Er petroleum den einaste vekstimpulsen i Finnmark? Av Sveinung Eikeland og Ivar Lie, Norut NIBR Finnmark as 1
Vekstimpulsar i Finnmark handlar om vekst blant veldig få personar - 1.2007 om 36 470 personar som er registrert med bosted i Finnmark og som var i arbeid som stort sett bur på 27 plassar, (dei fleste på noen få av desse igjen) med store avstandar mellom Til samanlikning: StatoilHydro 55 000 (?) sysselsette, ENI 80 000, Tromsø 35 500, Bærum 54 000 2
Innlegget inneheld Petroleumsbasert vekst, og vekst som ikkje er det Noen hovedtall om vekst i Finnmark Vekstliste (næringar/samfunn) Erfaringsbaserte ikkje-petrobaserte vekstimpulsar her. 3
Generelt - Inntekter frå norsk petroleumsverksemd Lokale skatter og avgifter Kjøp av varer, tjenester og innsatsfaktorer i Norge Kjøp av varer, tjenester og innsatsfaktorer i utlandet Statlige inntekter Investeringer i utenlandske verdipapirer Avkastning inn i statsbudsjettet 4
Direkte petroleumsbaserte vekstimpulsar i Finnmark i dag Utviklinga av Snøhvitfeltet 23 000 har arbeidd med utviklinga av Snøhvitfeltet Mye innpendling (8000 frå utlandet) Drift av felta (landbasert eller offshore), 180 i driftsorganisasjonen på Snøhvit på land Landbasar (forsyning- og helikopter) ca 30? sysselsette i dag 5
Indirekte vekstimpulsar av petroleum i Finnmark Oppstrømseffektar (leveransar) til utbygging/drift 2,2 milliardar kr til Snøhvitutbygginga fra Finnmark (7,7 % av norske leveransar) 300 personar involvert i leveransar til driftsorganisasjonen? Effektar av privat konsum (500 direkte sysselsette gir 100 sysselsatte i konsumnæringer) Nedstrømseffektar, utvikling med basis i restprodukt frå driftsanlegga uklart kor mye? 6
Indirekte vekstimpulsar av petroleum i Finnmark Effektar av behov for geografisk flytting av funksjonar? Sysselsetting i drifta på rørendane utgjer under 5 % på Vestlandet Negativ impuls: Fortrengingseffektar? Eiendomsskatt 100 mill årlig?, som styrkar offentleg etterspørsel 7
Petrobasert i vekst via statsbudsjettet Vekst basert på høsting av petroleumsfondet kan kalkulerast til 1600 i offentlig sysselsetjing i Finnmark (basert på årleg bruk av 4 % av petroleumsfondet, årsverkkostnad på 0,7 mill og regional fordeling utfrå folketal), ca 10 % av offentleg sysselsetjing kan vera finansiert på denne måten. 8
Kva er da ikkje-petroleumsrelatert vekst? Altså mye petrobasert vekst Vidare innsnevring: Noe veks uansett kor ein er dvs. vi vil stort sett trekka fram næringar og samfunn som veks meir enn landsnittet eller som veks når landet har tilbakegang. 9
Data Vekst/ikkje vekst: Sysselsettingsutvikling 2003-2006 (Erfaringsbasert vekst i våre områder) NB Noe vekst gir ikkje sysselsettingsvekst for eksempel auke i overnattingar om vinteren i reiselivet) Måler sysselsettinga blant folk som er registrert bosatt i Finnmark Måler vekst både i næringer og i samfunn (kommuner) samfunn skapar også vekst Bruker SSBs næringsinndelinger 10
Samfunn: Noen hovudtal 2003-2006 Sysselsettinga i Finnmark vaks med knapt 3 % eller auka med 910 (landet hadde 5 % vekst). 5 kommunar i Finnmark hadde sysselsettingsvekst, 4 av dei sterkare enn landssnittet (Hammerfest hadde 9 %, Alta, Kautokeino, Kvalsund hadde 7 % sysselsettingsvekst). Sysselsettinga i disse (4) kommunane i Vest- Finnmark utgjorde 45% av sysselsettinga i Finnmark i 2006. 11
Endring i sysselsetting 2003-06 12 > 5% nedgang 0-5% nedgang 0-5% vekst > 5% vekst
Næring: Noen hovudtal 2003-2006 - inkludert petroleum 32 enkeltnæringar med absolutt vekst (minst 15 personer) i Finnmark (ikkje inkludert offentleg sektor og landbruk/reindrift). 25 av disse vaks mer enn landssnittet. Dei 32 utgjorde 15 % av sysselsettinga i Finnmark i 2006/2007, 11 % i 2003. Dei 32 vaks med 37 % (1486 personer) 2003-2006 mot 18% på landsbasis. Dei 85 % resterande hadde ein samla tilbakegang på 2% (576 personer), mot 3% vekst på landsbasis. 13
Vekstliste ikkje-petro: 14 ikkje rangerte 1 Forretningsmessig tenesteyting i Vest- Finnmark. Vekst langt over landssnittet i Hammerfest, Kautokeino, Porsanger, Loppa, Hasvik og Kvalsund (+227). 2 Omsetning og drift av fast eiendom i dei tre største byane (Alta, Hammerfest og Kirkenes) (+58) 3 Næringsmiddelindustri og engrossal av fisk i Gamvik, Berlevåg og Nordkapp (+34, 22 % nedgang på landsbasis) 14
Vekstliste ikkje petro: 14 ikkje rangerte 4 Foredling av kjøt i Karasjok og Kautokeino (+15). 5 Hotell og restaurantnæringa i Hammerfest og Nordkapp (+45). 6 (Land)transport Alta og Tana, (+43,ikkje vekst nasjonalt) 7 Fritidsvirksomhet, kultur, sport, aktivitet og opplevelsar i Alta, Kautokeino og Sør- Varanger (+43) 8 Bygging av (russiske) skip i Sør-Varanger og moduler i Hammerfest (+83). 15
Vekstliste ikkje-petro: 14 ikkje rangerte 9 Oppføring av bygg i Alta, Elektroinstallasjon i Alta, Hammerfest og Sør-Varanger, tømmerarbeid i Alta (+341 på fylkesnivå). 10 Interesseorganisasjonar i Alta (nærings- og religiøse organisasjoner) (+29). 11 Bilsal og reparasjon i Alta, Hammerfest, Kvalsund og Sør-Varanger (+57) 12 Nye teletenester i Alta (+32) 13 Helse- og sosial tenester i Alta (+193, utgjør 31 % av bruttovekst i Alta) 14 Vekst i fritidsovernatting på hotell om vinteren 1997-2006: 46 %. 16
Ikkje-petrobaserte vekstimpulsar etter 2003 1. Auke i lokal privat etterspørsel i stor grad i Alta, Hammerfest og Sør-Varanger - Omsetning av eiendom - Oppføring av boligar - Bilsal etc. 2. Auke i lokal offentleg etterspørsel i vekstkommunane - Bygging av skolar og offentlege bygg - Kjøp av forretningsmessige tjenester 3. Auke i generell privat etterspørsel - Auke i hotell - og restaurantnæringa i Nordkapp - Auke i fritidsovernatting i vintersesongen, auke i aktivitets- og opplevelsesselskap (Alta, Sør-Varanger) 17
Ikkje-petrobaserte vekstimpulsar etter 2003 4. Helse og organisering av helsesektoren (Alta) 5. Næringspolitikk/organisering (fiskeri og kjøtt) 6. Etterspørsel og aktivitet i Russland (Kirkenes, skip) 7. Kulturbasert vekst (Alta, Hammerfest, Kautokeino, Karasjok) kunst (-håndverk), etermedia (TV, radio) 18
Avslutning vekst i Finnmark i dag: Er vekst i ein 300 km korridor frå finskegrensa til Melkøya Korridoren har 45 % av sysselsetjinga i Finnmark Har vekst i dei fleste sektorar, inkludert petroleum og får impulsar frå både privat og offentleg etterspørselsvekst 19