Kraftlinje. Utbyggingsplan for produksjonsradial overføring av elkraft fra Lappland kraftverk

Like dokumenter
Førstehands prosjektorientering. SALG AV KRAFTAKSJER i M U S K E N S E N T E R E N E R G I AS

P R E S E N T A S J O N MUSKENSENTER ENERGI

P R E S E N T A S J O N MUSKENSENTER ENERGI

Førstehands prosjektorientering for salg av kraftaksjer i MUSKENSENTER ENERGI AS

KUTJAURE KRAFTVERK miljö- och naturvännlig kraftproduktion

Utbyggers utfordringer med tanke på nettilknytning og alternative løsninger. Bjørn Lauritzen Daglig leder Småkraftforeninga

Forsyningssikkerhet i Nord-Norge i et langsiktig perspektiv

PROSJEKTORIENTERING FOR SALG AV AKSJER I MUSKENSENTER ENERGI AS

Regionalnettene i Norge. Jon Eilif Trohjell, Agder Energi Nett AS

AVTALE OM AKSJEOVERDRAGELSE

Evaluering av Energiloven

Hvordan utløse potensial for småkraft

Førstehands prosjektorientering. SALG AV KRAFTAKSJER i M U S K E N S E N T E R E N E R G I AS

Nettutfordringer i Helgelandsområdet for å få realisert fornybarpotensialet. Frode Valla, Nettsjef HelgelandsKraft AS

Utbyggingsplaner de neste 10 årene. Tormod Eggan Konsesjonsavdelingen

Kraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen

Møte UD 14. januar 2011 Kjell Eliassen-Varanger Kraft, Einar Westre, Trond Svartsund, Gjermund Løyning Energi Norge

Kvinesdal kommune Rådmannen

Fornybar kraft utfordrer nett og system. Energi 2009, 18. november 2009 Konserndirektør Gunnar G. Løvås

Norges rolle som energinasjon

Utvikling av kraftsystemet i Nord-Norge

Konsesjonsbehandling hva kan bli klargjort før Rune Flatby

Trossovdalen, Middalen og Grøno kraftverk

Norges Energidager 2014

Skittresken kraftverk, uttale i forbindelse med Statskog energi sin søknad om konsesjon

Kraftsystemet, utbygging og kostnadsfordeling Auke Lont, CEO Statnett

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER

Nytt kraftnett i nord en forutsetning for utvikling. Nina Kjeldsen, Anskaffelser, Ofoten Hammerfest 15. April 2013

Hva bestemmer nettutviklingen i Nord-Norge?

Økonomiske og administrative utfordringer. EBLs temadager januar 2009, Småkraft og nett - tekniske og økonomiske problemstillinger

PROSJEKTFAKTA OG VILKÅR LAPPLAND KRAFTVERK I SULITJELMA

Sigurd Tveitereid Energi- og vannressursavdelingen

Statnett. Presentasjon av oppdatert investeringsplan 2012

Tilstrekkelig beslutningsgrunnlag i vassdragssaker. Rune Flatby

Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter. Edvard Lauen, Agder Energi

Lokal energiutredning Listerregionen, 13/11-13

Nett og verdiskaping. Med fokus på BKK-området

Neste generasjon sentralnett - planer, drivere og utviklingstrekk. Vindkraftseminaret 2011 Erik Skjelbred, Direktør, Statnett

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark

Neste generasjon sentralnett

Statnetts nettutviklingsstrategi i Nord-Norge. Miniseminar Energi Norge, Tromsø Audun Hustoft Programdirektør

KSK - Birgitte M. W. Kjelsberg, Kirsten Marthinsen, Steinar Pettersen KN Solveig Willgohs Siv Sannem Inderberg

Kabler til utlandet muligheter og utfordringer Hva er mulig å etablere innen 2030, og hva må på plass av interne nettforsterkninger

Hva medfører innføringen av elsertifikater? Gudmund Bartnes Ressursseksjonen

Grunnlagsnotat norske elsertifikatkvoter

Innsatsgruppe Energisystemer. Energiforskningskonferansen IG Leder Terje Gjengedal Hotell 33

Ytre Vikna Vindkraftverk, trinn 2. Status september 2013

Vindkraft og annen fornybar kraft Hva skal vi med all strømmen? Naturvernforbundet, 25. oktober 2009 Trond Jensen

SØKNAD. Oppgradering av transformator T9 i Fortun stasjon Søknad om anleggskonsesjon

Nettutviklingsplan Norske og nordiske nettutfordringer. Grete Westerberg Statnett. EBL Temadag mai 2007

«Når vi går ut av et kraftverk skal vi se det neste.»

Scenarioarbeid og langsiktig markedsanalyse Statnett. CenCES 5 desember 2016, Anders Kringstad

Kraftseminar Trøndelagsrådet

Investeringer i Rana Oppdragsgiver: Rana Utviklingsselskap

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknisk, næring og miljø 10/ Nesset kommunestyre 39/

Konsesjonsbehandling av småkraftverk. Dagens situasjon og framtidsutsikter. Auen Korbøl seniorrådgiver Seksjon for småkraftverk og vassdragsinngrep

fredag 12. november 2010 Statnett er en del av løsningen i Midt-Norge

L a p p l a n d k r a f t v e r k i Sulitjelma

Oversikt over energibransjen

DE VIKTIGE DRÅPENE 2007

Konseptvalgutredning Sentralnettsløsning mellom Sauda og Samnanger. Sammendrag, desember Sentralnett Vestlandet

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør

Måling og avregning av småkraft. Arild-Magne Larsen Leder for Systemdrift ved HelgelandsKraft AS

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Vil manglende nettkapasitet legge begrensninger på industriutviklinga i regionen? Audun Hustoft - Programdirektør Statnetts Nordområdeprogram

L a p p l a n d k r a f t v e r k i Sulitjelma

Rullestad og Skromme Energi AS (RSE) En modell for helhetlig vannkraftplanlegging. PTK mars 2012

Erfaringer fra vindkraft i Nord-Norge - Fakken vindpark -

Klarer vannkraftaktørene å bygge ut innen 2020? Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft

Behov og muligheter Norden, Norge og Nord-Norge. Anders Kringstad, 27. mai 2019

FINNES DET ET LIV UTEN ELSERTIFIKATER

Neste generasjons sentralnett muligheter og begrensinger

Samfunnsøkonomisk analyse som beslutningsverktøy for Statnett. Nettverksmøte for samfunnsøkonomisk analyse 9. desember 2010 Auke Lont, Statnett

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

NOTAT Rafossen Kraftverk

Informasjon fra Statnett. Om konsesjonssøknad på spenningsoppgradering Lyse Førre Saurdal

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden?

Konsesjonssøknad ny transformator i Refsdal transformatorstasjon

Fornybarkonferansen 2015 Det grønne skiftet slik griper vi muligheten Bjørn Honningsvåg adm.direktør Lyse Produksjon AS

VINDKRAFT PÅ FOSEN OG I SNILLFJORD

Ny nettpolitikk ny nettregulering? Einar Westre EBL

Statnett ønsker innspill til ordning for fordeling av ledig nettkapasitet

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Leverandørenes kvalitets- og HMS-styring Statnetts krav og oppfølging. LUEN-seminar Alta 17. november 2011 Ole-Edvard Pedersen

Nettutvikling - Forventninger til kapasitet. Astri Gillund Nettseksjonen

Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi

Konsesjonskraft grunnleggende prinsipper for uttak, mengde og pris. Oslo 21. mai 2014, v/ Advokat Caroline Lund

Kostnadseffektiv nettutvikling er avhengig av gode prissignaler. Thor Erik Grammeltvedt Nasjonalt kraftsystemmøte 24. oktober 2018

PF Norsk Energiforening Foredrag møte 10/ Med nett og ny produksjon skal landet bygges. rsk Energiforening F d t 10/

Småkraft. Tekniske, økonomiske og administrative utfordringer. for netteier. og løsninger. Nettkonferansen, 5.desember 2007

Systemmessige utfordringer ved småkraft -systemkrav. Rune Kristian Mork Avdeling for systemoperatørtjenester Statnett SF

Ny transformator i Refsdal Transformatorstasjon

BERGSELVI KRAFTVERK LUSTER KOMMUNE SOGN OG FJORDANE. Søknad om planendring

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Anleggsbidrag - forenklinger?

Oppgradering av strømnettet fra Veland til Hjelmeland. Dato: Lyse Elnett AS

VINDKRAFTSATSING I MIDT-NORGE. - Fokus på Fosen - Statkraft som operatør for «NewCo»

Realisering av større vannkraftprosjekter innen 2020 utfordringer og muligheter. Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft

Transkript:

2018.09.26 Kraftlinje Utbyggingsplan for produksjonsradial overføring av elkraft fra Lappland kraftverk Prosjekteiere ved Lappland Kraft AS planlegger bygging av kraftlinje / produksjonsradial for levering av elkraft fra Lappland kraftverk, til det svenske sentralnettet - 420 kv linjenett - ved Ligga, Porjus i Jokkmokk kommune og det norske sentralnettet - 420 kv linjenett - ved Salten Trafo i Straumen i Sørfold kommune. Styret: Sjøgata 38, 8006 Bodø. Tlf: 75 51 88 00 Mob: 93 01 88 20 E-post: post@muskensenter.no Org.nr. NO 829235412

Side 2 Sammendrag utbyggingsplan for overføring av elkraft fra Lappland kraftverk Foreliggende plan om bygging av kraftlinje / produksjonsradial for levering av elkraft fra Lappland kraftverk, til det svenske sentralnettet - 420 kv linjenett - ved Ligga, Porjus i Jokkmokk kommun og det norske sentralnettet - 420 kv linjenett - ved Salten Trafo, Straumen i Sørfold kommune, er vel tilpasset; planlagt og rådende nettutvikling i Nord-Norge, for neste generasjon kraftnett effektiv overføring av elkraft overskuddet i regionen, og gir langt større forsyningssikkerhet for hele landsdelen og det nordiske kraftområdet. Utbyggingsplan blir spesielt tilfredsstillende/tilpasset, når utbygging av Lappland kraftverk - produksjonsradial (overføring av elkraft) - i tillegg; vil redusere behovet for investeringer til å styrke sentralnett i Nordland, da en stor del av någjeldende overproduksjon i regionen får mer tilrettelagt kraftutveksling med Sverige og eventuelt Finland. gir samfunnsøkonomisk rasjonell drift- og utvikling av det sentrale overføringsnettet for kraft legger til rette for balansert ny kraftproduksjon i Nordland, og for øvrig virker positivt med hensyn til lokal/regional verdiskapning, samfunnsmessig rasjonell nettutvikling, linjenettets spenningsnivå, og ny småkraftproduksjon. ***

Side 3 Kraftlinje utbyggingsplan for Lappland kraftverk Foreliggende plan om kraftlinje utbygging er en produksjonsradial for planlagt elkraft produksjon ved Lappland kraftverk og derav en integrert del av prosjektet. Videre gir planlagt kraftlinje utbygging en effektiv overføring av kraftoverskuddet - i Salten og Jokkmokk regionen - mellom Nord-Norge, Nord-Sverige og eventuelt Nord-Finland. For en slik produksjonsradial/overføring planlegges utbygging av ny 420 kv kraftlinje mellom Salten Trafo, Straumen i Sørfold kommune og Helliga fallet / Ligga kraftstasjon (trafo), Porjus i Jokkmokk kommun. 1. Formålet Lappland kraftverk er en etablering av samisk grenseoverskridende miljø- og naturvennlig vannkraftutbygging for å utvikle det lokale næringslivet, kulturen, verdiskapning og eksisterende tettsteder Norrlands inland og Nordland. Etableringen er basert på svenske vannkraftressurser, fallrettighet interesse og norsk innsatsområde, natur, miljø og og samfunnet. 2. Bakgrunn Sentralnettet i landsdelen og spesielt i Salten regionen er høyt utnyttet. Nettilknytning for nye produksjonsøkninger - av Lappland kraftverk størrelse - må planlegges som en del av planlagt kraftutbygging og finansieres som en del av kraftverkets utbyggingskostnad. Det er behov for ny overføringskapasitet/overføringslinjer; for å sikre tilfredsstillende forsyning for etablering av nye kraftkrevende etableringer, leveranse av kraft til ny lønnsom virksomhet, mot Nord-Sverige for å utnytte verdien av den norske vannkraftens reguleringsevne, skape grunnlag for utbygging av ny fornybar produksjon, og spesielt med hensyn til fremtidig kraftbalanse i produksjonsområdet/nord-norge som fremtidig planlagt egen kraftsone. For etablering av Lappland kraftverk er det - under henvisning til nevnte forhold - helt avgjørende å få bygget eget produksjonsradial med 420 kv ledning fra Lappland kraftstasjon (trafo) mot det svenske 420 kv ledning ved Helliga fallet, med tilknytning til Ligga kraftstasjon trafo i Porjus. Vi oppfatter regelverket i denne forbindelse slik det her følger: Planlegging, bygging og finansiering av produksjonsradealet (kraftlinje for leveranse av elkraft til hovednettet/sentralnettet) er utbyggers ansvar. Planlegging, bygging og finansiering av 420 kv kraftlinje - på et generelt grunnlag - er Statnetts ansvar. Bestemmelsene under dette leder til at; det ikke er tatt høyde for at produksjonsradealet kraftlinje for overføring av elkraft fra kraftverk til sentralnettet er en 420 kv kraftlinje. Prosjekteiere ved Lappland Kraft vil også etablere eget selskap for kraftsalg i prosjektområdet i Norge og Sverige, og ser det fordelaktig å være tilknyttet sentralnettet i både Norge og Sverige.

Side 4 3. Kraftlinjer produksjonsradial for Lappland kraftverk Planlagt grenseoverskridende utbygging av kraftlinjer kraftverkets produksjonsradealet som også blir en overføringslinje er derfor helt avgjørende for; ny lokal/regional verdiskapning i Norrlands inland og Norland næringsaktørenes ny etablerernes krav til forsyningssikkerhet samfunnsmessig rasjonell nettutvikling for påkommende grenseoverskridende ny fornybar produksjon etablering av nye lønnsomme forbindelser mellom landsdelene utvidelse av linjenettets spenningsnivå nordover i landsdelen planlagte og nye småkraftprosjekter under planlegging i regionen sikkerhet for kraftverkets fremtidige økonomiske stilling finansiering for bygging av kraftverket og forhold for kraftforsyning i Salten regionen og Nordland for øvrig. 4. Planlagt kraftlinje utbygging - produksjonsradealet - deles i to byggetrinn Planlagt utbygging av produksjonsredealet deles i to byggetrinn basert på at Lappland kraftverk har to produksjonsenheter. En produksjonsenhet fra Sårjåsjavre - 379 MW 1185 GWh - og den andre fra Pieskehaure - 232 MW 915 GWh - totalt beregnet 611 MW 2100 GWh. Produksjonsradealet må bygges som 420 kv ledning for å gi en tilfredsstillende kraftoverføring av beregnet elproduksjon. Produksjonsenhetene blir igangsatt med ett års mellomrom, og der Pieskehaure med 232 MW kommer først i drift. 4.1 Første byggetrinn: Lappland kraftstasjon riksgrensen/helliga fallet Kraftlinje 420 kv ledning fra Lappland kraftstasjon til riksgrensen ved Pieskehaure blir 15 km og fra grensen til Helliga fallet 94 km - totalt 109 km - med tilknytning til Ligga kraftstasjon, Porjus i Jokkmokk kommune (sentralnettet i Sverige) 4.2 Andre byggetrinn: Lappland kraftstasjon Salten trafo Kraftlinje 420 kv ledning fra Lappland kraftstasjon til Salten trafo - 40 km tilknytning til sentralnettet nord-syd i Norge. Planlagt nettutbygging blir bedrifts- og samfunnsøkonomisk og rasjonell 420 kv kraftoverføringslinje mellom de største elproduksjons områdene i Nord-Norge og Nord- Sverige. 5. Finansiering av kraftlinjene/produksjonsradial Prosjekteiere ved Lappland Kraft AS vil finansiere planlagt produksjonsradial utbygging som en del av prosjektkostnaden for bygging av Lappland kraftverk, og søkes dekket med hundre prosent lån. Det er - i følge marked - beregnelig med hundre prosent lånefinansiering av Lappland kraftverk prosjektet da utbyggingskostnaden er så lav som beregnet, under 3,00 kr/kwh.

Side 5 6. Overdragelse av utbygde kraftlinjer /kraftoverføringslinjer Når Lappland kraftverk er kommet i drift vil styret i gjeldende selskaper for Lappland Kraft vurdere overdragelse av kraftoverføringslinjene, for norsk side til Statnett og for svensk side til Svenska Kraftnät. Dette på bakgrunn av rådende bestemmelser for eierskap til 420 kv kraftlinjer. Vilkår for denne overdragelse - eventuell vederlagsfri overdragelse - fastsettes av partene i fellesskap/samråd og legges fram for godkjenning i respektive besluttende styrer. Eventuelt vederlagsfri overdragelse av de aktuelle kraftlinjene kan eventuelt også kunne ses som prosjekteiernes/lappland Krafts del bidrag til lokal og regional næringsutvikling i regi av Statnett og Svenska Kraftnät. 7. Kostnadsoverslag kraftoverføringslinjer Utbyggingskostnad for planlagte kraftoverføringsledningene - produksjonsradial - er foreløpig byggeteknisk vurdert og kostnadsberegnet av Elfram AS, v/hugo Berg, 8646 Korgen slik: 1. byggetrinn; Lappland kraftstasjon Helliga fallet Kraftlinje 420 kv ledning fra Lappland kraftstasjon - riksgrensen 15 km og fra riksgrensen til Helliga fallet 94 km - med tilknytnings kostnader til Ligga kraftstasjon, Porjus - 109 km inklusive alle bygge kostnader Nok 770.000.000,- Utbyggingskostnad (Nok) 0,36 kr/kwh 2. byggetrinn: Lappland kraftstasjon Salten Trafo Kraftlinje 420 kv ledning fra Lappland kraftstasjon til Salten Trafo - med tilknytnings kostnader til Salten Trafo, Straumen 40 km inklusive andre bygge kostnader Nok 380.000.000,- Utbyggingskostnad (Nok) 0,18 kr/kwh Total kraftoverføringslinje produksjonsradial kostnad er vurdert til Nok 1.150.000.000,- Total kostnad for produksjonsradial - (Nok) 0,54 kr/kwh

Side 6 8. Total utbyggingskostnad for Lappland kraftverk Tidligere utbyggingskostnad for kraftoverføringslinje, koblingsanlegg og utvidelse av trafostasjon, er beregnet til 0,31 kr/kwh mot 0,54 kr/kwh nå. Total utbyggingskostnad for Lappland kraftverk vil etter dette bli 2,43 kr/kwh. 9. Konklusjon: Utbyggingskostnaden med 0,54 kr/kwh for planlagt kraftlinje produksjonsradealet er akseptabel og spesielt på bakgrunn av kraftverkets totale utbyggingskostnad. Det er i sum meget tilfredsstillende utbyggingskostnad - 2,43 kr/kwh - for Lappland kraftverk. Utbyggingskostnaden blir spesielt tilfredsstillende, når utbygging av Lappland kraftverk - produksjonsradial (overføring av elkraft) - i tillegg; vil redusere behovet for investeringer til styrke sentralnett i Nordland, da en stor del av någjeldende overproduksjon i regionen får mer tilrettelagt kraftutveksling med Sverige og eventuelt Finland. gir samfunnsøkonomisk rasjonell drift- og utvikling av det sentrale overføringsnettet for kraft legger til rette for balansert ny kraftproduksjon i Nordland, og for øvrig virker positivt for forhold som anført under pkt. 3. For ytterligere informasjon om Lappland kraftverk, se www.muskensenter.no ***

Side 7 Kart kraftlinjer Salten Trafo Helliga fallet /Ligga kraftstasjon

Dato; 2018.09.26 MuskenSenter AS Simon Andersen