STENER SKOGMO `S FLUEKASTING ENKELT OG GREIT.
Kjære fluefisker! Det er sant at en dyktig fluekaster ikke nødvendigvis er en dyktig fisker, men det er meget sannsynlig. - En som er god til å kaste langt, er meget god til å kaste litt kortere. Det hele handler for oss fluefiskere om å beherske det utstyret vi benytter! Vi stilles overfor mange utfordringer som sterk vind, vegetasjon og følsomme fiskeforhold. Alt dette setter store krav til vår teknikk, og derigjennom også til vår forståelse av de fysiske lover som gjelder for et fluekast. Med en vel utviklet forståelse for hva som er viktig innen fluekasting, kan man selv tilegne seg de ferdigheter som kjennetegner en god fluekaster. Man unngår å få senebetennelse i armen, man unngår å bli trøtt og lei og man kan i langt større grad nyte sin fisketur. Med en riktig kasteteknikk kan man konsentrere seg om fiskingen og slik øke sjansene for fast fisk! Dette kompendiet er tenkt som et redskap til å bli mer selvhjulpen når det gjelder å utvikle seg som fluekaster. Dette gjelder erfarne kastere så vel som nybegynnere; alle har nytte av den informasjon som kommer i det følgende! Vi skal innom kjennskap til utstyr, vi skal snakke om grunnprinsippene i fluekasting, se på feilsøking og vise nyttige øvelser når det gjelder å trene inn en riktig basisteknikk. Er du innstilt på at du SKAL forstå fluekastets dynamikk, vil du ha stor nytte av dette kompendiet! Stener Skogmo.
Om utstyret: Det første som må klaffe for at vi skal kunne gjøre effektive fluekast, er at utstyret må passe sammen. Samspillet mellom spensten i stanga og vekten i snøret skaper forutsetningen for et fluekast. I dag er alle fluestenger og fluesnører klassifisert etter et system som kalles AFTM, og de er merket med siffer som angir deres klassifisering. Grovt sett kan man si at en stang i AFTM klasse 7 skal ha et snøre i AFTM klasse 7 for å fungere. Det finnes 4 hovedtyper fluesnører på markedet i dag: D.T. -snører. (Dobbelttaperede snører.) L.B -snører. (Long belly snører.) W.F. -snører. (Weight Forward snører.) S.T. -snører. (Single tapered snører/skyteklumper.) Hvilken snøretype man velger, avhenger av hvilke egenskaper man er ute etter i et snøre for sitt eget fiske. Grovt sett har D.T. snøret den egenskapen at det presenterer flua pent og rolig, men kaster ikke like lett lange avstander. Dette snøret egner seg derfor godt til tørrfluefiske etter ørret for eksempel. L.B. snøret kombinerer på mange måter D.T snørets og W.F. snørets egenskaper. Her kan man litt lettere oppnå lengre kast, men bevarer likevel en fin og rolig presentasjon av flua. W.F. snøret er det mest populære av de vanlige snørekonseptene. Det fungerer slik at det skyter godt, og er lett å få relativt lange kast med. W.F. snøret krever mer av din teknikk for å presentere godt. S.T. snøret fungerer på mange vis lik et W.F. snøre, men har den egenskapen at det skyter enda lettere ut og er enda vanskeligere å kaste pent med. Foruten AFTM klasse snakker vi om aksjoner når vi omtaler fluestenger. Det finnes stenger med toppaksjon, stenger med flat aksjon og stenger med helaksjon samt mange typer aksjoner som utgjøres av kombinasjoner av ovennevnte. Det viktige i denne sammenhengen er at du får anledning til å prøve en stang før du bestemmer deg for å kjøpe den. Etter min mening fins det ingen direkte dårlige typer aksjoner, bare bra eller mindre bra materialer i stengene. Så lenge du trives med din fluestang og den passer til ditt snøre, vil også din fluekasting fungere. Når vi har et utstyr som passer sammen, er det opp til vår teknikk å få det maksimale ut av det i kaste- og fiskesammenheng. Er du helt ny innen fluefisket skal du tenke på at det har vi alle sammen vært, og ikke være redd for å be om råd ved f.eks. anskaffelse av utstyr. Feil utstyr kan kvele verdens beste hobby i utgangspunktet! Lykke til!
3 hovedprinsipper. Fluekasting handler mye om fysikk. Det gjelder å forstå hva det er som gjør at fluelinen i høy hastighet kan sendes ut over vannspeilet, strekke seg ut og presentere flua elegant for fisken. Hvilke krefter er det som virker i utstyret vårt, og hvordan kontrollere disse? Dette er for meg den rette måten å tenke på når man skal utvikle sin kasteteknikk. Enten man er dyktig og erfaren eller om man er helt ny som fluefisker: det er en forutsetning at man er bevisst på våre fysiske lover for å kunne utvikle seg som fluekaster! Vi må se på fluestanga vår som en fjær som skal spennes og fylles med energi av vekten i fluesnøret vårt. De følgende 3 hovedprinsippene innen fluekasting skal gi dere de viktigste momentene når det handler om å utnytte den energi som bor i fluestanga vår. Stangføring. Når vi beveger fluestanga bruker vi energi. Denne energien er det vi skal bruke for å sende fluesnøret ut til fisken. Da gjelder det for oss at så mye som mulig av energien vi putter inn i stanga når ut i snøret. Dette oppnår vi best gjennom å sørge for at stanga under kastet beveger seg på ett plan: Rett fram og rett tilbake. På denne måten retningsbestemmer vi energien slik at ingen energi forsvinner ut i lufta men går rett inn i snøret. Nedenfor til venstre er fremstilt den vanligste feil innen fluekasting: Stangtoppen beveger seg rundt kroppen i en D-bevegelse og man taper masse energi som må kompenseres gjennom å bruke mer makt på stanga. Til høvre ser vi at stangtoppen (sett ovenfra) beveger seg på ett plan, og kasteren sløser ikke bort noe energi. GALT! RIKTIG!
Aksellerasjon. For de fleste vil begrepet aksellerasjon innen fluekasting være noe nytt. Men ikke desto mindre er det et viktig moment for å sørge for at man får utnyttet energien i fluestanga optimalt. Materialet i fluestanga vår er det som avgjør hvor hurtig den er i stand til å absorbere energi. Noen stenger arbeider best ved rolig tempo, mens andre krever raske bevegelser. En generell regel finnes det likevel uansett type stang man benytter: For å få maksimalt ut av stanga må man starte kastet rolig og aksellerere helt til avslutningen. Man kan si at man starter i 0 og avslutter i 100. På denne måten blir stanga suksessivt mer og mer belastet og vi unngår å overbelaste den. Den vanligste feilen her går på at vi rykker i gang kastet med det til resultat at stanga blir maks spent med en gang og begynner å rette seg ut for avleveringen av snøret. - Vi taper energi! Start: Stopp: 0 100 Korrekt aksellerasjon! Stopp.. Med korrekt utført stangføring og aksellerasjon, har vi en fluestang som er fylt med energi helt til dens potensiale. For å kunne dra nytte av at vi har klart å spenne stanga maksimalt, må denne energien frigjøres på et vis. Vi stopper ganske enkelt stanga og lar den rette seg ut og dermed slynge snøret forover. Vi tenker oss at kastearmen treffer en hindring og dermed stopper kontant. Jo mer kontant vi stopper, jo mer av den oppmagasinerte energien i fluestanga lykkes vi i å frigjøre. Ved å forstå og aktivt bruke fluekastingens 3 grunnprinsipper vil man oppleve at man benytter ekstremt lite kraft for å oppnå relativt store kastelengder. Vi kan si at fluekastingen blir svært energiøkonomisk.
Feilsøking. For selv å kunne korrigere sin teknikk, er det viktig å vite hva man skal se etter. I prinsippet er det mulig ut fra hvordan snøret oppfører seg i lufta å si hva som er galt med ens teknikk. Når vi avleverer snøret i et kast og dette skyter fremover dannes en snørebukt. I det følgende skal vi se på noen vanlige feil og hvordan disse manifesterer seg i spesifikke former på snørebukta. Slik ser en god snørebukt ut! Det som kjennetegner en god snørebukt, er at oversnøret og undersnøret ligger rett ovenfor hverandre i vertikalplanet, og at den skyter fremover uten forstyrrelser. Feil stangføring. Som tidligere nevnt er en D-stangføring den vanligste feilen innen fluekasting. Denne feilen kan vi kjenne igjen ved at fortommen slår ut sidelengs, og at flua gjerne lander ved siden av fluesnøret istedenfor foran fluesnøret på vannet. Denne Feilen er også ofte grunnen til at vi setter flua i skulderen, eller enda verre i øret når vi skal kaste fremover. Feil på aksellerasjonen. Her gir en feil seg som oftest utslag i en snørebukt som engelskmennene kaller tailing loop eller griserompe på godt norsk: Tailing Loop. Griseromper lager vindknuter eller kasteknuter på fortommen som dermed svekkes. Denne bukta skyldes nesten alltid at kasteren har rykket i gang kastet og overbelaster stanga i startfasen. Mel Krieger anbefaler at du trener inn aksellerasjonen gjennom å tenke deg at du holder en pinne i hånden som du har trædd et eple på, og dette skal du kaste så langt som mulig. Starter du for brått, faller eplet av men starter du rolig kan du kaste dette langt av gårde!
Manglende stopp. Når kasteren mangler en kontant, markert stopp om avslutning på sitt kast vil han oppleve at han demper energien som er magasinert i stanga. Dette gir seg oftest utslag i en rund, åpen snørebukt og vi opplever at flua lander øverst i en haug oppå fluesnøret. Dette fører til at vi må trekke inn kanskje 3-4 meter snøre for at flua skal begynne å fiske, og det kanskje også lager en del floker på snøret vårt. Åpen snørebukt. I hovedsak er det ovennevnte som er de feilene man opplever som fluekaster, og det gjelder å forstå fluekastets dynamikk for å unngå dem. Slik en musiker uansett nivå må trene på skalaen, må også en fluefisker trene inn sin grunnteknikk og hele tiden holde den ved like. Det er den som danner grunnlaget for også avanserte kasteteknikker! I det følgende skal vi se på et par øvelser som kan hjelpe oss å trene inn fluekastets grunnprinsipper. Å trene inn stangføringen. Trekk ut 12-15 meter line fra snella, og legg det på vannet eller på bakken foran deg. Løft det opp i en enkelt baksleng og legg det ned igjen foran deg. - Ligger snøret snorrett i kasteretningen vet du at stangføringen er god, i motsatt tilfelle gjenta. Å trene inn riktig aksellerasjon. Behold samme snørelengde som i foregående øvelse, men hold snøret i luften i en serie overhode-kast. Se etter at snørebukten er uten forstyrrelser (kamelpukler). Klarer du å lage en rolig snørebukt, vet du at du behersker prinsippet med akselerasjon. Generelt. Kast korte snørelengder når du trener, og tenk hele tiden bevisst over hva du gjør. Tenk gjerne på forhånd ut hva som er den sannsynlige konsekvens av dine bevegelser med kastearmen. Se gjerne på dyktige kastere, men ikke prøv å etterligne deres kastestil uten først å være sikker på hva det er de gjør. Det er min påstand at om en kaster holder seg innenfor fluekastingens grunnprinsipper, er ingen kastestil feil. Så lenge kasteren klarer å utnytte energien som bor i stanga og får flua ut til fisken, kaster han riktig etter min definisjon! Dette kompendiet er ikke ment som et fullstendig fluekastekurs, men som et redskap til å tilegne seg den type bevissthet om fluekastets dynamikk som er nødvendig for selv å kunne utvikle sin kasteteknikk. Jeg håper dette kan hjelpe deg til å på sikt effektivisere din fluekasting slik at du uforstyrret kan egne deg til fisket istedenfor å banne over problemer med kastingen Jeg ønsker deg mange år med flotte opplevelser ved ditt fiskevann, og at du får leve lenge i landet som fluefisker! Skitt fiske!