Retten til et trygt og godt skolemiljø

Like dokumenter
Endringer i opplæringsloven kapittel 9 A om elevenes skolemiljø Lovisenberggata 6, 11. januar 2018 Hilde Austad og Dardan Idrizi

Regelverksamling: Nytt kapittel 9a om skolemiljø. Torp konferansesenter 2. juni 2017 Helena Glede Bente Hegg Ljøsterød

Nye regler om elevenes skolemiljø nytt kapittel 9 A i opplæringsloven

Nye regler om elevenes skolemiljø nytt kapittel 9 A i opplæringsloven

Skolemiljø 9A status og erfaringsdeling

Nytt kapittel om skolemiljø

Kapittel 9 A, Elevane sitt skolemiljø. 5. Desember 2017

Denne besvarelsen er gitt av skoleeier i/ved: Fyll inn navn på kommune/fylkeskommune/privat skole. Besvarelsen er utfylt i samarbeid med:

SKOLENS HANDLINGSPLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Opplæringsloven kapittel 9A Det psykososiale miljøet

Skolemiljø. Endringer i opplæringsloven kapittel 9A og rundskriv Udir

Nytt kapittel 9 A. Fra 1. august 2017

SKOLENS HANDLINGSPLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Opplæringsloven kapittel 9A Elevene sitt skolemiljø

Trygt og godt skolemiljø

9 A-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring.

Opplæringsloven 9A-2: Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring.

Velkommen til foreldremøte.

Å høyre til. Vondt er av alle andre Bli trakka på og trengd. Men vondare å veta At du er utestengd

Forslag til endringer i opplæringslova

Prosedyre Opplæringsloven 9a Elevenes skolemiljø

Endringer i Opplæringsloven 9A Trygt og godt skolemiljø

Nytt kap 9A opplæringslova. Prop 57 L ( )

Opplæringslova nytt kapittel 9A

Forslag til endringer i opplæringsloven

Plan for oppfølging av elevenes skolemiljø.

TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ

Håndhevingsordningen. Status og erfaringer. Utdanningsdirektør Hilde Bremnes 10. januar 2018

Godkjent dato: Kenneth Arntzen

RETNINGSLINJER FOR ALVØEN SKOLE Opplæringsloven kapittel 9a Skolens ansvar for et trygt og godt skolemiljø

Nytt kap. 9A Fagsamling, 3. og 4. mai 2017.

Trygt og godt skolemiljø

Nytt kapittel 9 A. Elevane sitt skolemiljø

Rett til et trygt og godt skolemiljø. Opplæringsloven kapittel 9 A

Saksbehandler: Marianne Støa Arkivsaksnr.: 16/ Dato:

Lovutkast til oppll. kap. 9A Elevenes skolemiljø (Prop. 57 L)

HANDLINGSPLAN FOR Å SIKRE ELEVER ET TRYGT OG GODT PSYKOSOSIALT SKOLEMILJØ Charlottenlund ungdomsskole

Nye kapittel 9a. Nye kapittel 9A. Fylkesmannen i Finnmark Vadsø ungdomsskole 2. oktober 2017

Handlingsplan for et trygt og godt skolemiljø.

Koordinatorsamling for Sjumilssteget 30.mai Barns rettigheter - Barnekonvensjonen

Foreldremøter høsten 2017

Samling for skole- og barnehageansvarlige i kommunene

NOU: 2015:2 Å høre til

SKJERPET AKTIVITETSPLIKT

Plan for. trygt og godt skolemiljø på Vardenes skole

PP-tjenestens viktige rolle

Forslag til nytt kapittel 9A om skolemiljø Fra Fylkesmannen i Rogaland: Lars Wetteland og Hjalmar Arnø

Prosedyrer Kapittel 9a i opplæringsloven Elevenes skolemiljø

Høringsuttalelse - endringer i opplæringsloven og friskoleloven - nytt kapittel om skolemiljø

reglement for orden og oppførsel i grunnskolen

Mobbing i grunnskolen

Handlingsplan mot mobbing og krenkelser. Bergeland videregående skole. Skoleåret

Mobbing i grunnskolen

Overordnet handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd

Skolemiljø Udir

Trygt og godt skolemiljø

Mobbing og mistrivsel - hva skal skolen gjøre?

Trygt og godt skolemiljø

NYTT KAPITTEL 9A OM SKOLEMILJØ

9a-4. Aktivitetsplikten

Hva skal skoler gjøre hvis noen blir mobbet?

Saksbehandlingsveileder- Fylkesmannens saksbehandling etter opplæringsloven 9 A-6

Plan for trygt og godt skolemiljø Vegårshei skule, SFO og voksenopplæring

Oppfølging av Opplæringslovens kapittel 9A

«Alle elever i Songdalen har et trygt og godt skolemiljø og opplever å lykkes hver dag»

2. Skolens aktivitetsplikt for å sikre et trygt og godt psykososialt skolemiljø.

Kapittel 9 A i opplæringsloven Enklere raskere - tryggere

Fylkesmannen i Buskeruds høringssvar - endringer i opplæringsloven og friskoleloven - nytt kapittel om skolemiljø

Plan for trygt og godt skolemiljø Åmli og Dølemo skule og SFO

Saltentinget, Desentralisert ordning for kompetanseutvikling

Erfaringskonferanse kap. 9 A 11. september 2018

Handlingsplan for å sikre eleven et trygt og godt psykososialt skolemiljø ved Rosenborg skole

Barnehage- og skolemiljø. - Kjersti Botnan Larsen, Udir

TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ! Frå Fylkesmannen: seniorrådgivar Hjalmar Arnø

Mobbing i grunnskolen

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE

Velkommen til Marienlyst skole!

HANDLINGSPLAN. Forebygging av mobbing og vold

Oppfølgingen av Djupedal-utvalget - Arbeidet med barnehagemiljø, skolemiljø og mobbing. Kjersti Botnan Larsen, Udir

Regelverksamling på skoleområdet

Læringsmiljø. Eivind Bratsberg Renate Kristiansen og Remi Møller. fmtr.no

Følge med. Mobbing og mistrivsel - hva skal skolen gjøre? Alle ansatte på skolen har en plikt til å følge med. Sist endret:

Gjennomgang av nytt kapittel 9A om skolemiljø. Quality hotel 9. juni 2017

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Systematisk arbeid for et trygt og godt skolemiljø

PLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ

Handlingsplan mot mobbing på Møllehagen skolesenter Opplæringsloven 9a

Handlingsplan mot mobbing og krenkelser

Barns rett til trygge og gode barnehage- og skolemiljø

Forskrift om ordensreglement ved skolene i Nord-Odal kommune

Velkommen til Marienlyst skole!

Saksframlegg. Saksb: Guro Håve úr Árantsstovu Arkiv: A20 &13 16/ Dato:

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE 6./13. SEPTEMBER 2017

Skolemiljø Udir

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KJELDÅS SKOLE 2017

Handlingsplan. T r akassering. mobbing

Velkommen til foreldremøte

Denne forskriften er vedtatt av Sektorutvalget barn og unge og trer i kraft fra Samtidig oppheves forskrift av

Foreldremøte 8.trinn

Velkommen til Marienlyst skole!

Skolemiljø Udir

Transkript:

Retten til et trygt og godt skolemiljø

Hvorfor har vi regler om skolemiljø? Reglene skal bidra til at elevene har det trygt og godt på skolen Styrke rettighetene til elever som blir mobbet eller krenket på skolen Lovfeste tydelige krav til hva skolene skal gjøre når elever blir krenket eller ikke har det trygt og godt på skolen Formålet med endringene er et mer effektivt regelverk og bedre håndheving

Hvem gjelder reglene for? 9 A-1 Reglene gjelder for elever både i grunnskolen og i videregående opplæring Offentlige skoler Frittstående skoler Skoler godkjent etter oppll. 2-12 Reglene gjelder i timer i friminutt i skolefritidsordninger og i leksehjelpsordninger på skoleveien? på fritiden?

Rett til et trygt og godt skolemiljø - 9 A-2 Elevene har en individuell rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skolemiljø omfatter både det fysiske og det psykososiale miljøet på skolen. Det er elevens opplevelse som er avgjørende for om eleven har et trygt og godt skolemiljø.

Forts. Retten til et trygt og godt skolemiljø - 9 A-2 Retten omfatter både det psykososiale og det fysiske skolemiljøet, men sakene behandles ikke likt Psykososiale skolemiljøet Skolen har en aktivitetsplikt Fylkesmannen er håndhevingsmyndighet Utdanningsdirektoratet er klageinstans Fysiske skolemiljøet Skolen fatter enkeltvedtak Fylkesmannen er klageinstans

Nulltoleranse mot krenkelser - 9 A-3 Lovfestet at skolen skal ha nulltoleranse mot krenkelser som mobbing, vold, diskriminering og trakassering Skolen skal også ha nulltoleranse for mindre alvorlige krenkelser. Hverken direkte handlinger som for eksempel hatytringer, eller mer indirekte krenkelser, som utestenging, isolering og baksnakking skal tolereres. Prinsippet om nulltoleranse ble tatt inn i loven for å understreke hvor viktig det er at skolen har tydelige holdninger på dette området.

Skolens aktivitetsplikt 9 A-4 og 9 A-5 Tydelige krav til hva skolen skal gjøre - en aktivitetsplikt med fem delplikter Lovfestet krav til at eleven har rett til å bli hørt og en plikt til å ta hensyn til elevens beste Lovfestet todelt dokumentasjonskrav 9 A-5 - Skjerpet aktivitetsplikt når ansatte krenker eller mobber Enkeltvedtak for noen tiltak fordi tiltaket krever det (for eksempel skolebytte)

Aktivitetsplikten 5 delplikter 1. Følge med 2. Gripe inn 3. Varsle skoleledelsen 4. Undersøke all mistanke og kjennskap 5. Sette inn tiltak helt til eleven har det trygt og godt Skjerpet ansvar overfor sårbare barn og unge!

Handlingssløyfe - 5 delplikter

Fylkesmannen som håndhevingsmyndighet - 9 A-6 Fylkesmannen har fått rollen som håndhevningsmyndighet Hensikten med regelverk er å få en enklere, raskere og mer brukervennlig behandling av sakene Fylkesmannen kan vedta og få til endring for eleven (om nødvendig med tvangsmulkt) Hva som er best for elevene, skal være et grunnleggende hensyn også i fylkesmannens behandling av saken

Å melde saken til fylkesmannen 9 A-6 Muligheten til å melde saken til fylkesmannen, gjelder elevens psykososiale skolemiljø Melding til fylkesmannen skal være en sikkerhetsventil som kan fange opp saker skolen selv ikke klarer å løse raskt og riktig Fylkesmannen skal behandle saken i disse tilfellene: - Eleven eller foreldrene har meldt saken - Saken er tatt opp med rektor for mer enn en uke siden, med mindre det foreligger særlig grunner - Saken gjelder elevens psykososiale skolemiljø på den skolen eleven går, skulle ha gått eller midlertidig har byttet fra

Melde fra om mobbing eller krenkelser https://www.udir.no/laring-og-trivsel/mobbing/

Forts. å melde saken til fylkesmannen 9 A-6 Hvis fylkesmannen ikke kan realitetsbehandle saken, skal de avvise den. Fylkesmannen skal vurdere om skolen har oppfylt aktivitetsplikten sin eller ikke Fylkesmannen skal alltid legge elevens subjektive oppfatning til grunn og ikke vurdere om elevens rett til et trygt og godt skolemiljø er oppfylt Fylkesmannens avgjørelser er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven, som kan påklages til Utdanningsdirektoratet

Tvangsmulkt Fylkesmannen kan knytte tvangsmulkt til enkeltvedtaket for å sikre gjennomføring Tvangsmulkt legger et økonomisk press på skoleeier til å oppfylle vedtaket

Utdanningsdirektoratet er klageinstans Utdanningsdirektoratet er klageinstans på fylkesmannens vedtak Det gjelder både klage på avvisningsvedtak og klage på fylkesmannens vedtak om aktivitetsplikten er oppfylt eller ikke Som klageinstans kan vi blant annet fastsette nye tiltak og tvangsmulkt

Andre endringer i kapittel 9 A Det er innført en ny informasjonsplikt i 9 A-9 Det er tatt inn regler om ordensreglement og bortvisning i 9 A-10 og 9 A-11

Føringer for bruk av Barnekonvensjonen

Føringer for bruk av Barnekonvensjonen Barnets beste en rettighet, et generelt prinsipp og en saksbehandlingsregel Elevens rett til å bli hørt Barnekonvensjonen art. 12 Grunnloven 104 Forvaltningsloven 17 Spesielt regulert i både opplæringsloven 9 A-4 og 9 A-6 Gjelder all saksbehandling etter opplæringsloven Se «Veiledning til bruk av barnekonvensjonen i saksbehandlingen» Se «Saksbehandlingsveileder Fylkesmannens saksbehandling etter opplæringsloven 9 A-6» Se rundskriv Udir-3-2017 om Skolemiljø

Hensynet til barnets beste Rettighet, grunnleggende hensyn, saksbehandlingsregel Hva er barnets beste? Elevens egen oppfatning sentralt Ikke alltid det eleven eller foreldrene mener Hvordan skal hensynet til barnets beste vektes? Utgangspunktet: behørig vekt Skal mye til for at andre hensyn veier mer

Barnets rett til å bli hørt Hvem har rett til å bli hørt? Alle involverte elever Alle elever, uavhengig av alder eller forutsetninger Skal vurderes på alle nivåer Må vurdere om eleven er godt nok hørt i saken Må vurdere selv å høre eleven Hvordan skal barnet høres? Utgangspunktet: direkte Andre muligheter: gjennom objektiv person, foreldre, brev m.m. Fremkommer tydelig nok i annen dokumentasjon Rett, men ingen plikt

Oversikt over antall saker etter ny håndhevningsordning

Oversikt over saker hos fylkesmennene skoleåret 2017/2018 Meldte saker: 1402 Saker som 30. juni 2018 fortsatt var under behandling: 256 Saker som er behandlet: 1146 Aktivitetsplikten brutt: 605 Aktivitetsplikten oppfylt: 169 Saker som er avvist: 91 Saker som er veiledet fremfor å avvise: 133 Saker som er trukke/avsluttet: 148

Oversikt over saker hos Utdanningsdirektoratet Klage 9 A-saker: 27 Antall klager som ikke har fått medhold: 13 Antall klager som har fått medhold: 6 Klage på avvisningssaker 9 A: 14 Saksomkostningssaker relatert til 9 A: 14 Innsynssaker relatert til 9 A: 13