Innholdsfortegnelse
Ex.phil MED-100 Første studieår: Institutt Delemneansvarlig 10 stp 50 stp E-post HEL-FEL (10 studiepoeng) ISM Ellen Pedersen ellen.b.pedersen@uit.no Introduksjon IMB Karen Sørensen karen.sorensen@uit.no Fordøyelse, metabolisme og ernæring 1 IMB Gaute M Hansen gaute.hansen@uit.no Celleproliferasjon og kreft IMB Maria Perander maria.perander@uit.no Sirkulasjon, respirasjon og ekskresjon 1 IMB Kirsti Ytrehus kirsti.ytrehus@uit.no Inflammasjon, infeksjon og reparasjon IMB Ørjan Olsvik orjan.olsvik@uit.no Vitenskapelig kompetanseutvikling trinn 100 ISM Bjørn Straume Bjorn.straume@uit.no Legerollen trinn 100 ISM Tor Anvik Tor.anvik@uit.no Pasientmøte trinn 100 ISM Tor Anvik Tor.anvik@uit.no Andre studieår: Institutt Delemneansvarlig MED-200 60 stp Reproduksjon, embryologi og medisinsk genetikk IMB Yngve Figenschau Samfunnsmedisin ISM E-post yngve.figenschou@uit.n o Bevegelse IMB Lill-Tove Busund lill.tove.busund@uit.no Sanser og nervesystem 1 IKM Terje terje.christoffersen@unn Christoffersen.no Mentale funksjoner 1 IKM Tore Sørlie tore.sorlie@unn.no Temauker/dager: Farmakologiske prinsipper, Innføring i radiologi Vitenskapelig kompetanseutvikling trinn 200 ISM Bjørn Straume Bjorn.straume@uit.no Legerollen trinn 200 ISM Tor Anvik Tor.anvik@uit.no Pasientmøte trinn 200 ISM Tor Anvik Tor.anvik@uit.no
Tredje studieår: Institutt Delemne- ansvarlig E-post MED-300 60 stp Respirasjon 2 IKM Ulf Aasebø ulf.aasebo@unn.no Sirkulasjon 2 IKM Henrik Schirmer henrik.schirmer@unn.no Ekskresjon 2 Blod og immunforsvar IKM IKM Bjørn Oddvar Eriksen John-Bjarne Hansen bjorn.o.eriksen@unn.no johnbjarne.hansen@unn.no Endokrint system IKM Rolf Jorde rolf.jorde@unn.no Fordøyelse, metabolisme og ernæring 2 IKM Jon Florholmen jon.florholmen@unn.no Temauker/dager: Journal-, epikrise- og notatskriving. Vitenskapelig kompetanseutvikling trinn 300 ISM Bjørn Straume Bjorn.straume@uit.no Legerollen trinn 300 ISM Tor Anvik Tor.anvik@uit.no Pasientmøte trinn 300 ISM Tor Anvik Tor.anvik@uit.no Fjerde studieår: Institutt Delemne- ansvarlig E-post MED-401 International semester 30 stp Emergency medicine IKM Torkjel Tveita torkjel.tveita@unn.no Mother and Child IKM Trond Flægstad trond.flaegstad@unn.no Global health Valgfritt delemne 2 MED-402 30 stp Barbara Gasior- barbara.gasiorchrzan@unn.no Hud IKM Chrzan Allmennmedisinsk praksisforberedelse ISM Nils Kolstrup Nils.kolstrup@uit.no Sanser og nervesystem 2 IKM Ellisiv Mathiesen ISM ellisiv.mathiesen@un n.no Mentale funksjoner 2 IKM Tore Sørlie tore.sorlie@unn.no Temauker/dager: Sosial- og trygdemedisin, Miljø- og arbeidsmedisin, Nye sykdommer (ME og lignende), Reseptskrivning Vitenskapelig kompetanseutvikling trinn 400 ISM Bjørn Straume Bjorn.straume@uit. no Legerollen trinn 400 ISM Tor Anvik Tor.anvik@uit.no Pasientmøte trinn 400 ISM Tor Anvik Tor.anvik@uit.no
.
1. kunne forklare hensikten med glykolysen og glukoneogenesen, kjenne til de sentrale enzymene og forstå hvordan de to reaksjonsveiene blir regulert. 2. Redegjøre for hvordan pyruvat videre blir oksydert i sitronsyresyklus og beskrive sitronsyresyklus` sentrale rolle i metabolismen av næringsstoffer. 3. Redegjøre for hvordan metabolismen reguleres på enzymnivå, ut fra behovet for metabolitter og energi. 4. kunne forklare hvor i cellen de ulike trinnene i forbrenningen av glukose foregår. 5. forstå funksjonen av insulin og glukagon og hvordan disse hormonene regulerer blodsukkernivået.
1) (Anatomi) Beskriv hvor pancreas ligger og hvilken plassering bukspyttkjertelen har i forhold til magesekken og tynntarmen. 2) (Fysiologi) Forklar hvilke næringsstoffer kroppen kan benytte seg av og hvilket næringsstoff Kristoffer har problemer med å omsette. 3) (Cellebiologi) Ta utgangspunkt i figuren under: a. Glykolyse (og Glukoneogenese) b. Sitronsyresyklus c. Oksydativ fosforylering
a. Glukose b. Pyruvat c. Acetyl-CoA d. O 2 e. H 2 0 4) (Biokjemi) Fyll inn de manglende enzymene og substratene i figuren av glykolysen under.
5) (Biokjemi) For hvert reguleringstrinn i glykolysen nevn en substans som stimulerer og en som hemmer glykolysen. Forklar hvorfor disse substansene hhv stimulerer og hemmer, med tanke på cellens behov for energi. 6) (Biokjemi) Enzymene i glykolysen og sitronsyresyklus reguleres på ulike måter. Beskriv: a. Allosterisk regulering b. Feedback-inhibasjon c. Produkt inhibasjon d. Substrat-aktivering 7) (Biokjemi) Glukoneogenesen brukes for å produsere glukose. Glukose lagres i kroppen i form av glykogen. Skisser strukturen for glykogen med en enkel tegning. I hvilket vev lagres glykogen primært? 8) (Biokjemi) Pyruvat er bare et av substratene som kan brukes i Glukoneogenesen. Hvilke andre substrater kan kroppen bruke for å produsere glukose? 9) (Biokjemi) Kom med eksempler på situasjoner hvor kroppen benytter seg av de ulike substratene til å lage glukose. 10) (Biokjemi) Gjør kort rede for omdanningen av pyruvat til Acetyl-CoA og hvordan reaksjon reguleres. 11) (Biokjemi) Med bakgrunn i svaret fra oppgave 7, forklar hvorfor det ikke er mulig å omdanne fettsyrer til glukose. Det finnes også noen unntak redegjør for disse. 12) (Biokjemi) Fyll inn de manglende substratene i figuren under.
13) (Biokjemi) Forklar hvorfor sitronsyresyklusen er avhengig oksygen. 14) (Biokjemi) Citrat er et substrat i sitronsyresyklusen, men fungerer som en inhibitor i glykolysen. Hvilke enzym blir inhibert av citrat og hvorfor er dette hensiktsmessig? 15) (Biokjemi) Forklar funksjonen til FADH2 og NADH. Hvor mange NADH-molekyl produseres fra et glukose-molekyl? 16) (Biokjemi) Hvilke påstander er korrekte, dersom en antar at oksidativ fosforylering foregår i tråd med kjemiosmotiske teorien. a. Den indre mitokondriemembranen er lite permeabel for protoner b. Elektrontransporten som skjer ved den indre mitokondriemembran er koblet til pumping av protoner ut av mitokondriematrix c. Som et resultat av elektrontransporten er det høyere ph i rommet mellom den indre og ytre mitokondriemembranen, sammenliknet med inne i matrix d. Protonstrømmen inn i mitokondriematrix er avhengig av ADP og Pi e. Bare protontransporten er strengt regulert: andre positive ioner kan fritt diffundere over den indre mitokondriemembranen 17) (Fysiologi) Forklar hvorfor glukagon-sprøyter kan brukes i behandlingen av lavt blodsukker.
1 Den medisinske spesialiteten anestesiologi omfatter de fire faglige søylene, akuttmedisin, intensivmedisin og smertebehandling. I medisinstudiet er det akuttmedisin som vil få størst oppmerksomhet siden denne delen er mest relevant for et virke i primær - helsetjenesten. De andre søylene er komplementære til - og utdyper kunnskapene i akuttmedisin. Anestesipersonell overvåker og behandler vitale funksjoner hos pasienter som er tilsiktet bevisstløse for å gjennomgå kirurgiske eller diagnostiske prosedyrer. De samme metoder brukes i akuttmedisin ved livreddende førstehjelp, et emne som studentene stifter bekjentskap med allerede i det første studieåret. I organkurset i akuttmedisin i slutten av stadium 2, får studentene mer utdypende kunnskap om akutte sykdommer og tilstander, som i dette kurset belyses fra en akuttmedisinsk synsvinkel. Det praktiske armamentarium fra førstehjelpskurset, f.eks. i hjerte- lunge - redning, blir utvidet til avansert hjerte lungeredning. Og den praksistreningen, som startet på levende markører i førstehjelpskurset, fortsetter nå via øving på simulatorer og dukker i ferdighetssenteret frem til det endelige målet, tett veiledet ( hands on ) trening på pasienter på operasjonsstuene. Et oppfriskningskurs med praksistrening i siste studieår, slutter kretsen av kurs i akuttmedisin. Dette kurset (organkurs XVII) omfatter de hyppigst forekommende akuttmedisinske sykdommer og tilstander. Gjennom oppdatering av patofysiologiske kunnskaper og praktiske ferdigheter, er målet å legge grunnlaget for en innsiktsfull livreddende vurdering og primær stabiliserende behandling av tilstander der tiden frem til behandling spiller en rolle for utfallet. I dette kurset, som er en fortsettelse av førstehjelpskurset, er målsetningen å lære mer avansert diagnostikk - og behandling av akutte livstruende tilstander og hvordan hjelpen
organiseres under katastrofer. Kurset består av fem hovedelementer: Akuttmedisin - omfatter temaer fra forskjellige kliniske spesialiteter. I dette kurset betones det akutte aspektet sterkere. Dette innebærer bl.a. at studentene må lære tidlig målrettet livreddende diagnostikk og behandling, som i de fleste situasjoner må foregå parallelt for ikke å tape verdifull tid. Studentene skal få inngående kjennskap til den medisinsk nødmeldetjeneste og den praktiske koordinering av bil-, helikopter - og flyambulansetjenesten i Nord-Norge. Under hospitering i akuttmedisinsk avdeling og på helikopterbasen skal studentene få innsikt i samspillet mellom primærhelsetjenesten og luftambulansetjenesten, herunder fartøysjefens rolle, redningsmannens oppgaver, operative minima, samt muligheter og begrensninger for tjenesten og litt om utstyret i ambulansehelikopteret. Studentene skal kjenne til akuttmottakets rolle som innfallsport for akutt syke og skadede og koordineringen av akuttmedisinsk behandling i sykehuset. De skal også bli kjent med akutt - rommet for gjenoppliving og stabiliserende behandling av pasienter med svikt i respirasjon og sirkulasjon. Intensivmedisin - omfatter typiske sykdommer og tilstander som man møter i en intensivavdeling. Studentene skal kunne identifisere predisponerende faktorer, gjøre rede for patofysiologiske forandringer og profylaktiske og terapeutiske tiltak med særlig vektlegging av hva som må gjøres pre - hospitalt. Noen av disse tilstandene vil være kjent fra tidligere kurs, mens andre forekommer med få unntak bare i intensivavdelinger og foreleses for første gang i organkurs XVII. Anestesiologi studentene skal lære å kommunisere med pasient og kunne gjøre rede for hva som skjer under anestesi og operasjon. De skal kunne kommunisere med operasjonsteamet og vurdere risiko og betydning av andre sykdomstilstander for gjennomføring av anestesi - og operasjon. Studentene skal lære praktiske prosedyrer, som innlegging av perifer venekanyle, kopling av intravenøst (i.v.) infusjonssett, og start av i.v. infusjon. De skal videre lære å kontrollere luftveg og åndedrett, etablere fri luftvei med ulike metoder og beherske manuell overtrykksventilasjon med maske og bag, og tube i luftrøret. Studentene skal også kjenne til hovedprinssippene for pre-, per- og postoperativ væskebehandling og delta i gjennomføringen av generell- og regional anestesi. Forelesningene skal gi innblikk i de mest anvendte anestesimetoder og hvordan disse virker på de forskjellige organsystemer. Det legges også vekt på bruk av anestesi/analgesi i ambulant praksis, og på behandling av pasienter med kroniske smerter. Studentene skal følge forløpet av en anestesi/operasjon fra pasienten mottas på operasjonsstuen til avslutning og overføring til oppvåkningsseksjonen for overvåkning inntil vedkommende er bevisst og respiratorisk- og hemodynamisk stabil. Studenter som ønsker å følge opp sine kunnskaper innenfor anestesiologi, vil få anledning til dette i valgfri periode etter Stadium II. Toksikologi studentene skal kjenne virkningsmekanisme, klinisk bilde og behandlingsprinsipper for noen av de vanligste forgiftningstilstander. Toksikologi er plassert i kurset p.g.a. at mange forgiftningstilstander blir behandlet etter akuttmedisinske prinsipper. Toksikologiske temaer som ikke har et akuttmedisinsk budskap, er plassert her p.g.a. sin tematiske sammenheng. Katastrofemedisin fokuserer på hvordan de diagnostiske og terapeutiske tiltak vi anvender i akuttmedisinske situasjoner overfor enkeltpersoner, kan tilpasses en situasjon med mange skadde under de kaotiske forhold som vanligvis oppstår. Studentene skal lære om organiseringen av redningstjenesten ved masseskader og katastrofer både i Norge og internasjonalt. Det legges også vekt på trening av praktiske elementer i redningsarbeidet,
både i forhold til de skadede og til pårørende og hjelpepersonell. Stressvaksinering av studentene gjennomføres ved realistiske, praktiske samhandlingsøvelser med øvrige nødetater. Akuttmedisin i 1. år av studiet førstehjelpskurset Kurset består av 19 timer forelesninger og en praktisk feltøvelse av 5 timers varighet med realistiske markører og spill av tema fra kurset. Kurset er frivillig, men bør gjøres obligatorisk. Akuttmedisin i 4. år av studiet - organkurs XVII Organkurs XVII går av stabelen i februar mars. Undervisningen gis som forelesninger, seminarer og oppgaveløsninger, 4 5 timer daglig etter lunsj over en 4-ukers periode, i alt 70 timer. Den praktiske treningen starter for alle i ferdighetssenteret for innøving av livreddende prosedyrer før de trenes på pasienter på UNN. Uketjenesten, som foregår på alle operasjonsstuer, på intensiv, medisinsk intensivavdeling og forskjellige tjenestesteder i akuttmedisink avdeling på UNN, ledes av leger og spesialsykepleiere som har sitt daglige virke i disse avdelinger og seksjoner. Den praktiske kliniske undervisningen foregår mellom kl 08.00 og 11.00 på formiddagen. Det er utarbeidet en timebeskrivelse, som sammen med forelesningstimeplanen og den praktiske tjenestegjøringsplanen gir en fullstendig oversikt over kursets innhold. Det internettbaserte undervisningsverktøyet Fronter vil bli benyttet til formidling av undervisningsmateriell, som stensiler, forelesninger og spørsmål til oppgaveløsninger. Kursprøven arrangeres på Fronter med umiddelbar tilbakemelding om riktige eller gale svar, og begrunnelser om hvorfor. Fjorårets stensiler vil være tilgjengelige fra ca en uke før kursstart. Femte uke av kurset er i sin helhet viet nasjonal og internasjonal katastrofemedisin, i alt 30 timer. Undervisningen gis som forelesninger og demonstrasjoner og avsluttes med en
realistisk opplagt øvelse i samarbeid med alle nødetater som vil tre i funksjon i en virkelig katastrofesituasjon. Katastrofer skjer oftest under ugunstige værforhold. Det er en av grunnene til at dette kurset er lagt til vinteren. Akuttmedisin i 1. år av studiet førstehjelpskurset Akuttmedisin i 4. år av studiet - organkurs XVII Akuttmedisin i 1. år av studiet førstehjelpskurset Kjernelitteratur: Gjør noe da! C.A. Hansen, M. Gilbert, K. Moen. Sosial og helsedepartementet Oslo 1999
Akuttmedisin i 4. år av studiet - organkurs XVII og oppfriskningskurset Lærebøker Halldin M & Lindahl Sten GE. Anestesi. Liber AB, Stockholm, Sverige, 2000. ISBN 91-47- 04914-6 Viby Mogensen J & Vester-Andersen T. Anæstesi. Foreningen af Danske Lægestuderendes Forlag, København, Danmark, 2001. ISBN 87-7749-214-5
Nyttige internettsteder i akuttmedisin, katastrofemedisin og internasjonale spørsmål : Norsk Resuscitasjonsråd: http://www.hlr2003.org/index1.html
Amnesty: http://www.amnesty.org/
Fagplan for Obstetrikk og Gynekologi Institutt for klinisk medisin
- kunne prinsippene for symfysefundusmål, auskultasjon av fosterlyd og Leopolds håndgrep
1 time: Utvikling av placenta og fosterutvikling.
1 time:seminar KIRURGI
Innføring i undersøkelsesteknikk på ferdighetslaboratoriet visuelt med film og ved trening på fantom (se skjema for fordeling; gruppene er delt i to). Prosektor minor undervisning kveldstid på ferdighetssenteret etter nærmere avtale. Dette er frivillig. LÆRINGSMÅL Gynekologi
Obstetrikk
Forelesninger i obstetrikk (vårsemesteret) Time Tema Forelesninger i gynekologi (Høstsemesteret) Time Tema
SEMINAR KLINISK UNDERVISNING INDIVIDUELL TILBAKEMELDING GODKJENNINGSELEMENTER AVSLUTTENDE EKSAMEN
Fagplan for Pediatri Institutt for klinisk medisin 1. Overordnet målsetning for pediatriundervisningen... 62 2. Definisjon av faget... 62 3. Målbeskrivelse... 62 3a. Pediatriundervisning i 3. året.... 62 3b. Pediatriundervisning i 4. året.... 63 Livsløpkurset:... 64 Akuttkurset:... 68 3c. Pediatriundervisning i 6. året.... 69 4. Undervisningsmetoder og omfang... 74 5. Arbeidskrav... 75 6. Eksamen og vurderingsordning... 75 7. Pensum og pensumlitteratur (4. og 6. året):... 76
1. Overordnet målsetning for pediatriundervisningen 2. Definisjon av faget Pediatri omfatter medisinsk virksomhet overfor barn og ungdom, med glidende avgrensning mot henholdsvis prenatal medisin og voksen medisin. Karakteristisk er en total og kontinuerlig omsorg fremfor en oppsplitting etter organer, sykdomskategorier, biologiske prosesser eller omsorgssystemer. Faget dreier seg om profylaktisk, kurativ og habiliterende virksomhet hos individer som er i vekst og utvikling, der familieforhold og sosio-kulturell bakgrunn ofte er av avgjørende betydning for individets helse. 3. Målbeskrivelse 3a. Pediatriundervisning i 3. året.
Astma i barnealderen med spesiell vekt på klinikk og diagnostikk/differensialdiagnostikk hos de minste barna. Helhetstenkningen i utredning og behandling, inkl. introduksjon til klinisk allergologi. 3b. Pediatriundervisning i 4. året. Teoretiske læringsmål 4. året
Praktiske læringsmål 4. året Studenten skal ha fått øvelse i anamneseopptak i samspill med barn og foreldre. Han/hun skal kunne undersøke barn i alle aldersgrupper, fra det sprellende spedbarnet, den skrikende toåringen til den sjenerte tenåringen og skal kunne vurdere barnets vekst- og utviklingsnivå bl. a. med utfylling av lengde-/vektkurver. Livsløpkurset: Mage-tarm sykdommer (4 timer) Studentene skal kjenne til patofysiologiske prinsipper, symptomer på og diagnostikk og
behandling av de nevnte mage- og tarmsykdommer. Plastikkirurgi i barnealderen (2 timer) Medfødte misdannelser hvor plastikkirurgi er viktig, som leppe/kjeve/ganespalter, hypospadi, syndaktyli, vaskulære malformasjoner/hemangiomer, medfødte nevi, mikroti/aures alatae, omtales. Multidisiplinær tilnærming og foreldrereaksjoner betones. Studentene skal kjenne til de nevnte misdannelser og deres utredning og behandlingsprinsipper. Ernæring (2 timer) Infeksjoner hos barn (4 timer)
Det gis en kort generell oversikt over hyppighet av medfødte misdannelser samt når i fosterlivet organer dannes. Medfødte misdannelser i hjertet, munn-mage-tarmtrakt, nyre- og urinveier, kjønnsorganer, sentralnervesystemet og bevegelsesapparatet omtales. Det vektlegges å vise bilder av en rekke sentrale misdannelser. Livsstilsykdommer hos barn (2 timer) Barn og legemidler (1 time) Det fokuseres på spesielle forhold vedrørende farmakokinetikk og farmakodynamikk samt legemiddelbivirkninger hos barn. Konsekvenser av unøyaktighet i dosering gjennomgås. Farmakologisk behandling av enuresis nocturna gjennomgås. Allergiske sykdommer (2 timer) Studentene skal kjenne til begrepet allergi og de ulike allergiske sykdommer, hvordan disse
kan manifestere seg, forebygges, og behandles symptomatisk og kurativt. Sykdommer hos nyfødte (3 timer) Studentene skal kjenne til de omtalte tilstandenen hos nyfødte. Krybbedød/plutselige dødsfall/barnemishandling (2 timer) Gjennomgang av forekomst, etiologi, risikofaktorer samt praktisk håndtering av SIDS (både i primær og sekundærlinjen). Barnemishandling (bmh): Introduksjon av ulike former for bmh; Shaken baby, fysisk vold (brudd/blåmerker/brannskader), seksuelle overgrep, Münchausen by proxy (inkl homicide). Skademekanismer, differensialdiagnoser. Meldeplikt til barnevernet/politiet (jmf Helsepersonell loven).
( Akuttkurset:
Studentene skal kunne redegjøre for akutte livstruende tilstander/sykdommer, deres årsaker og kliniske bilde hos barn i ulike aldre, og angi de viktigste akutte terapeutiske tiltak. 3c. Pediatriundervisning i 6. året. Undervisningen gis i Pediatrikurset som modulundervisning over to semestre i form av seminarer og klinikker. Det holdes pediatriforelesninger i plenum i første del av vårsemesteret. Pediater foreleser også i Reumakurset. Teoretiske læringsmål etter 6. året:
Praktiske læringsmål etter 6. året: Timebeskrivelse: Astmabehandling i praksis: Internasjonale retningslinjer for behandling og demonstrasjon av aktuelle hjelpemidler. Timebeskrivelse:
Timebeskrivelse: Timebeskrivelse: Timebeskrivelse: Årsaker til kramper i barnealderen og definisjonen av epilepsi gjennomgåes. De ulike former for epilepsi omtales. Det legges særlig vekt på feberkramper og infantile spasmer. Prinsippene for og varighet av behandling gjennomgåes. Hodepine og migrene hos barn, typer hodepine, utredning og behandling, gjennomgåes. Timebeskrivelse:
Akuttbehandling av nyfødte Trygdemessige forhold ved sykdom hos barn
Behandling av allergisk rhinokonjunktivitt gjennomgås. Denne tilstand rammer en stor gruppe pasienten både i barne- og voksenpopulasjonen. Seminaret angir indikasjon for når spesifikk immunterapi skal tilbys. Denne behandlingsformen benyttes i økende grad og gjennomgås kun i dette seminaret. Allergidiagnostikk gjennomgås. Det blir lagt særlig vekt på tolkning av serumdiagnostikk (total- IgE og spesifikt-ige) som er det allmennpraktiserende leger oftest benytter, og som erfaringsvis er vanskelig i praksis. Viktige kryssreaksjoner gjennomgås.
Klinisk us. av nyfødte, spedbarn og større barn Praktiske forhold ved konsultasjon og klinisk us. av barn i ulike aldre gjennomgås. En demonstrasjons-dvd brukes som utgangspunkt. Det settes fokus på hva som er annerledes i forhold til voksne, og hvordan man kan vinne barnas/ungdommenes og foreldrenes tillit og dermed kunne gjennomføre en optimal undersøkelse. 4. Undervisningsmetoder og omfang
5. Arbeidskrav 6. Eksamen og vurderingsordning
7. Pensum og pensumlitteratur (4. og 6. året): Alt som undervises i seminarer og forelesninger på 4. og 6. året er pensum og kan bli tema for eksamen i pediatri for hhv. Med400 og Med500 Basislærebok i pediatri (gjelder for både 4. og 6. året): Propedeutisk pediatri: vekst, utvikling, ernæring Per Haavardsholm Finne og Martin Seip. - 12. utgave Oslo: Universitetsforlaget, 2001. - 205 s. ISBN: 82-15-00162-9 (h.) Ole Sverre Haga. - 3. utgave Oslo: Universitetsforlaget, 2003. - 432 s. ISBN: 82-15-00190-4 (ib.) Som supplerende litteratur kan gjerne Norsk barnelegeforenings veiledere i generell og akutt pediatri benyttes. Disse finnes elektronisk på www.pedweb.no og kan også bestilles i papirformat via samme nettside.