HORDALAND FYLKESKOMMUNE Strategi- og næringsavdelinga Seksjon for kommunesamarbeid Arkivsak 200501405-70 Arkivnr. 713 Saksh. Kjetil Christensen, Øystein Skår, Per- Morten Ekerhovd og Marit Rødseth Saksgang Kultur- og ressursutvalet Fylkesutvalet Møtedato 02.06.2009 18.06.2009 FRÅSEGN TIL OFFENTLEG ETTERSYN AV PLANPROGRAM FOR REVISJON KOMMUNEPLAN FOR BERGEN KOMMUNE SAMANDRAG Bergen kommune har lagt fram forslag til planprogram for arealdelen til kommuneplanen. Planprogrammet for revisjon av kommuneplan for Bergen omhandlar mange sentrale utfordringar og tema. Planprogrammet er banebrytande når det gjeld omsyn til helse og universell utforming. Men programmet bør utviklast for å få ein klårare struktur og oppbygging som let seg formidla på ein forståeleg måte. Programmet manglar synleggjering av overordna føringar i regionale planar. Medverknad og informasjon i planprosessen er ikkje utfyllande omtalt. Program for konsekvensutgreiinga er ikkje tilfredsstillande framstilt. Eg tilrår at planprogrammet vert endra og at legg til nokre utfyllande tema for planlegginga. FORSLAG TIL INNSTILLING 1 Planprogram for revisjon for kommuneplan for Bergen arealdelen inneheld mange sentrale utfordringar som er relevant for regional utvikling. Vektlegginga av helse og universell utforming er banebrytande. 2 Planprogrammet er ikkje dekkjande når det gjeld regionale planar som bør leggjast til grunn for planarbeidet. 3 Planprogrammet bør utdjupast og konkretiserast når det gjeld medverknad, særleg for grupper med særlege behov og samspelet med regionalt nivå. 4 Program for konsekvensutgreiing er ikkje dekkjande for relevante regionale tema og bør utviklast vidare.
5 Fylkesutvalet tilrår at fylgjande tema vert tillagt større vekt i planleggjinga: Gang- og sykkelstiar og sykkelparkering Kollektivtrasear/knutepunkt og terminalar og alternative bybanetrasear Fylkesplan for ny godshamn og kommunedelplan for indre hamn Flytting av godsterminalen og tilrettelegging for jernbanetransport Vidare utvikling av ringvegsystem Sikring av Flesland flyplassen sine område i eit langsiktig perspektiv Føresegner for parkering i pakt med nyare prinsipp Byggegrense i strandsona Sikring av kulturminne Samording av arealbehov for offentleg føremål Sikring av utviklinga på Håkonsvern-området Bylandskap og grøntstruktur Paul M. Nilsen Jan Per Styve 2
FYLKESRÅDMANNEN, 12.05.2009: 1. Bakgrunn Bergen kommune har sendt forslag til planprogram for arealdelen av kommuneplan på høyring med uttalefrist til 19.06.09. Hordaland fylkeskommune har bedt om utvida frist fram til den 22.06.09 i påvente av politisk handsaming. Fylkesutvalet skal gje fråsegn til program for konsekvensutgreiing etter innstilling frå kultur- og ressursutvalet. Etter høyringa skal programmet vedtas av kommunen. Fylkesutvalet vil seinare få planforslag med konsekvensutgreiing til fråsegn når denne vert sendt på høyring. Fylkeskommunen kan vurdera om programmet er tilfredsstillande for dei regionale og nasjonale interesser som fylkeskommunen skal ivareta. Vi skal også seia frå om planen kan koma i konflikt med desse interessene. Fråsegna bør gje uttrykk for om det vil vera aktuelt å fremja motsegn til bestemte løysingar eller til delar av planområdet. Planprogram for ny kommuneplan var drøfta i Regionalt planforum 12.05.09. 2 Innhald i planprogrammet Forslaget til planprogram er bygd opp slik: I. Innleiing a. Organisering av planarbeidet b. Framdrift og hovudfasar i planprosessen c. Informasjon, medverknad og politisk medverknad II. Behov for rullering av kommuneplanen si arealdel a. Sentrale tema ved denne planrulleringen b. Gjeldande kommuneplan for Bergen (2006-2017) c. Hovudstrategiane i gjeldande plan ligg fast d. Tilhøve til ny plan- og bygningslov e. Planprogram og konsekvensutgreiing III. Mål for planarbeidet a. Nasjonale mål b. Regionale mål c. Mål i gjeldande kommuneplan IV. Dimensjonerande rammer for planarbeidet a. Helsefremmande byutvikling levekår og livskvalitet b. Demografiske utviklingstrekk c. Det regionale samarbeidet, status, mål og vidare strategi d. Planprogram og konsekvensutgreiing e. Framtida sine byer f. Klima og energi g. Luftkvalitet i Bergen h. Støy i. Tilgjenge for alle j. Kulturminne og kulturminneforvaltning k. Samfunnstryggleik og beredskap V. Nytt planforslag a. Overordna utbyggingsmønster og senterstruktur b. Næringsutvikling og nye næringsareal c. Bustader d. Sosial infrastruktur e. Forvaltning av grøne område f. Forsvaret sine areal g. Overordna transportstrategi VI. Føresegner og retningsliner VII. Indikatorar VIII. Juridiske plankart 3
2.1. Organisering, framdrift og medverknad Ved organisering av denne planprosessen ønskjer Bergen kommune å etablere eiga styringsgruppe, ei prosjektgruppe. Seinare vil det bli utarbeidd eit program for møte og utveksling av informasjon med offentlege etatar og organisasjonar. Kommunen vil nytte informasjonsskriv og gjennomføre møter med organisasjonar og velforeiningar, samt å gje informasjon gjennom kommunen sin eigen avis; Bergensaren. Det er eit mål å sikre tidleg medverknad og bidra til å avklare viktige omsyn i planprosessen. Det er eit mål å engasjere innbyggjarane i kommunen, politikarar, kommunen sine tilsette, offentlege etatar, organisasjonar, barn- og unge og næringsliv. Planforslag er på høyring ved årsskiftet 2009/2010, og å legge arealdelen av kommuneplanen fram for bystyret i 2010. 2.2 Behov for rullering av arealdelen av kommuneplanen I arbeidet med revisjon av kommuneplanen skal det leggast spesielt vekt på følgjande: Behov for næringsareal og prinsipp for etablering av næringsareal. Det skal utarbeidast utredningar knytt til vidare utbygging av bybanen og ringvegsystemet. Auka satsing på gang- og sykkelvegar. Det skal utarbeidast utgreiingar med sikte på etablering av godsterminal for veg, sjø og jernbane. Bergen kommune sin miljøplan med miljøpolitiske strategiar skal vidareførast. Øvrige strategiar i gjeldande kommuneplan skal førast vidare, dette gjeld særleg i høve til: o Redusere byspreiiing. o Legge til rette for betre kollektivløysingar. o Fortettingspolitikken skal vidareførast. Planarbeidet skal utarbeidast i samsvar med ny plan- og bygningslov. 2.3 Mål for planarbeidet Det er laga ein oversikt over nasjonale mål nedfelt i Stortingsmelding nr. 26, regionale mål nedfelt i fylkesplanen (fanesaker), og mål nedfelt i gjeldande kommuneplan. Avslutningsvis vert det opplyst det er behov for å etterprøve dei lokale måla nedfelt i kommuneplanen. Dette med bakgrunn i ny- plan og bygningslov sin vektlegging av berekraftig utvikling, mål for arealog transportpolitikken, universell utforming, barn- og unge sitt oppvekstmiljø og estetikk. Det er og behov for å etterprøve måla i samanheng med utarbeiding av Bergen kommune sin eigen klima- og energihandlingsplan, samt innafor tema som landbruk og jordvern. 2.4 Rammer og premiss for planarbeidet Dei største utfordringane for planarbeidet er mellom anna: Helsefremmande byutvikling. o Utjamning av helseskilnader o Rapport om undersøking av levekår skal innpassast i arealdelen til kommuneplanen. Demografiske utviklingstrekk i Bergensregionen o Generelt sterk folketilvekst i bergensregionen. o Markert auke i den eldre del av befolkninga. o Stor auke i den yrkesaktive del av befolkninga. o Stor auke i talet unge i alderen frå 20-30 år. Regionalt samarbeid o Det regionale samarbeidet skal ha høg prioritet. Regionale transportanalyser o Framtidas byar o Den regionale transportanalysen vil legge føringar for varetransport, personbiltransport og kollektivtransport innafor regionen. Måla for samfunnsutviklinga i dette prosjektet vil bli vurdert i høve til kommuneplanarbeidet. 4
Klima og energi o Det skal utarbeidas eigen klima og energihandlingsplan for Bergen. Luftkvalitet i Bergen o Handlingsplan for å redusere luftforurensing i Bergen. Støy o Det skal utarbeidast ein eigen støyutredning for å fastlegge rød og gul sone i samsvar med Miljøverndepartementet sitt rundskriv T 1442. o Det skal lagast eigne føresegner og retningsliner for arealbruk innafor støysona. Tilgjenge for alle o Bergen kommune har utarbeidd eigen tilgjengelighetsmelding. Denne har lagt rammer for kommunen sin politikk innafor dette feltet. o Det er stilt kvalitetskrav til utforming av dei fysiske omgjevnaden i gjeldande kommuneplan. o Det er vedtatt ny lov om forbod mot diskriminering på grunn av redusert funksjonsevne. o Ny plan og bygningslov legg vekt på omsynet til universell utforming. o Ved rullering av kommuneplanen skal det vurderast kva for konsekvensar det nye lovverket får for planlegginga, og om det er behov for å etterprøve gjeldande føresegner/retningsliner i kommuneplanen. Kulturminne o Kulturminnegrunnlaget er grundig omhandla i gjeldande kommuneplan og denne rulleringa vil difor bli avgrensa til berre å gjelde vidare arbeid med eit kommunedekkande kulturminnegrunnlag. Samfunnstryggleik og beredskap o I dette planarbeidet skal det vurderast om det er behov for ny gjennomgang av kommuneplanen sine føresegner knytt til risiko og sårbarheit, og korleis samfunnstryggleik og beredskap skal innpassast i plan- og byggesakshandsaminga. 2.5 Nytt planforslag Det er lista opp slikt utredningsbehov i samband med utarbeiding av nytt planforslag: Overordna utbyggingsmønster og senterstruktur o Det skal vurderast om strategiprogrammet for senterområda fører med seg behov for endringar i kommuneplanen, mellom anna når det gjeld avgrensing av senterområda. o Det er eit mål ved denne planrulleringa å fastsette langsiktige LNF- grenser sør for flyplassvegen, i Vågsbotn og ved Storrinden, samt vurdere byfjellsgensene og LNFgrensa på Arnasiden av Ulriken. Næringsutvikling og nye næringsareal o Resultata av det regionale utredningsarbeidet vil bli vurdert og implementert i arealdelen. o Utrede kva slags næringsareal Bergen trenger på kort og på lang sikt, samt utrede lokaliseringsstrategiar for ulike type næringsareal. o Utrede fortetting og vidareutvikling i eksisterande næringsområde, der Mindemyren og Midtun prioriterast. o Vurdere korleis næringsareal kan bli meir synleg i arealdelen Bustader o Det vil bli vurdert om ein større del av bustadbygginga kan skje som fortetting eller transformasjon. Sosial infrastruktur o Areal til å realisere tilstrekkeleg tal med barnehageplassar i tråd med Rullering av tiltaksplan for full barnehagedekning 1,2,3 alle får bli med. o Areal til nye skuler, utviding av skuler samt fleirbrukshall i tråd med vedteken sak om Modernisering av Bergensskulen 2007 2016 o Det skal gjennomførast barnetråkk registreringar som grunnlag for dette revisjonsarbeidet. 5
o Det er behov for ein oppdatert oversikt over skuleanlegg og arealbehov og ev. forslag om lokalisering. o Det er eit siktemål å lokalisere større idrettsanlegg i nærleiken av kollektivtilbod og gang- og sykkelvegar. Med utgangspunkt i den nye idrettsplanen vil areal til nye idrettsanlegg bli vurdert, lokalisering av ny byareana vil og vere aktuelt. Forvaltning av grøne område o Det er i ferd med å bli utarbeida eigen rapport for lokalisering av nye småbåthamner, konklusjonen frå denne rapporten vil bli lagt til grunn i revisjonsarbeidet. o Det vil bli gjennomført eigne kommunedelplanar for kystsonen, uavhengig av revisjonsarbeidet. o Det skal vurderast om det er behov for fleire forvaltningsplanar for byfjellene og foreslå prioritering mellom desse. o Det skal vurderast om det er aktuelle område for bandlegging til friområde og friluftsområde ved sjø. o Det må avklarast korleis grønstrukturen skal definerast i kommuneplanen, og kva denne skal innehalde (jfr. ny- plan- og bygningslov). Forsvaret sine areal o Bergen kommune ønskjer å legge til rette for at forsvaret kan utøve si verksemd. o Bergen kommune legg til grunn at det skal utarbeidast omsynssoner rundt forsvaret sine anlegg, men meiner at desse sonene må fastleggast med meir fleksibilitet og i samsvar med Risiko- og sårbaranalyser. o Det skal utredes eit alternativ for storhamn for Bergensregionen på Flesland. o Det er behov for å avklare avgrensing av omsynssoner rundt Flesland, Håkonsvern og Knappen, samt framtidig status for forsvaret sine areal på Flesland. Overordna transportstrategi o Redusert trafikkvekst er eit overordna mål for kommunen sin transportstrategi. o Det er eit mål at trafikkveksten skal erstattast med kollektivtrafikk. o Når det gjeld tiltak for å redusere trafikkveksten vil Bergen kommune vurdere køprising og lavutslippssoner. o Det vil bli utreda alternative system for vidare utbygging av bybanen med mellom anna hovudprinsipp for linjeføring mot nord og vest, samt utbyggingsrekkefølge. o Det skal vurderast vidare utbygging av ringvegsystemet med hovudvekt på ringveg øst, strekninga Espeland Bergensdalen som eige prosjekt i regi av Bergensprogrammet. o Det skal utredast flytting av jernebanen sin godsterminal til Arna, samt utrede eigna areal for distribusjon av gods- og transportrelaterte næringar, med mogleg lokalisering på strekninga Midtun Arna Åsane. o Innarbeide sykkelstrategiar i kommuneplanen. o Innarbeide eventuelle konklusjonar om ny storhamn i Bergensområdet og vurdere om dette lokaliseringsvalet vil få konsekvensar for andre terminalfunksjonar i Bergen. o Etterprøve parkeringsnormen og innarbeide parkeringsvedtektene i kommuneplanen. Føresegner og retningsliner o Etterprøve føresegner og retningsliner i gjeldande kommuneplan. o Innarbeide aktuelle kommunale vedtekter i føresegnene til kommuneplanen. Indikatorar o Tilpasse indikatorar og etablere rapporteringsrutinar, sette i samanhang med prosjektet; Framtida sine byar og klima og energihandlingsplan. Juridisk plankart o Ny revidert kommuneplan skal tilpassast nye arealkategoriar og SOSI kodar i ny planog bygningslov. 2.5 Konsekvensutgreiing Det er utarbeide ei kortfatta liste over kva som løysar ut krav om konsekvensutgreiing, samt nokre utgreiingstema. Temaene er som følgjer: Omdisponering av LNF-område til utbyggingsføremål. Endring av føremål for byggeområde og nye lenker i transportsystemet. 6
Område som skal bandleggast. Endring i føresegner som fører med seg endring av utnyttingsgrad. Konsekvensar for befolkninga si helse. 3. Vurdering av planprogrammet 3.1 Generelle kommentarar Framlegg til planprogram skal gis ei tydeleg utforming før det vert sendt på høyring. Planprogrammet må strukturerast slik at det i etterkant kan tas stilling til om planframlegget med konsekvensutgreiing er utarbeida i samsvar med programmet. Planprogrammet bør gi ei skildring av moglege vesentlege verknader av planframlegget for miljø, naturressursar og samfunn. Framlegge til planprogram skal ligge til grunn for det vidare planarbeidet og planprogrammet skal klargjere: Tilhøve som ein tar sikte på belyse i planframlegget med konsekvensutgreiing Kva for alternativ som skal utgreias. Behov for naudsynte utgreiingar. Informasjons- og medverknadstiltak, og då særlege tiltak for grupper som vert råka av planarbeidet. Planprogrammet har ikkje ein tydeleg utforming og struktur. Det er vanskeleg å få oversikt over føremålet, hovudrammer og utfordringar for planarbeidet. 3.2 Organisering, framdrift og medverknad I planprogrammet er det gitt ein generell orientering om organisering av planarbeidet, orientering om framdriftsplan og orientering om medverknadsarbeidet. Eg vurderer at opplegg for medverknad, informasjon og framdriftsplan er uklårt og lite forpliktande. Omtale av medverknad er ein svært viktig del av eit planprogram. Medverknaden må skreddarsys i til denne planrevisjonen og det må gå klårt fram korleis ulike grupper skal trekkjast inn i planarbeidet. Kommunen har ei plikt til å legge til rette for at grupper som normalt ikkje kjem til orde i slike planprosessar aktivt vert rådført. I lova er barn og unge lista opp som ei slik gruppe, men det gjeld og for menneske med redusert funksjonsevne og menneske med minoritetsbakgrunn. 3.3 Planarbeidet og vurderingstema Innleiingsvis bør eit planprogram innehelde eit oversyn over viktige rammeføresetnader i form av nasjonale, regionale og kommunale rammer i form av vedtekne planar eller annan politikkutforming. I planprogrammet er det vist til St. melding nr. 26 om nasjonale mål for arealpolitikken, samt fanesaker i fylkesplanen og mål nedfelt i gjeldande kommuneplan for Bergen. Eg saknar ein grundig oversikt over alle relevante planar og rammer for planarbeidet, og at desse vert oppstilt på ein oversiktleg måte slik at det enkelt kan vurderast om sentrale planar manglar eller er utdatert. Fylkesplanen er eit sentralt dokument, og for ein arealplan vil særleg areal- og transportdelen vera relevant samt dei arealpolitiske retningslinene. Eg saknar oversikt over desse regionale planane i planprogrammet: 1. Fylkesdelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. 2. Fylkesdelplan for energi 3. Fylkesdelplan kulturminne (1999-2010). 4. Fylkesdelplan, deltaking for alle - universell utforming 2006-2009. 5. Fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering av service og handel 2002 6. Strateginotat for reiselivsutvikling 2006-2008. 7. Regionalt utviklingsprogram 7
I tillegg vil den regionale satsinga på helse vera relevant. Planarbeidet vil også kunne fanga på klimaplanen sine mål og retningslinjer. 3. 4 Plantema Opplistinga av fokusområde i planen fangar så vidt eg kan vurdere opp fleire relevante tema, og det er mellom anna banebrytande at Bergen kommune har valt å legge stor vekt på tema som helsefremmande byutvikling i dette revisjonsarbeidet. Overordna utbyggingsmønster og senterstruktur Bergen kommune sine strategiar for utbyggingsmønster og senterstruktur er i tråd med regional politikk. I planprogrammet vert det opplyst at det skal vurderast om strategiprogrammet for senterområda fører med seg behov for endringar i kommuneplanen, mellom anna når det gjeld avgrensing av senterområda. Ny planlov opnar for ei meir føreseieleg planlegging av kjøpesenter gjennom eige arealbruksføremål i arealplanen. Område kor det skal vera tillete med kjøpesenter bør avgrensast tydelegare i kommuneplanen. Dette saman med klårare føresegner til kommuneplanen vil kunne gje eit meir tenleg grunnlag for utvikling av kjøpesenter i kommunen. Omgrepet plasskrevjande varer har vist seg å vera lite anvendeleg og bør erstattas av klårare definisjonar. Næringsareal I fylgje planprogrammet skal resultatet av eit regionalt utgreiingsarbeid leggjast til grunn for revisjonsarbeidet. Kva slags næringsareal, lokaliseringsstrategiar for ulike typar næringsareal, fortetting og vidareutvikling i eksisterande næringsområde er tema for planarbeidet. I dei arealpolitiske retningslinene nedfelt i Fylkesplanen heiter det mellom anna at: Ved etablering av nye verksemder skal lokalisering vurderast i høve til pårekna transportbehov og eksisterande kapasitet på vegnettet. Vidare heiter det at Lite publikumsretta verksemder med stort transportbehov skal lokaliserast med god tilkomst til det overordna transportnettet. Vegavhengige og lite publikumsretta verksemder skal ikkje disponera areal eigna for verksemder som treng eit godt kollektivtilbod Ved førre revisjon peika fylkeskommunen på lokalisering ved stamveg/riksveg og i sentrale knutepunkt som funksjonelt i høve til transport. Ein strategi for næringsareal bør også fanga opp behovet for samlokalsering av visse typar verksemd slik at ein kan utnytta synergiar mellom næringstypar. Det er mogeleg gjennom føresegner til planen å styra lokalisering av verksemdstypar og bransjar slik at det på lang sikt vert ein vinn-vinn situasjon både for samfunnet og verksemdene. Ambisjonsnivå for næringsareala bør difor vera å sikra nok reserve av næringsareal og rett verksemd på rett plass. Eg vurderer det som positivt at Bergen kommune ønskjer å utforme nye lokaliseringsstrategiar for etablering av næringsareal, samt å vurdere fortetting og vidareutvikling av eksisterande næringsareal. Bergen kommune bør legge dei arealpolitiske retningslinene i Fylkesplanen til grunn for utforming av nye arealstrategiar. Det bør og innpassast føresegner i arealdelen til kommuneplanen om rekkefølgje for etablering av nye næringsareal som tar omsyn til overordna infrastruktur i området. Bustadareal I planprogrammet er det mellom anna opplyst at det skal vurderast om ein større del av bustadbygginga kan skje som fortetting eller transformasjon av eksisterande bustadområde. Eg vurderer at desse måla i planprogrammet er i samsvar med arealpolitiske mål nedfelt i Fylkesplanen. Her heiter det mellom anna at: Nye bustadområde skal ikkje planleggjast før potensialet for fortetting innanfor eksisterande byggjesone og i gang-/ sykkelavstand frå kommunesenter/ bydelssenter eller lokalsenter er vurdert. Vidare heiter det at: Nye bustadområde skal lokaliserast med god tilknyting til hovudtraseane for kollektivnettet og/ eller i nærleiken av senter og knutepunkt. Bustadområda i eller nær senter/ kollektivnett skal ha høgast utnyttingsgrad. 8
Bustadområde skal lokaliserast nær skule, barnehage og servicefunksjonar og ha gode leike- og opphaldsareal. Offentleg føremål Planarbeidet skal fanga opp trongen for areal til barnehagar, skular og idrettsføremål og utgreia spørsmålet om ein byarena. Bergen kommune er i kraft av sin storleik og funksjonen som fylkessenter/regionsenter også ein viktig lokaliseringsstad for andre offentlege institusjonar; statlege, fylkeskommunale og verksemder med offentleg eigarskap. Eg meiner det bør gjerast ein analyse av alle dei offentleg etatane sine arealbehov og sjå dette i sammenheng med kommunen sine eigne behov. Eg er særleg opptatt av at høgare utdanning, sjukehusa, ulike senter i helsesektoren, barnevern og rusomsorgsinstitusjonar får høveleg lokalisering og at militæret sitt område ved Håkonsvern vert sikra. Det bør som del av kommuneplanprosessen gjennomførast eit møte mellom dei viktigaste aktørane. Fylkeskommunen kan gjerne ta ei samordnande rolle i forhold til dette. Eit siktemål med ein slik prosess vil vera å oppnå ei langsiktig lokaliserings i pakt med prinsippa for samordna areal- og transportplanlegging som er eit viktig klimatiltak. Å redusera transportbehovet er også ein effekt av rett lokalisering av barnehagar, skular og idrettsanlegg. Samstundes krev slike institusjonar eit særleg godt utemiljø der det er tilgang på leikeareal og friluftsområde. Det er no tid for å ta eit aktivt grep om lokaliseringsspørsmålet mellom anna av omsyn til klima og helse. Eg vil difor tilrå at planarbeidet gjer ein analyse av eksisterande lokalisering av institusjonar for barn- og unge og set kvalitetskrav for etablering av nye. Dette vil vera eit viktig element i kommunen si satsing på helse i planen. Samferdsel Planprogrammet skildrar fleire strategiar innan transport som er relevante for vidare planarbeid. Eg vil ikkje her vurdera desse utfyllande, men peikar på trongen for fylgjande planlegging: Gang- og sykkelstiar og trasear bør synleggjerast i arealplanen som eige føremål for å sikre heilskap og gjennomgåande linjer. Dette er eitt av dei viktigast helsefremjande tiltaka og er eit av fleire klimatiltak. Det bør setjast generelle krav til tilrettelegging for sykkelparkering i føresegnene til kommuneplanen. Kollektivtrasear/knutepunkt og terminalar bør synleggjerast i arealplanen som eige føremål i samsvar med ny planlov. Forlenging av bybanen bør drøftast med ulike alternativ. Kommunedelplan for indre hamn og fylkesplan for ny godshamn må leggjast til grunn for planlegginga av hamneutviklinga. Flytting av godsterminalen og tilrettelegging for jernbanetransport er i samsvar med regional politikk. Vidare utvikling av ringvegsystem er ei prioritert planoppgåve og bør fangast opp ved denne kommuneplanrevisjonen. Flyplassen sine område bør sikrast i eit langsiktig perspektiv og med stor fleksibilitet Parkeringsvedtekter bør reviderast. Det bør setjast øvre grense for parkeringsplassar ved verksemder nært kollektivnett. Arbeidsplassparkering og gratis gateparkering er ikkje berekraftig arealbruk og bør begrensast. Klima og energibruk Klimaomsyn er i ny plan- og bygningslov tatt inn som eige punkt i 3-1 Oppgåver og omsyn i planlegginga etter loven og er ei prioritert planoppgåve i fylkeskommunen. I planprogrammet vert det opplyst at kommunen er i ferd med å utarbeide eigen klima- og energihandlingsplan for Bergen. Eg vil oppfordre Bergen kommune om å innpasse resultata av dette planarbeidet i kommuneplanen. Strandsone 9
Strandsoneforvaltninga står sentralt i ein kommune som Bergen der store delar av strandsona er nedbygd og den resterande delen er vanskeleg tilgjengeleg. I førre kommuneplan var kystsoneplanen innarbeidd i kommuneplanen. Ny planlov har nye verkemiddel i strandsoneforvaltninga. Den funksjonelle strandsona som vart kartlagt i førre plan kan no gjerast om til ei juridisk bindande byggegrense. Presset på strandsona er så stort at det har vore vanskeleg også å finne areal til småbåthamner. Etter min vurdering er det ikkje lenger aktuelt med privat utbygging i strandsona til føremål som bustad, fritidhus/naust i Bergen. Eg stør difor forslaget om å utgreia vidare aktuelle område for sikring til friluftsområde og grøntstruktur. Universell utforming I planprogrammet vert det mellom anna opplyst at kommunen har utarbeidd eigen tilgjengelighetsmelding, og at denne har fastlagt rammene for kommunen sin politikk på dette området. Vidare vert det opplyst at det skal vurderast kva for konsekvensar det nye lovverket (ny planog bygningslov) får for planlegginga, og om det er behov for å etterprøve gjeldande føresegner/retningsliner i kommuneplanen på dette feltet. Universell utforming handlar om likeverdige moglegheiter for alle. Det handlar og om korleis dei fysiske omgjevnadene må utformast for at innbyggjarane skal kunne nytte sine ressursar og delta aktivt i samfunnslivet. Den nye plan- og bygningsloven vil gje kommunen enda sterkare verkemidlar på dette feltet. I fylkesdelplanen; Deltaking for alle universell utforming, retningsline 4A, heiter det mellom anna at: Alle kommuneplanar skal ha føresegner med krav om universell utforming. Eg har difor forventingar om at kommuneplanen skal utviklast til ein tenleg reiskap når det gjeld universell utforming. Helse I planprogrammet vert det opplyst at kommunen ønskjer å legge vekt på helsefremmande byutvikling, med mål om utjamning av helseskilnader i befolkning. Eg vurderer at Bergen kommune sin vektlegging av helse i plan på dette plannivået er banebrytande. Friluftsliv/grønstruktur Det skal avklarast korleis grøntstrukturen skal definerast i kommuneplanen, og kva denne skal innehalde. Ny plan-og bygningslov har eigen arealkategori for grøntstruktur. I førre kommuneplan vart det gjort eit omfattande arbeid med å synleggjera grøntstruktur i byggesona. Ein sammenhengande grøntstruktur er særleg viktig å fokusera i i byområde. Saman med vidareføring av dei regionale kartlegginga av friluftsområde i ei kommunal kartlegging av lokale område vil vera eit godt grunnlag for grøntstruktur i kommuneplanen. Kulturminne Kulturminne er nemnt i forslaget til planprogram under pkt. 4.10. Det er eit godt og viktig tiltak å setja i gang med eit kommunedekkande kulturminnegrunnlag, både for forhistoriske og nyare tids kulturminne. Kulturminne er ein ikkje-fornybar ressurs og gjennom eit slikt kulturminnegrunnlag kan ein kartleggje kulturminneinteressene i kommunen og vurdere korleis desse kan nyttast innanfor satsingsområde som reiseliv, utdanning, fysisk miljø, marknadsføring, utvikling av attraktive tettstader og identitetsskaping i kommunen. I tillegg er det eit godt reiskap i den daglege sakshandsaminga på fleire nivå. Som i gjeldande kommuneplan bør kulturminne og kulturminnemiljø visast med ein rune R og viktige kulturmiljø bør visast med omsynssone i arealkartet. Under pkt. 7, Planprogram og konsekvensutredning bør kulturminne og kulturmiljø takast med som eit eiget punkt. I samband med konsekvensutgreiinga må konfliktgraden mellom planområdet og kulturminne, både automatisk freda kulturminne og kulturminne frå nyare tid, gå klart fram. Byggeområde og LNF- område der spreidd utbygging er tillete bør unngåast der det er konflikt med kjende freda kulturminne, og er grunn til motsegn frå Hordaland fylkeskommune som kulturvernmynde. I tillegg bør dei juridisk bindande føresegnene sikre at verneverdige kulturminne ikkje vert unødig skipla. Bylandskap/reiseliv 10
Bergen by er i tillegg til å vera ein stor by, også eit attraktivt reisemål. Bylandskapet og bykarakteren vert difor både verdifull for dei som bur i byen og for verdien som turistmål. Eg vil tilrå at det ver gjennomført ein landskapsanalyse for kommunen som grunnlag for vurdering av utbyggingsalternativ og utbyggingsform. Ein slik analyse vil kunne fanga opp sårbare område, verdifulle område for kulturmiljø, landbruk og friluftsliv og område som treng oppgradering. Byggegrenser og byggjehøgder vil kunne utleiast av ein slik analyse og fangast opp i arealplan og føresegner. Proaktiv planlegging Bergen kommune har eit ansvar for å leggja til rette for berekraftig utvikling i fylkessenteret. Ny planlov opprettheld og gir nye verkemiddel som kan vera tenleg for kommunen som ein proaktiv samfunnsutviklar. Dette gjeld innarbeiding i kommuneplanen av føringar for utbyggingsavtalar mellom offentlege og private, krav om utbyggingsrekkjefylgje, krav om fellesplanlegging for fleire eigedomar og krav om urbant jordskifte for å skapa ein tenleg eigedomsstruktur og fordeling av verdiar. Dette saman med nye reglar om områdeplan berekna på kommuneinitert planlegging føreset ein kommune som er aktiv i alle delar av plansystemet og utnyttar sine verkemiddel optimalt. Kommunar med sukess innan byutvikling har i stor grad teke i bruk ulike verkemiddel. 3.5 Konsekvensutgreiing I planprogrammet er det utarbeide ei kortfatta liste over kva som løysar ut krav om konsekvensutgreiing, samt nokre utgreiingstema. Eg vurderer at program for konsekvensutgreiing ikkje er dekkande. Konsekvensugreiing må skiljast ut som ein eigen tydeleg del av planprogrammet. I plan for konsekvensutgreiing vil det vere særleg viktig å få fram utgreiingsbehov ut frå beslutningsrelevans og korleis konsekvensane skal formidlast og summerast på ein måte som er forståeleg for andre. Det er vanleg å sette opp ein oppstilling av utgreiingsbehov i konsekvensutgreiinga i tabellform, fordelt på tema med mogleg verknad, eksisterande kunnskap og behov for ny kunnskap. Aktuelle tema for Bergen kommune kan vere: 1. Miljø a. Forurensing b. Biologisk mangfald/naturmiljø c. Friluftsliv d. Strandsone e. Klima f. Kulturminne/kulturmiljø g. Landskap/estetikk h. Helse i. Nærmiljø/barn og unge j. Landbruk k. Vatn l. Energi 2. Samfunn a. Næringsliv og sysselsetting b. Kommuneøkonomi og tenester c. Senterutvikling og utbyggingsmønster d. Kollektivtransport e. Universell utforming f. Gang- og sykkeltransport g. Biltransport h. Jernbane i. Sjøtransport j. Trafikktryggleik k. Risiko og sårbarheit l. Kostnader 11
4. Oppsummering Planprogrammet for revisjon av kommuneplan for Bergen omhandlar mange sentrale utfordringar og tema. Planprogrammet er banebrytande når det gjeld omsyn til helse og universell utforming. Men programmet bør utviklast for å få ein klårare struktur og oppbygging, synleggjera overordna føringar i regionale planar, gjera ein utfyllande omtale av medverknad og informasjon og å få ein tilfredsstillande omtale av innhaldet i konsekvensutgreiinga. I tillegg tilrår eg fylgjande endringar og presiseringar som tema for planlegginga: Lokalisering og dimensjonering av kjøpesenter må gjerast tydeleg og føreseieleg i arealføremål og føresegner. Lokalisering og bruk av næringsareal må leggja til grunn prinsippa i fylkesplanen og fanga opp trongen for samlokalisering av ulike verksemdtypar. Kommuneplanen bør vurdera å vidareføra avgrensinga av funksjonell strandsone som ei juridisk bindande byggegrense med heimel i ny planlov. Vidare utbygging i strandsona for føremål som bustad, fritidshus/naust bør avskjerast alt i planprogrammet. Kulturminne bør fokuserast sterkare som plantema og i konsekvensutgreiing Offentlege utbyggingsføremål bør kartleggjast og samordnast Arealplanen må sikre samanhengande gang- og sykkelstiar, sykkelparkering og kollektivtrasear og terminalar. Føresegnene må innarbeide øvre grense for bilparkeringsplassar for verksemder Det bør gjennomførast ein landskapsanalyse som grunnlag for innarbeiding av landskapsomsyn i planen Kommunen bør utnytta verkemiddel i planlova som betrar samspelet mellom offentleg og privat sektor til dømes utbyggingsavtalar, urbant jordskifte og krav om felles plan for fleire eigedomar 12