PROSJEKT EPLEBIBLIOTEK SLUTTRAPPORT 2009 1
Forord Prosjekt Eplebibliotek har vært et toårig prosjekt, initiert av ABM-utvikling, med varighet fra 1.august 2007 30.juli. 2009. Prosjektleder har hatt det administrative og faglige ansvar for prosjektet. Prosjektgruppa har planlagt fremdrift og måloppnåelse. I sluttrapporten er det samlet erfaringer og resultater som er gjort i prosjektarbeidet med vekt på de beskrevne målene og i henhold til prosjektplanen som ble utarbeidet. Etablering av Eplebibliotek, og med det bibliotektjenester til barn med nedsatt funksjonsevne, er i norsk sammenheng et helt nytt tilbud innen folkebiblioteksektoren. Vi har underveis i prosjektarbeidet sett resultater av arbeidet, og har forventninger om at effektene av prosjektet også vil ha betydning på lengre sikt. Arbeid med utvikling av kompetanse og oppbygging av nye tilbud er imidlertid krevende og har ofte et langsiktig perspektiv. Epleavdeling ved Tromsø bibliotek og byarkiv skal etter endt prosjekt drives videre og ivaretas av barneavdelingas ordinære stillingsressurs. Prosjektleder vil rette en takk til AMB-utvikling, prosjektgruppa, kollegaer, samarbeidspartner og brukere for kunnskap, inspirasjon og konstruktivt samarbeid i gjennomføringa av prosjektet Tromsø, juni 2009 Elin M. Paulsen 2
Sammendrag Prosjekt Eplebibliotek er toårig prosjekt der målsettingen med prosjektet har vært å skape et modellbibliotek som yter gode bibliotektjenester til barn med funksjonshemninger. ABMutvikling var prosjektgiver og inspirasjonen til å etablere det første norske eplebiblioteket var hentet fra Sverige. Det ble etablert ei prosjektgruppe som har lagt planer for fremdrift og måloppnåelse. Som en del av planleggingen og oppstart dro prosjektgruppa til Sverige for å hente erfaringer og inspirasjon fra deres arbeid med oppbygging av eplebibliotek. Samarbeid med brukergrupper, aktuelle institusjoner og interesseorganisasjoner har vært et vesentlig punkt ved etableringen av eplebiblioteket. Et annet viktig mål for prosjektet har vært kompetanseheving blant de ansatte. Dette er ressurskrevende arbeid men avgjørende for å kunne veilede brukere i målgruppa på en god måte. Kort oppsummert kan vi si at eplebibliotekprosjektet har vært vellykket. Epleavdelinga er godt besøkt og vi får svært positive tilbakemeldinger både på innhold og oppbygging fra pedagoger, foreldre og andre nærpersoner, og fra målgruppa selv. Utfordringene fremover vil dreie seg om å videreføre driften av eplebiblioteket etter endt prosjektperiode på en konstruktiv måte. I det ligger det at personalet må avsette tid til å holde seg oppdatert på målgruppas behov, nye tekniske hjelpemidler og nye medier. En viktig faktor i fortsettelsen er også oppfølging av ulike nettverk og samarbeidspartnere slik at den etablerte kontakten mot brukergruppene kan opprettholdes og nye etableres. 3
Innhold 1. Bakgrunn 2. Målsettinger med prosjektet 3. Prosjektgjennomføring 4. Resultat og resultatvurdering 5. Økonomi 6. Oppsummering - anbefalinger veien videre 1. Bakgrunn Tromsø bibliotek og byarkiv (TBB) søkte våren 2007 om prosjektmidler fra ABMutvikling og ble valgt ut til å etablere det første Eplebiblioteket i Norge. Prosjektet tar utgangspunkt i behovet for et bibliotek som yter gode bibliotektjenester til barn med nedsatt funksjonsevne. TBB flyttet inn i et nytt og moderne bygg i august 2005. Biblioteket har en svært sentralt beliggenhet i Tromsø sentrum, med enkel adkomst fra gateplan. Biblioteket er mye besøkt av både barn og voksne. Ett av satsningsfeltene for det nye biblioteket var tilpassede bibliotektjenester der målet var å gi et tilbud til mennesker med behov for tilrettlagte bibliotektjenester. Dette feltet ønsket Tromsø bibliotek- og byarkiv å jobbe videre med, og etablering av et eplebibliotek ble en flott mulighet for å skape et mer likeverdig bibliotektilbud til alle barn i Tromsø og omegn. Prosjektbeskrivelse Prosjektet skal etablere og drive et bibliotek etter inspirasjon fra det svenske Äppelbiblioteket. Eplebiblioteket skal utformes slik at det kan danne modell for etablering av eplebibliotek ved andre folkebibliotek i Norge. Det gjennomgående prinsipp for et slikt bibliotek bør være en universell utforming, det vil si en sammensetning av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker i så stor utstrekning som mulig og med minst mulig anstrengelse. 4
Prosjektets varighet er to år (01.08.2007-31.07.2009) og Eplebiblioteket i Tromsø ble offisielt åpnet i mai 2008. Prosjektledelse Prosjektleder, Elin M. Paulsen, ble ansatt fra 1.oktober 2007. Hun har bakgrunn som spesialpedagog med erfaring fra arbeid med barn med ulike funksjonshemninger, samt utdanning som bibliotekar fra Universitetet i Tromsø. Det ble etablert ei egen prosjektgruppe med følgende personer: Leder: prosjektleder, medlemmer: Synnøve Baustad, Bente Sandstad og Paul Henrik Kielland. (Alle ansatt ved Tromsø bibliotek og byarkiv) I utgangspunktet var planen å etablere ei brukerstyrt styringsgruppe. Det viste seg vanskelig å få representanter for brukergruppene til å delta på dagtid. Dermed ble det vedtatt at biblioteksjefen, Paul Henrik Kielland skulle gå inn som fast medlem av prosjektgruppa og styringsgruppa ble ikke etablert. Prosjektgruppa har fungert som et råd for prosjektleder og har hatt budsjettansvar for prosjektet. Gruppa har hatt jevnlige møter. Hyppigheten har vært varierende, avhengig av hvor i prosjektløpet vi har vært. I 2008 ble det avholdt 10 møter og i første halvår 2009 har det vært 2 møter. 2. Målsettinger med prosjektet Den overordnede målsettingen med prosjektet har vært å skape et modellbibliotek som yter gode bibliotektjenester til barn med funksjonshemninger, gjennom et inkluderende tilbud. Prosjektet har i korte trekk dreid seg om å skape gode bibliotektjenester og biblioteklokaler som er gode å bruke for alle barn, også barn med nedsatt funksjonsevne. Virkemidlene har vært en kombinasjon av universell utforming og spesiell tilrettelegging. Delmål Prosjektet har en rekke delmål. Disse nevnes i korte trekk nedenfor, mens en mer fyldig beskrivelse av delmålene finnes i prosjektsøknaden som har vært gruppas arbeidsdokument. Delmål 1: Inkluderende bibliotek fysisk utforming Fysisk adkomst, innredning, lyd og lysforhold, merking, opplevelsesmuligheter skal være slik at både barn med og uten funksjonshemninger kan benytte barnebiblioteket. Delmål 2: Inkluderende teknologi og utstyr Teknologi og utstyr i barnebiblioteket skal bidra til at barn med og uten funksjonshemninger kan oppleve barnebiblioteket Delmål 3: Inkluderende medietilbud Utforme et medietilbud som gir barn med funksjonshemninger samme tilgang til barnebiblioteket som barn uten funksjonshemninger 5
Delmål 4: Inkluderende og spesielle tjenestetilbud Gjennom samhandling utforme et tjenestetilbud som inkluderer barn med funksjonshemninger eller som er særlig tilpasset barn med funksjonshemninger Delmål 5: Kompetanse hos ansatte Personalet skal ha kompetanse om barn med funksjonshemninger, hvordan vi skal møte barn med ulike behov og hvordan vi skal utforme inkluderende bibliotektjenester Delmål 6: Organisering av tilbudet Tilbudet til barn med funksjonshemninger skal være organisert på en hensiktsmessig og gjennomtenkt måte. Deler av epleavdelinga ved Tromsø bibliotek og byarkiv. 3. Prosjektgjennomføring og arbeidsmetoder Prosjektet ble igangsatt i oktober 2007 og en god del forberedelser ble gjort allerede høsten 2007. Som en del av planleggingen og oppstarten av prosjektet, dro prosjektgruppa, en ansatt fra barne- og ungdomsteamet og en representant fra kommunal ledelse i februar 2008 til Göteborg og Kungsbacka for å la oss inspirere og hente erfaringer fra deres arbeid med oppbygging av eplebibliotekene. Tidligere prosjektleder i Hallanddistriktet, Kerstin Frii ble en viktig samarbeidspartner. Gjennom de tilbakemeldingene vi fikk kunne vi konstatere at forprosjekteringen høsten 2007 var i tråd med de etablerte eplebibliotekene i Sverige. Samtidig gav dette inspirasjon til videre arbeid. Eplebiblioteket ble offisielt åpnet 26.mai 2008. Åpningen fikk flott pressedekning og etter åpningen har eplebiblioteket hatt økende besøk både fra målgruppen og andre interesserte. Prosjektet har rapportert til prosjektgiver i henhold til prosjektplanen, det vil si kvartalsvise rapporter over fremdrift og årsrapport. Kvartalsrapportene tar utgangspunkt i delmålene og gir en detaljert oversikt over hvilke aktiviteter som er gjennomført og hvordan måloppnåelsen for de enkelte delmålene har vært. Nærmere om de enkelte delmål nedenfor. 6
Arbeidsmetoder Prosjektgruppa har lagt planene for fremdrift og måloppnåelse, mens prosjektleder har hatt ansvar for å iverksette og i stor utstrekning også gjennomføre planene. Det har vært viktig å få involvert flest mulig av personalet på barne- og ungdomsavdelinga i konkrete arbeidsoppgaver, slik at disse også kunne føle eierskap til prosjektet. Fortløpende informasjon og diskusjon om prosjektet har vært ført i ukentlige møter med de ansatte, og møtereferater og annen skriftlig info har blitt videresendt til alle ansatte pr e-post. Et vesentlig punkt ved etableringen av eplebiblioteket var å knytte kontakter og samarbeid med både brukergrupper, aktuelle institusjoner og interesseorganisasjoner som arbeider med og for barn med funksjonsnedsettelse, samt andre mer tekniske samarbeidspartnere. Det har derfor blitt tatt kontakt med ulike samarbeidspartnere både under planleggingen og etter oppstarten av prosjektet Våre samarbeidspartnere har vært: Nansenvegen barnehage, Sommerlyst skole, Prestvannet skole, Bjerkaker skole, Fagereng skole-tegnspråkklassen, Storelva skole, Borgtun skole og Sorgenfri barnehage. Deichmanske bibliotek, avdeling Torshov, Tønsberg/Nøtterøy bibliotek, Norsk lyd og blindeskrift bibliotek, Troms fylkesbibliotekog Nettverket for skolebibliotekarer i Tromsø. Huseby kompetansesenter, Møller kompetansesenter, Stat ped Nord, Norges Døveforbund Blindeforbundet, Døvblindesenteret i Tromsø, Hjelpemiddelsentralen i Tromsø, PPtjenesten i Tromsø, Dysleksiforbundet i Troms og Helsesøstrene i Tromsø. Foreldreforeninga Ups & Downs, Adaptor A/S, Media LT, Døves media, elektrofirmaet JM Hansen, Normedia, Obelisk trykk AS og designerfirmaet Kryss Press, De nevnte samarbeidspartnerne har hatt ulike funksjoner i forhold til prosjektet. Noen har kun vært rådgivere, mens andre har vært samarbeidspartnere over tid. 4. Resultat og resultatvurdering I det følgende vil vi beskrive hva som er utført under de enkelte delmål og gi vår vurdering av hvordan delmålene er nådd. Delmål 1: Inkluderende bibliotek fysisk utforming TBB er i utgangspunktet universelt tilrettelagt, blant annet med ledelinje på fortau, heis til ulike etasjer, tilrettelagte toaletter osv i henhold til de krav som stilles på dette området til offentlige bygg. På barneavdelinga har vi innredet et område på ca.20 m² som utgjør Epleavdelinga. Det er innbydende møblert med gode stoler og sittepall, samt PC med spesialutstyr. De tilrettelagte bøkene og mediene er kategorisert og merket med eplelogoer. Området er lett tilgjengelig for rullestolbrukere via heis. Barneavdelinga har i tillegg eget eventyrrom som blir benyttet til ulike arrangement også for Epleavdelinga. 7
Epleavdelinga har fått utformet egen eplelogo. Disse merkene finner man også på gulvet som et spor som leder frem til Epleavdelinga. Det er ellers foretatt merking av glassdører i forhold til svaksynte. Vi mener at den fysiske utformingen er tilfredsstillende. Enkelte steder på barneavdelingen er det fortsatt noe utfordring med hensyn til lysforhold. Delmål 2: Inkluderende teknologi og utstyr Det er et relativt sett bredt tilbud i Epleavdelinga av inkluderende teknologi og utstyr. TBB har kjøpt inn PC som har spesialpedagogisk programvare på ulike nivå, samt bord med heve/senkefunksjon, tastatur med store bokstaver, trackball (spesialmus), bryterstyring og DAISY-spillere til utlån. Videre er det montert teleslynge i skranken på barneavdelinga og på eventyrrommet og undervisningsrom. Av rene økonomiske hensyn lar det seg ikke gjøre å skulle tilfredsstille behovet for teknologi i forhold til alle tenkelige typer funksjonsnedsettelser. Det er derfor satset på teknologi i forhold til spesielle behov; syn, hørsel og bevegelse. Etter vår vurdering har vi delvis oppnådd målet her. Vi ser fortsatt et forbedringspotensial ved tilretteleggingen for svaksynte. Blant annet vil forstørrelsesprogram gi svaksynte brukerne bedre tilgjengelighet. Ved montering av skrankeslynge oppstod det noen tekniske utfordringer som gikk ut på at signalene fra slynga og radiobrikkeenheten (RFid)i skranken forstyrrer hverandre. Det finnes lite erfaring med slikt og fagfolk jobber med å finne en løsning. Delmål 3: Inkluderende medietilbud Vi har skaffet oss god oversikt over forlag som utgir tilrettelagte bøker og medier og har kjøpt inn det siste som er gitt ut. I tillegg har vi satt sammen egne pakker med flere typer medier som gjør litteraturen mer tilgjengelig for flere. (Eks bok+lydbok, bok+film, les-med-alle-sanser-koffert) Vi har inngått avtale med Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek og har et depot av bøker på punktskrift. Videre har vi kjøpt inn DAISY-spillere og det finnes en liten samling med DAISY-bøker som er til utlån. På PC er det installert spesialpedagogisk programvare som er til bruk på biblioteket. Medietilbudet i Epleavdelinga er i store trekk blitt som planlagt. Vi får gode tilbakemeldinger fra nærpersoner til brukere og har justert og utvidet enkelte kategorier i takt med etterspørselen og de tilbakemeldingen vi har fått. Vi ser fortsatt forbedringsmuligheter. Det gjelder blant annet å kunne tilby flere bøker til eldre barn med lesevansker. Utfordringene i fortsettelsen blir å holde oss oppdatert og bestille nye og aktuelle medier som gis ut. Delmål 4: Inkluderende og spesielle tjenestetilbud Siden Epleavdelinga ble åpnet har vi hatt: omvisninger som informerer om de mediene som tilbys i Epleavdelinga, spesielt tilrettelagt bokprat og eventyrstund for hørselshemmede og døve i spesialskolens lokaler, veiledning til faste brukere med spesielle behov som benytter PC én, tilrettelagte eventyrstund med tegn som støtte i en spesialbarnehages lokaler, tilrettelagte eventyrstunder med tegn som støtte i bibliotekets 8
lokaler, bestillinger av bokkasser med tilrettelagt litteratur og tilbud om bruk av teleslynge ved arrangement i biblioteket. Både via bibliotekets egen skoletjeneste og andre kanaler har vi informert om Epleavdelingas spesielle tilbud til barn med nedsatt funksjonsevne. Responsen har vært noe varierende, og vi har erfart at først når brukere og deres nærpersoner besøker Epleavdelinga, skjønner de hva tilbudene går ut på og mulighetene for å nyttegjøre seg disse. Vi ser at det å knytte kontakter med brukerne i målgruppa og deres støttespillere er et langsiktig arbeid. Ved å konkret invitere fagpersoner som i sin jobb er i kontakt med aktuelle brukergrupper til omvisning, har flere nå blitt klar over tilbudet. Ennå bredere markedsføring og flere tilrettelagte arrangement vil være fremtidige utfordringer. Delmål 5: Kompetanse hos ansatte I utgangspunktet hadde ingen av det faste personalet på barne-og ungdomsavdelinga noen spesiell kompetanse i forhold barn med nedsatt funksjonsevne. Ved prosjektstart hadde vi som målsetting at hele personalgruppa ved TBB skulle øke sin kompetanse på feltet. Det har blitt gjennomført personalkurs der representanter fra Statped Nord kurset oss i forhold til syn og hørselsproblematikk og hva slik funksjonsnedsettelse vil si i praksis. Hele personalet har også blitt løpende orientert om hvilke fysiske tilrettelegginger som manglet og de forbedringer som er gjort både i Epleavdelinga og på huset forøvrig Videre har personalet ved barne- og ungdomsavdelinga som et ledd i si kompetanseheving gjort følgende: fått omvisning og informasjon om tilbudene på Døvblindesenteret i Tromsø, fått omvisning og informasjon på hørselsavdelinga ved Statped Nord, besøkt og deltatt med opplegg for tegnspråkklassen ved Fagereng skole, deltatt på internopplæring i forhold til pedagogisk programvare på PC. Deler av personalet fikk anledning til å besøke flere epleavdelinger samt en spesialskole under studiebesøket i Sverige og to har deltatt på kurs om universell utforming. Når det gjelder kursing og kompetansehevning hos personalet er vi kommet et stykke på vei. Men det er ønskelig med mer kursing og kompetansebygging. Det skal også nevnes at noen typer kompetanse kan man bare tilegne seg gjennom praktisk erfaring og at det forutsetter at det finnes brukere og arenaer der det er mulig å gjøre slike erfaringer. Slik type kompetanseoppbygging er ressurskrevende. 9
Tilrettelagt eventyrstund med tegn som støtte. Delmål 6: Organisering av tilbudet TBB var som tidligere nevnt, det første biblioteket i Norge med å etablere eplebibliotek. Da det ikke fantes slik kompetanse her, var det naturlig å innhente erfaringer i Sverige der eplebibliotekarbeidet står sterkt. I forarbeidet med prosjektet har vi i grove trekk kartlagt hvilke potensielle brukergrupper som fantes i bibliotekets nedslagsfelt og hvilke behov for tilrettelegging og tjenestetilbud det var ønskelig å få til. Det var viktig med lokal tilpasning. Disse opplysningene ble videre brukt når vi gikk i gang med å etablere tilbudet. Vi brukte hovedsakelig barnehager og skoler med spesialavdelinger som informanter. Arbeidet med nettverksbygging og markedsføring stått sentralt. Vi har benyttet de kontaktene skoletjenesten hadde mot skoler og barnehager, tatt kontakt med lokale interessegrupper og foreldreforeninger samt lokal kompetanse. Vi har fått gode tilbakemeldinger på tilbudet i Epleavdelinga og det arbeidet som er gjort. Men vi hadde nok litt større forventninger om bedre respons fra de miljøene vi har henvendte oss til. Erfaringsmessig vet vi at det tar tid å gjøre kjent nye ting og mange av de potensielle brukerne i målgruppa er bibliotekfremmede og ikke vant til å finne tilbud og tjenester som passer deres behov. Det siste halvåret har vi i større grad dreid markedsføringen noe, og gått aktivt ut og invitert grupper av ansatte i tjenester og fagmiljøer som har kontakt med både foreldre, brukere, opplæringsinstitusjoner og bibliotekmiljøet til omvisning i epleavdelinga. Det viste seg å være fruktbart og responsen har økt. Og gledelig er det at vi har blitt kontaktet av et bibliotek i Troms som er interessert i å etablere sin egen epleavdeling og ønsker samarbeid med eplebiblioteket. 10
5. Økonomi Prosjektet er finansiert gjennom prosjektmidler fra ABM-utvikling og egenandel fra Tromsø kommune. I hele prosjektperioden har det vært ansatt en person på heltid som prosjektleder. Se eget vedlegg med oppsummerende regnskap. Oppsummering anbefalinger veien videre Vi må i korte trekk kunne oppsummere med at prosjektet Eplebibliotek har vært vellykket. De aller fleste av målene har vi klart å innfri på en tilfredsstillende måte. I løpet av prosjektet har vi fått svært positive tilbakemeldinger både på innhold og oppbygging fra både pedagoger, foreldre, andre nærpersoner og målgruppen selv, riktignok uten av vi har foretatt noen formell brukerundersøkelse.vi tror vi har lykkes godt med både å skape gode fysiske forhold, finne relevante tekniske hjelpemidler og bygge opp en relativt bredt sammensatt samling av tilrettelagte medier. En viktig erfaring vi har gjort oss er at det tar tid å gjøre tilbudet kjent. Det er helt avgjørende å få etablert gode relasjoner til fagpersoner, nettverk og samarbeidspartnere som har direkte kontakt med brukerne for å nå ut til målgruppen. Utfordringen er at det tar tid å kartlegge og opprettholde kontakt med disse nettverkene og samarbeidspartnerne, og ikke minst er det ressurskrevende å få til opplegg og arrangement som kan trigge interessen for å besøke Epleavdelinga og bli brukere av tilbudene. Et av våre viktigste delmål har vært kompetanseheving blant de ansatte. Blant annet fordi kjennskap til, og kunnskap om målgruppas behov er en avgjørende faktor for å oppnå kontakt i det daglige og kunne veilede disse brukerne på en god måte. Vi har i løpet av prosjektet kommet et godt stykke på vei i denne prosessen. Men arbeidet med kompetanseheving er imidlertid en stadig pågående prosess, både ved at mediene som tilbys barn og ungdom med funksjonsnedsettelser stadig blir flere og bedre, og i forhold til ny kunnskap om behovene hos målgruppa. Den nyttigste erfaringa er nok kanskje alle de positive tilbakemeldingene som forteller oss at behovet for Epleavdelinga absolutt er til stede, og at den i fortsettelsen kan være et flott utgangspunkt og møtested for arrangementer der tilrettelegging for alle barn, også de med nedsatt funksjonsevne står i fokus. Eplebiblioteket hadde også som oppgave å være modellbibliotek. Vi har skriftliggjort og dokumentert våre erfaringer i ulike rapporter, artikler i fagblad og har i flere sammenhenger der bibliotekansatte har vært samlet fortalt om prosjektet. Det finnes også en del informasjon om prosjektet og ei praktisk håndbok som kan lastes ned på TBB sine hjemmesider. Personalet på barneavdelinga har i arbeidet med å bygge opp eplebiblioteket tilegnet seg en sjelden kompetanse i bibliotekfaglig sammenheng. Disse erfaringene deler vi gjerne med andre interessert. Spesielt hyggelig er det på tampen av prosjektet at et annet bibliotek i Troms har tatt kontakt og ønsker nå å gå i gang med etablering av eplehyller i sitt bibliotek. 11
Utfordringen for TBB i fortsettelsen vil være videreføring og drift av Epleavdelingen etter prosjektperioden bare ved hjelp av barneavdelingas ordinære stillingsressurs. Epleavdelingas levedyktighet og funksjonsevne etter prosjektets avslutning er avhengig av at dette blir fulgt opp på en konstruktiv måte. Tromsø, juni 2009 Elin M. Paulsen 12