Sluttrapport SLF Veiledningsprosjekt: Økologisk produksjon av veksthusgrønnsaker og krydder 2010-2011,2013 Silje Stenstad Nilsen NLR Veksthus 2014
Prosjektperiode: 2010-2011, 2013 Prosjekteier: Norsk Landbruksrådgiving Veksthus Prosjektansvarlig: Norsk Landbruksrådgiving Veksthus Prosjektleder: Silje Stenstad Nilsen, NLR Veksthus Nettside: www.veksthusinfo.no Finansiering: SLF (2010-2011, 2013) og egeninnsats fra Norsk Landbruksrådgiving veksthus og deltakende gartnere i prosjektet Sammendrag Staten har satt et mål om at innen 2020 skal 15 % av norsk matvareproduksjon være økologisk. Dette gjelder også for norsk veksthusproduksjon, som per i dag ligger langt unna målet. Et grovt overslag viser at vi dag ligger på ca 3,6 % økologisk veksthusproduksjon i Norge. Norske forbrukerere er kresne og velger varer etter pris og kvalitet. De er også blitt mer bevisste på hvor og hvordan maten de kjøper blir produsert. Trenden med å kjøpe økologisk er stigende. I følge SLF sin halvårsrapport 2013, har det økologiske salget økt med 15 %. Grønnsaker har hatt stor fremgang og grønnsaker i veksthus er da nevnt spesielt. Formålet med dette prosjektet har vært å utvikle en økonomisk,agronomisk fornuftig og konkurransedyktig produksjon av veksthusgrønnsaker og krydder. Prosjektet har gjennom prosjektperioden veiledet produsenter som er interessert i å starte økologisk produksjon, driver parallell produksjon eller allerede har en økologisk veksthusproduksjon. Med regelmessig oppfølging i gartneriene, dyrkningsforsøk, tett dialog med driftsmiddel leverandører, arrangering av fagtur og seminarer/møter har vi lykkes med å få et nettverk som jobber sammen for å veilede produsenter på henholdsvis agurk,krydder og tomat.på agurk og krydder foreligger det nå generelle dyrkningsveildedninger. Det ble også gjennomført praktiske dyrkningsforsøk hos konvensjonelle produsenter av salat og krydder, men pga manglende markedsinteresse ble ikke forsøkene tatt videre ut i produksjon. I løpet av prosjektperioden har vi støtt på ulike utfordringer direkte knyttet til regelverket og flere flaskehalser har vist seg å være veldig sentrale. Prosjektet har i tillegg til veiledning innen praktisk dyrking også jobbet en del med å løse utfordringer knyttet til regelverket. Prosjektet har hatt et tett og avgjørende samarbeid med Thomas Holz, prosjektleder Foregangsfylke økologisk grønsaker produksjon i Vestfold. Han har bistått prosjektet med arbeidet rundt regelverk, parallelldyrking,kontakten med Mattilsynet og Debio samt utenlandske driftsmiddel leverandører og ikke minst en viktig rolle i selve veiledningen ute hos produsentene. Sentrale utfordringer/flaskehalser i prosjektet Økologisk veksthusproduksjone er en ung og liten produksjon i Norge og vi har i dag få driftsmidler som er laget her i landet.produsentene er helt avhengig av å importere driftsmidler fra andre land, eks Tyskland som har en lang fartstid på økologisk og dermed har flere driftsmilder til økologisk å velge mellom. Økologisk veksthus produksjon følger EU sitt regelverk, som Norge er lovpålagt og følge ette EØS avtalen. Dette har gjort det enklere for produsentene å kunne velge mellom organisk gjødsel, torv og andre driftsmidler som
optimaliserer den spesialiserte produksjonen. Dagens EU regelverk EU-889 ble opprinnelig laget for friland og følger grunnprinsippene til økologisk produksjon. EU har i 2013 laget en ekspert rapport som vil være grunnlaget for et nytt EU regelverk på veksthus. Dette vil også gjelde for Norge. Rapporten er svært omdikutert i de Skandinaviske landene. Utfallet av framtidlig nytt EU-veksthus regelverk er avgjørende for videre utvikling av økologisk veksthusproduskjonen i Norge. Arbeidet med parallellproduksjon har også vært et sentralt tema i prosjektet. I framtiden vil det bli et krav om at sorter som dyrkes parallelt må være lett å skille fra hverandre. Inntil nå har det vært et krav om å dyrke ulike sorter. Utfordringene blir framover: hva er lett å skille? Selve produktet? I oppalsproduksjonen? Manglende avklaring på dette punktet har foreløpig også satt en stopper for omlegging til økologisk veksthusproduksjon. I EU er parallellproduksjon allerede en praksis, og produksjonene foregår i separate økologiske foretak. Dette er ikke mulig i Norge på grunn av særnorske regulerings og tilskudd forskrifter. I starten av prosjektet var de sentrale utfordringene markedssituasjonen. Produsentene hadde god kvalitet og holdbarhet, på lik linje med konvensjonelle produkter, men hadde problemer med å få solgt varene. Ofte ble de økologiske varene solgt som konvensjonelle. Kalde vintre og dyr strøm gjorde at produksjonskostnadene ble høye, og i tillegg til dårlig salg, var dette en veldig stor utfordring for produsentene. Markedssituasjonen har bedret seg de siste årene og flere av produsentene har nå avtaler om fastpris på varene, samtidig får også veksthusprodusentene solgt varene sine som økologiske. Dette fører til mer forutsigbarhet, mulighet for å planlegge produksjonsseongen, økonomisk grunnlag til å fortsette den økologiske produksjonen, og kanskje aller viktigst viljen til å fortsette utvikling i gartneriet.markedssituasjonen er langt fra tilfreddstillende slik den er i dag. Prisene er for lave til å dekke produksjonskostnadene og markedsaktørene spiller ikke alltid på lag. I tillegg er markedet så uforutsigbart og komplisert bygd opp. Som produsent er man bundet på hender og føtter til sin varemottaket. Har man for mye varer en dag kan man ikke levere til en annen grossist enn den man har avtale med, som da kanskje har for lite. Resultatet er at grossistene heller importerer økologiske varer enn å ta fra en annen norsk øko produsent. Å drive økologisk veksthusproduksjon er ikke bare en stor utfordring markedsmessig/økonomisk, men også en stor utfordring agronomisk. Her må produsenten følge tettere opp i den daglige driften siden det jobbes med biologisk og «levende»driftsmidler. I økologisk veksthusproduksjon er det offentlige tilskuddet minimalt slik at oppgjørsprisen er i bunn og grunn inntekten produsentene får. Den usikre markedssiuasjonen og usikkerheten med det framtidige nye veksthusregelverket i EU har ført til at det ikke har blitt flere veksthusprodusenter som ønsker å legge om til økologisk. Skal vi nå målet staten har satt om 15% økologisk produksjon innen 2020 må det være lønnsomt og forutsigbart å drive økologisk veksthusproduksjon i Norge!
Dyrkningsveiledning økologisk agurk Dyrking av agurk Cucumis sativus L. med nedfiringsmetoden har foregått siden begynnelsen av 90 tallet. I økologisk produksjon startet man med nedfiringsmetoden i Norge i 2007, i Nederland og Tyskland allerede i 1994. I dag dyrkes økologisk agurk i Norge på to ulike måter; nedfiringsmetoden (med tilleggs lys) og paraply metoden (uten lys). For å oppnå god økonomi er det en forutsetning å ta ut en avling som står i forhold til innsatsfaktorene. De største innsatsfaktorene er arbeid og energi. For å ta ut en høy avling krever dette at kulturen styres klimatisk optimalt gjennom hele året og at kulturen er mest mulig fri for sykdommer og skadedyr. Ingen store uhell må forekomme, det må tilføres CO2 i tilstrekkelige mengder, og lysnivået må holdes oppe fra år til år. Avlingen ligger i gjennomsnitt på 50 kg/m 2 per år. Tekniske forutsetninger Tilleggsbelysning Belysningsstyrke: Lysstyrken bør minst være på 10. 000 lux (ca. 100 W/m 2 installert effekt). Belysningstid: Agurk skal ha 20 timer dag og 4 timer natt. Vedlikehold av lysanlegg: Pærer må byttes minst annet hvert år eller etter ca. 10. 000 timer. Reflektorer må rengjøres minst en gang i året og trolig byttes/relokeres hvert 2-4 år. Plassering av lysanlegg: Avstand fra lamper til toppen av planten bør være minimum 50 cm. Ved bruk av lamper med effekt over 600W per enhet bør avstanden være større på grunn av lysfordeling og varmestråling. Lampene kan med fordel plasseres over planteraden, eller jevnt spredt i taket. CO2 Det anbefales å tilføre CO2. Dette vil øke produksjonen betydelig. Co2 kan tilføres på to måter; enten ved brenning av propan for varme og Co2, eller ved bruk av flytende Co2.
Oppbinding Nedfiring av plantene krever minimum 3,5 m fra gulvet til vaieren. Haspel eller hel- / halvautomatisk nedfirings (finsk system) kan benyttes. Rad- og planteavstander I nedfiringsmetoden benyttes 2-3 planter per m 2. Dette må tilpasses hvert enkelt gartneri utefra veksthus areal, dyrkingsmedium og vanningssystem. Produksjonen Oppal, småplanteproduksjon Enten man produserer småplanter selv eller kjøper fra en småplanteleverandør er kvaliteten på planten avgjørende for et godt resultat. Småplanter bør være så store som praktisk mulig ved utplanting. For unge småplanter tar lenger å få i bæring og betyr tapt produksjonstid. Små/unge planter er raske å plante, men kommer seint i bæring, noe som betyr ekstra fyringskostnader/tapt produksjonstid. Store og eldre planter kommer raskt i bæring, men er lettere å skade og har kortere tid på å rote seg før de starter å bære frukter. Småplanter av agurk
På vinteren skal det ikke gå mer enn 28 dager før plantene kommer i bæring, på sommeren ca. 21 dager. Plantene bør minst være 3 uker gamle ved planting, og ha minst 4-5 blader. Sterke røtter er alfa omega for en god oppstart og videre vekst i planten. Sterke røtter Nyplanting Dyrkingsmedier Den vanligste metoden i økologisk agurkproduksjon utenfor Norden er å dyrke i bakken. Det finnes en del produsenter i Nederland med intensiv agurkdyrking i bakken. Det vil si en kultur med 2-3 hold og dyrkingspause om vinteren på 6-8 uker. Dyrkingen baserer seg mest på et 3- åring vekstskifte med tomat og paprika. I andre EU land dyrkes agurk mest i bakken i kortkultur mellom mai og oktober. Dyrkingen skjer ofte i enkle veksthus, med lite oppvarming og med salat som forkultur og feltsalat som etter kultur om vinteren. Utfordringen med agurkdyrking i bakken er lav jordtemperatur i oppstartsfasen. Dette er hovedgrunnen for at denne produksjonen er lite utbredt i Skandinavia. Klimastyring og regulering av luftfuktigheten kan ofte være en utfordring, for å løse dette blir det brukt svart plast som dekker hele bakken. Gjødsling skjer ofte med grunngjødsling basert på husdyrgjødsel og pelletert handelsgjødsel. Dette er i midlertidig ikke nok til å dekke plantenes behov i starten og det er derfor vanlig med delgjødsling og overgjødsling med flytende organisk gjødsel gjennom dryppvanning. Det finnes både paraply og nedfiringssystem. Til lange kulturer brukes det mest nedfiring. Paraply blir brukt i lave hus med begrenset høyde, og hvor det ikke er mulig å bruke arbeidsplattformer i høyden. Ved dyrking i bakken ligger avlingen på ca. 7-13 kg agurk/m 2, men dette varierer mye etter hvilket dyrkingssystem som blir brukt og lengden på holdet. Generelt ligger avlingen lavere sammenliknet med dyrking i avgrenset bed eller sekker. Fordelen med dyrking i bakken er stort jord volum som virker som en buffer for næring og vann. Utfordringen kan ofte være trege omsetningsprosesser i jorden som ikke kan dekke plantens næringsbehov. Det er også periodevis lav mineralisering av gjødselen, særlig om våren når det er vanskelig å få jordtemperaturen opp. God planlegging og tynning av plantene etter veksttilstand er veldig viktig. Ofte er det ikke mulig å høste de første 3-5 agurkene. De blir tynnet ut, fordi de kan være en stor belastning for plantene som er i vegetativ oppbygging.
Dyrking i bakken med dryppvanning Dyrking i torvsekker Bruken av nyttedyr er lik som i andre dyrkingssystemer. Lys brukes sjelden, fordi det oftere er kort dyrkningsperiode og den faller midt i årets lyriskeste tid. CO2 blir lite brukt. Ved flere års dyrking i bakken er det viktig å ha fokus på utviklingen av saltkonsentrasjon i jorden. Organisk gjødsel inneholder til dels mye salt og det kan etterhvert oppstå utfordringer med saltskade
på plantene. Sykdommer i jorden kan også oppstå, typisk er Sclerotinia pga. begrenset mulighet for vekstskifte ved dyrking i bakken i veksthus. En annen metode er å dyrke i avgrenset bed med kompost. Kompost er en ferskvare og det er viktig at denne blir lagret riktig. Utgangsmaterialet er svært viktig. Komposten bør inneholde lite salt og være moden, slik at ombyggingsprosessen er avsluttet. Det anbefales derfor å ta en karse test. Småplanter av agurk tåler ikke det aggressive omsettingsmilljøet som ofte er i umoden kompost. Utfordringen med gjødsling som baserer seg hovedsakelig på kompost, er at næringen er bunnet og slippes langsomt fri. Høye gjødselmengder kun med kompost er veldig vanskelig å få uten at det oppstår negative effekter som kan skade plantene. Kompost inneholder ofte mye salt og bør derfor brukes med forsiktighet i oppals dyrkingen. I Norge blir det også dyrket i torvsekker. Det er veldig viktig å prøve ut forskjellig type medier før en setter i gang med storskalaproduksjon. Det anbefales å ta en mottakskontroll av sekkene før de taes i bruk. Sjekk strukturen i sekkene at den ikke er for fin, ta en lukte test (skal lukte godt, frisk jord). Stort volum gir større buffer ved uforutsett vanningsstopp, men dette vil også øke kostandene. Dyrkingsmediet bør byttes dersom det blir problemer med rotsykdommer. Damping er også en mulighet. I avgrenset bed og renner er det relativ enkelt å få til. Damping i bakken derimot er vanskelig å få til med god nok effekt. Det er i realiteten sjeldent mulig å få høye nok temperaturer i jord, dypt nok, kun med damping under plast. Effekten er ofte ikke tilstrekkelig nok og har kort virkning. Året etter dampingen må man ofte begynne med samme utgangspunkt igjen. Damping er lite utbredt i økologisk dyrking, unntaket er damping av kompost og jord til oppal. Sorter Sjekk med din frøleverandør om hvilke sorter som er økologiske på markedet. Erfaringer viser at det lønner seg å kjøre en melduggtolerant sort i nedfiring med tilleggslys. Temperaturer Agurk er en varmeelskende plante og bør ha 20 C i produksjonen. Plantene er svært sensitive for lave temperaturer og bør ikke gå under 8 C grader. Luftfuktighet: Optimal luftfuktighet bør være på 75-80 % RF. CO2 CO2 bør tilføres gjennom hele året, i alle fall vinter, vår og høst for å få god økonomi i produksjonen. Oppretthold minimum 800 ppm ved stengte luker, maks 1200 ppm. Gjødsling Sammenliknet med konvensjonell gjødsel kan man ikke styre næringstilførsel kun hva ph og ledetall. I økologisk produksjon styres næringstilførselen etter en konsentrasjon, et blandingsforhold. Når man har gitt den anbefalte doseringen, kan man for å få en
indikasjon/tommelfingerregel måle ph og ledetall. Det enda viktigere å lese plantene, lukte på jorden og sjekke røttene. Det anbefales å sende inn jordprøver regelmessig. Husk at både jord og gjødsel oppfører seg ganske annerledes i økologisk produksjon. Det finnes flere metoder å tilføre gjødsel på. Dette må tilpasse etter hvert dyrkingsmedium. En metode er å gi flytende gjødsel gjennom dryppvanningssystem, en annen måte er å tilføre kompost i mediet/bakken før planting og i tillegg tilføre flytende næring gjennom siveslanger. Ved dokumentert næringsmangel er det tillat å tilføre mineralsk mikrogjødsel. Ph brist som har ført til næringsmangel Vanning Det er viktig å fordele vannet jevnt slik at alle plantene til enhver tid får nok vann. De vanligste måtene å tilføre vann på er ved å bruke dryppvanningssystem eller dysevanning. Unngå store svingninger i dyrkingsmediets vanninnhold. Drener mediet helt ned til bunnen. Start og stopp, og tid mellom hver vanning tilpasses type dyrkingsmedium, mediets volum og ønsket vanninnhold i mediet. Ved bruk av små dyrkingsvolumer kan det være behov for nattvanning. Plantenes fordampning er avhengig av innstråling, luftfuktighet, årstid og belysningsstyrke. Plantestell og arbeidsforbruk Totalt arbeidsforbruk i helårsproduksjon med nedfiring er ca 1 time per plante per år (her er det variasjoner 0,8-1,2 timer/plante). Arbeidsfordeling: Surring, senking og pinsering 40-30%, høsting 25%, bladskjæring 20%, annet arbeid 10 %. Pakking er ikke inkludert.
Surring og pinsering: Hver 2-3 dag. Høsting: 7 dager/ uke Bladskjæring: ca hver 3 dag Tynning: 1 gang per uke. Fjern alle frukter som blir av dårlig kvalitet, fjernes så tidlig som mulig. Topping: 14-21 dager før utrivning. Plantevern Rengjøring En grundig rengjøring foretas en gang per år. Mangelfullt renhold straffer seg! En bør ha minst 2 uker i året med opphold og reingjøring av alle avdelinger. Dersom en lager egne planter kan første innplanting skje 4-5 uker etter utriving. Såing/planting før alle avdelinger er rengjort fører til at spesielt meldugg og andre sykdommer kommer raskere tilbake. Sopp God plantehelse kombinert med riktig klimastyring er avgjørende for en optimal produksjon uten store angrep av sopp. Sterke røtter er alfa omega for en god start. Svartprikk / gråskimmel: Unngås med renhold, riktig klimastyring, vanning/gjødsling. Angrep av hærmygglarver etterfulgt av pythium gir slappe planter. Angrep av svartprikk i rothalsen Meldugg: Holdes nede med melduggtolerante sorter, godt renhold, friske småplanter, god balanse i plantene og god klimastyring.
Pythium: Godt renhold og friske småplanter er første bud. Deretter må det være friskt dyrkingsmedium og mattetemperatur bør holdes under kontroll. Insekter Biologisk bekjemping med nyttedyr fra første uke av er avgjørende ettersom det høstes hver dag. Ved store angrep av skadedyr er det tillat å sprøyte med såpe. Stort angrep av spinnmidd og meldugg Ved bruk av økologisk torv og gjødsel er det naturlig at det kommer hærmygg i produksjonen. Det er selve hærmygglarven som kan gjøre skade på røttene og som sekundært kan føre med seg soppangrep. Lag en plan for utsett av nyttedyr. Heng/sett ut gule limfeller/limbelter for registering og fangst av skadedyr. Gule limfeller og limbelter for fanging av voksen hærmygg
For mer info om aktuelle skadedyr, utsett av skadedyr, plan og oppfølging ta kontakt med Silje Stenstad Nilsen eller Annichen Smith Eriksen i NLR Veksthus. For informasjon om tillate driftsmidler og etiketter se: http://www.debio.no/driftsmidler/ Dyrkningsveiledning Økologisk krydder Helårsproduksjon i veksthus av økologisk krydder i potter er en ung produksjon i Norge som startet i 2009. Per i dag har vi kun to profesjonelle aktører på markedet som leverer økologisk krydder i potter. I denne veiledningen fokuseres det på krydderproduksjon i potter på flo og fjære bord med tilleggslys. For å oppnå god økonomi er det en forutsetning å produsere nok krydderpotter som står i forhold til innsatsfaktorene. De store innsatsfaktorene er arbeid og energi. Dette krever at kulturen styres klimatisk optimalt gjennom hele året og at kulturen er mest mulig fri for skadedyr og sykdommer. Oppal Det vanligste er så rett i potta, men det er også mulig å så enkelte arter i pluggbrett og potte inn senere. Frøformering Det må brukes økologiske frø, men hvis det ikke finnes til ønskede sorter, er det tillat med ubeiset konvensjonelt frø. Pass på å få en jevn fordeling av frøene. Hvor mange frø bør tilpasse hver kryddertype. Blir det sådd for tett blir det raskt angrep av gråskimmel.
Sådd for tett og angrep av gråskimmel i sitronmelisse, ujevn spiring og angrep sopp i basilikum Frøet kan med fordel dekkes med vermiculitt/perlitt og pottene dekkes med plast etterpå. Pass på å fjerne plasten straks frøene har spirt ellers strekker spirene seg. De fleste arter spirer raskest ved høy temperatur, men enkelte arter (se enkelte veiledning) spirer dårlig ved høy temperatur (problem på sommeren). Har en mye lys og høy temperatur i ferdigvareproduksjonen kan en la plante spire i samme avdeling som denne, men ved lite lys bør nok plantene spires i eget rom med høyere temperatur for å få god og jevn spiring. Stiklingsformering Peppermynte, fransk estragon, stevia og rosmarin anbefales å stiklingsformeres. Peppermynte er svært lett å formere, mens fransk estragon er svært vanskelig da den roter seg seint. Det er også mulig og kjøpe ferdige økologiske stiklinger fra småplanteleverandører. Stiklingsformering av peppermynte Dyrkingsmedium I 9 eller 12 cm potter med økologisk torv. Her er det flere leverandører på markedet. Det anbefales å ta en mottakskontroll av torven før den taes i bruk. Sjekk strukturen og ta en lukte test (skal lukte godt, frisk jord). Røttene er alfa omga (konvensjonell t.v. økologisk t.h.) Gode røtter gjenspeiler god vekst
Vanning Kontinuerlig vanning på flo og fjære bord. Dyrking av basilikum og gressløk på flo og fjærebord Gjødsling Gjødsling skjer med flytende næring på flo og fjære bord. Her finnes det flere typer på markedet. Sammenliknet med konvensjonell gjødsel kan man ikke kun styre næringstilførsel ved hjelp av ph og ledetall. I økologisk produksjon styres næringstilførselen etter en konsentrasjon, et blandingsforhold. Når man har gitt den anbefalte doseringen, kan man for å få en tommelfingerregel måle ph og ledetall. Det enda viktigere å lese plantene, lukte på jorden og sjekke røttene. Det anbefales å sende inn jordprøver regelmessig. Analysene gir en pekepinn, men er ikke en fasit. Husk at både jord og gjødsel oppfører seg ganske annerledes i økologisk produksjon. Ved dokumentert næringsmangel er det tillat å tilføre mineralsk mikrogjødsel. Næringsmangel i basilikum og sitronverbena
Gjødsling med flytende næring på flo og fjære bord. Jevn Basilikum med flott kvalitet Klima Temperatur: De fleste krydderurter kommer fra sydligere strøk og trives generelt bra med mye lys og relativ høy temperatur. Likevel, det er enkelte ettårige arter (koriander og dill) som går i blomst hvis temperaturen blir for høy. Mange arter blir også slengete i veksten ved høy temperatur og lite lys (se lenger ned). Temperatur må derfor tilpasses etter minste felles multiplum avhengig av antall avdelinger som er tilgjengelig, arter/sorter, lysnivå, CO2, gjødsling og vanningsmuligheter. Sopp God plantehelse kombinert med riktig klimastyring er avgjørende for en optimal produksjon uten store angrep av sopp. Sterke røtter er alfa omega for en god start. Svartprikk / gråskimmel: Unngås med renhold, riktig klimastyring, vanning/gjødsling. Meldugg: Meldugg kan være et problem i de lange kulturene som rosmarin og fransk estragon. Meldugg holdes nede med riktig klimastyring, godt renhold og god balanse i plantene. Hvis smittepresset blir for stort kan en sprøyte med såpe. Skadedyr Mange av krydderurtene er utsatt for angrep av trips og ulike bladlus arter. Spinnmidd og mellus (kvit fly) er vanligvis ikke noe problem i krydderurter. Ved bruk av økologisk torv og gjødsel er det naturlig at det kommer hærmygg i produksjonen. Det er selve hærmygglarven som kan gjøre skade på røttene og som sekundært kan føre med seg soppangrep. Ved jevnlig utvanning av nematoder bør ikke hærmygglarver være et problem.
Kraftig med tripsangrep på sitrontimian og peppermynte Viktig med regelmessige utsett av nyttedyr Mange av krydderurtene har kort produksjons og når plantene selges følger mange av nyttedyrene med ut av veksthuset. Det er vanskelig å få etablert en fast bestand av nyttedyr i veksthuset og nyttedyrene må derfor settes ut regelmessig. Det anbefales å sette ut limfeller, gjerne på blomsterpinner som stikkes i pottene. Disse bør sjekkes jevnlig får lettere å ha kontroll på når det kommer skadedyr og omfanget av angrepet. Utsett av nyttedyr Alle Foto: Silje Stenstad Nilsen Skadedyr som sitter fast i klisteret får ikke lagt egg eller gjort skade på plantene. Bruk fangstfeller med lim på begge sider, sett ut minst 5 feller per bord og la de stå til de er fulle av skadedyr. Det anbefales å lage en plan for utsett av nyttedyr. For mer info om aktuelle skadedyr, utsett av skadedyr, plan og oppfølging ta kontakt med Silje Stenstad Nilsen eller Annichen Smith Eriksen i NLR Veksthus. www.veksthusinfo.no For informasjon om tillate driftsmidler og etiketter se: http://www.debio.no/driftsmidler/
Konklusjon Den økologisk veksthusproduksjonen i Norge er i dag liten og sårbar. -Men desto mer bærekraftig og framtidsrettet sammenliknet med andre land. I 2007 startet den økologiske veksthusproduksjonen opp og siden den gang har rådgivingen, praktiske forsøk, prøving og feiling med ulike driftsmidler vært i hovedsak basert på prosjektjobbing i tett samarbeid med pilotgartneriene. Sammen har pilotgartneriene og rådgiverne bygget opp produksjoner som er byggesteinen for videre utvikling. Det er viktig å presisere at samarbeidet har vært helt avgjørende for at vi har kommet dit vi er i dag. Vi har gjennom prosjektsamarbeidet opparbeidet oss kunnskap om agronomi, driftsmidler og markedet i økologisk veksthusproduksjon. Det etablerte og gode samarbeidet med prosjektet Foregangsfylke økologiske grønnsaker i Vestfold har ført til at rådgiving og utvikling av økologisk veksthusproduksjon blir videreført i regi av Foregangsfylke prosjektet i Vestfold med nasjonalt ansvar fra 2014. Regelmessig veiledning med kontinuitet og forutsigbarhet er avgjørende for å få en utvikling. Dette prosjektet, med forprosjektet på et år har pågått i en fire års periode. Prosjekter som spenner seg over flere år, gjerne over en femårs periode er svært ønskelig fra gartneriene og rådgiverne for å få forutsigbarhet i utviklingen, og for å få flere til å satse på økologisk produksjon Gjennom prosjektet har flere konvensjonelle produsenter fått øynene opp for økologisk veksthusproduksjon. Vi har hatt flere forsøk hos produsenter, men som ikke har lagt om på grunn av manglende interesse i markedet og usikkerheten om hva det nye regelverket fører med seg. Det er helt klart muligheter for å øke norsk økologisk veksthusproduksjon men da må markedet spille på lag, samtidig må framtidens nye regelverket til økologisk veksthusdyrking være slik at det er mulig å drive en agronomisk fornuftig, effektiv, økonomisk og konkurransedyktig produksjon i Norge! En stor takk til pilotgartneriene og Thomas Holz for et rikt og inspirerende samarbeid! Dette er bare begynnelsen!