Regional plan for Ottadalsområdet

Regional plan for Ottadalsområdet Oversikt over høyringsuttaler etter 1. gongs offentleg ettersyn, februar 2013 Alfabetisk oversikt over høyringsuttaler. I redegjeringa er uttalene oppsummert, og prosjektleiar har gjort ei vurdering av kvart innspel. Vurderingane er synt i kursiv. For fullstendige uttaler, sjå www.oppland.org/rpvillrein/ottadalsomradet/dokumentsamling. Bjørnar Brustuen... 3 Direktoratet for naturforvaltning... 3 DNT... 4 DNT Oslo og omegn... 4 Finndalen bruksrettslag... 5 Forsvarsbygg... 5 Forum for natur og friluftsliv Oppland... 6 Fylkesmannen i Møre og Romsdal... 7 Fylkesmannen i Oppland... 7 Jetta sameige, Skjerva-Grøna jaktforening og Jøndalen... 8 Lesja fjellstyre... 9 Lesja grunneigarlag Lesja heimrast... 9 Lesja kommune... 10 Lom fjellstyre... 11 Lom kommune... 11 Lomseggen sameige... 12 Luster kommune... 12 NHO Reiseliv Midt-Norge og NHO Reiseliv Vest-Norge... 12 Norddal kommune... 13 Rauma kommune... 13 Riksantikvaren... 13 Skjåk allmenning... 14 Skjåk kommune... 15 Stryn kommune... 15 1

Sør-Brua grunneigarlag... 16 Tafjord kraftproduksjon... 16 Villreinnemnda for Ottadalen Ottadalen villreinnemnd... 17 Vågå kommune... 17 2

Bjørnar Brustuen 27.1.2013 Brustuen har seter med seterkve i Høydalen landskapsvernområde. Her er det utfordringar knytt til bukkeflokkar som beiter ned seterkvea og øydelegg gjerde rundt kvea. Brustuen peiker på at dersom beiteområdet til reinen blir utvida får dette konsekvensar for bruken av setra. Uttala er ikkje direkte knytt til den regionale planen, men vi reknar med at det er meint som ein skepsis til ei utviding av sjølve villreinområdet dersom dette inneberer at reinen får større areal og større «rett» til å nytte seg av areal i området rundt denne setra. Prosjektleiaren sin kommentar her er at arealet rundt Høydalen landskapsvernområde er lagt til sone D, altså tamreinområde, og legg heller ikkje sterkare restriksjonar eller utvidingar enn det som allereie ligg i forskrifta for landskapsvernområdet. Direktoratet for naturforvaltning 29.1.2013 DN meiner at det framlagte forslaget til regional plan i hovudsak svarar bra på bestillinga frå Miljøverndepartementet. DN foreslår diverse justeringar av dei ulike retningslinene. Omtalar behovet for retningsliner ikring Forsvaret sin øvingsaktivitet samt forholdet mellom villreinen og tamreinområdet. Peiker på at sone B er nytta i liten grad og berre innafor Oppland, og peiker på at dette må redegjerast. Grotli-Breiddalen som i planforslaget er sone C, bør gjerast om til sone B, også fordi dette området er vektlagt som eige fokusområde. DN meiner at konsekvensutgreiinga i liten grad omtaler planen sine verknadar for villrein og andre samfunnsinteresser slik dette vanlegvis blir presentert i konsekvensutgreiingar, og at denne i større grad bør omtale konsekvensane av planen for villrein, anna naturmangfald og andre relevante samfunnstema. Peiker også på svakheiter i vurderingane gjort etter naturmangfaldlova. Før endeleg plan ligg føre bør det arbeidast meir med vurderingane av 8-12 i naturmangfaldlova. Handlingsprogrammet er ein del av vurderingsgrunnlaget for eventuelle innvendingar til den vedtekne planen, og handlingsprogram skal liggje føre før endeleg vedtak av planen. Prosjektleiar ser at innspela frå DN er gode og konstruktive og anbefaler å etterfølgje dei fleste innspela. Mange av innspela til endringar og justeringar i retningslinene vil derfor bli foreslått overfor styringsgruppa, fordi dei vil auke presiseringsgraden i retningslinene og gjera dei lettare å tolke. Retningslinene som er foreslått endra er lagt fram for styringsgruppa i endringsloggen. DN har også kome med vurderingar knytt til konsekvensutgreiinga. Prosjektleiar vil så langt som råd gjera dei endringane i KU en som DN 3

peiker på, for å gjennom utgreiinga kunne syne til eit godt grunnlag for dei vala som er teke i planen. Prosjektleiar vil imidlertid påpeike at med detaljeringsgraden i konsekvensutgreiinga bør svare til detaljeringsgraden på planen. Det vil vera avgrensa kor detaljert ein i praksis kan gå til verks i omtala av konsekvensar i ein plan på dette overordna nivået. Vi vil også ta ein grundigare gjennomgang av vurderingane gjort etter naturmangfaldlova. Det skal utarbeidast handlingsprogram før planen blir sendt på 2. gongs offentlege ettersyn. DNT 1.2.2013 Meiner at mest mogleg av dei kartlagde leveområda for villrein må settast av som nasjonalt villreinområde. Peiker på forslag til endringar i ulike punkt og retningsliner, som omhandlar at friluftslivet må gjevast ei sterkare rolle i planen. Det same gjeld nasjonale samfunnsinteresser, og at turisthytter bør gjevast moglegheiter for etablering og utvikling på lik linje med seterhus, driftshusvær og næringsbygg. DNT ønskjer også å bli involvert i arbeidet med handlingsprogram. Er positive til planen sitt ønskje om etablering av kommunale sti- og løypeplanar. Peiker på aktuelle endringar i særskilde punkt. DNT meiner at turisthytter bør gjevast moglegheiter for etablering og vidareutvikling på lik line med seterhus, driftshusvær og næringsbygg i planen. Gjennom plan- og bygningslova er landbruksnæringa på fleire måtar gjeve ei særstilling med tanke på bruk av utmarka i forhold til andre næringar. Prosjektleiar meiner at DNT, på lik line med andre næringsaktørar utanfor landbruksnæringa, gjennom lovverket ikkje har dei same rettane som landbruksnæringa. Det er også slik at bruken av turisthyttene er sterkt knytt saman med bruken av stignettet i fjellet, slik at det er naturleg å tenkje seg at nye turisthytter eller utbetring av eksisterande vil kunne føre til endra og/ eller auka bruk av stignettet, noko som vil kunne vera med å påverke villreinen direkte eller indirekte. DNT er ein naturleg samarbeidspart i arbeidet med handlingsprogram. Friluftslivet blir lagt inn i dei generelle retningslinene. DNT Oslo og omegn 31.1.2013 Meiner at dei fleste offentlege dokument av denne typa burde hatt klarare mål for friluftslivet. Meiner at begrepet «kan kome i konflikt med villreinen» er eit krevjande vurderingstema, og at det kan brukast mot all form for utvikling og ferdsel. Ønskjer ei presisering av kva som ligg i dette det finst ikkje gode vurderingskriterier for dette gjennom forvaltninga, og det ville styrka denne og tilsvarande planar om dette vart presisert. 4

Prosjektleiar er einig i at bruken av begrepet «kan kome i konflikt med» kan vera problematisk. Kva tiltak som vil ha negativ innverknad på villreinen vil vera ei vurderingssak, og det eksisterer ikkje faste eller statiske parameter til bruk i denne samanhengen. Dette betyr derfor at vi ikkje kjem bort frå vurderingane som blir gjort i kvart enkelt sakstilfelle. I plansamanheng og gjennom sakshandsaminga vil det vera slik at ikkje alt er målbart, og at ein må gjera vurderingar i kvart tilfelle, men utan at ein kvantitative eller målbare forhold å vega for eller mot med. Finndalen bruksrettslag 29.1.2013 Er ein medlemsorganisasjon for dei med setrer, beiterett, bruksrett mm. Uttala vektlegg at følgjande forhold ikkje må føre til innskrenkingar av - bruksrettar utover det som er fastsett i verneforskrifter og forvaltningsplanar, - vedlikehald og standardheving av Finndalsvegen og standardheving av husa på setrene, - utvikling av småskala reiselivssatsing med utgangspunkt i setrene, - utvikling av seterkveene og oppsetting av samlekveer og - merking av tur-/ kulturstiar. Finndalsvegen ligg allereie inne i landskapsvernområde med eige forskrift som ikkje blir overkøyrd av retningslinene i denne planen. Utvikling av setrer ut over tradisjonell bruk vil vera heimla i plan- og bygningslova og gjennom forskrifta for landskapsvernområdet, og det same gjeld seterkveer og landbruksdrifta elles. Merking av tur- og kulturstigar vil også vera regulert gjennom verneforskrifta enten til landskapsvernområdet eller nasjonalparken, men dersom det er aktuelt med slike stigar utanfor verneområda, så må det gjerast konkrete vurderingar om kor vidt denne merkinga vil ha innverknad på villreinen. Med tanke på handlingsprogrammet som skal utarbeidast, er tur- og kulturstigar, merking og informasjon naturlege tema. Forsvarsbygg 1.2.2013 Lieslia feltskytebane er utvida med ei sikringssone som strekkjer seg over tregrensa og inn i foreslåtte sone A. Denne delen av skytefeltet har ingen fysiske inngrep og er ei sikringssone for å kunne hindre menneskeleg ferdsel under skyting på skytebana. Forsvarsbygg ser ingen konflikt mellom Forsvaret si verksemd og prioritering av villrein i sone A. Derimot fører skytebaneverksemda med seg støy. Luftforsvaret si lågtflyging er regulert i verneforskriftene til dei enkelte verneområda. Fordi planen ikkje gjev forslag til endringar i forhold til dette, blir ikkje dette drøfta ytterlegare i uttala. Det har under det offentlege ettersynet kome fleire uttaler som bringer på bane Luftforsvaret si lågtflyging, og det blir lagt inn retningsline ikring dette og generelt om Forsvaret sin bruk av fjellområdet i planen. Det er ikkje foreslått endringar i planen med tanke på 5

opplysningane om skytebana/ sikringssona, av di denne sona fyrst og fremst er oppretta for å unngå menneskeleg ferdsel. Forum for natur og friluftsliv Oppland 1.2.2013 Er positive til den foreslåtte regionale planen og meiner at den i hovudsak ivaretek villreininteressene på ein tilfredsstillande måte. Meiner at tiltak for styrking av villreintrekket mellom nord- og sørområdet må prioriterast. Viktig å ikkje auke brukstrykket i området rundt Grotli. Området vest for Grotli som nå er sett av som sone C må avsettast som randsone, sone B. Villreinen sine behov må prioriterast ved etablering av fritidsbusetnad og reiselivsverksemd i området. Om eit utbyggingsprosjekt er fagleg tilrådeleg ut frå naturens tålegrense, ber dei om at planen prioriterer allmenne interesser som friluftsliv framfor private interesser. Bekymra over at FNF-forumet som representerer både lokale, regionale og nasjonale allmenne brukar- og verneinteresser ikkje har vorte invitert til å delta i faggruppa, og meiner at gjennomføringa av opne møte ikkje har gjeve dei tilstrekkeleg medverknad. Bra at også denne typen interesseorganisasjonar kjem med innspel til planen. Prosjektleiar er samd i at fleire forhold rundt Grotli/ Breiddalen det kan vera ei utfordring med tanke på villreintrekket mellom nord- og sørområdet. Dei meiner at sone C vest for Grotli bør endrast til sone B, på lik line med uttala frå fylkesmannen, for at forvaltninga på denne måten skal kunne prioritere villreinen sterkare. På same tid er dette eitt av få område i planområdet der det i relativt stor grad blir arbeidd for ei reiselivsutvikling, både frå privat og kommunal side. Dette gjer Grotli/ Breiddalen til eit område der ein i stor grad må vurdere båe retningane i intensjonane bak den regionale planen nemleg både ivaretaking av villreinen og moglegheitene for utvikling i næringslivet. Med tanke på villreinen ville idealsituasjonen for bruken av området vore at området i regionalplanen låg som sone A eller B. Samtidig går det allereie ei viktig samferdselsåre her og det finst aktive reiselivsbedrifter og ein relativt stor bruk av området elles. For Skjåk er dette det viktigaste området for utvikling av reiselivet i kommunen. For å kunne gje både reinen og reiselivet/ samferdsla best mogleg vilkår utan å bortprioritere den eine, vil det vera viktig med avbøtande tiltak og å la føre var-prinsippet veie tungt ved vidare utvikling av området. Dette er eitt av dei viktigaste områda det har kome innspel til som styringsgruppa må ta stilling til kor vidt arealet skal endrast frå C til B. Prosjektleiar meiner at å sette omsynet til fellesskapet/ friluftslivet framfor private interesser generelt er eit viktig aspekt ved planlegging av areal, og når det gjeld bruk av utmarka i Norge så har bruken av denne gjennom allemannsretten ei særstilling som bør vektleggast. Når det gjeld medverknad, har det i faggruppa vore representantar berre frå offentlege aktørar/ myndigheiter bortsett frå tamreinlaget som er ein privat aktør som er naturleg i dette arbeidet med tanke på at dei driv reinsdrift i tilgrensande område til villreinområdet. FNF har hatt moglegheiter til å ta del i dei opne møta som andre aktørar og slik hatt gode 6

sjansar for medverknad dersom dei hadde delteke. FNF vil vera ein naturleg del av arbeidet med handlingsprogram. Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1.2.2013 Fylkesmannen er positiv til hovudgrepa i planen, og har ikkje vesentlege merknadar til at det nasjonale villreinområdet blir avgrensa som synt i planforslaget. Har heller ikkje innvendingar til at arealet utanfor det nasjonale villreinområdet blir sett av som sone C, fordi eventuelle inngrep i denne sona vil vera underlagt ordinær planlegging etter PBL, der omsynet til villreinen skal vurderast på lik line med andre omsyn som gjer seg gjeldande. Saknar eit handlingsprogram som del av den regionale planen. For å sikre tilstrekkeleg medverknad bør utkast til handlingsprogram ha vore på høyring før planen blir vedteke. Fylkesmannen er skeptisk til at retningslinene nemner positive tiltak som kan gjevast løyve til i dei ulike sonene. Planen er etter deira meining for grovmaska til at retningslinene bør ha denne innretninga. Retningslinene bør heller gje føringar for kva vekt villreinomsyn og eventuelt andre omsyn skal ha i vurderinga. Dette vil også syne hierarkiet i sonene betre. Vi ser at det ikkje er synt godt nok i planen kvar dei generelle retningslinene gjeld. I uttalene som er kome inn er det fleire som stiller spørsmål om dette. Før 2. gongs høyring blir det presisert kva soner dei generelle retningslinene gjeld for. Handlingsprogram blir utarbeidd før 2. gongs høyring. I prosessen har det vore eit tema til diskusjon kva innfallsvinkel retningslinene skal ha «positiv» eller «negativ». Fordi dette er ein plan som ikkje berre skal ta omsyn til villreinen, men også gje moglegheiter for utvikling, har styringsgruppa kome fram til at det er ønskjeleg med ei positiv vinkling av retningslinene. Dette i motsetnad til verneforskriftene etter naturmangfaldlova, som i større grad syner kva som ikkje er tillate, og sidan syner til kva det kan opnast for etter løyve. Er for øvrig samd i at ein anna vinkling ville synt hierarkiet mellom sonene betre. Fylkesmannen i Oppland 28.1.2013 Fylkesmannen peiker på at planen i hovudtrekk tek vare på villreininteressene på ein tilfredsstillande måte. Meiner at dei smale områda med randsone og områda som ikkje har randsone i det heile, er akseptabelt i Oppland fordi villreinområdet er såpass stort og fordi geografiske forhold gjer utbygging mindre aktuelt i randområda til det nasjonale villreinområdet. Set spørsmålsteikn ved kvifor det er berre i Oppland det er lagt inn randsoner. Det er viktig å unngå forverring av trekkmoglegheitene mellom nord- og sørområdet. Her er det allereie store utfordringar knytt til å få dei to delområda til å fungere som ein heilskap, og at det ikkje blir skapt nye hindringar for dette trekket. Fylkesmannen 7

rår derfor til at arealet vest for Grotli som nå er sett av som fjell- og fjordbygd blir avsett som randsone. For å unngå uklarheiter og definisjonar knytt til at planen ofte syner til rettleiaren T- 1443 Landbruk Pluss, blir det anbefalt at planen tek utgangspunkt i plan- og bygningslova direkte. Skal konklusjonane i konsekvensutgreiinga vera gyldige, må dei premissar som er lagt inni konsekvensutgreiinga, leggast inn i retningslinene for dei ulike sonene. Fylkesmannen meiner det er uheldig at handlingsprogram ikkje er utarbeidd, sidan dette er ein viktig del av planen. Konsekvensane av planen slik den ligg føre til høyringa er uklare, sidan det ikkje er teke nokor drøfting av avbøtande tiltak. Det blir derfor tilrådd å utarbeide eit handlingsprogram som blir sendt på ordinær høyring før planen blir vedteke. Fylkesmannen har fleire kommentarar til utforming av retningslinjene. Prosjektleiar meiner at innspela frå DN er gode og konstruktive. Mange av innspela til endringar og justeringar i retningslinene vil bli foreslått overfor styringsgruppa, fordi dei vil auke presiseringsgraden i retningslinene og gjera dei lettare å tolke. Retningslinene som er foreslått endra er lagt fram for styringsgruppa i endringsloggen. Når det gjeld trekkmoglegheitene mellom nord og sør rår fylkesmannen til at sone C blir omgjort til B i området vest for Grotli/ Breiddalen. Sjå prosjektleiar sin diskusjon av den same problemstillinga under vurderinga av innspelet til Forum for natur og friluftsliv. Fylkesmannen har også kommentert konsekvensutgreiinga og ber om at denne blir gått gjennom, og dette vil bli gjort. Det same gjeld for handlingsprogram, som vil bli utarbeidd før planen blir sendt på 2. gongs høyring. Fylkesmannen stiller spørsmål ved den avgrensa bruken av randsoner til Oppland. Grunnen til dette er at faggruppa ar foreslått at dei områda som sør og vest i planområdet som ligg innafor det biologiske leveområdet for villrein, men der det ikkje er observert rein i nyare tid blir lagt inn i det nasjonale villreinområdet der det allereie er oppretta verneområde. Styringsgruppa har støtta dette, men meinte at forslaget om randsoner utanfor desse areala skulle bli tekne ut fordi dei er marginale område for villrein, i tillegg til at områda ikkje er brukt av reinen i nyare tid. Jetta sameige, Skjerva-Grøna jaktforening og Jøndalen 4.1.2013 Er sterkt i mot at Jettaområdet blir definert som randsone til Ottadalen villreinområde, og ønskjer heller ikkje villrein i dette området i framtida. Jetta er privat grunn og blir brukt aktivt som husdyrbeite. Det er fleire kraftlinjer i området, og Blåhøvegen som går over Jetta er mykje brukt også gjennom utnyttinga av ressursane i området og sal av dekorstein. Aktuelt med kraftutbygging i tilknyting til Jettjønna. Vurderer Jetta som ein stor ressurs for grunneigarar og lokalsamfunn med tanke på framtidig næringsverksemd, og ønskjer ikkje den bandlegginga som planforslaget legg opp til. Ber om at Jetta blir trekt ut av planen. Jetta var også eitt av områda som var særleg diskutert i faggruppe og styringsgruppe undervegs i planarbeidet. Hovudargumentet for å ta det inn som sone B var å oppretthalde moglegheita for trekk inn i Jetta i framtida. Styringsgruppa må ta stilling til argumentasjon 8

og val av kor vidt Jetta fortsatt skal ha foreslått sone eller endre frå B til C som uttalene foreslår. Lesja fjellstyre 5.2.2013 Understreker at det er viktig at det blir teke omsyn til villreinen sine leveområde i overordna planar. Regional plan vil få lite betydning for fjellstyret sitt arbeid, fordi området allereie er underlagte strenge føresegner i verneforskriftene. Ønskjer at Lordalen landskapsvernområde blir lagt til sone B i staden for A. Landskapsvern er eit mildare vern enn nasjonalpark og reservat, og dette bør speglast i val av sone. Dagens bruk av Lordalsvegen blir oppretthalde. Det må vera mogleg å oppgradere Lordalsvegen ved behov innafor landbruksnæringa. Fjellstyrer bør takast med som aktør i utmarksnæringa under punkt 2.2 a). Justering av temakart naudsynt for å få på plass fjellstyret sine buer og andre punkt som bør inn i dette kartet. Styringsgruppa må ta stilling til om Lordalen landskapsvernområde fortsatt skal foreslås som sone A, eller som sone B slik fjellstyret foreslår. Prosjektleiar meiner at dette ikkje har større betydning, sidan verneforskrifta gjeld og planen ikkje legg opp til strengare retningsliner for området, og har forståing for argumentet om at vernetypa bør avspeglast i sone. 2.2 a) blir endra for å samsvare med PBL sin definisjon av landbruksnæring. Forskrifta for Lordalen landskapsvernområde opnar for at bygging av nye landbruksvegar kan godkjennast. Sone A i planen g) seier at nye vegar ikkje skal byggast. Styringsgruppa må ta stilling til om Lordalen landskapsvernområde fortsatt skal liggje som sone A med strengare føringar enn verneforskrifta, eller om den skal gå over til B. Lesja grunneigarlag Lesja heimrast 30.1.2013 Støttar Lesja kommune si uttale. Presiserer at Lordalen og Slådalen skal vera sone B, fordi dette er viktige beiteområde og utmarksressursar. Slådalsvegen er viktig med tanke på beredskapen. Masseuttak langs Slådalsvegen til vedlikehald og utbetringar vil vera ein miljøgevinst mot det å hente masse frå bygda. Viktig også med tanke på beitebruk og seterbruk, tilgang til storvilt- og småviltjakt og natur og friluftsliv. Lordalsvegen er viktig med tanke på beitebruk og seterdrift, storvilt- og småviltjakt, natur og friluftsliv og uttak av tømmer. Setervegane og skogsbilvegane i området må kunne utbetrast og haldast ved like, og skogsbilvegar må kunne etablerast. Styringsgruppa må ta stilling til om Lordalen fortsatt skal ha sone A, eller gå over til sone B. Sidan området allereie er verna gjennom naturmangfaldlova også med det føremålet å ta vare på villreinen, bør ikkje dette vera til stor betydning bortsett frå prinsipielt. Prosjektleiar 9

er samd i at Slådalsvegen er ei viktig ferdselsåre med tanke på beredskapen, og er også samd i at det miljømessig er meir forsvarleg å ta ut masse frå eigna uttak ved vegen enn å hente masse frå bygda på denne forholdsvis lange vegstrekka, jf. 2.3 i dei generelle retningslinene. Samtidig er det viktig å understreke at slike uttak må gjerast på måtar som ikkje fører til slike negative konsekvensar for reinen at det heller vil vera tenleg å hente masse frå bygda. Lesja kommune 22.1.2013 Slådalsvegen bør inn som ei viktig hovudferdselsåre i planen, både som ferdselsveg og i beredskapssamanheng. Kommenterer fokusområda som er peikt på i NINArapport 643, særleg fokusområdet Slådalen, og meiner at dette ikkje bør vera eit fokusområde sidan det ikkje vil opptre brukarkonfliktar i dette området. Uheldig også at dette området har fått slik fokus da det har medført at arealet aust for vernegrensa til Reinheimen nasjonalpark har fått sone A og ikkje randsone slik Lesja kommune har foreslått i tidlegare fase av planarbeidet. Kommunen meiner at sone A bør vurderast på nytt i to område innafor Lesja kommune. Dette gjeld området aust for vernegrensa til Reineheimen ved Fauttjønn, og areala i Lordalen landskapsvernområde. Med bakgrunn i at området i Lordalen landskapsvernområde er lite brukt av reinen, at reinen blir teke omsyn til av fjellfolk i Lordalen, at diskusjonane rundt Lordalsvegen vart teke i verneprosessen og at Lordalen har mange brukarinteresser som også er felt ned i verneforskrifta at Lordalen må inngå i sone B og ikkje A. Foreslår også å leggje omsynssone friluftsliv/ seterdrift på dette området. Meiner det må kome tydelegare fram kvar dei generelle retningslinene gjeld. Meiner også at organiserte beitelag må stå sterkare gjennom å nemnast i retningslinene på like line med grunneigarar som driv utmarksnæringar i landbruket. Meiner at retningslinene om vegar vil gje interessekonflikt der det blir naudsynt å utbetre eller byggje nye vegar. Stiller spørsmål ved det juridisk haldbare ved retningsline 2.3 e) i dei generelle retningslinene. Meiner generelt at retningslinene knytt til restriksjonar i vegetablering/ bruk av vegar er for restriktive. Kommunen meiner det er fornuftig å bruke tid på arbeidet med handlingsprogram og skape felles arenaer og eit samarbeidsforum for å utarbeide handlingsprogrammet. Prosjektleiar er einig i at Slådalsvegen bør inn i planen som ei viktig hovudferdselsåre i planen. Kommunen si uttale ikring NINA-rapporten og fokusområda i denne er mindre relevant, da rapporten ikkje er ein del av høyringsdokumenta. Fokusområda er i rapporten ei oversikt over område med større og mindre brukarkonfliktar og potensiale for dette. Sidan denne vegen går gjennom det biologiske leveområdet for villreinen er det eit potensiale for konflikt knytt til reinen sin bruk av området og trafikken på vegen, det er dette som er bakgrunnen for dette fokusområdet. Kommunen er også kritisk til at området aust for Slådalsvegen har fått sone A, det same gjeld Lordalen. Styringsgruppa må ta stilling til 10

sonefastsettinga i desse to områda. Prosjektleiar meiner at området aust for Slådalen fortsatt bør liggje som sone A nettopp fordi Slådalsvegen er vinterstengt og dette fjellområdet er eit potensielt vinterbeiteområde som er viktige å ta vare på. Gjennom planprosessen har det heller ikkje kome inn sterke innspel frå Dovre om at dette er eit viktig utviklingsområde for Dovre sin del og derfor er det ikkje sterke konfliktar knytt til å helde på ei sone A her. Planen legg heller ikkje opp til ein reduksjon av bruken og vedlikehaldet av Slådalsvegen så lengje det blir teke omsyn til villreinen dersom dette blir aktuelt. Prosjektleiar avventar svar frå fylkesmannen ang. kommunen sitt spørsmål om det juridisk haldbare ved retningsline 2.3 e). Lom fjellstyre 12.2.2013 Fjellstyret leiger ut areal i statsallmenninga til beite for tamreinlaget. Peiker på at det er lite konflikter mellom tamreinen og turisme, friluftsliv og jordbruksmessig bruk. Fjellstyret meiner at det er ei god næringsmessig utnytting av fjellressursane i allmenninga, og at det derfor er svært viktig å leggje til rette slik at denne sameksistensen mellom dei ymse aktørane kan halde fram i Jotunheimen. Meiner viktigheita av Lomseggen-området for beite til vinterbeite for villreinen må uttrykkjast sterkare i planen. Det er bra at fjellstyret peiker på velfungerande tilhøve mellom tamreindrifta og den øvrege bruken av desse fjellområda. Prosjektleiar ser ikkje at viktigheita av vinterbeite på Lomseggen og nordsida av Bøverdalen kan uttrykkast sterkare enn at tamreindrifta er synt med eige sone i planen. I tillegg vil forslaget til retningsliner bli justert for å styrke skillet mellom tamreinen og villreinen, slik det har kome fleire innspel om i høyringsprosessen. Lom kommune 1.2.2013 Lom kommune meiner det er ei styrke ved planframlegget at grensa for det nasjonale villreinområdet følgjer dei etablerte grensene for verneområda, og at planframlegget ikkje legg nye restriksjonar i dette området ut over det som alt er nedfelt i verneforskrifter og forvaltningsplanar. Restriksjonsnivået i dei ulike sonene er jamt over tilfredsstillande balansert mellom omsynet til villreinen og andre samfunnsmessige omsyn. Ein viktig føresetnad for Lom kommune si tilslutning til planen er at planframlegget ikkje legg restriksjonar på Lom tamreinlag sin bruk av beiteområde innafor nasjonalparkgrensene, ut over det som alt finst i verneforskrift og framlegg til forvaltningsplan. Lom kommune meiner det kan vera føremålstenleg å føre inn i planen ei sone for seterdrift i Finndalen. Meiner det ikkje bør vera randsone frå Skjåk grense frå ysteriet og austover. Peiker på at planen ikkje må vera til hinder for vedlikehald og utbetring av vatningsanlegg. 11

Grensa for utviklingsområdet for sommarskianlegget på Sognefjellet bør flyttast 1 km lenger vest. Utarbeiding av handlingsprogram må skje i tett dialog og samarbeid med kommunane. Planframlegget legg ikkje restriksjonar på Lom tamreinlag sin bruk av beiteområdet. Etter høyringsrunden blir det foreslått ei retningsline som omhandlar viktigheita av å halde villreinen og tamreinen frå kvarandre, og at tamreinområdet, sone D, går attende til bruk for villreinen dersom tamreindrifta blir avslutta. Omsynssone for seterdrift i Finndalen er i seg sjølv aktuelt med tanke på den viktige seterdalen som dette er, men sidan det allereie er lagt eit landskapsvernområde her med forskrift der både setringa og villreinen er grunnlag for vernet, ser ein ikkje dette som føremålstenleg. Sone B som går frå kommunegrensa til Skjåk og austover mot Bergom er ein del av ei lenger randsone som går austover inn i Skjåk og blir avslutta ved munninga til Tundradalen. Styringsgruppa bør ta stilling til denne randsona, som også delvis ligg jamt med sone D. Viktig med tanke på planar om gondol og anna slik tilkomst til Lomseggen. Lomseggen sameige 29.1.2013 Syner til Lom fjellstyre si utgreiing av vedtak i saka, fjellstyresak 50-2012. Lomseggen sameige sluttar seg til Lom fjellstyre sitt vedtak. Sjå uttale frå Lom fjellstyre med vurdering side 11. Luster kommune 8.1.2013 Peiker på at det ikkje går fram korkje av plankartet eller tekstdelen at utvekslingsområdet i planen høyrer til Vest-Jotunheimen villreinområde. Dette har praktisk betydning ettersom det er ulike villreinnemnder som forvaltar dei to stammane, samt i tilfelle det vert aktuelt å utarbeide ein tilsvarande plan for Vest- Jotunheimen i framtida. Det er eit viktig poeng at det i planen bør synleggjerast koplinga mot Vest-Jotunheimen villreinområde. Dette vil bli forsøkt synleggjort i tekstdelen og i kartet gjennom at sone E blir foreslått heitande Utvekslingsområde villrein Vest-Jotunheimen. NHO Reiseliv Midt-Norge og NHO Reiseliv Vest-Norge 21.2.2013 og 16.1.2013 NHO Reiseliv Midt-Norge og Vest-Norge har nesten ordrett den same høyringsuttala, og i oversikta er desse to derfor samanfatta. Peiker på at gjennom samarbeid og rett tilrettelegging vil villreinen kunne vera med å danne grunnlag for nye opplevingar og arbeidsplassar innan reiselivet. Det er viktig også for næringslivet med langsiktige og føreseielege rammer. Viktig at også nye former for bruk av fjellområde blir teke omsyn til, ikkje berre det tradisjonelle friluftslivet. Peiker særskild på kapittelet om friluftsliv som også 12

omhandlar informasjon og guiding. Ivaretaking av desse to produktelementa vil kunne bidra til å løyse konfliktar gjennom å kanalisere ferdsel til ønska område, samtidig som det vil vera med på å styrke reiselivet. Det blir peikt på viktige forhold med tanke på informasjon og kunnskapsformidling ikring villreinen. Dette vil vera viktige tema å ta med seg inn i arbeidet med handlingsprogrammet, der reiselivet også vil vera ein naturleg samarbeidspart. Norddal kommune 28.1.2013 I Norddal er det meste av fjellområda del av enten nasjonalpark eller landskapsvernområde. Sidan retningslinene i verneområda overstyrer dei retningslinene som skal gjelde for denne planen, vil ikkje den nye planen gje store endringar for forvaltninga av fjellområda i kommunen. I dalføra skal kommunal planlegging styre arealbruken, og her bør kommunen vurdere om nye tiltak kan få konsekvensar for villreinen. Slik vurdering ligg allereie inn i krava til kommunal planlegging og sakshandsaming. Meiner at planen vil vera eit godt argument for å få løyve og tilskot til kanalisering av ferdsel gjennom til dømes tilrettelegging av friluftsliv og informasjonstiltak. Også denne uttala peiker på moglegheitene innan informasjon og tilrettelegging, særleg med tanke på at Norddal er ein viktig innfallsport inn i villreinområdet. I handlingsprogrammet vil dette vera sentrale tema. Rauma kommune 31.1.2013 I vedtaket etter handsaminga av planen i Rauma kommune blir det bedt om at planprosessen for den regionale planen blir avgrensa til kjerneområdet, det vil seia at den foreslåtte plansone C utgår av planen. Justering av plangrensa er ikkje eit tema i utarbeiding av planforslaget, da plangrensa vart fastsett under arbeidet med det vedtekne planprogrammet. Gjennom planprosessen har det imidlertid vore diskusjonar ikring føremålet med den vide plangrensa og innhaldet i sone C. Kort sagt har det vore for å fange opp aktuelle problemstillingar som kan ha påverknad direkte eller indirekte på villreinområdet. Riksantikvaren 30.1.2013 Tek til etterretning det arbeidet som er gjort med regional plan for Ottadalsområdet, og den måten omsynet til kulturminne er integrert i planen. Det er positivt at det i den regionale planen blir nemnt at ein ønskjer å arbeide vidare med temaet bruk og bevaring av kulturminne i handlingsprogrammet som skal utarbeidast i tilknyting til den regionale planen. 13

Tek til etterretning at Riksantikvaren er positiv til måten kulturminne blir handsama på i planen, og det er viktig å ta dette vidare til arbeidet med handlingsprogrammet. Skjåk allmenning 31.1.2013 Stiller spørsmål ved kvifor ikkje berørte grunneigarar har vore representert eller meir engasjert så langt i prosessen, sidan private grunneigarar står for ein store del av arealet og burde vore stilt på lik linje med tamreinnæringa. Meiner at dialog og open prosess er svært viktig ikkje minst når handlingsprogrammet blir utforma. Problemstillinga med rovdyr bør inn i planen for å kunne få ei heilskapleg forvaltning, retningsliner for dette burde vore teke inn i planen. Allmenningsstyraren meiner at plangrensa burde vore flytta slik at busetnad i hovuddalføret ikkje blir omfatta av planen. Er i utgangspunktet skeptiske til at det er lagt sone B utover store delar av vernegrensene som ein buffer. Kan ikkje sjå at dette er gjort i like stor utstrekning i andre kommunar. Ber om at sone B blir teke ut av planen både på nord- og sørsida av dalføret. Meiner at arealet nord for Rv 15, som ikkje ligg i verneområdet, blir liggande som sone B og ikkje A, likeeins for arealet på Uppnåse. Det bør leggast større trykk på ny heilårsveg med tunnelløysing slik at området unngår ei slik kjelde til forstyrring. Forholdet mellom villreinen og tamreindrifta kunne vore styrka gjennom retningsliner i planen. For eit nasjonalt villreinområde verkar det ufullstendig og lite konsekvent at det ikkje er utarbeidd eigne retningsliner for dette. Det går dårleg fram av plandokumentet om dei generelle retningslinene gjeld i alle sonene, særleg gjeld dette for sone C. Meiner at ombygging og utbetring av allereie eksisterande vegar må vera kurant. Ber også om at ein må kunne ta ut masse til vegvedlikehald innafor nasjonale villreinområde som ligg utanfor verneområde. Krev å bli inkludert i arbeidet med handlingsprogram. Det vart gjennom arbeidet med planprogrammet, vedteke i april 2011, gjort vurderingar av kven som skulle representere i faggruppe og styringsgruppe. Kommunane peikte ut felles representantar til styringsgruppa, og Skjåk vart vald som representant for Ottadalskommunane. For å ivareta tamreininteressene som Lom peikte på som særs viktige og som eit argument for å vera med i styringsgruppa, vart det teke avgjerd om å ta tamreinlaget med i faggruppa. Det har vore opne møte der alle har moglegheiter til å delta, og det er vanskeleg å ta næringsinteressene med på andre måtar om ein skal ha styringsgruppe og faggruppe med fungerande størrelse. Kommunerepresentantane har vore viktige for å snakke dei ulike interessentane si sak. Prosjektleiar skjøner argumentet med heilskapleg forvaltning, men problemstillinga med rovdyr er ikkje eit naturleg tema i ein arealplan som er utarbeidd etter plan- og bygningslova. Plangrensa vart fastsett under arbeidet med det vedtekne planprogrammet. Randsone B er viktig for å kunne ha ein 14

overgang mellom sona med ordinær kommunal planlegging (C) og villreinområdet (A), med lettare retningsliner enn i A, men strengare enn i C. Det særskilde med Ottadalen er i dette tilfellet at det er busetnad og aktivitet relativt langt opp mot fjellet, i motsetnad til område lenger vest, der topografien gjer det vanskeleg eller umogleg å nytte område mellom dalføra og fjellet og der det derfor heller ikkje er tenleg med randsone. Styringsgruppa har kome med uttale til konseptvalutgreiinga for ny Rv 15 der dei tilrår tunnelløysing. Det blir utarbeidd retningsline som omhandlar forholdet til tamrein. Det blir rydda opp i bruken av retningsliner for dei ulike sonene/ kva retningsliner som gjeld for kva soner. Ombygging og utbetring av eksisterande vegar bør vurderast på lik linje med etablering av nye vegar, mellom anna fordi det kan føre til endra bruk. Uttak av masser til vedlikehald av landbruksvegar er regulert i landbruksvegforskrifta. Uttak i tråd med denne stengjer ikkje planen for. Andre uttak er regulert gjennom PBL og underlagt krav om reguleringsplan. Allmenninga bør vera ein naturleg aktør å involvere i arbeidet med handlingsprogrammet som skal femne breitt med tanke på involverte aktørar. Har elles ein del merknadar til dei ulike retningslinene. Retningslinene som er foreslått endra er lagt fram for styringsgruppa i endringsloggen. Skjåk kommune 31.1.2013 Foreslår retningsliner til sone D som omhandlar forholdet mellom villreinen og tamreinen. Foreslår også endringar i retningsliner som omhandlar skogsbilvegar og Forsvaret sin aktivitet. Forsvaret bør ha konsultasjonsplikt med villreinnemnd og -utval før dei gjennomfører øvingar innafor villreinområdet. Kommunen har i tillegg fleire innspel som omhandlar området Grotli-Breiddalen. Desse omhandlar tunnell på vegstrekninga, fartsreduksjon, saltbruk, informasjonspunkt, parkeringsplass, kanalisering av ferdsel og periodestenging av turisthytter. Peiker på diverse faktafeil og presiseringar som må gjerast om i planen. I retningslinene vil det kome eit punkt som omhandlar Forsvaret sin bruk av villreinområdet, dette er det fleire av innspela som peiker på. Det same gjeld retningsliner til sone D som også andre har peikt på. Innspela som omhandlar Grotli-Breiddalen vil vera sentrale tema i handlingsprogram med tanke på avbøtande tiltak. Forslaga til endringar av retningslinene går fram av endringsloggen. Stryn kommune 15.1.2013 Kommunen har både politisk og administrativt vore involvert i utarbeidinga av planen, og har fått påverke både soneinndelinga og retningslinene for planarbeidet. Stryn kommune har ingen merknadar til den regionale planen. Positivt at kommunen føler dei har vore involvert gjennom prosessen og hatt moglegheit til å påverke. 15

Sør-Brua grunneigarlag 29.1.2013 Yttergrensa mot bygda for Ottadalen landskapsvernområde må også vera yttergrensa for områda planen er gjeldande for. Planen må ikkje vera til hinder for vedlikehald og standardheving av skogsbilveg, vassvegar og dammar og utøving av beiterett og andre bruksrettar. Må heller ikkje vera til hinder for ferdsel til alle årstider, vedlikehald av stigar, stigmerking og vedlikehald av kulturminne. Plangrensa er ikkje eit tema i planprosessen, denne vart fastsett i planprogrammet. Nordsida av Ottadalen er naturleg som randsone, og prosjektleiar meiner at det i planen bør oppretthaldast ei randsone gjennom dalføret her slik som det er foreslått. Føremålet med den regionale planen er i fyrste rekkje å lage gode føresetnadar for villreinen, men også for utøving av næringsverksemd. Fleire at temaene som grunneigarlaget peiker på ikkje må vera hindra av planen, er sentrale tema i planen, og ikkje til å koma utanom med tanke på at dei kan ha betydning for villreinen. Stigar og merking vil vera viktige tema i handlingsprogrammet. Det vil også ivaretaking av kulturminne og vassvegane som grunneigarlaget nemner. Tafjord kraftproduksjon 23.1.2013 I dei delane av Tafjordfjella som ikkje er verna, der dei fleste av kraftanlegga ligg, blir det kontinuerleg arbeidd for å optimalisere kraftproduksjonen. Kraftselskapet har inne tre konsesjonssøknadar på overføringar og småkraftverk i Tafjordfjella, og er i ferd med å utarbeide søknadar på to nye småkraftverk. Er lite fornøygde med nye restriksjonar på dei områda som ligg utanfor verneområda. Kjerneområda for kraftselskapet vil i følgje planforslaget kome innafor sone A. Oppfattar dette som ein ny verneplan som gjer at heile Tafjordfjella nå blir verna mot kraftutbygging. Peiker på at dei inngrep som er gjort og som er under planlegging, har liten konsekvens for reinen bortsett frå i anleggsperioden, men at det da blir gjort avbøtande tiltak for å avgrense eventuelle skadeverknadar. Med bakgrunn i dette ber kraftselskapet om at ein frå planen fjerne punkt f) i retningslinene for sone A, slik at ein unngår at det blir etablert enda ein verneplan i Tafjordfjella som vil berøre kjerneområdet for verksemda til selskapet. Har forståing for at planen vil føre til ei ytterlegare innskrenking av verksemdsområdet for kraftselskapet. Styringsgruppa må ta stilling til soneinndelinga, men prosjektleiar meiner at området som Tafjord kraft peiker på fortsatt bør liggje inne som sone A. Samtidig er kraftproduksjonen eit allment viktig næringsområde, noko som heilt klart gjer det vanskeleg å leggje opp til ei fullstendig stenging. I retningslinene er det heller ikkje brukt skal, men bør unngåast. I dette ligg det at det må gjerast vurderingar knytt til kvart tilfelle av aktuelle kraftutbyggingar. 16

Villreinnemnda for Ottadalen Ottadalen villreinnemnd 31.1.2013 Foreslår retningsliner til sone D som omhandlar forholdet mellom villreinen og tamreinen. Foreslår også endringar i retningsliner som omhandlar skogsbilvegar og Forsvaret sin aktivitet. Forsvaret bør ha konsultasjonsplikt med villreinnemnd og -utval før dei gjennomfører øvingar innan villreinområdet. Har i tillegg fleire innspel som omhandlar området Grotli-Breiddalen. Desse omhandlar tunnell på vegstrekninga, fartsreduksjon, saltbruk, informasjonspunkt, parkeringsplass, kanalisering av ferdsel og periodestenging av turisthytter. Kommenterer også retningslinene for sone F og løypekøyring i denne sona dersom det kjem villrein inn i området. Samde i at Jetta-området bør liggje som sone B som foreslått. Meiner det er positivt at det i planen er foreslått bandtvang som tema i handlingsprogrammet. Peiker på diverse faktafeil eller presiseringar som må gjerast om i planen. I retningslinene vil det kome eit punkt som omhandlar Forsvaret sin bruk av villreinområdet, dette er det fleire av innspela som peiker på. Det same gjeld retningsliner til sone D som også andre har peikt på, i tillegg til sone F dersom det kjem villrein inn i områda med sommarskianlegg. Innspela som omhandlar Grotli-Breiddalen vil vera sentrale tema i handlingsprogram med tanke på avbøtande tiltak. Tek med oss bandtvang som tema i handlingsprogrammet. At innspelet omtaler at Jetta-området fortsatt bør vera i sone B skil seg ut frå innspel frå grunneigarlag og andre som meiner at området bør leggast inn som sone C, og styringsgruppa må ta stilling til dette. Forslaga til endringar av retningslinene går fram av endringsloggen. Vågå kommune 29.1.2013 Med tilvising til planprinsippa stiller rådmannen spørsmål ved om det hadde vore meir hensiktsmessig om grensa for sone A var lagt i vernegrensa i område mot Ottadalen landskapsområde og Finndalen landskapsvernområde, og at den smale sona aust for vernegrensa blir avsett som sone B. Elles ikkje vesentlege merknadar til avgrensinga av sone A. Sjølv om det er viktig å leggje føre-var-prinsippet til grunn i planlegginga av framtidig arealbruk, stiller kommunen spørsmål ved om det er rett å avsette Jetta som sone B, med bakgrunn i at det ikkje er observert rein her i nyare tid. Ber om at opplysningane om dei to villreinrelaterte kulturminna som er på kartet i NINA-rapport 643 ved Dalgrova blir sjekka opp, for å sikre at opplysningane i kartet er riktige. 17

Det bør gå klarare fram av planen forholdet mellom dei generelle retningslinene og retningslinene for dei særskilde områda. Det bør gjerast ein gjennomgang av temakartet for komplettering og kvalitetssikring fordi det ser litt tilfeldig ut kva som er lagt inn. Det er viktig at det blir lagt til rette for ein god prosess i arbeidet med handlingsprogrammet og at det blir sett av tilstrekkeleg med ressursar til målretta tiltak som blir definert i denne. Det bør vera eit mål i denne å synleggjera korleis det kan leggast til rette for kompensasjon gjennom å innarbeide dette som eigne kriterium i inntektssystemet for dei statlege overføringane til kommunane. Ser poenget med at det blir stilt spørsmål ved kvifor arealet langs Nordheringslie er lagt til sone A og ikkje B slik som det er gjort langs nordsida av Ottadalen. Har ikkje merknadar til dette. Fleire med kommunen har stilt spørsmål ved Jetta som sone B med tanke på fråveret av villrein i dette området. Styringsgruppa må ta stilling til dette. Kva retningsliner som gjeld for kva område blir rydda opp i. Temakartet er utarbeidd på bakgrunn av dei opplysningane som vart oversendt oss frå kommunen. Dersom kommunen i ettertid meiner at dette ikkje er fullstendig, så må det sendast over nytt materiale slik at vi får supplert. Arbeidet med handlingsprogrammet vil vera ein eige prosess med involvering av aktuelle samarbeidspartnarar. 18