Håndbok N400 Bruprosjektering

Like dokumenter
Håndbok N400 Bruprosjektering

Håndbok 185 Eurokodeutgave

Håndbok N400 Bruprosjektering

Håndbok N400 Bruprosjektering

Håndbok N400 Bruprosjektering

E16 Sandvika - Wøyen. Brukonferansen 2016

Håndbok N400 Bruprosjektering

Prosjektering med tanke på bestandighet

Håndbok N400 Bruprosjektering

Håndbok N400 Bruprosjektering

Byggeplan E6 Vindåsliene - Korporalsbrua

Forprosjektrapport side 1 av 11

Håndbok N400 Bruprosjektering

Håndbok N400 Bruprosjektering

Statens vegvesen. NA rundskriv 2016/12 Rettelsesblad til håndbok N400 Bruprosjektering

Presentasjon av rapporten. Mekaniske brufuger

Elgeseter bru. Elgeseter bru. Elgeseter bru bygd Betongbru i 9 spenn lengde 200 m

Optimal lengde på fugefrie bruer

Skogbrukets Kursinstitutt Landbruks- og matdepartementet. Etterregning av typetegninger for landbruksvegbruer, revidert 1987 Landbruksdepartementet.

NY GEITHUSBRU KONSEPTSTUDIE

VEDLEGG A3 Brukonstruksjon Prosjekt: E39 Harestadkrysset. Høringsutgave DETALJREGULERING FORSIDEBILDE OPPDATERES TORSDAG I NESTE UKE VED LEVERING

B8 STATISK MODELL FOR AVSTIVNINGSSYSTEM

E6 Gardermoen-Biri. FOU Mulighetsstudie for ny 4-felt Mjøsbru i tre

Håndbok N400 Bruprosjektering

Statens vegvesen Region midt D1-1 Fv. 30 Sokna Bru - Rehabiliteringstiltak

Elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen Prosjekt Reguleringsplan E6 Mære. Forprosjekt konstruksjoner Sweco Norge AS

FORPROSJEKT FV. 57 SKODVIN-VÅGSEIDET GANG- OG SYKKELBRU

Håndbok 185 Eurokodeutgave

HENSIKT OG OMFANG...2

Håndbok 185 Eurokodeutgave

Fredrikstad bru Vedlikehold

Region midt Brukonferansen 2013

Håndbok N400 Bruprosjektering

Statiske beregninger og dimensjonering

Alta kommune. Inspeksjon bruer Tidsrom: til

Eurokoder Dimensjonering av trekonstruksjoner

Brukonferansen Innføring av Eurokoder av Gunnar Egset, Johs. Holt as

Varige konstruksjoner: Teknologidagene 2013 Brudetaljer

Jernbaneverket BRUER Kap.: 8

Vurdering av konstruksjonstyper for ny

HENSIKT OG OMFANG...2

Vegdirektoratet Ferjekai Standard ferjekaibrutegninger

Ref: AAJ Notat Konstruksjoner Til : Statens vegvesen Region sør v/ Svein A. Tovslid Fra : Aas-Jakobsen AS v/asmund Sveen Dato : 29.

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Over- og underbygning 2. Underbygning 3. Bruer

Håndbok N400 Bruprosjektering

Tverlandsbrua. Odd-Magne Rognan Statens vegvesen Reg nord

Rogaland fylkeskommune

Rv 110, Ørebekk - Simo utvidelse fra to- til firefelt

Forprosjekt Prosjekt: Fv. 279; Støvin - Fetsund sentrum

E6 Åsen - Mære. Levanger, Verdal, Inderøy og Steinkjer kommuner

Håndbok N400 Bruprosjektering

InterCity Stokke Larvik. Lett-Tak,

Eurokode 5. Kurs Beregning med Eurokode 5. Deformasjon av drager. Treteknisk Sigurd Eide (Utarb SEi)

Statens vegvesen. Reguleringsplan for E39 Volda sentrum: Forprosjekt bru. Utgave: 1 Dato:

Tegningsliste. B001 Parsell oversikt Som vist X B201 Oversiktstegning parsell 1B Som vist X

Håndbok 185 Eurokodeutgave

Jernbaneverket BRUER Kap.: 10 Hovedkontoret Regler for prosjektering og bygging Utgitt:

4.3.4 Rektangulære bjelker og hyllebjelker

Inspeksjon av bruer på landbruksveger. Truls-Erik Johnsrud

Håndbok N400 Bruprosjektering

LASTO-STRIP lagersystem

6. og 7. januar PRAKTISK BETONGDIMENSJONERING

BSF EN KORT INNFØRING

Overskrift. linje Bru- to og tunnelkonstruksjoner. Ressursavdelingen. Region midt. Bru- og ferjekaiseksjonen Dato:

Brukonferansen 2011 Fremtidige bruprosjekter RØ. Vika Atrium 7. og 8. november 2011 Jon Prestegarden - Seksjonssjef Bruseksjonen RØ

Vedlegg 1.5 SPENNBETONG SPENNBETONG 1

Eurokode 5 en utfordring for treindustrien

Alkaliereaksjoner, fenomen, tilstand og lastvirkning.

9.2 TRE-ETASJES KONTOR- OG FORRETNINGSBYGG Dette beregningseksemplet viser praktisk beregning av knutepunktene i et kontor- og forretningsbygg.

Statiske Beregninger for BCC 800

7.2 RIBBEPLATER A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA 109

PROFILLINJE E18 SNITT B - B 1:200 OPPRISS A - A ANM.: PROFILLINJE E18 PLAN 1:2 SKOGSBILVEI ANTATT FJELL 1:400

NOTAT Side 1. Alt 1.1: Elstad

1 FORKLARENDE TEKST TIL MAL FOR GENERISKE ARBEIDSRUTINER

D16 FUGER. Figur D 16.3.a. Ventilering av horisontal- eller vertikalfuge. Figur D 16.3.b. Ventilering mot underliggende konstruksjon.

UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I HEDMARK

FLISLAGTE BETONGELEMENTDEKKER

Vegdirektoratets høringsnotat av 15. juni 2017

Tre som byggemateriale i brubygging, kanskje til og med også ny Mjøsbru i tre. Trond Arne Stensby SVV Reg Øst

Statens vegvesen Region midt E6 Ranheim - Værnes Delstrekning 1. Forprosjekt - Konstruksjoner KON-FOR-01.

Harpe bru Byggetid. Brukonferansen 2015 Arne Christensen (Johs Holt AS) & Stig Kjetil Methi (Statens Vegvesen Region Øst)

3/15/0 105/36/0 3/14/0. Tegneforklaring og informasjon 3/15. : Rekkverk

Inspeksjonsrapport. Tiltak Inspeksjonsplan. Inspeksjonsdata

E6 Selli Asphaugen Trøa

Statiske Beregninger for BCC 250

(8) Geometriske toleranser. Geometriske toleranser Pål Jacob Gjerp AF Gruppen Norge AS

Håndbok 185 Eurokodeutgave

EKSAMEN I EMNE TKT4116 MEKANIKK 1

Forfattere: Smidt & Ingebrigtsen AS Tom Ingebrigtsen

Bru over ytre Nordfjord

SKISSEPROSJEKT KONSTRUKSJONER. E6 Biri-Vingrom

E6 Manglerudprosjektet

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Overordnede spesifikasjoner 2. Underbygning 4. Støttekonstruksjoner

FAGRAPPORT E6 GARDERMOEN R08 KONSTRUKSJON OG BRUARKITEKTUR BERGMOEN AS

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Over- og underbygning 2. Underbygning 2. Tunneler

MEMO 733. Søyler i front Innfesting i stålsøyle i vegg Standard sveiser og armering

NA-rundskriv 2017/09 Rettelsesblad til håndbok N400 Bruprosjektering

Status bruteknisk regelverk

Prosjekt: Bru Side E1.1

HEMNE KOMMUNE HOVEDINSPEKSJON BRUER 2012

Transkript:

Håndbok N400 Bruprosjektering Kapittel 3: Generelle konstruksjonskrav Thomas Reed

Generelt Alle konstruksjonsdeler skal utformes med sikte på god og hensiktsmessig vannavrenning. Geometrikrav som sikrer god vannavrenning er gitt i kapittel 4. Detaljering, utstyr etc. som sikrer god vannavrenning er gitt i kapittel 12. Materialkapitlene (7-9) gir materialspesifikke krav som skal sikre god vannhåndtering. Det skal være god tilgjengelighet til alle eksponerte flater slik at inspeksjon og vedlikehold kan gjennomføres på en sikker og effektiv måte. Geometrikrav som sikrer tilfredsstillende tilkomst er gitt i kapittel 4.

Fuger, lagre og ledd generelle krav Minimering av antall fuger skal prioriteres foran en minimering av antall lagre. To fuger uten bevegelige deler skal prioriteres foran én fuge med bevegelige deler. Dersom det ikke legges til rette for utskifting av ledd og lagre i henhold til punkt 12.4.1 skal disse ha samme dimensjonerende brukstid som hovedbærekonstruksjonen.

Forbindelse mellom over- og underbygning 1/2 Forbindelsen skal være monolittisk eller ved lagre eller ledd. Kan benyttes asfaltmembran for platebruer i betong eller med tverrspent tredekke dersom spennvidde < 10 meter og oppleggsflate i hele brubredden. Betongledd - geometi og armeringsføring er utformet slik at det ikke overføres bøyemoment. Punkt 7.9.12 angir videre at betongledd skal ha gjennomgående rustfri armering. Det skal ikke bygges inn strekkfunksjon i lagre. Negative lagerkrefter skal heller ikke opptas med overlager. Kan unngås med lokal ballastering, justering av lagerplassering eller justering av spennvidder.

Forbindelse mellom over- og underbygning 2/2 Brubredde 15 m: Ikke mer enn 2 vertikallagre per akse. Kan suppleres med 3. lager som kun ivaretar sidestyringseller fastholdningsfunksjon. Prefabrikerte/plasstøpte betongbjelkebruer med 3 eller flere bjelker per spenn: Bjelkeender støpes sammen med tverrbærer slik at to lagre er tilstrekkelig. Gjelder også for stålbjelker, plateelementer i betong og bjelke- eller plateelementer i tre.

Forbindelse mellom over- og underbygning 2/2 For søyler/skiver fundamentert på enkeltpel eller plan pelegruppe skal det ikke benyttes glidelagre eller deformasjonslagre. Kravet er noe strengt og gjelder primært i bløt grunn. Kravet er uavhengig av peletype. (Det hjelper ikke å ha en momentstiv peletype i bløt grunn, siden grunnen da er det svakeste leddet.) Problemet er forskyvning av søyle/pel på grunn av konsolideringsmekanismer og kryp i grunnen.

Forbindelse mellom over- og underbygning 2/2 Plan pelegruppe: Alle pelene er plassert i ett plan (y-retning) Romlig pelegruppe: Peler i både x- og y-retning. For søyle fundamentert på romlig, frittstående pelegruppe skal det ved bruk av glidelager anordnes sikring mellom bruoverbygning og søyle som i ulykkessituasjon hindrer ukontrollert forskyvning av søyle. (Brudetalj?)

Fugefrie bruer Karakteriseres ved at de er uten fugekonstruksjon, bruoverbygningen avsluttes direkte mot vegfylling, og belegningen føres kontinuerlig over bruende. Foto: Gaute Nordbotten

Fugefrie bruer Med hensyn til overbygningens opplagring, skilles det mellom: bruer med forskyvelig opplagring i begge ender, fastholdt i området nær brumidte bruer med én forskyvelig og én fastholdt ende Krav til fugefri utførelse er i håndbok N400 differensiert avhengig av brulengde og temperaturvariasjoner. Ved forskyvningskontroll regnes forskyvninger fra temperatur, trafikk og vind. Disse kontrolleres mot anbefalte grenser for forskyvning i bruende.

Fugefrie bruer Bruer med totallengde (L tot ) opp til heltrukket linje i figur 3.1 skal utføres fugefritt i begge ender. Fastholdning forutsettes i området nær brumidte. For brulengder opp til den stiplede linjen i figur 3.1, og dersom brua for øvrig er innenfor begrensningene i punkt 3.4.5, stilles det ikke krav til kontroll av forskyvninger. For fugefrie bruer med totallengde i området over stiplet linje i figur 3.1, eller dersom forutsetninger i punkt 3.4.5 ikke er oppfylt, skal det gjøres en kontroll av forskyvninger av bruenden(e). For bruer med fastholdning i én ende halveres kravene til maksimal total brulengde (L tot ) i figur 3.1.

Fugefrie bruer I dette kurset gjennomgås teksten ved bruk av et eksempel utarbeidet av Aas-Jakobsen Trondheim. Forutsetninger: Fugefri betongplatebru Totallengde, L tot = 110 m Horisontalradius h r = 200 m

Fugefrie bruer Eksempel 1/6 Input: L tot = 110 m Minimumstemperatur, 50-års returperiode: -28 C Av figur 3.1 - benyttes fugefri utførelse dersom krav i 3.4.5 er oppfylt. Punkt 1) R h 300 m er ikke oppfylt.» Det må gjennomføres forskyvningskontroll.

Fugefrie bruer Eksempel 2/6 Forskyvninger pga temperatur: Korreksjon for returperiode i henhold til NS-EN 1991-1-5 tillegg A.2. Forholdstall for maksimums- og minimumstemperatur hentes fra figur A.1. Ukesvariasjoner beregnes basert på returperiode på 5 år (ρ = 0,20). NS-EN 1991-1-5 Figur A.1

Fugefrie bruer Eksempel 3/6

Fugefrie bruer Eksempel 4/6

Fugefrie bruer Eksempel 5/6

Fugefrie bruer Eksempel 6/6

Bruer med fugekonstruksjon Fuge plasseres ved landkar. Egne regler gjelder for hengebruer, bevegelige bruer og ferjekaibruer. Ved brulengde < 500 m og ikke mulighet til fugefri utførelse skal det prosjekteres med fastholdning i lengderetning i én ende og fuge i motsatt ende. Fastholdt ende: Deformasjoner kontrolleres mot krav i 3.4.6. To-fugeløsning velges dersom deformasjonskrav overskrides. Fundamenteringsforhold kan også være begrensende for énfugeløsning. For bruer med lavbrekk: Fugekonstruksjon minst 10 m fra lavbrekket Høydeforskjell mellom lavbrekk og fuge 20 mm målt inntil kantdrager.

Funksjonskrav for bruer 1/2 Nedbøyning: Δ L/350, der L er lengden av det betraktede spennet. Kontrollen gjøres med karakteristisk trafikklast alene (lastfaktor 1,0) For hengebruer gjelder egne regler i kapittel 13. Overhøyder: Nedbøyning på grunn av permanente laster kompenseres med overhøyde. Kontrollen gjøres i SLS, tilnærmet permanent. (se også 7.9.7) Kombinasjonsfaktor ψ 2 = 0 for variable laster. For overgangsbruer skal det kontrolleres at krav til fri høyde/bredde i punkt 4.1 og 4.2 er tilfredsstilt. Kontrollen gjøres i SLS, ofte forekommende.

Funksjonskrav for bruer 2/2 Lokale deformasjoner i fugekonstruksjon: Vegbruer: Δ 10 mm, men ikke overstige leverandørens krav Gang- og sykkelbruer: Δ 7 mm, men ikke overstige leverandørens krav Kontrollen utføres for trafikk alene med lastfaktor 0,7. Svingninger: Leses av den enkelte ved behov.