CONSTANTIN BRÂNCUSI PRESS 1
List of content: p. 3 Line Ulekleiv, "I Brancusis bilde," Dagbladet, January 20, 2014 p. 4 Øivind Storm Bjerke, "Skulptur som fotografi", Klassekampen, January 22, 2014 2
MANDAG 20. JANUAR 2014 KULTUR 37 I den modernistiske skulptøren Constantin Brancusis kunstneriske tenkning var fotografiene en fortsettelse av atelieret, skulpturenes egentlige hjem. VUE DE L'ATELIER (1927): Brancusis atelier blir et mytisk opprinnelsessted hvor skulpturene inngår i komplekse montasjer. (Peder Lund.) LA COLONNE SANS FIN, TÂRGU JIU, ROUMAINE (1938): Fotografiets utsnitt av et av Brancusis mest kjente verk. (Privat samling.) AUTOPORTRAIT DANS L'ATELIER ET TRONC D'ARBRE, PARIS (1933): Brancusi fremstiller seg her som en slags naturkraft like mye natur som kunst. (Privat samling.) I Brancusis bilde Peder Lund Constantin Brancusi Photographs 18. januar 22. mars Anmeldt av Line Ulekleiv lulekleiv@hotmail.com Da den rumenske skulptøren Constantin Brancusi døde i 1957, etterlot han seg foruten sine bemerkelsesverdige skulpturer også over tusen fotografier. Motivet var stort sett egne arbeider, angivelig som resultat av at en fotograf en gang pudret en av hans bronseskulpturer av fototekniske årsaker. Brancusi hev ham på dør, og tok selv opp kamera. Fotografiet ble integrert i øvrige formeksperimenter og tilførte skulpturene en regi. La Colonne sans fin, Targu Jiu, Roumaine (1938) viser et utsnitt som nettopp gjør søylen uendelig, som tittelen tilsier. I fotografiet blir formen stående fiksert uavsluttet, det fortolker verket. Intim og severdig Et utvalg av disse bildene, fotografert og framkalt mellom 1913 og 1938, vises nå for første gang i Norge. Presentasjonen er intim og severdig, Brancusis skulpturer er indirekte til stede i gallerirommet, med sin mystiske geometri. Her er den modernistisk essensen sett gjennom atmosfærisk og kornete tablåer på atelieret. I Brancusis skulpturer var formene rene, forankret både i jordnære rumenske tradisjoner og visjonære overskridelser. Fotografisk benyttet Brancusi seg av lyseffekter, dobbelteksponeringer, serier og lagvise sammenstillinger av skulpturer. Pidestaller, blokker og sokler aktiverer rommet rundt skulpturene. Fotografiene framstår mest av alt som uttrykksfulle portretter av skulpturene, med sine asymmetriske trekk og egenartede følsomhet. Den krøllete taktiliteten i de gamle, innrammede fotografiene bidrar til at også avbildningen blir stofflig og virkelig. Skyggen av en skulptur på atelierveggen dobler den, og vår persepsjon styres på interessant vis mot et faktisk rom i en historisk situasjon. Som besatt Atelieret utgjør selve omdreiningspunktet her fotografiene opptrer som en forlengelse av det fysiske stedet som både fungerte som arbeidslokaler og visningsrom. Brancusi synes nesten besatt av dette atelieret, hvor han også bodde opprinnelig på Montparnasse i Paris. Nå er atelieret rekonstruert i en sidebygning til Centre Pompidou, med en unik samling skulpturer tilgjengelig for publikum. Atelieret var med sine vegger og møbler et opphøyet hjem, et ekspressivt miljø for skulpturene. Fotografiene viser Brancusis verk slik han selv ønsket dem presentert, som kunstneriske instrukser som like fullt opererte innen kunstmarkedets distribusjon. Også Brancusi trengte bilder å vise til potensielle kjøpere. Selvportrettene, som også er representert her, hamrer fast et bilde av den uutgrunnelige kunstneren, mørklagt i heroisk arbeid, eller kloss på med bohemsk granskende blikk. Selviscenesettelsen ledsager disse bildene uten å blunke. 3
4
5
6
7
8
9
36 DAGSAVISEN FREDAG 27. NOVEMBER 2009 INNE&UTE S malt fra vital dame Louise Bourgeois bor i Chelsea i New York, fyller 98 år i desember og stiller ut i Peder Lunds nyåpnede galleri i Oslo. Hun har bestemt hvor skulpturene skal stå, sier Lund. Jeg har jobbet med store sentrale kunstnere de siste årene, også med Louise Bourgeois. Jeg møtte henne for lenge siden, hun har en utstråling av dimensjoner, sier Peder Lund. Og hun har dirigert hvordan utstillingen skal monteres? Ja, per telefon fra New York via assistenten. Hun er ikke så glad i å snakke i telefon lenger, men hun ville at utstillingen skulle være i samme ånd som den hun debuterte med i Peridot Gallery i New York i 1950. Skulpturene er litt totemaktige, langstrakte og smale, mellom 1,20 og 1,70 meter høye. De er laget i perioden 1947 til 1954, sier Lund. Utstillingen har tittelen «Personages». GALLERI-NABOER Peder Lund har arbeidet med kunst i 15 år som rådgiver og forhandler av kunst. Denne helgen åpner han sitt nye galleri vegg i vegg med Galleri Riis i Filipstadveien. Det er et spennende og gjensidig respektfullt naboskap, sier Peder Lund som har vært drevet av et ønske om å vise høy kvalitet for et interessert publikum. Han åpner sterkt med den amerikanske billedkunstneren Louise Bourgeois. Hun er blant annet kjent for sine store edderkoppskulpturer som er plassert flere steder i verden, blant annet i turbinhallen i Tate Modern i London. Hun er også representert i Museum of Modern Art (MoMA) i New York, Louisiana nord for København og Moderna Museet i Stockholm. Bourgeois regnes blant verdens største nålevende kunstnere. LÅNTE VERK Av de sju skulpturene på utstillingen er fem lånt fra samlinger i Norge, mens to er lånt ut av kunstneren. Jeg spurte om hun syntes utvalget vårt var representativt, og hun svarte ja og sendte over to skulpturer til til utstillingen. Disse tidlige skulpturene er i dialog med surrealismen. De har flere uttrykk. «Woman in the Shape of a Shuttle» kan forestille både en kvinnefigur og et ansikt. Når jeg ser det ansiktet tror jeg kanskje hun hadde Edvard Munchs «Skrik» i bakhodet, sier Peder Lund muntert. Hun dirigerer utstillingen i Oslo, men er hun fortsatt aktiv som kunstner? Ja, hun jobber med skulpturer og installasjoner. Lager ting av alt hun har rundt seg hjemme i Chelsea. Det er helt imponerende, sier Lund og legger til at Louise Bourgeois blant annet arbeider med det store heksemonumentet som skal reises i Vardø. Byen var hovedsete for hekseforfølgelsene på 1500- og 1600- tallet. Monumentet, som hun lager sammen med arkitekt Peter Zumthor, skal etter planen avdekkes sommeren 2010. Bourgeois har vært meget aktiv de siste ti årene. Det er nå hun har laget de mest ambisiøse verkene, sier Lund. Når jeg ser det ansiktet tror jeg kanskje hun hadde Edvard Munchs «Skrik» i bakhodet. Peder Lund, gallerist KJENT FOR ALLMUEN Selv om Louise Bourgeois var godt kjent i kunstverdenen og hadde en lang karriere bak seg, nådde hun ikke ut til folket før hun hadde sin første store museumsutstilling i Museum of Modern Art i New York i 1982. Etter det eksploderte det for det brede lag av folket og hun høstet stor internasjonal anerkjennelse. Barndom og oppvekst og løsrivelsen fra hjemlandet Frankrike er sentrale temaer i Bourgeois arbeider. Louise Bourgeois arbeider har ikke vært viet mye plass på norske utstillinger. Men i 2002 hadde Museet for samtidskunst en utstilling med hennes verk. En rekke kunstinstitusjoner har hatt retrospektive utstillinger med hennes verk de siste årene. mona.larsen@dagsavisen.no MONA LARSEN LOUISE BOURGEOIS (97) Amerikansk billedkunstner, født i Frankrike i desember 1911. Flyttet til USA i 1938 og ble elev av Marcel Duchamp. Opptatt av det psykologiske og underbevisstes betydning. Kjent for sine skulpturer og installasjoner. Har også stor grafisk produksjon som hun donerte til Museum of Modern Art, New York i 1990. Deltok på Venezia-biennalen i 1993 og 1999. 10
11