Kosthold for skyttere



Like dokumenter
Kosthold for bueskyttere

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Kosthold for idrettsutøvere

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Trening og kosthold. Bente Ovèdie Skogvang Oslo Fotballkrets 17. og 18.november 2007

Kostholdets betydning

Spesielle ernæringsbehov ved trening og lengre løp

Sandefjord svømmeklubb

Kosthold for idrettsutøvere

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere

Trening øker behovet. Temakveld Lillehammer Hva skaper en god utøver? Hvorfor bør du som idrettsutøver være opptatt av kosthold?

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord

Mari Manger Olympiatoppen Vest-Norge

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal Kristin Brinchmann Lundestad

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Hvorfor er karbohydrater så viktig for idrettsutøvere? Du kan trene lenger og hardere og dermed blir du en bedre idrettsutøver

Kosthold: Fotballspillere. Runa Spilling, Olympiatoppen Vest-Norge

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir Marianne Strand-Udnæseth

Kosthold for idrettsutøvere

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Kosthold og restitusjon - for idrettsutøvere. Kostholdets betydning. Utfordringer for idrettsutøvere. Trening øker behovet for: Viktige næringsstoffer

Fysisk aktivitet og kosthold

Behov og utfordringer

Kosthold og restitusjon - for idrettsutøvere. Ernæringsavdelingen, Olympiatoppen 2007

Kosthold for optimal prestasjon! STORD Runa Spilling, Olympiatoppen Vest-Norge

Mat før og etter trening

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff

Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning

PRESTER BEDRE MED RIKTIG KOST. Hvordan skal man spise/drikke hver dag for å prestere bedre?

SPIS SMART VEKST OG UTVIKLING. Utviklingstrappa SUNN IDRETTS MÅL: Samarbeidsprosjektet Sunn Idrett. Hva skaper en god utøver?

Kostrådene i praksis

Kosthold og forberedelser til konkurranse

Smart kosthold i forbindelse med trening. Ernæringsfysiolog Elisabeth Birkeland

Vanlig mat som holder deg frisk

Husk a t t må m lt l i t d i er r MÅ M PLAN A LEGG G E G S på s amm m e m må m te t som m t r t e r nin i g!

Næringsstoffer i fokus. Et sunt kosthold -for maksimal ytelse. Kosthold for aktive av Therese F Mathisen ernæringsfysiolog

Kosthold og trening. 1.0 Kroppens drivstoff

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog

Mat er følelser Mat er trivsel Mat er sosialt Mat er samvittighet. Energibalanse Forebygge skader Forebygge sykdom Kroppssammensetning Vekst

Sunn og økologisk idrettsmat

Kosthold ved overvekt

Ledelse, kosthold, fysisk aktivitet, arbeidstid og gode rutiner i maskinførerens hverdag - mine erfaringer. Lasse Stensbøl, skogsentreprenør

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

Hvordan EN TRENER kan snakke med spillere om kosthold, fysisk aktivitet og søvn

ERNÆRING STAVANGER HOCKEY

Best når det gjelder!

Væskebalanse ved trening. Inn. Urin 1400ml/dag Svette: 1500ml/time Utånding: 350ml/dag Avføring:100ml/dag

Ernæring for idrettsutøvere. Lise Friis Pedersen ernæringsfysiolog - samfunnsernæring Sarpsborg Roklubb 17. november 2010

Å spise riktig gir deg en bedre dag! atch?v=m_wl0divcdi

Kosthold - fysisk aktivitet/trening

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten


Innhold. Kostholdets betydning. Prestasjonsernæringens mål: Kosthold betydning for helse og prestasjon. Kosthold, fysisk aktivitet og helse

Karbohydrater for maksimal prestasjon. Karbohydratlagre. Energilagre i kroppen. Glykogentømming under trening. Substrat metabolisme under trening

Nokkel rad. for et sunt kosthold.

Mat og rehabilitering

Undervisningsopplegg - manual for lærere og trenere

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

ERNÆRING HIL FOTBALL. HIL Fotball - Ernæring

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

Figurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold

Prestér bedre. med riktig kost. En praktisk veiledning i kosthold for idrettsutøvere

MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA,

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

Kostholdsveiledning for syklister

Kosthold. Marte Rossavik Aunan Master i samfunsernæring

Prestér bedre. med riktig kost. En praktisk veiledning i kosthold for idrettsutøvere

IDRETT, KOSTHOLD OG VÆSKETILFØRSEL

ET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius

Næringsstoffer i mat

Dagsmeny for kvinner kcal

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

MAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET

Velg sunnere på idrettsarenaen

Kosthold Hva er det? Middelhavskost

Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å

egentrening 8-9. januar 2011 Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter)

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Huntington Det lille ekstra

MMMATPAKKE. Små grep, stor forskjell

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet

Fett, karbohydrater og proteiner

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre

Fagseminar idrettsernæring

Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på:

Velge gode kilder til karbohydrater

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring

Sunn Idrett - et samarbeidsprogram i idretten

Svømmere og ernæring Trener/lederseminar Anu Koivisto Ernæringsfysiolog Olympiatoppen

Fakta Måltidene. Innhold. brød og korn til alle måltider blodsukker frokost og skolemat mellommåltid og middag turmat leken hverdag

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

FOREDRAG I PRESTASJONSERNÆRING FOR SPORTSKLUBBEN RYE

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern

Transkript:

Kosthold for skyttere Heidi Holmlund Ernæringsfysiolog Olympiatoppen Heidi.holmlund@olympiatoppen.no

Optimalisere ferdigheter og prestasjon Restitusjon: Kosthold Væske Søvn Taktikk Utholdenhet/styrke Teknikk/timing Konsentrasjon

Kostholdets betydning i idrett Økt fysisk arbeidskapasitet Raskere og bedre restitusjon Bedre konsentrasjon Godt immunforsvar

Restitusjonen Restitusjonstiden er den tiden kroppen trenger for å hente seg inn igjen etter hard fysisk treningsbelastning Riktig kosthold/væskeinntak etter trening og konkurranse vil redusere restitusjonstiden og øke treningseffekten

Hva er god restitusjon? Tiltak før aktivitet Fornuftig kosthold Uthvilt psykisk og fysisk Nok søvn Væskebalanse Kosthold med mye karbohydrater God oppvarming Tiltak etter aktivitet Avslutte med rolig aktivitet, f. eks nedjogg/uttøyning Skifte til tørt tøy Innta væske og mat Mat med karbohydrat og litt protein Spise og drikke godt de neste dagene

Utfordringer Tilstrekkelig inntak av energi og riktige karbohydrater før trening og kamp Tilstrekkelig inntak av væske/sportsdrikk før, under og etter trening/konkurranse Riktig inntak etter trening for optimal restitusjon Inntak under turneringer Tilrettelegging av kosthold på reise

Måltidsmønster og matvarevalg

Avgjørende kostholdsspørmål Hva spiser du? Matvarevalg Når spiser du? Måltidsfordeling Hvor mye spiser du til hvert måltid? porsjonsstørrelse

Spis ofte!!!! Innta mat og/eller drikke hver 3.-4. time Spis 3-4 hovedmåltider daglig Spis 1-3 små mellommåltider etter behov 5-6 måltider daglig er bra! Tilpass måltidenes størrelse til energiforbruket ikke overspis til måltidene ikke bli skrubbsulten mellom måltidene

Varièr matvarevalget Innta mat og drikke fra alle matvaregrupper daglig: Grove brød og kornvarer Poteter, ris og pasta Grønnsaker Frukt og bær Fisk, fjærfe, kjøtt og egg Melk, yoghurt og ost Matfett (margariner og vegetabilske oljer) Bruk tran eller omega-3 preparater daglig

Tallerkenmodell Middag 1/3 fisk, kylling, kjøtt 1/3 grønnsaker eller salat 1/3 ris, pasta eller poteter Dessert Frisk frukt, fruktsalat, yoghurt Mellommåltider Frisk frukt og gulrot Yoghurt, smoothies

Energibalanse

Anbefalt energiinntak Energiinntaket må matche energiforbruket slik at du er i energibalanse på trening og før konkurranser Stabil kroppsvekt (morgenvekt) er beste indikator for energibalanse Energibalanse: Energiinntak = energiforbruk

Karbohydrat

Karbohydrat Idrettsutøvere trenger mye karbohydrat Under middels til hard trening er karbohydrater kroppens viktigste energikilde Karbohydratene finnes som komplekse karbohydrater i grovt brød og korn og som sukker Sukker inneholder ingen andre næringsstoffer enn energi..

Variasjoner i blodsukker Blodsukkerkons. Inntak av mat med høy GI Inntak av mat med moderat/lav GI høyt normalt lavt 8 12 16 20 24 Tid (t)

Karbohydrat og blodsukker

Glykemisk indeks - GI Glykemisk indeks er et mål for hvor mye blodsukkeret stiger etter at du har spist ulike matvarer som inneholder karbohydrater Glukose Helkorn 0 30 60 90 120 150 180 0 30 60 90 120 150 180

Eksempel på sukkerrike matvarer 60 g honnikorn = 12 sukkerbiter 60 g go dag korn = 0-2 subiter 1 p nugatti = 4 sukkerbiter 1 p syltetøy = 2 subiter www.sukkerkalkulatoren.no 5 dl coca cola = 25 sukkerbiter 5 dl hush saft= 20 sukkerbiter 5 dl litago melk = 12 sukkerbiter 1 liten yoghurt = 4-7 sukkerbiter 1 go morgenyoghurt = 3 stk safarikjeks =5 sukkerbiter 1 energibar = 20 sukkerbiter

Spis nok karbohydratrik mat Spis 2 måltider med brødmat eller kornblanding daglig Velg grovt brød Bruk mye pasta, ris og/eller potet til middagsmåltider i dagene før konkurranser Drikk juice til korn- og brødmat Spis salat/grønnsaker til middag Bruk frukt som mellommåltid

Velg næringsrike KH-produkter Grovt brød - gjerne med rug, havre og bygg Kornblandinger - uten tilsatt sukker og fett Pasta, ris, nudler Grønnsaker Melkeprodukter med frukt - fruktyoghurt, smoothies Sportsprodukter skal kun brukes i trening/konkurranse

For lite kostfiber Metthetsfølelse Motvirker forstoppelse Regulerer blodsukkeret Behov: ca 25-35 gram Kilder: Frukt, bær, poteter og grønnsaker Korn, grovt mel og kli 5 skiver grovbrød 8,3 g 1 fersk pære 5,6 g 4 stk Kornmokjeks 2,1 1 ss ferske bær 0,9 g 1 kokt potet (70 g) 1,1 g SUM: 18,0 gram kostfiber 5 skiver Kneipp 6,6 g 125 g hermetisk pære 1,9 g 5 stk Marie kjeks 0,7 g 1 ss syltetøy 0,6 g 70 g potetmos 0,8 g SUM: 10,6 gram kostfiber

Hvordan øke karbohydratinntaket? Skjær tykke brødskiver Spis brød som tilbehør til middagsmat Spis hyppige mellommåltid med brød eller korn Spis karbohydratrike kilder som mellommåltid og til måltidene Drikke juice/drikkeyoghurt til måltid Bruk sportsprodukter før, under etter trening

Protein

Spis nok proteinrik mat Innta protein i alle måltider! Bruk melk eller yoghurt til brød- og kornmåltider Bruk proteinrike pålegg: ost, fisk, egg, kylling, magert kjøttpålegg Spis fisk, skalldyr, kylling eller kjøtt til middag Bruk rent kjøtt (filèt) fremfor blandingsprodukter (pølser)

Fett

Anbefalt energifordeling Energi % Karbohydrat 55-65 (50-70) Protein 12-15 (12-20) Fett 25-30 (20-35) (Burke & Deakin 2000, IOC 2004)

Velg mat med umettet fett Drikk lett eller skummet melk Bruk margarin/lettmargarin på brød Bruk fisk og kylling/kalkun oftere enn rødt kjøtt til middag Bruk fisk og kylling som pålegg Bruk mest rent kjøtt som filet av svin/okse, karbonadedeig, skinke Bruk olje til steking, dressing, baking

Omega-3 fettsyrer Viktig for immunforsvaret Forebygger inflammasjoner Gunstig for lipidverdier i blodet Alle utøvere bør øke inntaket av omega-3 fet fisk (laks, ørret, sild, makrell) rapsolje og olivenolje valnøtter tran eller omega-3 hver dag!

5 om dagen

Minst 5 porsjoner frukt/grønt daglig 1 glass appelsinjuice til frokost Grønnsaker som pålegg på brødskiver 1 frukt/gulrot som mellommåltid 1 banan etter trening 1 porsjon salat eller grønnsaker til middag

Jern

Jern tap og opptak Jerntap: avføring, svette, urin, blødning, menstruasjon For lavt jerninntak i forhold til jerntap vil over tid føre til jernmangel og redusert utholdenhet 2 typer jern i kosten Hemjern: 10% i kost; absorpsjonsgrad = 15-35% Non-hem jern: 90% i kost; absorpsjonsgrad = 2-20% Absorpsjon (non-hem jern) påvirkes av måltidets innhold Vitamin C Kjøttfaktor Kaffe og te Fytinsyre Melk

Pass på jerninntaket Spis fjærfe, kjøtt eller innmat 3 ganger i uken Spis grovt brød og typer med minst 50% sammalt mel Bruk leverpostei og brunost (Litago) som pålegg Spis kornblanding Øk jern opptaket Drikk appelsinjuice til brød- og kornmåltidene Unngå kaffe og svart te til måltidene

Kostråd for trening

Energilager - Glykogen Viktigste energisubstrat ved trening på middels og høy intensitet Begrenset mengde: Varer 1 time ved middels hard trening Kan spares ved å innta KH under trening

Glykogentømming under trening Muskelglykogen: Trening på ca 70% av VO 2 max tømmer glykogenlagrene på ca 1 time

Før trening og konkurranse Spis siste måltid ca 2 timer før konkurranse Spis et lettfordøyelig måltid med langsomme karbohydrater og noe protein grov brødmat med ost/fisk/kjøtt/egg kornblanding med melk/yoghurt middag med mye ris/pasta juice, melk, vann rikelig med væske. Drikk nok til å sikre væskebalanse minst 5 dl siste 2 timer før start uten sukker!!

Under trening og konkurranse Drikk vann på alle økter som varer under 90 min Begynn å drikke så raskt som mulig Drikk i små porsjoner 1-2 dl per 15min. Husk å bruke egen flaske Innta karbohydrat på konkurranser 90 min (avhengig av intensitet og tidligere matinntak) Svak saft Svak Sportsdrikke Banan, rosiner, hveteboller

Drikkerutiner I varmt klima øker væsketapet Bør ha drikke med salter Måltid med salt mat innen 2 timer etter økten Drikke jevnt hele dagen Bruk urinfarge som indikator på væskebalanse

Drikkealternativer Athen OL Økt 1: 1 t 45 min 5 dl svak sportdrikk (40 g maxim) 2,5 dl Mineralvann (farris) + 2,5 dl cola (cola inntas i to porsjoner) 5 dl vann + ½ energibar Økt 2: 3t 20 min 1 l svak sportsdrikk (40 g maxim) 5 dl mineralvann + 5 dl cola (cola inntas i 4 porsjoner) 1 l vann + 1 energibar

Praktiske råd - væske Lag gode drikkerutiner som passer utøveren NB! Drikkerutiner for utenlandsopphold! Ha alltid en vannflaske tilgjengelig på bussen, på hotellrommet, på trening osv Ha drikke være lett tilgjengelig på treningsfeltet/banen Drikke med smak kan øke inntak!! Drikke med karbohydrater kan bedre prestasjon.

Etter trening og konkurranse Drikk så raskt som mulig etter trening/konkurranse drikk minst 5 dl umiddelbart etter økta Spis et lite måltid etter trening Jo raskere inntak etter trening - jo bedre restitusjon Spesielt viktig ved to økter om dagen Alle bør spise et stort måltid 1-2 timer etter trening Middag/kveldsmat

Restitusjonsinntak gir rask refylling og optimale forhold i vev 2 t trening Inntak innen 30 min Inntak etter 2 timer Refylling Antall timer (2 timer akse)

Tips til restitusjonsinntak Yoghurt med korn Sjokolademelk/ 24/sansmelk/biola Bananer, rosiner etc Smoothies Brødskive med pålegg Appelsinjuice Kjeks Sportsbarer/ recoverybar, sportsdrikk

Det lille ekstra For å bli en bedre idrettsutøver kreves profesjonalitet på alle nivåer Kosthold, væskeinntak og restitusjon er en viktig del av optimaliseringen av prestasjonene dine Treningsplanlegging og kostholdsplanlegging bør gå hånd i hånd.

Tiltak i støtteapparat (1) Fokusere på kostholdets betydning Motivere til og tilrettelegge for væskeinntak under trening Motivere til og tilrettelegge for restitusjonsinntak rett etter trening Gi praktiske kostråd ift treningssituasjon Sørge for kostholdsforedrag og motivere spillerne til å tilegne seg kostholdskunnskap

Tiltak i støtteapparat (2) Tilrettelegge kostholdet på treningsleir/konkurranse mange nok måltider nok mat og riktig type mat tilgang til væske og mat rett etter trening/konkurranse ekstra drikke og mat på lange reiser Forberede kostholdet før utenlandsopphold undersøke kosthold og mat-/vannhygiene inngå avtale om mattilbud med hotell ta med matvarer fra Norge ved behov

Olympiatoppens faktaark Tar for seg 18 forskjellige problemstillinger innen idrett og ernæring www.olympiatoppen.no

Kostholdsanbefalinger Mat og prestasjon - Kostholdsanbefalinger for idrettsutøvere Sosial- og helsedirektoratet 2003 www.shdir.no

Undervisningsopplegg Undervisningsopplegg tilpasset unge utøvere www.olympiatoppen.no

Idrettsernæring på nettet Australian Institute of Sport: www.ais.org.au/nutrition

Ta kontakt!! Ernæringsavdelingen kan bistå i tilrettelegging og økt kunnskap om kosthold i forhold til deres idrett! Mail eller ring Heidi.holmlund@olympiatoppen.no Tlf: 24075743