Praktisk oppgave i gymsalen.



Like dokumenter
Lærerhefte Forslag til praktiske aktiviteter på skolen

Undervisningsopplegg. Kapittel 3. Bokmål

Trekanter på geobrettet. - oppgavene er hentet fra ressurspermen til Ingvill M. Stedøys Matematiske koffert

Årsplan Matematikk Årstrinn: 2.trinn

Generelt for alle emner: Muntlig og skriftlig tilbakemelding og fremovermelding på arbeid i bøkene.

Årsplan i matematikk - 1. klasse

Arbeid med geometriske figurer på 1. trinn

Årsplan Matematikk Skoleåret 2015/2016

Moro med matematikk trinn 90 minutter

Halvårsplan for: 3. trinn, høst 2017 Fag: Matematikk

Halvårsplan for: 3. trinn, høst 2018

Årsplan i matematikk - 1. klasse

Ballongbil trinn 60 minutter

Foreldrene betyr all verden!

Kapittel 4. Algebra. Mål for kapittel 4: Kompetansemål. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

Tema: Sannsynlighet og origami

Kompetansemål Innhold Læringsmål Kilder

Årsplan i matematikk for 2. trinn

Lærerveiledning uke 2-7: Geometri. volum, overflate og massetetthet Kompetansemål Geometri Måling Læringsmål Trekantberegning Kart og målestokk

Kengurukonkurransen 2015

SPENST, UTHOLDENHET OG STYRKE

Årsplan matematikk 3. trinn

Hovedområde: Tall. Kompetansemål etter 2. trinn 1. trinn 2. trinn Forslag til metoder / materiell

INSPIRIA science center: Bjørnstadveien 16, 1712 GRÅLUM Telefon: 03245/ E-post:

Spill om kort 1) Førstemann som har samlet inn et avtalt antall kort (f.eks 10 stk) uansett tema og vanskegrad, har vunnet.

Halvårsplan/årsplan i Matematikk for 2. trinn 2015/2016 Tema Læringsmål Grunnleggende ferdigheter

arbeide med konkreter praktisk arbeid stasjoner uteskole pc samtale samarbeid gruppearbeid arbeide i læreverket andre skriftlige oppgaver

Årsplan for 2. trinn Fag: Matematikk Skoleåret: 2018/2019

MATEMATIKK. September

Lærebok: Tusen millioner, Gjerdrum og Skovdal Barn lærer matematikk gjennom spill, lek, utforsking og aktiv samhandling. Språkets betydning er veldig

KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINNET Tall:

MOSBY OPPVEKSTSENTER ÅRSPLAN I MATEMATIKK - 2.TRINN Uke Emne Kompetansemål Læringsmål Arbeidsmetode Læremidler Evaluering/

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden:

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

Pangea Matematikk konkurranse. Spørsmålshefte Klasse

Generell periodeplan i friidrett (5 leksjoner)

Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 1 uke Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE

Begynneropplæring i matematikk Geometri og måling

a) 5 5 b) 7 9 c) 1 0 d) ,6 3,8 5 5,9 5,6 0,1 3,8 Tegn tallinjer og merk av brøkene. Skriv tallene på utvidet form.

Geometri Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI Geometri i skolen Geometri etter 4.

KARTLEGGING AV MATEMATIKKFERDIGHETER

Læringsmål: Visualisere deling og sammensetting av 3d former, beskrive egenskaper til 3d former, måle volumet av 3d former.

Periodeplan OPPVEKST MOTTAKSSKOLEN. Kristiansand

Årsplan Matematikk Årstrinn:2.trinn

Brann i matteboken. Elevhefte Tall og regning

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 5., 6. og 7. trinn 2018/19

Læringsressurser På finner du følgende ressurser til Brann i matteboken:

Periodeplan i fridrett (høst)

Ingvil Olsen Djuvik. Lærer på Seljord barneskule FRILUFTSEMINAR UTESKOLE

Et tverrfaglig undervisningsopplegg og spill

Lokal læreplan matematikk 2.trinn

Vurderingskriterier kjennetegn på måloppnåelse

ESERO AKTIVITET HVA ER EN KONSTELLASJON? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 7-8

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Hele året. Jeg kan nevne alle dagene i en uke. Jeg kjenner igjen norske mynter.

plassere negative hele tall på tallinje

Match Learner. Lek og lær

Energieventyret trinn 90 minutter

Årsplan i matematikk 2. klasse

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 2.TRINN HØSTEN 2014

Oppgaver i matematikk, 9-åringer

Årsplan «Matematikk»

Full fart med funksjoner, prosent og potens Vg1T, TY, P, PY og Vg2P 75 minutter

HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: GRUMLEREN

Halvårsplan/årsplan i matematikk for 1. trinn 2015/2016

Geometriske morsomheter trinn 90 minutter

GODE ALGORITMER. Mekanisk regneferdighet. Forskningens konklusjon. Hva kreves i læreplanen? Var alt bedre før?

VÅGSBYGD SKOLE Konkrete læringsmål Verktøy/hjelpemidler/ Uke Fag Kompetansemål L06 (aktivitet og læringsmål) metoder Høstferie

Tall: Hovedområdet tall og algebra handler om å utvikle tallforståing og innsikt i hvordan tall og tallbehandling inngår i

Kapittel 4. Algebra. Mål for Kapittel 4, Algebra. Kompetansemål. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Grunnleggende ferdigheter 34

Årsplan matematikk 4. klasse, Læreverk: Multi 4a og 4b Lærer: Irene Jørgensen Skaret

Julekalender mellomtrinn -

Vårprøve i matematikk for 8. trinn 2016.

Kengurukonkurransen 2017

Telle med 120 fra 120

ÅRSPLAN. Skoleåret: 2015/16 Trinn: 4.trinn Fag: Matematikk Utarbeidet av: Trine og Espen. Karl Johans Minne skole

Skolekortet. Øvelser til innendørs aktivitet

Årsplan i matematikk

Utvider svampen seg med ulike fart i ulike. temperaturer og væsker?

ÅRSPLAN Laudal skole

Årsplan Matematikk Årstrinn: 5. årstrinn

Kriterier (eleven kan når ) 33 Bilde Kunne uttrykke egne opplevelser gjennom tegning.

Årsplan i matematikk for 2. trinn

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc)

FORELDREMØTE 8.februar 2017

Kengurukonkurransen 2013

Årsplan i matematikk 2. klasse

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR SINSEN SKOLE

Årsplan «Matematikk» Årstrinn: 4. årstrinn. Lærere: Cordula Norheim, Kjetil Kolvik, Åshild Ruud. Kompetansemål. Tema Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Kjennetegn på måloppnåelse TALL OG ALGEBRA. Kunne plassverdisystemet for hele- og desimaltall

Årsplan i matematikk, 2. trinn, 2016/2017!

Årsplan Matematikk 3.trinn Uke: Tema: Kunnskapsløftet sier:

Årsplan i matematikk 2. klasse

Sammenligning av størrelser

Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida.

Time plan 8c. 10B Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag. Turdag. Møt opp til vanlig tid se egent skriv. Valgfag. Naturfag. Helge. Norsk Felles Tonje

Faktor terminprøve i matematikk for 10. trinn

Læringstrapp tall og plassverdisystemet

Hva vil det si å kunne matematikk? Hva er tallforståelse? Gjett tre kort. Arbeide både praktisk og teoretisk. Det viktigste for læring

Transkript:

Info til lærer Dette heftet inneholder oppgaver som passer å gjøre etter arbeidet med Brann i Matteboken, eller som en aktivitet i løpet av den perioden de arbeider med de andre oppgaveheftene. I aktivitetene vil elevene arbeide med kompetansemål i matematikk og i andre fag som samfunnsfag, kroppsøving, kunst & håndverk mm. Dette er aktiviteter hvor regning som grunnleggende ferdighet er viktig. Vi har laget et forslag til aktiviteter og organisering, men her er det viktig å tilpasse til de rammebetingelsene som gjelder for skolen og elevgruppen. Vi håper disse aktivitetene vil inspirere dere til å finne nye muligheter å jobbe med regning i alle fag. Aktivitetene gir også mulighet for gode samtaler om hvordan elevene tenker når de regner. Det er også en fin mulighet til å observere hvilke begreper elevene har på plass og hva de trenger å jobbe videre med.

Praktisk oppgave i gymsalen. De fleste skoler har en gymsal. Noen har nye flotte, moderne gymsaler, mens andre har "godt brukte" og nesten "utbrukte" gymsaler. Her er noen forslag til øvelser og oppgaver som kan gjøres, og hvor en har fokus på matematikk. Utstyr: målebånd Skriveunderlag Blyant papir kalkulator 1. Måling - Mål omkretsen i din egen gymsal. - Regn ut arealet av gymsalen. 2. Hvilke geometriske figurer er tegnet inn på gulvet i gymsalen? 3. Du skal nå måle din egen spenst. - Du står på gulvet med armene over hodet og tegner en krittstrek der hvor du rekker med armen samtidig som du står med HELE fotsålen i gulvet. - Deretter hopper du og streker igjen av med et kritt på veggen på hvor høyt du rakk opp. - Når du skal regne ut spensten må du trekke fra din egen høyde for å finne den. 4. Hoppe lengde med og uten tilløp. Hvor mye lengre hoppet du når du hadde tilløp(fart)? side 2

Måle ute Elevene skal gjøre ulike øvelser for å få et bilde på tid, tyngde og lengde. Øvelsene er fine til samtaler om begreper som tung, lett, kort, lang osv. Oppsummeringen av timen blir viktig. Hva har elevene lært av begreper. Utstyr: målebånd stoppeklokke skriveunderlag, papir og blyant tau til å måle med vekt Del elevene i grupper. De skal gjennomføre fem øvelser. På hver gruppe er det en elev som har ansvar for å ta tiden eller kontrollmåle. Øvelse 1 hvor lenge er ett minutt: På denne stasjonen skal elevene hoppe opp og ned til de tror det er gått ett minutt. Hvem kom nærmest? Hvor mange sekunder var de fra ett minutt? Øvelse 2 hvor langt er 30 meter: Gruppen skal diskutere og bli enige om hvor langt 30 meter er. De skal sette et merke på start og på 30 meter. Etterpå kontrollmåler de. Øvelse 3 Hvor tungt er 1 kg: Elevene skal finne gjenstander ute som de tror er 1 kg. De kan finne flere gjenstander som til sammen er 1 kg eller en gjenstand de tror er 1 kg. Øvelse 4 hvor lang er en meter: side 3

Hvem blir klassens metermester? Elevene finner en rett pinne de mener er en meter. Hvor langt var de fra en meter? Hvem kom nærmest? Øvelse 5 finn halvparten: Elevene får en lang pinne eller de får tegnet en strek i sanden. De får utlevert et tau som hjelpemiddel. De skal deretter finne ut hvordan de kan merke av midten på pinnen/streken. Øvelse 6 hvor lang tid bruker vi: Bestem en løype for eksempel rundt gymsalen. Hvor lang tid tror elevene det tar å løpe rundt. Ta tiden. Hvor langt var de fra? side 4

Geometrijakt Utstyr: digitalt kamera skriver plakater saks Del elevene i grupper. Hver gruppe skal lete etter geometriske former i bygninger, nærmiljøet og i naturen. De skal fotografere formene de finner. Det kan være vinduer i en kirke, veiskilt, kumlokk, planter osv. geometriske former finnes overalt. Når elevene kommer inn skriver de ut bildene og sorterer disse etter geometriske egenskaper. F. eks firkanter, trekanter, sirkler Etterarbeid kan være å montere bildene på plakater etter egenskaper. Disse aktivitetene gir gode muligheter for matematiske samtaler med elevene. For inspirasjon: http://www.skoleipraksis.no/matematikk-1-4/filmar/geometri-i-kirken/ side 5

Matematikkspill Elevene skal lage egne matematikkspill. Et forslag er at elevene kan lage spill til yngre elever for eksempel fadderbarn. De kan også lage spill til hverandre. Opplegget som er skissert på neste side er et eksempel på at elevene lager spill til barn som er yngre enn de selv. Utstyr: papp til spillebrett. (vi brukte A4 format, og limte sammen med elektrikertape på baksiden slik at spillebrettet kan brettes og legges i esker laget av papp i A3 format.) farget papir terninger brikker papp til å brette esker elektrikertape saks lim farger Et alternativ er å lage enklere spill på vanlig hvitt A4 papir dette kan gjøres på 1-2 skoletimer. side 6

Vi skal lage spill til fadderbarna våre. Dette må vi tenke på: Hva skal de lære i 1. og 2. klasse? Hva jobber de med? Kan de lese? Hvor langt kan de telle? Dette jobber de med i matematikk: penger pluss minus telle telle bakover dobbelt /halvparten færre enn, flere enn, er lik større enn, mindre enn partall oddetall nabotall tiervenner geometriske figurer sortere farger og størrelser plasseringsord som først, sist, tyngst, måling Dere skal i fase 1: Lage kladd av spillebrett i naturlig størrelse Lage spilleregler Lage en liste med hva dere trenger av terninger, brikker og farger til spillebrettet. Dere skal prøvespille for å sjekke at spillet fungerer. Dere skal få spillet godkjent av læreren. Dere skal i fase 2: Lage spillebrettet Lage eske Finne navn på spillet Bruk gjerne oppgaver hvor fadderbarna må bevege seg - f.eks klappe et svar, hoppe så mange ganger som fødselsdatoen sin osv. side 7

Hastighet på ballen: Utstyr: målebånd kalkulator stoppeklokke penn papir Mål opp en lengde på 30 meter. Lag en linje i hver ende, som markerer start og mål. Slå ballen med innsiden av foten fra start mot mål. Ta tiden fra foten treffer ballen til ballen passerer målstreken. Hvor lang tid bruker ballen? Bruk overslag og regn ut ballens gjennomsnittsfart i m/s (meter per sekund). Hvor kort tid må ballen bruke for at den skal ha en fart på: 10 m/s? 15 m/s? 30 m/s? Vet du om noe annet som vanligvis blir målt i m/s? Bruk kalkulator og regn ut ballens hastighet i km/t (kilometer i timen)*. Hvor kort tid må ballen bruke for at den skal ha en fart på: 40km/t? 50 km/t? 60 Km/t? Vet du om andre hastigheter som vanligvis måles i km/t? Vet du om andre enheter som brukes for å måle hastighet/fart? Til diskusjon: side 8

Hva kan ha betydning for farten? underlaget på banen ballens vekt? ballens størrelse? ballens temperatur? værforhold? *Omregning fra m/s til km/t gjøres ved å multiplisere hastigheten/ farten med 3,6. side 9

Fritidsaktiviteter Lag en spørreundersøkelse over hvilke fritidsaktivitetene dine elever er med på. Elevene kan selv være med å foreslå hvordan dette kan registreres. De skal deretter lage et diagram som viser det de har funnet ut. Hva er den fritidsaktiviteten som er mest populær? Det kan også være morsomt å finne ut hvor mange timer hver elev bruker på fritidsinteresser i løpet av en uke, og hvor mange timer man bruker på lekser i løpet av en uke. Er det noen forskjeller på gutter og jenter? La elevene lage egne spørsmål. side 10