TV-AKSJONEN 2018 LÆRERVEILEDNING

Like dokumenter
TV-aksjonen Hva skjer når barn og unge blir stående uten skolegang? Hva kan konsekvensene være for samfunnet og for den enkelte?

TV-aksjonen Hva skjer når barn og unge blir stående uten skolegang? Hva kan konsekvensene være for samfunnet og for den enkelte?

TV-aksjonen Hva skjer når barn og unge blir stående uten skolegang? Hva kan konsekvensene være for samfunnet og for den enkelte?

TV - aksjonen Alt innhold vil være tilpasset elevenes nivå, og knyttet til læreplanens kompetansemål hovedsakelig i fagene samfunnsfag og norsk.

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

KJÆRE LÆRER! Det magiske klasserommet er gratis å bruke, og du finner det på reddbarna.no/klasserom og miljoagentene.no/klasserom. Lykke til!

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Læringsstrategier (SQ3R): før-, underveis- og etterlesing

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Regelhefte for: getsmart Begreper

Forslag til kreative øvelser

LÆRERVEILEDNING DET MAGISKE KLASSEROMMET - FRED - reddbarna.no/klasserom

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

LÆRERVEILEDNING DET MAGISKE KLASSEROMMET - KLIMA - reddbarna.no/klasserom miljoagentene.no/klasserom

Passer realfag for meg?

Undervisningsopplegg: Peer Gynt

Modul nr Energi på oljemuseet-original

Forsag til kreative øvelser

Nyromantikken. - mellom realisme og nyrealisme. Studieguide - beskrivelse av kurset

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018

Modul nr Energibruk før og nå

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Hvem er jeg? Arbeid med identitet hos flyktningebarn

Oppdatert august Helhetlig regneplan Olsvik skole

ELEVAKTIVE METODER: Snakke matte, samarbeidslæring og problemløsing. PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE Skolering av lærere

Aksjonslæring en gjennomføringsplan i praksis. Roy Asle Andreassen 1

TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY

Lærerveiledning. Et læringsspill for elever i ungdomsskolen om samfunn, skatt og arbeidsliv

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE PEDAGOGISK OPPLEGG

Fire kort. Mål. Gjennomføring. Film. Problemløsing Fire kort

Fire kort. Mål. Gjennomføring. Film. Problemløsing Fire kort

Telle med 0,3 fra 0,3

Modul nr Roboter og omkrets

Modul nr Energibruk før og nå

Fire kort. Mål. Gjennomføring. Film. Problemløsing Fire kort Planleggingsdokument

The Chronicles of Narnia

Vi anbefaler en gruppestørrelse på 3-4 elever, men det er fordelaktig og mer hensiktsmessig med større grupper, heller enn mange grupper.

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2019 PEDAGOGISK OPPLEGG UNGDOMSSKOLEN OG VIDEREGÅENDE SKOLE

Virkelighetsnær matematikk. Fra foredrag av Beate Stabell, Bergen sept

START. En tverrfaglig og levende læringsressurs for 1. og 2. trinn.

ARK eller APP? Forskningsbaserte valg av teknologi og læremidler. skolelederkonferansen skolen i digital utvikling

Billedkunst og kunsthåndverk, flerkulturelt arbeid. Arbeid med identitet hos flyktingebarn

TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY

et par ting som fungerer bra for deg når du må samarbeide med andre et par ting som er vanskelige når du må samarbeide med andre

Det er også lurt å oppfordre skolen til å legge ut informasjon på sin digitale læringsplattform at klassen får besøk av DLE.

LÆRERVEILEDNING DET MAGISKE KLASSEROMMET - FATTIG/RIK - reddbarna.no/klasserom

Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker

Vær sett med barns øyne

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Bruk av nettressurser i utvikling av matematikkundervisning. Seminar Realfagskommuner Pulje 1, 26. september 2016

SPRÅKKOMMUNER. Samling for ressurspersoner. 20. og 21. september 2016 Ressurspersonrollen og nettverk

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. praktiske undervisningsopplegg

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER

Lag det tallet. Mål. Gjennomføring. Utstyr: Kortstokk. Organisering: 3-4 elever spiller sammen. Spillets gang:

Aktivitet for foreldre på Ingen utenfor-partnerskoler

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Modul nr Fra fjord til bord

Forord til 1. utgave Forfatternes takk til 1. utgave Innledning Målsetting... 15

17. mai Hva vil det si å være norsk?

Norsk for elever med samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen

Sett ord på det! Tone Elisabeth Bakken

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

Undervisningsopplegg trinn

Modul nr Newton Engia

Modul nr Newton Engia

Modul nr Newton Engia Bodø

Om videregående opplæring og arbeidsliv 20 % Utprøving av utdanningsprogram 60 % Om egne valg 20 %

Barns rettigheter i LOKALSAMFUNNET

Undervisningsopplegg 3 Sykkelruter i byen din

en lærerveiledning for grunnskolen av Kathrine Wegge

Årsplan i norsk Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole

«Det hviler et stor ansvar på små skuldre»

Skjema for undervisningsplanlegging

ÅrsplanNorsk Årstrinn: 9.årstrinn

Koordinatsystem med levende funksjoner trinn 90 minutter

Høsten 2017 er det Stortingsvalg i Norge. Det er en fin anledning til å arbeide med og snakke om samfunnsfaglige emner.

Koordinatsystem med levende funksjoner

Den gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne:

Eksempel på grubliser

KRITISK TENKNING. Kritisk tenkning i skolen- i et møtested mellom fagdidaktiske retninger, sett fra elev- og lærerperspektiv.

Lese digitalt. Å lese digitalt og viktigheten av navigasjon

FORFATTERE Bjørnar Alseth Ingvill Merethe Stedøy-Johansen Janneke Tangen Grete Normann Tofteberg

Undervisningsopplegg 1: Forberedelse til undervisningsopplegg 9, forkortet Alle barn har rett til å bli tatt vare på/omsorg fra voksne ( 20)

Modul nr Energibruk før og nå

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Årsplan i Norsk 2. trinn

Periodeplan for SFO 3-5.trinn - november Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag

Velkommen til fagdagen for HO 2016

KOM I GANG, STEG FOR STEG

Onga i Trysil. tør, vil og kan. Oppvekstmodell for

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1

Idebank fra Nysgjerrigpers lærerkonferanse 2017

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet

Telle i kor med 120 fra 120 transkripsjon av samtalen

For økt elevengasjement i norsk 8 10

Transkript:

TV-AKSJONEN 2018 LÆRERVEILEDNING Hvordan føles det å være utenfor? Hvor viktig er det å bli sett? Og hva kan vi lære om hverandre og oss selv hvis vi tør å bli kjent og å spørre hvordan det egentlig går? Det er mange måter å være utenfor på. Det kan handle om å mangle en seng å sove i eller å ikke være en del av arbeidslivet. Det kan handle om å ikke kunne delta på fritidsaktiviteter eller gå i bursdagsselskaper. Eller om å bli holdt utenfor i lek. TV-aksjonen 2018 går til Kirkens Bymisjon, og pengene som blir samlet inn skal gå til å skape nye møtesteder og fellesskap i Norge og å motvirke utenforskap. Aksjonsmidlene skal blant annet gå til å gi sårbare barn og unge en muligheten til å delta i fritidsaktivitet og lek og å redusere barrierer som lite kjennskap, økonomi, språk eller manglende oppfølging hjemme. Også i år har TV-aksjonen i samarbeid med læringsnettstedet Salaby.no utviklet egne skolesider for arbeid med tema for aksjonen i klassen. Undervisningsopplegget er tverrfaglig og kan gjennomføres på alt fra to skoletimer til en full skoledag. For de yngste elevene er fokus på utenforskap som berører barn. De eldste settes i større grad inn i problemstillinger som berører samfunnsmessige utfordringer ved utenforskap knyttet til arbeidsliv og integrering. På alle trinn løftes imidlertid blikket og et overordnet ønske med opplegget er å gjøre elevene oppmerksomme på to ting: Alle er mer enn det du ser og et møte kan faktisk utgjøre en forskjell. Skolesidene åpner i august 2018. Skolesidene er utviklet i samarbeid mellom Kirkens Bymisjon og Salaby. Salaby.no er et digitalt undervisningsnettsted som tilbyr innhold for bruk i undervisning i alle grunnskolens fag. Salaby.no har i dag over 305 000 abonnenter, og er det mest brukte digitale læremiddelet i norsk skole. Redaksjonen bak salaby.no utgjør et kreativt miljø i Gyldendal Undervisning, og har lang erfaring innen digital formidling og undervisning. Salaby.no er TV-aksjonens offisielle samarbeidspartner for syvende år på rad.

1. 4. TRINN Skolesidene for 1. 2. og 3. 4. trinn er bygd opp etter følgende struktur: 1. «Se film» Felles introduksjonsfilm og spørsmål for innledende klassesamtale. Introduksjonsfilmen er delt inn i tre sekvenser der elevene blir kjent med Ada, Leo og Felix. De tre opplever alle utenforskap av ulike årsaker. Hver filmsekvens etterfølges av samtalespørsmål som er ment for å skape undring, refleksjon og diskusjon. læreren» og del ut til elevene før dere setter i gang filmen (kun på 3. 4. trinn). La elevene ta stilling til påstandene på arket, og krysse av for «rett» eller «galt» underveis i filmen. 2. «Les og lær» Fagtekstene vektlegger betydningen av og behovet for å være en del av et fellesskap og hva som kan gjøres for å inkludere flest mulig. Videre kan man lære om barns rettigheter med hovedfokus på retten til hvile og fritid, og om Fritidserklæringen. læreren» (kun på 3. 4. trinn) og del ut til elevene. Gjennomgå deretter sidene i fellesskap og stopp opp etter hver side og snakk om informasjonen dere har blitt fortalt. Få elevene til å skrive ned stikkordene arbeidsarket ber om. 3. «Visste du at?» Her introduseres kortfattet fakta om Kirkens bymisjons arbeid satt i sammenheng med årets TV-aksjon. 4. Diskuter situasjonene Fem korte filmer (1 2 min) som presenterer situasjoner hvor barn opplever utenforskap på ulike måter. Filmene etterfølges av samtalespørsmål. Gjennom felles samtale og refleksjon er målet å skape forståelse for og kjennskap til de ulike variantene av utenforskap og sammen diskutere hva som kan gjøres både for å hjelpe barna i filmene og hvis man opplever lignende situasjoner det virkelige liv. 5. «Hva har vi til felles?» (projektor/interaktiv tavle) Samarbeidsøvelse der elevene trekkes i tilfeldige par med utfordringen å finne én til tre ting de har til felles. Målet er å erfare at vi alle har noe til felles, selv om man ikke nødvendigvis omgås med hverandre til daglig. - Lærer skriver inn navn på alle elever som skal delta i aktiviteten. - Navnene trekkes og plasseres i tilfeldige par. - Elevene setter seg sammen med sin partner og diskuterer hva de har til felles (glad i pizza, bor i rekkehus, har en lillesøster e.l). - Når alle har funnet én til tre ting de har til felles, trekkes hvilke par som skal presentere det de har funnet ut for resten av klassen. - Lærer inntar en sekretærrolle og taster inn det elevene forteller (f. eks. «Liker hunder»). - Når samtlige har presentert spilles en felles- skapskavalkade. Tips: Skriv ut tilhørende arbeidsark og del ut til elevene. Her er det listet opp ulike eksempler på ting man kan finne på å ha til felles.

6. «Dette er oss» (projektor/interaktiv tavle) Fellesaktivitet der elevene skal rekke opp hånden for de utsagn de kan identifisere seg med. Innledes med og avsluttes med en film som setter aktiviteten i en videre kontekst. 7. «Klassequiz» (projektor/interaktiv tavle) Oppsummerende fellesaktivitet der elevene konkurrerer i å svare rett på flest spørsmål fra undervisningsopplegget. Spillet trekker motstandere som slår hverandre ut helt til en vinner står igjen til slutt. Elevene kan delta individuelt eller gruppevis. 8. «Hva har vi lært?» Oppsummerende aktivitet som tester og repeterer hva klassen har lært. Tilpasset trinn. 9. «Sang» Musikkvideo av låta «Til deg» fremført av Marthe Haaland Wang. Sangteksten ligger tilgjengelig som utskriftsvennlig arbeidsark. 10. «Til læreren» Utskriftsvennlige arbeidsark som kan benyttes til skriftlig elevarbeid knyttet opp mot det digitale undervisningsopplegget.

5. 7. TRINN Skolesidene for 5.-7. trinn er bygd opp etter følgende struktur: 1. «Se film» Felles introduksjonsfilm og spørsmål for innledende klassesamtale. «Med enheter» Denne aktiviteten fordrer at elevene aktivt deltar gjennom bruk av egen mobiltelefon, pc eller nettbrett. Veiledning til hvordan de logger på står beskrevet under spørsmålstegnet øverst til venstre i modulen. Modulen består av tre introduksjonsfilmer med spørsmål for klassesamtale. I Introduksjonsfilmene får vi vi møte Ada, Leo og Felix som alle opplever utenforskap av ulike årsaker. Hver film etterfølges av samtalespørsmål som er ment for å skape undring, refleksjon og diskusjon. Underveis skal elevene benytte sin egen enhet til å ta stilling til ulike utsagn gjennom en avstemning. læreren» og del ut til elevene før dere setter i gang filmen. La elevene ta stilling til påstandene på arket, og krysse av for «rett» eller «galt» underveis i filmen. «Uten enheter» Modulen består av tre introduksjonsfilmer med spørsmål for klassesamtale. I Introduksjonsfilmene får vi vi møte Ada, Leo og Felix som alle opplever utenforskap av ulike årsaker. Hver film etterfølges av samtalespørsmål som er ment for å skape undring, refleksjon og diskusjon. læreren» og del ut til elevene før dere setter i gang filmen. La elevene ta stilling til påstandene på arket, og krysse av for «rett» eller «galt» underveis i filmen. 2. «Les og lær» Fagtekstene vektlegger betydningen av og behovet for å være en del av et fellesskap og hva som kan gjøres for å inkludere flest mulig. Videre kan man lære om barns rettigheter med hovedfokus på retten til hvile og fritid, og om Fritidserklæringen. læreren» og del ut til elevene. Gjennomgå deretter sidene i fellesskap og stopp opp etter hver side og snakk om informasjonen dere har blitt fortalt. Få elevene til å skrive ned stikkordene arbeidsarket ber om. 3. «Visste du at?» Her introduseres kortfattet fakta om Kirkens bymisjons arbeid satt i sammenheng med årets TV-aksjon. 4. «Diskuter situasjonene» Fem korte filmer (1 2 min) som presenterer situasjoner hvor barn opplever utenforskap på ulike måter. Filmene etterfølges av samtalespørsmål. Gjennom felles samtale og refleksjon er målet å skape forståelse for og kjennskap til de ulike variantene av utenforskap og sammen diskutere hva som kan gjøres både for å hjelpe barna i filmene og hvis man opplever lignende situasjoner det virkelige liv.

5. «Hva har vi til felles?» (projektor/interaktiv tavle) Samarbeidsøvelse der elevene trekkes i tilfeldige par med utfordringen å finne én til tre ting de har til felles. Målet er å erfare at vi alle har noe til felles, selv om man ikke nødvendigvis omgås med hverandre til daglig. 7. «Klassequiz» (projektor/interaktiv tavle) Oppsummerende fellesaktivitet der elevene konkurrerer i å svare rett på flest spørsmål fra undervisningsopplegget. Spillet trekker motstandere som slår hverandre ut helt til en vinner står igjen til slutt. Elevene kan delta individuelt eller gruppevis. - Lærer skriver inn navn på alle elever som skal delta i aktiviteten. - Navnene trekkes og plasseres i tilfeldige par. - Elevene setter seg sammen med sin partner og diskuterer hva de har til felles (glad i pizza, bor i rekkehus, har en lillesøster e.l). - Når alle har funnet én til tre ting de har til felles, trekkes hvilke par som skal presentere det de har funnet ut for resten av klassen. - Lærer inntar en sekretærrolle og taster inn det elevene forteller (f. eks. «Liker hunder»). - Når samtlige har presentert spilles en felles- skapskavalkade. Tips: Skriv ut tilhørende arbeidsark og del ut til elevene. Her er det listet opp ulike eksempler på ting man kan finne på å ha til felles. 8. «Hva har vi lært?» Oppsummerende aktivitet som tester og repeterer hva klassen har lært. Tilpasset trinn. 9. «Sang» Musikkvideo av låta «Til deg» fremført av Marthe Haaland Wang. Sangteksten ligger tilgjengelig som utskriftsvennlig arbeidsark. 10. «Til læreren» Utskriftsvennlige arbeidsark som kan benyttes til skriftlig elevarbeid knyttet opp mot det digitale undervisningsopplegget. 6. «Dette er oss» (projektor/interaktiv tavle) Fellesaktivitet der elevene skal rekke opp hånden for de utsagn de kan identifisere seg med. Innledes med og avsluttes med en film som setter aktiviteten i en videre kontekst.

8. 10. TRINN Skolesidene for 8. 10. trinn er bygd opp etter følgende struktur: 1. «Se film» Film som egner seg for felles visning i klassen. Innledende aktivitet for å vekke interesse og engasjement for tema. 2. «Oppstartssamtale» Ferdige utarbeidede spørsmål til gjennomgang av førkunnskaper, samt en introduksjon til tematikken i det kommende opplegget. Baserer seg på filmen dere har sett. 3. «Fordypning» Introduksjon Modulen består av tre introduksjonsfilmer med spørsmål for klassesamtale. I Introduksjonsfilmene får vi vi møte Ada, Alan og Felix som alle opplever utenforskap av ulike årsaker. Hver film etterfølges av samtalespørsmål og er ment for å skape undring, refleksjon og diskusjon. Sett i gang gruppearbeid: Lærerstyrt aktivitet der lærer skriver inn navnet på samtlige elever. Deretter deler modulen elevene inn i tilfeldige par som alle får tildelt hver sin fordypningsoppgave (gruppeoppgave 1, 2 eller 3). 4. «Dette er oss» Fellesaktivitet der elevene skal rekke opp hånden for de utsagn de kan identifisere seg med. Innledes med og avsluttes med en film som setter aktiviteten i en videre kontekst. 5. «Om TV-aksjonen 2018» Informasjon og Kirkens Bymisjon og temaene for årets TV-aksjon. 6. «P3-aksjonen» Lenke til NRK P3s TV-aksjonssider. 7. «Sang» Musikkvideo av låta «Til deg» fremført av Marthe Haaland Wang. Sangteksten ligger tilgjengelig som utskriftsvennlig arbeidsark. 8. «Oppsummering» Lærerstyrt aktivitet som fordrer at elevene aktivt deltar gjennom bruk av mobiltelefon, pc eller nettbrett. Veiledning til hvordan de logger på står beskrevet under spørsmålstegnet øverst til venstre i modulen. Elevene skal, gjennom avstemning, ta stilling til ulike oppsummerende spørsmål basert på det gjennomgåtte undervisningsopplegget. Deretter vil fasiten avdekkes. Elevene går sammen med sin partner og løser fordypningsoppgaven de har blitt tildelt (disse ligger nederst i menyen «Fordypning»). Når alle har løst oppgavene trekkes gruppene på nytt for å presentere det de har funnet ut.