Leder side 2: Kjære leser! Nr 4/04 november Ti år siden forrige seier! side 3 og 4 «Hvorfor nei?»: Ny EU-bok fra Brox De nasjonale Ullern Nei til EU inviterte til November er også landsmøte- parlamentene svekkes Debatt i Ullern Landsmøtet 2004 frisk EU-debatt i bydelen 7. oktober. Jo Stein Moen (Ap) representerte nei-sida, og Rudolph Brynn frå Oslo Høgre stilte opp for ja-folket. Side 3 måned i Nei til EU. Vi har sett litt nærmere på årets forslag til ny arbeidsplan og et strategidokument for hele neisida. Side 6 EUs grunnlov er et sentralt tema i dagens debatt. Vi bringer et utdrag fra Folkebevægelsens beretning, med mye god argumentasjon. Side 8 side 4
Arbeidersamfunnets plass 1 0181 OSLO Org nr: 971 539 364 E-post: oslo@neitileu.no Nettside: www.onteu.cjb.net Telefon: 23 35 45 97/Faks: 23 35 45 85 Postgiro: 9235 1794064 Kontortid: Man, ons-fre kl 08.30-16.00 Ansv. red: Margaret Eide Hillestad Red./lay-out: Kjell Sjøli Arnestad Øvrig redaksjon: Paul Dietrichson, Kåre Andre Nilsen og Håvard Tangen Medlemsblad for Oslo Nei til EU Redaksjonen for dette nummeret avsluttet 01. november 2004 Opplag: 2.600 Trykk: Melsom grafisk as Kjære leser! Det er ti år siden vi sa nei til EU i folkeavstemningen 28. november 1994. Samtidig er den hjemlige EUdebatten og EU selv i raskt utvikling. LEDERENS SPALTE: MARGARET EIDE HILLESTAD Den 28. november er det ti år siden nei-folk vant enda en folkeavstemning om norsk medlemskap i EU. Det virker som om det skal gå ca. tolv år mellom hver gang folk i Norge blir spurt om vi har endret holdning til EEC/ EF og nå EU. I den anledning lager Nei til EU til fest på Rockefeller i Oslo sammen med Oslo og Akershus Nei til EU. Nei-kampen er ikke bare alvor. Det er også fest! Det gjelder å holde humøret oppe skal vi vinne en avstemning nok en gang. Derfor håper vi så mange som mulig kan komme. Det vil bli en uforglemmelig aften med mange appeller og mye musikk. Det blir helt sikkert mulig å slå av en prat med folk du ikke har sett på mange år. Vi håper så mange som mulig over 18 år tar turen innom gamle Torggata bad denne søndagskvelden i november. Det skjer mye på EU-fronten for tiden. Tyrkia søker om medlemskap i EU. Tyrkia ligger hovedsaklig i Asia og har en muslimsk befolkning. Hører de til i EU? Det virker som det ligger i kortene at Tyrkia vil bli medlem. Tyrkia har en større befolkning enn noe annet land i EU. Hvordan vil det påvirke maktforholdet i EU? Det er spennende å følge med på utviklingen. Noen ser ut til å mene at EU blir litt mer demokratisk med den nye grunnloven, og ved at EUparlamentet kan nekte å godkjenne kommisjonen. Demokrati kan ikke måles etter en skala fra én til ti, hvor én er lite demokratisk og ti er fullt demokrati. En stat hvor parlamentet ikke har lovgivende makt og hvor EUkommisjonen (les regjeringen) ikke har et flertall i parlamentet bak seg, men er utpekt av medlemslandene, kan ikke være et demokrati. Ottar Brox sier i sin nye bok at: Vi kan leve med dårlige regjeringer, under forutsetning av at vi kan kaste dem hvert fjerde år eller så, men vi kan ikke leve som myndige borgere av en stat uten demokrati. Demokrati kjennetegnes bl.a. ved at de som styrer kan kastes ved valg. Slik er det ikke i EU. Schmitter skriver i sin bok How to democratize the European Union and why at dersom EU søkte om å bli medlem av EU, ville svaret blitt nei, fordi det bare er demokratier som kan bli medlemmer! (Ottar Brox sin nye bok kan du få kjøpt av Oslo Nei til EU.) Forslaget til ny grunnlov ble underskrevet i Roma. Nå gjenstår det å få grunnlovsteksten ratifisert i de enkelte medlemsland. Det vil i løpet av 2005 og 2006 foregå folkeavstemninger i omtrent 16 av medlemslandene. Det er interessant hva som skjer med de land hvor det blir flertall mot grunnlovsforslaget. Hva skjer med Sverige, får de beholde unntaket fra medlemskap i ØMU? Det spørsmålet er ennå ikke avklart. Nei til EU har som hovedmål for stortingsvalget 2005 å sikre at ja-siden ikke får flertall på Stortinget i neste periode heller. Inge Lønning og Julie Christiansen fra Høyre har fremmet et forslag til endring av Grunnlovens 93 som går ut på å legge til et ledd i denne paragrafen som gjør det enklere for Stortinget å melde Norge inn i EU etter en folkeavstemning. Det er i denne sammenheng diskusjonen om 50,1 % har sin berettigelse. Det er svært viktig at den enkelte folkevalgte har mulighet til å følge sin egen overbevisning, uansett utfallet av en folkeavstemning. Det er lov å spørre om råd uten å følge det råd man får, spesielt hvis rådet strider sterkt mot ens egen overbevisning. De som er mest opptatt av å følge folkets råd i en folkeavstemning om norsk EU-medlemskap, er de samme som ikke vil grunnlovsfeste folkeavstemning som prinsipp. Det må være riktig at det skal mer enn et simpelt flertall til for å oppløse en stat. Inge Lønning skriver i Aftenposten 29. oktober at: For Høyre er det selvsagt at når Stortinget først spør folket om råd, bør Stortinget også følge det råd som gis. Det han ikke sier noe om, er for hvor lang tid Høyre kan godta at folket har sagt nei til EU-medlemskap ved to tidligere anledninger i 1972 og i 1994. Erna Solberg har annonsert at hennes viktigste politiske prosjekt er at Norge blir medlem av EU innen 2009. Altså varer ikke respekten for folkets nei så veldig lenge! På asfalten tar gjerne imot innlegg og tips fra medlemmene i Oslo Nei til EU. Særlig oppfordrer vi lagene til å sende oss melding om arrangementer og møter i bydelene. Send oss stoffet på en diskett, faks eller e-post. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innlegg eller nekte å ta inn stoff som bryter med NtEUs vedtekter. Kontakt: Kjell Sjøli Arnestad, tlf 90 98 27 12 eller e-post kjell@arnestad.org. [ 2 ] [ På asfalten nr 4/04 ]
Tiårsfest over hele landet Det er ikke bare Oslo og Akershus som planlegger stormarkeringer av tiårsjubileet for nei-seieren i 1994. På neitileu.no finner du oversikt over fylkenes aktiviteter. Verveuka ga resultater I uke 40 var det tid for verveuke i Oslo. Vi sto på stand ved Majorstuhuset, Nationaltheatret, Grønland torg og Olaf Ryes plass. En mengde materiell ble delt ut, mange temaer ble diskutert, og 31 personer skrev seg på liste for å bli medlem hos oss. Fylkessekretær Astrid og Håvard Tangen fra fylkesstyret og verveutvalget organiserte det hele, mens standsståerne kom fra ulike lokallag: En stor takk til våre dyktige ververe. Vi fikk også vist at det er mulig å verve på kalde og vindfulle høstdager. Organisasjon Fest 04! 28. november er det ti år siden nei-siden vant i den andre folkeavstemningen om norsk EUmedlemsskap. Det skal feires! Oslo Nei til EU, Akershus Nei til EU og Nei til EU sentralt samarbeider om en stor nei-fest på Rockefeller, med start kl. 18.00. Her blir det anledning til å møte sentrale nøkkelpersoner fra kampen i 1994 og folk du selv møtte på stand eller møte. Mange har vokst opp i «annerledeslandet» siden da, og vi skal også se framover på denne søndagskvelden. Underholdning og politikk skal blandes, med Gatas parlament, Erling Borgen som konferansier, Åslaug Haga, Kristin Halvorsen, Trond Giske, Trine Skei Grande, Torstein Dahle, Gry Larsen, Dagrun Eriksen, Queendom, Helen Bjørnøy, med flere. Billetter kan bestilles fra Nei til EU: 23 35 45 80 eller neitileu@neitileu.no. Inngang koster kr 100, for studenter og arbeidsløse kr 50. På grunn av alkoholservering på stedet, er det 18 års aldersgrense. Se også annonse på side 4. Flere effekter fra Nei til EU Nei til EU har utvidet utvalget av nei-effekter som kan kjøpes fra kontoret. Nytt er handlenett, refleks, krus, penner, musmatte, ryggsekk og nøkkelring. Alt har Nei til EUs logo eller slagord påtrykket. Om du ønsker å vise hvor du står, og kanskje reklamere litt blant familie, venner og kolleger, er det bare å ta kontakt med Nei til EU, så kommer varene i posten. Debatt i Ullern Prisliste: Full pris Medl.pris Handlenett 40,- 35,- Refleks 5,- 5,- Krus 50,- 45,- Penn 5,- 3,50,- Musmatte 30,- 25,- Ryggsekk 120,- 100,- Nøkkelring 12,- 10,- Folkestyremerker, 70x70 mm 6,- 5,- Jakkemerker (buttons) 38 mm 10,- 8,- Pins, 11 mm 25,- 25,- Klistremerker, små, 36 mm 5,- 4,- Klistremerker, store, 100 mm 10,- 8,- Folkestyremerker, 70x70 mm 6,- 5,- Send din bestilling til jan.terje.kristiansen@neitileu.no eller ring 23 35 45 80. TEKST: KJELL SJØLI ARNESTAD forbetra Noregs politikk gjennom EØS-avtalen, til dømes når det Midt i mørkaste ja-land, der 82,4 gjeld anti-diskriminering og prosent røysta ja i 1994, har vi miljø. Samstundes var han kritisk eit aktivt Nei til EU-lag. Ullern til den manglande innflytinga Nei til EU inviterte 7. oktober til EØS påfører oss når det gjeld eigen debattmøte om Noreg utanfor EU økonomisk politikk og lov- med Jo Stein Moen og Rudolph gjeving. EØS er utdatert, ifølgje Brynn. Leiar i Ullern NtEU, Brynn. Anne Brinch Skaara, leidde møtet Moen (Ap) er kjend frå andre på Lilleaker. tilskipingar i Oslo, sist var han ein Brynn er leiar av Oslo Høgres av innleiarane på vårseminaret til EU-gruppe. Han la i innlei- Oslo Nei til EU i april. Han er inga si vekt på korleis EU har mellom anna tidlegare statssekre-! Årsmøtedato Årsmøtet 2005 er fastsatt til tirsdag 15. mars. tær og arbeider no som informasjonskonsulent. Moen framheva korleis «utanforskapen» gjev Noreg fridom til å føra ein eigen politikk, sjølv om han ikkje alltid er ein god politikk. EU er Høgre-politikk, hevda han. Båe debattantane var naturleg nok opptekne av EUs nye grunnlov. Brynn meinte det ikkje er snakk om ein grunnlov, og han insisterte på at det som ligg føre, er ein «grunnlovstraktat», ikkje ein konstitusjon. I overkant av tjue interesserte var møtte fram for å følgja og ta del i ordskiftet. Etter den offisielle delen, heldt ordskiftet fram i lausare former ute i salongen. Hva skjer? for EU-motstanderen i hovedstaden 19. 21.11 NtEUs landsmøte Olavsgaard hotell, Skedsmo 28.11 Ti år siden nei-seieren! Oslo Nei til EU, Akershus NtEU og NtEU sentralt samarbeider om storslagen fest på Rockefeller for å feire seieren i folkeavstemningen i 1994. Sett av kvelden, dette vil du ikke gå glipp av! Se side 3 og 4. 04.12 Julemarkedet 2004 Tid for årets store sjanse for juleinnkjøp! Oslo Nei til EU inviterer til storslagent marked i Nordahl Bruns gt. 22. Se også neste nummer. Åpningstid: 11.00 16.00 15.03.05 Årsmøtet 2005 Sakspapirer og andre innkalling kommer i neste nummer av På asfalten, i februar 2005. Informasjon om de ulike arrangementene finnes også i alltid oppdatert versjon på våre nettsider. Benytt også anledningen til å melde deg på e-postlista for å få informasjon direkte tilsendt. http://onteu.cjb.net [ På asfalten nr 4/04 ] [ 3 ]
Brox Men vi bør holde kruttet tørt, for forholdet mellom partiene kan endre seg, slik at vi plutselig kan få kastet på oss en ny folkeavstemningsdato. For oss som ikke vil inn i en ny union hundre år etter at vi kom oss ut av den forrige, er det særlig viktig å utvikle en argumentasjon som kommer tvilerne i møte, alle de som gjennom ja-hegemoniet i mediene og politikken har fått inntrykk av at vi nå må ta standpunkt til noe helt annet enn i 1994. Fra forordet til Brox bok Hvorfor nei? Mange oslofolk som har jobber, risikerer å miste dem. De jobber i utsatte næringer, som næringsmiddelindustri, eller i bransjer som vi har sett kan rasjonalisere og kvitte seg med tusenvis av ansatte over natta som bankvesenet. Fra kapittelet Byen og unionen. Ny EU-bok fra Brox Et sommerlig beinbrudd, godt med gips og tvungen hvile i ukevis, gjorde Oslo Nei til EU godt skodd for lang tid framover. Representantskapsmedlem Ottar Brox brukte rekonvalesentperioden godt. Da den var over, skjenket han organisasjonen et solid manus som om kort tid gis ut som bok. Der tar Brox systematisk opp minst 40 gode grunner for fortsatt å si Nei til EU. TEKST: KÅRE ANDRE NILSEN Denne siste boken fra sosiologen, forskeren, den tidligere stortingsrepresentanten, professoren og den fortsatt meget aktive samfunnsdebattanten Ottar Brox, vil foreligge før 10-årsmarkeringen av seieren ved folkeavstemningen i 1994 den 28. november. Ja-sidens ømme tå Den vil ved siden av å gi Oslo NtEU velkomne inntekter tjene som en nyttig lærebok både om strategiske vurderinger og mer taktiske sider knyttet til den nye fasen av EU-kampen. På siste medlemsmøte innledet Brox som for øvrig også ble valgt som en våre delegater til det forestående landsmøtet i Nei til EU om noe av det han tar opp i boken. Han ga der uttrykk for at akilleshælen for ja-siden vil være demokrati- og forfatningsspørsmålet. De er ikke forberedt på at dette er en vanskelig debatt for jafolket, sa Brox. Han mente grunnlovsproblematikken vil bli et veldig ømt punkt for tilhengerne av medlemskap og gikk inn på den store forskjellen mellom den type demokrati og parlamentarisme vi kjenner fra vårt eget system og det systemet som råder i EU. Framtredende fagfolk på demokrati har jo sagt at om EU søkte om å bli medlem av EU, så måtte svaret bli nei, sa polemikeren Brox. Ikke demokratisk underskudd Både tilhengere og motstandere bruker av og til uttrykket demokratisk underskudd når de skal beskrive EU. Det er å skjønnmale situasjonen i EU. Et underskudd kan jo dekkes. Vi må slutte med dette underskuddspratet, mente Brox. Vi bør heller snakke mer om at medlemskap betyr avskaffelse av det norske demokratiet, slik vi kjenner det og slik det har utviklet seg gjennom over 150 år, konkluderte han sin innledning, som førte til en livlig stemning med en rekke spørsmål, kommentarer og svar fra en særdeles opplagt professor som ellers understreket at god argumentasjon rundt prosedyrespørsmålene blir meget viktig for nei-folket om det skulle komme en ny søknad og folkeavstemning. Hans Normann Dahl på forsiden Dette går han også grundig inn på i den nye boken, som for øvrig vil bli solgt for bare 49 kroner og som kan bestilles hos Oslo Nei til EU. En annen storhet fra minst to tidligere EU-kamper stilte sporenstreks opp for å illustrere forsiden på Brox-boken. Omslaget er altså ved Hans Normann Dahl. Som det står i forordet: Hold kruttet tørt! Det gjør både forfatteren og billedkunsteren i dette tilfelle. Gled dere! Ottar Brox: Hvorfor nei? Utgiver: Oslo Nei til EU, 2004 100 sider ISBN 82-997024-0-2 Pris: Kr 49 pr. eks., pluss porto Bestilling: Oslo Nei til EU Arbeidersamfunnets plass 1 0181 OSLO E-post: oslo@neitileu.no Tlf: 23 35 45 97 Eller på nettsiden: www.onteu.cjb.net [ 4 ] [ På asfalten nr 4/04 ]
Karina Rohr Sørensen. Folkebevægelsen har nettopp avholdt landsmøte. Dansk skepsis til tyrkisk medlemsskap Kommissionen siger godt nok, at forhandlingerne om medlemskab skal indledes, men selve indmeldelsen skydes mange år frem i tiden. Der venter lange diskussioner og hårde krav til Tyrkiet og den tyrkiske befolkning, som kan se frem til økonomisk hestekur med sociale forringelser alene i forbindelse med tilpasningen til medlemskab. Det viser erfaringerne fra den udvidelse, EU netop har gennemført. Karina Rohr Sørensen, Folkebevægelsen mod EU. Utvidelse Jolemarknad 4. desember Oslo Nei til EU byd inn til jolemarknad i Nordahl Bruns gate 22 laurdag 4. desember kl. 11-16. Det er andre året at jolemarknaden går føre seg i garden til BLS (Bygdelagssamskipnaden), som ligg bak Blitz-huset i Pilestredet, rett ved det gamle Rikshospitalet. Det viste seg likevel at mange av dei faste kundane våre fann vegen til den nye plassen i fjor, og handelen gjekk som vanleg med liv og lyst. No helsar me gamle og nye kundar hjarteleg velkomne til jolemarknad endå ein gong. TEKST: HÅVARD TANGEN Det er ein trufast gjeng aktivistar i Oslo Nei til EU som kvart einaste år det siste tiåret har tromma saman til denne hyggjelege, stilfulle og lønsame avrundinga av Nei til EU-året i hovudstaden. Jolemarknaden er på alle måtar eit givande tiltak: På eine sida kan folk koma og gjera ein god handel, kjøpa jolegåver for ein billeg penge, og slå av ein prat med vener og kjende på nei-sida; på andre sida fær fylkeslaget i Oslo inn verdfulle tilskot til arbeidet sitt. Takk vere denne årvisse marknaden har Oslo NtEU kunna byggja opp kapital som er god å ha når me kjem inn i kampanjefasen. Varene på marknaden femner om mange slag. Sams for dei er at det er medlemer og sympatisørar som har levert dei til inntekt for ei god sak. Den største avdelinga er bruktbøkene. Jolemarknaden til Oslo Nei til EU hevdar seg godt mellom bruktbokmessene i Oslo. Men ver tidleg ute! Alt når dørene vert opna i 11-tida, stormar mange inn for å leita opp favorittbøkene sine. Nye bøker vert selde over eigen disk her kan du få kjøpt mange av bøkene frå 2004 til sterkt redusert pris. Varelista er lang og variert: Ymse strikka handarbeid, strikka leikedyr og trearbeid, villmarksavdeling, frukt og grønt, brød, assorterte jolekaker, syltety og saft, vakre målarstykke og annan kunst, m.m. Har du ikkje fått med deg den siste årboka til Nei til EU eller lese det siste flygebladet? På informasjonsskranken finn du Nei-lesestoff og gratis neiaviser (som regel Nationen, Klassekampen, Dag og Tid, Ny Tid og Friheten). I kafeen kan du setja deg ned og slappa av med kaker eller varmmat og noko å drikka. Det vil òg vera underhaldningsinnslag på marknaden. Ungane har eigen barnekrok. Jolemarknaden er den store dugnaden kvart år i Oslo Nei til EU. Set av laurdag 4. desember i kalenderen din og få med deg eit triveleg førjolstreff med ein god handel attpå! Vi tek framleis imot ting til jolemarknaden. Ring Karl Henrik Seemann: 22 14 27 72 [ På asfalten nr 4/04 ] [ 5 ]
Kommentar: Landsmøtet 2004 Årets landsmøte (19. 21. november) finner sted i en tilsynelatende stille periode i EU-striden. Både den nåværende regjeringen og den sentrum-/venstreregjeringen som ser ut til å kunne dannes neste år, er forpliktet til ikke å søke medlemskap i EU. Så lenge regjeringsmakt blir prioritert, og så lenge gallupene ikke innbyr til å gjøre et nytt forsøk, burde situasjonen være under kontroll. Om ja-siden fortsetter å få solide flertall over en lenger periode, vil taktikerne komme på banen igjen, og søknadsprosessen vil kunne innledes. TEKST: PAUL DIETRICHSON Sigbjørn Gjelsvik takker av som leder av Nei til EU på årets landsmøte. Foto: NtEU Strategi Det er derfor all grunn til å holde beredskapen oppe. Det er også budskapet i et strateginotat utarbeidet av et bredt sammensatt utvalg på 25 personer som representerer hele nei-bevegelsen. Hovedstandpunktet er at det ikke trengs noen ny avstemning om EU. For dette kan det føres gode argumenter; de betingelsene EU har å tilby oss i dag er i grove trekk de samme som de vi sto overfor i 1994. Der det har skjedd endringer, er det uten unntak til det verre: - Tap av vesentlige virkemidler i den økonomiske politikken (ØMU) - Tap av vetoretten på stadig flere områder - Innlemmelse i EUs militære oppbygging Dessuten er EU inne i en kritisk fase; Hva skjer om den nye grunnloven blir forkastet i noen av de folkeavstemningene som skal holdes de neste par årene? All grunn til å vente på en avklaring, slik at vi vet hva vi skal forholde oss til ved neste avstemning. Det er bare økende motstand i opinionen som vil kunne forhindre en ny EU-søknad. Arbeidsplankomitéen foreslår følgende tiltak: - Nei til EU må gjøres godt synlig; ut på gater og torg! - Profilering: Nei-siden er i dag dårligere enn ja-siden til å «mobilisere sentrale personer til medieutspill». Det er generelt for få utspill og for lite utfordring av motparten. - Skape en sterk frontorganisasjon som kan mobiliseres raskt. Styrkedemonstrasjoner virker mobiliserende på egne sympatisører og gjør ja-siden tilbakeholden med ny søknad. Ungdomskonferansen «Vi taper aldri» er et godt eksempel i så måte. Det er likevel dumdristig å satse på at saken ikke vil komme opp i neste stortingsperiode. Strategene på ja-siden står klar og venter bare på gunstige meningsmålinger. Det nevnte strateginotatet tar hensyn til dette og forbereder oss på en ny runde. Strategi nummer to er derfor å «mobilisere gamle og nye krefter til kamp». Å ruste opp Nei til EU slik at det igjen blir en stor og slagkraftig folkebevegelse, er ikke gjort over natta. Derfor er det viktig å komme i gang med forberedelsene. Disse har to hovedpilarer: - kunnskapsoppbygging - organisasjons- og nettverksutbygging Av EU-motstanderne er det et mindretall som har fulgt saken tett siden 1994. Dessuten er det kommet til mange nye velgere og velgere som har skiftet standpunkt. For å få en kunnskapsbevisst nei-side trengs derfor mye opplysningsarbeid og diskusjon. Strategiutvalget gir mange gode innspill til dette arbeidet. Det organisatoriske arbeidet er som før, basert på frivillig innsats på lokalt nivå. Godt samarbeid mellom nei-organisasjonene lokalt er helt avgjørende. Stortingsvalget kan brukes til å spre nei-materiell. Da vil Nei til EU kunne få oversikt over distribusjonsnettet og kunne rette opp eventuelle mangler. Hvis EU-søknad skulle sendes, inntrer «posisjoneringsfasen» hvor selve kampanjen fastlegges. Dessuten må vi søke å påvirke premissene for prosedyrene rundt avstemningen. I strategisammenheng er det også av stor betydning å fortsette den gode kontakten med nei-organisasjonene i Norden og bidra til å styrke internasjonal EU-motstand gjennom bl.a. The European Alliance of EU-critical Movements (TEAM). Hvilke saker? Jeg holder meg her til arbeidsplankomitéens forslag til arbeidsplan for 2004-2005. Denne skal behandles og vedtas av det kommende landsmøtet. Det politiske arbeidet foreslås å følge fire hovedlinjer: 1. «En europeisk superstat» Det legges vekt på maktoverføring til Brussel, ØMU, felles president for EU og de store landenes økte innflytelse. Nei til EU skal ved å invitere til debatt, utfordre ja-siden på hvilke konsekvenser den nye superstaten vil ha for Norge som EU-medlem. 2. EØS svekker folkestyret «Nei til EU skal synliggjøre at EØS-avtalen er en forsmak på hva et EU-medlemskap vil innebære av markedstilpassing og innskrenking av råderetten over nasjonal politikk på ulike områder.» Det blir jo stadig tydeligere at EØS med sitt overordnete krav om fri flyt, er med på å svekke den norske velferdsstaten. Dette må konkretiseres og synliggjøres. Vi er blitt fratatt differensiert arbeidsgiveravgift,vårt viktigste distriktspolitiske virkemiddel, fratatt likestillingstiltak tilpasset norske forhold, og hjemfallsretten til vassdrag er i faresonen. «Nei til EUs mål er at dagens EØS-avtale erstattes med et annet alternativ som ikke ensidig kan endres og nytolkes av EU.» 3. «Verden trenger selvstendige stemmer» Medlemsstatene i EU må snakke med én stemme i fora der den internasjonale handelspolitikken legges, bl.a. WTO. I den nye EUgrunnloven blir enkeltlandenes muligheter til å drive en selvstendig utenrikspolitikk ytterligere begrenset. Med tanke på EUs handelspolitikk overfor u-land, er det viktig ikke å bli kneblet i internasjonale fora. Nei til EU vil arbeide for at Norge skal bruke sin handlefrihet til beste for fred og solidaritet i de organisasjonene der vi er medlemmer. 4. Velferd og ØMU Et EU-medlemskap ville føre Norge inn i Den Økonomiske og Monetære Union (ØMU), med tap av finanspolitisk frihet og med ei rente bestemt av Den europeiske sentralbanken. Kronekursen som virkemiddel i import- og eksportsammenheng ville være en saga blott. Disse forholdene skal Nei til EU synliggjøre. Et tiltak i denne sammenhengen er å peke på at Norge ofte har motsatte konjunktursvingninger enn andre land i Europa, slik at Den europeiske sentralbankens rentenivå til tider ville forverre vår økonomiske situasjon. De to utvalgene jeg har referert til, har nedlagt et solid og omfattende arbeid i forkant av dette landsmøtet. Både argumentasjon og strategi er belyst i tråd med den aktuelle situasjonen og vil gi Nei til EU og hele nei-siden et ypperlig utgangspunkt for sitt videre arbeid. [ 6 ] [ På asfalten nr 4/04 ]
Bidra til julemarkedet Julemarkedskomiteen arbeider med planlegging av markedet gjennom hele året. Vi oppfordrer medlemmer som har gamle bøker de vil gi bort, om å ta kontakt med Oddny Bell, tlf. 22 46 37 43. Vi henter gjerne bøkene hos deg. Julemarkedet er også mye mer enn bare brukte bøker. Er du flink til å strikke? Til å bake, safte, sylte? Er du kunstner, forfatter, artist? Bonde? Eller kanskje noe helt annet? Det aller meste vil være med på å gjøre et allerede fyldig marked enda mer rikholdig. Ta kontakt enten du har saker vi kan selge, eller om du bare ønsker å være med på arbeidet. Verv en venn Vi vil gjerne nå ut til nå ut til enda flere, og da ønsker vi oss tips på personer vi kan kontakte med tanke på medlemsskap. Det kan være familiemedlemmer, andre kjente, eller rett og slett noen du har mistanke om at er EU-motstandere, men som ikke er med i NtEU ennå. Har du slike tips, send inn slippen, og vi vil ta oss av ringingen. Tipse-kupongen Innsender: Tlf: Tips 1: Tlf: Tips 2: Tlf: Tips 3: Tlf: Støtteringen Oslo Nei til EU har en ordnet økonomi. Men vi trenger økte inntekter for å kunne styrke vår informasjonsvirksomhet og motarbeide den ukritiske EU-tilpasningen som nå pågår. Vi oppfordrer derfor medlemmene til å delta i støtteringen med et mindre eller større beløp hver måned eller et engangsbeløp hvert år. Vennligst fyll ut opplysningene i rammen og send dem til: Støtteringen Oslo Nei til EU Arbeidersamfunnets plass 1 0181 Oslo KLIPP Navn: Adresse: Postnr: Poststed: Jeg tegner meg for et månedlig beløp på kr: Jeg vil betale et engangsbeløp på kr: Vi sender deg utfylte giroblanketter. Porto Oslo Nei til EU Arbeidersamf pl 1 0181 OSLO PA 4/2004 Våre lokallag Bydel 1 Gamle Oslo Bente Moseng Etterstadsletta 106 0659 OSLO Tlf: 22 19 81 72 Bydel 2 Grünerløkka Jacob Skjelberg Paulus plass 2B 0554 OSLO Tlf: 924 88 846 E-post: jacob@okular.no Bydel 3 Sagene Sigurd Gjerde Bentsebrugata 2 0468 OSLO Tlf: 22 38 59 64 E-post: sigurd.gjerde@trygdeetaten.no Bydel 4 St. Hanshaugen Liv Hille Bentsegata 6B 0465 OSLO Tlf: 402 24 038 E-post: livhille@hotmail.com Bydel 5 Frogner Bergljot Heinåli Tostrups terrasse 9 0271 OSLO Tlf: 920 63 975 E-post: medlem@smabrukarlaget.no Bydel 6 Ullern Anne Brinck Skaara Hartmanns vei 21 0284 OSLO Tlf: 22 11 10 30 E-post: skaara@human.no Bydel 7 Vestre Aker Karl Henrik Seemann Bjørnveien 10B 0774 OSLO Tlf: 22 14 27 72 E-post: khseeman@frisurf.no Bydel 8 Nordre Aker Ingunn Leikarnes Rektorhaugen 19 0867 OSLO Tlf: 22 18 31 44 Eivind Stø Midtoddveien 8B 0494 OSLO Tlf: 22 15 27 71 Bydel 9 Bjerke Kari Synnes Rødbergveien 37 0591 OSLO Tlf: 22 65 96 17 Bydel 10 Grorud Kirsten Holstad Ravnkollbakken 39 0971 OSLO Tlf: 22 25 70 24 E-post: kirsten.holstad@smartcall.no Bydel 11 Stovner Herlov K. Øverland R. Schibbyes vei 21 0968 OSLO Tlf: 22 10 42 19 Bydel 12 Alna Kjell Arnestad Haugerudveien 62 0674 OSLO Tlf: 909 82 712 E-post: kjell@arnestad.org Bydel 13 Østensjø Elisabeth Grimstad Vetlandsveien 61B 0685 OSLO Tlf: 907 21 332 Bydel 14 Nordstrand Rolf Fatland Postdamveien 14 1164 OSLO Tlf: 22 28 25 17 E-post: fatla@frisurf.no Bydel 15 Søndre Nordstrand Trine Dønhaug Høydalsveien 4 1263 OSLO Tlf: 481 75 523 E-post: trine.donhaug@sondrenordstrand.oslo.kommune.no [ På asfalten nr 4/04 ] [ 7 ]
Til ) B-BLAD Returadresse: Oslo Nei til EU Arbeidersamfunnets plass 1 0181 OSLO Utenriks Problemer med kommisjonen På grunn av at EU-parlementet lå an til å forkaste Jose Manuel Durao Barrosos nye kommisjon, er Barroso nå bare fungerende EU-president. Den erkekonservative Buttiglione var fullstendig uspiselig for parlamentet, men også inhabilitet og kommisjonærer med frynsete rykte skaper bølger i forholdet mellom Barroso og parlamentet. Laber stemning under grunnlovssigneringen Berlusconi fikk det som han ville; EUs nye grunnlov ble signert i Roma 29. oktober. Begivenheten ble ikke feiret, blant annet fordi EU ikke har noen godkjent kommisjon i ledelsen. At minst elleve land også skal ha folkeavstemninger om grunnloven, gjorde ikke stemningen noe lettere. Mange av statsoverhodene vil få store vansker med å overbevise folket. Gode argumenter fra Danmark: De nasjonale parlamentene svekkes Medlemsstatenes mulighet til å forhindre unødvendige beslutninger på EU-nivå er formelt gjort klarere i EU-grunnloven gjennom en protokoll som skal avklare de nasjonale parlamentenes rolle. I protokollen står det at det nå er mulig for parlamentene å forkaste et EU-forslag hvis en tredjedel av landene ikke mener at prinsippene om subsidiaritet (at beslutningen kan gjøres bedre på nasjonalt nivå) og proporsjonalitet (at det valgte virkemidlene svarer til behovet) er overholdt. Det ser svært pent ut på papiret og vil utvilsomt være et av ja-sidens viktigste argumenter under debatten før folkeavstemningen. Men fristen for parlamentene til å komme med innsigelser er altfor korte, og EUkommisjonen behøver ikke å ta hensyn til innsigelsene. Det springende punktet i forhold til å bevare den nasjonale selvbestemmelsen er dels at de nasjonale parlamentene stadig settes utenfor den fasen der politikken blir formulert, dels at enkeltparlamenter ikke kan velge bort EU-lovgivning, for eksempel på miljøområdet (en miljøgaranti). Realiteten er at et flertall i den danske Folketinget fortsatt ikke kan stoppe lovgivning alene uansett om det er en helt korrekt henvisning til subsidiaritetsprinsippet. Folketinget må fortsatt finne åtte andre land som også har innsigelser mot et konkret forslag fra EU-kommisjonen. EU-grunnloven betyr angrep på våre sosiale og faglige rettigheter. Tilsynelatende blir de sosiale og faglige rettighetene kraftig styrket i utkastet til forfatningstraktat. Det skjer ved at Det europeiske charteret om grunnleggende rettigheter blir skrevet inn i EU-grunnloven. Charteret ramser opp en lang rekke positive rettigheter. Men i virkeligheten er det et oppgjør med de kollektive faglige, sosiale og politiske rettighetene. Charteret handler om at alle borgere i EU-landene, som individer, nå får et sett med definerte rettigheter overfor EU-staten. Det betyr at EU-domstolen får adgang til å tolke innhold og rekkevidde av disse rettighetene vel å merke også deres innhold og rekkevidde i medlemslandene. Med charteret i hånden vil enhver EU-borger nemlig kunne bringe en sak inn for EU-domstolen. Dermed er det åpnet for at EU-domstolen kan gripe inn i den nasjonale lovgivningens definisjon av menneskerettigheter og faglige og sosiale rettigheter. EU-grunnloven baner vei for mer fjernstyrt regulering av arbeidsmarkedet gjennom EU-lovgivning og minimumsregler som undergraver det danske, kollektive avtalesystemet på arbeidsmarkedet. Forholdene på det danske arbeidsmarkedet skal ikke avgjøres i Brussel. Gjennom de siste ti årene er EU-lovgivningens innflytelse vokst sterkt i arbeidslivet. Den utviklingen vil forfatningen ikke sette en stopper for. Tvert imot kan vi se fram til mer lovregulering på arbeidsmarkedet. I det året som er gått har særlig debatten om utvidelsens betydning for det danske arbeidslivet stått i fokus. Folkebevægelsen mod EU mener at danske lønnsog arbeidsforhold skal avtales mellom arbeidslivets parter, ikke dikteres fra EU. Vi går imot enhver utnyttelse av fremmed arbeidskraft. I utkastet til EU-grunnloven er sosial- og arbeidslivspolitikken plassert under delt kompetanse. Dette er alvorlig fordi det reelt ikke er grenser for hvor mye EU kan blande seg inn i, da delt kompetanse betyr at medlemslandene fritt kan bestemme, såfremt ikke EU ønsker å bestemme. Utdraget er hentet og oversatt fra Folkebevægelsen mod EUs politiske beretning, som ble behandlet på deres landsmøte den siste helgen i oktober. [ 8 ] [ På asfalten nr 4/04 ]