Fotografen Stephen Shore Anne Marit Hansen 13.03.10 0.1 Innledning Siden Stephen Shore var 9 år har han tatt fotografier, og allerede som 14 åring hadde han sin første utstilling i New York [1 Lange, Christy, 2007]. Inspirert av andre fotografer, kunstnere, klassisk musikk, teater og amerikansk kultur gjenerelt, reiste Shore rundt i USA og fotograferte det Amerikanske samfunnet. Senere kom han til å bli en av Amerikas mest kjente fotografer. Hva var det som gjorde at Stephen Shore ble en kjent fotograf? Hva var det som gjorde at han lykkes? Alt dette skal jeg ta fatt på og gjøre reder for ved bruke pålitelige kilder. Oppgaven vår skulle handle om noe som er viktig for andre, men som vi ikke kan så mye om selv. Valgte mitt falt på Stephen Shore som er en av de mest nyskapende og interessante fotografene i verden og som har inspirert en hel generasjon med sine kjente motiver av den Amerikanske kulturen. 0.2 Om fotografi Ordet foto stammer fra det Greske ordet Phos som betyr lys [2 Kristiansen, Ken-Arild, 2000]. Et fotografi er et print som består av papir, plast eller metall [3 Shore, Stephen, 1998]. Fotografiet er som regel tatt med et kamera som eksponerer en negavtivfilm(1950), med dette mener jeg en lys-sensitiv film, som senere blir fremkalt og fikseres ved bruk av kjemiske stoffer. Denne fremkallingen kan skje på to forskjellige måter. Manuelt i et mørkerom eller ved hjelp av fremkallingsmaskiner, men uansett foregår den samme prossesen ved fremkallingen [4 Ahlsen, Øystein B. 2009]. Et ferdig fremkalt fotografi er et ikke bevegelig, flatt bilde som gir oss en illusjon av hvordan verden kan se ut igjennom et 2 dimensjonalt vindu. 1
0.3 En ung Stephen Shore Stephen Shore vokste opp i New York som enebarn sammen med foreldrene sine. Faren jobbet på fabrikk hvor de produserte håndvesker, moren var en vanlig jødisk-amerikansk husmor som stellet hjemme. I 1956 bare 9 åring får Shore sitt første 35 mm kamera av sin far. Faren var en av de som hele tiden oppfordret Shore til å ta bilder og kjøpte div. utstyr til han. Dermed ble Shore en selvlært fotograf. Han ble inspirasjon av fotografen Walker Evans i en alder av 11, da faren kjøpte et eksemplar av American Photographs til han i 1958 [1 Lange, Christy, 2007]. Evans var en Amerikansk fotograf som blandt annet dokumenterte effekten av The Great Depression som varte fra ca 1920-30/40 tallet [5 Wikipedia om Evans]. Dette var en fotograf som kom til å inspirere Shore igjennom flere tiår som fotograf og som han hele tiden kommer tilbake til, for å få ideer til nye prosjekter. Som 14 åring fikk Shore stille ut på Museum of Modern Art, der han tok selv kontakt med direktøren på museet og fikk vist frem bildene sine til Edward Steichen den daværende kuratoren [1 Lange, Christy, 2007]. Shore hadde tatt bilder av tilfeldige hverdagslige situasjoner og motiver fra sitt dagligdagse liv, hvor han brukt familiemedlemmer som hovedobjekter/motiver. Utstiilinge førte til at han fikk sitt første et oppdrag/jobb hvor han fotograferte et lokalt orkester et par ganger i uka. Stephen Shore sluttet tidlig på skolen fordi hans interesser lå et annet sted, blandt annet i klassisk musikk, teater, film og fotografi. Shore var nå kommet til et punkt hvor han fotograferte hvor som helst og overalt. Han møtte etterhvert pop-art kunstneren Andy Warhol som var eier av The Factory. Han fikk her lov til å ta bilder av kjente modeller, kunstnere og band på fabrikken. Shore tok blandt annet bilder av Andy Warhol når han jobbet med sine silketrykkbilder eller når Warhol lagder filmer, når han spiser, leser, hviler eller foretar seg andre hverdagslige ting. Å ta bilder av band som spiller på The Factory bli en vanlig del av Shores liv. Han tar bilder av Velvet underground og eller modeller som Edie Sedgwick som alle tilbringter tid på den kjente fabrikken. Shore fikk også jobbe som assistent på filmer eller tok bilder under innspillinger, bak scenen eller på bandøvinger. Han tar blandt annet bilder av Nico i Velvet Underground, et kjent bilde hvor hun er hjemme hos Shore hvor hun sitter hjemme og spiser frokost ved et bord [1 Lange, Christy, 2007]. Det er på The Factory at Shore lærer seg å distansere mellom det å observere og det og fotografere, som han senere utvikler til sin egen stil [1 Lange, Christy, 2007]. Han blir introdusert til flere og flere kunstnere som han jobber med, lærer av og som påvirket han. Dette kan kanskje ses på som en slags alternativ skolegang. Etter 3 år 2
slutter Shore å fotografere på The factory, han bestemmer seg for å begynne på sine egene kunst prosjekter og eventyret begynner. 0.4 Stephen Shore, veien mot suksess Påvirket at Warhols popkultur og konseptkunst lager Stephen Shore flere bildeserier. I 1969 lager han blandet annet en serie hvor kompisen Marsh ligger å sover i senga si, serien er inspirert av Andy Warhols film Sleep. Han lager også svart-hvit serien Circle No.1 i 1969, der han eksprimenterer med kamerabruk og motivet, igjen har han valgt Marsh som motivet/objektet. Han flytter hovedobjektet (Marsh) rundt i en sirkel for å få tatt bilder fra forskjelling vinkler av landskapet i bakgrunnen. Han bruker fotografiet som en slags ubestemt kilde for å lære seg en ny teknikk, dette gjør at bildene ikke blir særlig spektakulære eller vakre [1 Lange, Christy 2007]. I 1971 stiller Shore ut som den første levende fotografen (fortsatt levende ikke død) på The Met med 3 konsept serier. KT Ranch, The Insitute for General Semantics, Lakeville, Connecticut og Avenue of the Americans [ 1 Lange, Christy, 2007]. Utstillingen går bra å senere dette året begynner han på 3 nye prosjekter med hverdagslige bilder. Inspirert av Edward Ruschas selvutgitte bok med bilder av bensinstasjoner og parkeringsplasser, begynner Shore på nok en serie med fotografier. Denne gangen kom han til å bruke en annen annen type fotografi med et mer amatøraktig snapshot utseende. Han ville lage postkort av bygninger, veier, bensinstasjoner og kvartaler. Shore utviklet da en egen måte og se det amerikanske lanskapet på. Bildene ble lette og kjenne seg igjen i, men de var ikke særlig spesielle, de kunne bli sett på som kjedelige readymades eller postkort med uinteressante motiver [1 Lange, Christy, 2007]. Dette ble et mislykket prosjekt for Shore, men for å bli kvitt produktet han hadde skapt, tok han med postkortene sine rundt på reise og puttet de på stativer rundt om i landet på turistbutikker. Som 25 åring bestemt Shore seg for å reise på tvers av landet med et fotoapparat i hånda. Og i 1971 komme altså fargefilmen til landet og for å utfordre seg selv valgte Shore å bruke denne nye måten og fremstille fotografiene sine på. I løpet av reisen sin på rute 66 begynte han og planlegge en utstilling i New York som senere ble til Americans Surfaces [1. Lange, Christy, 2007]. Ved bruk av Snapshots fremstiller han det Amerikanske samfundet på en humoristisk, rar og annerledes måte. Shore ble fasinert av det han møtte og det han så på veien, han fotograferer overalt og lager en visuell dagbok av sin reise igjennom USA. Ideen fikk han har han fra Walker Evans som brukte en slags dokumentar stil i sine fotografier (the great depresstion, 1930). Ved hjelp av Point and Shoot kameraet han nå bruker får han tatt bilder fort, 3
uten og tenke på motivet eller det å planlegge bildene. Shore tar bilder av veikryss, bensinstasjoner, hotelrom, toaletter, resturanter, maten han spiser osv. alt for å dokumentere reisen han foretar seg. Denne serien består derfor av Shores nye holdning, og hans måte og se ting på, humoren hans og øyet han har for det oversette. Som Shore sa: "Hvor mye kan vi oppdage fra de vanlige hverdagslige omgivelsene?" "Hva kan et overfladisk bilde fortelle oss?" [1Lange, Christy, 2007]. "Shore became a Painter of the modern life" [1Lange, Christy, 2007]. Shore dokumenterer den normale hverdagen til det amerikanske folket. Ved og vise sin egen hverdag som en vanlig person gir han oss et annet perspektiv på Amerika. Ved å ta bilder av bedrifter og butikkvinduer viser Stephen Shore oss kundens og forbrukerens tendenser og smak, og hvor spennende det er og se hvordan reklame og fasadene på butikkene påvirker kunden og forbrukeren. Shore hadde fra han jobbet på The Factory vært interessert i hva som fikk kundene til å handle bestemte masseproduserte varer. Han lærte av Warhol og se på de hverdagslige gjenstandene som kunst, og ved å studerte hva folk kjøpte, sparte på og stilte ut og dens kunstform ble dette et kjennetegn på ting han likte og dokumenterte. Han fotograferte ting for å se hvordan de ville se ut og hadde en tendens til å se skjønnhet i uvanlige objekter, men kunne også se forbi skjønnheten. Øyet har en tendens til å lete etter en mening i bildet, men klarer ikke finne noe fordi det er gjenstanden som er selve temaet i fotografiet, og bildet snakker for seg selv. [1 Lange, Christy, 2007]. Shore ble interessert i bylivet og tar fotografier av situasjoner han syns er spennende og hvis det var noe han ville huske. Han tar ofte bilder av malerier på vegger, butikkvinduer, reklame, klesplagg med mønster, tepper, tv skjermer, mat, bygninger og dens struktur og fremmede mennesker. Shore presenterte disse nye bildene på en ny utstilling. Bildene blir hengt på lange rekker med tre fotografier i bredden og 10 i lengden, de blir ikke heng etterhverandre, men henger i en tilfeldig rekkefølge. Dette gjør at fotografiene får lite personlighet og det kan ofte virke som Shore ikke er tilstede når bildene ble tatt. Det kan også virke som bildene er et spor, som om personen er på flukt eller på farten. Etter hvert som shore nærmer seg slutten på reisen sin blir bildene mer og mer personlige, fordi han bruker familen sin og bekjente som motiver igjen. 4
0.5 American Surfaces, essensen av amerikansk kultur. Med kamera viser Shore Amerikas uattraktive side på sin neste utstilling på The Light Gallery i New York i 1972. Shore ser på den attraktive siden av Amerika som turisten blant annet ser som noe kjedelig og lite spennende. The Mick-o-mathics, var fotografiene som han tok med et Mikke Mus kamera som han kjøpte i en lekebutikk so han blandt annet brukte i denne seien. Shore forstod at bildene ikke ble noe suksess. Shore: I was going into an area that I knew nobody had an intrest in. [1 Lange, Christy, 2007]. Shore fortsatte med American Surfaces serien sin frem til slutte av 1972. Da hadde han holdt på med denne serien i over ett år og reist rundt i landet. 0.6 Endelig suksess? I 1973 Byttet Shore kamera, blandt annet fordi han innså at formatet på de gamle bildene på 13x18 cm var for små. Han kom nå til å bruke et 4x5 view kamera og et 8x10 view kamera [1 Lange, Christy, 2007]. Fordelen var at med større negativer kunne bildene lett blåses opp uten at de ble kornete og detaljene ble duse. Dermed begynte en ny reise rundt i USA. Det første stedet han dro til var Amarillo i Texas, hvor han tidligere også hadde reist for å ta div bilder, den gang av sin kamerat Marsh og postkortbildene av byen. Etter at Shore byttet kamera fikk bildene et strengere utseende en tidligere. Fotografiene forandret utrykket hans til en mer urban stil, linjene ble mer presise, detaljerte klarere og mer kontrollerte. Den nye stilen hans består nå av bygninger, reklameplakater, gater, parkeringsplasser, hotelrom og fargene igjenspeile seg fra serien American Surfaces. I denne nye serien inspirert av Rusha tar Shore for seg den amerikanske reisen og dokumenterer denne [1 Lange, Christy, 2007]. Han tar blandt annet tatt et bilde av seg selv på et hotelrom i Idaho Fall. Bildet er tatt på skrå fra høyreside av hotelrommet, man ser en del av en senga med Shores sine bein liggende i kors, han har sneakers på beina. Litt skrått mot venstre, på veggen, henger det en tv. Under tven står det et bord, oppå ligger det en koffert ved siden av står det en lampe. Man kan også se et vindu på venstre side i bildet som gir oss en følelse av at det er ettermiddag ute pga. lyset som kommer inn av vinduet. Det ganske mørkt i rommet, lyset fra vindu er den eneste lyskilden. Rommet har en underliggende bruntone/gråtone [1 Lange, Christy, 2007]. Dette var et lett leselig bilde og den lange eksponeringstid gir bildene mer tekstur og dybde. De tekninske muligheten til å finjustere bildene gav en ny klarhet og flere detaljer ble til synelige i bildene. Dette blir Shores neste serie kalt Uncommon Places. Det upraktiske med et 4x5 eller 8x10 view kamera var 5
at det var stort, tungt og det tok lang tid å sette det opp. Det kunne ta opp til 15 min å få det sette det opp, noe som gjorde at det vanskelig å ta bilder i det aktuelle øyeblikket (husk Shore var vant til point and shoot kameraer). Shore hadde kanskje en eller 2 sjanser til å fange et øyeblikk, fargefilmen var npkså dyr så det gikk ikke ann og fotografere i hytt og pine. Bildene derimot ble noe helt annet enn snapshots fotografiene ifra Rollei kamera han brukte før. I de nye bildene kunne man nå lese hva det stod på f. eks skilt på og på reklameplakater [1 Lang, Christy, 2007]. Etterhvert som Shore blir mer kjent med kameraet han bruker utvider han sine fotografiske evner, han begynner å ta lanskapsbilder med innspill fra mennesklige objekter som biler eller store reklameplakater. Han tar også vare på papirer, regninger og kort fra turen sin og putter dette inni skisseboka si som blir en slags journal over aktiviteter som han foretar seg på reisen [1 Lange, Christy, 2007]. Shore begynner å strekke seg lenger og vi kan se at streetphotography er noe av det han og strekke seg etter. Han tar bilder av bygninger, hus, bilder tatt fra balkonger, bilder fra byggninger, parkeringsplasser med biler, fra vinduer, taktopper, biler gjenerelt, bakketopper, besinstasjoner, lyskryss, veikryss og motorveier. Fotografiene skiller seg veldig ut, særlig i fra de forrige seriene. Bildene er nå mer organisert i rammen og gir enkle motiver struktur. Shore har igjen fått en ny måte å se motiver på [1 Lange, Christy, 2007]. Shore tok blan annet et bilde av et vei kryss på Berverly Bl. for 40 år siden og det fortsatt mulig å kjenne seg igjen og fortså hvor det er. Shore tar bilder som har veldig mye informasjon i seg. Han bruker også nå farge fotografi som var veldig uvanlig på denne tiden. Fotografier i farge var mest vanlig i annonser og reklamer, men Shore ville bevare fargene fra et objekt i fotoet fordi det gav en mer riktig beskrivelse av hvordan ting så ut. Man kan ofte se at fargene i bildene hans matcher og han viser oss en hvordan den morderne verden så ut i 1975. Som den eneste fotograften som bruker fargefilm stiller Shore ut på George Eastman House i utstillingen New ToPhotographics: Photographs of a Man-Altred Landscape som blir et gjennombrudd for fotografen [1 Lange, Christy, 2007]. Stephen Shores stil i denne serien kan man si at er fra et utvasket utrykk av miljøet, landet og den amerikanske nasjon. Han fokuserte på den dagligedagse forbrukerens kultur, på veikryss, på veier i landet og på bygninger som er ødelagte og nedslitt. Fokuset ligger ikke på det overfladiske endrede landskapet i USA som nå var vanlig [1 Lange, Christy, 2007]. De mest avslørende bildene i serien Uncommon Places er et sjeldent selvportrett av Shore eller av menneskene som står han nær. I 1978 avsluttes den 5 år lange reisen og prosjektet til Stephen Shore. 6
0.7 En ny stil med svarthvit fotografi Rundt 1980 tallet ville naturligvis Shore tilbake til sin gamle ide fra American Surfaces å kombinerte denne med en ny ide. Han ville nå fotografere det amerikanske landskap. Den nye utfordringen ble å overføre det man så til selve bildet. Hvor langt ned er når man titter nedover i en fjellsprekk eller hvor bratt er det ned et fjelle når man står på toppen av det. Shore ville nå ta bilder hvor man fikk følelsen av at man stod i selve bildet [1 Lange, Christy, 2007]. Han byttet også ut farge fotografi med svarthvit fotografi i begynnelsen på 90-tallet, dette gjorde han fordi han trengte en utfordring å for ikke og gjenta seg selv. Inspirert av Paul Strands tankegang (svart hvit bilder med flotte skygge overganger av mennesker fra Italia), lager Shore en egen serie fra Italia i Un Paese. Men han tar med den moderne livsstilen byen de nå har. Shore hadde mange likheter med Strand sine klassiske motiver, men i bildene til Shore kan vi se moderne detaljer og det er igjen lett å forstå hvilket år bildene blir tatt. I 2000 går Shore tilbake til bruken 4x5 og 8x10 view kamera. På 60-tallet tok han en serie fotografier i New York blandet annet på Sixth Avenue, dette var nå han s nye ide og det var dette han ville komme tilbake til. Ved bruk av det gamle kamera og ved bruk point and shoot metoden (som ikke var lett med dette kamera). Tok han nye bilder for å redefinere noe han tidliger hadde gjort, nemmelig Street fotografi. Fotografiene ble spesielle, de kunne ofte se ut som de var tatt under en innspilling av en film. Bildene var fortsatt av gater og veikryss, de kunne til tider virke ekstremet dystre og tankevekkende. Shore var mest opptatt av det tekniske og konstruksjoen ved bildene, og ikke hvordan bildene kom til å se ut. Om de ble blurry og duse pga all bevegelsen som forgikk rundt forsterket dette bare objektene mer. Bildene ble fatastiske og nok engang oppsiktsvekkende. De siste årene har Stephen Shore digitalisert seg. Han lager nå digitalebøker, hvor han f. eks tar fotografier igjennom en hel dag og etterpå setter de sammen til en kort film. Han har å laget en serien som heter AA flight 105 hvor han tar bilder av landskap ovenfra når han sitter på flyet og frem til han lander. Men hovedprosjektet hans har vært og dokumentere en digitalbok av New York Times sine seks spalters overskrift. Shore plukker ut ord fra overskriften og fotograferer igjennom den enkelte dagen. Dermed får man sett ironiens eller den trivielle siden ved det hverdagslige og avisens overskrift. Shore tok bilder av flere tiår som ble eller blir sett på som historiske. 7
0.8 Sammendrag og konklusjon Stephen Shore ble tidlig i livet oppfordret til å fotografere. Igjennom inspirasjon fra andre kunstnere og fotografer kom han tidlig inn i kunstverden. Han fikk stille ut noen av bildene sine allerede som fjorten-åring da han av egen interesse kontaktet han New Yorks mest kjente museeum. Igjennom sine dagligdagse og hverdagslige motiver oppnåde han suksess. Fra kunstnere som Andy Warhol og andre kjente personer på The Factory hentet han mye inspirasjon og fikk lærdom og kontakter. Som 21 åring fulgte Shore drømmene sine å laget sitt første prosjekte og etter fulgte en rekke andre prosjekter etterhvert som han lykkes. Ved å dokumentere og fotografere det hverdagslige gjøremål vises han et annet Amerika enn det vi er vant med å se. Han viser oss bladet annet den amerikanske kulturen og forbrukernes smak og tendenser. Han tar bilder av moderne objekter som amerikanere bruker i hverdagen sin og viser oss en estetiske og kraftfull overfladiskheten som berører dems hverdag. Fasinert over hva han møtter og ser på veiene, dokumenterte han dette. Han ser skjønnhet i det enkle og de uvanlige objektene. Shore ser Amerika på en annderledes måte, fra mindre flaterende side. Ved å ekspimentere med forskjellige teknikker utviklet han sin egen stil. Med fokus på finedetaljer og uvalige motiver lager han et unikt utrykk som folk lett kan kjenne seg igjen i. Ved å se på bilene, klærne og fargene i fotografiene kan vi finne ut hvilket årtall bildene er ifra og hvor de er tatt. Selv om det ikke var Shore mål, dokumentere han 70-tallet, 80-tallet og 90-tallet. Shores reise ble mer en en dokumentasjon av det hverdagslige, men også et forfatterskap om det amerikanske samfundet. Shore bruker The American Road/Way som en direkte referanse til de amerikanske veiene/motorveiene, dens motiv, stil, innhold, material og funksjon eller på en annen siden en referanse til den unike amerikanske kulturen og estetikken. Stephen Shore ble en kjent fotograf fordi kan brukte selvtillit sin, sitt talent og lærdom sin til å komme seg frem i verden. Han ble et naturlig punkt i fotografiens verden ved å gjøre noe annderledes og stole på sin egen dømmekraft og sitt eget arbeid. Han brukte de teknisk og estetiske sidene sine pluss noen gode ideer til å skape noe eget. Ved å bli inspirert av andre fotografter og kunstnere klarer han og videreføre interessen over til sitt eget arbeid og utviklet sin egen stil og får en stigende karriere etterhvert som han utviklet nye ideer og konsepter. 8
0.9 Kilder 1. C. Lang, M. Fried, J. Sternfeld, 2007, Stephen Shore, Phaidon press inc. 2. K. A. Kristiansen 12.05. 2000, Fotografiens Historie, wwww.daria.no/skole/?tekst=331 (hentet 01.02.2010) 3. S. Shore, 1998, The nature of photograps, The John Hopkins University Press 4. Ø. B. Ahlsen, 19.03.2009, Fotografi, Store Norske Leksikon www.snl.no/fotografi (hentet 01.02.10) 5. Wikipedia, Walker Evans (hentet 01.02.2010) 6. W. Conrads, K. Mennour, 2002, Uncommon Places 50 Unpublished photographs 1973-1978 9