Nr 2 2014 VI SKAPER. Arbeid og aktivitet: Alt og alle fortjener en ny sjanse

Nr 2 2014 VI SKAPER Arbeid og aktivitet: Alt og alle fortjener en ny sjanse

Leder Være verdifull skape verdier Anne Grimdalens "snefigur" på Egeertorvet INNHOLD Bjørg Thorhald: "Se om igjen". Kunstnerisk samarbeid Skapende kunstnere har ofte støttet og inspirert aktivitetene i Kirkens Bymisjon. De har bidratt aktivt med sine arbeider, og selv blitt inspirert av møtet med bymisjonens brukere. Mange bymisjonsvirksomheter er dekorert med kunst, signert med kjente navn. Her er to eksempler: På 1950-tallet var de såkalte «snefigurene» faste innslag i Oslos bybilde. De var laget av billedhuggeren Anne Grimdalen. Som oppfordring ved skulpturene sto skiltet: «Til dem som fryser» - og en innsamlingsbøsse. I nyere tid er bildekunstneren Bjørg Thorhaldsdottir blant støttespillerne. Hennes bilde «Se om igjen» er laget etter møter med bymisjonsarbeidet. Folk kan få tilbake opplevelse av verdighet når noen sier «du er verdifull», sier Bjørg. Kunst inspirerer. I Aktivitetshuset Prindsen sier de: Når jeg skaper, skapes jeg. Vi skaper s 4 11 Gaver med mening s 12 13 Når pappa lager engler s 18 19 Lag bordskåner med Catherine s 19 20 En kunstners dagbok s 20 23 Baker brød til folk på gata s 24 25 Glimt fra Kirkens Bymisjon s 26 29 Informasjonsblad for Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo Tollbugata 3, 0152 Oslo Telefon 22 36 55 00 E post: firmapost@bymisjon.no Hjemmeside: www.bymisjon.no I redaksjonen: Per Frogner (ansvarlig red.) per.frogner@bymisjon.no Kristian Badendyck Fjeldstad kristian.fjeldstad@bymisjon.no Ståle Lidsheim staale.lidsheim@bymisjon.no Torstein Ihle torstein.ihle@bymisjon.no Lay out: Torstein Ihle torstein.ihle@bymisjon.no Forsidefoto: Montasje Trykk: x-idé Opplag: 22 600 IK kontrollert innsamlingskonto: 7011 05 18593 241 MILJØMERKET Trykksak 709 Heldigvis har vi vår menneskelige verdi på grunn av at vi finnes, det vi er skapt til, og ikke på grunn av det vi presterer eller leverer. Vi blir ikke mer eller mindre verdifulle som mennesker fordi om vi gjør det godt i arbeidslivet, har høy lønn eller et synlig ansikt i media. Heldigvis. I Kirkens Bymisjons verdidokument står det at alle er skapt med en verdi og en verdighet ingen har rett til å krenke. Alle. Uten unntak. Slike formuleringer hjelper oss til å holde motet oppe og håpet levende på dager da vi selv eller andre kunne komme til å oppføre oss som om noen har større verdi enn andre. Menneskelig verdi er likt fordelt. Andre verdier kan skapes eller styrkes når forholdene legges til rette og energien er tilgjengelig. Dette nummeret av bladet Bymisjon viser eksempler på verdier som styrkes eller skapes i mange bymisjonsvirksomheter hver dag. Min far, som døde for 11 år siden, var møbelsnekker og trebåtbygger. Jeg har ikke arvet den tålmodigheten han hadde når grove materialer ble omformet til elegante linjer i et skrog eller til perfekte detaljer på et møbel. Jeg kan se ham for meg mens han holder en båtmodell opp mot lyset og sikter langs vannlinja. Fornøyd stryker han treverket med grove arbeidshender og vet at dette har han skapt. For meg er skjerm, tastatur og samtaler vanlige arbeidsverktøy. Men jeg gjenkjenner gleden når noe er gjort. Når teksten er skrevet eller middagen laget. Når min gamle trebåt har fått et strøk lakk, eller når gulvet hjemme er støvsugd. Det er godt å se resultater av sin egen innsats. Men ofte er det enda bedre å erfare at jeg får noe til sammen med andre. I dette bladet kan du se hvordan aktiviteter eller arbeid skaper verdier. Engler lages av knust glass. Det som har gått i stykker, kan bli til noe vakkert. Det er det godt å tenke på. Produktene som lages, er en verdi i seg selv. Mange bymisjonsprodukter har dessuten en salgsverdi. Fordi det er vakkert, eller nyttig. Fordi det er kvalitet, eller fordi det er kunst. Gjennom sysselsettingstiltaket Lønn som fortjent i Oslo, eller Arbeidslaget på Lillestrøm, erfarer arbeidstakere at det å være i jobb gir både respekt og selvrespekt. Dessuten kan det være fint å jobbe sammen med gode kolleger. Ofte kan det være enda finere å gjøre noe sammen enn å bare være sammen. Mange flere eksempler kunne vært nevnt. I alt Kirkens Bymisjons arbeid er det et mål at mennesker skal få brukt sine ressurser best mulig. På sykehjem og i behandlingsinstitusjoner. I arbeidsmarkedstiltak og barnehjem. Det gjelder for medarbeidere, både frivillige og ansatte, så vel som for alle som kommer i kontakt med våre virksomheter når noe i livet har blitt vanskelig. Vi ønsker ikke et usunt jag etter prestasjoner for å bli noe, men at mulighetene legges til rette slik at flere oftere kan kjenne gleden over å delta, skape og være del av et gjørende fellesskap. JOHANNES HEGGLAND KONSt. GeNeralsekretær 2 BYMISJON 2-2014 BYMISJON 2-2014 3

VI SKAPER «Alt og alle fortjener en ny sjanse». Det sier de på en av våre virksomheter som tilbyr arbeidstrening til mennesker som er på vei inn i arbeidslivet igjen. Det er ulike årsaker til at mennesker står utenfor det ordinære arbeidslivet, men når det butter, er det avgjørende å få tillit og mulighet. Rett og slett en ny sjanse. Resultatet er at det skapes: Personlige seire gjennom fellesskap, utvikling og mestring. Og produkter av høy kvalitet. 4 BYMISJON 2 2014 BYMISJON 2 2014 5

Det å få muligheten til å jobbe slår rett inn på selvbildet. Nå føler jeg at jeg er til nytte. Det er livsviktig for meg! Som kjent er lediggang roten til alt ondt. Å ha en jobb har alt å si. Hva annet skal man fylle dagene med? sier Mona (43). Hun sitter på Engelverkstedet i Tøyenkirken og lager håndlagde glassengler. Totalt er de ti kvinner. Med hver sin historie, men det til felles at de er eller har vært en del av rus- og gatemiljøet i Oslo. Mona er rusfri nå. For ett år siden slutten hun med heroin. Fire dager i uken møter hun på jobb for å lage glassengler. Knust og ødelagt glass settes sammen og blir noe vakkert. Det er nok mange som føler seg knust innvendig når de kommer hit. Livet i rus ga ikke mange mestringsopplevelser. Da er det ikke mye selvtillit igjen. UtFordring og mestring. Mona forteller at hun var veldig usikker da hun kom til engleverkstedet for snart ett år siden. Hun hadde også tidligere jobbet for Lønn som fortjent. Hun pleide å møte opp på morgenen for å være med i trekningen om å få en dagsjobben. Var hun heldig fikk hun være med et arbeidslag ut å rydde i gatene. Men så tok heroinen overhånd. Hun sluttet å komme. Holdt på med andre ting for å få tak i penger. Nå skjærer hun ut englevingene med stø hånd, og lager 15 engler om dagen, for salg. Hadde det vært så enkelt som jeg trodde før jeg begynte, så hadde det jo ikke vært noe gøy. Det handler jo om utfordring og mestring. For noen av oss som jobber her er det første gang vi lærer oss noe. Dette er jo et håndverk. Mona sier at det å få muligheten til å jobbe, slår rett inn på selvbildet. Nå føler jeg at jeg gjør noe. At jeg er til nytte. Det er livsviktig. Det handler om å komme seg ut og treffe andre mennesker. Det handler om motivasjon til å stå opp om morgenen. Jeg har ikke vært borte en eneste dag siden jeg begynte å jobbe. Etterspurte engler. I fjor inngikk Møller- Gruppen AS en avtale med Lønn som fortjent om kjøp av seks til ti tusen glassengler i året. Det betyr flere arbeidsplasser. Det er helt suverent, og veldig viktig for oss. Det betyr jo at flere får jobb. Og så er det veldig inspirerende for oss som jobber her. Det betyr mye å vite at det man gjør blir verdsatt og etterspurt. Og når jeg kjøper meg en ny bil om noen år, hadde det jo vært veldig morsomt om en av englene mine fulgte med som kjøpsgave. Mona forteller nemlig at hun har fått et jobbtilbud, som servitør. Jeg var veldig usikker da jeg kom tilbake. Men med stabilt oppmøte fikk jeg tilbud om å begynne på Engleverkstedet. Jeg husker at jeg ble irritert og frustrert i begynnelsen, når glasset sprakk eller kuttet ble feil. Jeg dro meg ofte i håret, ler hun. Men Mona ga ikke opp. Prøvde igjen og igjen. Den første engelen hun lagde fikk hun med hjem. Jeg var veldig usikker på hvor ærlig jeg skulle være på intervjuet. Men jeg fortalte om perioden med rus. Jeg fikk da høre at «det er mange som går på tryne»; jeg skulle få prøve. Men jeg tør ikke å forlate Engleverkstedet. Jeg blir fortsatt her helt fram til jeg har landet i den nye jobbe. Tekst og foto: Ståle Lidsheim Det er ikke lønna som er viktig, men opplevelsen av å være til nytte som gjøre jobben på Engleverkstedet så viktig for meg, sier Mona, mens hun herder limet på glassengelen. Lønn som fortjent Kirkens Bymisjons arbeidstiltak, Lønn som fortjent har siden 2004 vært et alternativ til rus, prostitusjon og kriminalitet Tilbyr 140 dagsjobber i uka, fordelt på tre arbeidsdager. Engleverkstedet er en del av Lønn som fortjent, og produserer håndlagde engler av knust glass. 6 BYMISJON 2-2014 BYMISJON 2-2014 7

I silketrykk drar vi fargen med en rakel over en finmasket silkeduk. Fargen trenger igjennom porene i duken og ned på stoffet. I forkant er silkeduken lysbehandlet for å få fram motivet, sier Christer Emil. Det er mange prosesser involvert i silketrykk, så det er et variert arbeid. Jeg får ta mye ansvar, og jeg får absolutt lov til å være kreativ. Og selvfølgelig har det mye å si at det vi lager blir godt tatt imot. Lena og Manolito sitter i Unikums eget «showroom». Det er veldig spennende når vi lager nye produkter, og vi måtte stadig smugtitte i ovnen da vi brant det første glassfatet med nytt blad-motiv, sier Lena. Selvfølgelig har det mye å si at det vi lager blir lagt merke til. Man blir stolt av det man får til. ibutikkene i Norges største interiørmagasin, House of Oslo, er det kanskje ikke så rart at man finner det nyest innen design. Men det at tekstilprodukter som selges her er laget på en av Kirkens Bymisjons virksomheter, er kanskje mer ukjent. Bymisjonen har et bredt spekter av virksomheter som tilbyr arbeid og aktivitet, og dermed rom for alle som ønsker å delta. Da jeg kom hit til Unikum for fire år siden, ble mye av det som ble produsert stående i hyllene, uten at det ble solgt. Vi bestemte oss for å gjøre noe med dette, forteller Manolito Quiros, leder av Kreativ Arena på Unikum. Produktene fra Kreativ Arena finnes i dag i et tjuetalls butikker rundt i Norge. To år på rad har tekstilproduktene blitt plukket ut til TrendZone på Gave- og interiørmessen, det område hvor trendeksperter trekker fram det nyeste og «hotteste» innen interiør og design. En bestilling venter på meg. Da vi begynte å tenke «ut i butikk», stilte vi oss spørsmålet «Gjør vi rett; pusher vi deltagerne for mye?» Men tilbakemeldingene var ubetinget positive da vi spurte deltagerne hvordan de opplevde det. En fortalte at i løpet av åtte år uten jobb, følte han at det var behov for ham for førte gang. Andre fortalte at de var stolte: De kan gå inn i en design-butikk og vise venner og familie hva de har vært med å lage. En annen sa «Når klokken ringer om morgenen, må jeg opp fordi det ligger en bestilling av varer og venter på meg». Vi ser at deltagerne får eierskap til det vi driver med. På Kreativ Arena handler sosialt entreprenørskap om at det vi selger går tilbake til deltagerne, gjennom bedre lokaler og ekstra utstyr. Kreativ Arena er en arbeidsmarkedsbedrift, men produserer og selger design på høyt nivå, lokalt produsert i Olso. All produksjon er organisert ned til minste detalj, og det er ikke slik at du kommer hit på morgenen og blir møtte med spørsmålet hva har du lyst til å gjøre i dag? Vi stiller krav og har forventninger til deltagerne, men det er jo også en balansegang. Hver deltager har en plan for hva de ønsker å oppnå ved å jobbe på Unikum. Dialog er viktig. Det handler om å se mennesket, og sammen setter vi mål for deltagelsen. Vi møter mennesket som det er. Vi pakker opp menneskene, ikke inn. Det handler om å være åpen. UNIKUM Unikum tilbyr avklaring, opplæring, veiledning og arbeidstrening slik at arbeidssøkere skal kunne realisere egne mål for arbeid og aktivitet. Har totalt 360 plasser, hvorav 60 er tilknyttet Kreativ Arena. Hver enkelt deltaker får hjelp til å utvikle sin egen plan, finne sine ubrukte ressurser og til å nå sine mål. Unikums eies av Kirkens Bymisjon og Oslo Kommune En Ny sjanse. Lena er på avklaring på Kreativ Arena gjennom Nav. Hun forteller at hun har vært hjemme med barn i ti år. Pluss noe annet. Nå jobber hun to dager i uken på Kreativ Arena. Jeg har gruet meg til å gå ut i arbeidslivet igjen. Med et stort hull i CV-en er jeg ikke akkurat førsteprioritet hos arbeidsgivere. Dette er en mulighet for meg å komme tilbake. En ny sjanse. Jeg får lov til å prøve og teste ut om jeg mestrer å jobbe. Hun forteller at det handler om å bryte vanene med bare å være hjemme. Bryte det monotone. Å jobbe gir henne mer energi. Man blir sliten av å bare være hjemme. Når man har noe å gå til blir ikke dagene så lange og så like. Gir mening. Hun forteller at det er en personlig seier å jobbe to dager i uken. Det er viktig å bli møtt med forventninger, og det gir en stor glede å vite at du trengs. Gjør ikke vi jobben, så blir ikke produktene ferdige til levering. Og det er jo ekstra flott at det vi lager blir solgt. Det gir mening. Og når vi opplever at det vi lager er populært, blir vi ganske kvalitetsbevisste. Man blir stolt av det man får til. Lena jobber med glass, men det samme gjelder for tekstil: Prosessen fram til det endelig produktet er delt opp i ulike oppgaver. Slik blir noe til, i fellesskap. Alle kan bidra. Jeg trives så godt i miljøet her. Det har vært viktig for meg å få denne muligheten. Tekst og foto: Ståle Lidsheim 8 BYMISJON 2-2014 BYMISJON 2-2014 9

Alt og alle fortjener en ny sjanse. Å tenke kvalitet i sluttproduktet forkludrer ikke vårt oppdrag, sier Nina Viola Sundstedt. Hun er leder av Sydspissen, en knøttliten arbeidsmarkedsbedrift i Lillestrøm. Her trener 15 personer på å ta fatt på arbeidslivet igjen. Vi skal selge og produsere gjenstander med kvalitet. Det ligger en stolthet i det å lage noe med kvalitet, og denne stoltheten skal de som er hos oss på arbeidstrening ta med seg videre inn i arbeidslivet, forklarer hun. Arbeidsveileder Jon Egenes (bak) har utviklet designet på «Fjøl!» og følger med når Alexander sager ut sin første fjøl. En bruktbutikk utgjør kjernevirksomheten. Men Sydspissen har også et fullt utstyrt snekkerverksted. Siden oppstart i 2012 har derfor møbeltapetsering og restaurering av gjenstander vært en del av arbeidstreningen. Og nå har de et nytt produkt i støpeskjeen. Estetisk og enkelt. Det er det enkleste av det enkle. Rett og slett en fjøl. Men også noe mer; det gamle bordet til Gunnar. Det handler om «remake», det å produsere nye ting av noe gammelt. Gjenbruk og historiefortelling. Hver fjøl får sin skreddersydde tagg, som forteller historien bak produktet. Produktlinjen «Fjøl!» er enda ikke produsert i stort omfang. Men det har blitt mange timer på verkstedet, i jakten på en fasong som fungerer. Som både er estetisk og enkel å lage. Og den er allerede blitt lagt merke til. Snart står produktomtale for tur i magasinet Hytteliv Vi er spente på responsen, men så langt opplever vi stor entusiasme rundt «Fjøl!». Målet er å produsere et kvalitetsprodukt som har en kommersiell interesse samtidig som vi sørger for å gi stabile og meningsfulle arbeidsoppgaver til de som har sin arbeidstrening hos oss. Alexander (24) har jobbet ett år på Sydspissen, og legger ekstra innsats i finpussen. Kvalitet er viktig. En ny sjanse. «Alt og alle fortjener en ny sjanse» sier de på Sydspissen. Og vi vil vise det i praksis. Mange mennesker vil en eller annen gang oppleve at livet butter. Da er det avgjørende at noen har tillit til at man kan reise seg igjen. At man blir gitt en ny mulighet. «Fjøl!» er på en måte et symbol på dette. Vi løfter frem opprinnelsen til fjøla, hvor materialet kommer fra for å fremheve dens historie. Så når du spiser frokosten din på fjøla vår, vet du at det egentlig er kjøkkenbordet til Gunnar du legger brødskiva på. Kjøkkenbordet har også fått en ny sjanse! SYDSPISSEN Kirkens Bymisjons bruktbutikk og møbel- og snekkerverksted i Lillestrøm Sydspissen er en arbeidsmarkedsbedrift med 15 arbeids plasser driftet på oppdrag fra NAV Akershus. Tilbyr arbeidstrening innen salg/ kundeservice, møbeltapetsering og trevirke, restaurering av gjenstander, lagerarbeid og transport. Etablert i 2012. Tekst Ståle Lidsheim Foto: Torstein Ihle 10 BYMISJON 2-2014 Sydspissens nye signaturprodukt «Fjøl!» har en skreddersydd etikett som forteller om produktets opphav. Nina Viola Sundstedt har store forventninger til mottakelsen av «Fjøl!», og håper på stor aktivitet på snekkerverkstedet på Lillestrøm. BYMISJON 2-2014 11

GAVER MED MENING Laget av deltakere på våre verksteder. Håndtovet ullpute fra Unikum. Kan kjøpes på Raun, House of Oslo. 1375,- Kjøkkenhåndklær, silketrykket for hånd, kan kjøpes på utvalgte «Norsk Flid»-butikker. 2 pk. 295.- Fjøl med eggholder fra Sydspissen, Lillestrøm. 200,- Engler fra Aktivitetshuset Prindsen. 150,- Pute med silketrykk, kan kjøpes på Raun, House of Oslo. 725,- 12 BYMISJON 2-2014 BYMISJON 2-2014 13

Glassengler fra Lønn som fortjent, Oslo. 200,- Glassengel - stående fra Lønn som fortjent, Oslo. 250,- Figur fra Aktivitetshuset Prindsen. Pris ved forespørsel. Vase fra Aktivitetshuset Prindsen. Pris ved forespørsel. Gjenbrukskatt fra Sydspissen, Lillestrøm. 90,- Glasskål fra Unikum 120,- Gaver med mening Kjøp produkter på: www.bymisjon.no/produkter Kontaktinformasjon Lønn som Fortjent: 22 67 15 58 Unikum: 21 52 51 00 Aktivitetshuset Prindsen: 22 17 18 18 Sydspissen: 63 89 96 20 Glassfat fra Unikum. 900,- 14 BYMISJON 2-2014 BYMISJON 2-2014 15

Når pappa lager engler «Mamma er sykepleier» skrev lille Emma i en stil på skolen. Førsteklassingen hadde fått i oppgave å fortelle hva mor og far gjør på jobb. «Pappa lager engler.» Mennesket er skapende vesener. Vi skaper oss forestillinger om hvordan verden er blitt til og har utviklet seg. Vi skaper oss forestillinger om en sjel uten at vi vet hva en sjel er. Noen skaper seg forestillinger om gudevesener som har skapt alt og vet alt. Andre undrer seg, mange kjenner sågar på en lengsel eller uro, et dypt og eksistensielt skrik etter sammenheng. De fleste søker mening og skaper sammenheng etter beste evne. Arbeidstittel er «Når jeg skaper, skapes jeg». Flere kjente pedagoger skal delta. Men brukerne våre utfordres også, vi driver tross alt med brukermedvirkning. Hva mener de skapes her? Jeg hadde ventet at det skulle svares glassengler, keramikk, grafikk og annen fin kunst. God mat, god stemning og nye bekjentskaper er også selvskrevne kvaliteter. Men at Ebbe som nesten aldri sier noe i større forsamlinger tar ordet først, overrasker. «Turene sikrer meg nattesøvnen,» sier han ganske enkelt. Jeg kunne grått av glede. Ebbe hadde forstått at det vi gjør er mindre viktig enn det som skjer. Andre brukere følger opp. Her skapes selvtillit, sier en. Motivasjon! Kunnskap! Forslagene hagler. Her skapes familiefølelse. Helse, støtte, mulighet. Fine ganer, ler en annen. Og kunst! Vi må ikke glemme kunsten, sies det også. Ja, konkluderer Eli bestemt, her på huset formes det. Men vi blir også formet. Og det er bra! Lille Emmas forestilling om hva pappa gjør på jobben kunne vært en fantastisk tillitserklæring med filosofisk dybde, men var trolig ikke ment som det. For pappa Rolf lager faktisk engler av glass på jobben og Emma har vært med nok ganger til å vite hva han driver med. Likevel berører Emma noe vi stadig reflekterer rundt, nemlig dette: hva skjer egentlig på Aktivitetshuset Prindsen? Hvilke forestillinger har brukere om huset og hva det skal romme? Hva slags forventninger har våre samarbeidspartnere i det offentlige tjenesteapparat? Kort sagt: hva skapes på Prindsen, bortsett fra glassengler og annen kunsthåndverk? Vi skapes i relasjon til hverandre. Vi sitter rundt langbordet i stua. Det er tirsdag og tid for vårt ukentlige husmøte. Ett av temaene som skal tas opp er seminaret vi skal holde i anledning husets 15-års jubileum. Prosess. Rolf lager engler. Veien dit har gått via et liv i industrien, et hjerneslag som 40-åring, oppdagelsen av et hull i hjertet, rekonvalesens, beinhard fysisk trening, tre års hospitering på Prindsen i NAV-regi, sertifisering som personlig trener og nå ansatt på huset. I mellomtiden har han laget tusenvis av glassengler til glede og inspirasjon for mange, mange medmennesker. Lille Emma har ingen grunn til å forestille seg noe annet enn at pappa lager engler på jobben. Kanskje har hun forstått mer enn vi aner. Pappa har funnet en sammenheng. Tekst: Olav R. Thelle, virksomhetsleder Aktivitetshuset Prindsen Foto: Torstein Ihle Illustrasjon: Aktiviteteshuset Prindsen 16 BYMISJON 2-2014 BYMISJON 2-2014 17

GJØR DET SELV: Lag bordskåner med Catherine D E Jeg heter Catherine Dumont, er 44 år, har en mastergrad innen internasjonal bedriftsledelse. Jeg har jobbet som leder med personalansvar i flere år, og har alltid levd for jobben. Jeg presset meg stadig og arbeidet best under stress, helt til det en dag svartnet helt for meg. Jeg fikk etterhvert diagnosen ME (utmattelsessyndrom). Jeg kom til Unikum som en stille og sliten person, og trodde helt ærlig at dette var et «hobbyverksted» som ikke var noe for meg. Det inntrykket snudde etter noen få dager. Jeg startet i det små, men fikk høre at jeg var på jobb. Jeg fikk struktur på hverdagen igjen, og masse ros og omtanke. Her er alt greit, alt er mulig, og det finnes en løsning på alt. Det gjorde at jeg vokste på rekordtid, blomstret og fikk troen på meg selv igjen. B F G Dette er ikke et hobbyverksted, men en seriøs og ekte bedrift som lager kvalitetsprodukter. Her passer de ansatte både på oss og produktene. Jeg fikk være med da jeg var på mitt svakeste og opplevde mestringsfølelse fra dag én. Her skaper vi ting som vises på frokost-tv som eksempler på nye trender og design, vi har produkter i interiørblader og i vip-rom på interiørmesser. Det gir jo selvtillit og stolthet å skape noe som folk verdsetter. H Bordskåner i ull I Kroppen min trengte et mellomstopp, men jeg ville ikke gå hjemme. Jeg er evig takknemlig for at jeg fikk muligheten til å delta på dette tiltaket. Her har jeg reist meg igjen. Nå drømmer jeg om å være i en jobb der jeg også kan hjelpe andre og gi dem glød og mestringsfølelse. Her viser jeg hvordan du enkelt og greit kan lage bordskåner, slik vi gjør det på Unikum. Foto: Kristian Badendyck Fjeldstad C Utstyr: Materiell: Pris: Plastkar, flytende grønnsåpe, vaskepose, stoppenål. Vann, kardet ull, ulltops, kraftig tråd/snor Kardet ull: 49 kr for 40g, assortert fargeutvalg (Panduro hobby). Kardet ull kan erstatte ulltops. Kraftig tråd/snor: 20 kr Slik gjør du det: 1-3. Bland grønnsåpe og varmt vann (1:10). Ta en liten håndfull med kardet ull. Dypp ulla i grønnsåpevannet og rull den forsiktig i hendene til det blir en liten ball. Dypp ballen i såpevannet etter behov og rull til ulla henger sammen og ballen er rund og jevn. Legg ulltops over ballen, dypp ballen i såpevannet og rull videre, nå med mer kraft. Når ulltopsen har festet seg, er ballen klar for hardere behandling. 4. Ha de ferdige ballene i vaskeposen og vask i maskin på 60 grader, gjerne med vaskepulver. Obs! Dersom ballene har ulike farger er det viktig å passe på at ikke ullfibrene smitter av på hverandre og ødelegger. 5-8. Når ballene er tørre, kan de tres på ei snor. Knytt sammen og bordskåneren er ferdig. 18 BYMISJON 2-2014 BYMISJON 2-2014 19

PORTRETTET En kunstners dagbok En av de blankeste stjernene på den norske kunsthimmelen, Sverre Koren Bjertnæs (37), utforsker sine egne bevegelser fra en outsiders posisjon til søken etter fellesskap og tilknytning. Nå inviterer han andre til å delta i sine kunstverk. I Norge har han blitt sammenlignet med Edvard Munch. Prestisjeavisen The New York Times har hyllet hans verk på førstesideplass. Kapital har omtalt ham som en av landets mest lovende kunstnere å investere i. Sverre Koren Bjertnæs er en trønder med en unik evne til å uttrykke livet sitt, i gode og mindre gode dager. Forandring og sunn utvikling. Vi møtes på Stenersenmuseet i Oslo. Det er en av de siste dagene før hans kritikerroste utstilling «Nervous Fluids» stenger dørene. Utstillingen står som en reise i kunstrenerns liv og sinn, og tilbakemeldindingene er at det er mange som har fått mye ut av akkurat denne utstillingen. Jeg har kommet frem til et hierarki, en konklusjon, som må være på plass hos meg for at kunsten skal gi mening: Mennesker og livet er viktigere for meg enn kunsten jeg lager. For meg har det betydd en forandring og sunn utvikling som menneske og kunstner, sier samtidskunstneren. Han har et eksponerende kunstnerskap, som i alle år har vært sterkt farget av egne opplevelser og erfaringer. Fra tenåringsuskylden som preget hans tidlige bilder, gikk Koren Bjertnæs med utstillingen «Incognito» i 2004 over i en mørkere motivverden som berørte temaer som utenforskap, avvik og rusavhengighet. Også dette erfart og opplevd tett på kroppen. 20 BYMISJON 1-2014 BYMISJON 1-2014 21

Bildene i dette oppslaget er fra Sverre Koren Bjertnæs sin utstilling "Nervous Fluids" i Stenersenmuseet i Oslo. Incognito er navnet på en behandlingsklinikk, og utstillingen tok opp mange av opplevelsene mine i rusavhengighet og i rusbehandling, særlig det å komme ut av det. Utstillingen berørte også min egen rusforherligelse, mitt eget vrengebilde av verden. Jeg malte rusikoner som Kurt Cobain, og prøvde å si noe om dyrkingen som foregår av avviket, men endte kanskje mer opp med å bekrefte den samme mytologien. Selv dyrket jeg livet som den rusede outsideren i mange år, sier Koren Bjertnæs. Jeg føler meg heldig hver dag fordi jeg kom ut av avhengigheten, og nå oppleves det som et privilegium å ha fått gjennomgå akkurat den forandringen. Alle burde egentlig ha kjent på det å være i en outsiderposisjon, det er sunt, for virkelig å skjønne hvordan det oppleves, og ikke minst se at det er akkurat de samme menneskene på begge sider med egne historier og personligheter. Jeg ser noe mer og annet i en del mennesker nå, som jeg lett ville ha gått glipp av uten å ha vært der selv, sier han. Løsningen for Koren Bjertnæs lå i å engasjere seg i noe annet enn seg selv. Jeg liker ikke å fokusere på min egen rushistorie, fordi hele løsningen for meg ble å fokusere på å bli mindre selvopptatthet. Ikke at rus er ren og skjær egosime, jeg tror ikke noen vil leve sånn, men jeg var så blendet og fanget i mitt eget hode. Det er noe veldig interessant og trist over det å leve på tvers av seg selv. Mot kontakt og fellesskap. Nå står han midt i Stenersenmuseet, i sin største utstilling noen gang, blant nærmere tre hundre arbeider av skulpturer, malerier, tegninger, collager og kunstfilmer. Den imponerende produksjonen og utstillingen peker mot kontakt og fellesskap. Jeg har prøvd å åpne opp for en litt annen måte å lage kunst, mer kollektivt, ved å involvere andre når jeg arbeider med kunsten min. Vanligvis skal man som kunstner stå alene på et atelier og skape alt alene. Jeg har gått bort fra det, så får vi se hvor lenge det varer, sier Koren Bjertnæs. På sine siste verk har han invitert inn blant andre besteforeldre, mor, forloveden, kunstneren Bjarne Melgaard som han jobber tett med, egne assistenter - og treskjærere på Sri Lanka. Det har gitt meg en frihetsfølelse og åpnet for helt andre ting. Det blir et rikere univers. Jeg har fortsatt regien, men tror det er sunt ikke å være så beskyttende overfor egne ideer. Sverre Koren Bjertnæs (37) Født 1976 i Trondheim. En av Norges mest profilerte kunstnere. Samarbeidet med Kirkens Bymisjons brukere om litografi i 2011. Flytter til Oslo, blant annet etter et suksessfullt toårsopphold i New York. Avsluttet i vår sin største utstilling noensinne, «Nervous Fluids», på Stenersenmuseet i Oslo. Koren Bjertnæs er opptatt av hvordan vi behandler hverandre, og prøver å skape kunst som likner på livet sitt. Ikke fordi jeg tror akkurat mitt liv er spesielt viktigere enn andres liv, Tiden forsvinner ikke bare, den blir fryst til noe håndfast i mange objekter. Mens veldig mye tid og arbeid vi gjør bare forsvinner, sitter jeg igjen med et lappeteppe av tiden min... men fordi jeg stoler på at det som er reelt og ladet for meg, også kan finne sine egne historier hos andre, sier kunstneren. Involvering stod også sentralt da han i 2011 gav et litografi til Kirkens Bymisjons arbeid i hjembyen Trondheim, som sikret betydelige pengebeløp. For å gjøre hvert litografi unikt, stod personer med ruserfaring for fargelegging og satte sin egen personlige signatur på litografiene, som viste to anonyme mennesker i et kaldt bymiljø. Litografiene forteller noe om at når mange mennesker samles på ett sted blir det også mye ensomhet. Jeg synes Kirkens Bymisjon er flinke til å være synlig tilstede, uten annen agenda enn å gjøre byen bedre, sier Koren Bjertnæs. Skaper et lappeteppe av tiden. Som liten gutt satt han timevis på rommet og tegnet. Som 15 åring brøt han med skolen, og som 17-åring flyttet han inn for å gå kunstskole hos Odd Nerdrum for noen år. Det har alltid handlet om kunst for den lavmælte og beskjedne trønderen, som alltid går i signaturplaggene dressjakke og skjorte, også når han maler. Noe av det jeg alltid har satt mest pris på med å drive med kunst og å skape ting, er at jeg får nedtegnet så mye av tiden min. Tiden forsvinner ikke bare, den blir fryst til noe håndfast i mange objekter. Mens veldig mye tid og arbeid vi gjør bare forvinner, sitter jeg igjen med et lappeteppe av tiden min, sier Koren Bjertnæs. Det er jo på godt og vondt. Det er mye sårbart og vondt man skal i gjennom i løpet av et langt liv også, som man kanskje aller helst vil glemme? Joa, men jeg tenker mer på det som et privilegium. Jeg ville ikke vært noe av det jeg har opplevd foruten. Ikke en eneste ting. Det har vært med å forme meg og gjøre meg til den jeg er i dag. Det handler om å fokusere på det positive, det beste alternativet, og møte livet med takknemlighet, sier Koren Bjertnæs. Kunst som vil godt. Til sommeren gifter han seg med Hanna-Maria Grønneberg. Hun er datter av CC Cowboysfrontfiguren Magnus Grønneberg. Familien Grønneberg har har hatt stor påvirkning på Koren Bjertnæs kunsterskap og retningen det har tatt. Jeg har kommet til et punkt hvor jeg vil lage mer kunst som vil godt. Kunst som ikke bare problematiserer eller refererer til vonde ting, som veldig mye av samfunnskunsten gjør. Jeg ser for eksempel med beundring på kunstnerskapet til Magnus som lager sanger som er oppriktige, ektefølte og vil godt, sier Koren Bjertnæs. Forloveden Hanna-Maria har også hovedrollen i Koren Bjertnæs kunstfilm «De ensomme ting», etter et dikt av Herman Wildenvey. Teksten gir en romantisk-syrlig bismak til den semireligiøse materialismen i vårt moderne samfunn. I filmen går blant annet en kunstner nærmest til grunne i kampen for å skape ting å henge opp på veggen. En annen fremstår fanget i sitt eget hjem, der ansamlingen av gjenstander har tatt fullstendig overhånd. Samtalen i Stenersenmuseet går mot slutten. Vi vandrer gjennom utstillingen. Han snakker om det kommende bryllupet, flyting til Oslo, sin egen familie, morens bidrag til utstillingen, beundringen for sin kone, viktigheten av å skape noe som er av nytteverdi for andre. Smiler. I bakgrunnen starter kunstfilmen «De ensomme ting» på nytt, og første replikk i filmen følger oss til utgangsdøra: - Har du noen gang prøvd å sette deg i skogen alene, og se hva som skjer? Tekst: Kristian Badendyck Fjeldstad Foto: Torstein Ihle 22 BYMISJON 2-2014 BYMISJON 2-2014 23

Baker brød til folk på gata Kameratene Martin Fjeld og Casper Lugg i Brødmisjonen bruker 12 timer hver uke på å bake rykende ferske og sunne surdeigsbrød, som gis til fattige i Oslo og Fredrikstad. Prosjektet går ut på å dele noen brød av god kvalitet hver uke, med folk som har lite, sier Martin Fjeld (29). Fra kjøkkenbenken hjemme på Bygdøy kombinerer han ønsket om å gjøre noe for mennesker i nød, med å perfeksjonere surdeigsbrødene sine for å oppfylle drømmen om å starte eget bakeri. Den beste dagen i uka Hver mandag ettermiddag i ett år har han laget åtte surdeigsbrød av økologiske råvarer, som så leveres til Bymisjonssenteret i Tøyenkirken. Der tar Kirkens Bymisjons prosjekt «Rom for fattige tilreisende» i mot brødene før de går ut for å drive oppsøkende arbeid på gata. Med seg har de ferske surdeigbrød som gis til noen av samfunnets aller fattigste. Prosessen tar 12 timer - hver uke. - Dette er den beste dagen i uka. Det er ille å gå forbi folk på gata, og jeg synes det er skremmende å se hvordan fattige romfolk behandles i Norge. Jeg er bare veldig glad for å kunne bruke det jeg elsker å gjøre til noe fornuftig, sier Fjeld. I Fredrikstad står den jevnaldrende bestekameraten Casper Lugg på sin kjøkkenbenk og gjør nøyaktig det samme, Medarbeider i Kirkens Bymisjon deler ut brød fra Brødmisjonen før han overleverer brød til Kirkens Bymisjons arbeid i plankebyen. De har fått mange støttebidrag av familie, venner og venners venner. Utover dette tar gutta regningen for brødene selv. Martin Fjeld (bildet) og Casper Lugg i Brødmisjonen baker hjemme og gir bort surdeigsbrød i Oslo og Fredrikstad, en gang i uka. - Vi elsker å drive med dette og tenker at brødmisjonen er forberedelsen til noe større, sier Fjeld. Han har mastergrad i idéhistorie og planlegger ytterligere studier som gjør at han kan ha en lærerkarriere i bakhånd om bakeridrømmen skulle ryke. - Men vi har skikkelig tro på dette, og jobber målrettet mot å åpne et bakeri. Ikke for å bli rike, men for å jobbe med lidenskapen og gjøre noe meningsfylt for fattigere mennesker. Vi håper å kunne dedikere en arbeidsdag i uka til å bake kvalitetsbrød som utelukkende gis til trengende. Forbeholdt fattige mennesker - Brødene ser helt nydelige ut. Er det mulig å kjøpe dette før bakeriet åpner? - Det er mange som sier de ønsker å kjøpe, men brødene er enn så lenge forbeholdt folk som ikke har råd til å kjøpe dem. Det er en tanke som trigger oss, at vi kan bidra litt til at mennesker i nød ikke bare får rester fra de rikes bord, sier idealisten. Tekst og foto: Kristian Badendyck Fjeldstad BRØDMISJONEN Casper Lugg (29) og Martin Fjeld (29) baker hjemme og gir bort surdeigsbrød til folk i materiell nød, en gang i uka, gjennom Kirkens Bymisjon. Aktive på Instagramprofilen @ brodmisjonen, og bloggen absurdeig.wordpress.com. Drømmer om å starte eget bakeri som kan gi kvalitetsbrød til fattige mennesker. 24 BYMISJON 2-2014 BYMISJON 2-2014 25

GLIMT FRA KIRKENS BYMISJON Støtter ofre for menneskehandel i Romania Kirkens Bymisjons senter for kvinner og menn med prostitusjonserfaring, Nadheim, har inngått en flerårig samarbeidsavtale med rumenske myndigheter om å bistå med å etablere et senter for ofre for menneskehandel i Bucuresti. Senteret skal ta imot 50 personer, både fra Romania og andre land i Europa, over en tre-årsperiode. Ungdomspris for frivillighet Satha Sejoohn Sritharan (20) har fått tildelt «Lions Ungdomspris 2014» for blant annet sin innsats gjennom Kirkens Bymisjons frivilligsentral på Stovner. Jeg håper denne prisen kan føre til at andre unge får øynene opp for frivillig arbeid, og jeg ønsker å bruke denne prisen til å rekruttere flere frivillige ungdommer. Jeg blir motivert Vi skal delta i drøftinger om hvordan et slikt senter bør organiseres, hvilke funksjoner det skal ha, samt utarbeide og evaluere rapporter, sier leder for Nadheim, Olav Lægdene. - Erfaringer fra kvinner vi møter på gata i Oslo er relevante for det nye senteret i Romania, sier Nadheim-leder Olav Lægdene. Brukerperspektiv. Lægdene forteller at det er særlig erfaringer fra Nadheims. oppsøkende arbeidet i Oslo, der de møter mange rumenske kvinner i prostitusjon, inkludert mulige ofre for menneskehandel, som gjør dem til en relevant partner. Basert på samtaler med kvinnene vi møter, kan vi bringe inn konkrete ønsker om funksjoner og innhold i senteret for at det skal være relevant å benytte for kvinnene som i dag oppholder seg i Oslo. Samtidig vil vi også løfte fram betydningen av brukermedvirkning i et slikt senter, både i planprosessen og driften, sier Lægdene, og viser til at Nadheim har de et eget brukerråd. Prosjektet er støtta av EØS-midler, og det er Politidirektoratet i Norge som har spurt Nadheim om å gå inn i dette samarbeidet. Også Oslo krisesenter og ROSA vil inngå samarbeidsavtalen. Tor Mørk (president i Lions Club Oslo/Stovner), prisvinneren Satha Sejoohn Sritharan, prosjektleder Emilie Rygh Hestnes (Stovner Frivilligsentral) og Grethe Engebretsen (Lions Club Oslo Maud). Ønsker helhetlig prostitusjonspolitikk 26 BYMISJON 2-2014 40 jenter grep til malerkosten for Kirkens Bymisjon 40 jenter i alderen 13 til 20 år fra Filadelfiakirken Oslo ville gjøre en frivillig innsats for Kirkens Bymisjon, og ba om en praktisk utfordring. På St. Halvardshjemmet ble det kjøpt inn maling, pensler og bøtter. Resultatet ble en nymalt fellesstue og en skinnende hvit korridor på Kirkens Bymisjons sykehjem i Gamlebyen. Det ble gjort en vanvittig bra jobb, og det ble mye liv og røre på sykehjemmet. Dette setter vi og beboerne enormt stor pris på, sier Kjetil Sandsengen, kultur- og frivilligleder ved St. Halvardshjemmet. Kirkens Bymisjons prostitusjonstiltak er blant de som i vår har utfordret regjeringen til å utrede norsk prostitusjonspolitikk. Bymisjonsvirksomheter i flere byer har sammen med Norsk prostitusjonsnettverk kommet med en oppfordring til justisministeren. Nettverket består av en rekke aktører som arbeider opp mot prostitusjonsfeltet i Norge. Nettverket ber om at det nedsettes et offentlig utvalg som skal utrede norsk prostitusjonspolitikk. - Utredningen bør legge grunnlaget for en kunnskapsbasert Stortingsmelding som drøfter framtidas prostitusjonspolitikk, skriver nettverket. I sin oppfordring til justisministeren nevner nettverket særlig kampen mot menneskehandel, arbeidet for kjønnslikestilling og mot diskriminering, samt tiltak knyttet til innvandringesregulering og arbeidsmarkedsintegrering som områder der det trengs prinsipielle utgangspunkt og forankringer. Utredningen bør kartlegge prostitusjonens omfang samt belyse forebyggende, rehabiliterende og skadereduserende innsatser i Norge. Den bør også komme med anbefalinger til styrket kommunal og nasjonal innsats på området, skriver nettverket i sin uttalelse FOTO: Erlend Berge Følg oss i sosiale medier Engasjer deg i vårt arbeid, få siste nytt og fortellinger fra vårt arbeid. Twitter: www.twitter.com/bymisjon @bymisjon Facebook: www.facebook.com/bymisjon Instagram: @kirkensbymisjon Bystemmer: www.bystemmer.no BYMISJON 1-2014 27

GLIMT FRA KIRKENS BYMISJON Gatejuristen Oslo fikk æresbevisning I mars mottok Gatejuristen Advokatforeningens (Oslo krets) æresbevisning. I begrunnelsen for tildelingen heter det blant annet at «årets ærespris går til en organisasjon som i snart ti år har jobbet for å bedre rettssikkerheten til en utsatt gruppe i samfunnet». Samtidig har Gatejuristen i løpet av vinteren åpnet saksmottak i Lillehammer, og er dermed tilstede i 10 norske byer. Totalt er 140 frivillige advokater og jurister tilknyttet Gatejuristen på landsbasis. Helsetiltak for papirløse det beste i vår humanitære tradisjon Vi i Kirkens Bymisjon mener at det å drive et helsesenter for papirløse migranter i Oslo i 2014, er å videreføre det beste i vår humanitære tradisjon. Dette er arven etter Fridtjof Nansen, anno 2014. To hunder i jobbturnus på Natthjemmet To hunder har fulgt ansatte i turnus på Natthjemmet. I løpet av vinteren har hundene etablert seg som fast innslag på Kirkens Bymisjons overnattingstilbud til kvinner med tilhørighet i rus- og prostitusjonsmiljøet. Resultatene har vært overraskende gode. Hundene kalles på fleip for «pelsterapeutene», men har på ramme alvor vist seg som trygge og gode medarbeidere. De er høyt verdsatt av gjestene. De demper stress, gir rom for alternativ oppmerksomhet og bidrar til mye kos og kjærlig omsorg, sier Knut Isachsen ved Natthjemmet. Tilbudet om akuttovernatting endres Da Justis- og beredskapsdepartementet i mars fordelte midler til humanitære tiltak for fattige EØS-borgere, ble Røde Kors og Kirkens Bymisjon tildelt 5,4 millioner kroner til sitt tilbud om akuttovernatting for fattige tilreisende i Oslo. Gjennom vinteren har akuttovernattingen tilbudt 100 sengeplasser per natt. Loddtrekning har avgjort hvem som har fått seng, fordi behovet har vært større enn tilbudet. Tildelingen fra departementet er ikke tilstrekkelig for å opprettholde dagens tilbud. Røde Kors og Kirkens Bymisjon planlegger nå en løsning innenfor den tildelte rammen, med redusert antall sengeplasser. Konstituert generalsekretær Johannes Heggland mottar den nye bilen fra direktør Paul Hegna i MøllerGruppen Ny bil til matfrakt Kirkens Bymisjon vil nå få bedre tilgang til god og næringsrik mat, som er en viktig ressurs i mye av vårt arbeid. Matsentralen, et samarbeid mellom flere organisasjoner, har fått en splitter ny Volkswagen Transporter til fri disposisjon. Giveren er MøllerGruppen. Bilen skal brukes til distribusjon av mat fra sentralen ut til ideelle organisasjoner i Oslo. Møllerfamilien er opptatt av å gi tilbake til samfunnet. Vi har hatt et langt samarbeid med Kirkens Bymisjon, og da vi fikk høre at bymisjonen, sammen med flere andre aktører, ville etablere en matsentral i Oslo, ville vi være med, sier Paul Hegna, direktør for informasjons og samfunnsansvar i MøllerGruppen. Hegna forteller at samfunnsansvaret er knyttet til selskapets verdier omtanke. Behovet for transport knyttet til distribusjon av matvarer er en god anledning for MøllerGruppen til å bidra. Lettere distribusjon. Kirkens Bymisjon, Frelsesarmeen, Blå Kors, Pinsevennenes Evangeliesenter og IOGT-Norge er medlemmer i Matsentralen. Alle ideelle organisasjoner kan hente mat fra sentralen.sentralen tar i mot fullverdig overskuddsmat fra dagligvarehandelen og matindustrien. Sentralen er dimensjonert til å distribuere 1.000 tonn mat i året. Matsentralen er en genial oppfinnelse. Kirkens Bymisjon har over mange år samarbeidet tett med MøllerGruppen, som stadig stiller opp, og bidrar på mange måter i vårt arbeid. For Kirkens Bymisjons del vil bilen bedre muligheten for distribusjon ut til våre virksomheter, noe som gjør at vi kan bruke ressursen bedre. Bilen gir bedre tilgang på god og næringsrik mat, som er en viktig ressurs i mye av vårt arbeid, sier Johannes Heggland, konstituert generalsekretær i Kirkens Bymisjon. Matministeren inviterer til større spleiselag. Nylig besøkte også landbruks- og matminister Sylvi Listhaug Matsentralen. Statsråden fikk omvisning i den nye sentralen. Hun lovte et fortsatt statlig bidrag på minst kr 300 000,- i år og oppfordret matvarebransjen til enda bredere spleis: Det er mange som tjener gode penger på mat her i landet. Jeg utfordrer flere aktører i matindustrien til å delta i spleiselaget med Matsentralen. Det er det minste man kan forvente av bransjen, sa Listhaug Fra dagligvarebransjen og matindustrien leverer Coop Norge, ICA, Norges- Gruppen, Asko, Bama, Nortura, TINE og Orkla varer til Matsentralen. Dette uttalte konstituert generalsekretær Johannes Heggland da det nylig igjen ble politisk debatt om helsdtiltak for papriløse migranter. Innvandringspolitisk talsmann i Fremskrittspartiet, Mazyar Keshvari, kom i april med utspill om at helsetiltak for papirløse migranter bør avvikles, eventuelt at det må innføres meldeplikt til politiet med lister over hvilke pasienter som er behandlet. God helse gir gode valg. Folk trenger god helse for å ta gode valg. Det er en av grunnene til at helsetiltak for papirløse migranter må bestå og styrkes, ikke avvikles, svarte Johannes Heggland Kirkens Bymisjon og Røde Kors har sammen drevet «Helsesenter for papirløse migranter» i Oslo siden 2009. Siden oppstarten har senteret behandlet over 2300 pasienter fra 98 land. I fjor fikk 1051 pasienter behandling. 83 av alle pasientene var barn. Helsehjelpen ytes av frivillige helsearbeidere. I 2013 hadde Helsesenteret 150 aktive frivillige. Senteret har tre ansatte Det er internasjonal anerkjennelse for at humanitære prinsipper gjelder i møte med menneskelig nød. Å gi nødvendig helsetilbud til papirløse migranter er ikke et særnorsk påfunn, sier Heggland Avviser meldeplikt. Å kreve meldeplikt er særdeles uklokt, fordi det bryter med helsearbeideres taushetsplikt og kan ødelegge en skjør tillit som våre medarbeidere er avhengige av i møte med pasientene, sier Johannes Heggland. Mennesker som av en eller annen grunn ikke har oppholds-papirene i orden, har et liv som er mye vanskeligere enn gjennomsnittsbefolkningen, og lever i nød i norske byer. Folk kommer ikke til Norg for å gå til legen. De blir heller ikke i landet fordi om det finnes et helsesenter med noe åpningstimer pr uke. Men mennesker trenger å få kontroll på sin helsesituasjon for å kunne ta gode valg for eget liv og veien videre, sier Heggland. Ny ryddeavtale gir flere jobber i Lønn som Fortjent Lønn som Fortjent har inngått avtale med Energigjenvinningsetaten Oslo kommune om å rydde området rundt anlegget på Haraldrud. Avtalen gir seks nye jobber pr uke til personer med rusrelaterte utfordringer. For Lønn som Fortjent er dette en viktig styrking av vårt arbeidstilbud. Vi er nå godt på vei mot et fire-dagers arbeidstilbud, da vi med dette nye oppdraget er oppe i over 140 jobber pr uke, sier Eli Svardal i Lønn som Fortjent. For det enkelte mennesket betyr det økt mulighet for å få jobb flere dager. Samlet betyr det mindre rusing og reduserte helseskader som resultat av rus. Nyheten om dette oppdraget ble tatt imot med glede hos arbeideren, forteller Svardal. Fraråder tigge-forbud Kirkens Bymisjon fraråder innføring av et nytt lokalt tigge-forbud. Regjeringen har lagt spørsmål om endring av politiloven ut på høring, og Kirkens Bymisjon er invitert til å svare. I sitt høringssvar advarer Kirkens Bymisjon mot endringer som gir anledning til forbud mot tigging: Et forbud vil ramme allerede svært utsatte mennesker. Vi frykter at alternativene for mange som i dag tigger ikke vil være bedre, men heller verre. Dessuten bør den økende rasismen overfor rombefolkningen i Europa føre til at vi i Norge er ekstra tilbakeholdne med tiltak som kan oppfattes å ha som formål å ramme en enkelt folkegruppe. Vi anbefaler at det vurderes sosiale tiltak som kan avhjelpe situasjonen rundt utesoving og manglende sanitærforhold for fattige mennesker i våre gater. 28 BYMISJON 1-2014 BYMISJON 1-2014 29

HJELP OSS Å SKAPE Gi arbeid slik at flere kan kjenne gleden over å delta, skape og være en del av et fellesskap. «Alt jeg ønsker meg er å betale skatt. Sette meg på bussen tidlig om morra n med hevet hode, sammen med de andre som skal på jobb» Arbeidstaker på Lønn som Fortjent, Kirkens Bymisjon «Det å få muligheten til å jobbe slår rett inn på selvbildet.nå føler jeg at jeg gjør noe. At jeg er til nytte. Det er livsviktig for meg! Arbeidstaker på Lønn som Fortjent, Kirkens Bymisjon Våre arbeidere opplever verdighet og mestring. Bli med og gi muligheter for mennesker som sliter med livene sine. Gi gaven på kontonummer: 7011 05 18593 30 BYMISJON 2-2014 BYMISJON 2-2014 31

Alltid i Aktivitet Reidun Landberg (84) har brodert forsiden av det bladet du nå holder i hånden. Hun har hatt et langt og aktivt yrkesliv som brodøse, men har ingen ambisjoner om å gi opp håndarbeidet, om det så er strikking, hekling, sying eller broderi. Nei, nei, nei, det hadde vært fryktelig kjedelig. Det er alltid noe å gjøre, og arbeid og aktivitet har vært alt for meg. Det er det fortsatt, selv om jeg har slitne hender og litt besvær. Hver mandag og tirsdag er jeg med i håndarbeidsgruppen her på Kirkens Bymisjons eldresenter på St. Hanshaugen, men jeg broderer mye hjemme også. Jeg har jo hatt interesse for håndarbeid hele livet.