Kosthold ved diabetes Lokalsjukehuskonferanse i rehabilitering 2010 Ernæringsfysiolog Hanne Rosendahl Gjessing Voss sjukehus/haukeland Universitetssykehus
Nasjonale faglige retningslinjer for diabetes forebygging, diagnostikk og behandling
Annet aktuelt materiell
Kostanbefalinger for behandling av diabetes Kan med fordel bygge på de generelle norske anbefalingene. Man bør ta hensyn til pasientens preferanser, samt evne til og ønske om å gjennomføre endringer. Kosthold og kostråd bør tilpasses den enkeltes kroppstørrelse, kardiovaskulære risiko og glykemiske kontroll. Personer med diabetes bør få profesjonell og kvalitetssikret kostveiledning, enten individuelt eller i grupper.
Kosthold ved diabetes Type II: Ved samtidig overvekt - redusere energiinntak for vektreduksjon. Ved kun kostbehandling må en tenke på type og mengde karbohydrat i måltidene. Type I : Kan i prinsipp spise som før. Tilpasse insulintype og -dose til type og mengde karbohydrat. Det er like viktig å vektlegge hjertevennlig kost også ved type 1 diabetes, og så tidlig som mulig.
Anbefalt kostsammensetning: Protein: 10-20 E% (2000 kcal = 70-80 g) Fett: maks. 35 E% (2000 kcal = 78 g) Fet fisk, 2-3 ganger per uke, tilstrekkelig omega 3 - minsker risiko for hjerte- og karsykdom. Enumettet fett (olivenolje, nøtter) er vist å bedre insulinfølsomhet. Karbohydrat: 45-60 E% (2000 kcal = 225 300 g) Rom for stor variasjon i karbohydratinntak Redusert inntak av raske karbohydrater og evt. økt inntak av enumettet fett kan redusere triglyserider. Maks 10 E % fra sukker
Anbefalt kostsammensetning: Kostfiber: 25-35 gram Velg 5-om-dagen, grove kornprodukter og belgfrukter. Salt (NaCl): bør begrenses til < 6 g/dag. NB! Hypertensjon Alkohol: maks 10 g alkohol/d (ett glass/12 cl rødvin) for kvinner og 20 g for menn. Alkohol bør begrenses spesielt ved overvekt, hypertensjon og forhøyede triglyserider.
Type 2-diabetes Faktorer i kostholdet som påvirker blodsukkerstigningen: 1. Måltidsrytme 2. Tallerkenmodellen 3. Mengde karbohydrater jo større måltid, jo høyere blodsukkerstigning. 4. Type karbohydrater 5. Tilberedning (kokt, rått, moset osv.) 6. Fett- og proteininnhold i maten.
1. Reglemessige og hyppige måltider - stor effekt på blodglukosekontroll - økt måltidsfrekvens gunstig postprandial lipidprofil 3-4 hovedmåltider og 0-3 mellommåltider 3-4 timer mellom hvert hovedmåltid Blodsukker Frokost Lunsj Middag Kveld
2.Tallerkenmodellen
3. Mengde karbohydrater: De fleste måltider vil være sammensatt slik at de inneholder en viss andel karbohydrater. Den blodsukkerstigende effekten av et måltid bestemmes derfor først og fremst av mengden mat som spises.
4. Type karbohydrater sukker brus saft kaker godteri honning melk frukt bær juice stivelse korn mel brød potet pasta ris mais (belgfrukter) Og matvarer som blir laget av disse kostfiber grønnsaker belgfrukter grove korn/ kornprodukter poteter frukt bær 8 Klinisk ernæringsfysiolog Torild L.Grønnerud, Professor Knut Dahl-Jørgensen Ullevål universitetssykehus 2007
5. Tilberedning/bearbeiding: Raske og langsomme Lav glykemisk indeks (GI) Langsomme Høy glykemisk indeks (GI) Raske Grovbrød med Fiberrikt Hvitt brød Puffet ris hele korn brød Cornflakes Bønner Linser Pasta Paraboiled ris Klebe-ris Potetmos Erter Poteter Hele Fruktpuré Fruktjuice frukter
I PRAKSIS betyr kunnskapen om GI: - Jo mindre bearbeidet, finfordelt og raffinert, jo langsommere blodsukkerstigning. = Mer grønnsaker, belgfrukter og grovere kornprodukter.
Kostfiber: 5-om-dagen 2 porsjoner frukt, 3 porsjoner grønnsaker 150 g/porsjon = totalt 750 g Frukt, bær og grønnsaker minsker risiko for hjerte- og karsykdom, spesielt hjerneslag og kreft. Bør fordeles jevnt utover dagen for å unngå blodsukkerstigning
Brødskalaen
Ikke tilsatt sukker - litt om sukkererstatninger Fruktose Sukkeralkoholer Kunstig søtning 4 kcal/g (som sukker/sukrose) Søtere enn sukker, men kun i kalde matvarer. Påvirker blodglukose i liten grad, men kan ved høye inntak(40 g/d) øke triglyseridnivået Bør begrenses til maks 30 g/d. Kan gi mage-/tarmplager. 2-3 kcal/g Mannitol, xylitol, maltitol, sorbitol, isomalt, laktitol Påvirker blodglukose i varierende grad. Kan gi mage- og tarmplager. Unntak: Erythriol (Sukrin), påvirker ikke blodsukker (0 kcal/g) og gir mindre bivirkninger. 0 kcal/g Sucralose, aspartam, acesulfam K, sakkarin, cyclamat. Anbefales som erstatning i normale mengder
Lav-karbo? Karbohydrater fra 5-40 % av energiinntaket. Langtidseffekten? Effekt på risiko for hjerte- og karsykdom? Få og korte studier. Reduksjon i karbohydratinntak kan likevel være et alternativ til tradisjonell lav-fettkost ved vektreduksjon og diabetes: kan gjøre det enklere å regulere blodglukose insulinbehovet blir mindre - enklere å oppnå vektreduksjon Behandlende lege bør følge opp med blodprøver for å unngå mulig uheldig effekt på blodlipider og nyrefunksjon.
6. Fett- og proteininnhold i maten Gjør måltidet langsommere ved å hemme magesekktømming. - NB: Høy-proteindietter anbefales ikke da langtidseffekten av proteininntak over 20 E % hos personer med diabetes er ukjent. - Mye fett + mye karbohydrater: forlenget forhøyet blodsukker de som bruker insulin vil trenge forlenget dosering.
I PRAKSIS: velg Nøkkelhullet N - Ny sunnhetsmerkeordning på matvarer
Fett - alt fra ugunstig til helt nødvendig Nøkkelhullet gir god veiledning for produkt med bra fettkvalitet.
Kosthold og diabetes i et flerkulturelt perspektiv Bakgrunn: heterogen gruppe De fleste ikke-vestlige innvandrer er fra Asia og Midtøsten og har tilhørighet til Islam. Mer utsatt for utvikling av type 2 diabetes
Ny klassifisering av overvekt: The Asia-Pacific Perspektiv Normal vekt: BMI = 18.5 22.9 Overvekt: = 23.0 24.0 Fedme: 25.0 WHO, 2000
Behandling av overvekt Behandlingsmål: Vektreduksjon på 5-10 % Behandling: Reduksjon i energiinntaket og økning i energiforbruket. Gunstig virkning på blodglukosekontrollen og på risiko for utvikling av senkomplikasjoner. NB! Ny vektoppgang er vanlig
Kosthold ved vektreduksjon Energiredusert lavfettkost godt dokumentert effekt Lav-karbokost kan være et alternativ til tradisjonell lavfettkost ved vektreduksjon og diabetes Uansett kostsammensetning, er det viktig at kosten dekker behovet for vitaminer, mineraler, antioksidanter og fiber Behandlende lege bør følge opp med blodprøver for å sikre at ikke kostomleggingen har en uheldig effekt på blodlipider og nyrefunksjon. Det er også nødvendig å justere blodglukosesenkende behandling i takt med redusert matinntak, økt aktivitet og vektreduksjon.
Type 1-diabetes og kosthold Dose hurtigvirkende insulin tilpasses mengde karbohydrat i maten og IKKE omvendt! Regelmessig hverdagskost Karbohydratvurdering
Hvor mye karbohydrater - om dagen? - i et måltid? Energibehov: Karbohydrater: Fordelt på 4 måltider: 2000 kcal 225 g 300 g om dagen 50 g 80g/måltid Fra: Karbohydrater og insulin tilpass insulin til maten du spiser.
Mat du ikke trenger ta hensyn til ved vurdering av insulindose rent kjøtt, kylling, fisk, krabbe, reker egg hvite oster, cottage cheese fiskepålegg og kjøttpålegg margarin, smør oljer, majones, rømme avokado nøtter grønnsaker
Grønnsaker Grønnsaker regnes ikke med når du skal vurdere insulindosen. Unntak: mais Finn én feil på bildet!
Hvor mye insulin? Tenk i denne rekkefølge: 1. Mengde karbohydrat i måltidet (måltidsdosen) 2. Aktivitet 3. Blodsukkernivå (korreksjonsdose) Fra: Karbohydrater og insulin tilpass insulin til maten du spiser.
Måltidsdosen Prøv deg fram med blodsukkermålinger før mat 1 ½ - 2 timer før neste måltid etter mat (etter ca. 4 timer) For lite insulin Stigning 3-5 mmol/l Passe insulin mat insulin For mye insulin Fra: Karbohydrater og insulin tilpass insulin til maten du spiser.
Måltidsdosen insulin - karbohydrat ratio Hvor mange gram karbohydrat tas hånd om av 1 IE insulin? (insulin - karbohydrat ratio)
Korreksjonsdosen Hvor mye faller blodsukkeret når du setter 1 enhet insulin? (insulinfølsomhetsfaktor)
Kostsirkelen Modifisert etter Kostsirkelen, trykket med tillatelse fra Landsforeningen for kosthold og helse (LKH) 2007
Kostsirkelen Modifisert etter Kostsirkelen, trykket med tillatelse fra Landsforeningen for kosthold og helse (LKH) 2007
To frokostalternativer: Hvilke inneholder mest karbohydrater?
Oppsummering Måltidsrytme Tallerkenmodellen Mendge karbohydrater pr måltid Sunt fett og mengde fett Nøkkelhullsmerket
Hentet fra: Diabetes forebygging, diagnostikk og behandling
Referanser Nasjonale faglige retningslinjer for diabetes - forebygging, diagnostikk og behandling Karbohydrater og insulin, tilpass insulin til maten du spiser. Torild Lilleaas Grønnerud og Knut Dahl- Jørgensen, Ullevål universitetssykehus.