Statens vegvesen Region midt E6 Ranheim - Værnes Delstrekning 1. Forprosjekt - Konstruksjoner KON-FOR-01.

Transkript

1

2 Statens vegvesen Region midt E6 Ranheim - Værnes Delstrekning 1 Forprosjekt - Konstruksjoner. DOKUMENTNAVN Forprosjekt konstruksjoner delstrekning 1 KUNDE Statens vegvesen Region midt DOKUMENTNUMMER KON-FOR-01 PROJEKTNUMMER DATO PROSJEKTLEDER Truls Tharalsen REV. DATO BESKRIVELSE UTFØRT KONTR. GODKJENT UTFØRT KONTROLLERT GODKJENT Knut Sølvernes Erik Opdal Truls Tharalsen

3 Statens vegvesen Region midt, E6 Ranheim - Værnes Revisjon: Tittel: Forprosjekt konstruksjoner delstrekning 1 Side: 3 Statens vegvesen Region midt, E6 Ranheim - Værnes Revisjon: Tittel: Forprosjekt konstruksjoner delstrekning 1 Side: 4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING OG OVERSIKT Innledning Oversikt over konstruksjoner PROSJEKTERINGSFORUTSETNINGER Regelverk og grunnlagsmateriale Håndbøker og standarder Klassifisering Veglinjer og kartdata Grunnforhold Utforming Formingsveileder Tverrprofil for bruer Fri høyde under bruer og i underganger Krav til stoppsikt Belegning og utstyr Fravik Laster og lastkombinasjoner Laster Lastkombinasjoner Materialer Betong og armering FORPROSJEKT FOR DE ENKELTE KONSTRUKSJONENE Innledning Vikelvvegen bru, E6 profil K01 - Govatsmark driftsundergang, E6 profil Funksjon, geometri og konstruksjonsløsninger Grunnforhold og fundamentering K02/K03 - Revsetbrua østgående/vestgående, E6 profil Funksjon, geometri og konstruksjonsløsninger Grunnforhold og fundamentering K04-K07 - Portaler Væretunnelen, E6 profil 3010 og Funksjon, geometri og konstruksjonsløsninger Grunnforhold og fundamentering K08/K09 - Bjørnstad undergang sør/nord, E6 profil Funksjon, geometri og konstruksjonsløsninger Grunnforhold og fundamentering K11 - Leistadbrua, E6 profil Funksjon, geometri og konstruksjonsløsninger Grunnforhold og fundamentering K12 - Leistadåsbrua, E6 profil Funksjon, geometri og konstruksjonsløsninger Grunnforhold og fundamentering K13/K14 - Revdalbrua østgående/vestgående, E6 profil Funksjon, geometri og konstruksjonsløsninger Grunnforhold og fundamentering K15/16 - Forbordbrua østgående/vestgående, E6 profil Funksjon, geometri og konstruksjonsløsninger Grunnforhold og fundamentering K17/K18 - Reitanbrua østgående/vestgående, E6 profil Funksjon, geometri og konstruksjonsløsninger Grunnforhold og fundamentering K19 - Vulubrua, E6 profil Funksjon, geometri og konstruksjonsløsninger Grunnforhold og fundamentering K20 - Stav undergang, E6 profil Funksjon, geometri og konstruksjonsløsninger Grunnforhold og fundamentering Vannkulverter, E6 profil 5240 og Storelva vannkulvert, E6 profil Sagelva vannkulvert, E6 profil Byggefasen Oversiktstegninger... 33

4 Statens vegvesen Region midt, E6 Ranheim - Værnes Revisjon: Tittel: Forprosjekt konstruksjoner delstrekning 1 Side: 5 Statens vegvesen Region midt, E6 Ranheim - Værnes Revisjon: Tittel: Forprosjekt konstruksjoner delstrekning 1 Side: 6 1 INNLEDNING OG OVERSIKT 1.1 Innledning På oppdrag fra Statens vegvesen Region midt utarbeider Asplan Viak AS med Reinertsen AS som underkonsulent komplett reguleringsplan for utvidelse av E6 mellom Ranheim og Værnes til 4-felts veg. I prosjektet inngår forprosjekt for konstruksjoner og forprosjekt for rehabilitering av eksisterende tunneler. Denne rapporten omhandler prosjekteringsforutsetninger og forprosjekt for konstruksjoner på delstrekning 1 (se nedenfor). Videre gis en oversikt over eksisterende konstruksjoner. Rapporten er utarbeidet av Reinertsen AS. Strekningen fra Ranheim til Værnes er 22,9 km lang, derav 3 tunneler som til sammen utgjør 7,3 km. Strekningen er inndelt i følgende delstrekninger: Delstrekning 1 fra Reppekrysset til og med Reitankrysset med Væretunnelen Delstrekning 2 fra Reitankrysset til og med Hommelvikkrysset med Stavsjøfjelltunnelen Delstrekning 3 fra Hommelvikkrysset til og med Værneskrysset med Helltunnelen Det ble i av Statens vegvesen gjennomført et forprosjekt som blant annet tok for seg standardvalg. Forprosjektet foreslo at strekningen får en egen standardklasse kalt H7+. Denne innebærer at vegen bygges med bredde på 21,5 m. Kurvaturkravene for vegklasse H5 legges til grunn. Vegdirektoratet har i juni 2013 godkjent dette fraviket fra vegnormalene. Dette medfører at eksisterende veg kan oppgraderes til 4-felt og fartsgrense 90 km/t. Oppgraderingen vil i hovedsak bli utført ved utvidelse av eksisterende veg langs sørside (landside). Langs dagens E6 Ranheim-Værnes er det en rekke konstruksjoner, dels som bruer og tunnelportaler i E6- linja og dels som kryssende overgangsbruer, underganger og vannkulverter. Dagens overgangsbruer (unntatt en) har for liten fri avstand mellom pilarer til at 4-felts E6 kan føres under, og bruene må rives. Videre er underganger for korte. Utbygging til 4-felts veg medfører behov for både helt nye konstruksjoner, riving og erstatning av konstruksjoner og ombygginger. 1.2 Oversikt over konstruksjoner I tabell 1.1 gis en oversikt over eksisterende konstruksjoner. Tabellen angir om konstruksjonene skal rives eller om de skal inngå i ferdig utbygd 4-felts E6. Videre angis hvilke nye byggverk konstruksjonene som rives vil bli erstattet av. Pr E6 Navn eksisterende konstruksjon Kommentar 850 Vikelvvegen bru Brua skal opprettholdes. 4-felts E6 under brua vil få redusert standardklasse i fht H Govatsmark jordbruksundergang Rives og erstattes av ny undergang samme sted: K01 Govatsmark driftsundergang Være krøtterundergang Rives. Erstattes ikke Støre driftsvegbru Rives. Erstattes ikke, men forbindelsen vil bli ivaretatt av ny kryssing under E6 ved Revset: K02/K03 Revsetbrua østgående/vestgående Gjærvan undergang Rives. Erstattes av ny kryssing under E6 ca 20m lenger øst, i form av 2 parallelle bruer for E6: K02/K03 Revsetbrua østgående/vestgående Væretunnelen portal vest Rives. Erstattes av ny portal: K05 Væretunnelen vestgående, portal vest Væretunnelen portal øst Rives. Erstattes av ny portal: K07 Væretunnelen vestgående, portal øst Bjørnstad undergang Eksisterende undergang forkortes og vil inngå i ombygd veganlegg, under vestgående E6-retning: K09 Bjørnstad undergang nord Storelva vannkulvert Vannkulverten skal opprettholdes Leistad bru Rives. Erstattes av ny bru samme sted: K11 Leistadbrua Leistad driftsvegbru Rives. Erstattes av av ny bru ca 100m lenger øst: K12 Leistadåsbrua Forbord undergang Rives. Erstattes av ny kryssing under E6 samme sted, i form av 2 parallelle bruer for E6: K15/K16 Forbordbrua østgående/vestgående Stav undergang Rives og erstattes av ny undergang samme sted: K20 Stav undergang Reitan undergang Rives. Erstattes av ny kryssing under E6 samme sted, i form av 2 parallelle bruer for E6: K17/K18 Reitanbrua østgående/vestgående Sagelva vannkulvert Vannkulverten skal opprettholdes Vuluvegen bru Rives. Erstattes av av ny bru ca 30m lenger øst: K19 Vulubrua. Tabell Eksisterende konstruksjoner

5 Statens vegvesen Region midt, E6 Ranheim - Værnes Revisjon: Tittel: Forprosjekt konstruksjoner delstrekning 1 Side: 7 Statens vegvesen Region midt, E6 Ranheim - Værnes Revisjon: Tittel: Forprosjekt konstruksjoner delstrekning 1 Side: 8 Tabell 1.2 gir oversikt over hvilke konstruksjoner som vil inngå i ferdig utbygd 4-felts E6. Pr E6 Nr Konstruksjon navn Tegn Konstruksjonstype 850 Vikelvvegen bru A-2191 Eksisterende trespenns betongplatebru. Ingen ombygging K01 Govatsmark driftsundergang K Kulvert under E6, lysåpning 4,0 x 4,6 m 2695 K02 Revsetbrua østgående 2695 K03 Revsetbrua vestgående 3010 K04 Væretunnelen østg., portal vest 3010 K05 Væretunnelen vestg., portal vest 4660 K06 Væretunnelen østg., portal øst 4660 K07 Væretunnelen vestg., portal øst 4795 K08 Bjørnstad undergang sør K parallelle ettspenns betongplatebruer for E6, spennvidde 21 m K Tunnelportaler K Tunnelportaler K Kulvert under E6, lysåpning 7,5 x 3,5 m Sør er ny, nord er ombygd eksisterende 4795 K09 Bjørnstad undergang nord 5240 Storelva vannkulvert 6-10 Eksisterende vannkulvert 5405 K11 Leistadbrua K Trespenns betongplatebru over E6, spennvidder = 51 m 6575 K12 Leistadåsbrua K Trespenns betongplatebru over E6, spennvidder 14,0 + 30,2 + 14,0 = 58,2 m 6815 K13 Revdalbrua østgående 6815 K14 Revdalbrua vestgående 7745 K15 Forbordbrua østgående 7745 K16 Forbordbrua vestgående K K parallelle ettspenns betongplatebruer for E6, spennvidde 18 m 2 parallelle trespenns betongplatebruer for E6, spennvidder = 45 m 8245 K20 Stav undergang K Kulvert under E6, lysåpning 8,0 x 4,9 m 8635 K17 Reitanbrua østgående 2 parallelle trespenns betongplatebruer K K18 Reitanbrua vestgående for E6, spennvidder 23, ,5 = 77m 8730 Sagelva vannkulvert 12-01/03 Eksisterende vannkulvert 8960 K19 Vulubrua K Trespenns betongplatebru over E6, spennvidder , = 72,5 m Tabell Konstruksjoner som vil inngå i ferdig utbygd 4-felts E6 Oversiktstegningene angitt i tabell 1.2 finnes i kapittel Som det framgår av tabellene skal de fleste eksisterende konstruksjonene rives. Unntatt herfra er Vikelvvegen bru som beholdes uendret og Bjørnstad undergang som skal ombygges. Videre beholdes Storelva og Sagelva vannkulverter. 2 PROSJEKTERINGSFORUTSETNINGER 2.1 Regelverk og grunnlagsmateriale Håndbøker og standarder Konstruksjoner skal prosjekteres iht håndbøker fra Statens vegvesen og standarder fra Standard Norge. Håndbøkene fra Statens vegvesen har prioritet ved uoverensstemmelse mellom dokumentene. Andre forskrifter, retningslinjer, standarder eller publikasjoner har lavere prioritet enn dokumenter nevnt ovenfor. Det skal benyttes den til enhver tid gjeldende utgave av håndbøker og standarder. For forprosjekt delstrekning 1 er benyttet gjeldende utgaver pr 1. september Spesielle bestemmelser fastsettes i de tilfeller der regelverket ikke er dekkende, eller etter nærmere avtale med Statens vegvesen. Aktuelle håndbøker og standarder som legges til grunn for prosjekteringen vil være: Statens vegvesens håndbøker: Håndbok N100 - Veg og gateutforming Håndbok N101 - Rekkverk og vegens sideområder Håndbok N200 - Vegbygging Håndbok N500 - Vegtunneler Håndbok V160 - Standard vegrekkverk Håndbok V161 - Brurekkverk Håndbok V220 - Geoteknikk i vegbygging Håndbok V499 - Bruprosjektering, Eurokodeutgave Håndbok R762 - Prosesskode 2, Standard beskrivelsestekster for bruer og kaier Norske Standarder: NS-EN 1990:2002+NA:2008+A1:2005+NA:2010 Eurokode: Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner NS-EN :2002+NA:2008 Eurokode 1: Laster på konstruksjoner, Del 1-1: Allmenne laster. Tetthet, egenvekt, nyttelaster i bygninger NS-EN :2005+NA:2009 Eurokode 1: Laster på konstruksjoner, Del 1-4: Allmenne laster. Vindlaster NS-EN :2003+NA:2008 Eurokode 1: Laster på konstruksjoner, Del 1-5: Allmenne laster. Termiske påvirkninger NS-EN :2005+NA:2008 Eurokode 1: Laster på konstruksjoner, Del 1-6: Allmenne laster. Laster under utførelse NS-EN :2006+NA:2008 Eurokode 1: Laster på konstruksjoner, Del 1-7: Allmenne laster. Ulykkeslaster NS-EN :2003+NA:2010 Eurokode 1: Laster på konstruksjoner,

6 Statens vegvesen Region midt, E6 Ranheim - Værnes Revisjon: Tittel: Forprosjekt konstruksjoner delstrekning 1 Side: 9 Statens vegvesen Region midt, E6 Ranheim - Værnes Revisjon: Tittel: Forprosjekt konstruksjoner delstrekning 1 Side: 10 Del 2: Trafikklaster på bruer NS-EN :2004+NA:2008 Eurokode 2: Prosjektering av betongkonstruksjoner, Del 1-1: Allmenne regler og regler for bygninger NS-EN :2005+NA:2010 Eurokode 2: Prosjektering av betongkonstruksjoner, Del 2: Bruer NS-EN :2004+NA:2008 Eurokode 7: Geoteknisk prosjektering, Del 1: Allmenne regler NS-EN :2004+A1:2013+NA:2014 Eurokode 8: Prosjektering av konstruksjoner for seismisk påvirkning, Del 1: Allmenne regler, seismiske laster og regler for bygninger NS-EN :2005+A1:2009+A2:2011+NA:2014 Eurokode 8: Prosjektering av konstruksjoner for seismisk påvirkning, Del 2: Bruer NS-EN 206-1:2000+NA:2007 Betong, Del 1: Spesifikasjon, egenskaper, fremstilling og samsvar NS-EN 13670:2009+NA:2010, Utførelse av betongkonstruksjoner Ved henvisninger til Norske Standarder i det følgende henvises til betegnelse på selve standarden, samt aktuelt punktnummer (dvs betegnelser for årstall og NA utelates). Publikasjoner: Norsk Geoteknisk Forening, Den Norske Pelekomite, Peleveiledningen Klassifisering Iht NS-EN 1990, tabell NA.A1(901) klassifiseres veg- og jernbanebruer i pålitelighetsklasse 3. NS-EN 1990, tabell NA.A1(902) angir for pålitelighetsklasse 3 kontrollklasse U (utvidet) for både prosjekteringskontroll og utførelseskontroll. I NS-EN 1990, tabell 2.1 angis at dimensjonerende brukstid for bruer settes til 100 år Veglinjer og kartdata Vegprosjektering er utført av Asplan Viak AS. Veglinjer, dimensjoneringsklasser og 3D-kart, samt dels innmålinger av eksisterende underganger, er lagt til grunn ved utforming av konstruksjonene. Dimensjoneringsklasse for E6 er H7+, se figur nedenfor. Fartsgrense er 90 km/t. Dagens ÅDT for delparsell 1 er ca fram til og med Leistadkrysset, videre ca til og med Reitankrysset. Veganlegget planlegges i koordinatsystem NTM Sone 10 og med høydereferanse NN Grunnforhold Det foreligger en rekke grunnundersøkelser og geotekniske rapporter fra bygging av eksisterende E6. I tillegg er det utført supplerende undersøkelser for utbygging til 4-felts veg. Grunnforholdene varierer på strekningen. På Leistad krysser E6 over en kvikkleiresone. Grunnforhold for hver konstruksjon omtales i kapittel 3, som beskrevet av geoteknisk fagansvarlig. Omtalen gjelder dels for område hvor den enkelte konstruksjon er plassert, da det blant annet ikke foreligger boringer direkte i oppleggsakser for bruer. Nødvendige supplerende boringer vil bli utført i forbindelse med byggeplanfasen. Frostfri dybde beregnes fra håndbok N200, vedlegg 2 som gir frostmengder, samt håndbok V220, pkt 13.4 som gir formel for frostdybde. Frostmengde for 100-års returperiode og frostfri dybde er: For Trondheim: F 100 = 19000h C z F = 138 cm for sand og grus z F = 193 cm for steinfylling For Malvik: F 100 = 18000h C z F = 134 cm for sand og grus z F = 188 cm for steinfylling For Stjørdal: F 100 = 16000h C z F = 126 cm for sand og grus zf = 177 cm for steinfylling 2.2 Utforming Formingsveileder Formingsveileder er utarbeidet av Asplan Viak AS. Utforming av konstruksjonene følger de prinsippene som er gitt i veilederen: Bruer skal være i betong. Både bruer i E6-linja og overgangsbruer skal utformes som platebruer med skrå sidekanter. Søyler skal utføres med sirkulært tverrsnitt. Høyde av landkar i bruender skal minimaliseres. For bruer i E6 foretrekkes 2 parallelle bruer, en for hver kjøreretning, med mellomliggende lysåpning. Overgangsbruer bør ligge i en svak høybrekkskurve. Det skal ikke benyttes pilar i midtdeler for E6. Nye underganger, samt forlenget del av eksisterende kulverter, skal utføres med vingemurer parallelt E6. Eksisterende underganger er utført med vingemurer med retning ca 45 grader på E6. Disse vingemurene kan beholdes der dagens underganger skal forlenges bare i en retning. Jordskjæringer skal som hovedregel anlegges med helning minimum 1: Tverrprofil for bruer Krav til bredder: Håndbok V499, pkt og 2: Kjørefeltbredder, fri bredde mellom rekkverk osv skal føres uendret over bruer. Minstebredden mellom rekkverk skal være 7,5 m for 2-feltsveg for vanlig trafikk. Minstebredden mellom rekkverk skal være 8,0 m for 2-feltsveg inkludert spesialtransporter. Der E6 går på separate bruer for hhv øst- og vestgående retning føres iht ovenstående full bredde i hver retning over bruene. Innerskulder mot middeler er for dimensjoneringsklasse H7+ definert som 0,5 m. Avstanden til midtrekkverk er større (ca 1,4 m). Over E6-bruer brukes innerskulder (avstand til rekkverk) på 0,75 m iht håndbok N101, pkt Håndbok V499, pkt : Gangbane føres over bruer med samme fri bredde som for tilstøtende gang- og sykkelveg. Minimum fri bredde er 3,5 m, se håndbok N100.

7 Statens vegvesen Region midt, E6 Ranheim - Værnes Revisjon: Tittel: Forprosjekt konstruksjoner delstrekning 1 Side: 11 Statens vegvesen Region midt, E6 Ranheim - Værnes Revisjon: Tittel: Forprosjekt konstruksjoner delstrekning 1 Side: 12 Gitt av oppdragsgiver: For bru for 1-felts driftsveg skal minste bredde mellom rekkverk være 5,0 m. Gitt av oppdragsgiver: Avstand mellom pilarer for overgangsbruer skal muliggjøre en eventuell seinere utvidelse av E6 til dimensjoneringsklasse H9 med vegbredde 23,0 m. Klasse H7+ har bredde 21,5 m. Bruer i E6 og underganger med vingemurer parallelt E6 skal ha bredde for H7+, dvs at det for disse ikke skal legges opp til mulighet for utvidelse til H9. Krav til rekkverk og kantdrager: Håndbok V499, pkt : Bruer og andre bærende konstruksjoner i veglinja med tilsvarende sikringsbehov, skal ha rekkverk iht håndbøkene N101, V160 og V161. Over veg, gang- og sykkelveg, jernbane, parkeringsarealer eller områder med andre former for aktivitet, skal brudekkets ytterkanter være utformet slik at kontrollert vannavrenning oppnås, samt at risikoen for at småstein eller andre løse gjenstander oppå brua kan falle ned på underliggende områder minimaliseres Fri høyde under bruer og i underganger Krav til fri høyde: Håndbok V499, pkt / Håndbok N100, pkt F.4: Minste fri høyde for veg under overgangsbruer skal være 4,90 m. Gitt av oppdragsgiver: For korte kulverter under veg skal benyttes minste fri høyde 4,90 m som for overgangsbruer. Håndbok N100, pkt F.4: Minste fri høyde for jordbruksunderganger er 4,20 m. Minste fri høyde for underganger for gang- og sykkelveg er 3,10 m. Gitt av oppdragsgiver (ønske fra Trondheim kommune): Jordbruksunderganger med fremtidig tømmertransport skal bygges med fri høyde 4,60 m Krav til stoppsikt For E6 med dimensjoneringsklasse H7+ gjelder stoppsiktlengder for klasse H5. For ramper brukes klasse H7. Stoppsiktlengdene er gitt i håndbok N100, tabell C.7 og C.9. Følgende er sikthinder: Brupilarer Brurekkverk, kfr håndbok N100, pkt E.9 Langs E6 føres overvannsledninger til rensedammer samt trekkerør for elektroinstallasjoner, 6 rør pr side. Det kan bli valgt alternativ løsning med infiltrasjon av overvann, dette vil redusere behovet for ledninger. Forhold knyttet til føring av ledninger til rensedammer forbi konstruksjoner er omtalt i kapittel 3. Krav til lager- og fugekonstruksjoner er gitt i håndbok V499, pkt Alle bruene utføres fugefrie, unntatt Hommelvikbrua og Sandfærhusbrua på hhv delstrekning 2 og Fravik Det er nødvendig å søke om fravik for enkelte geometrikrav. Fravik er avklart med oppdragsgiver, som også vil utarbeide fravikssøknad. Følgende forhold krever fraviksbehandling: E6 under eksisterende Vikelvvegen bru: Brua skal beholdes. Det blir redusert dimensjoneringsklasse for E6 under brua. K02/K03 Revsetbrua østgående/vestgående: Stoppsikt er ikke tilfredsstilt for innerskulder østgående og ytterskulder vestgående. Horisontalkurve over brua er for liten. R = 600 m i senter E6. Minste krav iht håndbok N100, pkt E.9 er 50 % større enn minste horisontalradius for vegen, dvs 1,5 x 450 = 675 m. K08/K09 Bjørnstad undergang sør/nord: Eksisterende undergang (som blir under vestgående felt) har fri høyde min 3,5 m. Ny undergang (under østgående felt) gis høyde 3,6 m. Høyden er lavere enn kravet 4,9 m. K13/K14 Revdalbrua østgående/vestgående: Stoppsikt ikke tilfredsstilt for innerskulder vestgående. 2.3 Laster og lastkombinasjoner Laster Laster gis i norske standarder listet i kapittel 2.1.1, samt av tilleggsbestemmelser i håndbok V499. Aktuelle standarder er NS-EN , NS-EN , NS-EN , NS-EN , NS-EN , NS-EN , NS-EN og NS-EN Jordtrykk beregnes iht håndbok V220. Klassifisering av laster framgår av håndbok V499, tabell 2.1, gjengitt nedenfor. For overgangsbruene er krav til stoppsikt forbi brupilarene mot E6 tilfredsstilt. For enkelte av bruene i E6 og underganger med vingemurer parallelt E6, dvs konstruksjoner med rekkverk langs E6, er kravet til stoppsikt ikke oppfylt. For disse søkes om tillatelse til fravik, se kapittel Belegning og utstyr Bestemmelser om belegning er gitt i håndbok V499, pkt 7.3. For bruer benyttes generelt belegningsklasse A3 Asfaltslitelag med full fuktisolering av brudekket, med fuktisolering type A3-4. Nærmere beskrivelse av valgt belegning og fuktisolering for bruer og underganger gis i kapittel 3. Som rekkverk på bruer benyttes brurekkverk styrkeklasse H2 med brøytetett gitter. Brurekkverk skal forlenges 2 m ut fra frontmurens bakside eller fyllingskjeglens toppunkt før overgangsrekkverk kan begynne. Den siste stolpen i brurekkverket forutsettes å stå i fylling. Overganger til vegrekkverk og rekkverksavslutninger utføres iht håndbok N101.

8 Statens vegvesen Region midt, E6 Ranheim - Værnes Revisjon: Tittel: Forprosjekt konstruksjoner delstrekning 1 Side: 13 Statens vegvesen Region midt, E6 Ranheim - Værnes Revisjon: Tittel: Forprosjekt konstruksjoner delstrekning 1 Side: Lastkombinasjoner Lastkombinasjoner gis i NS-EN 1990, samt av tilleggsbestemmelser i håndbok V Materialer Betong og armering Utførelsesklasse og nøyaktighetsklasse Utførelsesklasse 3 iht NS-EN 13670, pkt 4.3. Nøyaktighetsklasse B iht håndbok R762, prosess 84. Eksponeringsklasse og bestandighetsklasse Eksponeringsklasser velges iht NS-EN , pkt 4.2, samt NS-EN , pkt NA.4.2. Det forutsettes bruk av tinesalter: Overside brudekke beskyttet av membran, samt underside brudekke: XD1 Brukanter, samt endeskjermer og vinger: XD3 Søyler nedre 2,0 m, samt søyler og fundament mindre enn 1,0 m under terreng: XD3 Søyler og fundament forøvrig: XD1 Nedre 2,0 m av vegger i tunnelportaler og underganger: XD3 Vegger i tunnelportaler og underganger forøvrig: XD1 I NS-EN , tabell NA.4.4N og NA.4.5N er det stilt krav til bestandighetsklasse avhengig av eksponeringsklasse. Klasse XD1 gir minstekrav til bestandighetsklasse M45, XD3 gir M40. Uavhengig av ovenstående velges for alle konstruksjonsdeler bestandighetsklasse MF40 som angitt i håndbok R762, prosess Betongspesifikasjon og fasthetsklasser Fasthetsklasser for betong er gitt i NS-EN , tabell 3.1. Betongspesifikasjon velges iht håndbok V499, pkt For alle betongkonstruksjonene benyttes B45 SV FORPROSJEKT FOR DE ENKELTE KONSTRUKSJONENE 3.1 Innledning I de etterfølgende kapitler beskrives forprosjektets løsninger for hver enkelt konstruksjon som vil inngå i ferdig utbygd 4-felts E6 på delstrekning 1. For de eksisterende konstruksjonene Vikelvvegen bru, samt Storelva og Sagelva vannkulverter, gis kun en kort omtale. Oversikt over konstruksjonene med angivelse av plassering (profilnummer E6), konstruksjonsnummer og konstruksjonsnavn er gitt i tabell 1.2. I tabellen framgår også tegningsnummer for oversiktstegninger. Oversiktstegningene finnes i kapittel 3.16 Byggefasen er omtalt felles i kapittel Vikelvvegen bru, E6 profil 850 Se oversiktstegning A Vikelvvegen bru er eksisterende overgangsbru som skal beholdes. Brua er utført som 3-spenns betongplatebru med spennvidder 9,4 + 21,8 + 13,2 = 44,4 m. Minste fri avstand mellom søylene vinkelrett E6 er innmålt til 20,7 m. Den fri avstanden er for liten til å kunne føre 4-felts E6 med dimensjoneringsklasse H7+ under brua. Konstruksjonen ligger helt i begynnelsen av delstrekning 1. Det er besluttet i prosjektet å forskyve start av H7+ med 90 km/t til etter brua, slik at det blir redusert dimensjoneringsklasse for første del av strekningen. Det er videre bestemt å føre full midtdelerbredde 3,0 m under brua. Dette gir tverrsnitt som vist på figur nedenfor. Det skal ikke utføres noen ombygging av selve brua. I byggeplanfasen må imidlertid nødvendig justering av grøfteprofil bestemmes, samt frostsikkerhet av pilarer og stabilitet av skråninger mot landkar kontrolleres. Armering Det benyttes slakkarmering B500NC. Spennarmering skal ha 0,1% strekkgrense f p0,1k = 1640 MPa og strekkfasthet f pk =1860 MPa. Armeringsoverdekning Krav til overdekning og armeringsplassering er gitt i håndbok V499, pkt

9 Statens vegvesen Region midt, E6 Ranheim - Værnes Revisjon: Tittel: Forprosjekt konstruksjoner delstrekning 1 Side: 15 Statens vegvesen Region midt, E6 Ranheim - Værnes Revisjon: Tittel: Forprosjekt konstruksjoner delstrekning 1 Side: K01 - Govatsmark driftsundergang, E6 profil Funksjon, geometri og konstruksjonsløsninger Se oversiktstegning K Govatsmark driftsundergang erstatter eksisterende elementkulvert samme sted. Dagens kulvert er i dårlig stand. Den er vurdert til ikke å være aktuell å beholde med forlengelse. Eksisterende kulvert har lysåpning bredde x høyde = 4,0 x 4,0 m. Ny undergang bygges med samme bredde, mens høyden økes til 4,6 m da det kan være aktuelt med framtidig tømmertransport. Eksisterende undergang er tilnærmet horisontal. Den nye bygges med 5,0 % stigning mot sør. Det legges ikke inn tverrfall. Undergangen er lite brukt, og den utføres derfor noe forenklet i forhold til øvrige underganger med vingemurer i forlengelse av kulverten, dvs vinkelrett ut fra E6. Undergangen utføres plasstøpt med hel bunnplate. Lengden av selve kulverten blir 30,6 m, totallengde inklusive vingemurer ca 56 m. Takplata føres i begge ender minst 3,0 m ut fra innerkant rekkverk for E6, slik at det kan benyttes lavt H2 rekkverk iht håndbok N101, tabell 2.7. Det settes flettverksgjerde for sikring på vingemurer og kanter. Belegning på bunnplate utføres i belegningsklasse B1 Betongslitelag støpt monolittisk sammen med konstruksjonsbetongen, tykkelse 30 mm. På takplate og 0,5 m ut på overgangsplater legges fuktisolering type A3-2 med prefabrikkert membran. På vegger benyttes drenerende knotteplate. Undergangen legges dypere enn dagens kulvert, slik at det oppnås minimum overdekning fra overkant tak til overkant veg på 1,3 m. Dette muliggjør føring av overvannsledning over taket. Videre føres trekkerør over undergangen. Behov for lys i kulverten avklares nærmere i byggeplanfasen Grunnforhold og fundamentering Grunnen består av silt med leirinnhold som avtar mot øst, samtidig som innhold av sand øker. Eksisterende kulvert er i følge byggetegning fundamentert på ca 2 m oppfylling over den gang opprinnelig terreng. Ny undergang kommer 1-2 m lavere enn eksisterende. Den nye undergangen fundamenteres på 0,5-1,0 m pukkfylling over originale masser. Det legges frostisolering. 3.4 K02/K03 - Revsetbrua østgående/vestgående, E6 profil Funksjon, geometri og konstruksjonsløsninger Se oversiktstegning K Revsetbrua østgående/vestgående erstatter eksisterende Gjærvan kulvert 20 m lenger vest. Dagens kulvert er i dårlig stand. Den er vurdert til ikke å være aktuell å beholde med forlengelse. Eksisterende kulvert har lysåpning 4,0 x 4,0 m. Ny utforming med bruer i E6 er valgt for å gi en vesentlig mer åpen løsning. Den vil fungere som undergang for lokalveg, samt være attraktiv som turundergang og viltkryssing. Fri høyde under bruene blir 4,9 m. Bruene utføres som 2 parallelle bruer i E6 med ca 1 m mellomliggende lysåpning. Bruene etableres som ettspenns fugefrie slakkarmerte betongplatebruer med påhengte vinger og endeskjermer. Spennvidden er 21 m med 2,5 m utkrager i hver ende (regnet til bakkant endeskjerm). Totallengde mellom ender av vinger blir ca 35,5 m. Det benyttes 2 søyler i hver akse. Søylene støpes monolittisk sammen med overbygningen. Bruene følger E6 med venstrekurve R = 600 m og lavbrekkskurve R = 8000 m. Hver av bruene har fri bredde 10,0 m mellom rekkverk, bestående av 2 kjørefelt på 3,5 m, ytterskulder 2,25 m og innerskulder 0,75 m. Tverrfallet er 8,0 % ensidig mot venstre. Underliggende lokalveg har dimensjoneringsklasse A2 med vegbredde 7,0 m inklusive skuldre. I samråd med oppdragsgiver er det bestemt at det ikke er nødvendig med breddeutvidelse i kurven under østgående bru pga liten trafikk. Videre utføres lokalvegen med kantstein, dvs uten grøfter. Det kan da enklere oppnås akseptable (ikke for bratte) skråninger opp mot vingemurer. Skråningshelning blir ca 1:1,9 1:2. På bruplata benyttes belegningsklasse A3 Asfaltslitelag med full fuktisolering av brudekket, med fuktisolering type A3-4. Overvannsledning for føring av vann til rensedam skal føres forbi konstruksjonen. Ut fra plassforhold i bruoverbygningen kan det i hver bru støpes inn inntil 2 rør med ytre diameter Ø400 mm inklusive isolasjon. Senter av rør vil ligge ca 0,8 m under overkant veg. Kapasitet og fallforhold for ledninger er vurdert av fagområde VA-teknikk og løsningen funnet gjennomførbar. Videre innstøpes trekkerør. Overslagsberegninger viser at bruplata blir hardt utnyttet ved bruk av slakkarmering. Ved detaljprosjektering i byggeplanfasen bør det undersøkes om spennarmering er gunstigere Grunnforhold og fundamentering Fra profil 2550 til 2700 finnes en erosjonsdal der grunnen består av sandige materialer og topplaget i dalbunnen er grusig og sandig. Materialene har karakter av morene. De øverste 2-3 m under dalbunnen er stedvis relativt løst lagret. Forøvrig er det forholdvis stor sonderingsmotstand i grunnen. I profil finns meget fast lagrete masser av siltig leire og leirig silt. Brua ligger i området for overgang i løsmasser i profil Grunnforholdene vurderes uansett som tilstrekkelig gode for direktefundamentering på platefundament. Fundamentene legges på noe masseutskifting med sprengstein, slik at det oppnås tilstrekkelig bæreevne ved overgang til originale masser. Dersom overgang til disse massene blir grunnere enn frostfri dybde, økes dybde av masseutskifting, eventuelt benyttes frostisolering.

10 Statens vegvesen Region midt, E6 Ranheim - Værnes Revisjon: Tittel: Forprosjekt konstruksjoner delstrekning 1 Side: 17 Statens vegvesen Region midt, E6 Ranheim - Værnes Revisjon: Tittel: Forprosjekt konstruksjoner delstrekning 1 Side: K04-K07 - Portaler Væretunnelen, E6 profil 3010 og Funksjon, geometri og konstruksjonsløsninger Se oversiktstegninger K og K Portaler for Væretunnelen omfatter: K04 Væretunnelen østgående, portal vest K05 Væretunnelen vestgående, portal vest K06 Væretunnelen østgående, portal øst K07 Væretunnelen vestgående, portal øst Dagens Væretunnel skal rehabiliteres og vil inngå som vestgående løp i 4-felts E6, mens østgående løp bygges nytt. Portaler for eksisterende tunnel er korte og er bestemt revet, og det skal etableres like portaler for begge løpene. Tunneltverrsnitt for ny tunnel med portaler er T10,5. Eksisterende tunnel har tverrsnitt omtrent som T9,5 eller noe mindre. I forprosjektet er forutsatt portaler T9,5. Eventuell justering avklares i byggeplanfasen. Portalene bygges som plasstøpte betonghvelv. Ytre 20 m utformes med traktform med utbøyning 1:10 i forhold til vegen, samt løfting av taket. Front av portalene får helning 1:1,5 og utføres med oppstikkende krage på minimum 300 mm. Portalene fuktisoleres med membran og overfylles. I nedre del gis fyllingen helning 1:1,5. Fra nivå noe lavere enn tak legges fyllingen med helning 1:2. Det settes flettverksgjerde for sikring rundt tunnelportalene. Formingsveileder angir generelt at der det er mulig bør portaler dras så langt fram at terrengsår skjules mest mulig. Videre angis at portaler øst skal ha en lengde som gjør at nytt terreng over portalene dekker skjæring for påhuggsområde. Dette gir lengde 39 m regnet fra ytre ende av portal til påhugg. Pga geotekniske forhold kan det imidlertid bli nødvendig å redusere lengden, se kapittel Samme portallengde 39 m benyttes for portaler vest. Her vil påhugg for vestgående bli skjult, mens skjæringen for østgående blir for høy til at den kan skjules i sin helhet Grunnforhold og fundamentering Portaler vest antas i stor grad å kunne bli fundamentert på berg, eventuelt delvis på masseutskifting med sprengstein til berg. Det kan være hensiktsmessig å prosjektere med hele lengden av portalene fundamentert på en viss oppfylling med sprengstein. En unngår da situasjoner under bygging hvor det sprenges for dypt for fundamenter som er planlagt på berg, med derav følgende behov for understøp. For portaler øst er det ved boringer for østgående løp påvist berg i dybde ca 2 m under overkant ny veg i 2 punkt ca 14 m innenfor planlagt ytre ende av portal. Ca 10 m utenfor enden er det boret til 20 m uten å treffe berg. Løsmassene i området består av en mektig leire- og siltavseting. Leira er bløt, sensitiv og til dels kvikk. Ut fra grunnforholdene bør det i byggeplanfasen vurderes å forkorte portalen ca 10 m slik at en unngår å komme ut på området med stor dybde av løsmasse og underliggende berg som faller bratt av. Det bør utføres supplerende boringer for å avdekke nærmere hvordan berget faller. Aktuell fundamentering for portalene er på sprengsteinfylling over berg og eventuelt på stålkjernepeler i ytre ende med større dybde til berg. 3.6 K08/K09 - Bjørnstad undergang sør/nord, E6 profil Funksjon, geometri og konstruksjonsløsninger Se oversiktstegning K Eksisterende Bjørnstad undergang fører Fv 874 under E6. Krysningspunktet skal opprettholdes. Undergangen er plassert ca 120 m øst for Væretunnelen, slik at østgående og vestgående retning for 4-felts E6 vil ligge litt fra hverandre. Avstand mellom ytre skulderkant for E6-retningene er ca 5 m målt langs undergangen. Under østgående retning bygges ny undergang. Dagens undergang vil gå under vestgående retning og beholdes med noe ombygging. Undergangene benevnes Bjørnstad undergang sør hhv Bjørnstad undergang nord og vil bli to separate konstruksjoner. Eksisterende undergang har lysåpning bredde x høyde = 7,5 x 3,5 m. Ny undergang bygges med samme bredde, mens høyden settes til 3,6 m. Vegen gjennom kulverten har dimensjoneringsklasse Sa1. Det er konstant stigning 2,58 %. Dagens undergang har ikke tverrfall. I ny undergang kan det bygges opp noe tverrfall mot venstrekurven som starter umiddelbart etter kulverten. Ny undergang utføres som den eksisterende plasstøpt og med hel bunnplate. Undergangen krysser E6 skrått med vinkel 78,6 grader. Lengden langs senterlinjen blir 11,6 m for undergang sør og 12,0 m for undergang nord. Dagens undergang har vingemurer med retning ca 45 grader på E6. Disse beholdes i nordre ende. Ny undergang utføres i søndre ende med vingemurer parallelt E6. Hjørner mot de nye vingemurene beskyttes mot påkjøring ved ca 1 m høy tørrmur som vinkles ut 1:10 i forhold til vegen. Tiltak i eksisterende kulvert omfatter etablering av ny drager for rekkverk ved nordre ende. Drageren vil komme ca 1,4 m inn fra ytterkant, omtrent ved dagens rekkverkslinje. Drageren føres ca en stolpeavstand utenfor veggliv på hver side, slik at det kan oppnås tilfredsstillende føring av rekkverk i forhold til fylling bak 45 graders vingemurer. Tiltak omfatter videre riving av ca 2,5 m lengde av søndre ende, samt etablering av ny kantdrager og nye vingemurer parallelt E6. Ny undergang mot sør og eksisterende undergang mot nord blir som beskrevet to separate konstruksjoner. Pga av grunnforholdene, kfr kapittel 3.6.2, kan det ikke være forbindelse mellom de to delene. I mellomliggende område kan det etableres tørrmur, alternativt kan det bygges betongmur utkraget i lengderetning fra ny kulvert. Endelig valg av løsning forutsettes avklart i byggeplanfasen. På både eksisterende undergang og ny undergang etableres vingemurer parallelt E6 mot mellomliggende område. Lengde av kantdrager med rekkverk på murene velges slik at begge rekkverkene får samme lengde, og samme lengde som nordre rekkverk på eksisterende del. Det kan bli behov for noe større lengde på selve murene avhengig av byggerekkefølge. Bunnplate på eksisterende kulvert er uten asfalt slitelag, og betongen er delvis slitt ned til synlig armering. Her foreslås lagt fiberarmert epoksy betongslitelag med tykkelse mm, avklares nærmere i byggeplanfasen. Belegning på bunnplate i ny undergang utføres i belegningsklasse B1 Betongslitelag støpt monolittisk sammen med konstruksjonsbetongen, tykkelse 30 mm. Overdekning av asfalt og masser på takplate eksisterende kulvert fjernes. For både eksisterende og ny undergang legges fuktisolering type A3-2 med prefabrikkert membran på takplate og 0,5 m ut på overgangsplater. På vegger i ny kulvert benyttes drenerende knotteplate. På begge sider langs E6 benyttes brurekkverk styrkeklasse H2 med brøytetett gitter. Det settes flettverksgjerde for sikring på eksisterende kantdrager og 45 graders vingemurer på nordside.

11 Statens vegvesen Region midt, E6 Ranheim - Værnes Revisjon: Tittel: Forprosjekt konstruksjoner delstrekning 1 Side: 19 Statens vegvesen Region midt, E6 Ranheim - Værnes Revisjon: Tittel: Forprosjekt konstruksjoner delstrekning 1 Side: 20 Undergangen ligger nær rensedam som overvannsledninger føres til, slik at det ikke blir nødvendig med føring av ledning over undergangen. Trekkerør på sørside kan innstøpes i takplate for ny undergang. På nordside kan trekkerør legges mellom eksisterende kantdrager og ny rekkverksdrager. Det monteres lys i undergangen Grunnforhold og fundamentering Grunnen består av mektige leirlag. Leira er bløt, sensitiv og til dels kvikk. Geoteknisk rapport Ud450B nr 4, datert utarbeidet i forbindelse med bygging av kulverten karakteriserer grunnforholdene som ekstremt dårlige med bløt og kvikk leire til store dyp. Det er beskrevet at kulverten kunne få stabilitetsproblemer med fare for bunnoppressing pga belastningsforskjell mellom last fra selve kulverten og den større tyngden av tilliggende vegfyllinger. Det ble funnet nødvendig å utføre bunnplata med minst 0,5 m utstikk for å oppnå tilstrekkelig tyngde. Videre måtte vingemurene være støpt fast til kulverten. De dårlige grunnforholdene var årsaken til at fri høyde ble så liten som 3,5 m. Ovennevnte rapport angir videre at det kunne bli setninger anslått til cm over år pga tyngde fra vegfylling med motfyllinger. Halvparten av setningene var forventet i løpet av de første 2-3 årene. Ut fra koter gitt på byggetegning for eksisterende kulvert (justert til kotesystem NN2000), samt innmåling av konstruksjonen utført i 2014, ser det ut til at den kan ha fått setninger i størrelsesorden minst 0,3 m. Eksisterende kulvert er i følge byggetegning fundamentert på masseutskifting med kult til nivå 1,6 m under overkant bunnplate. Videre er det vist ledning for grøftedrenering gjennom kultfyllingen og sandfangkummer på sørside. Noe masseutskifting vurderes å være nødvendig også for ny undergang, videre må dreneringen ivaretas. Tykkelsen av masseutskifting under eksisterende kulvert antas å være valgt for å oppnå frostfri dybde. Dybden er litt for liten etter dagens krav for steinfylling, kfr kapittel For ny undergang kan det være mer hensiktsmessig med noe mindre masseutskifting i kombinasjon med bruk av frostisolasjon. Imidlertid må det masseutskiftes tilstrekkelig til å oppnå lastspredning ned til og bæreevne av original grunn, samt stabilt underlag for bygging. Beregning av setninger og risiko for bunnoppressing av den nye undergangen forutsettes utført i byggeplanfasen. Overslagsberegninger utført i fm med reguleringsplan/forprosjekt, kfr rapport G-002, viser at det ved bruk av lette fyllmasser i form av EPS i vegfyllingen inn mot undergangen vil bli setning mindre enn 0,1 m. Setning av denne størrelsen anses å være akseptabel. Fare for bunnoppressing vurderes også å være mindre ved bruk av lette masser. Stabiliteten av eksisterende kulvert forutsatte tyngde fra minst 0,5 m utstikk av bunnplate med overliggende masse, samt vingemurer faststøpt til kulverten. Utført utstikk i følge byggetegning er 1,0 m. Ved forkorting av kulverten som beskrevet i kapittel fjernes vingene mot sør og nye etableres. I byggeplanfasen bør det derfor undersøkes om redusert vekt fra vingemurer i en midlertidig byggefase kan ha betydning for stabiliteten. Pga den nærliggende Vegbrubekken (lukket under dagens E6) vest for undergangen kan høytstående grunnvann bli en relevant problemstilling ved utførelse av anleggsarbeidene. 3.7 K11 - Leistadbrua, E6 profil Funksjon, geometri og konstruksjonsløsninger Se oversiktstegning K Dagens kryss mellom E6 og Fv 941 er utformet som et ruterkryss der fylkesvegen føres over E6 på Leistad bru. Ved utbygging til 4-felts E6 skal eksisterende bru rives og erstattes av ny bru, Leistadbrua, i samme veglinje som den eksisterende. Løsning med ruterkryss beholdes, men med rundkjøringer i stedet for X- kryss på hver side av brua. Avstand mellom senter av rundkjøringene blir 110 m. Det er bestemt i prosjektet at avstand mellom pilarer for overgangsbruer skal muliggjøre en eventuell seinere utvidelse av E6 til dimensjoneringsklasse H9 med vegbredde 23,0 m. For vinkelrette kryssinger som Leistadbrua er ut fra dette kravet senteravstand mellom søyler i pilarer satt til 27,0 m. Med en maksimal søyledimensjon på 1,0 m blir fri avstand mellom søylene 26,0 m, noe som ved en eventuell seinere utvidelse til H9 vil gi avstand 1,5 m fra innerkant rekkverk foran søyler til kant søyler. Dette krever rekkverk med arbeidsbredde W 1,3, noe som er tilgjengelig for rekkverk i styrkeklasse N2. Grøfter antas å måtte utføres lukket. Brua bygges som trespenns spennarmert betongplatebru og utføres fugefri med påhengte endeskjermer og vinger. Spennlengdene blir 12,0 + 27,0 + 12,0 = 51 m og total lengde mellom ende av vinger ca 61,5 m. Det benyttes 2 søyler i hver pilarakse. Søylene støpes monolittisk sammen med overbygningen. I endeopplegg akse 1 og 4 anordnes glidelagre. Brua følger veglinjen, som i horisontalplanet er rettlinjet mellom rundkjøringene. I vertikalplanet får brua en symmetrisk høybrekkskurve med radius R = 500 m over noe større lengde enn midtspennet, med overgang til 3,0 % stigning hhv fall i endespennene. Brua fører Fv 941 samt gang/sykkelveg over E6. På bruer med gang/sykkeltrafikk utenfor typiske bystrøk og hastighet større enn 50 km/t, skal det benyttes innerrekkverk for skille mellom kjørebane og gang/sykkelbane, kfr håndbok V161, pkt 3.1 og håndbok N101, pkt Vegens fartsgrense er 60 km/t. Fartsnivået over brua mellom rundkjøringene vurderes likevel å bli mindre enn 50 km/t, og det er i prosjektet besluttet at det i byggeplanfasen skal avklares nærmere om brua kan bygges uten innerrekkverk. I forprosjektet er det bestemt å benytte løsning uten rekkverk i første omgang, men med mulighet for seinere montasje av innerrekkverk. Eventuell bruk av innerrekkverk bestemmer brubredden, som skal ha fri bredde på 7,5 m for kjørebanen og 3,5 m for gang/sykkelvegen. Total bredde mellom ytterrekkverk blir da 11,5 m. Brubredden utvides mot bruendene pga vegens utvidelse mot rundkjøringene. Tverrfall er 3,0 % takfall på kjørebanen og 3,0 % ensidig utover på gang/sykkelvegen. Det forutsettes at tverrfallet kan reduseres noe ut mot bruendene der bredden øker, slik at en unngår at kantbjelker får «heng» pga større lengdefall enn senterlinje bru. På kjørebanen benyttes belegningsklasse A3 Asfaltslitelag med full fuktisolering av brudekket, med fuktisolering type A3-4. På gang/sykkelbanen legges betong påstøp over fuktisolering type A3-4. Søylene vil utgjøre farlige sidehindre for E6, og det settes opp rekkverk langs vegen forbi søylene. For å unngå behov for rekkverksrom, reduseres grøftedybde fra generell dybde 0,5 m til 0,3 m under brua. Grøfteskråning får da helning 1:5, og rekkverket tillates satt i denne skråningen. Overslagberegninger viser at det kan oppstå negative opplagerkrefter (løft) i endeopplegg. Dette kan motvirkes ved å etablere ballast bak endeskjerm i form av en «bunnplate» som holder overliggende masse i nødvendig lengde mellom vingene. Negative opplagerkrefter kan også elimineres ved å velge lengre

12 Statens vegvesen Region midt, E6 Ranheim - Værnes Dokumentnummer: KON-FOR-01 Tittel: Forprosjekt konstruksjoner delstrekning 1 Revisjon: Dato: Side: 21 endespenn. Dette er imidlertid ikke ønskelig pga den derav følgende økende breddeutvidelsen mot rundkjøringene. Negative opplagerkrefter vil ikke bli noen utfordring dersom det kan etableres monolittisk forbindelse mellom over og underbygning også i akse 1 og 4. En da vil få tyngde fra underbygningen. Mulighet for monolittisk forbindelse bør undersøkes nærmere ved detaljprosjektering i byggeplanfasen Grunnforhold og fundamentering Grunnen i Leistadområdet består generelt av mektige leirlag med innhold av kvikkleire. Ved dagens Leistad bru stikker det opp en rygg av fastere masser, som er årsaken til at brua ble plassert der den ligger. Grunnog fundamenteringsforholdene for eksisterende bru er beskrevet i geoteknisk rapport Ud450B nr 6, datert Rapporten angir at ryggen av faste masser ligger på kote ved brustedet (dagens og ny E6 har ca kote 97,5 under brua). Skillet mellom faste og bløte masser synes å falle av til alle sider fra brustedet. De faste massene består av leire, silt og sand og har morenekarakter. Det er også påvist lag av sand og grus. Oppå det faste laget ligger et bløtt leirlag med variabel tykkelse. Laget blir tykkere og bløtere sørover. Eksisterende bru er en trespenns platebru med spennvidder 9,5 + 17,0 + 9,5 = 36 m. Pilarene i akse 2 og 3 er direktefundamentert på masseutskifting med sprengstein ned til de faste massene, på kote 92 hhv 93. I endeopplegg akse 1 og 4 er det benyttet 2 stk utstøpte stålrørspeler Ø600 helt opp til tverrbjelke under overbygningen. Årsaken til bruk av peler var at eventuelle landkar direktefundamentert i tilløpsfyllinger ville få for store setninger pga setninger av selve fyllingene. Den nye Leistadbrua vil ligge på samme sted som den eksisterende. Senterlinje av bruplate ny bru kommer ca 2 m lenger vest enn senterlinje dagens bru. Spennvidder og totallengde for ny bru, 12,0 + 27,0 + 12,0 = 51 m, er lengre enn for eksisterende. Akse 1 for ny bru vil komme 4,5 m nord for dagens akse 1, mens akse 4 blir 10,5 m sør for dagens akse 4. På neste side er vist utsnitt fra tegning i ovennevnte geotekniske rapport. Masseutskifting under pilarfundament og for E6, samt resultat fra dreietrykksonderinger framgår. Akser for eksisterende og ny bru er tatt inn på utsnittet. Ny bru vurderes å kunne fundamenteres på tilsvarende måte som den eksisterende. Nødvendig dybde av utskifting under ny pilar akse 3 kan bli noe større enn for dagens akse 3, da overgang til fastere masser ser ut til å falle mot sør (profil 20H-30H på tegningsutsnittet). I hvilken grad eksisterende steinfyllinger eventuelt bør utskiftes forutsettes nærmere avklart i byggeplanfasen. Pga større laster vil både fundamentplate for pilarer akse 2 og 3 og nødvendig kapasitet av peler i endeopplegg akse 1 og 4 øke i forhold til for dagens bru. Overslagsberegninger for pilarer viser at det kan oppnås tilstrekkelig bæreevne på de faste massene regnet som fast leire ved masseutskifting med sprengstein ned til kote 92-93, og fundamentplate 4,0 x 8,5 m, slik at løsningen vurderes å være gjennomførbar. For endeoppleggene gir overslagsberegninger behov for 4 stk peler pr akse. Pelene settes på en rekke. De ytre pelene gis noe helning utover vinkelrett bru. Maksimal last på en pel kan bli ca 2000 kn. Før supplerende grunnundersøkelser utføres for byggeplanfasen, er jordartsparametere usikre. Antas siltig sandmorene gir overslag behov for peler Ø600 med lengde ca 24 m. Leirmorene gir ugunstigere resultat, peler Ø600 med lengde ca 30 m eller Ø700 med noe kortere lengde. Statens vegvesen Region midt, E6 Ranheim - Værnes Dokumentnummer: KON-FOR-01 Tittel: Forprosjekt konstruksjoner delstrekning 1 Revisjon: Dato: Side: 22 I ovennevnte geotekniske rapport er det angitt at også pilarene kunne pelefundamenteres, men at dette ville bli dyrere da det uansett måtte legges ut steinfylling for å stabilisere tilløpsfyllingene. I byggeplanfasen bør også for ny bru pelefundamentering for pilarene vurderes. Aktuell peletype er stålrørspeler, da det kan være vanskelig å ramme betongpeler gjennom eksisterende steinfyllinger. Nødvendige masseutskiftinger, oppbygging av vegfyllinger og utførelse av brukonstruksjonen må ses i sammenheng, og rekkefølger planlegges slik at stabilitet sikres og setninger minimaliseres.

13 Statens vegvesen Region midt, E6 Ranheim - Værnes Revisjon: Tittel: Forprosjekt konstruksjoner delstrekning 1 Side: 23 Statens vegvesen Region midt, E6 Ranheim - Værnes Revisjon: Tittel: Forprosjekt konstruksjoner delstrekning 1 Side: K12 - Leistadåsbrua, E6 profil Funksjon, geometri og konstruksjonsløsninger Se oversiktstegning K Leistadåsbrua vil erstatte dagens Leistad driftsvegbru. Ny bru legges ca 100 m øst for den eksisterende. Brua krysser over 4-felts E6 tilsvarende som Leistadbrua. Pga skrå kryssing med vinkel 63,5 grader blir imidlertid nødvendig lengde av midtspenn større. Brua bygges som trespenns spennarmert betongplatebru og utføres fugefri med påhengte endeskjermer og vinger. Spennlengdene blir 14,0 + 30,2 + 14,0 = 58,2 m og total lengde mellom ender av vinger ca 69 m. Pga av smal brubredde benyttes én søyle i hver pilarakse. Søylene støpes monolittisk sammen med overbygningen. I endeopplegg akse 1 og 4 anordnes glidelagre. Brua følger veglinjen, som i horisontalplanet er rettlinjet mellom akse 1 og 4 med overgang til radius 30 hhv 25 m i hver ende. I byggeplanfasen kan det være aktuelt å se på muligheten for en veglinje hvor kurvene føres noe inn på brua. Dette kan være gunstig da det vil redusere den torsjonen som oppstår i overbygningen ved bruk av bare en søyle i pilaraksene. I vertikalplanet ligger brua i stigning varierende fra 5,1 til 1,8 % med en mellomliggende høybrekkskurve R = 1000 m. Vegen over brua er 1-felts driftsveg. Det er gitt fra oppdragsgiver at minste fri bredde mellom rekkverk skal være 5,0 m. Pga nødvendig breddeutvidelse i kurvene utenfor akse 1 og 4, samt for å sikre tilstrekkelig plass for spennarmering i underkant av den tverrsnittstypen som benyttes, er bredden satt noe større til 5,35 m. Tverrfall er 3,0 % takfall. Belegning på bruplata utføres i belegningsklasse B1 Betongslitelag støpt monolittisk sammen med konstruksjonsbetongen, tykkelse 30 mm. Søylene vil utgjøre farlige sidehindre for E6, og det settes opp rekkverk langs vegen forbi søylene. For å unngå behov for rekkverksrom, reduseres grøftedybde fra generell dybde 0,5 m til 0,3 m under brua. Grøfteskråning får da helning 1:5, og rekkverket tillates satt i denne skråningen. Overslagberegninger viser at det kan oppstå negative opplagerkrefter (løft) i endeopplegg. Dette kan motvirkes ved å etablere ballast bak endeskjerm i form av en «bunnplate» som holder overliggende masse i nødvendig lengde mellom vingene. Negative opplagerkrefter kan også elimineres ved å velge lengre endespenn Grunnforhold og fundamentering Grunnen består av sand og morene over berg. To totalsonderinger utført i 2014 viser berg i 5 m dybde i et punkt 1 m til høyre i ca profil 194, samt i 5,5 m dybde i et punkt 8 m til venstre i ca profil 211. Grunnforholdene vurderes som gode for direktefundamentering på platefundament. Fundamentene legges på noe masseutskifting med sprengstein, slik at det oppnås tilstrekkelig bæreevne ved overgang til originale masser. Dersom overgang til disse massene blir grunnere enn frostfri dybde, økes dybde av masseutskifting, eventuelt benyttes frostisolering. 3.9 K13/K14 - Revdalbrua østgående/vestgående, E6 profil Funksjon, geometri og konstruksjonsløsninger Se oversiktstegning K Revdalbrua østgående/vestgående vil føre E6 over ny viltkryssing ved Revdal. Bruene utføres som 2 parallelle bruer i E6 med ca 1 m mellomliggende lysåpning. Bruene etableres som ettspenns fugefrie slakkarmerte betongplatebruer med påhengte vinger og endeskjermer. Spennvidden er 18 m med 2,5 m utkrager i hver ende (regnet til bakkant endeskjerm). Totallengde mellom ender av vinger blir ca 31,0 m. Det benyttes 2 søyler i hver akse. Søylene støpes monolittisk sammen med overbygningen. Bruene følger E6 med høyrekurve R = 1305 m og høybrekkskurve R = 7500 m. Hver av bruene har fri bredde 10,0 m mellom rekkverk, bestående av 2 kjørefelt på 3,5 m, ytterskulder 2,25 m og innerskulder 0,75 m. Tverrfallet er 5,1 % ensidig mot høyre. På bruplata benyttes belegningsklasse A3 Asfaltslitelag med full fuktisolering av brudekket, med fuktisolering type A3-4. Viltkryssing under brua har bredde 5,6-7 m i bunn og skråninger med helning 1:1,9-1:2 opp mot vingemurer. Minste fri høyde under bruoverbygningen er 4,0 m. Kryssingen graves/sprenges ned i eksisterende terreng. På sørside av brua etableres skråning med helning 1:2-1:2,5 opp til skjæring med eksisterende terreng. I vedlegg til KU-fagnotat for naturmiljø er det utført en mulighetsstudie vedrørende viltpassasjer. Når det gjelder undergangen ved Revdal, er konklusjonen i notatet at fagfolk i prosjektet tror at løsningen kan fungere med hensiktsmessig utforming av terreng og vegetasjon, men at det ikke er mulig å gi et endelig svar på dette på forhånd. Overvannsledning for føring av vann til rensedam skal føres forbi konstruksjonen. Ut fra plassforhold i bruoverbygningen kan det i hver bru støpes inn inntil 2 rør med ytre diameter Ø400 mm inklusive isolasjon. Senter av rør vil ligge ca 0,7 m under overkant veg. Kapasitet og fallforhold for ledninger er vurdert av fagområde VA-teknikk og løsningen funnet gjennomførbar. Videre innstøpes trekkerør Grunnforhold og fundamentering Grunnen består av sandig morene over berg. Totalsonderinger utført ved brustedet i 2014 viser berg i dybde 1-10,5 m under eksisterende terreng. Grunnforholdene er gode for direktefundamentering på platefundament. For østgående bru antas begge akser å komme på berg, det samme gjelder akse 1 for vestgående. Akse 2 for vestgående bru kan komme dels på berg, dels på løsmasse. Det er her aktuelt å sjakte ned til berg for hele fundamentet, alternativt kan det sprenges ned noe og fylles opp der det er berg, slik at hele plata settes på løsmassefylling. For akse 3 og 4 kan det bli fundamentering på berg. Dette avklares nærmere etter supplerende grunnboringer i fm byggeplanfasen.

14 Statens vegvesen Region midt, E6 Ranheim - Værnes Revisjon: Tittel: Forprosjekt konstruksjoner delstrekning 1 Side: 25 Statens vegvesen Region midt, E6 Ranheim - Værnes Revisjon: Tittel: Forprosjekt konstruksjoner delstrekning 1 Side: K15/16 - Forbordbrua østgående/vestgående, E6 profil Funksjon, geometri og konstruksjonsløsninger Se oversiktstegning K Eksisterende Forbord undergang fører Fv 873 under E6. Ved utbygging til 4-felts E6 skal eksisterende kulvert rives og erstattes av bru for E6. Årsaken til at løsningen endres som angitt i stedet for å forlenge eksisterende kulvert, er at det skal legges til rette for framtidig gang- og sykkelforbindelse langs Fv 873, noe som krever større bredde Grunnforhold og fundamentering Grunnen består av fast og tørr silt og leire med innslag av sandige og grusige materialer ned til 3-5 m dybde. Fra 5 m under eksisterende terreng består grunnen av enda fastere masser. Grunnforholdene vurderes som gode for direktefundamentering av brua på platefundamenter. Fundamentene legges på noe masseutskifting med sprengstein, slik at det oppnås tilstrekkelig bæreevne ved overgang til originale masser. Dersom overgang til disse massene blir grunnere enn frostfri dybde, økes dybde av masseutskifting, eventuelt benyttes frostisolering. Bruene uføres som 2 parallelle bruer med ca 1 m lysåpning mellom øst- og vestgående bru. Bruene etableres som trespenns fugefrie betongplatebruer. Bruplaten utføres slakkarmert med påhengte vinger og endebjelker i hver ende. Brudekke og endebjelker støpes monolittisk mot søylepar i hver akse. Spennlengdene blir 14,0 + 17,0 + 14,0 = 45 m og total lengde mellom ender av vinger ca 53 m. Bruas korte lengde gjør at den kan utføres lagerløst. Dette gir en enklere teknisk løsning med mindre behov for vedlikehold. Søyler i akse 1 og 4 utformes med hensyn til at de blir påkjent av tvangskrefter fra svinn og temperatur i lengderetning, samtidig som de skal motvirke rotasjon av brua pga jordtrykk mot de skjevstilte endeskjermene. Bruene følger E6 i en klotoide A = 290 m og en høybrekkskurve R = m. Bruene har fri bredde 10,0 m mellom rekkverk, bestående av 2 kjørefelt på 3,5 m, ytterskulder 2,25 m og innerskulder 0,75m. Tverrfallet er ensidig med varierende fall mellom ca 1,5 % - 5,5 % mot nord. Tverrfall øker i stigende profilnummer for E6. Fv 873 krysser skrått under E6 med en vinkel 77,8 grader, takfall på ca 3 % og stigning i en lavbrekkurve R = 500 m. Vegen utføres med grøft på hver side med dybde 0,5 m. Avstand fra kjørebanekanter til søyler er større enn bredde av sikkerhetssonen. Det er derfor ikke behov for rekkverk langs vegen. Vegen har dimensjoneringsklasse U-Hø1 med vegbredde 6,5 m. Fri høyde til underkant brudekke er minimum 4,9 m. Vegens fartsgrense er 60 km/t med ÅDT<1500. På bruplatene benyttes belegningsklasse A3 Asfaltslitelag med full fuktisolering av brudekket, med fuktisolering type A3-4. Terrenget under bruene tilpasses med en jevn stigning opp på hver side av Fv 873 mot endeskjermer. Dette vil åpne opp og gjøre undergangen lys og visuelt pen. I skråning under bruas sidespenn på vestsiden kan det etableres gang- og sykkelveg. Gangvegen er tenkt med bredde på 3 m med opphøyd kantstein mot vest. Fall mot vegbanen og stigning mot akse 1 utføres med en helning 1:2 dersom løsning med gangveg blir aktuell. Grunnet god åpenhet under konstruksjonen vil undergangen være attraktiv som turundergang og viltkryssing. Overvannsledning for føring av vann til rensedam skal føres forbi bruene. Ut fra plassforhold kan det støpes inn rør med ytre diameter Ø400 mm inklusive isolasjon i bruoverbygningen. Senter av rør vil ligge ca 0,7 m under overkant veg. Kapasitet og fallforhold for ledninger er vurdert av fagområde VA-teknikk og løsningen funnet gjennomførbar. Videre innstøpes trekkerør.

15 Statens vegvesen Region midt, E6 Ranheim - Værnes Revisjon: Tittel: Forprosjekt konstruksjoner delstrekning 1 Side: 27 Statens vegvesen Region midt, E6 Ranheim - Værnes Revisjon: Tittel: Forprosjekt konstruksjoner delstrekning 1 Side: K17/K18 - Reitanbrua østgående/vestgående, E6 profil Funksjon, geometri og konstruksjonsløsninger Se oversiktstegning K Dagens kryss mellom E6 og Fv 950 skal ombygges til fullverdig ruterkryss. Eksisterende Reitan undergang for østgående avkjøringsrampe fra E6 rives. I nytt kryss vil E6 bli ført over Fv 950 på Reitanbrua østgående/vestgående. Bruene utføres som 2 parallelle bruer i E6 med ca 1 m mellomliggende lysåpning. Bruene bygges som trespenns spennarmerte betongplatebruer og utføres fugefrie med påhengte endeskjermer og vinger. Spennlengdene blir 23,5 + 30,0 + 23,5 = 77 m og total lengde mellom ender av vinger ca 88,0 m. Det benyttes 2 søyler i hver pilarakse. Søylene støpes monolittisk sammen med overbygningen. I endeopplegg akse 1 og 4 anordnes glidelagre. Bruene følger E6 med rettlinje i omtrent hele brulengden og lavbrekkskurve R = 6500 m. Hver av bruene har fri bredde 10,0 m mellom rekkverk, bestående av 2 kjørefelt på 3,5 m, ytterskulder 2,25 m og innerskulder 0,75 m. E6 har 3,0 % takfall, noe som gir 3,0 % ensidig fall mot ytterkant for begge bruene. Underliggende fylkesveg har dimensjoneringsklasse H2. Vegbredden varierer pga utvidelsen mot rundkjøringene. Vegen krysser E6 med ca 60 graders vinkel. For å oppnå tilstrekkelig avstand til å kunne benytte skråningshelning 1:2 fra grøft og opp til E6 forskyves bruene innbyrdes ca 7 m i lengderetning. Pilaraksene skråstilles parallelt med vegen slik at alle søylene kommer på rekke. Endeopplegg i akse 1 og 4 utføres som vinkelrette opplegg, noe som er gunstig for fugefrie bruer. På bruplata benyttes belegningsklasse A3 Asfaltslitelag med full fuktisolering av brudekket, med fuktisolering type A3-4. Brua ligger nær rensedammer som overvannsledninger føres til, slik at det ikke blir nødvendig med innstøping av overvannsledning. Overvann fra selve brua føres til sluk med nedløpsrør. Trekkerør innstøpes som for de øvrige bruene Grunnforhold og fundamentering Grunnen i området består av fast lagrete masser som under et løsere, siltig topplag består av silt og siltig leire. Ved utbygging av dagens E6 ble det kryssende dalføret med Sagelva gjenfylt, og elva lagt i kulvert, se kapittel Igjenfyllingen, samt overliggende vegfylling, ble iht geoteknisk rapport U-151C nr1, datert bygd opp lagvis av leire og drenerende lag av sand. Selve igjenfyllingen av dalen ser ut fra tegning U151C-02 i nevnte rapport ut til å ligge under kote fra avstand ca 70 m øst for dagens Reitan undergang. Dette tilsvarer m øst for akse 4 for ny vestgående bru. Det vil si at selve igjenfyllingen av dalen ser ut til å starte etter brua. Vestgående bru vil følge linja for dagens vegfylling, med linjepålegg hevet i underkant av 2 m i forhold til eksisterende veg. Før byggeplanfasen bør det avklares om fyllinger er bygd opp som angitt ovenfor, og om det kan være brukt andre materialer (sprengstein, EPS), slik at alle forhold som kan ha betydning for fundamentering av bruene er avklart K19 - Vulubrua, E6 profil Funksjon, geometri og konstruksjonsløsninger Se oversiktstegning K I dagens situasjon krysser Vuluvegen over E6 på vegbru. Eksisterende bru rives og erstattes av ny trespenns bru ca 30 m lenger øst. Ny bru legges normalt på E6. I tillegg til kjøretrafikk legges det til rette for gående og syklende med opphøyd gangbane på bruas vestside. Brua bygges som trespenns spennarmert betongplatebru og utføres fugefri med påhengte endeskjermer og vinger. I tillegg til 4-felts E6 skal brua gå over avkjørings- og påkjøringsramper i Reitankrysset, noe som medfører 5,5 m lengre midtspenn enn for Leistadbrua. Spennlengdene blir , = 72,5 m og total lengde mellom ender av vinger ca 83m. Brua følger veglinjen, som i horisontalplanet er rettlinjet over noe større lengde enn midtspennet, med overgang til radius 110 m i nord og 55 m i sør. I vertikalplanet ligger brua i stigning varierende fra 12,65 til 4,44 % med en mellomliggende høybrekkskurve R = 800 m. Brua har fri bredde 9,25 m, inndelt i 0,5 m skulder, 2 x 2,75 m kjørefelt, kantsteinstillegg på 0,25 m og fortau med en bredde på 3,0 m. Brua har noe breddeutvidelse i hver ende. Det føres H2 brurekkverk langs bruas østside. På bruas vestside monteres bybrurekkverk langs gangbanen. Begge rekkverkstyper utføres brøytetett. Søylene vil utgjøre farlige sidehindre for E6, og det settes opp rekkverk langs vegen forbi søylene. For å unngå behov for rekkverksrom, reduseres grøftedybde fra generell dybde 0,5 m til 0,3 m under brua. Grøfteskråning får da helning 1:5, og rekkverket tillates satt i denne skråningen. På bruplata benyttes belegningsklasse A3 Asfaltslitelag med full fuktisolering av brudekket, med fuktisolering type A3-4. Eksisterende terreng tilpasses skjæringer inn mot brua både østover og vestover langs E6. Fyllinger fra E6 opp mot endeskjermer legges med jevn og relativt slak helning. Dette gir en åpen løsning som gir brua en god estetisk plassering i terrenget. Helning mot nord er ca 1:12, mot sør ca 1:3.4. Brua utføres med noe overhøyde i vertikalplanet som gir et godt visuelt inntrykk Grunnforhold og fundamentering Grunnen består fast lagrete masser som under et løsere siltig topplag består av silt og siltig leire. Eksisterende bru 30 m lenger vest er i følge byggetegning direktefundamentert. Grunnforholdene vurderes som tilstrekkelig gode til at også ny bru kan direktefundamenteres på platefundament. Fundamentene legges på noe masseutskifting med sprengstein, slik at det oppnås tilstrekkelig bæreevne ved overgang til originale masser. Dersom overgang til disse massene blir grunnere enn frostfri dybde, økes dybde av masseutskifting, eventuelt benyttes frostisolering. Overslagsberegninger viser at pilarene ut fra bæreevne kan direktefundamenteres på løsmasse antatt som fast leire, forutsatt masseutskifting med sprengstein ned til ca 3 m under ny terrengoverflate. Tilsvarende gjelder for endeoppleggene. Overslag over differansesetninger mellom akser viser imidlertid at setningene kan bli større enn tillatt (maks 1/1000 av spennvidden, dvs 30 mm, kfr håndbok V499, pkt ). Bruene bør derfor fundamenteres på peler. Aktuell peletype er betongpeler P270. Overslagsberegninger gir behov for 24 stk peler pr pilar og 18 stk pr endeopplegg, hver pel med kapasitet ca 1000 kn og lengde ca 28 m.

16 Statens vegvesen Region midt, E6 Ranheim - Værnes Revisjon: Tittel: Forprosjekt konstruksjoner delstrekning 1 Side: 29 Statens vegvesen Region midt, E6 Ranheim - Værnes Revisjon: Tittel: Forprosjekt konstruksjoner delstrekning 1 Side: K20 - Stav undergang, E6 profil Funksjon, geometri og konstruksjonsløsninger Se oversiktstegning K Dagens kulvert rives og erstattes med ny undergang. Pga linjeføring av E6 vil en eventuell alternativ løsning med ombygging av eksisterende konstruksjon medføre behov for forlengelse i begge ender. Ut fra en levetidskostnad er dette vurdert ikke å være økonomisk optimalt. Ny kulvert har lysåpning 8 m, med kjørebaner 2 x 2,75 m, kantsteinstillegg begge sider 0,25 m og opphøyd bankett 1,5 m i vest og 0,5 m i øst. Frihøyde i kulverten er minimum 4,9 m. Kulvertens tak og bunnplate bygges med 3 % fall mot øst. Dette tilsvarer ca fall på overliggende E6 og tverrfall på lokalvegen som føres gjennom kulverten. Lokalvegen ligger med en stigning på ca 3,8 % gjennom hele kulverten. Undergangen krysser E6 tilnærmet normalt med en vinkel på 91,2 grader i samme trase som eksisterende kulvert. Lengden blir ca 28 m. I begge ender settes vingemurer parallelt E6. Hjørner mot vingemurene beskyttes mot påkjøring ved ca 1 m høy tørrmur som vinkles ut 1:10 i forhold til vegen. På begge sider langs E6 benyttes brurekkverk styrkeklasse H2 med brøytetett gitter. Flater for overvannshåndtering langs E6 avsluttes inn mot kulverten. Overvannsledning for føring av vann til rensedam føres ned før undergangen og ny ledning starter etter. Det er derfor ikke behov for å føre overvannsledning over kulverten. Trekkerør legges i overfylling eller støpes inn i takplate. På kulvertens bunnplate legges belegningsklasse A3 Asfaltslitelag med full fuktisolering, med fuktisolering type A3-4. På takplate legges fuktisolering type A3-2 med prefabrikkert membran. Denne føres i tillegg 0,5 m ut på overgangsplatene. Terrenget tilpasses på hver side av kulverten med helninger 1:2 fra overkant tørrmurer mot støttemurer. Det tilrettelegges for at fotgjengere kan gå gjennom kulverten på opphøyd bankett i vest, i tillegg til biltrafikk. Det monteres lys i undergangen Grunnforhold og fundamentering Grunnen består av fast og tørr silt og leire med innslag av sand ned til 8 m dybde. Undergangen direktefundamenteres på hel bunnplate. Det masseutskiftes til frostfri dybde. Alternativt benyttes frostisolasjon i kombinasjon med noe masseutskifting Vannkulverter, E6 profil 5240 og Storelva vannkulvert, E6 profil 5240 Kfr oversiktstegning Eksisterende Storelva vannkulvert fører Storelva under E6 ca 160 m vest for Leistadkrysset. Kulverten har lengde 120 m og generelt tverrsnitt bredde x høyde = 2,5 x 1,8 m. Kulverten skal opprettholdes. Ett kvikkleireskred i området i 2002 medførte skade på kulverten. Innløpet hevet seg ca 2,1 m, samtidig som det oppsto en vridning om lengdeaksen. Reparasjon ble gjennomført ved at det ble bygget ny innløpskonstruksjon med vingemurer og inntaksrist, samt at kulverten ble reparert i knekkpunktet mellom 5 og 10 m inn. Slik kulverten står i dag er innløpet for bratt til at fisk kan gå opp. Det er utført en egen utredning for å avklare om det er mulig å legge til rette for fiskeoppgang, enten ved å tilbakeføre kulvert og bekkeløp til situasjon før raset, eller ved andre tiltak. Det vises til eget notat. Utbygging til 4-felts E6 vil føre til endret situasjon for overfylling over kulverten. I byggeplanfasen må det derfor undersøkes om betongkonstruksjonen i seg selv har kapasitet for endret overfylling. Det antas at det i stor grad vil bli brukt lette masser til nye oppfyllinger, slik at det sannsynligvis ikke vil bli noe problem knyttet til betongen. Inspeksjon av kulverten utført i 2014 avdekket riss og sprekker ved kulvertknekkpunkt (rissvidde 5 mm), og i varierende omfang i område 5-25m fra utløp. Reparasjonstiltak for å sikre tett kulvert bør ivaretas. Under fag Hydrologi er det utført hydrologiske beregninger for å kontrollere om kulverten har kapasitet for 200-års flom med tillegg av 20 %. Kapasiteten er noe liten, men derav følgende oppstuvning ovenfor innløpet er vurdert som akseptabel. Det vises til egen rapport Sagelva vannkulvert, E6 profil 8730 Kfr oversiktstegning 12-01/ Eksisterende Sagelva vannkulvert fører Sagelva under E6 ca 90 m øst for Reitankrysset. Kulverten har lengde 350 m og generelt tverrsnitt bredde x høyde = 2,0 x 2,0 m. Kulverten skal opprettholdes. Det ønskes ingen ombygging av kulverten. For å unngå konflikt med innløpet vil det være nødvendig å stramme opp vegskråning for ny østgående påkjøringsrampe til ca 1:1,5. Utbygging til 4-felts E6 vil føre til økt overfylling over kulverten. I byggeplanfasen må det derfor undersøkes om betongkonstruksjonen i seg selv har kapasitet for større overfylling og om det eventuelt må benyttes lette fyllmasser for å unngå overbelastning. Under fag Hydrologi er det utført hydrologiske beregninger for å kontrollere om kulverten har kapasitet for 200-års flom med tillegg av 20 %. Kapasiteten er for liten, med derav følgende stor oppstuvning ovenfor innløpet. Det vises til egen rapport. Det planlegges etablert en egen overløpsledning for å øke kapasiteten og redusere oppstuvningen (utføres under fag VA-teknikk og Hydrologi).

17 Statens vegvesen Region midt, E6 Ranheim - Værnes Revisjon: Tittel: Forprosjekt konstruksjoner delstrekning 1 Side: 31 Statens vegvesen Region midt, E6 Ranheim - Værnes Revisjon: Tittel: Forprosjekt konstruksjoner delstrekning 1 Side: Byggefasen Utvidelse av dagens E6 til 4-felts veg vil stort sett bli utført ved at vegen utvides mot sør (landside). Som hovedprinsipp skal trafikken gå på eksisterende veg mens arbeidene med utvidelse pågår. For konstruksjoner vil det da være hensiktsmessig å bygge søndre del (dvs del for østgående E6-retning) først. Deretter kan trafikken legges over på ferdigbygd del, og nordre del (dvs del for vestgående retning) bygges. For underganger menes med søndre del halvdelen av de nye Govatsmark og Stav underganger som ligger mot sør, samt Bjørnstad undergang sør. For bruer i E6 (Revset, Revdal, Forbord og Reitan) vil søndre del være den av de 2 parallelle bruene som skal føre østgående retning av E6. Ny Vulubru ligger til side for eksisterende Vuluvegen bru. Den nye konstruksjon kommer ikke i direkte berøring med dagens. Nytt landkar akse 1 vil imidlertid ha konflikt med vegen inn mot eksisterende landkar. Ut fra dette vurderes vegen over dagens bru å kunne holdes åpen i deler av anleggsperioden. I perioden mellom riving av dagens bru og ferdigstilling av ny kan trafikken sør for E6 dirigeres via Vuluvegen til Sveberg. Trafikken nord for E6 føres ned til gamle E6. For faseplaner henvises generelt til Y-tegninger i Teknisk plan. Det kan bli nødvendig med noe bruk av spunt i overganger mellom søndre del og nordre del av underganger. Videre kan spunt bli nødvendig i forbindelse med bygging av fundamenter for parallelle bruer. Der det er aktuelt å legge E6 på interimsveg, vil det være hensiktsmessig å bygge fundamenter for begge bruene samtidig. Overbygning av de parallelle bruene har avstand ca 1 m, slik at det greit kan gå trafikk på den som er bygd først mens den andre bygges. For Bjørnstad undergang (se tegning K08-101) vil det pga de dårlige grunnforholdene være hensiktsmessig å kunne bygge mest mulig av den nye undergang sør uten å berøre den eksisterende undergang nord. Det må da sikres at hele den nye undergangen, unntatt vingemurer mot det mellomliggende området, har tilstrekkelig plassforhold mellom de skrå vingemurene for eksisterende. Dette kan medføre behov for å justere veglinje for østgående E6 noe mot sør. Eventuell justering avklares nærmere i byggeplanfasen. Vegene gjennom Bjørnstad, Forbord og Stav underganger forutsettes stengt for trafikk når byggearbeidene skal gjennomføres. Ved Bjørnstad vil kryssingen like øst for undergangen mellom E6 og Fv 941 bli opprettholdt i hele byggeperioden. Da det er tverrforbindelse mellom Fv 874 gjennom undergangen og Fv 941 både like sør for og like nord for E6, vil det være gode omkjøringsmuligheter for lokal trafikk. Trafikk opp Fv 874 fra gamle E6 bør sannsynligvis omdirigeres til Fv 941. Tilsvarende forhold gjelder for Forbord og Stav. Her ligger Stav undergang like øst for Forbord. Det er forbindelse mellom Fv 873 gjennom Forbord undergang og lokalvegen gjennom Stav både sør og nord for E6. Ved å holde et av krysningspunktene åpent, kan trafikken omdirigeres via dette mens byggearbeider utføres for det andre. Som det framgår i kapittel er det for Leistadbrua aktuelt å fundamentere pilarer på masseutskifting med sprengstein. Dette vil medføre behov for utgraving til ca 6 m dybde under nivå for E6, med graveskråninger som slår ut opp mot rundkjøringer. Aktuell utbyggingsrekkefølge for Leistadkrysset er først å etablere midlertidig rundkjøring mellom E6 og Fv 941 øst for dagens kryss, rive eksisterende bru og videre bygge nye ramper mens trafikken går på eksisterende E6. Deretter legges E6-trafikken i begge retninger opp på de nye søndre rampene mens ny bru bygges. Fv 941 får fortsatt tilknytning til E6 i den midlertidige rundkjøringen i øst. Derimot kan Park & Rideanlegget bli betjent fra ny rundkjøring mellom søndre ramper. I en midlertidig situasjon kan rundkjøringen bygges i en noe enklere utførelse, i og med at hele sirkulasjonsarealet ikke trenger å være i bruk. Graveskråning 1:1,5 for masseutskifting nevnt ovenfor kan komme 3-5 m inn i ytterkant ferdig rundkjøring, mens rampene ikke berøres. Da rundkjøringen som angitt kan utføres enklere i den midlertidige fasen, anses plassforhold mellom utgravning og rundkjøring/ramper å være tilfredsstillende for anleggsgjennomføring. For Revdalbrua østgående/vestgående vil konstruksjonene i sin helhet komme under dagens terreng, med derav følgende behov for stor utgravning og utsprengning. Det vil bli vanskelig å etablere byggegrop for og bygge østgående bru først (som angitt i 1. avsnitt ovenfor) mellom dagens E6 og skråning på sørside. Det antas derfor å bli nødvendig å legge om E6 midlertidig inn i skråning på sørside, mens vestgående bru bygges, samt deler av eller hele utgravning og utsprengning for østgående utføres.

18 Statens vegvesen Region midt, E6 Ranheim - Værnes Revisjon: Tittel: Forprosjekt konstruksjoner delstrekning 1 Side: Oversiktstegninger Oversiktstegninger finnes på de følgende sidene. Nr Tittel A-2191 Vikelvvegen bru, oversiktstegning K Govatsmark driftsundergang, oversiktstegning K Revsetbrua østgående/vestgående, oversiktstegning K Væretunnelen portaler vest, oversiktstegning K Væretunnelen portaler øst, oversiktstegning K Bjørnstad undergang sør/nord, oversiktstegning K Leistadbrua, oversiktstegning K Leistadåsbrua, oversiktstegning K Revdalbrua østgående/vestgående, oversiktstegning K Forbordbrua østgående/vestgående, oversiktstegning K Reitanbrua østgående/vestgående, oversiktstegning K Vulubrua, oversiktstegning K Stav undergang, oversiktstegning 6-10 Kulvert Storelva, plan og profil Kulvert Sagelva, situsjonsplan Kulvert Sagelva, lengdeprofil

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34