GEF1100: kapittel 8. Ada Gjermundsen. Oktober 2017

Like dokumenter
GEF1100 Oppsummering kapittel 6, 7 og 8

GEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 8

Quiz fra kapittel 5. The meridional structure of the atmosphere. Høsten 2015 GEF Klimasystemet

GEF1100: kapittel 8. Ada Gjermundsen. Oktober 2017

Lufttrykket over A vil være høyere enn lufttrykket over B for alle høyder, siden temperaturen i alle høyder over A er høyere enn hos B.

UNIVERSITETET I OSLO

a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren SVAR: Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen:

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO

Obligatorisk oppgave 1

GEF1100 ENSO: El Niño -Southern Oscillation

GEF1100 Klimavariabilitet

GEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 10 og 11

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3

Chapter 2. The global energy balance

UNIVERSITETET I OSLO

MIDTVEISEKSAMEN I GEF 1000 KLIMASYSTEMET TORSDAG

Quiz fra kapittel 2. The global energy balance. Høsten 2015 GEF Klimasystemet

a. Tegn en skisse over temperaturfordelingen med høyden i atmosfæren.

DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice)

Oppgavesett nr.5 - GEF2200

GEF2200 Atmosfærefysikk 2012

UNIVERSITETET I OSLO

Eksamensoppgave i GEOG1005 Jordas naturmiljø

Repetisjonsoppgaver GEF1100

EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg

Hvordan kan det globale vindsystemet påvirke flom og tørke?

AutoFlux - ka E det me gjørr?

Klima på nordlige bredder - variasjoner, trender og årsaksforhold. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB

Kapittel 7 Atmosfærisk Sirkulasjon

Regneoppgaver i GEOF110 Innføring i atmosfærens og havets dynamikk

KORTFATTET løsningsforslag (Forventer mer utdypende

UNIVERSITETET I OSLO

PP-presentasjon 2. Jorda. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen

GEO1030: Løsningsforslag kap. 7 og 8

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Kontroller at oppgavesettet er komplett før du begynner å besvare spørsmålene.

Å modellere fremtidens klima

Luft og luftforurensning

Solaktivitet og klimaendringer. Sigbjørn Grønås Geofysisk institutt, UiB

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida?

7.8 Globalt oppvarmingspotensial (GWP) og globalt temperaturendringspotensial (GTP)

Repetisjonsoppgaver GEF1100

UNIVERSITETET I OSLO

FYS2140 Kvantefysikk, Obligatorisk oppgave 2. Nicolai Kristen Solheim, Gruppe 2

GEF1100: kapittel 6. Ada Gjermundsen. September 2017

Løsningsforslag: oppgavesett kap. 9 (2 av 3) GEF2200

EKSAMEN I: TFY 4300 og FY2201 Energi og miljøfysikk fysikk

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Løsningsforslag nr.1 - GEF2200

GEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 9

GEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 7

Oppgavesett kap. 4 (1 av 2) GEF2200

GEO1030 høsten 2016: Løsningsforslag til hjemmeeksamen 1

Obligatorisk oppgave 2

Norges vassdrags- og energidirektorat

Blir jorden varmere? Global oppvarming, Fake eller fakta. Josef Filtvedt

Løsningsforslag nr.2 - GEF2200

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Figuren viser LW-stråling ned mot overflaten. Uten GHG ville disse vist en rett linje nær null.

FYS1010-eksamen Løsningsforslag

Kapittel 8 Fronter, luftmasser og ekstratropiske sykloner

ICE-Havis Arild Sundfjord NP, Tromsø,

UNIVERSITETET I OSLO

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 8: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars

Hva hvis? Jorden sluttet å rotere

CO 2 og karbonbudsjettet. Betydning for klima og klimaendringer

Kapittel 3 Temperatur

UNIVERSITETET I OSLO

GEO1030: Løsningsforslag kap. 3 og 4

Oppgaven består av 4 oppgaver med 3 til 5 deloppgaver. Alle deloppgaver teller like mye.

CO 2 og karbonbudsjettet. Betydning for klima og klimaendringer

Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR. v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange.

Nytt fra klimaforskningen

Løsningsforslag FYS1010-eksamen våren 2014

ESERO AKTIVITET HVILKEN EFFEKT HAR SOLEN? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 7-8

Kan vi stole på klimamodellenes profetier for Arktis?

Variabiliteten i den Atlantiske Thermohaline Sirkulasjon

Sot og klimaendringer i Arktis

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

Kapittel 6 Trykk og vind

UNIVERSITETET I OSLO

Strålingsintensitet: Retningsbestemt Energifluks i form av stråling. Benevning: Wm -2 sr - 1 nm -1

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt

Termisk balanse.

Klimasystemet og klimaendringer. Resultater i NORKLIMA Spesialrådgiver Jostein K. Sundet

MIDTFJORDSBATTERIET - undervannslagring av energi TEAMBLAKKEN

FYS1010 eksamen våren Løsningsforslag.

Løsningsforslag: Gamle eksamner i GEO1030

Ukesoppgaver GEF1100

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø november Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver

Nansen Environmental and Remote Sensing Center. Vann og mat konferansen, Grand, 18. oktober 2012 Jan Even Øie Nilsen

Figur 1. Skisse over initialprofilet av θ(z) før grenselagsblanding

Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi

Global oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB

UNIVERSITETET I OSLO

Brannlaster fra olje- og gassbranner

Gjennomgang av deler av kapittel 6, 7, 8 og 10 i Marshall & Plumb (2008)

Transkript:

GEF1100: kapittel 8 Ada Gjermundsen Oktober 2017

Strålingsbudsjettet ved TOA Den absorberte solstrålingen, ASR (absorbed solar radiation), er større lave breddegrader enn ved høye. Dette skyldes først og fremst at jorda er sfærisk. Figure: TOA radiative fluxes derived from CERES climatology averaged (2005-2015) data.

Strålingsbudsjettet ved TOA Den emitterte jordstrålingen, OLR (outgoing longwave radiation), varierer ikke like mye med breddegrader som ASR. Figure: TOA radiative fluxes derived from CERES climatology averaged (2005-2015) data.

Strålingsbudsjettet ved TOA ASR er større enn OLR ved lave breddegrader, som gir nett strålings overskudd. Ved høyere breddegrader er det motsatt; OLR er større enn ASR og vi har strålingsunderskudd. Figure: TOA radiative fluxes derived from CERES climatology averaged (2005-2015) data.

Bakketemperatur Siden årsgjennomsnittlig bakketemperatur på jorda ikke endrer seg så mye (midler vekk sesongvariasjoner), så må det være en transport av energi fra der det er strålingsoverskudd til der det er strålings underskudd.

Meridional energi transport Den meridionale (nord-sør) transporten i atmosfæren er et resultat av strålings ubalanse. Overskuddsenergien transporteres mot polene av vinder og havstrømmer (høyre figur). Maximum meridional energi transport er ved ca. 36, hvor ASR er lik OLR. Figure: Left: TOA radiative fluxes derived from CERES climatology averaged (2005-2015) data.

Meridional energi transport Energi transporteres mot polene først og fremst av atmosfæren. Men det betyr ikke at havtransporten ikke har betydning. Den er faktisk veldig viktig! Og har stor påvirkning på atmosfære sirkulasjonen. Figure: Figure from Marshall and Plumb

Meridional energi transport Atmosfæren mottar ikke bare strålingsenegi. Atmosfæren og havet utveksler også energi i form av følbar og latent varme. Figure: Figure from Stephens 2012

Den Globale Atmosfære Sirkulasjonen Global vertikal sirkulasjon uten rotasjon Figure: Figure from http://www.goes-r.gov/users/comet/ tropical/textbook_2nd_edition/

Den Globale Atmosfære Sirkulasjonen Global vertikal sirkulasjon med rotasjon Figure: Figure from http://www.goes-r.gov/users/comet/ tropical/textbook_2nd_edition/

Den Globale Atmosfære Sirkulasjonen Global vertikal sirkulasjon med rotasjon og kontinenter Figure: Figure from http://www.goes-r.gov/users/comet/ tropical/textbook_2nd_edition/

Den Globale Atmosfære Sirkulasjonen Meridional (nord - sør) transport av energi Figure: Figure from Marshall and Plumb

Hadley sirkulasjonen Bevaring av drivmoment (evt. bevegelsesmengdemoment) (angular momentum på engelsk) Figure: Figure from Marshall and Plumb

Hadley sirkulasjonen Bevaring av drivmoment (evt. bevegelsesmengdemoment) (angular momentum på engelsk) Figure: Figure from http://www.goes-r.gov/users/comet/ tropical/textbook_2nd_edition/

Hadley sirkulasjonen Årlig og sonalt (øst-vest) midlet Figure: Figure from Marshall and Plumb

Hadley sirkulasjonen Årlig og sonalt (øst-vest) midlet Figure: Figures from Marshall and Plumb

Strålingsbudsjettet ved TOA Den emitterte jordstrålingen, OLR (outgoing longwave radiation), varierer ikke like mye med breddegrader som ASR og heller ikke med årstid. Figure: TOA radiative fluxes derived from CERES climatology averaged (2005-2015) data.

Hadley sirkulasjonen Desember, Januar og Februar (DJF) tidsmiddel og sonalt (øst-vest) midlet Figure: Figure from Marshall and Plumb

Hadley sirkulasjonen Desember, Januar og Februar (DJF) tidsmiddel og sonalt (øst-vest) midlet Figure: Figure from Marshall and Plumb

Hadley sirkulasjonen Juni, Juli og August (JJA) tidsmiddel og sonalt (øst-vest) midlet Figure: Figure from Marshall and Plumb

Hadley sirkulasjonen Juni, Juli og August (JJA) tidsmiddel og sonalt (øst-vest) midlet Figure: Figure from Marshall and Plumb

Den Globale Atmosfære Sirkulasjonen Sesong variasjon av den globale vertikal sirkulasjon i atmosfæren Figure: Figure from http://www.goes-r.gov/users/comet/ tropical/textbook_2nd_edition/

Hadley sirkulasjonen og ITCZ Den intertropiske konvergenssonen, ITCZ (Intertropical Convergence Zone), er et lavtrykksbelte i tropene. ITCZ forflytter seg nord og sør etter årstidene. ITCZ ligger der Hadley cellene møtes.

ITCZ Figure: Data from https://www.ecmwf.int/

ITCZ Årlig og sonalt (øst-vest) midlet, ligger ITCZ 5 N. Hvorfor det? Figure: Data from https://www.ecmwf.int/

Hemispheric asymmetry in energy input Figure: Numbers taken from Marshall et al (2014)

Hemispheric asymmetry in energy input Figure: Numbers taken from Marshall et al (2014)

Hemispheric asymmetry in energy input Figure: Numbers taken from Marshall et al (2014)

Hemispheric asymmetry in energy input Figure: Numbers taken from Marshall et al (2014)

The Hadley Circulation: NH Heating

ITCZ Årlig og sonalt (øst-vest) midlet, ligger ITCZ 5 N. Hvorfor det? Figure: Left: Data from https://www.ecmwf.int/. Right: Figure from Frierson et al (2013)

Den Globale Atmosfære Sirkulasjonen Figure: Figure from https://svs.gsfc.nasa.gov/vis

Den Globale Atmosfære Sirkulasjonen For meridional (nord - sør) transport av energi i atmosfæren er det lavtrykkene som gjør den store jobben. Figure: Data from https://www.ecmwf.int/

Den Globale Atmosfære Sirkulasjonen For meridional (nord - sør) transport av energi i atmosfæren er det lavtrykkene som gjør den store jobben. Figure: Figur fra https://www.simuawips.com/

Energitransport av lavtrykk Figure: Figure from Shaw et al (2016)