HMS forum 2012 Arbeidsmiljø, arbeidsforhold og sikkerhet - Status i dag utfordringer fremmover 25.04.2012 Steinar Aasnæss
Arbeidsmiljø og -helse i Norge 2011 - status og utviklingstrekk. Faktabok 2011 www.stami.no/noa
Faktabok 2011 - Innhold: - En bredere fremstiling av arbeidsmiljø- og helsetilstanden blant norske yrkesaktive enn det som tidligere har vært publisert. - Formidler status og trender for arbeidsmiljøet og arbeidsrelaterte helseproblemer i norsk arbeidsliv samlet sett og etter yrkes- og næringsgrupper samt etter alder, kjønn og utdanning. - Bakgrunnsdata om norsk befolkning og de yrkesaktive; Eksponeringer og risikoforhold; Helse, sykefravær, uførhet, arbeidsskader og dødelighet; Andre aktiviteter av betydning for arbeidsmiljø og helse.
Overordnet bilde: Arbeidsmiljø og helse i Norge De alle fleste arbeider under gode arbeidsforhold og har god helse Ni av ti sier de er tilfreds med jobben Generell positiv utvikling av arbeidsmiljø og helse En mindre del av arbeidstakerne er utsatte for negative arbeidsmiljø faktorer og har arbeidsrelaterte helseplager Fortsatt utfordringer med å sikre et arbeidsmiljø som gir gode arbeidsforhold, velvære, motivasjon, god helse og arbeidsevne for alle
Arbeidsskader i Norge 2011
Bransjer i HMS faglig forum Prosessindustri Næringsmiddelindustri Legemiddelindustri Byggevareprodusenter Vegvesen Kraftselskaper Bygg og anlegg Bedriftshelsetjenester Transport Service Offshore Verkstedindustri Handel Media Forsvaret Universitet Sykehus Kommuner Fylkeskommuner
Drypp fra B&A i Faktaboka Høyest skaderisiko for B&A yrkene med 1 0 % Finanskrisen ga størst vekst i ledighet i B&A Færre oppgir at de eksponeres for kjemikalier og bruken av faglige kjemikalier går ned. Imidlertid er ansatte i B&A fortsatt særlig utsatt for kjemisk eksponering Bruk av deklarasjonspliktige kjemikalier størst i B&A Høyest nivåer av mekaniske eksponeringer i B&A yrker som: tømrere/trearbeidere, rørleggere/bygghåndverkere, mekanikere/sveisere/plate- og verkstedarbeidere, vei-/anleggs-/ stein-/ murarbeidere
Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø De fleste yrkesaktive rapporterer: Tilfredshet og motivert i jobben Gode muligheter til å utnytte ferdigheter, kunnskap og erfaring i den jobben de har Støtte fra kollegaer og rettferdige ledere. Utfordringer knyttet til: Høye arbeidskrav, liten grad av kontroll, lange arbeidsuker, skift-, turnus- og nattarbeid samt seksuell trakassering og vold og trusler om vold innenfor enkelte yrkesgrupper. Slike Helse- og omsorgssektoren, i undervisningssektoren og i servicesektoren.
Trender i psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø 1989 2009 (Kilde : SSB, Statistikkbanken) Kilde: SSB, statistikkbanken
Trivsel, tilhørighet og motivasjon Rundt 90 prosent av norske yrkesaktive er fornøyde med jobben og føler seg ofte motivert og engasjert i arbeidet. Prosentandel som nokså ofte, meget ofte eller alltid føler seg motivert og engasjert i arbeidet sitt, etter yrkesgruppe Åtte av ti føler høy eller svært høy grad av tilhørighet til bedriften eller virksomheten de jobber i. Rundt 90 prosent av norske yrkesaktive føler seg nokså ofte, meget ofte eller alltid motivert og engasjert i arbeidet sitt. Over 90 prosent av norske yrkesaktive mener at de har gode muligheter til å utnytte ferdigheter, kunnskap og erfaring i den jobben de har. Opplevelsen av tilhørighet har sammenheng med blant annet fravær og produktivitet og kan være en avgjørende faktor for gjennomføringen av effektive omstillinger på arbeidsplassen. Kilde: SSB, LKU 2009
Innsats og belønning Modellen tar for seg arbeidet som en kontraktfestet bytteprosess, hvor innsatsen blir kompensert i form av en tilfredsstillende belønning. Et godt arbeidsmiljø kjennetegnes ifølge modellen av at det er balanse mellom den innsatsen som legges ned i arbeidet, og den belønningen som mottas i form av lønn, anerkjennelse og statuskontroll En permanent opplevelse av utilstrekkelig belønning og verdsettelse er dokumentert å øke risikoen for hjerte-/ karsykdommer og depresjon (Siegrist J. et al., 2004).
Belønningsmodellen måles gjennom følgende spørsmål: Innsats: Størrelsen på lønnen er riktig i forhold til innsatsen og det jeg presterer på jobben. Sett i forhold til innsatsen og det jeg presterer, får jeg den respekten og anerkjennelsen jeg fortjener i jobben. Krav: Hvor ofte må du arbeide i høyt tempo? Hvor ofte har du for mye å gjøre?
Manglende belønning (anerkjennelse og lønn) Innsats - belønning 75 % 25 prosent av mennene og hele 40 prosent av kvinnene oppgir manglende lønn i forhold til innsats, mens færre opplever manglende respekt og anerkjennelse (henholdsvis sju og ni prosent) 70 65 60 55 50 45 40 35 30 25 20 Ufaglært Fører(buss/bane)skipsbefal/flyger Prosessoperatør Renholder Sjåfør Ingeniør, tekniker (kjemi/metall/biologi) Sosionom, vernepleier, barnevernspedagog Fysioterapeut, radiograf ol. Barne og ungdomsarbeider Frisør sekretær Tømrer Pleie- og omsorgsarbeider Funksjonær Vakt-/politi Selger Lektor,lærer med universitets utd. Sykepleier Førskolelærer Lege/tannlegesekretær Lærer 3 årig h.skole Kokk, kjøkkenassistent Post-/bank Alle yrkesaktive Alle yrkesaktive Kunstner vei/anlegg Yrker m høyere univ utd. Lagermedarbeider Advokat ol Designer Revisor Operatør næringsmiddel Rørlegger Primær n.yrke innkjøper, megler hotell/restaurant Butikk medarbeider Arb. med info, marked, idrett, relgion Elektriker Ingeniør, tekniker (bygg/elektro) Mekaniker Ingeniør, tekniker (data) Lege, psykolog ol. Leder i mindre privat virskomhet Adm.dir Systemutvikler Sivilingeniør Mellomleder 15 10 30 35 40 45 50 55 60 65 70 75 80 85 90 % Høye jobbkrav
Krav / kontroll modellen Ref:Karasek 1979 Krav: Hvor ofte må du arbeide i høyt tempo? Hvor ofte har du for mye å gjøre? Hender det at du har så mye å gjøre at du må sløyfe lunsjen, jobbe ut over din vanlige arbeidstid eller ta med arbeid hjem? Hvordan passer følgende beskrivelse på din nåværende jobb? "Det er vanligvis ikke tid til å utføre arbeidsoppgavene på en skikkelig måte." (reversert) Hvor ofte opplever du avbrytelser som forstyrrer deg i arbeidet? Kontroll: I hvilken grad kan du selv bestemme ditt arbeidstempo? I hvilken grad kan du selv bestemme hvilke oppgaver du skal få? I hvilken grad kan du selv bestemme hvordan du skal gjøre arbeidet? I hvilken grad kan du påvirke beslutninger som er viktige for ditt arbeid?
KRAV OG KONTROLL ET SAMLET BILDE
Andel som rapporterer om arbeidsrelatert sykefravær
Mekanisk arbeidsmiljø Mekaniske eksponeringer i arbeid er blitt noe mindre utbredt de siste 15 årene Betydelige yrkesforskjeller. Høyest nivå av mekaniske eksponeringer finner vi innenfor en rekke: Mannsdominerte, faglærte og ufaglærte, manuelle yrker: tømrere, trearbeidere, rørleggere, bygghåndverkere, mekanikere sveisere plate-/verkstedarbeidere, vei-/anleggs-/stein- /murarbeidere, samt Kvinnedominerte helse- og serviceyrker: renholdere, frisører, servicepersonell (hotell/restaurant), lege-/tannlegesekretærer og pleie- og omsorgsarbeidere
Trender i mekanisk eksponering på norske arbeidsplasser 1989-2009 (Kilde : SSB, Statistikkbanken) (kilde: SSB, Statistikkbanken)
Samlet mekanisk eksponering 15 mest eksponerte yrkesgrupper SSB, LKU 2009
Fysisk arbeidsmiljø Uheldige fysiske eksponeringer i arbeidssituasjonen som støy, dårlig inneklima, vibrasjoner, ugunstige temperaturer, lysforhold og stråling er blitt litt mindre utbredt de siste 15 årene, Støy er fortsatt et problem i mange bransjer og yrkesgrupper, men den totale eksponeringen er betydelig redusert de siste årene. Andelen som blir mye utsatt for sterk kulde, har holdt seg stabil Andelen yrkesaktive som er utsatt for varme, er nesten halvert i den samme perioden.
Trender i fysisk arbeidsmiljø 1989-2009 (Kilde : SSB, Statistikkbanken)
Utsatt for støy - næringsgruppe
Kjemisk arbeidsmiljø Eksponering for kjemikalier forekommer i de fleste områder i arbeidslivet Stor variasjon mellom næringene og yrkesgruppene med hensyn til omfanget av og typen kjemisk eksponering Bedre kunnskap om kjemiske eksponeringer, teknologisk utvikling i industrien og reguleringer av arbeidslivet har redusert de kjemiske eksponeringene vesentlig i de typiske industriyrkene Fortsatt mange som utvikler yrkesrelaterte sykdommer grunnet kjemikalieeksponeringer. I enkelte tilfeller er helseeffektene svært alvorlige, og i verste fall kan utfallet være dødelig.
Kjemikalier i omløp (volum)
Kjemikalier i omløp (antall)
Antall prøver registrert i EXPO i 2000-2009 pr 1000 yrkesaktive i næringen
Trender i kjemisk arbeidsmiljø 1989-2009 (Kilde : SSB, Statistikkbanken)
Hudkontakt med oljer, smøremidler og skjærevæsker - næringsgruppe
Hudkontakt med rengjørings- og desinfeksjonsmidler, løse- og avfettingsmidler
Se/lukte mineralstøv (F.eks: stein, kvarts, sement, asbest, mineralull)
Se/lukte støv eller røyk fra metaller (F.eks: sveiserøyk, bly-, krom-, nikkel-, sink-, aluminium-, kobber- eller tinnstøv)
Se/lukte organisk støv (F.eks: tekstiler, tre, mel, tøy eller dyr)
Se/lukte gass eller damp (F. eks: amoniakk, saltsyre, klor, nitrøse oksider, formaldehyd, het vanndamp eller løsemidler)
Passiv røyking
Eksponeringer - se/lukte. 18 % 16 14 12 10 8 6 Bygg- og anlegg Alle yrkesaktive 4 2 0 Gass eller damp Støv/røyk fra metaller Mineralstøv Organisk støv Passiv røyking Luftveisplager arb.rel. Luftveisplager annet Arbeidsrelaterte luftveisplager siste år (hoste, oppspytt, tungpust eller pipelyd)
Samlet arbeidsmiljø eksponering etter næring (17 av 33 næringsgrupper)
Samlet arbeidsmiljø eksponering etter yrke 18 av 47 yrker
Selvrapporterte arbeidsrelaterte Muskelskjelettplager: 40-60 % tilskrives jobben Angst og depresjonsplager: 50% tilskrives jobben Andel av diverse kroppslige plager som tilskrives jobben; 40 prosent av øyeplagene 31 prosent av hørselsplagene 26 prosent av eksemplagene 14 prosent av luftveisplagene helseplager Nesten annenhver ny pasient mellom 20 og 67 år som henvender seg til primærhelsetjenesten, mener selv de har en arbeidsrelatert lidelse (Hilt et al., 2003).
Helseplager samlet - 10 mest utsatte yrkesgrupper
Luftveisplager hoste, oppspytt, tungpust eller pipelyder siste år (Kilde: SSB, LKU 2009)
Nedsatt hørsel/øresus siste måned
Sykefravær etter kjønn og yrke Forekomst av legemeldte sykefraværstilfeller, 16 d eller mer, alle diagnoser, pr. 1000 arbeidstakere, etter kjønn og yrke, 3. kvartal (gjennomsnitt 2008 og 2009), sortert etter totalforekomst begge kjønn. Antall arbeidstakere i parentes. Kilde: NAV
Arbeidsskader etter yrke
Dødsfall som følge av arbeidsskade
Tilknytning til BHT Bergverksdrift (78) Kraft-/vannforsyning (111) Utvinning av råolje/naturgass (89) Finans/forsikring (181) Off. administrasjon/forsvar/trygd (501) Industri (726) Bygge-/anleggsvirksomhet (400) Transport/lagring (296) Alle næringer (5027) Forretningsmessig tj.yting (164) Helse-/sosialtjenester (936) Informasjon/kommunikasjon (187) Faglig/vitenskapelig/tekn. tj.yting (269) Undervisning (403) Omsetning/drift av eiendom (34) Overnatting/servering (76) Varehandel/reparasjon av motorvogner (440) Private tjenester ellers (102) Jord-/skogbruk/fiske (34) 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 % Kilde: SSB, LKU 2009
Yrke og kreft Hvilke yrkesgrupper i Norge har i perioden 1961-2005 samlet sett hatt en større forekomst av yrkesrelatert kreft enn ellers i befolkningen? Hovedtendens: Yrkesrelatert kreft forekommer særlig blant bygg- og anleggsarbeidere og håndverkere
Risiko for lungekreft blant menn - yrke
Prosentandel av kvinnelige arbeidstakere 20 39 år med minst ett legemeldt sykefravær <1 d, gravide i 3 trimester og ikke gravide, etter yrke (Antall med sykepengerettigheter i parrantes) 24 prosent av den totale kjønnsforskjellen i det legemeldte sykefraværet skyldes sykefravær under svangerskap Av alle arbeidstakere som var gravide i 4. kvartal 2008, hadde nærmere seks av ti minst ett legemeldt sykefravær. Figuren viser andel gravide som har hatt minst ett legemeldt sykefravær i 3. trimester i 4. kvartal 2008. Det er fører (buss,bane)/ skipsbefal/ flyger, sykepleier og pleie- og omsorgsarbeider som har høyest andel. Kilde: NAV
Overvåkingsverktøy stami.no/noa