GRØNNE PIONERER SIDE 14. Vil kriminalisere horekunden 8 Verving framfor brød og sirkus 18 Smart med ART 32 Musikk skaper glede 40

Forsidefoto: June Witzøe < SEKSJON KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST For medlemmer i Fagforbundet < Nr. 1 januar 2007 GRØNNE PIONERER SIDE 14 Vil kriminalisere horekunden 8 Verving framfor brød og sirkus 18 Smart med ART 32 Musikk skaper glede 40 >

INNHOLD > 8 TEMA: Vil kriminalisere horekunden 14 Grønne verneombud 18 Rettigheter framfor brød og sirkus 20 PORTRETTET: Større enn seg selv 27 38 KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST 39 Bedre for unge på gamlemåten 40 FOTOREPORTASJEN: Glede skaper musikk 46 Slaveriet fortsetter i Burma 54 Støtte til SOS-barnebyen i Angola Foto: Titti Brun FASTE SPALTER 4 Nytt 7 Jans hjørne 24 Bare spør 27 Aktuelt 36 FOKUS: Tverrfaglig samarbeid trenger struktur 38 Seksjonslederen 49 Debatt 52 KRONIKK: Bruk retten, ikke reservasjonsretten 56 Oss 58 Kryssord 59 Tegneserie og Petit 62 JOBBLIV: Urmennesket Foto: Scanpix Fortsatt jerngrep i Burma Militærjuntaen i Burma har fortsatt full kontroll, men burmesiske flyktninger har ikke gitt opp håpet om å bli kvitt generalene. 46 > Hva kan du? Det nye verktøyet for å kartlegge kirkegårdsarbeideres kompetanse er klart for utsending. Arbeidsområdet er delt i sju kategorier der du kan velge mellom fem kunnskapsnivåer. Asker kirkegårdsenhet har vært prøvekaniner. 30 > Medlemsblad for Fagforbundet POSTADRESSE Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 Oslo Telefon 23 06 40 00 ISSN 0809-926X1 ANSVARLIG REDAKTØR Johnny Daugstad johnny.daugstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49 REPORTASJESJEF Frode Rønning frode.ronning@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 67 REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72 JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29 Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28 An C. Lindstrøm an.lindstrom@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 41 Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 31 Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32 Even Tømte even.tomte@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 68 Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 53 I permisjon: Randi Bodin Kristin Salicath Halvorsen Ingeborg Vigerust Rangul 2 < Fagbladet 1/2007

LEDER Foto: June Witzøe TEMA Ungt blod LO i Kongsberg har alltid vært styrt av menn. Nå har 24- åringen Ingunn Hagen Våer klatret til topps i fagbevegelsen i gruve- og våpenbyen. 20 > Foto: Scanpix All makt i denne Børs Samanslåinga av Statoil og Hydro er ei gåve til aksjonærane og selskapa sine fyrstelege direktørar. Det nye selskapet vert så stort at finansielle og industrielle avgjerder fort får nasjonale og internasjonale dimensjonar. Avgjerdene i storselskapet sine styrerom vert samfunnøkonomisk avgjerande og kan legge sterke føringar for norsk utanrikspolitikk. Kven har så vedteke å skipe denne økonomisk og politisk dominerande giganten? Stortinget? Regjeringa? Leiinga i dei tre regjeringspartia? Nei, dette er det direktør- og styreadelen i dei to selskapa som har vedteke. Sjølv om statsministeren var orientert, var det langt frå det ein kan kalla ein demokra- «Klarare enn nokon gong viser dei nye adelsdirektørane makta si.» Nei til sexkjøp Ungdom i Fagforbundet vil kriminalisere horekunden. Fagbladet har også intervjuet flere kjendiser om sexkjøp. Sverige kriminaliserte horekunden i 1999, og det overraskende resultatet er at færre menn kjøper sex i dag enn før. I Norge går foreløpig horekundene fri. LAYOUT Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70 Heli Kankaanpää heli.kankaanpaa@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69 REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46 Elektronisk materiell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07 KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2006: 297.527 8 > www.fagbladet.no BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Oslo tisk prosess. Men det kan vel vere ei trøyst at arbeidet med fusjonen låg klart innanfor børsreglementet. Fordi nokre få direktørar frå den nyrike adelen i statseigde selskap vart einige bak attlatne dører, er det JOHNNY DAUGSTAD vedteke at mange framtidige store og ANSV. REDAKTØR viktige politiske avgjerder skal løysast bak attlatne dører, langt frå Stortinget og det offentlege ordskifte. Stoltenberg-regjeringa har nett lagt fram ei eigarskapsmelding som signaliserer meir aktiv politisk styring av statseigde selskap. Fagrørsla såg for seg ein sunn og god næringspolitikk som kunne kombinerast med rettferdig fordeling, likestilling og gode velferdsordningar. Men røynda ser ut til å vere det motsette. Klarare enn nokon gong viser dei nye adelsdirektørane makta si. Hydro sin toppsjef, Eivind Reiten, understrekar at eit børsnotert selskap berre skal ha eit mål: Å maksimere langsiktige aksjonærverdiar for alle aksjonærar. På heilt lovleg vis har han gjennom si politiske karriere og gjennom toppjobbar i Hydro hamna i posisjonar der han har gjort seg sjølv til millionær. Berre fusjonsvedtaket åleine gjorde at Reiten sine aksjeopsjonar auka med sju millionar kroner. Direktør Eivind Reiten har vore særs klår på at han ikkje vil la seg presse av politiske signal, og står til dømes steilt på at Statoil/Hydro skal få eit nytt namn, om politikarane likar det eller ikkje. «All makt i denne sal» gjeld ikkje lenger for Stortinget, men i salen på Oslo Børs... Fagbladet 1/2007 < 3

NYTT < GIR OPP I FROGN Samtidig som private tar over renholdet i Drammen, kaster den private renholderen ISS inn gulvmoppen i Frogn. 7. mars vasker ISS sitt siste gulv i kommunen, etter å ha levert renholdstjenester i litt over ett år. Nå kan renholdet bli overført til et kommunalt foretak. < VIKARER BLIR FASTE STILLINGER Vennesla kommune har valgt å bruke deler av vikarpotten til faste stillinger. Andelen heltidsansatte innen pleie og omsorg er dermed økt med 67 prosent, skriver Kommunal Rapport. < TVI-SYN PÅ GLOBALISERING De fattigste landene i verden er de som sterkest ønsker globalisering og utenlandske investeringer selv om de mener at det er de rikeste landene som har mest å tjene på det. På jordens fattigste kontinent, Afrika, er hele 71 prosent av befolkningen positive til globalisering. Verdens mektigste nasjon USA er et av de tre landene i verden der flertallet av befolkningen er i mot globalisering de to andre er Kroatia og Argentina. < KJØPER KLIMAKVOTER KS-direktør Olav Ullern oppfordrer kommunene til å kjøpe klimakvoter når ansatte er på tjenestereiser. På sentralstyremøtet 25. januar vil han foreslå kvotekjøp på flyreiser for ansatte i KS-organisasjonen. < AUKA SYSSELSETJING Frå juli til oktober steig talet på sysselsette med 24.000, syner nye sesongjusterte tal frå Arbeidskraftundersøkinga (AKU) til Statistisk sentralbyrå, medan talet på arbeidslause gjekk ned med 9000 i same periode. Tordner mot KS Fagforbundet er sterkt uenig i påstanden fra Kommunenes arbeidsgiverorganisasjon om at likestilling av skift i industrien og turnus i helsesektoren vil svekke tjenestetilbudet i kommunene. Fagforbundet krever likestilling av helkontinuerlige skiftordninger i industrien med en arbeidsuke på 33,6 timer, med tredelt turnus i helsesektoren som nå har en arbeidsuke på 35,5 timer. Econ har på oppdrag for KS beregnet at sju prosent av alle årsverk i kommunale syke- og pleiehjem vil få redusert arbeidstid som følge av ny sammenlignbar turnus. KS anbefaler arbeidsminister Bjarne Håkon Hanssen om å beholde nåværende ordning. Kjønnsdiskriminering Helseansatte i turnus har ca. to uker lengre årlig arbeidstid enn skiftarbeidere i industrien. Turnusarbeidere i helsesektoren utsettes for diskriminering på grunn av kjønn, arbeidsbelastningen for de to gruppene er like GAMMEL KAMPSAK: Helseansatte i tredelt turnus jobber to uker mer enn skiftarbeidere i industrien. store. Likestilling av arbeidstid for turnusarbeidere og skiftarbeidere vil fremme inkludering og hindre utstøting fra arbeidslivet, sier Ann- Mari Wold, fagleder ved forhandlingsenheten i Fagforbundet. Hun peker også på at rekrutteringen til helsevesenet svekkes ved tøff og uregelmessig arbeidstid. Det er et ønske at flest mulig står i arbeid lengst mulig. Stadig større press og skiftende døgnrytme går ut over helsa og fører til Sykehusstreik i Oppland 20. februar legger ansatte ved sykehusene på Gjøvik og Lillehammer ned arbeidet i protest mot budsjettkutt. 14. desember vedtok styret i Sykehuset Innlandet HF, som dekker fylkene Oppland og Hedmark, innsparinger på 216 millioner kroner. Utenfor styremøtet demonstrerte de ansatte mot kuttene. Samtidig vedtok styret en uttalelse som erkjenner at behandlingstilbudet vil bli svekket og beklaget at de økonomiske rammene fastsatt av eieren, Helse Øst, gjorde innsparingene nødvendige. Fremdeles budsjetteres det med et resultat på minus 90 millioner kroner. økt sykefravær. Dette er en utvikling vi ikke ønsker, sier faglederen. Regjeringen i gang Etter at et partssammensatt utvalg om å likestille skift og turnus brøt sammen i fjor, ligger den over ti år gamle saken hos regjeringen. Vi arbeider med saken, men kan ikke gå ut med noe tidsperspektiv, sier informasjonsrådgiver Martin Fredheim i Arbeids- og inkluderingsdepartementet. SV fremmet denne saken som et privat lovforslag i 1997. Tekst: ÅSTA YGGESETH og AN C. LINDSTRØM Flere år tilbake Dette vil sette sykehusene flere år tilbake i tid. Fagfelt vi har bygget opp gjennom flere år vil bli rasert, mener Turid Granum, leder for Fagforbundet ved Sykehuset Gjøvik. Fagforeningslederen mener at pasientgrupper regjeringen ønsker å prioritere, som kreft- og geriatriske pasienter, vil bli rammet. Sengeplasser kommer til å forsvinne, selv om vi allerede har korridorpasienter, sier Granum. Mobiliserer Fagforbundet Oppland har tatt initiativ til den politiske streiken 20. februar. Arbeidet vil stoppe opp, og det vil bli holdt markeringer på sykehusene på Lillehammer og Gjøvik. Vi skal prøve å mobilisere hele Opplands befolkning, sier Granum. Tekst: EVEN TØMTE Illustrasjonsfoto: colourbox.com 4 < Fagbladet 1/2007

NYTT Foto: Geirmund Jor Nei til gigantsykehus Dropp planene om å slå sammen Helse Sør og Helse Øst, oppfordrer Fagforbundets 1. nestleder Gerd Kristiansen. Vi vil på det sterkeste advare mot omorganiseringer av det omfang det her er snakk om. Demokratiet vil ikke være tjent med det, pasientene vil ikke være tjent med det, det rødgrønne flertallet vil ikke være tjent med en slik beslutning, og de ansatte tåler ikke flere store organisatoriske omveltninger nå, mener Gerd Kristiansen. Superregion Helseminister Sylvia Brustad vurderer å slå sammen de to helseforetakene til én superregion. «Helse Sørøst» vil være større enn de tre andre regionale helseforetakene til sammen. Fagforbundet mener en sammenslåing vil gjøre det vanskeligere for sykehusene i distriktene å rekruttere og beholde fagpersonell. Dersom over halvparten av sykehusnorge slås sammen i ett regionalt foretak, vil det være et skritt nærmere et sykehusdirektorat og mot et mer topptungt og byråkratisert system, der viktige beslutninger flyttes lenger unna dem de angår. Forslaget om sammenslåing av Helse Øst og Helse Sør kan vanskelig forstås som noe annet enn nettopp en ny omdreining i den forretningsmessige spiralen, og at dette vil ramme helsetjenestene som en viktig del av velferdssamfunnet, mener Kristiansen. Tekst: EVEN TØMTE Boikotter Scandic Scandic-kjeden nekter cubanere å bo på deres hoteller. Fagforbundet svarer med å boikotte Scandic-kjeden, også utenlands. 200 rom på Scandic i Hamar ble avbestilt etter at Fagforbundet avlyste en omsorgskonferanse som var planlagt til våren. Videre er 90 rom på Scandic i Oslo avbestilt i forbindelse med forbundets ungdomskonferanse senere i år. Scandic må bære tapet for avbestillingene. Forbundet har også avbestilt sine plasser ved Hilton i Nairobi, der konferansen Social World Forum finner sted i slutten av januar. Verken sentrale eller lokale ledd i Fagforbundet vil bruke hoteller i Scandic-kjeden før kjeden eventuelt endrer politikk. For oss er det uakseptabelt at USA skal diktere en hel verden, sier Anne Grethe Skårdal, 2. nestleder i Fagforbundet. Regjeringen må trå til Scandic-kjeden er kjøpt opp av den amerikanske Hilton-kjeden, og dens politikk er å følge opp USAs 44-årige blokade av Cuba. LO i Oslo krever at regjeringen sørger for at selskaper som Scandic, som tydeligvis forholder seg til USAs ulovlige boikott- og blokadevirksomhet og ikke til norske Rekordstor økning av medlemmer Totalt økte Fagforbundet med 4254 medlemmer i fjor, og det er den største økningen siden forbundet ble dannet i 2003. Forbundet har nå 290.273 medlemmer, og det er bare drøyt tusen medlemmer under medlemsrekorden fra november 2004. Nye medlemmer strømmer også til resten av LO, som ifølge 2. nestleder Geir Mosti kommer til å få en medlemsvekst på rundt 10.000. Fagforbundet og Fellesforbundet er de som øker mest i LO-familien. Fagbevegelsen har i flere år slitt med årlig nedgang i antall medlemmer. Nå ser det ut til at denne negative trenden er brutt. PF myndigheters politikk, nektes å drive næringsvirksomhet her i landet. Også Arbeidsmandsforbundet, EL & It Forbundet og Hedmark fylkeskommune slutter opp om boikotten, mens Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet er imot. Tekst: EVEN TØMTE og AN C. LINDSTRØM Store lønnsforskjeller Foto: Per Flakstad Kvinner tjener i gjennomsnitt 84,7 prosent av hva menn gjør per måned, viser en ny undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå. Det er større lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i privat enn offentlig sektor. Lønnsnivået for menn er høyere i privat enn offentlig sektor, mens kvinner tjener gjennomsnittlig mer i det offentlige enn i det private. EU vil ha helsedirektiv EU-kommisjonen sendte i høst ut et høringsnotat om hvilke regler man bør innføre for handel med helsetjenester. Helsetjenester var opprinnelig tenkt å være en del av det omstridte tjenestedirektivet, men ble tatt ut etter kraftige protester fra europeisk fagbevegelse. Nå ønsker EU i stedet et eget direktiv for helsetjenester. Sosial- og helsedirektoratet skriver i sitt høringssvar at kommisjonens mål kan komme på kant med prinsippene om lik og i stor grad gratis tilgang til helsetjenester. Samtidig påpeker direktoratet at undersysselsatt eller underbetalt helsepersonell risikerer å bli kanalisert vekk fra eget land for å yte tjenester til mer eller mindre viktige helsebehov hos folk fra rikere land. LO understreker at helsetjenester ikke kan behandles som et ordinært marked, og er opptatt av å ivareta kvalitetssikring, beskyttelse av tjenestemottakeren og likestilling. Samtidig påpeker LO at ulik kunnskap om rettigheter til behandling og reisekostnader kan være med å skape sosial ulikhet. Tekst: EVEN TØMTE Fagbladet 1/2007 < 5

NYTT < GODE BETALERE Nordmenn, svensker og finner er flinkest i Europa til å betale regningene sine, viser tall fra Europas største kreditthåndteringsselskap, Intrum Justitia. Oversikten omfatter privatpersoner, bedrifter og offentlig virksomhet. < EGEN PENSJON KLP melder at de har fått god respons på pensjonstjenesten «Min Side Pensjon» som ble lansert i slutten av november. 10.000 besøk ble registrert i løpet av de første ukene tjenesten var på lufta. «Min Side Pensjon» er en tjeneste på www.klp.no. < REKORDUTBETALING TIL KLP-PENSJONISTER Kommunal Landspensjonskasse (KLP) satte ny utbetalingsrekord i 2006. Om lag seks milliarder kroner brutto ble utbetalt i pensjoner, en økning på om lag sju prosent i forhold til året før. I gjennomsnitt fikk de 140.000 KLP-pensjonistene utbetalt rundt 43.000 kroner. Alderspensjonene utgjør ca. tre milliarder kroner, uførepensjonistene ca. 1,7 milliarder og tidligpensjon (inkludert avtalefestet pensjon) i underkant av en milliard. < FJERNER KRISTEN FORMÅLSPARAGRAF Kommunestyret i Lørenskog har med ordførers dobbeltstemme vedtatt å fjerne den kristne formålsparagrafen for kommunens barnehager. De er første kommune i landet som har fjernet denne paragrafen. En slik beslutning skal normalt ikke kommunestyret gjøre, fordi det er Stortinget som vedtar formålsparagrafer for barnehager og skoler. Men de av kommunestyrerepresentantene som var imot, anket ikke vedtaket til Fylkesmannen, noe som må gjøres i samme møte. Foto: Håkon Vold Seier for de ansatte I flere år har sykehusansatte fått for lave tillegg for kveldsog helgejobbing. Nå har våkne og sta tillitsvalgte i Stavanger ryddet opp. Å jobbe med denne saken har til tider vært som å stange hodet i veggen. Desto mer gledelig er det at medlemmene våre endelig får det de har krav på, sier Aslaug Husa, hovedtillitsvalgt og styremedlem i Helse Stavanger. Husa oppdaget ved en tilfeldighet at de ansatte ikke fikk de pensjonsgivende tilleggene de hadde krav på for kvelds- og helgejobbing. Mer enn fire år senere er saken endelig avsluttet. Feil beregning Tilleggene skulle i utgangspunktet beregnes ut fra en standard på 1900 arbeidstimer per år, fordelt på et fast månedlig beløp. Husa oppdaget at det ble brukt feil antall timer i beregningen, noe som ga en lavere utbetaling til de ansatte. RYDDET OPP: Aslaug Husa, hovedtillitsvalgt og styremedlem i Helse Stavanger. Bot til Sandefjord Sandefjord kommune har fått en bot på 80.000 kroner fordi de ansatte Sabah Magid uten gyldig arbeidstillatelse. Magid kom til Norge i 2002. På lik linje med andre kurdere fra Irak, fikk han innvilget en midlertidig arbeids- og oppholdstillatelse. Han hadde med andre ord papirene i orden da han ble ansatt i kommunen, understreker Fagforbundsleder Eddie Whyte i Sandefjord overfor Sandefjords Blad. Magid fikk avslag på søknaden om permanent opphold, men anket avgjørelsen og fortsatte i jobben som miljøarbeider i påvente av et svar på anken. MoS Dropper Davos LO-leder Gerd-Liv Valla prioriterer å møte globaliseringskritikere i Nairobi framfor finanseliten i Davos. LO-lederen skapte overskrifter i tabloidpressen da hun valgte å handle på Ikea framfor å delta på NHOs årsmiddag. Også på World Economic Forum i Davos, det årvisse toppmøtet for verdens finanselite, kommer finansfolket til å savne LO-lederen. Hun reiser til Zambia, Mosambik og Kenya, blant annet for å delta på Partene var på vei til Arbeidsretten da det endelig ble inngått forlik over nyttår. Nå får de ansatte tilleggene de har krav på og etterbetaling. Samtidig er det klart at kortvarige avvik i turnusen, under seks uker, ikke skal gi reduserte tillegg. Jeg vet ikke hvordan praksis er i resten av landet. Kanskje dette gjelder mange? undrer Husa. Etterbetaling Hvor mye de ansatte får etterbetalt, kommer an på hvor mye den enkelte jobber. For noen kan det være flere tusen kroner. Også pensjonsgrunnlaget vil bli oppjustert og etterbetalingen vil gå inn i feriepengegrunnlaget for 2007. Men etterbetalingen blir bare et lite plaster på såret for de fire årene. Det viktigste er at tilleggene i framtida vil bli beregnet slik vi mener er riktig, og at kortvarige avvik i turnusen ikke lenger gir lavere tillegg, sier hun. Tekst: EVEN TØMTE Verdens sosiale forum i Nairobi. Verdens sosiale forum ble arrangert for første gang i Porto Alegre i Brasil i 2001, delvis som et protestarrangement mot toppmøtet i Davos. De siste årene har forumet fungert som et samlingssted for globaliseringskritikere over hele verden. LO sender sju deltakere til Nairobi, Fagforbundet sender to, mens flere reiser på privat initiativ. ET Foto: Kari-Sofie Jenssen

JANS HJØRNE Foto: Erik M. Sundt «I egne juridiske enheter mister de ansatte rettigheter som kommunalt ansatte.» Elisabeth Arntsen, hovedtillitsvalgt Stol på de ansatte Den rødgrønne satsingen på kommunene gir positive resultater. Eldreomsorg er den store vinneren. Hele 81 prosent av kommunene sier at de vil øke antall årsverk slik at kvaliteten på pleie- og omsorgstjenestene skal bli bedre. I følge beregninger vil satsingen gi 2150 flere årsverk i eldreomsorgen. Kommunene satser i tillegg på vedlikehold av bygninger og infrastruktur, og på bedre skoler, SFO og barnehagetilbud. Dette kommer fram i en budsjettundersøkelse fra KS. Det kommer ikke som en stor overraskelse på Fagforbundet at kommunene satser på velferd når de får muligheten til det. Ingen kommunepolitiker, rådmann eller andre ansatte synes det er stas ikke å kunne tilby innbyggerne de tjenestene de har behov for. Mange triste skjebner på grunn av uverdig behandling ble avdekket mens Erna Solberg satt som kommunalminister. Reaksjonen fra Alle renholdere blir privatisert Den 1. mars kvitter Drammen kommune seg med sine siste renholdere. De ansatte blir overført til et privat selskap og må jobbe enda hardere for dårligere lønn. Dette går ut over kvaliteten og det er en bevisst tyning av de ansattes lønns- og arbeidsvilkår, sier hovedtillitsvalgt Elisabeth Arntsen i Fagforbundet. 1. mars er sluttdato for de siste 30 renholderne som i dag arbeider i det kommunale aksjeselskapet Drammen Drift Service. Da blir de overført til Toma AS som fra før har vunnet anbud på deler av det kommunale renholdet. Fra denne dato er absolutt alt renhold på kommunale bygg overlatt til private. Drammen sparer på lønnsnedslag En begrunnelse for privatiseringen er at renholderne med tariffavtale i Fagforbundet har for gode lønnsog pensjonsavtaler. Etter at overføringen er gjennomført, vil Drammen kommune spare 13 millioner kroner på privatisering av renholdet, sier daglig leder i Drammen Eiendom, Tore Justad til Drammens Tidende. De som fra før er lengst nede på rangstigen, blir rammet av dette rotteracet. De som er nederst på lønnsstigen vil få dårligere lønn og skal heller ikke få en god pensjon, sier Arntsen. Et viktig prinsipp for Fagforbundet er at de ansatte beholder sine lønns- og avtalevilkår ut tariffperioden, det vil si til 1. mai 2008. Advarsel Elisabeth Arntsen oppfordrer alle tillitsvalgte til å se røde varsellamper dersom kommuner planlegger å omgjøre deler av kommunale foretak til aksjeselskap. Når de blir omgjort til egne juridiske enheter, mister de ansatte rettigheter som kommunalt ansatte, og det blir enklere å privatisere virksomheten, advarer hun. Tekst: MONICA SCHANCHE «Flere årsverk i eldreomsorgen må bety at ansatte som ønsker det, får tilbud om heltid eller økt stillingsbrøk.» den regjeringen var enda mindre penger og enda høyere rop om privatisering. Kommunene ble sultefôret under Bondevik-regjeringene, det samme ble de eldre. Flere årsverk i eldreomsorgen må bety at ansatte som ønsker det, får tilbud om heltid eller økt stillingsbrøk. Da kan de få ei lønn å leve av, de eldre få færre å forholde seg til, og kommunene vil spare penger. Mange helsearbeidere har i dag jobber andre steder enn i helsesektoren. Dersom arbeidsforholdene blir bedre og lønna høyere, kan vi forhåpentligvis få dem tilbake i pleie- og omsorgssektoren hvor det er behov for dem. Fortsatt er det store gap mellom innbyggernes behov og kommunens tilbud. De siste opplysningene fra kommunene viser at vi er på rett vei. I tillegg til økte inntekter, er søkelyset satt på hvordan kommunene kan drive kvalitetsutvikling. Fagforbundets medlemmer har jobbet med kvalitet i flere år, blant annet gjennom modellkommuner og kampanjen Sammen for kvalitet. Nå kan vi realisere tiltak som betyr noe for folks trygghet og velferd. De ansatte er i gang, de trenger ikke konsulenter, bare tid, ressurser og tillit. JAN DAVIDSEN, FORBUNDSLEDER Fagbladet 12/2006 < 7

TEMA MENNESKEHANDEL OG SEXKJØP Vil kriminalisere horek Unge gutter i Fagforbundet er skråsikre i sin sak. Norge må kriminalisere kjøperen av seksuelle tjenester og være et foregangsland internasjonalt, slik at vi får bukt med alle ledd i menneskehandelen. Tekst: KRISTIN RØDLAND BUICK og AN C. LINDSTRØM Det er ikke vanskeligere enn at prostitusjon handler om tilbud og etterspørsel. Hvis ingen tør å kjøpe, blir det heller ikke noe marked. Jeg tror kriminalisering vil regulere etterspørselen. Per i dag har det å være horekunde ingen konsekvenser, mener 22 år gamle Kenneth Solheim. 8 < Fagbladet 1/2007

MENNESKEHANDEL OG SEXKJØP TEMA Foto: Scanpix Khalid Salimi, leder Stiftelsen Horisont: Jeg er en sterk motstander av kjøp av sex. Hvis man skal ha respekt for seg selv som menneske, så må man kunne forstå at å krenke andre er noe av det verste man kan gjøre. Derfor må kjøp av sex bekjempes, men jeg er usikker på om kriminalisering er det rette middelet. Per Fuggeli, professor i sosialmedisin: Jeg er for å kriminalisere sexkjøp. Det er i håp om at kriminalisering kan være med på å redusere denne virksomheten som er ytterst krenkende for alle. Først og fremst for kvinnene. Det er nedverdigende for hele samfunnet at dette pågår og særlig at det er i økning. Noe av min bekymring er at det i markedets tid oppstår en vrangforestilling om at dette er vanlig kjøp og salg at det er en vare. Dette er en menneskeforakt som savner sidestykke. I den grad kriminalisering kan bevisstgjøre at sexkjøp er en forbrytelse, er det av det gode. Lars Saabye Christensen, forfatter: Jeg er for kriminalisering av horekunder fordi det skal gjøres så vanskelig, så risikabelt og så ubehagelig som mulig å være horekunde. Dessuten skal samfunnet via en slik lov sende ut et signal om at sexkjøp ikke tolereres. Jan Helge Gulbrandsen, Fagforbundet (AU): Jeg vil støtte et forbud mot kjøp av seksuelle tjenester! Et slikt forbud vil gi et tydelig signal om at det norske samfunnet ikke aksepterer moderne slavehandel. Foto: Kristin Rødland Buick PRESS: Fagbevelgelsen har tyngde, vi har mange medlemmer bak oss og vil ha muligheten til å legge stort press på myndighetene og kreve kriminalisering, mener ungdomstillitsvalgt Kenneth Solheim (t.v.) og Tarjei Leistad. unden Solheim er ungdomstillitsvalgt i Skien og sitter i ungdomsutvalget i Telemark. Han legger til at prostitusjon er en tabugreie, og derfor havner diskusjonen ofte ut på et sidespor. Det er viktig å ha riktig fokus i prostitusjonsdebatten. Prinsippsak Leder av ungdomsutvalget i Sør-Trøndelag, Tarjei Leistad, 26 år, har også lagt merke til krumspringene i debatten, men selv har han ingen problemer med å ta stilling i spørsmålet om kriminalisering. Dette er en prinsippsak. Handel med mennesker er uakseptabelt. Det handler ikke om å skille mellom de som er utsatt for menneskehandel og de som gjør det såkalt frivillig. For det første er det vanskelig for sexkjøperen å se om den prostituerte er offer for menneskehandel, og for det andre er spørsmålet om frivillighet tvilsomt. Uansett er det å kjøpe seksuelle tjenester å utnytte noen som er i en sårbar situasjon. Norge som foregangsland Prostitusjon er i større og større grad et internasjonalt problem. Når det skjer i i-land som hos oss, ser vi bare en brøkdel av det som skjer i land der nøden og fattigdommen er stor. Norge må være et foregangsland i denne debatten, også internasjonalt må vi ta til orde for kriminalisering, sier Leistad. < Fagbladet 1/2007 < 9

TEMA MENNESKEHANDEL OG SEXKJØP Feig handlingsplan I regjeringens nye handlingsplan mot menneskehandel får ofrene økt beskyttelse og bakmennene skal tas. Men horekundene går fri. Knut Reiersrud, komponist/gitarist: Det er et dilemma fordi to fronter står mot hverandre om hva som får mest bukt med problemet. Hvis det blir kriminelt å kjøpe sex, kan det føre til undergrunnsvirksomhet og færre rettigheter for de prostituerte. I prinsippet er jeg for å kriminalisere hvis det hjelper de prostituerte, og jeg støtter kravet om kriminalisering. Rett før jul la regjeringen fram en revidert handlingsplan mot menneskehandel. Økt beskyttelse og styrkede rettigheter for de som utsettes for menneskehandel var blant de nye tiltakene. Den såkalte refleksjonsperioden blir utvidet fra 45 dager til 6 måneder, der ofrene får oppholds- og arbeidstillatelse i denne perioden. De kan søke om fornyet arbeidstillatelse i ett år, de kan få hentet barna sine til Norge og i siste instans få fast opphold. I bytte med oppholdstillatelse forventes det at kvinnene hjelper politiet i etterforskningen av bakmennene. Sirkler inn bakmennene Politiet lover en ny, målrettet satsing for å ta bakmennene. Etterforskningsarbeidet skal nå koordineres bedre og innsatsen effektiviseres. Som et ledd i regjeringens handlingsplan mot menneskehandel har Politidirektoratet opprettet en ny nasjonal kompetansegruppe om menneskehandel. Gode tiltak i feig handlingsplan Liv Jessen, leder av Pro-Senteret og Fafo-forsker May-Len Skilbrei anerkjenner løfter om økt rettssikkerhet og beskyttelse av kvinnene og deres barn i hjemlandet. Tove Smaadahl, leder av Krisesentersekretariatet, har jobbet nært med departementene i utformingen av planen og er godt fornøyd med at tiltakene i planen gjenspeiler mange av Sekretariatets råd. Vi er blitt hørt på mange punkter. Økt refleksjonsperiode og styrkede helse- og sosiale rettigheter er avgjørende for at ofrene skal komme seg ut av utnyttelsen i prostitusjonen. Samtidig er Smaadahl skuffet over regjeringens vegring mot å kriminalisere kjøp av seksuelle tjenester. Justisministeren er feig. Han vil avvente erfaringer fra Sverige, men det fins allerede mange utredninger derfra som viser at kriminalisering har hatt en sterk normgivende effekt. Hun understreker at grensen mellom prostitusjon og menneskehandel en fiktiv. I begge tilfeller er det sexkjøperne som opprettholder markedet. Prostitusjon er ikke arbeid Smaadahls sterkeste kritikk mot handlingsplanen er at den omtaler prostitusjon som arbeid. 10 < Fagbladet 1/2007

MENNESKEHANDEL OG SEXKJØP TEMA Foto: Scanpix Stein Ørnhøi, SV-veteran: I den grad det er mulig å bruke straffeloven, er det like stor grunn til å kriminalisere kunder som prostituerte. Er usikker på om noen av delene virker. Det er en del jævelskap som ikke lar seg håndtere av straffelov. Foreløpig har jeg ikke sett noen avgjørende argumenter for å kriminalisere. Prostitusjon og sexkjøp øker i de fleste land uavhengig av strafferettslige forhold i samfunnet. Jeg har en mistanke om at det blir som å håndtere en naturkatastrofe. Det virker i Sverige Sverige kriminaliserte horekunden i 1999 som et av de første land i verden, kun i selskap med Filippinene og Litauen. Loven ga uventede gode resultater. Bjørn Wirkola, tidligere skihopper: Jeg har nettopp kommet fra familieferie i Thailand hvor jeg så gamle gubber som leide rundt på unge jenter. Det var lite trivelig og så helt håpløst ut. Selvfølgelig er jeg imot sexkjøp. Jeg støtter kriminalisering av sexkjøp fordi jeg mener at kvinnekroppen ikke skal være en salgsvare. Å kjøpe en annen kvinnes kropp er helt uakseptabelt. Prostitusjon er manglende likestilling og vold mot kvinner. Ingen som har prostitusjonserfaring ønsker for eksempel at døtrene sine skal oppleve det samme. De kvinnene jeg har snakket med har ett mål. Det er å komme seg ut av prostitusjonen. Vi har en høyesterettsdom fra 1999 som klart definerer at prostitusjon ikke er arbeid. Statssekretær i Justisdepartementet Anne Rygh Pedersen (Ap) beklaget definisjonen om at prostitusjon er arbeid to dager etter at handlingsplanen ble lagt ut. For åtte år siden kriminaliserte svenskene sexkjøperne, der straffen er bøter eller fengsel opp til et halvt år. Også i Sverige var kriminaliseringsforslaget kontroversielt, men undersøkelser viser at over 80 prosent nå støtter loven. I løpet av de første fem årene sank antall menn som kjøpte sex med 75 prosent, ifølge tall fra den svenske likestillingsenheten. Tvang ikke alltid synlig Svensk politi og påtalemyndighet konsentrerer sin etterforskning mot kunder av utenlandske prostituerte som de mistenker for å være ofre for kriminelle nettverk. Det er selvfølgelig dårlig markedsføring å se ut som man er utsatt for menneskehandel. Slik blir det nærmest umulig for kundene å skille mellom menneskehandel og annen type prostitusjon, sier Thomas Ekman til Fagbladet. Han har ledet mye av etterforskningen for politiet i Göteborg. Ekman har selv positive erfaringer og mener kriminaliseringen har gjort etterforskningsarbeidet lettere. Verre for de prostituerte Ulf Stridbeck ledet regjeringens arbeidsgruppe om rettslig regulering av kjøp av seksuelle tjenester, som Foto: Scanpix Tove Smaadahl, leder av Krisesentersekretariatet. hadde som oppgave å innhente erfaringer fra den svenske sexkjøpsloven. Hvis man ønsker å forbedre forholdene for de gateprostituerte, er den svenske modellen ikke veien å gå. Vår informasjon viser redsel for vold, økt krav om ubeskyttet sex, økt risiko for kjønnssykdommer, flere beskyttede halliker og problemer med oppfølging fra sosiale helsemyndigheter, skrev Stridbeck i en kronikk i Aftenposten 5. januar 2005. Større rettssikkerhet Tove Smaadahl, leder for Krisesentersekretariatet, vurderer disse farene annerledes. All forskning viser at kvinner i prostitusjon er mye mer sårbar for å blir utsatt for vold og overgrep. Arbeidsgruppen har ikke dokumen- < Fagbladet 1/2007 < 11

TEMA MENNESKEHANDEL OG SEXKJØP tert økt vold, kun økt redsel for vold. I sakene fra Sverige viser det seg at det er like mye vold på utemarkedet som på innemarkedet, noe som knuser underjorda-argumentasjonen. Kvinner i prostitusjon i Sverige forteller om økt rettssikkerhet og trygghet når ansvaret blir pålagt sexkjøperen, sier hun. Mange gateprostituerte Det er vanskelig å anslå eksakte tall over antall mennesker som er utsatt for menneskehandel. Likestillingsetaten i Sverige mener det fins omtrent 600 kvinner og mindreårige jenter JAN KJÆRSTAD, forfatter: Jeg er selvfølgelig imot sexkjøp. Jeg syns også at man skal kriminalisere det, men er ikke bombesikker på dette. Nesten, men ikke helt. som er ofre for menneskehandel i Sverige. ProSenteret anslår tilsvarende tall for Norge til å være 2 3000. Jeg har aldri sett så mange gateprostituerte som på gata i Oslo, sa Thomas Ekman i politiet i Göteborg under en konferanse om menneskehandel i hovedstaden i fjor høst. Må bryte ned mytene Regjeringens handlingsplan er for svak, mener nestleder Gerd Kristiansen i Fagforbundet. Hun hadde håpet at regjeringen hadde vært tøffere på tiltakssiden i handlingsplanen mot menneskehandel. Kristiansen mener det ligger økonomiske motiv til grunn for at tiltakene for å redusere etterspørselen begrenser seg til informasjonsarbeid rettet mot potensielle kjøpere. For å kunne kriminalisere sexkjøperen, må et bredt spekter av tiltak være på plass. Et større rehabiliteringsopplegg som inkluderer utdanning, sysselsetting og andre sosiale hjelpetiltak som kan løfte disse kvinnene ut av prostitusjonen, er nødvendig. Men det har selvfølgelig en prislapp, påpeker hun. Fagforbundet vedtok på landsmøtet i 2005 å gå inn for et lovforbud mot kjøp av seksuelle tjenester og har siden jobbet aktivt med å fronte dette overfor regjeringen. Vi har merket en stor politisk motstand mot dette. Det sier jo litt om holdningene i regjeringen når de definerer prostitusjon som arbeid. Fagforbundet definerer prostitusjon som vold mot kvinner og tar i motsetning til internasjonal fagbevegelse avstand fra tanken om å organisere de prostituerte. Her er det er behov for holdningsendring. Handel med mennesker er blitt et stort samfunnsproblem. Kriminalisering gir en signaleffekt om at dette er noe samfunnet ikke aksepterer. Derfor syns jeg det er flott å se at unge gutter i Fagforbundet engasjerer seg i debatten. Det er de unge som kan endre holdninger, som kan løfte debatten fra myten om frivilllighet til en diskusjon om menneskeverd. EINAR GELIUS, prest i Vålerenga kirke: Jeg har aldri forstått hvorfor noen skal kjøpe sex. Jeg vet ikke om det lar seg gjennomføre å kriminalisere sexkjøp selv om det i utgangspunktet høres ut som en god idé. Det som i dag skjer åpenlyst, vil sannsynligvis gå under jorda med et lovforbud. Jeg har mer tro på forebyggende og verdibasert opplysning. < MENNESKEHANDEL KRIMINELL MILLIARDINDUSTRI > (Engelsk: human trafficking) Utnyttelse av andre mennesker i prostitusjon eller andre seksuelle formål, tvangsarbeid, krigstjeneste i fremmede land eller gjennom fjerning av personens organer. Dette ved hjelp av vold, trusler, misbruk av sårbar situasjon eller annen utilbørlig adferd. Politi og interesseorganisasjoner har hittil kun dokumentert tilfeller av menneskehandel i Norge tilknyttet prostitusjon. I 2003 innførte Norge en egen bestemmelse i straffeloven om menneskehandel. I 2005 ble den første menneskehandelsaken i Norge ført for en norsk domstol. Den norske loven bygger i hovedsak på FNs konvensjon mot grenseoverskridende, organisert kriminalitet og tilleggsprotokollen om menneskehandel (Palermo-protokollen (2000). Menneskehandel regnes nå for den tredje største formen for illegal økonomisk virksomhet i verden. Det er en milliardindustri som bare overgås av handel med illegale våpen og narkotika. Hvert år blir to millioner barn under 15 år og 4 millioner kvinner satt ut på det komersielle sexmarkedet, enten i ekteskap, prostitusjon eller slaveri. Kilde: Regjeringens handlingsplan mot menneskehandel, Likestillingssenteret, ROSA-prosjektet, Odin Illustrasjonsfoto: colourbox.com 12 < Fagbladet 1/2007

2007 Microsoft N åpen standard Fagbladet 1/2007 < 13

Grønne verneombud Hvorfor skal verneombudene bare tenke på arbeidsmiljøet? Nedre Eiker kommune vil også gjøre ombudene til miljøvernere. Tekst: EVEN TØMTE Foto: JUNE WITZØE Her er det søppel. Poser og sånn, forteller Vebjørn (5) og Kasper (3). Som er laget av plast, supplerer verneombud Jorunn E. Kristiansen. Guttene står i gangen i Langløkka barnehage og peker. Rundt dem står tre hvite plastikkdunker. Oppi her kaster vi brødposer, sier Vebjørn og kikker i en annen dunk. Hva er de laget av, da? Papir! Hvorfor kan dere ikke kaste alt søppelet i én dunk? Hvis vi ikke kaster alt på samme sted, blir det ikke så mye på søppeldynga, forklarer Kasper. < VERNEOMBUDET Skal se til at hensynet til arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd i arbeidsmiljøloven er ivaretatt på arbeidsplassen. Ansvaret for arbeidsmiljøet ligger likevel hos arbeidsgiveren. Har rett og plikt til å stanse arbeidet dersom det er umiddelbar fare for arbeidstakernes liv eller helse. En barnehage er en forbruker, men også en produsent. Som alle andre påvirker også barnehagen miljøet omkring seg. Vi har et enormt forbruk av papir. Vi kjøper inn mye matvarer, leker og utstyr. Det kan også gå på hvilke krav vi stiller til vedlikehold, sier Kristiansen. Likevel blir vi enige om at noe av det viktigste som kommer ut av en barnehage, er tanker og ideer. Vi kan sette miljø mer på dagsordenen i barnehagen. Rammeplanen sier noe om det, men det er ikke så mye som vi burde hatt. Vi har for eksempel kildesortering av søppel, men har ikke vært så bevisst på å fortelle barna hvorfor, sier Kristiansen. Sivilisasjonens utfordring I Nedre Eiker kommune skal verneombudene i kommunale virksomheter også ta ansvar for hvordan arbeidsplassen påvirker det ytre miljøet. Kommunen vil bygge et nettverk av ansatte med kompetanse og myndighet til å se til at varer og tjenester som kjøpes inn holder god miljøstandard, ressursene brukes effektivt og at virksomhetenes påvirkning på miljøet blir så skånsom som mulig. Målet er at alle virksomhetene i kommunen skal sertifiseres som «miljøfyrtårn». Klimaendringene er kanskje den største utfordringen i vår sivilisasjons historie. Vi er nødt til å ta noen grep, sier hovedverneombud Tor Arne Bjørn. På sikt håper kommunen å etablere en ny rolle for verneombud over hele landet. Få på plass lovendringer som gir verneombudene reell myndighet i miljøspørsmål. I dag åpner ikke 14 < Fagbladet 1/2007

lovverket for at verneombud kan ta et slikt ansvar, men i Nedre Eiker gjør man det likevel. På frivillig basis. Kjempestort, men... Hva har lille jeg, lille Langløkka, å si i den store sammenhengen? Det blir veldig stort og globalt, sier styrer Arnfinn Mikaelsen. Langløkka barnehage er en av virksomhetene som skal gå foran i kommunens miljøprosjekt. Helt hva han begir seg ut på, er styreren ennå ikke sikker på. Men han vil gjerne være med å gjøre det som kan gjøres. Jeg tror hele samfunnet har fått en vekker i forhold til global oppvarming. Vi må begynne med holdningsskapende arbeid, gjerne med barna på Langløkka, mener Mikaelsen. Sammen med verneombudene i en håndfull andre kommunale virksomheter skal Jorunn E. Kristiansen gå foran i kommunens miljøsatsing. De skal kurses i hvordan de kan ta miljøhensyn i arbeidet. Senere skal kunnskapen spres til flere. Åtte timer av 40-timerskurset nye verneombud går gjennom skal settes av til miljøspørsmål. Det er viktig at vi får den opplæringen vi trenger for å gjøre denne jobben, sier verneombud Jorunn E. Kristiansen. Hvorfor hører ikke dette hjemme i naturen? spør Jorunn E. Kristiansen. Barna i Langløkka barnehage har funnet en plastpose og en flaske slengende i skogen. Et kor av barnestemmer: Det er søppel! Ja, og sånt søppel blir ikke borte i naturen heller. Men denne kongla blir borte. Hva skjer med den? Den blir til jord! Og steiner fra mandarin blir til planter! Men hva hvis jeg kaster et bananskall på bakken da? lurer Jorunn. Nå blir barna mer usikre. Ja, sier flere. Nei, sier en. Noen kan skli på det. Men hvis man kaster det i komposten, er det greit. Status og kompetanse Jeg tror statusen til verneombudene vil stige i takt med at de får økt kompetanse, mener miljøvernrådgiver Per Bjørnar Knudsen i nabokommunen Lier. Han er spent på forsøket i Nedre Eiker. Fem kommuner i områ- < Fagbladet 1/2007 < 15

KILDESORTERING: Hvis vi ikke kaster alt på samme sted, blir det ikke så mye på søppeldynga, forklarer Kasper (3) og Vebjørn (5). det har nylig inngått et samarbeid om miljøpolitikk, der de skal dele erfaringer med hverandre. Dette vil åpne flere dører og gi verneombudene en større horisont. Som verneombud kan man i dag ta kontakt med Arbeidstilsynets kontaktperson i fylket dersom det er noe man har behov for å diskutere. Jeg aner ikke hvem jeg kunne tatt kontakt med i Statens forurensingstilsyn, men skulle gjerne kunnet diskutere med noen der også, sier Knudsen. Ragnar Johnsen, hovedverneombud i Østfold fylkeskommune, er derimot skeptisk. Han er selv medlem i Naturvernforbundet, men er likevel i tvil om det er riktig å utvide verneombudenes arbeidsområde. Et sløvt verneombud kan bli en sovepute for ledelsen. Dessuten er det ikke alltid hensynet til det indre og det ytre miljøet trekker i samme retning. Men dersom de får det til, vil det være kjempemessig. Ringvirkningene kan bli enorme, mener han. Tenker globalt Arbeidet med å bremse en global klimakrise begynner i hjemkommunen. Fem buskerudkommuner har gått sammen for å styrke det lokale miljøvernarbeidet. Utgangspunktet er at klimaendringene kan føre oss inn i en global krise. Vi kan ikke sitte stille og se på at det skjer. Vi må kunne si til barnebarna våre at vi prøvde å gjøre det vi hadde muligheten til, mener Ap-ordfører Rolf Bergersen i Nedre Eiker. Ordføreren har tatt det globale trusselbildet med seg inn i kommunestyresalen. Sammen med buskerudkommunene Øvre Eiker, Lier, Drammen og Hole har Nedre Eiker inngått et samarbeid med Norges Naturvernforbund, Fagforbundet og KS for å styrke det kommunale miljøvernet. Kommunene må med Prosjektet skal gå over fem år, og skal gi nytt liv til miljøarbeidet lokalt og på tvers av kommunegrensene. Klimaendringene over hele verden er i hurtig endring på grunn av global oppvarming. Kraftige reduksjoner i utslippene av klimagasser kan begrense skadene. I disse dager tenkes det høyt om Norge bør forplikte seg til å redusere sine klimagassutslipp med opp mot 80 prosent innen 2050, slik Lavutslippsutvalget har foreslått. Det målet kan neppe nås uten at kommunene er med. På kort sikt kan kommunene påvirke mellom fem og femten prosent av Norges samlede utslipp av klimagasser, anslår forskere fra Cicero senter for klimaforskning. Likevel er kommunenes rolle i en nasjonal strategi for å redusere utslippene av klimagasser i beste fall uklar. Viktig maktfaktor Eksperimentet med verneombudene er et forsøk som ordføreren håper flere kommuner vil være med på. Transport og vann- og klimaforvaltning er andre aktuelle tema for samarbeid. Og hva om kommunene brukte sin markedsmakt til å stille strenge miljøkrav til dem de kjøper varer og tjenester av? I 2007 skal hjemmetjenesten forhandle fram nye kontrakter om biler. Nå skal miljøkrav til bilene bli et tema for første gang. Det kan også bli aktuelt å stille krav til busselskapene som kjører skolebuss i kommunen, forteller miljøvernrådgiver Per Bjørnar Knudsen i Lier kommune. Kommune-Norge handler for over to hundre milliarder kroner hvert år. Det gjør oss til en viktig maktfaktor. Dersom de som produserer varer ser en trend i kommunene om å ta miljø mer på alvor, kan det skape ringvirkninger, mener han.

DTF TRAVEL TILBYR EKSOTISK PAKKEREISE TIL ITALIA Reise til Roma - Sorrentohalvøya - Capri Roma er en spennende blanding av overveldende og historisk arkitektur og et moderne storbyliv. Det sies at det virkelige Italia først begynner sør for Roma. Her endrer landskapet seg dramatisk og dere får oppleve vakre fjellformasjoner, duftende appelsin- og sitronlunder, forrevne kyststrekninger og et turkisblått Middelhav. Sorrento-halvøya er et sjarmerede, gammelt feriested, som ligger flott til på klippene med utsikt mot Napoli-golfen. Midt i Napoli-golfen utenfor Sorrento-halvøya ligger den nydelige øya Capri, som alltid har tiltrukket folk med sans for skjønnhet. Alt dette og mer til er det mulighet for å oppleve på denne fantastiske reisen som kombinerer kunst og kultur med enestående naturopplevelser og avslapning. Du får: 8-dagers pakkereise med fly (t/r) og hotell i Italia Sterling rutefly t/r Oslo-Roma Transferbuss fra flyplass til hotell i Roma 3 overnattinger i Roma på hotell med frokost. Hotellets navn opplyses ved ankomst til Roma 2 guidede byvandringer i Roma 4 overnattinger på Sorrento-halvøya på Hotell Oriente med halvpensjon Alle utflukter ifølge program 3 frokoster (5. og 6. dagen samt avreisedagen) Alle avgifter og skatter Skandinavisk reiseleder Colosseum kr 9.795,- pr. person i dobbeltrom Peterskirken Ankomstdatoer: April: 20. Mai: 4. Innkvartering: Forum Romanum Hotell i Roma: Flotte hoteller med god beliggenhet i sentrum av Roma i gåavstand fra de fleste severdigheterne. Hotellene er pent innredet med komfortable rom med TV, radio, bad/toalett og hårføhner. På hotellene er det heis, frokostrestaurant, bar og oppholdsstue. Navnet på hotellet dere bor på i Roma, opplyses ved ankomsten i Roma. Hotel Oriente på Sorrentohalvøya: Hotellet har en fantastisk beliggenhet rett ved Middelhavet og er bygget inn i fjellveggen. Pene, enkelt innredede rom. Alle rom har bad/toalett og TV (OBS! Ikke TV på Hotel Oriente på Sorrentohalvøya). Enkeltromstillegg kr 2.399,- Avbestillingsforsikring: per voksen kr 595,- Reiseforsikring kan kjøpes Les hele programmet på vår hjemmeside www.dtf-travel.no Husk å taste inn annonsekoden Fagbladet Ekspedisjonsgebyr kr 59,-. Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. For bestilling av reisen, samt mer informasjon, ring DTF travel, tlf.: 22 41 84 44 Se flere gode reisetilbud på www.dtf-travel.no tast inn annonsekoden Fagbladet i tekstfeltet til venstre! Fagbladet 1/2007 < 17

RETTIGHETER framfor brød og sirkus Vi må treffe medlemmer og uorganiserte der de jobber. Da kan vi vise fram hva vi faktisk får til, mener Truls Hansen i Østfold. Tekst og foto: MARIA WATTNE Illustrasjonfoto: colorbox.com Østfold er et av fylkene som gjorde det skarpt med verving i forhold til målene for 2006. Verveinnsatsen er lagt om til å bli mer langsiktig. Vi prioriterer organisasjonsutvikling. God fagforeningsdrift er det som kan gi oss nye medlemmer. Når fagforeninga er gode på rettigheter, kan vi levere noe som overbeviser: resultater. Men vi må klare å vise dem fram også, sier Truls Hansen, nestleder i Fagforbundet Østfold. Klare bestillinger Fem verveteam er dannet, ett for hver region i fylket. Hvert team har tre personer fra foreningene. Fylkeskretsens verveutvalg har så bestilt konkrete oppgaver fra disse teamene: Arbeidsplassbesøk i en toukers periode der seksjonslederne har fått klar beskjed om å legge opp arbeidsplassbesøkene etter de stedene der Fagforbundet har muligheter for å få nye medlemmer. Synlighet er viktig. Samtidig som de gjennomfører arbeidsplassbesøk, skal seksjonene profilere Fagforbundet utad. De bør helst få et leserinnlegg på trykk i lokalavisen uka etter. Kort tid etter kan de for eksempel arrangere en temakveld for medlemmer. På den måten skal opplegget fungere både som medlemspleie og vervemulighet, mener Truls Hansen. Men det aller viktigste er kvalitet. En uformell prat på pauserommet er en fin anledning til å få tak i hva de ansatte er opptatt av på akkurat denne arbeidsplassen. Vi deler ikke ut tilfeldig materiell. På forhånd plukker vi ut nøyaktig det vi har bruk for og setter sammen ei mappe med solid innhold. De som får denne, kaster den ikke fra seg. I dag har han pakket et titalls mapper som tydelig viser at Fagforbundet Østfold er Truls Hansen, nestleder i Østfold fylkeskrets. avsender. Inni ligger vervebrosjyren «Sterkere med enn uten», utfyllende informasjon om Seksjon samferdsel og teknisk og forsikringsordningene. Tenker større Fristilte tillitsvalgte gjør oss profesjonelle overfor arbeidsgiver, påpeker Truls Hansen. Men han syns det er en del å hente på organisasjon. Det er helheten som overbeviser 18 < Fagbladet 1/2007

potensielle medlemmer. Derfor inviterer vi også fagforeningene til å diskutere tettere samarbeid. Det kan kanskje lønne seg å slå seg sammen på lenger sikt. Mange av oppgavene som er nedfelt i vedtektene at våre fagforeninger skal løse, kan være litt av en utfordring for mindre foreninger ja, for store også i mange tilfeller. Verving er bare ett eksempel, mener nestlederen. Hver eneste forening skal ha et eget budsjett for hver av seksjonene. Dette er oppgaver som de må klare å få inn i den daglige driften. Altså må de være villig til å diskutere samarbeid. Slår de seg sammen, kan de få mer fristilling til organisasjonsarbeid, sier den engasjerte nestlederen. Han vet at dette er kontroversielt, men har stor tro på framgangsmåten. Ble overbevist Etter en tenkepause valgte Lars Tvete å melde seg inn i Fagforbundet igjen da forbundet besøkte arbeidsplassen hans. Jeg var medlem i Fagforbundet da jeg jobbet i helsesektoren. Nå er jeg egentlig lærer, og har jobbet full tid i Teknisk drift Renovasjon i Fredrikstad i litt over ett år. Det var flere grunner til at jeg meldte meg inn igjen. Jeg ventet litt for å bli sikker på at Fagforbundet hadde noe å tilby, sier Lars Tvete. Da Seksjon samferdsel og teknisk kom på besøk, var han blitt overbevist nok, og meldte seg inn. Dermed er alle de 27 ansatte i renovasjonen medlemmer i Fagforbundet. 90 prosent av dem har fagbrev i gjenvinning. Fagforbundet tilbyr gratis opplæring etter fem år i jobben. Medlemmene forteller om et helt unikt arbeidsmiljø på et spesielt sted. Fredrikstad har nemlig beholdt renovasjon som kommunal tjeneste. Renovasjon har blitt et skryteprosjekt for Fredrikstad. I såkalt benchmark-sammenlikning med private og kommunale foretak, kommer vi veldig godt ut av det. Men det betyr jo at vi er nødt til å strekke seg lenger. Vi må bevise til enhver tid at vi kan drive rasjonelt, påpeker Tom Espen Johansen, leder for Seksjon samferdsel og teknisk i Østfold. Arbeidsmiljøet er utrolig, med spesielt godt samhold. Vi begynner halv sju om morran, men mange er her allerede halv seks. Da er det tid til kaffe og en «prek», men også for å gjøre klar bil og utstyr. Ofte kjører vi ut ti minutter før, forteller oppsynsmann Alfredo Bernabe. GODT MILJØ: Alle de ansatte i Teknisk drift Renovasjon i Fredrikstad er nå organisert i Fagforbundet. Fra venstre seksjonsleder for SST i Østfold Tom Espen Johansen, oppsynsmann Alfredo Bernabe, Frode Torp, nytt medlem Lars Tvete og Terje Pettersen poserer foran den nye, gassdrevne bilen. Fagbladet 1/2007 < 19

PORTRETTET «Hver gang jeg treffer journalister, spør de om de andre i styret har begynt å motarbeide meg ennå.» 20 < Fagbladet 1/2007