Tiltak i Reisa nasjonalpark og Ráisduottarháldi LVO, utredninger, planer og prosjekter 27/11/2017 Rapport
Rapport 27/11/2017 2 Kolofon Utførende institusjon Nasjonalparkstyret for Reisa nasjonalpark og Ráisduttarhaldi landskapsvernområde Kontaktperson Magnus Barmoen Publikasjonsnummer År Sidetall Opplag - 2017 - - Utgiver - Forfatter(e) Magnus Barmoen og Rune Benonisen Tittel norsk og engelsk Sammendrag summary Denne planen oppsummerer alle tiltak og kartleggings og skjøtselprosjekter forvaltningsmyndigheten ønsker å gjennomføre i 2018 for å ivareta verneverdiene. Planen utgjør grunnlaget for søknad om finansiering fra Miljødirektoratet for post hhv. tiltak i verneområder og forvaltningsplaner/skjøtselsplaner. Behovet for midler til drift av styret oppsummeres også i denne planen. Forsidefoto Tilrettelegging av sti ved Avvejohka, Foto: Ann-Heidi Johansen
Rapport 27/11/2017 3 Innhold 1 Rammer og føringer for 2018... 4 1.1 Om tiltaksplanen... 4 1.2 Prosess... 4 2 Tiltak i verneområder... 5 2.1 Drift og tilsyn i nasjonalparken... 5 2.2 Formidling av kultur og natur i sammenheng med prosjekt historisk vandrerute.. 6 2.3 Oppdatert infomateriell infoplakater... 6 2.4 Utbedring av innfallsport Guolasjávri... 7 2.5 Planlegging av innfallsport Kautokeino... 7 2.6 Restaurering av kjørespor... 8 2.7 Restaurering av rasteplassen nedenfor Dronningbadstua, Nedrefoss... 9 2.8 Øvrige prosjekter... 9 2.9 Oppsummering av tiltak i verneområder... 9 3 Forvaltningsplan og kartleggingsarbeid... 10 3.1 Regional besøksforvaltningsstrategi Interreg... 10 3.2 Sårbarhetsanalyse tilknyttet besøksstrategi... 11 3.3 Prøveprosjekt reindriftens distriktsplan som verktøy for verneområdeforvaltningen... 11 4 Driftsutgifter... 13 4.1 Drift av styre... 13 4.2 Driftsutgifter ved avslutning av forvaltningsplanarbeidet... 13 Vedlegg: [1. vedlegg 1]
Rapport 27/11/2017 4 1 Rammer og føringer for 2018 1.1 Om tiltaksplanen Nasjonalparkstyret kan hvert år be om midler til finansiering av tiltak i verneområdene. Midlene bevilges da over statsbudsjettet og fordeles av Miljødirektoratet. I Statsbudsjettet 2018 er det vedtatt en ramme på om lag 74 000 000,- til tiltak i verneområder. Gjennomføring av konkrete, praktiske tiltak i verneområdene er en del av forvaltningen av verneområdene og skal sammen med praktisering av verneforskriften og annet arbeid bidra til å oppnå målsettingene med vernet. Denne planen inneholder en oversikt over prosessen med selve tiltaksplanen. Deretter kommer et kapittel med forslag til tiltak som kan gjennomføres, fulgt av et kapittel med forslag til prosjekter knyttet til arbeidet med forvaltningsplan og kartleggingsarbeid. Tidligere år har finansieringen til tiltak ligget omkring 300 000,-. For 2017 ble Reisa nasjonalparkstyre tildelt 300 000,- gjennom posten for tiltaksmidler, 200 000,- til drift av styret og 400 000,- til arbeid med forvaltningsplan og kartleggingsarbeid. 1.2 Prosess Tidspunkt Hendelse 11. november 2017 Varsel om oppstart av planarbeid i Faglig Rådgivende Utvalg 30. november 2017 Framlegg av utkast til tiltaksplan 15. Desember 2017 Frist for innspill Desember og januar Behandling av innspill 8. januar 2018 Behandling i nasjonalparkstyret Foreløpige prioriteringer gjøres 10. januar 2018 Frist for søknad om midler Mars 2018 Bevilgning fra Miljødirektoratet er klart Mars 2018 Endelig tiltaksplan vedtas i nasjonalparkstyret
Rapport 27/11/2017 5 2 Tiltak i verneområder Tiltakene som legges foreslås gjennomført i denne planen er kun ideer/foreløpige forslag. Nasjonalparkstyret har ikke gjort prioriteringer eller behandlet saken ennå. De foreslåtte tiltakene 2.10.1 og 2.10.2 er finansierte prosjekt som ble påstartet i 2017, men på grunn av diverse forsinkelser sluttføres i 2018. Tiltakene 2.2 og 2.3 ble ikke tildelt midler for 2017 på grunn av manglende besøksstrategi, som nå er på plass og er derfor mulig å ta inn i tiltaksplan 2018. 2.1 Drift og tilsyn i nasjonalparken Nasjonalparkstyret har brukt om lag kr 150 000,- årlig til driftstiltak i. Dette dekker hogst, transport og lagring av ved, renovasjon, tilsyn av hytter og øvrig vedlikehold i verneområdene. For 2017 ble det disponert 170 000,- til dette formålet. Arbeidet utføres av Fjelltjenesten/Statens naturoppsyn (SNO) i kombinasjon med andre oppdrag, og bidraget til nasjonalparkstyret inngår i betalingen av deres tjenester. Det er, ut fra erfaringstall fra de siste årene, beregnet at drift og vedlikehold som knytter seg til de offentlige partene (NP styret, SNO og Statskog) utgjør om lag 460 timer, dvs. 12 ukesverk/3 md. verk (tabell 1). Vi har lite oversikt over hva andre partene, f. eks. Reisa Elvelag, Troms Turlag og Nordreisa scooter og båtforening, har av driftsutgifter. Tabell 1. Oversikt over finansierte arbeidstimer fra hvv. Reisa nasjonalparkstyre, Statens naturoppsyn (SNO) og Statskog. Timer - fordeling Tot. arbeidsbehov Reisa NP-styre SNO Statskog Tot. timer finansiert 461 216 145 100 Hvis vi legger til grunn finansieringen av oppgaver i de to siste årene, så har NP-styret tatt ansvar for om lag 45% av finansieringen knyttet til vedlikehold og drift i verneområdene, mens SNO tar 30% som del av og i kombinasjon med oppdraget og Statskog 20%. I tillegg til kostnaden for timer, kommer et årlig vedforbruk på om lag 30m3 som enten hugges på stedet eller kjøpes inn som strangved. Etter dagens priser utgjør dette om lag Kr 15 000 pr år. Etter gjeldende timespriser vil driftsutgifter og tabellen over vil styrets driftsutgifter være på ca Kr 200 000,-. Dette er en stor andel av bevilgningene som gis årlig, så det er nødvendig enten å redusere driftsomfanget eller få andre parter med på finansiering. Vi anser det særlig naturlig at Reisa elvelag og/eller Statskog tar større andel av posten «Rasteplasser-Reisadalen».
Rapport 27/11/2017 6 Post 2018 Ved, renovasjon, tilsyn mm kr 150 000 SUM kr 150 000 Merknad Drift og tilsyn Tiltaket gjøres i samarbeid med Fjelltjenesten/SNO. Det må i framtiden utredes muligheter for annen finansiering. 2.2 Formidling av kultur og natur i sammenheng med prosjekt historisk vandrerute Formidling av kultur og natur i nasjonalparken er viktig for å gjøre besøkende oppmerksomme på verneverdiene i områdene, og dermed muligens øke aksept for vernet og sikre fornuftig og hensiktsfull bruk. I 2017/2018 bidrar Forvaltningsmyndigheten i prosjektet med å gjøre Øvre Reisadalen til en del av Historiske vandreruter. Prosjektet med å gjøre en del av Nordkalottruta som går gjennom nasjonalparken til en Historisk Vandrerute vil man arbeide med å finne måter å formidle informasjon om naturen tidligere bruk av området. Som en del av implementeringen av den nye merkevaren ser forvaltningsmyndigheten behovet for å gjøre informasjonstiltak med sikte på å formidle de samme temaene. Derfor vil det være hensiktsmessig å gjøre tiltak i sammenheng med Historiske Vandrerute-prosjektet. Det har tidligere vært fremmet forslag om å innrede den nordre delen av Sieimmahytta til et «mini-museum» hvor man formidler den lokale historien om naturbrukstradisjoner. Det vil være naturlig å fokusere på skogbruk generelt, tjæreproduksjon, jakt og fiske og bergmaleriene. Mulig formidlingsmetoder som er foreslått er bruk av bilder fra området, replika-verktøy og bruk av lyd-enheter hvor en kan spille av autentiske lydopptak/intervjuer. Post 2018 Infoplakater kr 24 000 Bilder og annet materiell kr 30 000 Ombygging Sieimmahytta kr 70 000 Lydinnstallasjon kr 40 000 SUM kr 124 000 Merknad 4 infoplakater SNO/Fjelltjenesten 2.3 Oppdatert infomateriell infoplakater Det er behov for å oppdatere informasjonsmateriell for og om nasjonalparken. Tema er nasjonalparken, friluftsliv, hensyn til reindrift, verneverdier mv. Det skal utarbeides både plakater og brosjyrer.
Rapport 27/11/2017 7 Det er stort behov for informasjon om verneområdene, og ny informasjon skal følge den nye merkevarestrategien. Av forvaltningsplanen for Reisa nasjonalpark går det frem at tilretteleggingstiltak vil hovedsakelig skje i området Sieimma-Imo, ved Ráisjávri og i området Guolasjávri-Somajávri. Det vil være behov for å skilte både ved Raisjavri og Guolasjávri. Det må også vurderes om ytterligere skilting er nødvendig ved Veienden ved Saraelv. Skilting/øvrig infomateriell gjennomføres iht. forvaltnings- og informasjonsplan. Post 2018 Infoplakater kr 36 000 Tekst, bilder, annet kr 18 000 Skiltplater i tre kr 90 000 SUM kr 144 000 Merknad Trykk og design Materiell og montering 2.4 Utbedring av innfallsport Guolasjávri Innfallsport ved Guolasjávri er svært viktig for aktiviteten knyttet til Ráisduottarháldi, både på norsk og finsk side. I sammenheng med økt turisme i Skandinavia generelt, er det naturlig å anta at besøket også her vil øke i fremtiden. I forbindelse med implementeringen av ny merkevarestrategi følger det at innsats må legges i å utbedre dagens rasteplass ved demmingen, inkludert å gjøre informasjonstiltak. Innfallsport Guolasjávri består av aksen Kåfjord-Ankerlia-Guolasjavri. Nasjonalparkstyret bidro i et prosjekt styrt av Kåfjord kommune til opparbeiding av parkeringsplass og enkel tilrettelegging i 2012-2013, men det er behov for å styrke informasjonsarbeidet ved innfallsporten samt å legge til rette for toalettfasiliteter ved Guolasjavri. Sistnevnte kan eventuelt kombineres med en liten hytte/nødbu. Post 2018 Infoplakater kr 12 000 Tekst, bilder, annet kr 6 000 Skiltplater i tre kr 30 000 Toalettbygg og komposteri kr 150 000 SUM kr 198 000 Merknad Trykk og design Materiell og montering Materiell og montering Tiltaket gjøres i samarbeid med Statskog og Kåfjord kommune. Det må utredes mulighet for ekstern finansiering. 2.5 Planlegging av innfallsport Kautokeino Kautokeino er innfallsport for en del av bruken inn mot og i Reisa nasjonalpark. Det har tidligere vært drøftet med Kautokeino kommune at vi skulle utarbeide en plan for et informasjonssted. Det planlegges nå gjort som del av arbeidet med besøksforvaltningen.
Rapport 27/11/2017 8 Post 2018 Konsulenttjenester kr 150 000 SUM kr 150 000 Merknad Planlegging og prosjektering 2.6 Restaurering av kjørespor Det har tidligere vært satt av penger for tiltak med restaurering av kjørespor i Reisa NP. Prosjektene ble ikke gjennomført fordi det ikke lyktes å finne samarbeidspartnere fra reindriften. Selv om bruk av ATV og andre barmarkskjøretøyer er nødvendig i moderne reindrift så er det problemstillinger som følge av bruk. Bla så kan det oppstå erosjon og slitasje. Denne slitasjen og erosjonen er i noen tilfeller relativt enkelt å forebygge eller reparereselv om det knyttes både arbeid og kostnad til slike tiltak. Formålet med å gjøre tiltak vil være: Framkommelighet og sikkerhet for de som ferdes med ATV i området Forebygge slitasje og erosjon som kan endre landskap eller biologisk mangfold Reparere slitasje og erosjon som kan endre landskap eller biologisk mangfold Det er blant annet foreslått å utbedre delen av Nordkalottruta som går nord for Reisavannet. De metodene som er mest brukt og anbefalt er beskrevet i bla veileder/håndbok utarbeidet av Forsvarsbygg: 1. Klopping med tre 2. Forsterkning med Geonett 3. Forstrekning med stein 4. Rydding av stein/vegetasjon 5. Omlegging av trasé til mer slitasjesterke områder. 6. Endring av kjøremønster eks redusert kjøring. Det er en premiss for slike prosjekter at forvaltningsmyndighetens innsats skal være en del av et større prosjekt. I utgangspunktet at reindriften selv står for dekning av andel av utgiftene f.eks. at forvaltningsmyndigheten tar på seg å dekke innkjøp av materiell, mens personell fra distriktet utfører arbeidet. I tillegg at de tar på seg ansvar for drift og vedlikehold. Det vil bli laget en plan for tiltaket gjennom prosjektet med å kartlegge slitasje, som fullføres 2018.
Rapport 27/11/2017 9 Post 2018 Geonett/klopper kr 300 000 SUM kr 300 000 Merknad Materiell og gjennomføring 2.7 Restaurering av rasteplassen nedenfor Dronningbadstua, Nedrefoss Rasteplassen ved nedenfor Dronningbadstua ved Nedrefoss er ligger tilgjengelig for mange brukere og er mye brukt. Den begynner for øvrig å bli i dårlig stand, med slitasje på underlaget og gamle benker som har begynt å forfalle. Det kan med fordel gjennomføres et vedlikeholdsarbeid av plassen som omfatter grusing/steinsetting rundt bålplassen og utskifting av benker og bord. Forvaltningsmyndigheten ser for seg at dette gjennomføres i samme utføring som er gjort på rasteplassen på stisiden ved Sieimma. Post 2018 Grusing/steinsetting kr 30 000 Bålplass, bord/benker kr 15 000 SUM kr 45 000 Merknad Materiell og gjennomføring Øvrig materiell 2.8 Øvrige prosjekter Det foreligger det tidligere forslag til tiltak som ikke er blitt utredet videre, da de ikke har blitt prioritert i tidligere års disponeringer av tildelte midler. De er aktuelle å vurdere på nytt dersom det er interesse for dette. Dette gjelder: - Opprustning av nedfalls-gamme ved Jiertáfossen. - Universell utforming av elvebåt-adkomsten ved Mollisfossen. - Rasteplass/gapahuk på østsiden av Nedrefoss. 2.9 Oppsummering av tiltak i verneområder
Rapport 27/11/2017 10 Tabell 2: Foreløpig oversikt over mulige tiltak for 2018 Hvem gjennomfører Gjennomføring Andel % NP- NP styrets Prioritering Tiltakskategori Kort beskrivelse av tiltaket Nr. Samarbeid tiltaket år styre andel Fjelltjenesten/ x Drift Drift og tilsyn i NP 2.1 SNO Fjelltjenesten/SNO 2018 50 kr 150 000 x Informasjonstil tak Formidling av kultur og natur Historiske 2.2 vandreruter Historiske vandreruter? 2018 50 kr 124 000 x Informasjonstil tak Oppdatert infomateriell - infoplakater Reindriften, 2.3 NP-familie Eksterne 2018 100 kr 144 000 x Utbedring/Info rmasjonstiltak Utbedring av innfallsport Guolas 2.4 NP Eksterne & Fjelltjenesten/SNO 2018 100 kr 198 000 x Planlegging Planlegging av innfallsport 2.5 Ekstern Ekstern 2018 100 kr 150 000 x Utbedring Restaurering av kjørespor 2.6 Reindriften Reindriften 2018 50 kr 300 000 x Utbedring Restaurering av restaplassen nedenfor Dronningsbadstua, Nedrefoss NTT, Fjelltjenesten/ 2.7 SNO Fjelltjenesten/ SNO 2018 100 kr 45 000 x x Øvrige prosjekter SUM (eks mva) kr 1 111 000 3 Forvaltningsplan og kartleggingsarbeid 3.1 Regional besøksforvaltningsstrategi Interreg Det har i mange år vært jobbet med et tettere samarbeid med forvaltningsmyndigheten for verneområder og annen statlig grunn i Finland. Det gjøres nå et nytt forsøk på etablering av en fast struktur på dette samarbeidet med arbeidstittel «Halti transboundrary landscape area». Prosessmålet er å etablere et samarbeidsråd bestående av interessenter fra Norge og Finland. I dette rådet skal det tas sikte på å utarbeide felles besøksforvaltningsstrategi for området. Hovedhensikten er å sikre at en forventet økning i turisme og rekreasjonsbruk ikke gir negative effekter for hverken naturgrunnlaget eller for annen bruke, f. eks. reindrift. Dette krever god samordning mellom de mange aktørene som har å gjøre med naturforvaltning og planlegging i dette området.
Rapport 27/11/2017 11 Søknad om finansiering er for øyeblikket inne til vurdering. Det anslås at NP styrets andel i prosjektet i 2018 (i tillegg til egeninnsats) vil ligge på om lag Kr 150 000,-. Det tilsvarer to månedsverk arbeid og reisekostnader. Kostnad inkl. 7% overhead: kr 160 500,- 3.2 Sårbarhetsanalyse tilknyttet besøksstrategi Alle nasjonalparker og store landskapsvernområder skal ha laget en besøksstrategi innen 2020. Denne skal inneholde en sårbarhetsvurdering av verneområdene, som skal sikre kunnskapsbasert forvaltning. NINA har på oppdrag fra Miljødirektoratet utarbeidet en veileder for hvordan dette skal arbeidet skal utføres. Veilederen er foreløpig bare et teoretisk forslag og er kun tilpasset fjellområder. Metodikken er under utvikling, og på sikt vil det utvikles en håndbok som forvaltningsmyndighetene kan bruke slik at de kan utføre arbeidet selv. Det legges opp til at dette skal være på plass til å få utført arbeidet allerede i 2018. Sårbarhetsvurderingen består av flere faser: Planleggingsfase hvor man definerer ferdselslokaliteter i prioriterte områder, innhentingsfase hvor man samler eksisterende kunnskap og eventuelt utfører supplerende kartlegginger, og en sammenstillingsfase hvor forekomstene vektes og rapporten skrives. Sårbarhetsvurderingen innebærer følgende arbeidsoppgaver: - Planlegging: Velge ut prioriterte områder og ferdselslokaliteter innenfor disse - Kartlegging: Innhent data, både eksisterende og eventuelt gjennomfør supplerende kartlegging - Sammenstill dataene: Vekt sårbarheten til forekomster og sårbare enheter - Utarbeide en rapport Prosjektet vil ta utgangspunkt i kartlegging gjort i 2017. Det må vurderes om det trengs ytterligere kartlegging av rødlistearter i enkelte områder for å kunne gjøre sårbarhetsvurderingen. Fokus vil være ferdselslokaliteter med mest besøk, f.eks. strekningen Sieimma-Imo. Kostnad inkl. 7% overhead: Usikkert, må utredes nærmere. 3.3 Prøveprosjekt reindriftens distriktsplan som verktøy for verneområdeforvaltningen I nyere verneforskrifter har det blitt tatt inn en standardformulering gjeldene dispensasjoner fra verneforskriftene i verneområder angående motorferdsel. Av denne fremgår det at dispensasjon til barmarkskjøring og bruk av luftfartøy kan gis ut fra reinbeitedistriktene sine godkjente distriktsplaner. En slik formulering er ikke anigtt i
Rapport 27/11/2017 12 verneforskriftene for hverken Reisa NP eller Ráisdottarháldi LVO som er av eldre dato. Det er imidlertid ytret, både gjennom utkastet i forvaltningsplanen og fra reindriften, et ønske om å følge benytte distriktsplanene ved behandling av dispensasjonssøknader på nevnte måte også her. Det vil medføre at den motorferdselen som distriktet beskriver at det har behov for å gjennomføre vil utgjøre søknaden om dispensasjon som NP-styret skal behandle. Distriktsplanene er et verktøy for god kommunikasjon mellom reinbeitedistriktene, myndigheter og andre brukere av områdene. For eksempel når kommunene utarbeider arealplaner. Distriktsplanene er utarbeidet etter bestemmelsene i reindriftslovens 62. I den bestemmelsen pkt. 3 står det angitt det som gjelder motorferdsel: «(at planen skal inneholde) oversikt over nødvendige fremkomst- og transportmidler, herunder hvilke terrenggående kjøretøy som anvendes i distriktet, samt eventuell tidsbegrenset bruk av helikopter eller annet luftfartøy. Bruksregler for terrenggående barmarkskjøretøy skal også gå fram av planen.» Det holder altså ikke at det finnes en distriktsplan og at distriktsstyret har godkjent den. Det er slik at distriktsplanene må ha et inneholde tilfredsstillende type informasjon til at det er mulig å gjøre en forsvarlig saksbehandling ut fra dem. Akkurat hvilken informasjon det er snakk om er derimot ikke nøye spesifisert, selv om reindriftsloven 62 pkt.3 gir en overordnet beskrivelse av hva som må med. Fra vernemyndighetene sin side er det heller ikke gjort konkretisering av hvilken informasjon vi må ha for å kunne behandle sakene på en god måte. Det ligger til arbeidet med forvaltningsplanen å presisere hva som må med i en distriktsplan for at det skal kunne være grunnlag for å gi en dispensasjon etter bestemmelsene i verneforskriftene. Vi ønsker i den sammenhengen å sette i gang et del-prosjekt som har til formål å utarbeide detaljert beskrivelse av hvilket innhold som bør være med i en distriktsplan, og at det som del av prosjektet faktisk utarbeides konkrete beskrivelser som oppfyller både 62 i reindriftsloven og også vernemyndighetenes krav til innhold. Vi vil at dette arbeidet skal gjøres i tett samarbeid med de berørte reinbeitedistriktene, og at de får dekket sine kostnader med å være med i prosjektet. Vi anslår arbeidsomfang ca. to ukesverk pr distrikt. I alt fire ukesverk. Kostnad inkl. 7% overhead: Kr 109 000,-
Rapport 27/11/2017 13 4 Driftsutgifter 4.1 Drift av styre Drift av nasjonalparkstyret Erfaringstall viser at drift av styre har en ramme på om lag 30 000,- pr møte. Kostanden varierer med antall fremmøtte, reisevei, om medlemmene er selvstendig næringsdrivende eller ansatt og om det da fremmes krav om tapt arbeidsfortjeneste. Med fire ordinære møter a 6 timer, med 2 timer forberedelse får vi: Kostnad inkl. 7 % overhead: 130 200,-. Faglig Rådgivende Utvalg Driftsutgifter for Faglig Rådgivende Utvalg er relativt la. Det er to møter i året, og først og fremst lokale fremmøtte med følgelig lave reisekostnader. Kostnader for to møter: Kostnad inkl. 7 % overhead: 20 000,-. 4.2 Driftsutgifter ved avslutning av forvaltningsplanarbeidet Det legges opp til litt møtevirksomhet i sammenheng med avslutning av arbeidet med forvaltningsplanen. Styret har ett møte/befaringer i sammenheng med arbeidet. Andre aktører får dekket reisekostnader ved behov- anslagsvis Kr 10 000,- Det vil være behov for trykking, design og oversetting av forvaltningsplanen Kostnad inkl. 7% overhead: 120 000,-
Rapport 27/11/2017 14 Reisa nasjonalpark og Ráisduottarháldi landskapsvernområde Reisa nasjonalpark er 803 km² stor og består av canyon, lakseelv, bekkedaler, våtmarker og fjellplatå. Reisadalen strekker seg i nordvestlig retning fra et viddelandskap i sørøst gjennom et mer alpint landskap nærmere kysten i nordvest. Naturen er spesiell, med trange daler og kløfter som skjærer seg ned som en stor canyon i fjellvidda omkring. Verneformålet i Reisa nasjonalpark omfatter å bevare et vakkert og tilnærmet urørt fjell- og dalområde. Landformene i nasjonalparken er særpregede, og langs dalføret finnes en rekke fosser, med Mollisfossen og Imofossen som de mest kjente. Videre innehar området et rikt planteog dyreliv, som også skal bevares i henhold til verneforskriftens formål. En viktig del av verneformålet er også at allmennheten skal ha adgang til friluftsliv i verneområde. Ráisduoattarháldi landskapsvernområde omfatter høyfjellsområde vest for Reisa nasjonalpark, og inkluderer Ráisduottarháldi-toppen samt Finlands høyeste fjell. Verneformålet med landskapsvernområde er «å bevare et særpreget høgfjellsområde med løsavsetninger av stor naturhistorisk verdi, og å gi allmenheten adgang til friluftsliv» her. Kontaktinformasjon Reisa nasjonalparkstyre Telefon: E-post: Nett: Post: Besøksadresse: 77642222/77642221 fmtrmba@fylkesmannen.no / fmtrrub@fylkesmannen.no nasjonalparkstyret.no/reisa-nasjonalpark adr. Fylkesmannen i Troms, Pb. 6105, 9291 Tromsø Hovedveien 2, 9151 Storslett