BERGEN KOMMUNE - FRÅSEGN TIL FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR LAKSEVÅG VERFT - MOTSEGN

Transkript

1 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Planseksjonen Arkivsak Arkivnr. 714 Saksh. Christensen, Kjetil, Ingun Ege, Marit Rødseth, Per Morten Ekerhovd Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet BERGEN KOMMUNE - FRÅSEGN TIL FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR LAKSEVÅG VERFT - MOTSEGN SAMANDRAG Bergen kommune har sendt forslag til reguleringsplan med konsekvensutgreiing for Laksevåg verft på høyring. Hovudføremålet med planen er å regulere verftsområdet til industri/lager og kontor. Føremålet er hovudsakeleg i samsvar med kommuneplan/ kommunedelplanen for området. Planområdet omfattar Laksevåg verft og tilhøyrande sjøområde, totalt ca. 194 daa. Eigar ønskjer saman med verftsdriver (Bergen Group ASA) å utvikle anlegg og bygningsmasse for å kunne tilfredsstille industrien sitt framtidige behov. I dette ligg eit ønskje om å utvikle ei marin næringsklynge. Reguleringsplanen med konsekvensutgreiing er utfyllande og godt skildra, og planen vil gje gode rammer for utvikling av dei maritime næringane i regionen. Det er uheldig at planen legg til rette for å rive store delar av det maritime kulturmiljøet i tilknyting til Laksevåg verft, planen bør såleis omarbeidast slik at kulturminneverdiane vert betre ivaretekne. Det er og uheldig at planen legg til rette for vesentleg auke i tal med parkeringsplassar, i strid med mål nedfelt i klimaplanen for Hordaland, og at planen legg til rette for etablering av høghus i strid med overordna planar og regionale mål for by- og tettstadsutvikling. Fylkesrådmannen innstiller på motsegn til desse punkta. FORSLAG TIL VEDTAK 1 Reguleringsplanen med konsekvensutgreiing for Laksevåg verft vil føre til etablering av ein maritim næringsklynge i eit historisk viktig verftsmiljø. Dette er i samsvar med mål nedfelt i Fylkesplanen for Hordaland og Regionalt Utviklingsprogram. 2 Planen legg til rette for etablering av høghus/punkthus på 44,5m sør i planområdet, i strid med overordna plan som tillet byggehøgder på maksimalt 27m for mindre delar av planområdet. Avvik frå overordna føresegner om byggehøgder sentralt i Bergen er i strid med målet om føreseieleg

2 planlegging og i strid med regionale mål om forvaltning av bylandskap. Kultur- og ressursutvalet ber om at høgda på bygget vert redusert slik at det er i samsvar med overordna plan. Kultur- og ressursutvalet har motsegn til planen på dette punkt. 3 Planen legg til rette for vesentleg auke i talet på parkeringsplassar for bil, i strid med norm for parkeringsdekning i Bergen og i strid med mål for Klimaplan for Hordaland. Tal parkeringsplassar må reduserast frå 1020 til 512 p- plassar, slik at planen er i samsvar med norm for parkeringsdekning for Bergen indre by. Kultur- og ressursutvalet har motsegn til planen på dette punkt. 4 Planforslaget inneber riving av eit kulturmiljø med særs høg kulturminneverdi. Planen bør omarbeidast slik at eit større tal med bygningar med kulturminneverdi vert ivaretekne og at heilskapen i kulturmiljøet ikkje vert skipla. Kultur- og ressursutvalet fremjar motsegn til planforslaget grunna omsynet til kulturminneinteressene. Paul M. Nilsen Jan Per Styve Vedlegg: Arealplankart 2

3 FYLKESRÅDMANNEN, : 1. Bakgrunn Bergen kommune har sendt reguleringsplan for Laksevåg verft på høyring. Bakgrunnen for planarbeidet er ønskje om å vidareutvikle verftsområdet, samt å utvikle området til ei marin næringsklynge. Kultur og Ressursutvalet skal gje fråsegn til konsekvensutgreiinga. Etter høyringa skal reguleringsplanen leggjast fram for godkjenning i bystyret. Fylkeskommunen skal i si fråsegn vurdera om konsekvensutgreiinga er tilfredsstillande for dei regionale og nasjonale interesser som fylkeskommunen skal ivareta. Vi skal også seia frå om planen kan koma i konflikt med desse interessene. Høyringsfristen var sett til , men fylkeskommunen har bedt om utvida frist til den for å handsama saka politisk. Fylkeskommunen har bedt om møte med kommunen for å diskutere planframlegget i høve til konflikt med nyare tids kulturminne, men kommunen har takka nei til invitasjonen. Planframlegget har ikkje vore handsama politisk i Bergen kommune og er sendt på høyring av administrasjonen etter delegert fullmakt. Planavgrensing Avgrensing av planområdet visast med stipla strek på kartet. 2. Skildring av planframlegget Planområdet omfattar Laksevåg verftsområde, samt tilhøyrande sjøareal. Planforslaget viser bl.a. ein utviding av kaiarealet med auka sjødjupne, ny flytedokk, 3 nye produksjonshaller og nytt høglager for verftsindustrien. I tillegg legg planforslaget til rette for 4 nye kontorbygg oppå høglageret. I nord er det planlagt eit kontorbygg på i alt 7 etg. langs Vågsgaten og Laksevågneset. Heilt sør i planområdet er det vist eit høghus; kontorbygg i 12 etg. Totalt er det planlagt for ca m2 nytt næringsareal (inkl. parkering). Talet med tilsette innafor området vil venteleg auke frå 600 til Parkering skal samlast i bygg og har kapasitet til å ta imot biler frå den øvre næringsverksemda på Laksevågneset. Personbiltrafikken skal nytte eit utbetra kryss mellom Kringsjåveien og Damsgårdsveien, mens tungtrafikken får tilkomst via Vågsgaten og Laksevågneset. Dei fleste av dagens bygningar skal rivast, men 5 bygningar samt tørrdokken skal behaldast og regulerast til bevaring. 3

4 Konsekvensutgreiing Storleiken på dette tiltaket utløyser automatisk krav om utarbeiding av konsekvensutgreiing, jfr. Forskrift om konsekvensutgreiing, 2, vedlegg 1. Her er det mellom anna krav om konsekvensutgreiing for: Industrianlegg, næringsbygg, bygg for offentleg eller privat tenesteyting og bygg til allmennyttige formål med ein investeringskostnad på meir enn 500 mill kr eller eit bruksareal på meir enn 15000m² Planprogram med plan for konsekvensutgreiing har fastlagt kva forhold som skal utgreiast nærare i konsekvensutgreiinga. Konsekvensutgreiinga følgjer som ein integrert del av planskildringa og inneheld ein vurdering av planen sine konsekvensar med oppsummering av moglege konfliktar og viktige avbøtande tiltak i høve til desse temaene (kort oppsummert): 1. Overordna planar og vedtak 2. Eksisterande reguleringsplanar 3. Konsekvensar for bybilde og estetikk 4. Konsekvensar for naboar 5. Konsekvensar for trafikk- og parkeringstilhøve 6. Konsekvensar for kulturminne 7. Konsekvensar av ulike utbyggingsalternativ/utbyggingsformer 8. Friluftsaktivitet, naturområde, barn og unge sine interesse 9. Privat og offentleg servicetilbod 10. Risiko og sårbaranalyse a. Naturbaserte hendingar b. Infrastruktur c. Verksemder Oppsummeringa av konsekvensutgreiinga viser at dei viktigaste konsekvensane for regionale interesse er knytt til kulturminne/kulturmiljø, der det vert framheva at tiltaket vil føre til sterk grad av konflikt i høve til nyare tids kulturminne. Bakgrunnen for den store graden av konflikt med kulturminneinteressene er at planen legg til rette for å rive ei rekke historiske verkstadsbygg som samla sette representerar eit komplett bilete over verftsindustrien i området. Når det gjeld tema; transport, er det mellom anna framheva at planen vil føre med seg trafikkauke og behov for hyppigare avgangar i kollektivtilbodet, samt behov for å utvide kryss og vegsystem i nær tilknyting til verftsområdet. Når det gjeld tema næringsliv og sysselsetting er det framheva at planen vil føre med seg etablering av fleire arbeidsplassar/auka sysselsetting og etablering av ein maritim næringsklynge. Dette vil gje positive ringverknader for dei maritime næringane i regionen og positive ringverknader på Laksevåg, både for handelsnæringa og for servicetilbodet i området. Eg vurderer at planframlegget vil føre til negative konsekvensar for nyare tids kulturminne medan interessene knytt til maritime næringar vil vere positive. Når det gjeld tema utbyggingsform (alternativ 3) er det framheva at planen mellom anna vil føre til stor grad av konflikt med høghusmeldinga i Bergen. Dette ved at planen legg til rette for etablering av eit punkthus på 12 etg. sør i planområdet. 3. Fylkesrådmannen sine merknader Om planprosessen og konsekvensutgreiinga Reguleringsplanen er utarbeida som ein privat plan. Det er gjennomført ei grundig konsekvensutgreiing og denne synleggjer dei fleste positive og negative verknader av planframlegget, samt dei val som dannar grunnlag for den fysiske arealdisponeringa planen viser. 4

5 Næringsutvikling I mål nedfelt i Regionalt Utviklingsprogram for Hordaland (RUP) heiter det mellom anna at: Potensialet for verdiskaping skal utløysast i næringar der vi har særlege føremonner. I denne saka er det særleg aktuelt for maritime næringar. Vidare heiter det at innsatsen i den regionale næringsutviklinga skal rettast mot: Stimulere til auka samarbeid mellom maritim sektor og kunnskapsmiljøa og FoU miljøa i og utanfor Hordaland og utvikle samarbeidet i dei maritime fora samt stimulere til klyngeprosjekt. Dette planarbeidet er med på å stette oppom innsatsmåla nedfelt i RUP og mål om næringsutvikling nedfelt i Fylkesplanen. Dette området kan på sikt utvikle seg til å bli drivkraft i samarbeidet mellom dei maritime næringane og FoU miljøa i Hordaland. Planframlegget Planframlegget følgjer hovudstrukturen i kommunedelplanen for Bergen indre hamn når det gjeld arealbruksføremål. I planen er det lagt til rette for vidareutvikling av verftet med etablering av nye produksjonshaller, høglager og utviding av kaiareal. I tilegg er det lagt til rette for etablering av ein maritim næringsklynge (kontorføremål). Byggehøgder I planframlegget er det lagt til rette for etablering av kontorbygg oppå høglageret, langs med Kringsjåvegen, med byggehøgder på opp til 42 m.o.h. Vidare er det planlagt eit kontorbygg sør i planområdet på 44,5 m.o.h. Overordna plan for området (kommunedelplan for Bergen indre hamn) legg rammer for arealbruken i området. Her står det mellom anna at det for ein mindre del av planområdet kan byggast nybygg med høgder på inntil 27m, medan resten av planområdet kan ha byggehøgder på maksimalt 20m. Slik planframlegget no er utarbeida strir dette mot føresegnene i kommunedelplanen når det gjeld byggehøgder. Konflikten i høve til byggehøgdene for den del av planen som ligg attmed Kringsjåvegen vil mest truleg ikkje få vesentleg negative konsekvensar for omgjevnadene, dette med bakgrunn i at vegen ligg 20meter over terrengnivået i planområdet slik at terrenget vil sluke høgdeskilnadene. Den største konflikten i planen knyt seg til det enkeltståande kontorbygget sør i planområdet som skal byggest med høgder på opptil 44,5m. Dette bygget vil stå fram som eit framandelement i verftsmiljøet og i høve til kringliggjande bygde omgjevnader. Det vil og vere i konflikt med regionale interesse knytt til bylandskap og utvikling av gode byar og tettstader. Overordna føresegner om byggehøgder skapar føreseielege rammer for næringslivet og andre partar som vert råka av denne type planarbeid. Det er difor svært viktig at nye tiltak i sentrum av Bergen held seg innafor desse rammene slik at føreseieligheita i det offentlege planrammeverket ikkje vert skipla. Med bakgrunn i at denne delen av planen er i strid med regionale interesse bør byggehøgdene for dette bygget reduserast slik at det er i samsvar med overordna plan. Fylkesrådmannen tilrår motsegn til planen med bakgrunn i avvik frå byggehøgdene i overordna plan og høghusmeldinga for Bergen. Trafikk, gang- og sykkelveg og parkering I dei arealpolitiske retningslinene i fylkesplanen er det lagt vekt på at arealbruk og transport skal planleggjast i høve til kvarandre og at lokalisering av næringsverksemd og tenesteyting skal skje med omsyn til effektiv arealutnytting og lågast mogleg transportbehov. For reisande med kollektivtrafikken til det nye verftsområdet må det leggast til rette for god og lettvint tilkomst til planområdet frå næraste haldeplass. God utforming av tilkomst for gåande og for syklistar og velorganisert sykkelparkering er og vesentleg. Det må leggjast vekt på å auka talet med arbeidstakarar som reiser kollektivt eller går / syklar til jobben Eg vurderer at planframlegget har stort fokus på bilparkering, der det mellom anna er planar om å legge til rette for å auke talet med parkeringsplassar frå totalt 300 til 1020 parkeringsplassar. Dette er i strid med norm for parkeringsdekning i Bergen og i strid med mål i Klimaplan for Hordaland. Laksevåg er svært sentralt i høve til store bustadkonsentrasjonar i Bergensområdet og såleis innafor 5

6 sykkelavstand for ein stor del av arbeidsstokken. Det bør i planen leggast større vekt på sykkelparkering og talet med parkeringsplassar for bil bør reduserast vesentleg, slik at det er i samsvar med norm for parkeringsdekning i Bergen indre by. Fylkesrådmannen tilrår motsegn til planen på dette punkt. Nyare tids kulturminne Tidlig i planprosessen (oktober 2005) vart kulturminneverdiane knytte til Bergen Mekaniske Verkstad Laksevåg kartlagt i rapport frå Byantikvaren, Bergen kommune jf. rapport 3.1. Konklusjonen i rapporten er at anlegget som heilskap er eit viktig teknisk- og industrielt kulturminne som representerar ein tidleg fase av industrialiseringa av Noreg. Den samla bygningsmassen har særs høge verdiar som historieforteljande, industrielt kulturmiljø. Planforslaget tek i liten grad omsyn til desse verdiane, idet det ein stor del av den bevaringsverdige bygningsmassen som er kartlagt i rapporten frå Bergen kommune, er foreslått riven. Utvikling og ny bruk av kulturminne og kulturmiljø, mellom anna i ny næringsverksemd er del av ei bærekraftig utvikling. Dei historiske spora kan jamvel vere viktige for etablering eller vidareføring av næringsverksemd, slik det i planen leggast opp til. Å leggje til rette for framtidig utvikling av området bør kunne løysast utan at ein føreset at stordelen av det teknisk- og industrielle kulturmiljøet vert øydelagt. Planforslaget må omarbeidast slik at fleire av bygningane i det regionalt viktige kulturminnemiljøet på Laksevåg verft vert ivareteken. Fylkesrådmannen har motsegn til planen på dette punkt. Oppsummering Fylkesrådmannen vurderer at reguleringsplanen med konsekvensutgreiing for Laksevåg verft er grundig gjennomført. Konsekvensutgreiinga viser at tiltaket totalt sett vil få positive verknader for dei maritime næringane i regionen, men at tiltaket vil vere i konflikt med regionale interesse knytt til nyare tids kulturminne og byform/byutvikling. Planframlegget sine hovudgrep viser ein utviding av kaiareal med auka sjødjupne, ny flytedokk, 3 nye produksjonshaller og nytt høglager for verftsindustrien. Det er vidare lagt til rette for fleire kontorbygg langs med Kringsjåveien og sør i planområdet. Det vert totalt planlagt ca kvm nytt næringsareal. Formålet med planforslaget er å utvikle anlegg og byggmasse for å tilfredsstille industriens framtidige krav og legge til rette for å samla maritime bedrifter Planframlegget er positivt i høve til å styrke dei maritime næringane i regionen, men det er uheldig at planen legg til rette for å rive eit samanhengande kulturmiljø med stor kulturminneverdi. Planen legg og til rette for vesentleg å auke i talet med parkeringsplassar for bil, noko som er i strid med norm for parkeringsdekning i Bergen og i strid med mål i klimaplan for Hordaland. Det og uheldig, ut frå omsynet til byutvikling og estetikk, at planen legg til rette for å etablere eit høghus sør i planområdet i strid med overordna planar. 6