Byggdrifterfaget veien videre. omtanke solidaritet samhold

Byggdrifterfaget veien videre omtanke solidaritet samhold

Byggdrifterfaget Veien videre Byggdrifterfaget ble 15. januar 2013 vedtatt av kunnskapsdepartementet som eget lærefag innen fag- og yrkesopplæringen, og læreplanen i faget fastsatt av Utdanningsdirektoratet vil bli tatt i bruk fra skoleåret 2014/2015. Fagforbundet var en av organisasjonene som tok initiativ til å få byggdrifterfaget godkjent som eget lærefag, og nærmere fem år etter er det en realitet, men arbeidet er ikke ferdig med det. Nå som læreplanen er ferdig må Fagforbundet arbeide videre for å sikre at fylkeskommunene gir de som ønsker fagbrev i byggdrifterfaget mulighet til det. I Fagforbundet vil hovedtyngden av dette arbeidet bli gjort på fylkesnivå, av fylkesstyrene og fylkesseksjonsstyrene i Seksjon samferdsel og teknisk. Noe av arbeidet vil også måtte gjøres i de lokale fagforeningene. Dette notatet er utarbeidet som et verktøy i dette arbeidet. Byggdrifterfaget er plassert under utdanningsprogrammet Bygg- og anleggsteknikk hvor det følger et særløp etter en 1+3-modell. Yrkestittel er byggdrifter. Flere veier til fagbrev i byggdrifterfaget Det vil være to hovedveier til å ta fagbrev i byggdrifterfaget, som rettighetselev og som praksiskandidat. En annen vei er gjennom såkalt voksenrett. Som rettighetselev Rettighetselever har ungdomsrett etter Opplæringsloven 3-1. Rettighetselever: Har rett til vanlig videregående opplæring i tre år. Har rett til ett ekstra år ved omvalg. Kan ta to «venteår» i løpet av opplæringen uten å miste retten. Må bruke retten til videregående opplæring i løpet av en sammenhengende periode på fem år. Retten må benyttes innen utløpet av det året man fyller 24 år. 3

Rettighetselever vil kunne ta fagbrev i byggdrifterfaget gjennom et års opplæring i skole (Vg1 Bygg- og anleggsteknikk) og tre års opplærling i bedrift. Før man kan avlegge fagprøven, som normalt skal gjennomføres innenfor en tidsramme på 2-4 dager, må man avlegge en skriftlig prøve i faget. Som praksiskandidat Praksiskandidater er etter Opplæringsloven 3-5 voksne som har minst 25 % lengre praksistid i et lærefag enn den fastsatte læretiden i faget. Læretiden i byggdrifterfaget er fire år, og kravet til praksistiden er derfor fem år for å kunne gå opp til fagprøven som praksiskandidat. Realkompetansevurdering kan ikke erstatte praksiskravet. Praksisen må: Være allsidig og dokumentert Etter en samlet vurdering dekke de mest vesentlige delene av innholdet i lærefagets læreplan for Vg3 opplæring i bedrift. Være godkjent av fylkeskommunen før fag- eller svenneprøven kan avlegges Praksiskandidater er fritatt for kravet om bestått i fellesfag for å kunne framstille seg til fag- eller svenneprøve. Som praksiskandidat må man imidlertid bestå en egen eksamen for praksiskandidater før man kan melde seg opp til fag- eller svenneprøve. I de fleste lærefag skal denne eksamenen prøve i hvilken grad kandidaten har nådd kompetansemålene som er fastsatt i læreplanen for opplæring i bedrift. Fylkeskommunene arrangerer vanligvis egen eksamensforberedende opplæring for praksiskandidater. Private aktører slik som AOF og Fagakademiet vil også kunne tilby slik eksamensforberedende opplæring. Hvor og hvordan man kan melde seg opp til eksamen for praksiskandidater (privatisteksamen), varierer mellom fylkene. Oppmeldingsfristene er ca. 15. september og 15. januar. Rutinene for oppmelding til privatisteksamen blir annonsert i god tid før oppmeldingsfristene. I noen fylker skjer oppmeldingen via www.privatistweb.no. 4

Kandidatene må selv betale prøveavgift til fylkeskommunen for å avlegge eksamen. Kandidatene må også betale prøveavgift for å avlegge fag- eller svenneprøve, og er selv ansvarlig for å skaffe prøvested og nødvendig utstyr til prøven. For å melde seg opp til fag- eller svenneprøve må kandidatene kontakte fagopplæringen i sitt fylke. Vær oppmerksom på at dersom man ikke består fag- eller svenneprøven, må man vente seks måneder før man kan gå opp til ny prøve. I mange fylker vil man som praksiskandidat kunne følge denne prosedyren frem til fagprøven: 11. Alle registrerer seg på https://www.vigo.no Realkompetansevurdering for voksne med Min ID 12. Kandidaten sender så kopi av alle papirer (skolegang og praksis) til opplæringsavdelingen i fylket 13. Opplæringsavdelingen i fylket vurderer retten og sender ut egenvurderingsskjema til kandidaten 14. Opplæringsavdelingen i fylket får en fagperson til å ta en samtale med kandidatene med rett 15. Når den er gjennomført utsteder godkjenningssentralen et kompetansebevis på det de får godkjent og gir en tilbakemelding på hva de mangler. 16. De som har rett vil få et tilbud om opplæring via nettskole, brevkurs eller annet. 17. Alle må opp til en tverrfaglig eksamen i desember og 1. til 31. januar for eksamen i juni 18. Oppmelding skjer på www.privatistweb.no der de legger inn eksamenskode og ønsket eksamensskole. 19. Opplæringsavdelingen i fylket gjennomfører også en praksisvurdering av alle kandidater og utsteder en praksisdokumentasjon (kompetansebevis) før oppmelding til fagprøve. 10. Når eksamen er bestått og praksis godkjent kan kandidatene sende inn oppmelding til fagprøve til opplæringsavdelingen i fylket. 5

Gjennom voksenrett Fra og med det året man fyller 25 år har de som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke fullført videregående opplæring, etter søknad rett til videregående opplæring. Dette følger av Opplæringsloven 4A-3. Retten gjelder også innvandrere med oppholdstillatelse og som ikke har fullført videregående opplæring i hjemlandet. Dersom læreplanen fastsetter en opplæringstid på mer enn tre år, har man rett til den opplæringstiden som er fastsatt i læreplanen. Som voksen har man rett til realkompetansevurdering og opplæring tilpasset sitt behov. Man skal til vanlig få tilbud om opplæring i samsvar med den sluttkompetansen man ønsker. Det skal legges avgjørende vekt på den enkeltes mulighet til å oppnå yrkes- eller studiekompetanse. Hva er realkompetanse? Realkompetanse er den kompetansen du har opparbeidet deg gjennom formell opplæring og gjennom deltakelse i arbeidsliv og samfunnsliv, ved kurs, bedriftsintern opplæring o.l. Realkompetanse skal vurderes ut fra aktuelle læreplaner for fag, som kan være både fellesfag og programfag. Men du kan ikke få realkompetansevurdering som sluttvurdering i fag fra læreplaner for Vg3 i yrkesfaglige utdanningsprogram. Godkjent realkompetanse i et fag er likeverdig med bestått i faget. Godkjent realkompetanse skal dokumenteres med kompetansebevis. Har du voksenrett, er fylkeskommunen pliktig til å sørge for at du får vurdert din realkompetanse, uansett om du er søker til videregående opplæring eller ikke. Siktemålet med vurderingen kan også være å komme ut i arbeid. Voksne uten rett til videregående opplæring har krav på å få vurdert sin realkompetanse dersom de blir henvist til fylkeskommunen av kommunen eller Arbeids- og velferdsetaten (NAV). Det er da henvisende instans som skal 6

dekke utgiftene til vurderingen. Fylkeskommunen kan også realkompetansevurdere andre voksne, men kan da ta seg betalt for tjenesten. Opplæring organisert for voksne skal tilpasses den realkompetansen den enkelte har. Man skal altså få tilbud om videregående opplæring fra det nivået man står på. På www.vilbli.no kan man finne en oversikt over fylkenes tilleggsinformasjon på dette punktet. Hva må gjøres i egen organisasjon? I forhold til rettighetselevene bør fylkesstyrene og fylkesseksjonsstyrene i Seksjon samferdsel og teknisk ta kontakt med fylkeskommunen og rådgivningstjenesten ved ungdomsskolene og de videregående skolene for å gi informasjon om byggdrifterfaget slik at disse får kjennskap til lærefaget. Dette er en forutsetning for at ungdom skal få kjennskap til lærefaget. Fylkesstyrene og fylkesseksjonsstyrene i Seksjon samferdsel og teknisk bør også vurdere skolebesøk hvor de møter elever på Vg1 Bygg- og anleggsteknikk for å gi informasjon om byggdrifterfaget, samt mulighetene for utdanning videre som tekniker FDV og Fagskoleingeniør FDVU ved Fagskolen Innlandet på Gjøvik. Ved skolebesøk bør også fylkets ungdomstillitsvalgte inviteres til å delta. I forhold til praksiskandidater og kandidater med voksenrett bør fylkesstyrene og fylkesseksjonsstyrene i Seksjon samferdsel og teknisk sende forespørsel til fagforeningene om de kan informere om byggdrifterfaget, samt foreta en kartlegging av medlemmer som i dag arbeider som vaktmester/driftsoperatør og som kan ha interesse av å ta fagbrev som byggdrifter. Fagforeningene bør her bistå medlemmene i forhold til dokumentasjon av realkompetanse og praksis, samt gi informasjon om Fagforbundets stipendordning som er en hjelp til videreutdanning. I forhold til eksamensforberedende opplæring bør fylkesstyrene og fylkesseksjonsstyrene i Seksjon samferdsel og teknisk i første omgang opprette kontakt med fylkeskommunen for å høre om de planlegger å tilby slik 7

opplæring i byggdrifterfaget. Denne vil i så fall være gratis. Man kan også ta kontakt med AOF og/eller Fagakademiet for å høre om de vil tilby slik opplæring, men i motsetning til fylkeskommunen sitt tilbud vil denne være avgiftsbelagt. Lærebedrifter og prøvenemnder må på plass For å kunne uteksaminere kandidater i byggdrifterfaget er det flere forutsetninger som må på plass, blant annet lærebedrifter og prøvenemnder. Lærebedrifter Det finnes ulike måter å være lærebedrift på: Virksomheten kan være selvstendig lærebedrift gjennom å ha en faglig leder som sørger for den daglige opplæringen og å melde lærlingen opp til fag- eller svenneprøve ved læretidens slutt. Virksomheten kan samarbeide med et opplæringskontor eller en opplæringsring som tar ansvar for å følge opp opplæringen og bidra til at den blir best mulig, samt å melde lærlingene opp til fag- eller svenneprøven. Se mer om opplæringskontor og opplæringsringer nedenfor. Et opplæringskontor etableres gjerne av flere bedrifter for å samordne inntak og opplæring av lærlinger. Hver enkelt bedrift som inngår i opplæringskontoret må være godkjent som lærebedrift. Som lærling inngår man lærekontrakt med et opplæringskontor, som er juridisk ansvarlig for kontrakten. Opplæringen kan lærlingen få i én eller flere av medlemsbedriftene. I lærebedriften skal det være en faglig leder som er ansvarlig for opplæringen. Opplæringsringer etableres gjerne av bedrifter som er for små til å kunne gi en lærling full opplæring alene. For at den samlede læretiden skal dekke alle elementene i læreplanen, får man i løpet av læretiden også opplæring i andre 8

bedrifter i opplæringsringen. Alle bedriftene i ringen skal være godkjente lærebedrifter og ha en faglig kvalifisert person som har ansvaret for opplæringen. Selv om man får opplæring i flere bedrifter, tegner man kontrakt med den bedriften som har hovedansvaret for opplæringen. Fylkesvis oversikt over opplæringskontor og opplæringsringer finnes på www.utdanning.no Hvilke fordeler har en lærebedrift? Lærlinger bidrar til faglig oppdatering og verdiskapning i bedriften og sikrer rekruttering til faget. Etter endt læretid, velger bedriften selv om den nye fagarbeideren skal få fast ansettelse. Fagopplæringsseksjonen i fylkeskommunen hjelper bedrifter og lærlinger med spørsmål knyttet til opplæring i bedrift. I mange tilfeller tilbyr de kompetansehevingstiltak, og her kan bedriftene få nyttige tips og bevissthet om hvordan man kan tilrettelegge for en best mulig opplæring for lærlinger. Lærebedrifter som har tegnet lærekontrakt med lærlinger mottar tilskudd for opplæringen. Basistilskudd I utbetales til lærebedriften for lærlinger med rett til videregående opplæring. Tilskuddet utbetales for opplæringsårene, ikke verdiskapningsåret som skal lønnes av bedriften. Tilskuddet til opplæring fordeles over hele perioden. For byggdrifter faget som følger et særløp (3 år) betyr dette at et tilskudd for tjuefire måneders opplæring fordeles over trettiseks måneder. Lærebedrifter som tegner lærekontrakt med lærlinger i byggdrifterfaget vil per januar 2014 motta 239 904 kr i tilskudd fordelt over trettiseksmåneder, som utgjør 6664 kr pr. måned (Opplæringsloven 4-5 jf. 3-3 fjerde ledd) Basistilskudd II utbetales til bedrifter som ansetter lærlinger som er over tjueen år, og som har all opplæringstid i bedrift. Ordningen gjelder også for lærlinger som tidligere har fått oppfylt retten til videregående opplæring. motsetning til basistilskudd I utbetales basistilskudd II for både opplærings- og verdiskapningstid. Pr. januar 2014 utgjør dette 9

3 065 kroner per lærling per måned i hele læretiden i bedrift, totalt 36 781 kroner i året. Ekstraordinært tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger med særskilt behov. Denne tilskuddsordningen har til hensikt å stimulere bedrifter til å ta inn lærlinger som ikke har utbytte av det ordinære tilbudet i lærebedriften. Stimuleringstilskudd til nye lærebedrifter. For å stimulere nye bedrifter til å ta inn lærlinger/lærekandidater, innføres et stimuleringstilskudd på kr 50.000 til lærebedrifter som tegner lærekontrakt/opplæringskontrakt for første gang Lærebedriften kan også søke om midler til tilrettelegging i forbindelse med gjennomføring av fag-, svenne- eller kompetanseprøve. Størrelsen på dette tilskuddet er skjønnsmessig. Lærebedriften sender søknaden til fylkeskommunen, som så kvalitetssikrer og videresender den til Utdanningsdirektoratet. Verktøy i arbeidet med å få på plass læreplasser kan være Lærlingløftet og Samfunnskontrakten. Hensikten med Lærlingløftet er at nye bedrifter skal bli klar over fordelene ved å ha en lærling (www.lærlingløftet.no). Samfunnskontraktens overordnede mål er å forplikte myndighetene og partene i arbeidslivet til å forankre fagopplæringen i alle relevante bransjer og sektorer, og få lærekontrakter til alle elever som ønsker det (www.udir.no). I forhold til lærebedrifter kan fylkesstyrene og fylkesseksjonsstyrene i Seksjon samferdsel og teknisk ta kontakt med opplæringskontor i sitt fylke med forespørsel om de har medlemsbedrifter som kan tilby læreplasser i byggdrifterfaget. Dersom ingen opplæringskontor i fylket har medlemsbedrifter som kan 10

tilby dette bør fylkesstyrene og fylkesseksjonsstyrene i Seksjon samferdsel og teknisk gå i dialog med et opplæringskontor for å få på plass dette. En rapport fra NIFU/FAFO (2013) viser at privat sektor tar størst ansvar og vilje til å ta inn lærlinger. Privat sektor stod for om lag 71 prosent av de godkjente lærekontraktene, mens kommunal og fylkeskommunal sektor stod for henholdsvis 16 % og 2 %. Det er her et klart forbedrings potensial, og kommunene og fylkeskommunene bør her ta et større ansvar. Fylkesstyrene og fylkesseksjonsstyrene i Seksjon samferdsel og teknisk oppfordres derfor om å ta kontakt med fylkets kommuner og fylkeskommunen for å høre om de kan være interessert i å tilby læreplasser i byggdrifterfaget. Prøvenemnder En annen viktig forutsetning for at man skulle kunne uteksaminere kandidater i byggdrifterfaget er at det blir oppnevnt prøvenemnder. Prøvenemnder godkjenner opplegg for og bedømmer fag- og svenneprøver. Nemndene består av to medlemmer, som vanligvis oppnevnes etter forslag fra partene i arbeidslivet arbeidsgiverne og arbeidstakerne. Yrkesopplæringsnemnda i det enkelte fylket oppnevner prøvenemnder for de fagene som har fått status som lærefag. I forhold til prøvenemndene må Fylkesstyrene og fylkesseksjonsstyrene i Seksjon samferdsel og teknisk i hvert enkelt fylke, overfor fylkets yrkesopplæringsnemnd, foreslå medlemmer fra egen organisasjon som medlemmer av prøvenemnder for byggdrifterfaget. Da ingen foreløpig har fagbrev som byggdrifter, må dette fortrinnsvis være personer som har lang og bred erfaring som vaktmester/driftsoperatør og som har fagbrev i et av fagene under utdanningsprogrammet Bygg- og anleggsteknikk. 11

Spørsmål og svar 1) Hvis du jobber som vaktmester og har fagbrev fra tidligere (annet fag for eksempel elektriker) vil du få høyere lønn hvis du tar fagbrev byggdrifter? Svar: Hvis du har relevant fagbrev fra før og har fagarbeiderlønn er det ingen sikring i tariffavtalene på at du får noe mer lønn. Det vil kunne være et lønnskrav i lokale forhandlinger eller at det ligger inne i en særavtale i virksomheten. 2) Hvis du jobber som vaktmester og ikke har fagbrev vil du da få fagarbeider lønn hvis du tar fagbrev? Svar: Du vil få fagarbeiderlønn hvis du tar relevant fagbrev. Ikke sikkert du vil gå opp i lønn hvis du lå over minstelønn fra før. 3) Hvis du jobber som vaktmester, du har ikke fagbrev, men har allerede fagarbeiderlønn, vil du få høyere lønn når du har tatt fagbrev? Svar: Nei, det vil kunne være et lønnskrav i lokale forhandlinger eller at det ligger inne i en særavtale i virksomheten. 4) Hvordan slår de 5-10.000 og 20 000 inn når de tar fagbrev på de punktene over? Svar: Det ligger ikke noe fast inn i tariffavtalen på 5-10.000 og 20.000. Det vil bero på hva avtale den enkelte virksomhet har inngått. 5) Det er blitt sagt at det står et sted at du skal få økt lønn når du tar fagbrev et resultat fra forrige oppgjør eller noe slikt kjenner du til dette og har det ev noen realitet? Svar: Man har rett til å forhandle om endret lønn når en arbeidstaker har gjennomført relevant etter-/videreutdanning. Arbeidsgivers siste tilbud gjelder. 12

Kilder: www.lovdata.no www.vilbli.no www.snl.no www.udir.no www.lærlingløftet.no www.fagskolen-innlandet.no ungdom.fagforbundet.no www.fagforbundet.no www.privatistweb.no www.aof.no www.fagakademiet.no www.utdanning.no www.vigo.no 13

Notater: 14

Her finner du mer om byggdrifterfaget: http://www.fagforbundet.no/sst/fagbrev%20byggdrifter/ Fagforbundet / Mai 2014 / Foto: Jan Lillehamre / Trykk: Hustrykkeriet / Opplag: 500 www.fagforbundet.no Pb. 7003 St. Olavs plass, N-0130 OSLO