Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter. Edvard Lauen, Agder Energi

Like dokumenter
MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler

Norges rolle som energinasjon

PUMPEKRAFT ERFARINGER OG UTSIKTER. Adm. direktør - Gaute Tjørhom 3. september 2013

KRAFTUTVEKSLING MED EU AGDERS MULIGHETER OG UTFORDRINGER. Grimstad 26. september 2012 Adm. direktør - Gaute Tjørhom

Kabler til utlandet muligheter og utfordringer Hva er mulig å etablere innen 2030, og hva må på plass av interne nettforsterkninger

Norge som svingnasjon Konsekvenser av betydelig økt uregulerbar kraftproduksjon i Norden og Europa, markedsmessige muligheter og utfordringer

Offshore vindkraft og elektrifisering: Nordlege Nordsjø som pilotområde? Førde,

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Fornybar kraft utfordrer nett og system. Energi 2009, 18. november 2009 Konserndirektør Gunnar G. Løvås

Behov og muligheter Norden, Norge og Nord-Norge. Anders Kringstad, 27. mai 2019

Manglende kapasitet i strømnettet en Wind-breaker? Wenche Teigland, konserndirektør Energi BKK Offshore Wind, mandag 8. mars 2010

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Nettmessige implikasjoner av fornybarsatsingen

MULIGHETER FOR GRØNN VERDISKAPING KONSERNSJEF CHRISTIAN RYNNING-TØNNESEN VINTERKONFERANSEN, 7. APRIL 2011, WIEN

Framtidas nett i Norge og Europa. NTVA Oslo 4. desember Erik Skjelbred direktør samfunnskontakt

Grønne sertifikater En lønnsom forretningsmulighet for Agder Energi.

Vindkraft og annen fornybar kraft Hva skal vi med all strømmen? Naturvernforbundet, 25. oktober 2009 Trond Jensen

Muligheter og utfordringer med norsk krafteksport

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Verdiskaping, energi og klima

Fremtidens utfordringer for kraftsystemet. NTNU

Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

BALANSEKRAFT. Seminar: Balansetjenester og fornybar kraft - trusler og muligheter for verdiskaping på Agder 3. September 2013 Tonstad i Sirdal Kommune

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

HVDC-kabler -utfordringer for systemdriften

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Langsiktig markedsanalyse

Framtidens vannkraftplanlegging CenSES brukersamling 6. September 2012 Daniel Haugstvedt, ph.d.-student IØT

Norge som grønt batteri - muligheter og begrensninger

EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft. Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge,

Behov for (elektrisk) energilagring

Effektmuligheter i norske vannkraftverk. Kjell Erik Stensby NVE

Fornybarkonferansen 2015 Det grønne skiftet slik griper vi muligheten Bjørn Honningsvåg adm.direktør Lyse Produksjon AS

Kraftsystemet i Norge og Europa mot Anders Kringstad, seksjonsleder Analyse

Grønn handel. Bente Hagem, Europadirektør i Statnett Oslo, 16.november 2016

Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris. Kjell Erik Stensby, NVE

Strukturutvikling i norsk vindkraftsektor hva skjer fremover?

Analyse: Energy-only i Europa Energimarknadsinspektionens seminarium, 7. april 2016 Karin Lövebrant Västermark, seksjon for Markedsanalyse

Neste generasjons sentralnett muligheter og begrensinger

Analyse av Transportkanaler - foreløpige resultater. Eirik Bøhnsdalen

Rammebetingelser for vindkraft. Norge sammenlignet med andre europeiske land

Statnetts oppdrag og nettutviklingsplaner. Energirike, 24. juni 2011, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling

VIND I EUROPA - MULIGHETER FOR NORSK LEVERANDØRINDUSTRI

Grønne sertifikat sett fra bransjen

Balansekraft barrierer og muligheter

Sigurd Tveitereid Energi- og vannressursavdelingen

Norge er et vannkraftland!

SLIK BLIR FREMTIDENS KRAFTSYSTEM. Gudmund Bartnes Seniorrådgiver

HVILKE KRAFTPRODUKTER OG HANDELSLØSNINGER MAKSIMERER NORSK VERDISKAPING? Håkon Egeland Statkraft Energi 20. April 2017

Endring i prisrisiko - Prisområder i Sverige - Markedskobling

Nettutvikling i sør og øst mot Anders Kringstad 9 mai 2017

Kraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen

Kraftutveksling i en lavutslipp framtid Hvordan legge til rette for salg av fleksibilitet over kablene?

Nettutviklingsplan Norske og nordiske nettutfordringer. Grete Westerberg Statnett. EBL Temadag mai 2007

Agder Energi Konsernstrategi Eiermøte 1. april Sigmund Kroslid, styreleder

hvor mye, hvordan, til hvilken pris?

Styrenotat: Prisstrategi Styremøtet juni 2010

Viktige tema for Regjeringens Energimelding

Nett og verdiskaping. Med fokus på BKK-området

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge?

Kraftsituasjonen i Norge og EU, Nettutvikling og Forsyningssikkerhet. Bente Hagem

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden?

Økonomiske og administrative utfordringer. EBLs temadager januar 2009, Småkraft og nett - tekniske og økonomiske problemstillinger

Dilemmaer rundt lokal og sentral energiproduksjon

Samfunnsaksept knyttet til balansetjenester hvordan kan vi skape en bedre prosess? Audun Ruud SINTEF Energi A/S

Tilstrekkelig beslutningsgrunnlag i vassdragssaker. Rune Flatby

Statkraft Agder Energi Vind DA

Grønt batteri - Et hovedsatsingsområde til PSG

Balansekraft, kabler og effektkjøring

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

ENKL og grønn ledertrøye hva betyr dette for framtidig bruk av vassdragsressursene?

fredag 12. november 2010 Statnett er en del av løsningen i Midt-Norge

Strategier för at anpassa ett elsystem i förändring utblick mot Norden. Adm. direktør Oluf Ulseth

Møte med kommunestyret i Evje og Hornnes kommune Prosjekt Honna vindkraftverk 28. februar 2019

Kraftsituasjon Presseseminar

PF Norsk Energiforening Foredrag møte 10/ Med nett og ny produksjon skal landet bygges. rsk Energiforening F d t 10/

Norge er et vannkraftland!

Hvorfor er Norge en klimasinke?

Utfordringer i nett og marked nasjonalt og internasjonalt. Einar Westre, EBL

Norges ressurser/muligheter, magasiner, effekt, pumpekraft

Norske fornybarressurser og norsk vannkraftfleksibilitet i Europas fremtidige energisystem

Kraftmarkedsanalyse mot 2030

Energi, klima og miljø

Nye forsyningsmønstre for kraft - virkning for norsk næringsutvikling på kort og lang sikt

Vindkraft i den norske og globale elkraftforsyningen

Kraftsystemet, utbygging og kostnadsfordeling Auke Lont, CEO Statnett

VILKÅRSREVISJONER - HVA TENKER STATKRAFT? NVE Energidagene, Oktober 2018 Marianne Holmen

Kraftkabler til utlandet Kva gjev det av nye moglegheiter for verdiskaping på Vestlandet?

KAPASITETSUTFORDRINGER FOR UTBYGGING AV SMÅKRAFT OG VINDKRAFT Resultater fra intervjuer med bransjen

Ny kraft. innenlands bruk eller. eksport?

Møte UD 14. januar 2011 Kjell Eliassen-Varanger Kraft, Einar Westre, Trond Svartsund, Gjermund Løyning Energi Norge

STATKRAFTS VINDKRAFTSATSNING. Ole Christian Albert, prosjektleder vindkraft

Transkript:

Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter Edvard Lauen, Agder Energi

1. Disposisjon 1. Et Europeisk kraftsystem med betydelige utfordringer 2. Norge kan bidra 3. Norge og fornybardirektivet 4. Realisering av effektverk og pumpekraftverk

Europeisk kraftsystem med store utfordringer I Mål om reduksjon i GHG-utslipp og mer fornybar energi fører til mye ny kraft fra vind og sol og utfasing av fossil kraft. Ca 20 % variabel og ikke-regulerbar fornybar-produksjon pr 2020. Europa pr 2020:5-600TWh vindkraft hovedsakelig i Nordsjøområdet både onshore og offshore. Ikke-regulert fornybar produksjon gis prioritet i lastfordelingen til fortrengsel for fossilfyrt produksjon og trolig også kraftimport via kabler. Vindkraft gir store stabilitetsutfordringer for kraftsystemene. Stort behov for fleksibel kraftproduksjon som kan levere nødvendige system- og balansetjenester og kjøre opp når det ikke blåser

Et europeisk kraftsystem med store utfordringer II Hovedutfordringer: Høy konsentrasjon av vindkraft i vårt nærområde Lagring av overskytende vindkraftproduksjon Leveranse av system- og balansetjenester samt nødvendig kraftproduksjon når vinden ikke blåser Overføring av kraften fra vindområdene til de tunge forbruksområdene

Norge kan bidra I Norge: halve magasinkapasiteten i Europa Norge kan bidra vesentlig til Europas behov for Lagring av overskytende vindkraftproduksjon Levering av system- og balansetjenester samt nødvendig kraftproduksjon når vinden ikke blåser Ved å Bygge pumpekraftverk mellom bestående magasiner Øke effektinstallasjonen i bestående kraftverk Bygge overføringsforbindelser til vindkraftområdene og tilgang til det kontinentale kraftmarkedet

Norge kan bidra II Gode muligheter for effektutbygging i Syd-Norge Store muligheter for etablering av pumpekraftverk God magasinkapasitet Magasiner som ligger godt til rette for pumpekraftverk Kraftverk nær til aktuelle ilandføringsplasser for kabler Et antatt potensial for økt effekt og pumpekraftverk på 10.000-25.000 MW.

Norsk ambisjonsnivå må være høyt! Behov for 100 GW ny reguleringsevne i det europeiske kraftsystemet innen 2030 Norsk ambisjonsnivå: 10-20 % av det nye markedet 10 GW ny effekt/pumpekapsitet 10 GW nye kabler 1 GW i året fra 2015-2025

Norge og fornybardirektivet Elektrisitetsforsyningen i Norge er nær 100% fornybar Norge og Norden vil ha et overskudd på både energi og effekt. Total andel fornybar energi i Norge ca 60% per 2005 Utfordring: Effekt teller ikke i fornybarformelen slik den er i dag. Effekt bør likevel bringes inn i fornybar-forhandlingene.

Realisering av effektverk og pumpekraftverk dagens modell I dag tas kabelkostnader og flaskehalsinntekter av kabeleier Produsentene får ev. gevinst av prisvariasjonen i Norge Underskudd på overføringskapasitet gir store prisforskjeller over kablene og store flaskehalsinntekter til kabeleier prisvariasjonene i vindbeltet overføres i liten grad til det norske markedet og gir liten inntekt til produsentene Systemet gir insentiv til en begrenset utbygging av overføringskapasitet Systemet gir minimalt insentiv til utbygging av vannkraftproduksjonen Resultat Begrenset utbygging og bruk av Norges store regulermuligheter i forhold til det europeiske kraftsystemet

Realisering av effektverk og pumpekraftverk en bedre modell Kostnader og inntekter må fordeles slik at det blir forretningsmessig rasjonelt å bygge ut både for kabeleier og produsenter Nødvendig med langsiktig forutsigbarhet for store investeringer En eller annen form for pakkeløsning Produksjonsanlegg for kraftutveksling direkte på kabler til Kontinentet/UK? Kjøpt overføringskapasitet for en tilstrekkelig lang periode? Tempo viktig Dersom ikke norsk vannkraft brukes til å dekke behovet for balansekraft i det europeiske systemet vil det bygges av gasskraftverk. Page 11

Effektverk og pumpekraftverk i sammenheng med kabel Kapasitet mot Sentralnettet besluttes daglig av Statnett. (Figur fra Statnetts Nettutviklingsplan 2009) Tyskland Norge Merpris ukedag/ ift natt Ca. 80% < 10%

Effektverk og pumpekraftverk i sammenheng med kabel Kapasitet mot Sentralnettet besluttes daglig av Statnett. Statnett kan ta inn 5 GW kabelkapasitet uten flaskehalser i Sør-Norge 10 GW kabel vil flytte flaskehalsen fra kabelen og inn i Norge Strategisk utfordring: Inntektsfordeling mellom kabel, norsk produksjon og sentralnettet

Lønnsomme investeringer hva er det vi snakker om? Investering i 1 GW kabel (500-700 km): 1 mrd EUR 1 GW pumpeeffekt: 0,4 mrd EUR Inntekter fra 1 GW (med/uten øydrift, forsiktig anslått) Kabel: 0-150 mill EUR/år Pumpe: 120 30 mill EUR/år I tillegg kommer inntekter gjennom høyere verdi på norsk kraft gjennom å knytte seg tettere til et mer betalingsdyktig marked

Oppsummering Samlet vurdering av kabel og pumpekraftverk kan gjøre det lønnsomt å bygge ut norsk balansekraft for det europeiske markedet. I kombinasjon pumpekraftverk er det mulig å realisere utvekslingskabler før en får bygd ut flaskehalser i nettet innenlands. Større prisvolatilitet i framtida, tilgang på nye markeder for effekt/balansetjenester og mulig investeringsstøtte for infrastruktur vil kunne forbedre lønnsomheten ved utbygging av effekt/balansekraft for Europa. Effekt/infrastruktur til Europa vil kunne brukes som et element i Norges fornybarforhandlinger.

Takk for oppmerksomheten! edvard.lauen@ae.no

Hvordan kan myndighetene legge til rette for økt verdiskaping ved balansekraft. Tilby effekt som en måte å dekke norske forpliktelser i fornybarhets direktivet. Investeringer i kabler må være en del av løsningen. Akseptere øydrift av effektverk inntil vi får tilstrekkelig nett i Norge, for å unngå at effektleveranser fra Norge blir avhengig av investering i norsk innenlands nett. Åpne for bruk av merchant cables, som gir investor mulighet til å handtere risiko ved å investere i både kabel og effekt/pumpekraftverk. Tempo viktig for å ta vare på muligheten til verdiskaping

Pumpekraftverk 1400 MW et eksempel Kabel og pumpe vurderes under ett Investering i kabel og i pumpekraftverk 14 mrd NOK Antatt brukstid 1500 timer i produksjonsmodus Tap ved pumping ca 27% Prisdifferanse 80-10 Euro/MWh i gjennomsnitt

Pumpekraftverk 1400 MW - II Produksjon 1400 MW i 1500 timer = 2,1 TWh Verdiskaping Høy - Lav pris 80-10 Euro / MWh Pumpeinntekt 1,3 Mrd NOK Energikostnader 0,2 Mrd NOK Verdiskaping ca 1,1 mrd pr år Pumpedrift 1400 MW i 1900 timer = 2,7 TWh Ytterligere kabelkapasitet tilgjengelig Pumpekraftverket og magasinene tar vare på og foredler vindkraften

Pumpekraftverk Tonstad et case Konsesjonssøknad for 1000MW pumpekraftverk på Tonstad sendt NVE Med observerte prisforskjeller EEX (02-08) kan caset være lønnsomt, dersom pumpekraftverk, kabel og eksisterende kraftverk sees under ett Større prisforskjeller og nye markeder vil forbedre lønnsomheten