FORVALTNINGSPLAN KYSTHOSPITALET I HAGEVIK LAGER/VERKSTED LANDSVERNEPLAN FOR HELSESEKTOREN 2013
2 Det finnes en annen overordnet forvaltningsplan for hele bygningskomplekset på Kysthospitalet i Hagevik, mens dette er en plan kun for Lager/verkstedsbygningen.
3 Opplysninger om bygningen Anleggets navn Kysthospitalet Bygningens navn Lager / verksted GAB-nummer 175340866 Kommune Os Eier Helse Bergen HF Forvalter/bruker Helse Bergen HF Nåværende bruk Helse / pleie Byggeår 1926 (evnt 1921, se kap 2.1.) Vernestatus Verneklasse 1, fredning Verneomfang Eksteriør Reguleringsstatus Uregulert, men kommuneplanen definerer området til offentlige bygninger og friområde. Innhold side 1. Vern 5 1.1. Formelt grunnlag for vern 5 1.2. Kulturminnemyndighet 5 1.3. Omfang av fredning 5 1.4. Reguleringsstatus 6 2. Historikk og vernevurdering 7 2.1. Bygningshistorikk 7 2.2. Verneverdi 7 2.3. Formål med vernet 7 3. Bygningsbeskrivelse og vedlikehold, generelt 8 3.1. Bygningsbeskrivelse 8 3.2. Vedlikehold 8 4. Bygningsdeler: tilstand, tiltaksforslag og verneverdi 11 4.1. Eksteriør 15 5. Saksbehandlingsrutiner 19
4 1. Vern 1.1. Formelt grunnlag for vern Vernet av lager / verksted i verneklasse 1 er hjemlet i Landsverneplan for helsesektoren (2008), og kgl. res. Overordna føresegner om forvaltning av statlige kulturhistoriske eigedomar 1.9.2006. 1.2. Kulturminnemyndighet Riksantikvaren er kulturminnemyndighet i spørsmål om søknadspliktige tiltak som angår fredete bygninger og anlegg i statlig eie. Hovedregel for behandling av fredete bygninger og anlegg er at det må søkes om tillatelse for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold. Hva som er søknadspliktig etter kulturminneloven har en videre definisjon enn hva som er tilfelle etter plan- og bygningsloven. For utdyping av hva som anses som vanlig vedlikehold og hva som er søknadspliktige tiltak se delkapittel 3.2. «Vedlikehold» i kapittel 3. Bygningsbeskrivelse og vedlikehold. 1.3. Omfang av fredning Fredningen omfatter bygningens eksteriør. Fredningen av eksteriør inkluderer hovedelementer som konstruksjon, fasadekomposisjon, planløsning, materialbruk, overflatebehandling og bygningsdeler som vinduer, dører, pipeløp over tak, og detaljer som hengsler, beslag, skilt og dekor m.v. Tegning 1. Kysthospitalet, lager / verksted, etasje 1
5 1.4. Reguleringsstatus Uregulert, men kommuneplanen definerer området til offentlige bygninger og friområde. 2. Historikk og vernevurdering 2.1. Bygningshistorikk Bygningen ble oppført i 1926, evt 1921 1 som lager og verkstedbygg for kysthospitalet. Siden transport hovedsakelig foregikk med båt er bygningen plassert ved kaia. 2.2. Verneverdi Bygningen har stor pedagogisk verdi som økonomibygning i et helhetlig sykehusmiljø. Både størrelse, utforming og materialbruk er særpreget blant eldre bevarte tekniske bygg ved sykehusene. Den er også en del av en form for vegg av bygninger, rundt Hovlandsviken. 2.3. Formål med vernet Bygningen er av stor betydning som en del av bygningsmiljøet på Kysthospitalet og som eksempel på økonomibygg ved sykehuset. Videre er det et formål å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. 3. Bygningsbeskrivelse og vedlikehold, generelt 3.1. Bygningsbeskrivelse. Bygningen er en trebygning med utforming typisk for kystbebyggelse. Det er et symmetrisk rektangulært bygg med lavere sidefløyer på hver side av et midtvolum, som er tverrstilt. Taket er et plateslått, forholdsvis bratt, saltak. Vinduene er sprossedelte midtpostvinduer. I sidevolumene er takene noe løftet opp og arker plassert inn. Midtvolumen har to-fløyete lasteporter. 1 Oppført 1926 ifølge Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan, vedlegg nr 33, s 7, men 1921 ifølge Kysthospitalet i Hagevik gjennom 100 år, 1893-1993, Egil Ertresvaag, Bergen, 1993, s 58
6 3.2. Vedlikehold Hovedregel for behandling av fredete og vernete bygninger og anlegg er at det må søkes om tillatelse for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold og hovedprinsippet for vedlikehold er å bevare de opprinnelige eller gamle bygningsdelene så langt det er mulig; kledning, vinduer, dører, listverk og overflatebehandling. Vedlikeholdet skal om mulig skje på samme måte som da huset ble bygget, med opprinnelig teknikk, utførelse og materialbruk. Et jevnt tilsyn og vedlikehold er den beste form for vern, og i lengden også den billigste. Ved å bevare bygningselementene beholder bygningen sin autentisitet, det vil si ekthet og opprinnelighet. En kopi, selv om den er aldri så nøye utført, vil aldri kunne erstatte de originale bygningsdetaljene fullt ut. For øvrig vises til at kulturminneloven i 17 fastsetter vedlikeholdsplikt for fredete eiendommer og plikt til å forhindre at fredete bygninger forfaller. Generelle bestemmelser For å sikre at løpende forvaltning og vedlikehold av fredete eiendommer skjer innenfor rammen av kulturminneloven og det som er fastsatt i forskriften om fredning, skal vedlikehold skje i henhold til denne forvaltningsplanen, vedlikeholdsplaner, ordinære styringsdokumenter og gjennom ordinære rutiner med de særbestemmelser som det er redegjort for i dette dokumentet. Av generelle bestemmelser gjelder følgende: Vedlikehold skal skje med materialer og metoder som er tilpasset bygningenes egenart, og slik at de arkitektoniske og kulturhistoriske verdiene ikke forringes. Bygningene skal vedlikeholdes og brukes slik at de ikke forfaller. Det er eier eller den som eier gjennom avtale eller delegering har overlatt ansvaret for forvaltning/vedlikehold til, som har ansvar for det løpende vedlikeholdet. Vanlig vedlikehold på vernede bygg I vernebestemmelsene heter det at man må søke om godkjenning for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold. Hva som menes med vanlig vedlikehold defineres likevel strengere for vernede bygninger enn for den øvrige bygningsmassen. Dette er nærmere spesifisert under forvaltningsplanens katalogoppslag for den enkelte bygning og bygningsdel. Som generelle prinsipper ved utførelsen av vedlikeholdet gjelder følgende: Mest mulig av alle bygningens ulike deler skal bevares. Det er bedre å vedlikeholde og reparere framfor å skifte ut. Det må brukes tradisjonelle materialer både ved vedlikehold og evt. utskifting. Skjulte deler av bygningen (konstruksjon) er like viktige å ta vare på som synlige (overflater). Det er et mål å bevare helheten på best mulig måte, ikke bare det visuelle inntrykket. Hvis man må endre, er det bedre å føye noe til enn å fjerne originale eller gamle deler. Det beste bygningshistoriske «arkivet» er bygningen selv.
7 Gamle ombygninger og endringer av en bygning er ofte viktige å bevare. Disse kan formidle bygningens historie gjennom skiftende stilretninger og bruk. EKSTERIØR Bygningsdel Grunn og fundament Bæresystem Vegger Vinduer Ytterdører Trapper, balkonger etc. Tak Retningslinjer for vedlikehold Skader, f. eks. overflateskader, kan utbedres med bruk av materialer med tilsvarende egenskaper/kvalitet/utforming som opprinnelig materialbruk. Skadede deler av bæresystem, f. eks. råte i trevirke, kan skiftes ut med nye delmaterialer som har tilsvarende kvalitet/egenskaper/utforming som opprinnelig materialbruk Fornying av overflatebehandlingen på malte trevegger og pussede og malte murvegger, så fremt det brukes materialer med samme egenskaper og farger, og forutsatt at eksisterende behandling er opprinnelig. Oppmaling av vinduer så fremt dette er fornying av opprinnelig overflatebehandling og utføres med samme malingstype og farger. Skadede deler av vinduer, som for eksempel råteskadet trevirke kan skiftes ut med deler av tilsvarende kvalitet og utforming. Eksisterende vinduer kan repareres og males opp, men utskifting av vinduer går ut over vanlig vedlikehold og er søknadspliktig. Oppmaling av panelte dører så fremt dette er fornying av opprinnelig overflatebehandling og utføres med samme malingstype og farger. Skadede deler av ytterdører, som for eksempel råteskadet trevirke kan skiftes ut med deler av tilsvarende kvalitet og utforming. Eksisterende ytterdører kan repareres og males opp, men utskifting av dører går ut over vanlig vedlikehold og er søknadspliktig. Skadede deler, som f. eks. natursteinsheller på trinn, spiler eller deler av håndløper i rekkverk, kan skiftes ut med materialer med tilsvarende egenskaper/kvalitet/utforming som opprinnelig materialbruk. Skadede bygningsdeler på taket kan skiftes ut med tilsvarende, men omlegging av tak er søknadspliktig. Søknadspliktige tiltak på vernede bygg Utskifting av bygningselementer og materialer og alt arbeid utover vanlig vedlikehold på bygningens eksteriør eller de deler av interiørene som omfattes
8 av vern er et søknadspliktig tiltak. Tilsvarende vil tiltak i grøntanlegg/utomhusanlegg også være søknadspliktige dersom de medfører endringer. Listen nedenfor viser eksempler på hva som forstås som søknadspliktig tiltak: Utskifting eller endring av utvendige vinduer og dører med karmer og listverk Utskifting eller endring av utvendig kledning, taktekking og /eller fargesetting Utskifting av trappeheller m.v. Utskifting eller andre søknadspliktige inngrep skal være godkjent av ansvarlig antikvarisk myndighet før arbeid igangsettes. Listen er eksempler og er ikke uttømmende med hensyn til hva som er søknadspliktig. Søk råd dersom det oppstår tvil om hvor grensen går mellom vedlikeholdstiltak og søknadspliktige tiltak. Dette er også nærmere spesifisert under forvaltningsplanens katalogoppslag for den enkelte bygningsdel. 4. Bygningsdeler: tilstand, tiltaksforslag og verneverdi
9 Foto: Fasade sør
10 Foto: Fasade nord
11 Foto: Fasade øst
12 Foto: Fasade øst
13 4.1. Eksteriør Bygningsdel Beskrivelse / Tilstand* Tiltak Grunn og fundament Bæresystem Grunnforhold er ukjent. Bygningen har fundament av naturstein på løsmasser. Det er ikke observert skader på fundamentet. Visuelt er det ikke registrert tegn som tyder på setninger i bygningen. Bærende yttervegger mest sannsynlig av bindingsverk og takkonstruksjon med sperrer og åser av trevirke. Visuelt er det ikke registrert tegn som indikerer svikt i bærende konstruksjoner. Ingen tiltak vurderes nødvendig på nåværende tidspunkt. Ingen tiltak på bærende konstruksjoner vurderes nødvendig. Vegger Yttervegger av bindingsverk mest sannsynlig uisolert, og utvendig kledning av liggende panel som er overflatebehandlet. Overflatebehandlingen er forholdsvis ny og stort sett i tilfredsstillende stand. Dog er det observert malingsavflassing på vannbordet ved sokkel ved rom 1004 Garasje. Videre er det en liten skade på samme vannbord i nordre ende. Det er skiftet en god del panelbord tidligere. De nye bord har ikke helt den samme utforming mht. profileringen. På de gamle bordene sees rester av gammel maling gjennom malingslaget. Fasaden mot vest (mot fjellskråning) kunne ikke befares. Taknedløp er plastrør som er overflatebehandlet. Plast nedløp er ikke opprinnelig materiale. Utspyer på nedløp ved sørgavl har sprukket. Fornying av overflatebehandlingen på vannbordene der det er malingsavflassing. Ut over dette, ingen tiltak vurderes nødvendig. Utskifting av utspyer. Ved en senere utbedring anbefales det brukt antikvarisk korrekte materialer. Vinduer Bygningen har til største delen eldre vinduer med to rammer, og i tillegg fire Forvaltningsplan vinduer Kysthospitalet med en ramme. lager/verksted Hver ramme Revisjon har 04 Når vinduene trenger vedlikehold bør løs overflatemaling fjernes,
6 ruter med enkeltglass. I tillegg finnes på østfasaden et diagonal-stilt, kvadratisk, vindu med 4 ruter. Vinduene er hvitmalt. Det er ikke registrert noen sprukne glass. Tilstanden er god. Vinduene er ikke funksjonstestet. 14 rammer eventuelt justeres og håndtak og lukkeanordninger utbedres. Overflatemaling bør fornyes med samme type maling som opprinnelig. Dører Trapper, balkonger etc. To av dørene på østfasaden er gamle. De har fire speil og er rødmalte. Tilstanden er god. Østfasadens sørligste dør, garasjeporten og dobbeltslående «verandadører» i loftsetasjen er nye. Disse bør vurderes tilbakeført til originalt utseende. Ingen trapper, balkonger. Når dørene trenger vedlikehold bør løs overflatemaling fjernes, rammer eventuelt justeres og håndtak og lukkeanordninger utbedres. Overflatemaling bør fornyes med samme type maling som opprinnelig. Ved neste gangs utskifting av de nye dørene og porten bør det vurderes tilbakeføring til opprinnelig utseende, både når det gjelder inndeling, detaljutforming, omramming, vannbrett, fargesetting, m.v. Opprinnelig utseende bør alltid dokumenteres på basis av arkivmateriale og i samråd med antikvariske myndigheter. Tak Taksperrer og takåser av tre med taktekning av korrugerte metallplater (plastbelagt). Tekningen er ikke opprinnelig tekning. Taktekningen vurderes å være i tilfredsstillende stand. Mønebeslaget ved Utbedring av møneplater som har løs feste. Ut over dette vurderes ingen tiltak nødvendig. Ved en senere utbedring anbefales det brukt
rom 1005 Verksted geiper er sted, antakelig er festet røyket. Takrenner av plastbelagte metallplater. Plastbelagte metallplater er ikke opprinnelig materiale. Tilstanden vurderes å være tilfredsstillende. Pusset pipe i mønet mellom rom 1002 og 1001. Det er noe pussavskalling på pipen. antikvarisk korrekte materialer. 15 Ingen tiltak vurderes nødvendig. Ved en senere utbedring anbefales det brukt antikvarisk korrekte materialer. Utbedring av skader på pussen, fjerning løs puss og pussutbedring med samme type mørtel. Verneverdi / Sårbarhet Generelt Bygningens eksteriør er vernet i verneklasse 1 og generelt gjelder at det ved oppussing i fremtiden bør etterstrebes å oppnå et utseende og en utforming som er så lik det opprinnelige som mulig. Opprinnelig utseende må, dersom dette ikke er godt kjent, dokumenteres ved arkivstudier samt diskuteres og godkjennes av antikvariske myndigheter. Deler av eksisterende bygningsdeler må ikke fjernes uten at det kan dokumenteres at nåværende form og materialbruk er av nyere dato og avviker fra det opprinnelige og en slik fjerning må også godkjennes av antikvariske myndigheter. Eksteriør arkitektur Lagerbygningen har en karakteristisk utforming med muligheter for lasting inn på loftet gjennom høyt plasserte porter.
16 Vinduer Vinduene vurderes som verneverdige. * Registreringene som er gjort for bygningens eksteriør baserer seg på en overordnet og visuell besiktigelse fra bakkenivå (jf. tilstandsanalyse nivå 1 i henhold til NS 3424 Tilstandsanalyse av byggverk ). 5. Saksbehandlingsrutiner Organisering og ansvar Innenfor Helse Bergen HF er det Teknisk avdeling/bygningsseksjonen /Driftsområde Sør som ivaretar drift og vedlikehold av bygninger og almentekniske anlegg ved Kysthospitalet. De 6 personene som nå inngår i Driftsområde Sør har sin faste arbeidsplass ved Kysthospitalet er meget vel kjent med fredningsstatus - og har god oversikt og styring over alle tiltak som iverksettes rundt på Kysthospitalets eiendom. Saksgang Hvert år lages det planer for mindre investeringstiltak, samt fastsettes rammer for drift og vedlikehold av bygningene med tilhørende tekniske anlegg (elektro, VVS, brannsikring mm).
17 Tiltak som vedrører vernede/fredete bygg vil inngå i den ordinære plan/budsjettprosessen, men skal håndteres med en spesiell oppmerksomhet og omtales/markeres tydelig. Saksgang søknadspliktige tiltak Ved behov for tiltak som kan tenkes å være søknadspliktige hos Riksantikvaren, skal forvaltningsplanens bestemmelser først nøye vurderes. Dersom det er deretter fortsatt er tvil om hvorvidt tiltaket kan være søknadspliktig skal Riksantikvarens kulturminnefaglige rådgiver for helsesektoren kontaktes for avklaring. Når det eventuelt er fastslått at det påtenkte tiltaket er søknadspliktig bør søknad gjerne utformes i samarbeid med kulturminnefaglig rådgiver. Søknaden må inneholde tilstrekkelige eiendoms- og bygningsopplysninger, utfyllende beskrivelse av tiltaket, tegninger, fotografier og nærmere begrunnelse for tiltaket. Tiltak skal som hovedregel først avklares med Riksantikvaren før tiltaket hvis det er påkrevet - sendes som byggesak til kommunen. Når det er avklart at et tiltak kan gjennomføres, må det sikres at tegningene/beskrivelsen inneholder nødvendige opplysninger om vernestatus og vernehensyn. Videre må involvert personell og firma ha nødvendig kompetanse på aktuelle materialer og metoder. Under utførelsen må arbeidene følges opp nøye, med nødvendig kontroller underveis. Ved ferdigstillelse må gjennomførte arbeider og sluttresultatet dokumenteres fullt ut.