Rapport fra Forprosjekt ang elektronisk samhandling for fysioterapeuter, manuellterapeuter, psykologer og kiropraktorer

Rapport fra Forprosjekt ang elektronisk samhandling for fysioterapeuter, manuellterapeuter, psykologer og kiropraktorer Versjon 1.0 23.03.2010

2 Innhold 1. BAKGRUNN 3 2. SAMMENDRAG 3 3. GJENNOMFØRINGEN AV FORPROSJEKTET 5 3.1. Deltakere i arbeidsgruppe og referansegruppen 5 3.2. Møter og intervjuer 5 4. KARTLEGGING 6 4.1. Behandlergrupper EPJ systemer 6 4.2. Behandlergrupper meldinger 8 4.3. Behandlergrupper, status med hensyn til IT-sikkerhet og oppfyllelse av Normens krav 13 4.4. EPJ systemene, meldinger 14 4.5. EPJ - systemene, status med hensyn til IT-sikkerhet og oppfyllelse av Normens krav 14 5. VURDERING AV ETABLERING AV ELEKTRONISK SAMHANDLING 15 6. KOST/NYTTE 16 6.1. Kostnader 16 6.2. Nytteverdi og gevinster 18 6.2.1. Resultater og konklusjoner fra andre prosjekter og undersøkelser 18 6.2.2. Forprosjektets vurderinger 21 6.2.3. Raskere svar på og behandling av meldinger og bedre kvalitet 23 6.2.4. Andre tjenester som kan være interessante 23 7. HOVEDPROSJEKT 25 7.1. Finansiering 25 7.2. Innhold og mål for delprosjektene 26 7.2.1. NFF delprosjekt 26 7.2.2. NMF/NKF delprosjekt 28 7.2.3. NPF delprosjekt 29

3 1. Bakgrunn Helsedirektoratet skal være en aktiv pådriver for å få til effektiv elektronisk samhandling mellom ulike aktører i helsesektoren. Vi ønsker å sette i gang et arbeid for å øke elektronisk samhandling blant fysioterapeuter, manuellterapeuter, psykologer og kiropraktorer. Fysioterapeuter, manuellterapeuter, kiropraktorer og psykologer har behov for kommunikasjon med andre, både med personer innen sine egne faggrupper, andre helsefaggrupper og med sine pasienter. ELIN-prosjektet (T. Christensen - Dnlf, 2003), estimerer at allmennlegene bruker ca. 25 % av sin tid til slik samhandling. Det foreligger ikke tilsvarende estimater for behandlergruppene som er med i dette prosjektet, men også hos disse behandlergruppene antas at tidsbruken er betydelig. HELFO har behov for å motta refusjonskrav elektronisk for å kunne effektivisere forvaltningen av folketrygdens helserefusjoner. Helsedirektoratet er gjennom tildelingsbrevet blitt bedt om å arbeide for økt elektronisk samhandling og det er en ambisjon at refusjonskrav på sikt som hovedregel fremsettes elektronisk over linje. Forprosjektet skal primært drive kartlegging. Blant temaene vil være hva er status blant de ulike gruppene av behandlere mht IT; utbredelse av elektronisk pasientjournal (EPJsystemer), er de ulike EPJ-systemer tilrettelagt for elektronisk samhandling, status for de ulike behandlergruppenes tilknytning til helsenettet, hva er status mht IT-sikkerhet og overholdelse av Normen for informasjonssikkerhet. Ut over kartlegging, skal forprosjektet vurdere hvor lang er veien fram til elektronisk samhandling for de ulike gruppene av behandlere, hva er mulighetene og hva må iverksettes av tiltak for å starte og å spre elektronisk samhandling. Kost-nytte vurderinger for de enkelte behandlergrupper skal foretas. Forprosjektet skal også søke å utarbeide en overordnet prosjektplan for et evt hovedprosjekt (ELIN-prosjekt). Hvilke aktiviteter bør inngå, hva er tidsbehovene for disse og hva er kostnader. 2. Sammendrag Det er ca 4000 fysioterapeuter, 400 manuellterapeuter, 440 kiropraktorer og 700 psykologer som har direkte oppgjør med HELFO. Størstedelen av behandlerne har EPJ. 45% av fysioterapeutene, 17% av manuellterapeutene, 60% av psykologene og 0% av kiropraktorene leverer oppgjørskrav til HELFO på papir. Helsedirektoratet/HELFO ønsker at flest mulig av behandlerne leverer oppgjørskrav elektronisk for å forenkle mottak og behandling av kravene. For behandlerne vil det være mulig å forenkle samhandlingen med andre aktører i helsesektoren ved å gå over til elektronisk samhandling. Det er imidlertid betydelige forskjeller i muligheter for forenklinger og gevinster mellom de forskjellige

behandlergruppene bl.a. ut fra deres rettigheter til å sykmelde, henvise, rekvirere røntgenhenvisninger med mer. EPJ-systemene som brukes av de aktuelle behandlergruppene er vel forberedt for elektronisk samhandling idet leverandørene har implementert eller er i gang med å implementere de viktigste meldingene i EPJ-systemene. Videre har EPJ-systemene de viktigste funksjonaliteter og tekniske egenskaper for å understøtte oppfyllelse av Normen. Selv om man på kort sikt ikke kan forvente store gevinster ved overgang til elektronisk samhandling er alle behandlergruppene som deltar i prosjektet enige om at man ønsker å gjennomføre et hovedprosjekt for utprøving og spredning av elektronisk samhandling som på sikt forventes å gi gevinster. Kostnadene i tilknytning til oppkobling til helsenett er for de fleste av behandlergruppene betydelige i forhold til de gevinster man kan oppnå på kort sikt. Det er derfor viktig at alternative oppkoblingsmuligheter som kan redusere kostnadene for den enkelte behandler vurderes. 4

5 3. Gjennomføringen av forprosjektet 3.1. Deltakere i arbeidsgruppe og referansegruppen Arbeidsgruppen har bestått av: Steinar Mathisen (Helsedirektoratet) Ole Grannes (Helsedirektoratet) Kjersti Berg (Helsedirektoratet) Helga Rudjord (Helsedirektoratet) Peter Bonne (Pharos) Referansegruppen har bestått av: Fred Hatlebrekke (NFF) Lena Fagervold (NFF) Henrietta Richter Uitdenbogaardt (NFF) Eirik Hauger (NMF) Peter Chr. Lehne (NMF) Trond Dalaker (PFF) Espen Johannessen (NKF) Eilert Ringdal (Norsk Psykologforening) Tor Ottersen (Helsedirektoratet) Terje Aske (HELFO) Sven-Erik Brandal (Norsk Helsenett) 3.2. Møter og intervjuer Det har vært avholdt 4 møter i referansegruppen. Det er gjennomført 9 intervjuer med klinikker/kontorer De fire største leverandører av EPJ-systemer som brukes av de aktuelle behandlergruppene er blitt intervjuet (ProMed, PsykBase, ARKo og Extensor).

6 4. Kartlegging 4.1. Behandlergrupper EPJ systemer Tabellen viser bruk av EPJ-systemer og Norsk Helsenett blant de ulike privatpraktiserende behandlergrupper som har direkte oppgjør med HELFO. Antall Antall med EPJsystem Antall med ProMed Antall med Psyk- Base Antall med ARKo Fysioterapeuter 4000 6) 3500 9) 450 8) Fysioterapeutkontorer 503 1) Antall med Extensor Antall med andre systemer Antall tilknyttet helsenett Manuell terapeuter 400 6) 358 3) 4 3) 15 3) 6 3) 64 3) Manuell terapeutkontorer 28 1) 22 7) 236 3) Psykologer 700 6) 800 10) Psykologkontorer 0 7) Kiropraktorer 440 6) 360 5) 300 5) 500 9) 30 5) 30 5) 0 7) Kiropraktorkontorer 240 5) 300 9) 0 7) Totalt Kilder: 1) NFF, 2) PFF, 3) NMF, 4)SSB, 5) NKF, 6) HELFO (tallene fra HELFO er nedjustert noe ut fra vurderinger), 7) Norsk Helsenett, 8) Arko, 9) ProMed, 10) PsykBase Forskjellene mellom tallene fra de forskjellige kildene skyldes at kildene bruker forskjellige kriterier for telling av antall behandlere. HELFO teller antall behandlere med direkte oppgjør. Foreningene teller antall medlemmer. Leverandørene teller antall brukere. I tillegg er det andre forhold som påvirker tallene som: Når det gjelder Fysioterapeutkontorer og manuellterapeutkontorer kommer tallene merket 1) fra NFF. Det hefter en stor usikkerhet ved disse tallene; Det er en viss feilmargin mht kontorer i Oslo, da hver bydel i NFF s system er talt som ett kontor (Bydel St.Hanshaugen er for eksempel talt som ett kontor, men har over 50 terapeuter, så her er det flere kontorer). Tallene er imidlertid tilstrekkelig nøyaktige til å få frem to viktige poenger: De fleste behandlere har EPJ-system

7 Det er et stort antall behandlere, totalt ca. 5 540 basert på HELFO tall. Til sammenlikning kan nevnes at det i 2008 var registert 3 969 fastleger i Norge (kilde NAV s fastlegeregister) Videre i rapporten brukes tallene fra HELFO. Opplysninger fra Leverandørene ProMed ProMed har mer enn 5000 brukere i Norge fordelt på: - 90 små kommuner med til sammen 275 brukere for rehabilitering - ProMed kiropraktor, 300 klinikker med 500 brukere - ProMed praxis, 200 installasjoner med 500 brukere - ProMed privat, mer enn 3000 brukere. 85-90% av alle privatpraktiserende fysioterapeuter og manuellterapeuter med avtale. PsykBase - totalt 1200 brukere fordelt på: o to tredjedeler psykologer o en tredjedel psykiatere - 95 % av psykologene med driftsavtale bruker PsykBase o 50 % på laptop eller stasjonær PC. Ingen/få med nettverk/server med flere brukere o 50 % bruker PsykBase Online ARKo - 450 fysioterapeuter som brukere - Stort sett privatpraktiserende - De fleste installert på laptop eller enkelt stasjonær PC Extensor - I alt er det 530 helsevirksomheter med sine helsefagpersoner som benytter journal og adm systemet Extensor 05 pr dags dato. - Extensor 05 installeres enten på en enkeltstående pc, eller på en server i nettverk. Extensor 05 kan også installeres i VPN og Citrix løsning.

4.2. Behandlergrupper meldinger For de fire behandlergrupper er det forskjell på hvilke meldinger de kan bruke. Følgende meldinger er aktuelle for en eller flere av behandlergruppene (for andre tjenester som kan være interessante for behandlergruppene se kapittel 6.2.4): - Refusjonskrav/direkte oppgjør - røntgenforespørsel - røntgensvar - Sykmeldinger - Epikriser - Henvisninger - Rekvirering av pasientreiser 8 Refusjonskrav/direkte oppgjør Alle behandlergruppene kan sende refusjonskrav til HELFO Røntgenforespørsel Manuellterapeuter og kiropraktorer kan sende røntgenforespørsler. Fysioterapeuter må be pasientens fastlege, manuellterapeut eller kiropraktor om å sende røntgenforespørsel. Røntgensvar Manuellterapeuter og kiropraktorer mottar røntgensvar fra røntgeninstituttene. Røntgensvaret kommer normalt med pasienten til fysioterapeuter. Røntgensvar arkiveres og det registreres en referanse i EPJ. Sykmeldinger Manuellterapeuter, kiropraktorer og noen psykologer (Telemark og Akershus) kan sende sykmeldinger. Sykmeldinger kan sendes elektronisk til NAV, men må sendes til arbeidsgiver på papir. Epikriser Fysioterapeuter og psykologer kan sende epikriser til henvisende instans. Manuellterapeuter og kiropraktorer kan motta epikriser i forbindelse med at de har henvist pasienter til spesialist mv. Henvisninger Manuellterapeuter og kiropraktorer kan skrive henvisninger. Fysioterapeuter og psykologer mottar henvisninger. Normalt medbringer pasientene henvisningen på papir. Henvisningen registreres i EPJ. Det ville være arbeidsbesparende å motta henvisningene elektronisk slik at de kunne legges inn i EPJ med et klikk.

Henvisninger sendes på papir til HELFO første gang det kreves refusjon basert på en henvisning. Helsedirektoratet vurderer om det er mulig å legge om dagens rutiner slik at behandlere slipper å sende papirhenvisningene til HELFO. En slik omlegging vil eventuelt kreve en endring av EPJ slik at det kommer med tilstrekkelig informasjon fra henvisningen på refusjonskravet. Rekvirering av pasientreiser Fysioterapeuter og manuellterapeuter rekvirerer pasientreiser (psykologer og kiropraktorer rekvirerer også pasientreiser, men ikke i samme omfang som fysioterapeutene). Fysioterapeutene rekvirerer mellom 500.000 og 1.000.000 pasientreiser pr. år. Det er avhengig av praksisprofil hvor mange reiser terapeuten rekvirerer. Fra 1.10.2010 blir rekvirentene i henhold til Forskrift om registre for administrering og samordning av syketransport (Syketransportregisterforskriften) pålagt i 9 å sende inn opplysninger til Direkteoppgjørsregisteret 1. Dette kan gjøres ved innsending/faksing av blankett til Helseforetakenes senter for pasientreiser eller registrering i Direkteoppgjørsregisteret via web-grensesnitt. Rekvirering av pasientreiser vil føre til merarbeid for terapeutene. ProMed har utviklet integrasjon mot Direkteoppgjørsregisteret slik at man kan legge inn rekvisisjoner i Direkteoppgjørsregisteret fra ProMed. De andre leverandørene har ennå ikke utviklet dette. I en overgangsperiode blir det mulig å rekvirere pasientreiser ved å sende/fakse en blankett som kan skrives ut fra ProMed og som finnes som papirblankett eller å ringe til kjørekontoret. Registrering via ProMed eller via Direkteoppgjørsregisterets web-grensesnitt krever kobling til helsenettet. Annen samhandling mellom de forskjellige behandlergruppene I tillegg til ovennevnte meldinger er det behov for andre typer samhandling mellom de forskjellige behandlergruppene. Det gjelder mellom fastleger og de fire andre behandlergruppene. Det gjelder særlig fysioterapeuter og psykologer som bl.a. har behov for dialog med fastlege knyttet til henvisning, behandlingsopplegg, medisinering, eller ønske om å henvise en pasient til annen behandling eller undersøkelser. Kommunikasjonen med fastleger skjer nå ved brev og telefon. Dette anses som tidskrevende og tungvint. Det er ønsker om sikker e-post for samhandling med fastlege. Samhandling mellom behandler og pasient samt elektroniske tjenester for pasienter Alle de meldinger og samhandlingstyper som er beskrevet ovenfor har til hensikt å effektivisere samhandlingen mellom aktørene i helsesektoren. En rekke behandlere har tatt i bruk Internett og SMS for reservering av tid for behandling og for bekreftelse av og 9 1 Direkteoppgjørsregisteret er implementert av RHF ene og heter NISSY

påminning om tid for behandling. Flere av behandlergruppene har ønsker om å prøve ut og spre bruken av slik elektronisk samhandling. På psykologområdet finnes det tilbud under overskriften e-terapi hvor elektronisk kommunikasjon benyttes som en del av behandlingen. De vanligste formene er 2 : 10 o o o o kommunikasjon mellom klient og terapeut/rådgiver i form av det skrevne ord formidlet i sanntid 3 direkte overføring via levende bilder med lyd bruk av e-post, SMS eller andre digitale kanaler hvor det ikke kommuniseres i sanntid databaserte interaktive behandlingsprogrammer Også dette er områder hvor man kan forvente økt interesse og aktivitet, ikke minst hvis pågående aktiviteter gir positive resultater. 2 Fra artikkel av Arne Repål, Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 46, nummer 4, 2009 3 Med sanntid menes at pasient og terapeut/rådgiver utveksler meldinger uten nevneverdig tidsmessig forsinkelser slikt at den skriftlige kommunikasjon blir en skriftlig samtale.

11 Behandlergruppenes bruk av meldinger per i dag Tabellen viser antall behandlere som bruker de ulike meldingene og hvilke medier som brukes for overføring av meldingene. Hvilke meldinger sendes/ mottas og hvordan Fysioterapeuter Manuellterapeuter Psykologer Kiropraktorer Refusjon 4000 400 700 440 - Papir 1800 50 435 - Fil, CD/Diskett 2200 350 275 440 - Melding over nett Røntgenforespørsler Via fastlege Sender Sender - Papir 4000 336 350 - Melding over nett 64 Røntgensvar Mottar Mottar Mottar - Papir 4000 336 350 - Melding over nett 64 Sykmeldinger Sender Noen kan sende (Akershus og Telemark) Sender - Papir 400 440 - Melding over nett 0 Epikriser - Papir 336 440 - Melding over nett 64 Henvisninger Mottar Sender Mottar Sender - Papir 4000 336 700 400 - Melding over nett 64 Rekvirering av pasientreise Sender Sender Sender Sender - Papir 4000 400 - Melding over nett

12 Følgende tabell viser noen eksempler på antall meldinger pr. måned for de ulike behandlergruppene. Tallene er basert informasjon fra tre fysioterapeutpraksiser, to manuellterapeutpraksiser, to kiropraktorklinikker og to psykologer. Tallene i tabellen er per behandler per måned. Hvilke meldinger sendes/ mottas og hvordan Fysioterapeuter Antall meldinger pr. måned pr behandler Manuellterapeuter Psykologer Kiropraktorer 1) 2) Refusjon 1 2 - Papir 1 - Fil, CD/Diskett 1 - Melding over nett Røntgenforespørsler Via fastlege - Papir 2 5 3) 5 - Melding over nett 8 Røntgensvar - Papir 2 5 3) 5 - Melding over nett 8 Sykmeldinger - Papir 12 7 - Melding over nett Epikriser - Papir 3 15 - Melding over nett 11 Henvisninger - Papir 8 20 3) 8 5 10 4) 4 - Melding over nett 9 Rekvirering av pasientreise - Papir 10 20 10-20 - Melding over nett 1) tallene er gjennomsnittstall fra to praksiser. 2) tallene er basert på informasjon fra tre kiropraktorer 3) tallene er basert på intervju med to fysioterapeuter 4) antall henvisninger til psykologene varierer mye. I Oslo kan noen psykologer få opp til 50 henvisninger pr. uke, bl.a. fordi en del pasienter sender henvisningen til flere psykologer.

4.3. Behandlergrupper, status med hensyn til IT-sikkerhet og oppfyllelse av Normens krav Informasjonen i det følgende er basert på intervjuer med ni klinikker/kontorer: - Fem fysioterapeutklinikker/manuellterapeutklinikker med henholdsvis en, tre, fem, ti og atten behandlere - To kiropraktorklinikker med henholdsvis 2 og 5 behandlere - To psykologkontorer hver med en behandler Intervjuene er gjennomført som intervjuer ved møter med behandlere i klinikkene og som telefonintervjuer. Formålet med intervjuene var å få et inntrykk av status med hensyn til informasjonssikkerhet og oppfyllelse av Normens krav som underlag for vurdering av nødvendige tiltak for å kunne sette i gang elektronisk samhandling. Følgende hovedområder ble adressert i intervjuene: - Styringssystem for informasjonssikkerhet (SiS) inklusive etablerte rutiner - Teknisk løsning 13 Styringssystem for informasjonssikkerhet Ingen av de 9 intervjuede kontorer/klinikker hadde dette på plass. Teknisk løsning Det er stor spennvidde i de tekniske løsningene. Mange er installasjoner hvor EPJ-systemet er implementert på en laptop eller en enkelt stasjonær PC. En del nettverk med fra 2-3 brukere og oppover. 50 % av PsykBase brukerne anvender en ASP-løsning (ASP = Application Service Provider) hvor PsykBase ligger på server hos In3 og brukerne får tilgang via en Citrix terminalemulator på egen PC. Dataene ligger mao lagret sentralt på en server, ikke lokalt hos hver behandler. Forbindelsen mellom Citrix på brukernes PC og serveren hos In3 er kryptert. Manuellterapeutene har prøveprosjekt med ProMed og FUNN IT om en tilsvarende løsning. Extensor har en løsning i drift og ARKo er i gang med å utvikle en tilsvarende løsning. Lagring av helseinformasjon (EPJ informasjon) på laptop eller annet bærbart utstyr krever at data krypteres eller at det er strenge rutiner som sikrer at utstyret ikke tas ut av kontoret og låses inne når det ikke er under brukerens kontroll. ProMed og ARKo lagrer journaldata kryptert. Mange bruker e-post og har internettilgang fra samme maskin som EPJ kjøres på. Stor variasjon i back-up rutiner, fra OK til ikke akseptabelt.

14 4.4. EPJ systemene, meldinger Hvilke meldinger kan systemet generere og sende elektronisk - Refusjon Ja Januar 2010 ProMed PsykBase ARKo Extensor Er utviklet, kan implementeres på en uke - Røntgenforespørsler Ja Mars 2010 ----- ---- Ja - røntgensvar Ja Mars 2010 ----- ---- Ja - sykmeldinger Ja Mars 2010 ----- ---- Ja - epikriser Ja Mars 2010 ----- ---- Ja - henvisninger Ja Mars 2010 ----- ---- Ja Ja for leger, i løpet av kort tid kommer det for fysioterapeuter, manuellterapeuter og kiropraktorer 4.5. EPJ - systemene, status med hensyn til IT-sikkerhet og oppfyllelse av Normens krav Tabellen viser status for noen av de viktigste egenskapene ved EPJ-systemene for at de skal oppfylle Normens krav. Krav i Normen ProMed PsykBase ARKo Extensor Rollebasert autorisering Ja Ja Nei, ny on-line versjon inneholder dette Behandlere ser bare journaler for egne pasienter Ja Ja Ja Ja Passord lagres kryptert Ja Ja Ja Ja Journaler lagres kryptert Ja Nei Ja Nei Logging av lesing, endring og innlegging av informasjon i journal Ja Ja Nei Ja Ja

15 5. Vurdering av etablering av elektronisk samhandling Hva er mulighetene og hva må gjennomføres av tiltak for å starte og å spre elektronisk samhandling. Status - De fleste behandlere har EPJ - EPJ-systemene kan eller vil snart kunne sende meldinger elektronisk - De mest utbredte av systemene har de viktigste egenskaper for å oppfylle Normens krav Utbredelsen av EPJ og EPJ-systemenes egenskaper utgjør en god basis for å etablere elektronisk samhandling.

16 6. Kost/nytte 6.1. Kostnader De direkte kostnadene for å etablere elektronisk samhandling inkluderer kostnader til kommunikasjon, programvare og sertifikater. I tillegg til de direkte kostnader vil det også påløpe kostnader i form av tidsforbruk for å få etablert og holde i drift den elektroniske samhandlingen. For noen behandlere vil det også påløpe kostnader pga behov for å oppgradere eller bytte ut utstyr for å kunne etablere elektronisk samhandling. Følgende tabell viser kostnadene basert på klinikker med én, fem eller ti terapeuter som er tilkoblet helsenettet. Prisene er basert på ProMed priser pr. 14.12.09. Prisen på programvaren vil variere noe for de forskjellige leverandører av EPJ. Kostnadene for anskaffelse og vedlikehold av EPJ-systemet inngår ikke i kostnadene i tabellen. Kun kostnader som kommer i tillegg for elektronisk meldingsutveksling er tatt med. Kostnadene for tilknytning til helsenett inkluderer standard kundestøtte. En må også være oppmerksom på at det kan komme prisendringer på alle komponenter som inngår i det totale kostnadsbilde. Kilde til kostnadene er NMF.

Ekstrakostnader ved å ta i bruk sensitiv elektronisk meldingshåndtering. Utgangspunktet er at klinikken har en lokal fungerende dataløsning med ferdig installert EPJ. Alle priser er inkludert mva. Klinikk med Klinikk med Klinikk med Engangskostnader, lokalt 1 teraput 5 teraputer 10 terapeuter Note Norsk Helsenett Inkl. router/brannmur, installasjon 18 750 18 750 18 750 - Programvare for sending/mottak/kryptering/ dekryptering/autentifisering av meld i helsenett - Programvare for meldingskonvertering mot eget EPJ-system ----Pakkepris ferdig installert 11 863 11 863 11 863 PKI elektronisk signatur USB-kortleser 165 825 1 650 Installasjon virksomhetssertifikat (1 time) 1 500 1 500 1 500 Inst. kortleser, personlig PKI (1/2 t pr bruker) 750 3 750 7 500 Sum engangskostnader 33 028 36 688 41 263 Sum engangskostnad pr terapeut 33 028 7 338 4 126 17 Klinikk med Klinikk med Klinikk med Månedskostnader 1 teraput 5 teraputer 10 terapeuter Norsk Helsenett 1 813 2 238 3 363 Program for send/mottak/krypt osv 369 369 369 Program for meldingskonv. mot EPJ 52 52 52 PKI, Personlig sertifikat, gyldig i 3 år 7 36 69 1 Virksomhetssertifikat, gyldig i 3 år 156 156 156 2 Sum månedskostnader 2 396 2 850 4 008 Sum mndkostnad pr terapeut 2 396 570 401 Samlet kostnad 1. år 61 781 70 889 89 360 Kostnad fra og med 2. år 28 753 34 201 48 097 Note 1 Personlig elektronisk signatur koster kr 249,- inkl mva pr bruker, gyldig i 3 år Note 2 Elektronisk virksomhetssertifikat koster kr 5625,- inkl mva, gyldig i 3 år

De ovenstående kostnadene er basert på at all kommunikasjon mellom behandler og NAV, HELFO og andre kommunikasjonsparter går via helsenett enten det er brukere med lokal EPJ-installasjon eller brukere av en ASP-løsning, hvor EPJ-systemet kjøres hos en datasentral og behandlerne får tilgang til EPJ-systemet via kommunikasjon over helsenett. Dette er de godkjente og foretrukne løsninger. Det finnes imidlertid en annen løsning som er interessant ut fra kostnader for brukerne samt hvor fort det er mulig å få etablert elektronisk samhandling for behandlerne: En ASP-løsning koblet til helsenett og brukerne koblet til ASP-løsningen (for eksempel PsykBase Online) via Telenor eller annen kommersiell leverandør. Ulempene ved en løsning hvor brukerne ikke er direkte tilkoblet til helsenett, men koblet via en ASP-løsning er bl.a. at tjenestene brukerne får tilgang til begrenses til det som ASP-løsningen tilbyr gjennom EPJ eller andre systemer som tilbys som en del av ASPløsningen. Løsningen hvor brukerne er koblet til en ASP-løsning via Telenor eller andre kommersielle tilbud er pr. i dag en løsning som ikke er akseptert av Norsk Helsenett, men den vil bli diskutert og vurdert av Helsedirektoratet, Norsk Helsenett og HOD. 18 6.2. Nytteverdi og gevinster Mulige gevinster og nytteverdier knyttet til meldingshåndtering vil bl.a. være: - Innsparing av tid og ressurser for meldingshåndtering - Raskere svar på og behandling av meldinger - Bedre kvalitet. Enklere kommunikasjon kan øke antallet kommunikasjons meldinger og således bedre kvaliteten på tjenestene og redusere risiko for feil. - Gevinster i forbindelse med kommunikasjon mellom behandler og pasient samt gevinster tilknyttet elektroniske tjenester, se omtale av e-terapi i siste del av kapittel 4.2 - Bedre datasikkerhet ved at klinikkenes EPJ knyttes til Helsenett og underlegges de krav som Normen stiller. 6.2.1. Resultater og konklusjoner fra andre prosjekter og undersøkelser Eksisterende analyser har fokusert på administrativ rasjonalisering og ikke på kvalitative forbedringer, forbedringer av personvern eller behandlingsmetoder. I rapporten Legenes bruk av Norsk Helsenett for informasjonsutveksling kostnader nytteeffekter fra april 2008 er det gjort en avklaring av relevante nytte- og kostnadskomponenter samt en konkretisering og kvantifisering av nytte- og kostnadskomponentene.

19 Rapporten bygger i stor grad på gevinstanslag og kostnads- og nyttetall fra annen eksisterende dokumentasjon: - Samfunnsøkonomisk analyse av elektronisk meldingsutveksling i norsk helsesektor, rapport fra Norut (2006) - Elektronisk samhandling konsekvenser for primærlegene, notat fra Anders Grimsmo (2003) - Kostnader og gevinster for leger i tilknytning til elektronisk samhandling, notat fra arbeidsgruppe Dnlf, RTV og SHdir. (2003) Rapporten Legenes bruk av Norsk Helsenett for informasjonsutveksling kostnader nytteeffekter har følgende vurderinger og konklusjoner, sitat: 9 VURDERINGER OG KONKLUSJONER 9.1 Overordnede vurderinger Undersøkelser som er lagt til grunn i denne rapporten viser bl.a: Nytten av elektronisk samhandling over helsenettet vil være til stede for partene, gitt at alle de viktigste tjenestene er tilgjengelige elektronisk over helsenettet, og at andelen av de elektroniske meldingene er høye. Det vil si at papirrutinene avvikles når de elektroniske meldingen er innført. Per i dag har imidlertid ikke overgangen til helsenett gitt forventede gevinster for legekontorene. Dette skyldes flere ting, bl.a.: o Viktige tjenester er ikke tilgjengelige for legekontorene fordi samhandlingspartene ikke har implementert tjenestene fullt ut. o Papirforsendelse kan ofte ikke avvikles pga manglende sikkerhet knyttet til at mottaker faktisk mottar elektroniske meldinger, i lesbar form. o En del IT-løsninger kan fortsatt være noe krevende i bruk. Det rapporteres fra legekontor om at tidsbesparelsene som man skulle forvente ikke er blitt reelle. Det rapporteres også om tidstap. Det har vært vanskelig å etterprøve alle opplysninger som har kommet fram underveis i dette arbeidet. Dette skyldes at situasjonen ikke er lik over hele landet, og varierer mellom legekontor og mellom de ulike leverandørene. 9.2 Vurdering av kostnader vs. nytte I perioden som er vurdert, er det sannsynliggjort at nytteeffektene for legekontorene ikke dekker de løpende kostnadene og investeringene for legekontorene. Det har vært problemer med å få etablert tilstrekkelig volum og utbredelse av tjenestene over Norsk Helsenett. Myndighetene vil gjennom ny nasjonal IT-strategi ( Samspill 2.0 )

lansere et nasjonalt meldingsløft som vil prioritere tiltak for å få lost problemene i fellesskap med legene og de andre aktørene. Når alle aktører er koblet på Norsk Helsenett og tjenester er tilgjengelige vil det samlet sett gi gevinst for alle aktører som helhet. Arbeidsgruppen legger til grunn at helseforetakene og andre samhandlingsparter raskt må komme videre med å tilby tjenester over helsenettet, jf. bl.a. protokoll fra foretaksmøtene med de regionale helseforetakene fra 2007 og 2008. 20 9.3 Konklusjon Overgangsperioden har vært preget av mange problemer, og gevinstene og forventningene som ble forespeilet har ikke blitt innfridd fullt ut ennå. Det krever bedre koordinering slik at endringer og oppdateringer blir samordnet med alle de aktuelle aktørene. Legene er en stor gruppe som allerede har prøvd helsenett. Ut fra deres oppsummering inntatt ovenfor, fremstår de som ikke udelt positivt til elektronisk samhandling via helsenettet. Spesielt dreier dette seg om manglende gevinster i forhold til forventningene. Imidlertid bør man være oppmerksom på at det er skjedd betydelige endringer i status for Norsk Helsenett samt mulighetene ved elektronisk samhandling siden ovenstående rapport ble utarbeidet. Følgende informasjon fra Norsk Helsenett gir et bilde av utviklingen: Status for helsenettet da legeforeningen utarbeidet sin rapport i 2008: - De regionale helsenett ble slått sammen til et nasjonalt helsenett høsten 2004 - Mange legekontor var fortsatt på gamle regionale løsninger - Langt færre partnere i helsenett. - Vanskeliggjorde stabilitet og utvikling av nye tjenester - Totalt var det ca 750 legekontor i helsenett. Svært få avtalespesialister - Svært få meldingstyper var utviklet - Tjenestene som ble tilbudt var lite brukervennlige, som for eksempel NHN-Term løsning I dag har vi følgende status: - Nær 100% av alle fastleger er tilknyttet og ca 50% av avtalespesialistene blant legene er inne - Nye yrkesgrupper som legene samarbeider med har kommet inn,

- Nye løsninger som Flex 4 og betalingsterminal er tilgjengelig - NHN-Hjemmekontor - Adresseregister, oversikt over samhandlingsparter i helsenett - 50% av alle kommuner er tilknyttet - Bredt spekter av partnere - Langt større utbredelse av elektronisk samhandling enn i 2008 - Fortsatt er det et stort potensiale for å utvikle både tjenester og meldinger som går i helsenett, her foregår det mange prosjekt i parallell. Vi kan nevne elektronisk frikort, e-resept, pasientreiser (tilgjengelig) og tilgang til ulike registre. 21 6.2.2. Forprosjektets vurderinger Norsk Manuellterapeutforening har gjort målinger av tidsforbruk for noen meldinger (refusjon, røntgenforespørsler, røntgensvar, sykmelding, epikrise/journal ut, epikriser/journal inn, henvisninger, rekvirering av pasienttransport) og sammenlignet tidsforbruk ved meldinger på papir og meldinger elektronisk overført. Målingene inkluderer ikke eventuelle problemer med utstyr og programvare og gir således informasjon om mulige, potensielle gevinster i en ideell verden, hvor systemene er innkjørt slik at det er lite feil, mangler og problemer med bruk samt at det meste av kommunikasjonen foregår elektronisk slik at parallelle papirrutiner stort sett er borte. Målingene viser at det for utgående meldinger (refusjon, røntgenforespørsel, sykmelding, epikriser/journal ut, henvisninger) kan spares 2 til 5 minutter pr melding. Det er således begrensede tidsbesparelser og de kan lett bli til tap ved problemer med programvare eller utstyr. Største delen av gevinster ved utgående meldinger kommer ved innføring av EPJ hvor informasjonen lagres, mens hvordan informasjonen i EPJ videreformidles betyr mindre. For inngående meldinger (røntgensvar, epikrise/journal inn) kan det være betydelig mer å spare, 10-30 minutter pr melding, Forutsatt at man skriver inn all den eksterne informasjonen. Dette gjelder generelt. Det er mottakeren av meldinger som har mest å spare på overgang fra papir til elektronisk melding. En bør være oppmerksom på at disse resultatene er basert på målinger og observasjoner hos få behandlere og således ikke representerer et endelig resultat, men de gir en indikasjon på størrelsesordenen på mulige gevinster. 4 NHN-Flex består av tjenestepakken NHN-Basis, som inneholder de tjenestene en virksomhet trenger for å bli kommunikasjonspart i helsenettet, samt tjenesten NHN-Web/E-post Flex.