettert Eksempler: Husleie, energi m.m. Side 29 8

Basis - Studier Emner (populært kalt emnemodulen ) Tildeling per emne: Fast del: (Stk.pris per st.p.) x (ant. st.p.) = Tildeling (Stk.pris 2012: kr 11.949) Variabel del: (Anslag stud. møtt til eksamen) x (ant. st.p.) x (emnetype 1) ) = variable poeng 1) (emnetypefaktorene er 1, 1,5, 3 eller 8,5. (Poengverdien 2012: kr 156,90) Rammer: Fast del har en åpen ramme med st.priser, mens Variabel del fastsettes ut fra emnemodulens totale ramme fratrukket det som medgår til fast del. Det her vært lagt til grunn at rammen fastsettes slik at poengverdiens realverdi som et minimum opprettholdes fra foregående år. Side 30 9

Basis - Studier Emnetyper og relativ vekting Emnetype Emnebetegnelse Vekting 1 Teoretiske emner 1 2 Praktiske emner 1,5 3 Tunge emner 1) 3 4 1:1 undervisning 2) 8,5 1) Undervisning i form av veiledning av Master/bachelor/fordypningsoppgaver gis ikke fast tildeling 2) Ingen fast tildeling Side 31 10

Basis - Forskerutdanning Forskerutdanningene Fast del: En stk.pris for første utdanning ved fakultetet noe mindre for neste kr 260.000 for første utdanning kr 210.000 utover første Variabel del: Stk.pris pr student som er aktiv på programmet 100.000 per student 1) 77.000 tillegg per student på mekatronikk 1) 1) Tildelingene gis kun i 3 år per student Side 32 11

Basis Professor/Dosent og Øvrige førstestillinger Professor/Dosent: Rammen fordeles etter fakultetets relative andel årsverk i stillingskategoriene professor og dosent. 2011: kr 77.636,50 pr. årsverk Øvrige førstestillinger: Rammen fordeles etter fakultetets relative andel årsverk i andre førstestillinger. 2011: kr 70.465,60 pr. årsverk Side 33 12

Basis Særkostnader og investeringer Særskilte tildelinger som ikke er lønn og ordinære kontorkostnader. Ett eller flerårige. Ikke nødvendigvis i direkte sammenheng med strategien, men viktige likevel. Eksempel husleie, strøm, dataprogrammer, vedlikeholdsinvesteringer. Både fakultetene og fellestjenestene har slike tildelinger. De særkostnadene som er bundet opp i langsiktige avtaler eller er obligatoriske er skilt ut i en budsjetteknisk enhet for fullbudsjetterte særkostnader. Eks. husleie, energi etc. Side 34 13

Basis Fellestjenester Basismidler til fellestjenestene tildeles med bakgrunn i en lønns- og prisjustert historisk ramme korrigert for eventuelle aktivitetsjusteringer. Styret tar eksplisitt stilling til alle utvidelser/reduksjoner. Side 35 14

Resultat - Studier Undervisning Undervisning (stk.prisbudsjetteres) Antall avlagte st.p. per emne x emnetype = resultatpoeng Fakultetets resultatpoeng multipliseres med en poengverdi som gir tildelingen. Poengverdien for 2012: kr 157,-. Utveksling (stk.prisbudsjetteres) Det tildeles kr 7.000 (2012) per utvekslet student (3 mnd eller mer). Beløpet fordeles mellom Internasjonal avdeling og fakultetene. (Fordelt 20/80). Avlagte doktorgrader egne programmer (stk.prisbudsjetteres) Antall avlagte dr.grader på UiAs egne programmer gir en uttelling til fakultetene på kr 200.000. Det gis i tillegg en bonus på kr 50.000 for studenter som avlegger i løpet av 3 år (nettotid) Side 36 15

Resultat FoU og formidling Rammen ble i 2012 fordelt slik: Stk.priser: Omsetning EU 0,82 kr stk pris (60 % av KDs sats) Omsetning NFR 0,15 kr stk pris (100 % av KDs sats) Publiseringsstøtte fra Forskningssekr.: 1) Nivå-1: kr 3.000 Nivå-2: kr 5.000 Relativ fordeling (Rammen reguleres parallelt med endringen i UiAs tildeling i forskningsinsentivet) Oppnådde publiseringspoeng 80 % (24,2 mill kr) Omsetning BOA/EFV 10 % (3,0 mill kr) Formidlinger 10 % (3,0 mill kr) 1) Sentral pott som fordeles til fakultetene på grunnlag av rapportering til Forskningssekretariatet Side 37 16

Strategisk Fakultetene Midler til lønn og drift av tildelte årsverk til stipendiat- og post.doc. Følgende tildelinger gir en ramme til andre strategiske tiltak: Grunnbevilgning Toppsatsingsmiljøene Øremerkede tildelinger Føringer for disponering av midlene gis i tildelingsbrevet Øvrige enheter midler til konkrete tiltak vedtatt av styret Avsetninger sentrale avsetninger vedtatt av styret Side 38 17

Arkivsak: 2011/2509 Saksbeh: Wenche Flaten Dato: 07.09.2012 Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 100/12 Universitetsstyret 18.09.2012 Tildeling av midler fra Ugland-gaven - 2012 Hva saken gjelder Universitetet i Agder fikk i oktober 2011 17 millioner kroner i gave fra Ugland Teknopark AS. I tillegg har Norges Forskningsråd gitt en gaveforsterkning på kr. 4,25 mill. Til sammen har UiA med dette 21,25 mill. kr. til disposisjon. Styret inviteres nå til å foreta en første tildeling av midler fra Ugland-gaven. Forslag til tildeling har vært forelagt giver, som har gitt sin fulle støtte til det foreslåtte vedtak og aksepterer at dette videresendes til Universitetsstyret til endelig beslutning. Forslag til vedtak: 1. Styret vedtar at ca halvparten av totalt beløp av Ugland-gaven tildeles i denne runden og at resterende beløp tildeles våren 2013 og våren 2014. 2. Følgende prosjekter gis støtte: Veil. beløp Digital tekstkompetanse og bruk av læringsressurser i ny grunnskolelærerutdanning 3 226 000 Tverrfaglig brobygger ved CIEM (50 % professorstilling) 2 400 000 COMPOL The rise of Common Political Order 3 231 000 ehelse og omsorgsteknologi 2 509 000 Kunst i Kontekst (KiK) 228 600 SUM 11594 600 Rektor gis fullmakt til å fastsette endelig disponering av midlene CIEM- prosjektet etter dialog med berørte fakulteter. Søknaden om Kunst i Kontekst innebærer oppstarten av et prosjekt og oppfølging og sum vil tas opp ved en senere behandling. Prosjektene oppfyller kriteriene om å være relevante i forhold til regionen, UiAs forskningsstrategi og de er definert som langsiktig, grunnleggende forskning. Tor A. Aagedal Side 39

Saksunderlag Sak om hvordan Ugland-gaven skal forvaltes ble behandlet av styret 22. Februar d.å. S-sak 09/12. Rektor fastsatte etter fullmakt retningslinjer for søknadsprosessen og midlene ble lyst ut internt i brev 8. mars med søknadsfrist 13. april. (Brev med styrevedtak og retningslinjer er vedlagt.) Søknadene ble behandlet i SFU 3. mai (SFU-sak 20/12). Det ble der fattet følgende vedtak vedtatt med 5 mot 3 stemmer: 1. Saken tas opp til ny behandling i Det sentrale forskningsutvalget 14. juni med sikte på styrebehandling 19. september. 2. Viserektor og forskningsdirektør sender notat til fakultetene og Avdeling for lærerutdanning med presisering av kriterier og prosessen videre basert på diskusjonen i møtet. Fakultetene/Avdeling for lærerutdanning får anledning til å sende reviderte søknader før ny behandling. Saksframstillingen til møtet 3. mai er ikke vedlagt, men kan leses her: http://www.uia.no/no/portaler/forskning/forskningsadministrasjon/forskningsutvalget/sfu-030512 Notat fra viserektor og forskningsdirektør ble sendt til fakultetene og Avdeling for lærerutdanning 9. mai. Frist for å sende reviderte søknader ble satt til 1. juni. Notatet følger vedlagt. Innen fristens utløp 1. juni var det kommet inn 13 søknader prioritert fra fakultetene/avdelingen: Fakultet for humaniora og pedagogikk 1. Digital tekstkompetanse og bruk av læringsressurser i ny grunnskolelærerutdanning Fakultet for teknologi og realfag 1. Tverrfaglig brobygger ved CIEM 2. UiA og HI: Samarbeid om forskning og undervisning i marin økologi 3. Oppbygning av UIA-NODE: Mekatronikk forskningssenter Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap 1. COMPOL The riseofcommonpolitical Order 2. The Internationalizationof Non-Profit Non-Governmental Organizations 3. Regionale fortrinn for næringsutvikling i Agder Fakultet for helse- og idrettsvitenskap 1. ehelse og omsorgsteknologi 2. Mot en ny nordisk livsstil på Agder 3. Utviklingssentraenes (USHT) rolle for interkommunal kunnskapsutvikling og kunnskapsspredning på Agder Fakultet for kunstfag 1. Kunst i Kontekst (KiK) Avdeling for lærerutdanning 1. Praktiske synteser som et element i basisforståelsen av profesjonsforskning 2. Pi2 HigherEducation and ICT initiative (fellessøknad) Saken ble behandlet for andre gang i SFU 14. juni (SFU-sak 27/12). I følge styrevedtaket i februar ble det bestemt at midlene skulle fordeles over en periode på fire år, det tilsier at denne første tildelingen skulle begrenses til 1/4 av beløpet. Siden saken ble utsatt i SFU-møtet 3. mai og siden det blir forholdsvis kort tid mellom styrets septembermøte og styrets novembermøte, ble det foreslått å slå sammen beløpene for de to tildelingene i 2012 og dermed få et høyere beløp til utdeling i første runde, tilsvarende ca halvparten av de totale gavemidlene. For at det ikke skal gå for lang tid til neste runde foreslår SFU at tildelingene i 2013 og 2014 gjøres på våren og ikke i november. SFU fattet følgende vedtak vedtatt med 7 mot 1 stemmer: Side 40

1. Det sentrale forskningsutvalget anbefaler at ca halvparten av totalt beløp tildeles i denne runden og at resterende beløp tildeles våren 2013 og våren 2014. 2. Det sentrale forskningsutvalget anbefaler at følgende prosjekter gis støtte: Veil. beløp Digital tekstkompetanse og bruk av læringsressurser i ny grunnskolelærerutdanning 3 226 000 Tverrfaglig brobygger ved CIEM (50 % professorstilling) 2 400 000 COMPOL The rise of Common Political Order 2 631 000 ehelse og omsorgsteknologi 2 509 000 Kunst i Kontekst (KiK) 228 600 SUM 10 994 600 Det sentrale forskningsutvalget registrerer at søknaden om Kunst i Kontekst innebærer oppstarten av et prosjekt og anbefaler at man vil komme tilbake til oppfølging og sum ved en senere behandling. 3. Saken går videre til styringsgruppen og deretter til Universitetsstyret for endelig behandling. Styringsgruppa hadde berammet møte til 4. september, men Uglands representant ble dessverre forhindret fra å møte. Styringsgruppa har imidlertid hatt kontakt etter dette og har ingen innsigelser mot forslaget fra SFU utover at det bør nevnes i vedtaket at kriteriene er oppfylt. I følge retningslinjene kan det søkes om midler til forskningsprosjekter og forskningsstillinger. I tillegg skal søknadene være relevante i forhold til regionen, UiAs forskningsstrategi og det skal være definert som langsiktig, grunnleggende forskning. De reviderte søknadene er godt begrunnet når det gjelder å oppfylle de gitte kriteriene. I opplistingen under knyttes det kommentarer til de enkelte søknadene. Digital tekstkompetanse og bruk av læringsressurser i ny grunnskolelærerutdanning Prosjektet vil knytte kontakt mellom Multikul og lærerutdanningene. Dette ansees for å være et strategisk viktig prosjekt som styrker samarbeidet mellom et toppsatsingsområde og en profesjonsutdanning. Resultatene vil bidra til å løse utfordringer i Agder-regionen når det gjelder utdanningsområdet. Tverrfaglig brobygger ved CIEM Flere fakulteter er involvert i dette senteret og midler til dette vil således styrke det tverrfakultære samarbeidet ved UiA. Forskningsmiljøet er under utvikling og har stort potensiale. Senteret sendte søknad om å bli SFF. Styret fikk orientering om SFF søknaden i møte 22. februar d.å S-sak 7/12, og fattet slikt vedtak: Styret har merket seg den positive omtalen av Centre for Integrated Emergency Management (CIEM) fra eksternt sakkyndige i SFF-prosessen og vil uttrykke sin anerkjennelse av dette forskningsmiljøet som et av de fremste ved universitetet. 2. Styret ser også viktigheten av mer forskning på en flerfaglig tilnærming til krisehåndtering og ønsker at Universitet i Agder skal kunne markere seg nasjonalt og internasjonalt på dette området 3. Styret stiller seg positivt til at fagmiljøet styrkes og ber om å få tilbake en sak om kallelser. 4. Styret vil komme tilbake til finansiell støtte til CIEM for en runde 2 søknad i forbindelse med behandlingen av revidert budsjett for 2012. Dessverre gikk ikke SFF-søknaden videre, men fagmiljøet har ambisjoner om å søke igjen og universitetetsdirektøren legger til grunn at fagområdet bør styrkes. Den aktuelle kallelsen var knyttet til dyktig fagperson med intensjon om at vedkommende kunne gå inn i faglig ledelse av fagområdet på tvers av de fagområder som inngår. Det arbeides med denne kallelsen i regi av fakultet for økonomi- og samfunnsvitenskap, men den er av uforutsette grunner er saken blitt forsinket. Etter universitetsdirektøren må denne kallelsen sees i sammenheng med denne prosjektsøknaden, hvor tverrfaglig brobygging spesielt er trukket fram. For å sikre en god samordning foreslås at rektor gis Side 41

fullmakt til å fastsette endelig disponering av midlene i dette prosjektet etter dialog med berørte fakulteter. Prosjektet vil være relevant for næringslivet og offentlige myndigheter i regionen. UiA og HI: Samarbeid om forskning og undervisning i marin økologi Dette er et godt prosjekt med et fagmiljø som er langt framme og hvor også Havforskningsinstituttet/Flødevigen er involvert. De har ambisjoner om å søke SFF i 2016 og har knyttet seg til CEES (et SFF) ved UiO. Oppbygning av UIA-NODE: Mekatronikk forskningssenter Oppbygging av et forskningssenter vil utvide forskningskapasiteten på dette området, som allerede har et fagmiljø som er ledende i landet. Samarbeidet med NODE inkluderer mer enn 50 regionale bedrifter. COMPOL The riseofcommonpolitical Order Dette er et sterkt fagmiljø, hvor UiA har et potensial til å gjøre seg enda mer gjeldende nasjonalt og internasjonalt innenfor samfunnsvitenskapene. Fagmiljøet har tilknytning til vår forskerutdanning. Prosjektet er internasjonalt preget og vil videreutvikle en kunnskap som er relevant på et regionalt nivå. The Internationalizationof Non-Profit Non-Governmental Organizations Prosjektet er tilknyttet et av de største fag- og studiemiljøene ved UiA inkludert forskerutdanningen. Fagmiljøet er under oppbygging og har muligheter for å gjøre seg gjeldende internasjonalt og knytte seg til store internasjonale nettverk. Prosjektet beskrives som særlig interessant i forhold til sørlandske NGO er. Regionale fortrinn for næringsutvikling i Agder Prosjektet er svært relevant for regionen siden det vil bidra aktivt til både å delta i og å frambringe kunnskap om regionale nettverk og innovasjonssystemer. Fagmiljøet rundt prosjektet er tungt og det har ambisjoner om å bygge en enda sterkere forskningsgruppe. I tillegg til den regionale relevansen har prosjektet også internasjonal interesse. ehelse og omsorgsteknologi Dette er et tverrfakultært satsingsområde som involverer tre fakulteter. ehelse inngår som ett av UiAs toppsatsingsområder. Fagmiljøet har utstrakt samarbeid med regionen og er av stor interesse for regionen. Det har ambisjoner om å få en posisjon som et kraftsenter innen ehelse. Mot en ny nordisk livsstil på Agder Prosjektet er tverrfaglig mellom ernæring og idrett og vil således styrke kunnskapen i folkehelse. Prosjektet er regionalt relevant og vil være viktig for befolkningen på Agder. Samtidig er det internasjonalt interessant, siden kunnskapen vil være overførbar til andre områder. Utviklingssentraenes (USHT) rolle for interkommunal kunnskapsutvikling og kunnskapsspredning på Agder Dette prosjektet er nært knyttet til regionens behov og mange kontaktpersoner i regionen trekkes inn. Forskningsmiljøet er godt etablert. Kunst i Kontekst (KiK) Prosjektet vil utvikle et tverrfaglig forskningsmiljø, som samler forskere fra flere mindre fagmiljøer. Miljøet har nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere, og vil utvide samarbeidsflaten med regionale kulturinstitusjoner. Prosjektet vil føre de forskjellige kunstfagene sammen, noe UiA har bedre forutsetninger for enn mange andre institusjoner på dette området, som er mer oppdelte. Praktiske synteser som et element i basisforståelsen av profesjonsforskning Dette er et tiltak for å styrke profesjonsforskningen med idéer som må forankres i forskningsmiljøer. Dette passer godt inn i UiAs strategi om å styrke profesjonsforskningen. Det er søkt om midler til prosjektledelse, men det går ikke fram hvem som skal stå for forskningen i dette prosjektet. Side 42

Pi2 HigherEducation and ICT initiative Prosjektet binder sammen flere forskjellige miljøer fra ulike fakulteter og Avdeling for lærerutdanning. Dette er et visjonært prosjekt hvor formålet beskrives som «exploringtheconnectionsbetweencomputing and human communication in a widersense, and betweencomputing and highereducation in a narrowersense». En viktig del av prosjektet synes å være å utvikle mer framtidsrettede læringsformer ved UiA, og det er dermed litt usikkert om prosjektet oppfyller kravet om å være «forskning for grunnleggende innsikt, som ikke bestilles for direkte anvendelse i egen virksomhet» (retningslinjer til offentlig gaveforsterkning). Det kan innvendes at prosjektet er mer begrunnet i UiAs utdanningsstrategi og strategien for innovativ bruk av teknologi, enn i vår forskningsstrategi.det er ikke bekreftet om alle de involverte partene er villige til å prolongere stillingene etter avsluttet prosjektperiode. Samlet sett er det mange gode forslag som oppfyller kriteriene. Noen prosjekter kan framheves som spesielt gode for å bidra til å bygge broer mellom forskjellige UiA-miljøer, og dermed bidra spesielt til utvikling av forskningsmiljøer som beskrevet i UiAs strategi. Dette er Digital tekstkompetanse og bruk av læringsressurser i ny grunnskolelærerutdanning, Tverrfaglig brobygger ved CIEM, ehelse og omsorgsteknologi, Kunst i Kontekst (KiK), Praktiske synteser som et element i basisforståelsen av profesjonsforskning og Pi2 HigherEducation and ICT initiative. På den siste er det noen uklarheter rund prolongering av stillinger og på de to siste kan det diskuteres hvorvidt søknadene oppfyller alle kriterier. I styrets vedtak er det beskrevet at fordelingen av midlene skal gjenspeile den faglige bredden ved institusjonen. I forslaget til vedtak er det derfor lagt vekt på å fordele midlene på prosjekter som er tilknyttet ulike fagmiljøer. I prosjektet COMPOL var søknadsbeløpet opprinnelig kr 3 231 000. Der var litt uklart hva kr 600 000 i driftsmidler skulle brukes til og derfor ble disse holdt utenfor veiledende beløp. Det er imidlertid i ettertid blitt presisert at driftsmidlene gjelder konferanser, reisemidler, bokinnkjøp og datainnsamling. Dette er utgifter som oppfyller kriteriene og det foreslås derfor at veiledende beløp for dette prosjektet endres til opprinnelig søknadsbeløp. Ut fra det foreslår universitetsdirektøren følgende fordeling av gavemidlene i denne runden: Veil. beløp Digital tekstkompetanse og bruk av læringsressurser i ny grunnskolelærerutdanning 3 226 000 Tverrfaglig brobygger ved CIEM (50 % professorstilling) 2 400 000 COMPOL The rise of Common Political Order 3 231 000 ehelse og omsorgsteknologi 2 509 000 Kunst i Kontekst (KiK) 228 600 SUM 11 594 600 Søknaden om Kunst i Kontekst innebærer oppstarten av et prosjekt og universitetsdirektøren foreslår at oppfølging og sum tas opp ved en senere behandling. Vedlegg 1 SFU-sak 27/12 2 Notat fra viserektor og forskningsdirektør 3 Utlysingsbrev med styrevedtak og retningslinjer 4 Søknader Side 43