Risikovurdering og Beredskap Bjørn Haug Enhetsdirektør Prehospitale tjenester Helgelandssykehuset
Hva er beredskap? Hverdagsberedskap vs. kriseberedskap Håndtere og redusere skadevirkninger av uønskede hendelser som kan føre til skade på, eller tap av, verdier eller personskade/dødsfall Sikre best mulig håndtering av ekstraordinære hendelser som utfordrer kapasiteten eller vesentlig reduserer helseforetakets evne til å yte helsehjelp. Omfatter tekniske, operasjonelle og organisatoriske tiltak
Helgelandssykehuset Lite HF, tre sykehus, to traumemottak 80 traumer årlig 15 alvorlige traumer årlig (ISS > 15) 20 invasive stabiliserende prosedyrer årlig Optimal bemanning og vær: Takler fire > 15 Desember 2014 Mann 23 år fastklemt lastebil Bekkenfraktur 9 timer til endelig behandling, via stabilisering lokalt Mer enn 2-4 alvorlige skader krisesituasjon
Krisehåndtering på sentralt nivå Instruks for departementenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, Justis- og beredskapsdepartementets samordningsrolle, tilsynsfunksjon og sentral krisehåndtering Justis- og beredskapsdepartementet ansvar for nasjonal sikkerhetsberedskap (DSB) Sektordepartementene har sektoransvar og kan utnevnes til lederdepartement St.mld 29 (2011-2012) Samfunnssikkerhet
Lov om helsemessig og sosial beredskap 1-1. Lovens formål og virkemidler Formålet med loven er å verne befolkningens liv og helse og bidra til at nødvendig helsehjelp, helse- og omsorgstjenester og sosiale tjenester kan tilbys befolkningen under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid.
Lov om helsemessig og sosial beredskap 2-2.Planlegging og krav til beredskapsforberedelser og beredskapsarbeid Kommuner, fylkeskommuner, regionale helseforetak, sykehus og staten plikter å utarbeide beredskapsplaner Departementet kan gi forskrift om krav til beredskapsforberedelsene og beredskapsarbeidet, herunder sette krav til driftssikkerhet, lagring av materiell og utstyr, og til øvelser og opplæring av personell.
Forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. 3. Risiko- og sårbarhetsanalyse - grunnlag for beredskapsplan Virksomheten skal gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyse Avdekket risiko og sårbarhet reduseres gjennom forebyggende og skadebegrensende tiltak. 4. Planforutsetninger Interne hendelser (strøm, vann, IKT, og annen infrastruktur) Eksterne hendelser som fører til massetilstrømming
Forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. 6.Krav til samordning av beredskapsplaner Virksomheten skal samordne sine beredskapsplaner i samsvar med lov om spesialisthelsetjenesten 2-1b, lov om folkehelsearbeid 28 og lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 5-2. 7.Krav om kompetanse, opplæring og øvelser Virksomheten skal sørge for at personell som er tiltenkt oppgaver i beredskapsplanen er øvet og har nødvendig beskyttelsesutstyr og kompetanse. 8.Forsyningssikkerhet Virksomheten skal sørge for å ha tilfredsstillende sikkerhet for forsyning av viktig materiell, utstyr og legemidler.
Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. 2-1 b. Beredskapsplan Det regionale helseforetaket skal utarbeide beredskapsplan etter lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap for institusjoner og tjenester som det regionale helseforetaket skal sørge for, jf. 2-1a i denne lov. Beredskapsplanen skal samordnes med kommunenes, fylkeskommunenes og de andre regionale helseforetakenes beredskapsplaner.
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. 6-2. Krav til avtalens innhold Avtalen skal som et minimum omfatte: 1. enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre 2. retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester 3. retningslinjer for innleggelse i sykehus 4. beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter 3-5 tredje ledd 5. retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon 6. retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering 7. samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid 8. samarbeid om jordmortjenester 9. samarbeid om IKT-løsninger lokalt 10. samarbeid om forebygging 11. omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Når det avtales samarbeidstiltak, må avtalen klargjøre ansvarsforholdene, herunder må arbeidsgiveransvaret avklares. Videre må det avtales hvordan samarbeidstiltaket skal organiseres og finansieres.
Tjenesteavtale 11 Partene plikter å samordne og dele egne planer for sosial- og helsemessig beredskap for større ulykker, kriser og katastrofer. Dette gjelder å: utarbeide risiko- og sårbarhetsanalyser som grunnlag for planlegging (ROS-analyser) utarbeide og revidere beredskaps- og katastrofeplaner samarbeide om planlegging og gjennomføring av øvelser utarbeide planer for forsyning og forsyningssikkerhet for legemidler, materiell og medisinsk utstyr beskrive varslings- og krisekommunikasjon samarbeide om opplæring og vedlikehold av kunnskap og kompetanse i krisehåndtering innkallingsrutiner for personell samarbeide med andre nødetater (som brann/redning og politi, redningstjeneste), samfunnssektorer og frivillige organisasjoner for å sikre helhetlige beredskapsplaner og krisehåndtering.
Beredskapsplaner Helgelandssykehuset Massetilstrømning av pasienter til sykehuset Stor ulykke eller naturkatastrofe (ekstremvær, flom, snøras, jordras, skipsulykke, offshoreulykke, stor transportulykke med bil/buss/tog, flyulykke, brann, industriulykke) Pandemi/epidemi/høyrisikosmitte CBRN ulykke Sikkerhetstrussel Svikt i sykehusintern infrastruktur Svikt i avløpssystem Svikt i kjøleanlegg Svikt i ventilasjon Svikt i oppvarming Svikt i renovasjon Svikt i IKT Brann på sykehus Svikt i forsyning Svikt i legemiddelforsyning Svikt i elektrisitetsforsyning Svikt i vannforsyning Svikt i drivstofftilførsel Svikt i forsyning av medisinske gasser og trykkluft Ekstern bistand
Helgelandssykehuset HF opererer med tre beredskapsnivåer i tillegg til normal drift Grønn beredskap Normal drift, men med særlig overvåkning Gul beredskap Alvorlig situasjon Rød beredskap Krise eller katastrofe
Beredskapsnivåer
ROS-analyse Godt verktøy for å systematisere risiko Krever opplæring og trening Trekke inn operative medarbeidere på alle nivåer faglig kompetanse er viktigst! Passer ikke like godt i alle situasjoner
Mål Sykehuset skal kunne takle bortfall av viktig infrastruktur Beskrivelse av mål Identifisere risikoområder som kan sette sykehusets kritiske infrastruktur ut av drift. Vurdere risiko og konsekvens Styringsvariabel 1 Stabil elforsyning Suksessfaktor Risikofaktor Nå-situasjon Sannsynlighet Konsekvens Tiltak 1. Stabil leveranse av nettstrøm Ustabil nettstrøm 2. UPS med tilstrekkelig kapasitet på kritiske funksjoner 3. Generator for reservestrøm med høy driftsikkerhet 4. Tilstrekkelig generatorkapasitet 5. Internt ledningsnett med tilstrekkelig kapasitet 6. Kapasitet til å overføre pasienter til annet sykehus 7. Gjennomføring av øvelser og test av tekniske systemer Manglende UPS-dekning eller lav kapasitet Svak driftsikkerhet på nødstrømgenerator For lav kapasitet på nødstrømgenerator Utilstrekkelige interne overføringssystemer, brytere, transformatorsystemer og overvåkning Manglende transportkapasitet Manglende trening og testing Utfall omlag månedlig. Redundante systemer. Høyt fokus fra strømleverandør, tett oppfølging, gode systemer for varsling av planlagt nedetid Manglende dekning for opersjonsstue Det gamle generatorsystemet er defekt, det er leid inn reservegenerator som er plassert i container utenfor sykehuset Det gamle generatorsystemet er defekt, det er leid inn reservegenerator som er plassert i container utenfor sykehuset. Reservesystemet har ikke optimal kapasitet Sykehusets hovedtavle og brytere er 35 år gamle og utslitt Planer for oppbemanning av ambulansetjenesten (bil/båt/luft) ved kritisk strømbrudd. Overføring av inneliggende pasienter til Mo og Mosjøen. Formidling av primærinnleggelser til Mo, Mosjøen og Namsos Tekniske systemer testes ukentlig. Svært liten Kritisk Bedring av reservestrømsystemer, både generatorkapasitet og UPSforsyning (Uninterruptible power supply) Stor Alvorlig Nytt nødstrømsystem er under planlegging Liten Alvorlig Nytt nødstrømsystem er under planlegging Middels Alvorlig Nytt nødstrømsystem er under planlegging Stor Kritisk Ombygging av sykehusets sentrale elanlegg er under planlegging. Svært liten Kritisk Liten Alvorlig Gjennomføre øvelser
Risikomatrise
Oppsummering Kommuner og helseforetak ansvar for samordnede beredskapsplaner Helseforetak ansvar for massetilstrømming, sammenbrudd av infrastruktur, lagring av materiell og utstyr, driftssikkerhet og øvelser Kommuner og helseforetak forskjellige ansvarsområder Planer skal være basert på ROS-analyse