1001 nett. Kartlegging av elektroniske informasjonsnett. på veien mot et norsk helsenett. Versjon 1.0 Desember 1997

1001 nett Kartlegging av elektroniske informasjonsnett på veien mot et norsk helsenett Versjon 1.0 Desember 1997 KITH Rapport 7/97 ISBN 82-7846-038-8

KITH-rapport Tittel 1001 nett Kartlegging av elektroniske informasjonsnett på veien mot et norsk helsenett Forfatter(e) Kenneth R. Iversen Oppdragsgiver(e) Sosial- og helsedepartementet Forebyggings- og utviklingsavdelingen Rapportnummer R 7/97 ISBN 82-7846-038-8 URL http://www.kith.no/rapportarkiv/1001_nett.pdf Dato 12.97 Antall sider 38 Kvalitetssikret av Kompetansesenter for IT i helsevesenet as Postadresse Medisinsk teknisk senter 7005 TRONDHEIM Besøksadresse Olav Kyrres gate 3 Telefon 73 59 86 00 Telefaks 73 59 86 11 Epost firmapost@kith.no Foretaksnummer 959 925 496 Prosjektnummer SHD-NETT2 Gradering Åpen Godkjent av Kenneth R. Iversen /Sign./ Direktør (kst.) Sammendrag Rapporten gir resultatene fra kartleggingen av relevante prosjekter, tiltak og planer for etablering av elektroniske informasjonsnett, både i Norge og i utlandet. Rapporten viser et vell av prosjekter, tiltak og planer, både regionalt, fylkeskommunalt og lokalt. Noen prosjekter er iverksatt ut fra forvaltningsmessige/administrative behov delvis utenfor helsesektoren, mens andre er definert ut fra behov innen helsetjenestene. Intranett og Internett er "i skuddet"; så og si alle helseregionene har regionale og lokale tiltak og eller planer på disse områdene. Etablering av telemedisinske løsninger er også prioritert, sammen med meldingsbasert informasjonsutveksling (EDI og epost), uten at noen ennå kan vise til en betydelig utbredelse av tjenestene. Kartleggingen har ikke identifisert noen felles, enhetlig forståelse av hva informasjonsnett er eller hvordan de skal etableres. Det er identifisert en bekymringsfull liten kontakt eller samordning mellom de ulike prosjekter og tiltak, både i forhold til å lære av tidlige erfaringer og i forhold til at dette er nett som skal samvirke på ikke spesielt lang sikt. Kartleggingen har derimot identifisert en rekke sentrale roller og oppgaver for et nasjonalt helsenett, som bl.a en felles, sikker teknisk infrastruktur, nasjonale kjerneanvendelser ("killer applications") og nasjonale arenaer for samordning og utvikling. Konklusjonen må være at kartleggingsarbeidet i betydelig grad understøtter Sosial- og helsedepartementets IT-handlingsplan som påpeker behovet for og setter klare mål for realisering av en nasjonal og enhetlig IT-infrastruktur i helsevesenet.

Forord I desember 1996 lanserte helseminister Gudmund Hernes Sosial- og helsedepartementets IT-handlingsplan for 1997-2000, "Mer helse for hver bit Informasjonsteknologi for en bedre helsetjeneste". Et av de sentrale målene i handlingsplanen er å etablere en felles IT-infrastruktur for helsesektoren et nasjonalt helseinformasjonsnett innen utgangen av 1999 (M1.1.3). I første omgang har departementet iverksatt et utredningsprosjekt for å klarlegge grunnlaget for etableringen av et nasjonalt helseinformasjonsnett. Denne kartleggingen er en del av dette utredningsarbeidet. Den overordnede hensikten med denne rapporten er å dokumentere status for og erfaringer fra ulike relevante prosjekter, tiltak, planer o.l for etablering av elektroniske informasjonsnett i inn- og utland, som grunnlag for å gi anbefalinger om hvordan et nasjonalt helseinformasjonsnett bør realiseres i perioden fram til år 2000. Rapporten fokuserer på forhold ved de prosjekter, tiltak og planer som er vurdert som relevante for realiseringen av et norsk helsenett. Herunder hører både teknologiske og organisatoriske valg og erfaringer. Arbeidet med rapporten er basert på innspill, diskusjoner og kommentarer fra utredningsprosjektets styrings-, prosjekt- og referansegrupper, i tillegg til dokumentasjon fra, deltakelse i og samtaler med sentrale personer i en rekke av de prosjekter o.l som er omtalt.

Innhold INNLEDNING... 1 Nettverk, nett, informasjonsnett,? 2 Utviklingsaspekter for tele- og datatjenester 2 UNINETT (N)... 5 UNINETT som elektronisk informasjonsnett 5 Beskrivelse 5 Basisnett 5 Tjenester, drift og brukerstøtte 6 Annet 6 UNINETT som selskap 6 Selskapsform 6 Finansieringsform 6 Organisasjon 7 NHSNET (UK)... 8 NHSnet som elektronisk informasjonsnett 8 Generell beskrivelse 8 Basisnett 8 Tjenester, drift og brukerstøtte 9 Annet 9 NHSnet som organisasjon 10 Selskapsform 10 Finansieringsform 10 Organisasjon 10 MEDCOM (DK)... 11 MedCom som EDI-nett 11 Generell beskrivelse 11 Basisnett 11 Tjenester, drift og brukerstøtte 12 Annet 12 MedCom som prosjekt 12 Oppstart og gjennomføring 12 Organisering 13 Finansieringsform 13 ANDRE PROSJEKTER (N)... 14 Forvaltningsnett 14 Bakgrunn 14 Formål 14 Status 15 Vurdering (i forhold til helsesektoren) 15 Statens regionale informasjonsnett (SRI) 16 Kommunenett 16 Bakgrunn 16 Formål 17 Status 17 Vurdering (i forhold til helsesektoren) 17 Fylkeskommunale nett 18 Helseregion 1 18 Telemedisinsk nett (pågår) 18 Standardisert EDI-innføring (planlagt) 18 Helseregion 2 19 Telemedisin (pågår) 19 i

Standardisert EDI- og epostinnføring (planlagt) 19 Helseregion 3 20 Regionalt helsenett (pågår) 20 Helseregion 4 22 Telemedisinske tjenester (pågår) 22 Regionalt helseintranett (planlagt) 22 Helseregion 5 22 Telemedisinsk nett (pågår) 22 Regionalt helseintranett (planlagt) 23 Andre prosjekter m.m 23 Medisinsk-faglige nett 23 RTVs legeregningsprosjekt 23 SITH 24 Internett 24 EDI over Internett 25 Strategi for elektronisk datautveksling i offentlig sektor 1997-2001 25 Revisjon av helselovgivningen 26 Helsetjenestens kommunikasjonsberedskap 26 Nytteverdi 27 Status i dag 27 Brukere 27 Radiosamband 28 Telenors "Frist Eir" 28 Det norske elektroniske sykehuset i dag 29 SAMMENFATNING... 30 Likhetstrekk og skillelinjer 30 Nasjonale nett 30 Lokale og regionale nett i Norge 31 Roller og oppgaver for et nasjonalt helsenett 32 Konklusjon 33 ii

1001 NETT KARTLEGGING AV ELEKTRONISKE NETT Kapittel Innledning I Sosial- og helsedepartementets IT-handlingsplan "Mer helse for hver bit Informasjonsteknologi for en bedre helsetjeneste" har etableringen av et nasjonalt helseinformasjonsnett blitt satt på dagsorden. Departementets mål er å etablere en felles IT-infrastruktur for helsesektoren et nasjonalt helseinformasjonsnett innen utgangen av 1999 (M1.1.3). I første omgang har departementet iverksatt et utredningsprosjekt for å klarlegge grunnlaget for etableringen av et nasjonalt helseinformasjonsnett. Denne kartleggingen er en del av dette utredningsarbeidet. "Stortinget vektlegger i sin behandling av Stortingsmelding 50 (1993-94) betydningen av et helhetlig kommunikasjons- og informasjonssystem for helsesektoren. En felles teknisk og informasjonsmessig infrastruktur er en forutsetning for å realisere helsepolitiske mål om nettverksorganisering og samhandling med støtte av IT. Spesielt gjelder dette utfordringene knyttet til omstilling og utvikling av helsetjenestene som må følge av bl.a innsatsstyrt finansiering, et friere sykehusvalg og endrete ventelistegarantier." (Fra "Mer helse for hver bit".) Med et felles, landsdekkende helseinformasjonsnett som siktemål, er det viktig å ta utgangspunkt i både positive og negative erfaringer fra tidligere prosjekter og tiltak knyttet til etablering av elektroniske nett. IThandlingsplanen viser til tre "modeller" som kan ligge til grunn for arbeidet videre. Dette er UNINETT i FOU-sektoren i Norge, NHSnet fra helsesektoren i England, samt MedCom i Danmark og Regionalt helsenett i Helseregion 3. Alle disse prosjektene er beskrevet noe mer utfyllende enn i IT-handlingsplanen. Videre arbeid vil gå dypere inn i positive og negative erfaringer fra disse og andre prosjekter og tiltak. Ut over de tre nevnte tunge initiativene for etablering av informasjonsnett, pågår det et vell av prosjekter, tiltak og planer for å etablere ulike former for elektroniske nett i Norge, både utenfor og innenfor helsesektoren. For et nasjonalt helseinformasjonsnett er det ikke bare viktig å kunne lære av det betydelige arbeidet som er nedlagt i disse sammenhengene, men flere av dem representerer nett som enten bør være en del av det norske helsenettet eller som dette nettet må kunne samhandle med på en måte som gir både funksjonalitet og sikkerhet. 1

INNLEDNING Så langt er det primært lagt opp til å få en oversikt over alt som pågår, før vi i neste runde vil gå inn må mer konkrete vurderinger av forholdet mellom de ulike prosjekter, tiltak og planer og etableringen av det norske helsenettet. Nettverk, nett, informasjonsnett,? Flere i prosjektets styringsgruppe og referansegruppe har etterspurt en begrepsavklaring i forhold bruken av begreper som nett, nettverk og informasjonsnett. Innen rammene av utredningsprosjektet og den videreetableringen av et norsk helseinformasjonsnett, legges følgende til grunn: Ordet "nett" stammer i.h.t Bokmålsordboken 1 fra det norrøne ordet "net", beslektet med "not" som betyr "noe som er knyttet". Bokmålsordboken gir videre ordet "nett" 2 betydninger i dag: 1) Flettverk av snorer, tråder el.l; 2) System av forbindelseslinjer. Ordet "nettverk" blir i Bokmålsordboken beskrevet som synonymt med "nett". I dagligtale er likevel "nettverk" benyttet i en rekke ulike sammenhenger, bl.a både "faglige nettverk", "sosiale nettverk" og "elektroniske nettverk". For om mulig å unngå for mange feilaktige assosiasjoner, vil vi derfor ikke benytte ordet "nettverk" videre. Vi vil altså benytte ordet "informasjonsnett" eller bare "nett", og da i betydningen "elektronisk informasjonsnett"; et system av elektroniske forbindelseslinjer som knytter sammen og overfører informasjon i form av data. Ordene "helseinformasjonsnett" og "helsenett" vil således være ensbetydende kortversjoner av "elektronisk helseinformasjonsnett". Utviklingsaspekter for tele- og datatjenester Et konkurransebasert marked for tele- og datatjenester åpner for både nye og billigere løsninger. Spesielt storbrukere kan forvente effekter av dette, fordi de vil ha en gunstigere forhandlingsposisjon enn andre. På samme måten som konkurranse slår ut i lavere priser på utstyr og systemer, vil det slå ut i lavere priser for abonnement, trafikkavgifter (tellerskritt), linjeleie og serviceavtaler, i tillegg til et bredere spekter av tjenester. Helsesektoren vil i denne sammenheng kunne bli en betydelig konkurransefaktor: framstår sektoren som én samlet kjøper av felles og integrerte tele- og datatjenester, kan sektoren oppnå de gunstigste betingelsene og avtalene. Den teknologiske utvikling innen teleområdet har ført til at kommunikasjonssystemer ikke lenger er vesensforskjellige fra datasystemer. Det er den samme teknologien som ligger i bunnen, og som åpner for at vi nå kan snakke om informasjons- og kommunikasjonsteknologi som en fel- 1 Bokmålsordboka. Definisjons- og rettskrivningsordbok. Universitetsforlaget. 5. opplag 1990. 2

INNLEDNING lesbetegnelse på både tele- og datasystemer samt tele- og datakommunikasjonssystemer. Den offentlige IT-infrastrukturen i Norge tilbyr nå digital kommunikasjon så og si over alt. Nasjonale informasjonsnett vil etter hvert gi stadig bedre tilbud som bl.a større kapasitet (f.eks video) og dekningsområder, samt løsninger på basale behov som betalingsformidling og informasjonssikkerhet i åpne nett. Internett og intranett har dessuten et betydelig økende fokus i helsesektoren. Teknologisk sett er det nå mulighet for å opprette brukstilpassede, virtuelle nett, uten å måtte etablere faste fysiske forbindelser mellom deltagerne, innenfor akseptable økonomiske, sikkerhetsmessige og kapasitetsmessige rammer. I den senere tid har spesielt intranettbaserte løsninger vunnet terreng. Alle helseregionene har planer om prosjekter for realisering av ulike former for regionale intranett 2. Et mer modent eksempel finner vi i Statoil som har lagt alle interne informasjonssystemer over på sin intranettløsning, og forlanger nå at alle samarbeidspartnere skal kunne samarbeide på elektronisk form. Integrasjon mellom telefoni og data er et sentralt moment. Både teknisk og organisatorisk er det til dels skarpe skiller mellom disse tjenestene innen helsesektoren, mens det teknologisk sett etter hvert er samme sak. Den konkurransemessige situasjonen, som nå er i ferd med å endres radikalt, understøtter den teknologiske utviklingen sett fra kundesiden. Det er allerede konkurranse innen visse teletjenester, datakommunikasjon, videresalg av ledig kapasitet på leide linjer, GSM-kommunikasjon og utenlandstrafikk. Pr november i år åpnes det for bruk av alternativ fysisk infrastruktur, og pr 01.01.98 blir det full konkurranse også på infrastruktur og taletelefoni. I England har de allerede full konkurranse på tele- og datakommunikasjonsmarkedet, og NHSnet (se nedenfor) kan på flere måter vise til betydelige gevinster fra en nasjonal satsing på dra nytte av denne nye konkurransesituasjonen: NHSnet kunne i løpet av ett og et halvt år (1996/1997) vise til konkrete innsparinger på 6,3 millioner pund i reduserte taletelefonikostander gjennom å samordne avtaler (m.h.t både telefonsentraler og tellerskritt) og integrere telefoni- og dataløsninger. I tillegg har avtaler knyttet til innkjøp av mobiltelefoner og tellerskritt for mobiltelefoni gitt besparelser på over 2 millioner pund. NHSnet har etablert avtaler med de to største teleoperatørene i England som gir priser, service og funksjonalitet som tidligere (før mono- 2 Intranett er i utgangspunktet virksomhetsinterne nett, d.v.s TCP/IP-baserte nett med bl.a interne Web- og eposttjenester. Vi velger likevel å være "slepphendte" og vil også ta begrepet i bruk i sammenheng med regionalt eller nasjonalt intranett, da i betydningen "internt i helseregionen eller i helsevesenet nasjonalt." 3

INNLEDNING poloppløsningen i England) ikke var mulig å oppnå. Avtalene sikrer minimalt behov for lokal drift. Avtalene sikrer også skalerbarhet: Den kapasitet som virksomhetene til en hver tid har behov for i nettet skal tilbys raskt og sømløst: Virksomhetene stiller funksjonskravene, leverandørene kommer opp med de tekniske løsningene. I England, som i Norge, er det en klar utvikling i retning av at ITkompetanse, både knyttet til utvikling og drift, er en sjelden og kostbar ressurs. Private og offentlige virksomheter legger opp til en betydelig grad av "outsourcing", d.v.s at teknisk drift settes ut til kommersielle aktører, samtidig som utvikling samordnes eller sentraliseres. I helsesektoren i England har NHSnet etablert en klar nasjonal strategi og nasjonale avtaler som imøtekommer denne utfordringen. Dette har de gjort både gjennom billigere og bedre drifts- og serviceavtaler, og gjennom å etablere et nasjonalt, dog regionalt organisert, kompetanseog brukerstøttesenter i.f.m etableringen av det nasjonale, engelske helsenettet. I Norge er det i den senere tid kommet signaler om at den konkurransemessige utviklingen kan føre til mer differensierte priser ut fra volum og geografi. Faktum er at dette allerede har pågått en stund. Telenors prising av faste linjer er et eksempel på dette, bl.a fordi prisingen er gitt ut fra fysisk avstand fra bruker til nærmeste tilknytningsnode i Telenors stamnett. Helsesektoren kan unngå å bli rammet av dette gjennom etablering nasjonale avtaler med flere leverandører av tele- og datatjenester. Kartleggingsrapporten viser at helsesektoren representerer en stor og krevende kunde, både når det gjelder tjenestespekter og krav til kapasitet og sikkerhet. Erfaringene med hvilke avtaler som kan oppnås lokalt eller regionalt er så langt sparsomme, og kan være problematiske å generalisere da det virker åpenbart at Telenor bedriver en betydelig konkurransetilpasning ut i helsemarkedet i dag, både gjennom å tilby spesielt gunstige vilkår i utviklings- og pilotprosjekter og gjennom å forsøke å binde opp kunder i langsiktige avtaler. Forvaltningsnettprosjektet vil om kort tid si oss mer om de vilkår som kan oppnås gjennom samordnede, offentlige avtaler og innkjøpsordninger. Likevel er det grunn til å tro at dette vil ikke vil kunne representere priser og øvrige betingelser i forhold til hva helsesektoren som en samlet aktør kan oppnå i utviklingen av et nasjonalt helsenett, hvor leverandørene kan forespeiles konkrete kjøp av tjenester i stor skala. 4

1001 NETT KARTLEGGING AV ELEKTRONISKE NETT Kapittel UNINETT (N) UNINETT er det landsomfattende informasjonsnettet for forskning og utdanning i Norge. UNINETT er også et aksjeselskap, heleid av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. UNINETT som elektronisk informasjonsnett Beskrivelse UNINETT er et landsomfattende informasjonsnett for forskning og utdanning. Enkelt sagt er UNINETT en selvstendig, men logisk integrert del av Internett (et Internett-domene). Basisnett Basisnettet (stamnettet) i UNINETT er basert på faste linjer (2-10 Mbit/s) i tillegg til Supernett, et ATM 3 -basert høyhastighetsnett (34 og 155 Mbit/s) som knytter sammen universitetene og de største forskningsinstitusjonene. Aksessnettene er i hovedsak faste linjer (64-256 Kbit/s). For mindre enheter og hjemmekontorer tilbys også oppringttjeneste via ISDN 4 eller modem. Overføringskapasiteten (fysiske nett) leies av Telenor. Gjennom KOMPAKT 5 -prosjektet er det under etablering en ny infrastruktur for integrert data og telefoni mellom studiestedene ved høgskolene. Særskilte sikkerhetstiltak er iverksatt for å etablere et skille mellom ansatte brukere og studentbrukere og UNINETT/Internett for øvrig. 3 ATM: Asynchronous Transfer Mode. "ATM is a switching and transmission mode for high speed networks based on dividing the bits stream into cells of a fixed length (a given number bits). An ATM-based network can carry voice, data and video." (Fra http://www.telenor.no/annual_report/rapporter/drift/ordliste.html) 4 ISDN: Integrated Services Digital Network. "Digital network integrating several kinds of services: Voice, text, data and picture. The standard speed of ISDN is 64 Kbit/s." (Ibid.) 5 KOMmunikasjonsProsjekt for Administrasjons-, Kunnskaps- og Telefoninett i høgskolesektoren 5

UNINETT (N) Tjenester, drift og brukerstøtte UNINETT tilbyr og drifter bl.a følgende tjenester: Epost (både SMTP 6 og X.400 7 ), Word Wide Web, katalogtjenester, nøkkelsertifisering og konferansegrupper (News). UNINETT drifter sitt eget logiske nett, d.v.s har sentralisert drift av alle rutere, brannmurer, navnetjenere og andre tjenester. Unntak er rutere i interne nett ved universiteter og høgskoler. UNINETT har etablert et multimedia (bruker-) støttesenter, for bl.a videokonferanser og elektroniske klasserom, og et kundesenter for oppringttjenester. UNINETT driver ikke brukerstøtte for de ansatte ved universiteter og høgskoler (ut over oppringttjenesten), dette er et lokalt ansvar. UNINETT har videre etablert et norsk CERT (Computer Emergency Response Team), et apparat for innrapportering av og aksjoner ved sikkerhetsrelaterte hendelser i nettet. Annet KOMPAKT-prosjektet kan dokumentere en betydelig reduksjon i telekostnader gjennom felles avtaler (bl.a om sentraler) og integrasjon av tele- og datatjenester. UNINETT som selskap Selskapsform UNINETT ble startet som et prosjekt under SINTEF i 1987. I 1993 ble UNINETT et aksjeselskap, heleid av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Finansieringsform Etter at UNINETT ble et aksjeselskap i 1993, har selskapet fått et årlig driftstilskudd fra KUF på rundt 40 millioner kroner de første årene. I tillegg har UNINETT mottatt midler til gjennomføringen av KOMPAKTprosjektet, i 1995 og 1996 hhv 18 og 13 millioner kroner. Det er signalisert en omlegging av finansieringen fra direkte driftstilskudd fra KUF til en ordning hvor UNINETT tar seg betalt for tjenestene og universiteter og høgskoler mottar øremerkede midler til dette formålet. 6 SMTP: Simple Mail Transfer Protocol. Internettstandard for overføring av elektronisk post. 7 X.400: Internasjonal standard(er) for meldingsoverføring. 6

UNINETT (N) Organisasjon UNINETT hadde i 1996 15 ansatte, hvorav en i halv stilling. UNINETT har et styre bestående av representanter fra brukersektoren. UNINETT har et nært samarbeide, både ved drift og prosjektgjennomføring, med ressurspersoner ved regionale drifts- og utviklingssentra (i regi av universiteter og høgskoler). Organisasjonskartet er presentert i Figur 1 under. Figur 1 Organisasjonskart Sekretariat Adm. dir. UNINETTs organisasjon Styre Fellestjeneste Sekretariat Drift Informasjon Nettutvikling Tjenesteutv. Regional utvikling Regional drift 7

1001 NETT KARTLEGGING AV ELEKTRONISKE NETT Kapittel NHSnet (UK) NHSnet er det landsomfattende informasjonsnettet for helsesektoren i England. Nettet utvikles og styres av NHS Telecommunications Branch, en del av National Health Service (NHS). NHSnet som elektronisk informasjonsnett Generell beskrivelse NHSnet er et sikkert, nasjonalt nett utviklet for helsesektoren i England (NHS). NHSnet er logisk avsondret fra Internett, men er selv basert på de protokoller og tjenester som finnes på Internett. Figur 2 under viser en prinsippskisse for organiseringen av NHSnet. Figur 2 NHSnet prinsippskisse Basisnett Stamnettet i NHSnet er så og si i sin helhet basert på fysiske nett og overliggende kommunikasjonstjenester fra den største teleoperatøren i England, British Telecom (BT). I tillegg leveres regionale nettjenester fra en annen stor teleoperatør, Mercury, i tillegg til BT. Avtalene med teleoperatørene er slik at brukerne i helsetjenestene tilbys skalerbare tjenester, d.v.s alle tjenester og alle båndbredder (om kort tid opp til 155 Mbit/s) tilbys, mens brukerne betaler for det de til en hver tid benytter. Mindre enheter og primærleger tilbys tilkopling via ISDN. 8

NHSNET (UK) Tjenester, drift og brukerstøtte Dette helsenettet tilbyr et spekter av kommunikasjons- og informasjonstjenester tilsvarende de som finnes på Internett. Spesielle tjenester er en nasjonal Web-tjeneste og ulike katalogtjenester. I tillegg er det etablert en rekke nasjonale anvendelser av netter, bl.a i forhold til elektronisk handel (nasjonal innkjøpsordning) og nasjonale registre. NHSnet benytter samme type kommunikasjonsløsninger og programvare som Internett, men benytter X.400 til elektronisk meldingsutveksling; EDI 8 og formell epost. All drift av alle deler av nettet håndteres av nettleverandørene. NHSnet har i tillegg et sentralt nettovervåkingssenter som gir kontinuerlig oversikt over driftsmessig og sikkerhetsmessig status. NHSnet har en regionalisert struktur og slik er også brukerstøtteapparatet lagt opp. Teknisk brukerstøtte, samt 1. linje "help-desk" drives av nettleverandørene, mens NHS har etablert et brukerstøtteapparat i forhold til anvendelse av nettet og tjenestene. Annet NHSnet opererer innen rammene av en sikker og kontrollert omgivelse, nettoperatørene har etablert et logisk lukket nett med kontrollerte samtrafikkpunkter med øvrige, samarbeidende nett, herunder Internett. Ende-til-ende-kryptering av all sensitiv informasjon som utveksles er under innføring. Tilgang via nettet til ressurser med sensitiv informasjon er sikret med sterk autentisering (engangspassord o.l). 9 Som hos UNINETT, samarbeider NHS Telecommunications Branch, nært sammen med ressurspersoner regionalt om anvendelse og utvikling av NHSnet. I England er det innført refusjons- og finansieringsordninger for helseinstitusjoner og primærleger som stimulerer til bruk av NHSnet og kjøp av standardiserte tjenester og løsninger. På tross av dette har for få primærleger gått over fra de godt etablerte proprietære løsningene 10 til direkte tilknytning til NHSnet. For å øke bruken NHSnet (og derved standardiserte tjenester) ytterligere, subsidierer NHSnet også noe av sykehusenes utstyrsinvesteringer ved tilknytning til NHSnet, dersom dette skjer i løpet av 1997. 8 EDI: Electronic Data Interchange. Elektronisk datautveksling. 9 Det er verd å merke seg at NHSnet opprinnelig ikke la opp til kryptering av sensitiv informasjon da de anså dette som et lukket nett. Dette var imidlertid den britiske legeforeningen (BMA) sterkt uenig i. BMA gikk derfor ut og oppfordret sine medlemmer til ikke å benytte NHSnet inntil kryptering var innført. 10 Svært mange primærleger er knyttet til HealthLink, et proprietært nett som benytter modem, en enkelt filoverføringsprotokoll og et proprietært overføringsformat. 9

NHSNET (UK) Når det gjelder utbredelsen av EDB i helsesektoren i England, er denne på mange måter sammenlignbar med Norge, om enn med noe lavere andel primærleger med EDB-journal. NHSnet som organisasjon Selskapsform NHSnet utvikles og styres av NHS Telecommunications Branch, en del av Information Management Group (IMG) som igjen er en del av NHS Executive, et forvaltningsorgan ("helstjenestedirektorat") under Department of Health, det engelske helsedepartementet. Finansieringsform Utvikling og drift av NHSnet har så langt vært finansiert gjennom direkte midler fra Department of Health. Det er under vurdering en overgang til delvis indirekte finansiering av NHSnet som organisasjon ved å prise noen av tjenestene som NHSnet tilbyr. Organisasjon Organisasjonen som styrer utvikling og drift av NHSnet er skissert i Figur 3 under. I denne figuren er NHS-wide networking Board en styringsgruppe for videreutvikling av NHSnet (med prosjektorganisering), mens Local user representatives er brukergrupper som bl.a driver fram utviklingen av nye tjenester i NHSnet. Figur 3 Organisasjonen rundt NHSnet NHS Executive IMG NHS-wide networking Board NHS Telecommuncation Branch Central Telecom Branch Head of networking Regional Telecom Branches Local user representatives Suppliers 10

1001 NETT KARTLEGGING AV ELEKTRONISKE NETT Kapittel MedCom (DK) MedCom er et nasjonalt prosjekt for etablering av et landsomfattende EDI-nett i helsesektoren i Danmark. MedCom som EDI-nett Generell beskrivelse MedCom er et landsdekkende EDI-nett for helsesektoren i Danmark. Figur 4 viser en prinsippskisse av nettet. Nettet formidler (kun) EDIFACT 11 -meldinger med ulike kommunikasjonsmetoder via en eller flere nettoperatører. Brukeraktørene er legekontor, sykehus og apotek. Nettaktørene er (i dag) to såkalte Value added network services Vans (Verdiøkende nettjenester). Figur 4 MedCom prinsippskisse Vans A Danet Meldinger Eks: Epikr/Henv Vans B Kommunedata Simuleringsog testsystem Test Test Meldinger Eks: Resept Kommunikasjon Kommunikasjon Kommunikasjon EDI-konverterer EDI-konverterer EDI-konverterer Grensesnitt Grensesnitt Grensesnitt Legesystem Sykehussystem Apoteksystem Legekontor Sykehus Apotek Basisnett Basisnettet i MedCom er ikke mer enn aksessnett mellom brukervirksomhetene og de to Vans-operatørene som MedCom har rammeavtaler 11 EDIFACT: Electronic Data Interchange For Administration, Commerse and Transport. Internasjonalt standardisert syntaks for EDI-meldinger. 11

MEDCOM (DK) med (dannet og Kommunedata). En rekke ulike kommunikasjonsformer tilbys, bl.a modem, ISDN og faste linjer (typisk for sykehus som allerede har tilkoplinger til Kommunedata (álá NIT i Norge). Over dette benyttes både filoverføring og elektronisk post ("X.400-liknende"). Eks: Et legekontor ringer opp Vans A og overfører en eller flere EDIFACT-resepter (med et gitt apotek som mottaker) til denne operatørens "postkontortjeneste", enten med filoverføring eller elektronisk post. Vans-operatør A tar i mot EDIFACT-meldingen og videresender meldingen til mottaker dersom denne er en kunde av Vans A. Denne overføringen kan gjerne skje med en annen kommunikasjonsform. Dersom mottaker ikke er kunde av Vans A, sender Vans A meldingen til Vans B som videresender til mottaker. Tjenester, drift og brukerstøtte Ut over aksessnettjenester, tilbyr Vans-operatørene "postkontortjenester" og veksling mellom ulike kommunikasjonsformer (mens avsender benytter noe X.400-liknende, kan mottaker benytte filoverføring). Annet EDI-nettet i MedCom er fram til nå å betrakte som et helt lukket nett. Nettet er videre delvis proprietært med hensyn til kommunikasjonsmåter, mens EDIFACT-meldingene er basert på CEN-standarder. Da dette er et helt lukket nett, har det ikke vært behov for å innføre kryptering av meldingene. Noen andre tiltak er innført som tilbakeringing, lukkede brukergrupper i ISDN o.s.v. Kryptering vil bli vurdert innført senere ved en overgang til kommunikasjon over mer åpne nett. MedCom som prosjekt Oppstart og gjennomføring MedCom-prosjektet startet sommeren 1994 som et samarbeid mellom Amtsrådsforeningen, Hovedstadens Sygehusfællesskab, Sundhedsministeriet, Sundhedsstyrelsen, Den Almindelige Danske Lægeforening, Danmarks Apotekerforening, Kommunedata og TeleDanmark (nå Dan Net). I fase 1 av prosjektet (MedCom 1), ca fra september 1994 til desember 1996, var fokuset på meldingsutvikling og gjennomføring av pilotprosjekter. Meldingene Henvisning og Epikrise (MEDREF/MEDIS), Røntgenrekvisisjon og -svar (MEDREF/MEDIS), Laboratorierekvisisjon og - svar for klinisk kjemi, mikrobiologi og patologi (MEDREQ/MEDRPT), og Legeregningsoppgjør (MEDRUC) ble utviklet i midlertidige, danske standarder og prøvd ut i i alt 12 pilotprosjekter (som omfatter alle foruten 2 amter). 12

MEDCOM (DK) I fase 2 av prosjektet (MedCom2), som skal vare i 3 år fra januar 1997, er hovedoppgavene to-delt: Utbredelse av eksisterende meldinger og utvikling og utprøving av nye meldinger. Målet er at 75 % av all skjemabasert kommunikasjon (tilsvarende 23 millioner overførte meldinger pr år) skal skje med EDI innen år 2000. (Sosial- og helsedepartementets IThandlingsplan har et tilsvarende mål innen utgangen av år 2000.) Organisering MedCom er som sagt et prosjekt, og det er etablert en prosjektorganisasjon som vist i Figur 5. Figur 5 MedCom prosjektorganisering Sundhetsministeriet Amtrådsforeningen Sundhedstyrelsen Københavns kommune Apotekerforeningen Kommunedata Dan Net Lægeforeningen Fyns amt Styringsgruppe Prosjektleder og sekretariat Rådgivningsgrupper Prosjektledergrupper Tekniske grupper 13 regionale prosjekter med 25 pilotprosjekter Underleverandører Private firma, kodegruppe og EDI-gruppe Finansieringsform MedCom 1 hadde en prosjektfinansiering på 15 mill DKK over de 1,5 årene denne delen av prosjektet varte 12. I tillegg kommer en del finansiering fra de enkelte amter for gjennomføringen av pilotprosjektene 13. Av de 15 mill DKK, gikk ca 4,5 mill til sentral prosjektledelse og - sekretariat. Ca 5 mill gikk til gjennomføring av pilotprosjektene, hvor en del av dette var delvis finansiering av leverandører og underleverandører. Budsjettet for MedCom 2 er på ca 20 mill DKK over 2 år. 12 Sundhetsministeriet 5 mill, Amtene 5 mill, Dan Net og Kommunedata 2 mill hver, Legeforeningen og Apotekforeningen 0,5 mill hver. 13 Samlede investeringer er beregnet til mellom 19 og 24 mill DKK. 13

1001 NETT KARTLEGGING AV ELEKTRONISKE NETT Kapittel Andre prosjekter (N) Dette kapitlet gir en oversikt over pågående eller planlagte prosjekter i Norge med relevans for etableringen av et norsk helseinformasjonsnett. Prosjekter utenfor helsesektoren er tatt med bare i den grad de antas å ha direkte innvirkning på helsesektoren. Informasjonen om planlagte prosjekter er i hovedsak hentet fra søknadene til Sosial- og helsedepartementet om tilskudd til helseregionale samarbeidstiltak og utstyrsinvesteringer for 1997, samt noe innhentet informasjon i etterkant av tildelingen av midler i mai 1997. Forvaltningsnett Bakgrunn En arbeidsgruppe fra daværende Administrasjonsdepartementet og Kommunenes Sentralforbund la i 1995 fram en utredning om infrastruktursamarbeidet mellom kommunesektoren og staten på IT-området, KOSTIT-rapporten. I tråd med gruppens anbefalinger ble det høsten 1995 etablert et strategiråd med forankring i sektorene, der bl.a Kommunenes Sentralforbund (KS) og Planleggings- og samordningsdepartementet (PSD) deltar. Strategirådet avga i september 1996 et strategidokument om samarbeidet videre. Forslag om iverksettelse av "Forvaltningsnettprosjektet" er ett av tiltakene fra strategirådet. Formål Formålet er å bidra til enkel, sikker og kostnadseffektiv elektronisk informasjonsutveksling og -tilgang innad i offentlig forvaltning, og utad mot andre brukere. Prosjektet skal dessuten gi grunnlag for bedre utnyttelse av felles informasjonsressurser. Prosjektet fokuserer (i fase 1) på å etablere nasjonale rammeavtaler innen data- og teleområdet gjennom en nasjonal anbudsinnbydelse. Det vil også vurderes å etablere nasjonale informasjonstjenester som f.eks katalogtjenester. 14

ANDRE PROSJEKTER (N) Status Åpen anbudskonkurranse ble lagt ut 04.07.97, og anbudsfristen er satt til 05.09.97. Anbudet omfatter: Datatjenester, både bæretjenester ("signaloverføring" m.m.) og meldingstjenester (elektronisk post m.m). EDI er ikke omfattet av anbudet. Tjenester for informasjonsinnhenting (tilgang til elektroniske registre m.m). Internettbaserte tjenester (web-tjenester, web-hotell, nettkonferanser, filsentraltjenester m.m). Teletjenester innen infrastruktur- og tilleggstjenester (utenlandskommunikasjon, mobiltelefoni, intern telefoni, katalogtjenester, virtuelle private nett m.m). Servicetjenester som bl.a. vedlikeholds-/oppdateringsavtaler for de tilbudte data- og/eller teletjenestene, feilsøking og -håndtering, logging og statistikkleveranser. Teknisk og annen bistand ved f.eks oppsett av hjemmeside på web, kurs, "call-senter", og dokumentasjon relatert til tele- og datatjenestene. IT-sikkerhetstjenester som f.eks. overvåking og kryptering. Det er forventet at kommunale, fylkeskommunale og statlige virksomheter kan kjøpe gjennom rammeavtalen fra midten av oktober 1997. Forvaltningsnettprosjektet finansieres av Planleggings- og samordningsdepartementet (hoveddelen) og Kommunenes sentralforbund. Vurdering (i forhold til helsesektoren) Rammeavtalene vil åpenbart gi mange offentlige virksomheter betydelige gevinster i form av både spart arbeid (en slipper å iverksette egne anbudsprosesser) og lavere priser (enn offisielle prislister). I forholdet til etablering av et nasjonalt helseinformasjonsnett vil det likevel vurderes å etablere egne rammeavtaler på avgrensede området. Dette bl.a ut fra erfaringene fra etableringen av en nasjonal postkontortjeneste for helsesektoren. Avtalene og prisene som ble realisert her, var bedre og billigere enn de som ble tilbudt i forrige anbudsrunde i Forvaltningsnettprosjektet 14. Det er også viktig at private aktører i helsesektoren, f.eks primærlegene kan kjøpe fra avtalene, noe de antakelig kan gjennom rammeavtalen i Forvaltningsnett. 14 Det første anbudet (fra desember i fjor) ble av ulike årsaker trukket tilbake. 15