Global Warming of 1.5 C Hovedfunn fra spesialrapporten om 1,5 C global oppvarming

Like dokumenter
Sli.do Kode#: Censes

1.5 C rapporten fra Paris til Katowice

Reduksjon i klimagassutslipp global utfordring og lokal mulighet. Oppstartsamling Kortreist Kvalitet nettverket Eivind Selvig

Resultatene fra klimatoppmøtet i Katowice. Kristina Fröberg for TEKNA 16. januar 2019

Paris avtalen, klimapolitikk og klimapartnere Rogaland - Hvorfor er fokus på klima og miljø lønnsomt for Rogaland?

Lær mer om FNs klimapanels spesialrapport om 1,5 C

Klimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016

Karbonbudsjetter og klimamål. Bjørn H. Samset Forskningsleder, CICERO Senter for klimaforskning

CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for oktober 2015

Klimagassutslipp og bygninger

Tiltak for å redusere menneskeskapt klimapåvirkning. Marianne T. Lund CICERO Klimamarin 05/06/14

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida?

Etter Paris hva nå? Knut Øistad, NIBIO

Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning. Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning

Hvordan blir klimaet framover?

Skog og klima Felles klimaforpliktelse med EU, Regneregler for skog i avtalen

Energy. Edgar Hertwich, NTNU. 21 May 2014, Oslo. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report. Ocean/Corbis

Landsektoren i en ny internasjonal klimaavtale. Prinsipper for Naturvernforbundet og Regnskogfondet

Karbonhandel og debatten om kutt ute og hjemme

IPCC, From emissions to climate change

Gass er ikke EUs klimaløsning

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

Photo: Øyvind Knoph Askeland/Norsk Olje og Gass (CC BY-SA)

Forslag til klimalov høring

Forslag til klimalov høring

Klimaendringene er ikke bare et problem for barna våre. Klimaendringene er vårt problem, som bare vår generasjon kan løse, sier Ellen Hambro.

Samfunnsvitenskapelig klimaforskning. Cecilie Mauritzen, Direktør CICERO Senter for Klimaforskning

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

Skogkulturens plass i klimapolitikken -Om klimatiltak i skog og de overordnede føringer fra FNs klimapanel, som grunnlag for norsk klimapolitikk

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

Klimautfordringene: Hva betyr de for vår region?

Klimautfordringen globalt og lokalt

CLIMATE CHANGE Mitigation of Climate Change. Klimavernstrategier, forbruk og avfall i FNs klimarapport

Skogtiltak i klimameldingen

BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen

Å modellere fremtidens klima

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Global oppvarming: En framtid du ikke vil ha

Grønn Ledelse og Klimakommunikasjon

Visjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning. Rektor Ole Petter Ottersen

GLOBALE ENERGITRENDER OG NORSKE MULIGHETER. Statkrafts Lavutslippsscenario Kjetil Lund

Femte hovedrapport fra FNs Klimapanel (IPCC)

Klima og andre utfordringer - behov for forskning om byutvikling og bytransport. Gunnar Lindberg, TØI

6 December 2011 DG CLIMA. Stakeholder meeting on LDV CO 2 emissions - Scene setter

Gruppe 5: Klimamodellering og analyse. Nils Gunnar Kvamstø David B. Stephenson

Hva er FNs klimapanel og femte hovedrapport?

Framtidsscenarier for jordbruket

Medvirkningsuka klima og energi: Klimatilpasning Indikatorer for bærekraftig samfunnsutvikling Helene Irgens Hov, Victoria Stokke

Skogbrann og klimautfordringen. Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet

Hva gjør klimaendringene med kloden?

CO2 Lagring på Norsk Kontinentalsokkel

Hva er bærekraftig utvikling?

Skog som biomasseressurs

Klimaendringer og «sense of urgency»

Internasjonalt samarbeid og nye kunnskapsmuligheter

Prosjekt KlimaTre resultater så langt

Klimapanelet - IPCC 1.5 ºC rapporten Hva sier den om verdenes fiskerier?

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

CO 2 og karbonbudsjettet. Betydning for klima og klimaendringer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Geografisk institutt

Kommunes rolle i et klimaperspektiv. Stein-Arne Andreassen Fagdirektør klima og klimatilpasning Fylkesmannen i Trøndelag Klima- og miljøavdelingen

Jordsystemmodellering muligheter og usikkerheter

Regjeringens internasjonale klima- og skoginitiativ: REDD+ og biologisk mangfold. Andreas Tveteraas nestleder

Amoniakk karbonfritt drivstoff

Dialogmøte Naturpanelet 29. august 2012

Klimaendringar og tilpassing i Norge

Vær og klima fram mot Vil været spille på lag med logistikkbransjen?

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Skog og Klima Anders Hammer Strømman NTNU

KLIMA OG MILJØPÅVIRKNING FRA MATPRODUKSJONEN. Klaus Mittenzwei Divisjon for matproduksjon og samfunn Grønsj, 11. april 2018, Bodø

Utvikling og strategi i internasjonalt samarbeid med vekt på den europeiske arenaen

Hvor står vi hvor går vi?

Fornybar energi klima og biodiversitetshensyn. Rune Flatby, NVE

FNs klimapanel konkluderer: Klimatilpasning og raske utslippskutt er nødvendig

Innspill fra Forum for utvikling og miljø om klimaforhandlingene SB48/APA1-5

Framtidige klimaendringer

Hvorfor CO 2 -håndtering er en viktig strategi for å redusere globale CO 2 -utslipp

CO2-HÅNDTERING I EN KLIMAVITENSKAPELIG SETTING

Betydningen av god utnyttelse av grasressurser globalt og i Norge

Statsbudsjettet 2019 Et budsjett for en mer bærekraftig verden?

CO 2 og karbonbudsjettet. Betydning for klima og klimaendringer

Hvorfor har IPCC-rapportene så stor betydning i klimaforskning?

Planteforsyning -Politiske føringer og signaler

Utfordringer for internasjonal bærekraft. Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå

2052 En global prognose for neste førti år

Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen?

IEA scenarier frem mot 2050 & Forskningsrådets satsing rettet mot bygg

EU og klima

CCS hvor sikre kan vi være på IEAs scenarie? Ole Røgeberg

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing

TOGRADERSMÅLET OG ÅPNING AV NYE LETEOMRÅDER PÅ NORSK SOKKEL

1,5 grader eller 2 grader spelar det noko rolle?

Er klimakrisen avlyst??

Hva skjer i IEA? IEA delegatsamling 2012

Dyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter!

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø november Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver

Transkript:

Global Warming of 1.5 C Hovedfunn fra spesialrapporten om 1,5 C global oppvarming Jan Fuglestvedt Vice Chair IPCC Working Group I Miljødirektoratet, 19 Nov 2018

The long-term temperature goal

United Nations Framework Convention on Climate Change

Global Warming of 1.5 C An IPCC special report on the impacts of global warming of 1.5 C above pre-industrial levels and related global greenhouse gas emission pathways, in the context of strengthening the global response to the threat of climate change, sustainable development, and efforts to eradicate poverty.

Hvor står vi nå? Menneskelige aktiviteter har medført en global oppvarming på ca 1 C siden førindustriell tid Store regionale forskjeller 2-3 ganger høyere i Arktis Ashley Cooper / Aurora Photos Med nåværende oppvarmingshastighet vil 1.5 C oppvarming inntreffe rundt 2040

6 Dagens oppvarmingshastighet fører til 1.5 grader rundt 2040

Hvor står vi nå? Ser allerede konsekvenser for befolkning, natur og livsgrunnlag Utslippene virker over mange århundrer Historiske utslipp vil bidra til fortsatt oppvarming og havnivåstigning Ashley Cooper / Aurora Photos Men historiske utslipp alene medfører ikke overskridelse av 1.5 C Det er rom - geofysisk sett - for å klare 1.5 C målet

Virkninger av global oppvarming på 1.5 C Ved 1.5 C sammenlignet med 2 C: Mindre ekstremvær der folk bor, inkludert ekstrem varme og nedbør Innen 2100 vil globalt havnivå være ca 10 cm lavere men vil fortsette å stige i mange århundrer Opptil 10 mill færre mennesker eksponert for risiko knyttet til havnivåstigning Jason Florio / Aurora Photos Risiko for å utløse ustabiliteter på Grønland og i Vest-Antarktis og mange meter havnivåstigning over århundrer og millennier

Virkninger av global oppvarming på 1.5 C Ved 1.5 C sammenlignet med 2 C : Mindre virkninger på biomangfold og arter Mindre reduksjoner i avlinger av mais, ris og hvete 50% færre mennesker utsatt for problemer med vanntilgang Andre Seale / Aurora Photos

Utslippsbaner i tråd med 1.5 C oppvarming 11

Utslippsbaner For å begrense oppvarmingen til 1.5 C; CO 2 utslipp avtar med ca 45% innen 2030 (fra 2010) 25% for 2 C For å begrense oppvarmingen til 1.5 C; CO 2 utslipp må nå «netto null» rundt 2050 Rundt 2070 for 2 C Gerhard Zwerger-Schoner / Aurora Photos Reduksjoner av ikke-co 2 komponenter kan gi direkte og umiddelbare positive helseeffekter

Utslippsbaner 1.5 C krever raske og omfattende endringer på en skala vi ikke har sett tidligere Dype kutt i alle sektorer Må ta i bruk et bredt spekter av teknologier Adferdsendringer Økte investeringer i lav-karbon løsninger Peter Essick / Aurora Photos

Utslippsbaner Fremgangen vi har sett for noen typer fornybar energi er nødvendig også i andre sektorer CO 2 må fjernes fra atmosfæren Implikasjoner for matsikkerhet, økosystemer og biodiversitet Å legge opp til å midlertidig overstige - for så å redusere til 1.5 C - medfører betydelig risiko og avhengighet av storskala CO 2 fjerning Peter Essick / Aurora Photos

Utslippsbaner Nasjonale fastsatte bidrag (NDC) spilt inn til Parisavtalen er ikke nok for å holde oss under 1.5 C Utslippene må halveres i forhold til NDC ene Nationally Determined Contributions (NDCs) A term used under the United Nations Framework Convention on Climate Change (UNFCCC) whereby a country that has joined the Paris Agreement outlines its plans for reducing its emissions.

Global emissions pathway characteristics Raske reduksjoner Netto null rundt midten av århundret Negative utslipp

Global emissions pathway characteristics Utsettelse av reduksjoner Større negative utslipp

Global emissions pathway characteristics

Global emissions pathway characteristics

Fire illustrerende utslippsbaner i tråd med 1.5 C Fossile brensler og industri Jordbruk, skog og annen arealbruk Bio CCS Lav energi etterspørsel Fokus på bærekraft «Midt på treet» - følger historiske trender Ressurs- og energi-intensivt Mer fra Øyvind Christophersen: Utslippsbaner og tiltak i tråd med 1,5 grader

Strengthening the Global Response in the Context of Sustainable Development and Efforts to Eradicate Poverty

Nære koblinger til FNs bærekraftsmål (Sustainable Development Goals (SDGs)) Kombinasjon av tilpasnings- og utslippsreduksjons- tiltak kan være positivt for SDGer Nasjonale, sub-nasjonale myndigheter, sivilsamfunn, privat sektor, urbefolkning og lokalsamfunn kan støtte ambisiøs handling Internasjonalt samarbeid er viktig å begrense oppvarmingen 1.5 C Ashley Cooper/ Aurora Photos

Indicative linkages between mitigation options and sustainable development using SDGs (the linkages do not show costs and benefits)

Oppsummering Menneskelig aktivitet allerede medført 1 C Med dagens oppvarmingshastighet: 1.5 C rundt 2040 Betydelig sterkere virkninger av 2 C enn 1.5 C CO 2 -utslipp må være netto null rundt 2050 + raske reduksjoner i ikke-co 2 for å klare 1.5 C Utsettelse av tiltak gir økt fremtidig risiko (CO 2 fjerning) Negative utslipp på stor skala kan få effekter på landbruk, matproduksjon, biologisk mangfold og økosystemtjenester Innspill til Paris (NDCer) ikke nok nivået må halveres

Takk for oppmerksomheten Q&A

Remaining Carbon budget By the end of 2017, 2200 ± 320 GtCO 2 has been emitted by human activities Currently, emitting 42 ± 3 GtCO 2 /yr Choice of the measure of global temperature affects the estimated remaining carbon budget Using global mean surface air temperature, as in IPCC AR5: 580 GtCO 2 left (50% chance of 1.5 C) 420 GtCO 2 left (66% chance of 1.5 C) Using global mean surface temperature (GMST) 770 GtCO 2 left (50% chance of 1.5 C) 570 GtCO 2 left (66% chance of 1.5 C)

Karbonbudsjett begrepet innebærer For å stabilisere global middeltemperatur på et gitt nivå må netto globale CO 2 utslipp være null Høye utslipp på kort sikt medfører behov for hurtigere reduksjoner senere Hvis karbonbudsjettet overskrides må CO 2 tas ut av atmosfæren (negative utslipp)

Global warming of 1.5 o C IPCC Sixth Assessment (AR6) cycle May 2019 Emission inventories Oct. 2018 Sept. 2019 Oceans and cryosphere Some overarching preliminary aspects for the Synthesis Report Global Stocktake Interaction among emissions, climate, risks and development pathways Economic and social costs and benefits of mitigation and adaptation in the context of development pathways Adaptation and mitigation actions in the context of sustainable development Finance and means of support April 2021 October 2021 April 2022 The Physical Science Basis Climate Change Impacts, Adaptation and Vulnerability The Synthesis Report Scoping: April 2019 Talanoa dialogue UNFCCC Land Aug. 2019 Mitigation of Climate Change July 2021 Global stocktake 2023 UNFCCC May 2017 March 2018 May 2018 May 2018 Scenarios Cities and Climate Change Science Conference Expert Meeting on Assessing Climate Information for Regions Expert Meeting on Short Lived Climate Forcers