GATELYSPLAN 2010-2014

GATELYSPLAN 2010-2014 Vedtatt av kommunestyret 19.05.2010

Innhold 0. Sammendrag... 4 1. Innledning... 5 2. Politiske vedtak, føringer og avklaring for planen... 5 2.1 Politiske vedtak og føringer... 5 2.1.1 Kommunestyret og hovedutvalget for teknisk, miljø og naturforvaltning:... 5 2.1.2 Kommuneplan for Steinkjer 2010-2013... 5 3. Mål og strategier... 6 3.1 Problemstillinger... 6 3.2 Vurdering av de ulike formål med gatelys... 6 3.2.1 Sikkerhet og trygghet i trafikkbildet... 6 3.2.2 Sikkerhet og trygghet i sosial sammenheng... 7 3.3 Mål og avgrensing av oppgaven... 8 3.4 Strategier... 8 4. Generell kunnskap om gatelys og utviklingstrekk... 9 4.1 Noen definisjoner og begreper... 9 4.2 Utviklingstrekk på lysutstyr og lyskilder... 10 4.2.1 Steinkjer som LED LAB for gatelys... 10 4.2.2 Metalldamp med kvikksølv (QE/HQL/HPL)... 11 4.2.3 Høytrykks natrium (ST, SE Na E/T)... 11 4.2.4 Metallhalogen (ME, MR, MT)... 11 4.2.5 LED (lys emmiterende diode)... 11 4.3 Universell utforming og gatelys. Eksempel: Krysset Ogndalsvegen Skolegata... 14 5. Status... 17 5.1 Status for gatelysanlegg før 1990... 17 5.2 Status for gatelysanlegg etter 1990... 17 5.3 Status for anlegg bygd 2008-2009... 18 5.4 Status for gatelys langs fylkesveger... 20 6. Aktuelle løsninger og investeringsbehov... 20 6.1. Vurdering av ulike alternativ. Følgende 2 hovedalternativ er vurdert:... 20 6.1.1 Alt 1: Sanering og etablering av nye lysanlegg... 20 6.1.2 Alt 2: Gjenbruk av anlegg med bytte av armatur... 20 6.1.3 I begge alternativ er følgende lyskilder og livssyklus kostnader (LCC) vurdert:... 20 6.2 Problemstillinger knyttet til gatelys langs fylkesveger... 21 2

6.2.1 Politisk avklaring mellom kommunale og fylkeskommunale veger... 21 6.3 Vurdering av hvilke anlegg /områder som bør prioriteres... 21 6.3.1 Miljø... 21 6.3.2 Lysutbytte og strømforbruk på 20-30 år gamle lyskilder... 21 6.3.3 Hvilke områder bør prioriteres?... 22 6.4 Driftskontrollanlegg... 22 6.4.1 Orientering og målsetting for styring av gatelys... 22 6.4.2 Lokal styring av driftstid... 23 6.4.3 Målsetting med driftskontrollanlegg... 23 6.4.4 Estimerte kostnader... 24 Figur: Eksempel på system med avansert styring av gatelys med SD anlegg... 25 6.5 Valg av løsninger... 25 6.5.1 Gjenbruk eller sanering og etablering av nye anlegg?... 25 6.5.2 Valg av lyskilde... 25 6.5.3 Sammenkobling av anlegg... 25 6.5.4 Samordning av gatelys og andre tekniske anlegg... 25 6.5.5 Valg av styringssystem (SD anlegg)... 26 6.6 Utbyggingsbehov, kostnadsberegning og økonomiske rammer... 26 6.6.1 Kartlegging av behov, beregning av kostnader... 26 6.6.2 Utbyggingsbehov for områder uten gatelys... 26 6.6.3 Innspill fra VEL foreninger om spleiselag... 27 6.6.4 Økonomiske rammer i investerings- og driftsbudsjett... 27 6.6.5 Investeringsbehov og sparepotensial... 27 6.6.6 Lønnsomhet i tiltak - tilbakebetalingstid:... 29 6.6.7 Grafisk framstilling av investeringer og DV kostnader i planperioden... 30 6.6.8 Grafisk framstilling sparepotensial Alt. 2 + red. vedlikehold, red. ab, SD anlegg... 30 6.6.9 Forslag om å øke rammene for investeringsbudsjett i planperioden.... 31 6.6.10 Framdrift. 2 forslag... 31 7. Handlingsplan - Grunnlag for prioriteringer... 32 7.1. Investeringsplan 2010 2014... 32 7.2 Øvrige tiltak. Nye anlegg for bedre sikkerhet i perioden 2010-2014... 35 8. Tabeller... 36 9. Kildeanvisninger / Referanser... 41 3

0. Sammendrag Gatelysplan for Steinkjer kommune omfatter alle kommunale gater og veger. Standarden på gatelysnettet har store variasjoner, fra gamle energi- og vedlikeholdskrevende anlegg med store klimagassutslipp, til moderne anlegg med hvitt lys for bedre trafikksikkerhet, lavt energiforbruk, små vedlikeholdskostnader og tilsvarende lave utslipp av klimagasser. Det er gitt politiske føringer for gatelysplan med vedtak i kommunestyret og hovedutvalg for teknisk, miljø og naturforvaltning. Utskifting av veglys bygd før 1990 er innarbeidet i planperioden 2010-2013 med en ramme på 1,5 mill kr/år. Som grunnlag for nærmere prioriteringer er det nå utarbeidet en detaljert gatelysplan for ca 1500 lyspunkt der det enkelte anlegg prioriteres etter kriteriene trafikksikkerhet, økonomi og ENØK. Det er et stort potensial for reduksjon av CO2 utslipp ved utskifting av veglys med redusert effektbehov og valg av lyskilde. En modernisering av gatelys vil derfor bidra til å nå hovedmålene i Kommundelplan Klima og energi. Følgende strategier er brukt i arbeidet med gatelysplan: Ved gjenbruk av eksisterende kabling i grøft og luftstrekk, stolpefundament og stolper, kan en spare minst 2/3 av anleggskostnadene. Pengene kan i stedet brukes til innkjøp av nye lys, og kommunen får 3 ganger mer lys for pengene. Ved valg av moderne lyskilder med ekstremt lang levetid kan drifts- og vedlikeholdskostnadene reduseres med ca 70 %. Ved beregning av innsparingspotensial og tilbakebetalingstid er det brukt 50 % for vedlikeholdskostnader. Sammenkobling av små anlegg gir stor gevinst med færre abonnement. Besparelser ved investering i SD anlegg ligger på > 30 % ved redusert driftstid og lavere drifts- og vedlikeholdsutgifter. Det legges opp klare strategier for storstilt energisparing, og det bør vurderes å sende en søknad til Enova. Kommunen tar kontakt med NT fylkeskommune for at energikrevende lys langs fylkesvegene gjennom Steinkjer også blir rehabilitert. Kommunen bekoster i dag drift og vedlikehold av ca 200 lyspunkt. Det er naturlig at NT fylkeskommune tar over kostnadene til drift og vedlikehold av fylkesvegene slik andre fylkeskommuner gjør. Det er kartlagt et investeringsbehov på 7,5 mill kr for utskifting av armatur med kvikksølv og 1,75 mill kr med natrium. Sammenkobling av små anlegg er estimert til 1,25 mill kr, nye tiltak for trafikksikkerhet til ca 1,5 mill kr, og investering i SD anlegg er beregnet til ca 1,5 mill kr. Samlet investeringsbehov blir da ca 13,5 mill kr. Med planperiodens ramme på 1,5 mill kr pr år vil det ta 9 år å gjennomføre alle tiltakene. Lønnsomheten i tiltakene er meget god med tilbakebetalingstid på 5 9 år. Det anbefales derfor å øke rammene for investering til gatelys i planperioden fra 6 til 13,5 mill kr. 4

1. Innledning Hvorfor skal vi ha en plan? En veg- og gatelysplan skal være et styringsverktøy for utviklingen av veg- og gatelys i kommunen. Den skal sikre at framtidens veg- og gatelys får en belysningsstandard som tilfredsstiller gjeldende normer, at lysanleggene er energieffektive, og at anleggstruktur, lyskilder og armatur får en standard som sikrer muligheten for fleksibilitet gjennom styring og regulering. Drift og vedlikehold kan da utføres rasjonelt, sikkert og så økonomisk som mulig ut i fra lysanleggenes levetidskostnader. Det er derfor viktig at det oppgraderes hele eller store deler av områder, slik at lysanleggene som rehabiliteres i framtida kan styres sentralt med ønsket grad av fleksibilitet. Ut i fra trafikksikkerhet vil det være riktig å starte rehabiliteringen i områder hvor det ferdes mange myke trafikanter; barn, unge og voksne, gående eller syklende til og fra ulike gjøremål som skole, barnehage, arbeid og andre aktiviteter. 2. Politiske vedtak, føringer og avklaring for planen 2.1 Politiske vedtak og føringer 2.1.1 Kommunestyret og hovedutvalget for teknisk, miljø og naturforvaltning: I forbindelse med behandlingen av budsjett, ble det i kommunestyremøte 12.12.07,som pkt 9, vedtatt følgende forslag for særskilt oppfølging i hovedutvalget for teknisk, miljø og naturforvaltning: Det utarbeides en gatelysplan for kommunen med fokus bl.a. på gang- og sykkelveger, trafikkfarlige og trafikkbelastede vegstrekninger. På bakgrunn av saksvurderinger og saksopplysninger i utvalgssak 08/63 HTMN, ble det i møte 17.06.08 gjort følgende vedtak: 1. Oversiktsplan for utskifting av veglys tas til orientering. 2. Utskifting av veglys som er bygd før 1990 innarbeides i kommende økonomiplanperioder. 3. Som grunnlag for nærmere prioriteringer utarbeides en detaljert gatelysplan hvor de enkelte anlegg prioriteres etter kriteriene trafikksikkerhet, økonomi og ENØK. 2.1.2 Kommuneplan for Steinkjer 2010-2013 Kommuneplan for Steinkjer 2010-2013 har følgende tiltak: 1. Tekniske installasjoner bygges opp og drives slik at investert kapital ivaretas og miljømessige hensyn tas. 2. Vegplan skal revideres i 2010. 3. Det skal utarbeides en gatelysplan. 5

3. Mål og strategier 3.1 Problemstillinger Kommunen har i dag ca 3000 gatelys. Regnskap for årene 2005 2009 viser at det i gjennomsnitt er kjøpt strøm for ca 1,5 mill kr pr år. Unntak er årene 2007 (0,9 mill) og 2008 (1,2 mill) da det ble vedtatt at alle målte anlegg skulle slås av i lange perioder. Vedlikeholdskostnadene har regnskapsmessig hatt følgende utvikling: (Tall i hele tusen kr) 2005: 425, 2007: 777, 2008: 903, 2009: 1022 Det viser at kostnadene har økt med ca 240 % fra 2005 til 2009, men det er viktig å understreke at kostnadene ville vært betydelig høyere dersom standarden som ny skulle vært opprettholdt. Halvparten av gatelysene er svært gamle, og de er derfor kostbare å drifte og vedlikeholde. Vedlikeholdsbudsjettet for er i 2010 satt opp med 1,050 mill kr, men for å redusere akkumulert etterslep er det behov for et større beløp. Ved beregning av innsparingspotensial og tilbakebetalingstid er det brukt 1,3 mill kr/år. Hvordan kan vi redusere drifts- og vedlikeholdskostnadene uten at trafikksikkerheten svekkes? 3.2 Vurdering av de ulike formål med gatelys De primære målsettinger for belysning av veger og gater er økt sikkerhet og trygghet i 1. Trafikkbildet 2. Sosial sammenheng De sekundære målsettinger er: Økt sosialt liv utendørs i mørketida og lettere orientering i byens gatestruktur 3.2.1 Sikkerhet og trygghet i trafikkbildet Hva som er riktig og tilstrekkelig belysning for sikker ferdsel varierer med sted, årstid og rådende værforhold. Vegdirektoratet har utarbeidet flere normer og håndbøker for prosjektering av gate- og vegbelysning. Statens vegvesen har ett hovedformål med vegbelysning: Trafikksikkerhet Andre formål er framkommelighet, god trafikkavvikling og kjørekomfort. Kommunen har flere formål: Gi beboere og besøkende trygghetsfølelse og gode opplevelser. De alvorligste ulykkene i byer og tettsteder er fotgjengerulykker. Ifølge kilder i Statens Vegvesen som har forsket mye på vegbelysning og trafikksikkerhet, så skjer en tredjedel av ulykkene i mørket, og fotgjengerne har en svært stor risikoøkning i mørket. I forhold til å 6

være fotgjenger i dagslys, er det en risikoøkning ved å bevege seg på belyst veg på 140 % og på ubelyst veg på 360 %. Trafikksikkerhet Ulykkesreduksjon i mørke Litteratur Norge Nederland Personskadeulykker -30 % -28 % -50 % Dødsulykker -60 % -53 % -53 % Fotgjengerulykker -45 % -70 % Motorvegulykker -45 % -49 % Sammenhengen mellom vegbelysning og reduksjon av ulykker Forenklet kan en si at fotgjengerne føler seg sett, mens bilføreren har store vanskeligheter med å se myke trafikanter i mørket. Hovedbudskapet fra all forskning i trafikksikkerhet: Ta vare på fotgjengerne! 3.2.2 Sikkerhet og trygghet i sosial sammenheng Sikkerhet kan defineres som liten eller ingen risiko for fysisk, psykisk eller materiell skade. Trygghet er hvordan mennesket oppfatter fraværet av fysisk, psykisk eller materiell skade. Tiltak for økt trygghetsfølelse er et virkemiddel for økt sosialt liv som igjen genererer sikkerhet og trygghet. Lyssetting øker sikkerheten ved at vi ser bedre og trygghetsfølelsen ved at vi får bedre informasjon om omgivelsene. Det er bred enighet om at lyssetting er et av virkemidlene for å forebygge og hindre kriminalitet. Gjennom bevisst lyssetting og riktig lysnivå av utsatte områder kan en oppnå økt trygghetsfølelse og redusert kriminalitet. Ensidig bruk av trygghetsargumentene kan også misbrukes med overbelysning som resultat. Å lyssette alle mørke områder som kan være potensielle fareområder er uaktuelt. Utendørs sosialt liv er tydelig tegn på at folk trives der de bor. Når ikke bare ungdom, men også godt voksne mennesker tar kvelden i bruk utendørs, er dette positive tilbakemeldinger på at en har lykkes med å skape fotgjengervennlig belysning. 7

3.3 Mål og avgrensing av oppgaven Det overordna målet er å utarbeide en gatelysplan hvor de enkelte anlegg prioriteres etter kriteriene trafikksikkerhet, økonomi og ENØK. En overordna belysningsplan skal i utgangspunktet ta for seg all form for utendørsbelysning. Den bør omhandle park-, veg- og gatebelysning, også vegbelysning som kommunen ikke har forvalteransvar for som fylkesveg og riksvegbelysning, likeledes belysning ved reklame, fasader, idrettsplasser, monumenter og effektbelysning av bygningsdeler og naturelementer som vann, fjell og andre terrengformasjoner. En overordna belysningsplan av slik karakter er ønskelig, men går vesentlig lenger enn en gatelysplan. Oppgaven begrenses derfor til å utarbeide en kommunal veg- og gatelysplan med prioritering etter kriteriene trafikksikkerhet, økonomi og enøk. Den miljømessige sida skal også ivaretas ved å sanere miljøfiendtlige lyskilder med kvikksølvdamp som avgir store mengder CO2. Det er tidligere laget en plan og gjennomført en sanering av armatur med PCB, men kvikksølvholdig armatur produsert før 1981 har trolig PCB - holdige kondensatorer og må saneres snarest. Det er et stort potensial for reduksjon av CO2 - utslipp, både ved redusert effektbehov og valg av lyskilde. En modernisering av gatelys inngår derfor som en viktig del av Kommundelplan Klima og energi 2010-2013. 3.4 Strategier Ut i fra trafikkmengde har det vært riktig å starte rehabiliteringen i sentrumsnære områder hvor det ferdes mange myke trafikanter. Samtlige anlegg som ble gjennomført i 2008/2009 har trafikksikkerhet og ENØK som grunnpilarer, og lokalisering av anlegga har forankring i gjeldende kommunevegplan. Steinkjer har drøyt 150 abonnement på gatelys, hvorav ca 100 er umålt og ca 50 er målt. Målte anlegg betales etter forbruk, umålte anlegg betales for 3200 timer pr år, uansett om det brukes strøm eller ikke. Det vil komme et krav om målte anlegg for alle abonnement innen ca 2015. Umålte anlegg må derfor reduseres snarest. Det er uøkonomisk å etablere nye målere da abonnementskostnadene vil øke tilsvarende. En av strategiene i gatelysplan vil derfor være å koble sammen så mange små anlegg til så store sløyfer som praktisk mulig. Før vi kan gjøre det må effektbehovet reduseres vesentlig. Styring av målte gatelys med fotocelle tilsvarer ca 4000 timer pr år. Med urstyring eller sentral driftskontroll kan driftstiden reduseres med > 25 %. En annen strategi blir da å søke etter løsninger for redusert driftstid. 8

Hvordan få mer lys for hver krone? Alle lysanlegga som ble gjennomført i 2009 omfatta graving av grøft, kabling, fundament, stolper og lysarmatur. Kostnadene med graving, kabling, fundament og stolper utgjorde mer enn 2/3 av de totale kostnadene. Med andre ord fikk vi lys for knapt 1/3 av investeringa. Eldre belysningsanlegg har eksisterende grøfter, kabler, fundamenter og stolper med gamle lysarmaturer som kanskje kan brukes. Analogi til rehabilitering av broer: 9 av 10 broer ble rehabilitert 2008-2009 med stor grad av gjenbruk, fra fundamenter og brukar til sekundærbæring og slitelag. I tillegg ble 3 av broene bygd med gjenbruk av 20 store rør på 5 x 1m fra Sørsileiret. Overført til gatelys får vi da følgende tredje strategi: Dersom vi helt eller delvis kan benytte eksisterende grøfter, kabler, fundamenter og stolper og bare skifter gamle lysarmaturer, kan vi få inntil 3-4 ganger så mange lyspunkt for pengene i forhold til å investere i helt nye anlegg. 4. Generell kunnskap om gatelys og utviklingstrekk 4.1 Noen definisjoner og begreper Om belysning Øyet tiltrekkes av lyset. Vår oppmerksomhet trekkes mot den lyseste del av synsfeltet. Et belyst objekt vil derfor oppfattes som det viktigste i våre omgivelser. Lyse overflater trer fram i belysning, mørke overflater er mindre framtredende selv når de blir belyst. Lysflux i lumen viser hvor mye lys som går fra en lyskilde til en mottaker. Lysutbytte er et mål på hvor effektiv lyskilden er ved omdanning fra elektrisk effekt til lys, betegnelse lumen/watt. Lysstyrke i candela viser hvordan lysfluksen fra en lyskilde fordeler seg i rommet. Belysningsstyrke i lux angir hvor mye lys som faller på en flate. Luminans er et mål som sier hvor lys en flate oppfattes av det menneskelige øye. Fargetemperaturen oppgis i grader Kelvin og benyttes for å angi lyskildens farge. Et høyt tall >3300K beskriver en kald farge (mye blått), et lavt tall <3000 angir en varm farge (mye rødt). Vanlig glødelampe har fargetemperatur 2700 K. Fargegjengivelsen er lyskildens evne til å gjengi farger, og indeksen (Ra) angir fargegjengivelsen i forhold til dagslyset. Dagslyset har en Ra indeks på 100. PCB (polyklorerte bifenyler) er en gruppe syntetiske klorforbindelser som er giftige, tungt nedbrytbare og bio - akkumulerende. I Norge har PCB vært forbudt siden 1980, men utlekking fra produkter som har blitt kastet gjør at PCB fortsatt spres til miljøet. Utlekking av PCB kan også skje fra bygninger, spesielt i forbindelse med rehabiliteringsarbeider når PCB -holdig materialer fjernes. I lysarmaturer er det kondensatoren som inneholdt PCB. 9

4.2 Utviklingstrekk på lysutstyr og lyskilder Lamper med kvikksølvdamp og høytrykk natrium har til nå vært de mest brukte for gatelys i moderne tid. I den senere tid har metallhalogen blitt en meget brukt lyskilde, og i dag er LED det siste innen moderne gatebelysning. Våren 2008 ble det gjennomført en undersøkelse i markedet om bruk av LED teknikk i veglysarmaturer. Opplysningene var så varierende at det ble konkludert med at bruk av LED var lite aktuelt de nærmeste 3-5 årene. Så sent som høsten 2008 var store deler av bransjen fortsatt enig om at LED teknikken ikke var godt nok utviklet til bruk som gatelys. Utviklingen har gått svært fort! 4.2.1 Steinkjer som LED LAB for gatelys For å verifisere lysberegninger fra forskjellige leverandører av LED lys, ble det etablert en test LAB i Løsbergvegen med prøvemontasje av forskjellige fabrikat, typer og W styrke. Produsentland som USA, Kina, Nederland og Norge var representert ved første test. Senere er det kommet produkter fra bl.a. Italia som også er testet. Prøvemontasjen har gitt avklaring på viktige spørsmål om det lar seg gjøre å benytte LED lys i forskjellige mastehøyder med stor avstand og hvilke effekter som kreves for å innfri de krav som stilles. Tilstede var representanter fra NTE, leverandører og kommunen. Det var til dels store forskjeller i lysbildet fra de ulike armaturene, både ved målinger og registrering av det menneskelige øyet. Viktige parametre som ble observert og målt: Belysningsstyrke i lux, blending, gjennomsnittlig luminans i cd/m2, effekt, fargetemperatur. Konklusjon: Med dagens teknologi på LED lys kan vi bruke eksisterende gatelysstruktur med stor mastehøyde og stor avstand mellom stolpene. 78 W LED på 9 m mast ved bil og fotograf. Lys nr 4 med 270 W gul - grønt kvikksølv 10

4.2.2 Metalldamp med kvikksølv (QE/HQL/HPL) Kvikksølv er en de farligste miljøgiftene og utgjør en trussel for miljøet og menneskers helse, skriver Statens Forurensningstilsyn (SFT) på sin hjemmeside. EUs forordning No 245/2009 for tertiær sektor (kontor, industri, veg og gate), sier følgende: Utfasing av kvikksølvdamplamper og konvensjonelle forkoblinger. I tillegg har lamper med kvikksølv lavt lysutbytte allerede som ny (50 %) og kort levetid. Armatur fra 1981 og eldre kan ha PCB og må derfor behandles deretter. 4.2.3 Høytrykks natrium (ST, SE Na E/T) Høytrykk natrium (gult - oransje lys) har høyt lysutbytte, levetid på 16.000 t, men svært dårlig fargegjengivelse. 4.2.4 Metallhalogen (ME, MR, MT) Keramisk metallhalogen med keramisk brenner (hvitt lys) har høyt lysutbytte, god fargegjengivelse og levetid på 12.000 t. 4.2.5 LED (lys emmiterende diode) LED har svært lavt energibehov og ekstremt lang levetid, <100.000 t. Levetiden kan da bli over 25 år, avhengig av driftstid. Lysutbytte har i 2010 blitt svært høyt (100lm/W), og den har ekstremt god mekanisk styrke. Hovedforskjellen på LED og andre aktuelle lyskilder er først og fremst at levetiden er 4-5 ganger lenger, slik at vedlikeholdskostnadene kan reduseres opptil 80 % ved sanering av kvikksølvbelysning. Det er brukt 50 % i våre beregninger. LED er i dag dyrere i innkjøp enn andre aktuelle lyskilder, men levetidskostnadene (LCC= Life Circle Cost) er gunstig på grunn av den lange levetida. 11

12

13

4.3 Universell utforming og gatelys. Eksempel: Krysset Ogndalsvegen Skolegata Riktig bruk av gatelys er vesentlig for et godt resultat for universell utforming. I forbindelse med anleggsarbeidene i Ogndalsvegen og Skolegata, ble det etablert såkalt intensivbelysning (ingen kontrast av fotgjenger) med 4 stk. 150 W metallhalogen på armaturer på 8 m master. Installasjonen ble gjort for å tilfredsstille de belysningskrav som stilles i vegkryss med et så komplekst trafikkbilde uten signallysregulering: Ogndalsvegen er forkjørsveg med ÅDT på ca 7300, og det forventes at dette tallet ville øke når samlokaliseringa for de videregående skoler og etableringa av Campus Steinkjer på Guldbergaunet er gjennomført. En kort beskrivelse av trafikkbildet: Skolegata nord er enveiskjørt sørover med parkering på begge sider av kjørebanen med uoversiktlig tverrparkering innenfor fortauet på østsida. Videre er det sykkelbane nordover fra Skolegata sør, over sørgående fortau langs Ogndalsvegen, over krysset og mot enveiskjøringa i Skolegata. Sykling sørover kan skje både i kjørefelt og på fortau. Det er tosidig fortau både i Ogndalsvegen og i Skolegata, og fortauene forbindes med 3 gangfelt i det heva krysset. Skolegata brukes i stor grad av myke trafikanter, spesielt av barn alene eller sammen med voksne til og fra skole og barnehage. Med etableringen av det nye belysningsanlegget for både Skolegata og krysset med Ogndalsvegen er det gjort et viktig trekk for å sikre myke trafikanter som fotgjengere og syklende. I tillegg var det viktig å bevare 2 store Asaltrær (markert som klosser/prismer i 3D prosjektoversikt) som utgjør et viktig grønt element langs denne delen av Ogndalsvegen, uten at det gikk på bekostning av trafikksikkerheten. Både type armatur, lyskilde og fabrikat er den samme som er valgt på E6 gjennom Steinkjer. Armatur og lyskilde markerer nå en overgang fra den typiske landevegsarmaturen i Ogndalsvegen til en mer bymessig armatur. LED som lyskilde var ikke aktuelt da det ikke kunne leveres. 14

15

16

5. Status Det er i dag ca 3000 veglysarmaturer i Steinkjer kommune, fordelt på gater i Steinkjer sentrum, gang- og sykkelveger og på kommunale og fylkeskommunale landeveger ute i kommunen. Anleggsstrukturen kan i dag deles i 2 hovedgrupper med ca like mange målte som umålte armaturer. 5.1 Status for gatelysanlegg før 1990 Når vi snakker om alder på gatelysanlegg mener vi primært alder på lyskilden. Svært gamle anlegg har skiftet lyskilde opptil flere ganger. De aller fleste av gatelysanlegga som har armatur eldre enn 1990 har kvikksølvholdig damp som lyskilde. I tillegg er det noen få anlegg som har høytrykks natrium som lyskilde. De utgjør ca 1200 av totalt ca 3000 registrerte armaturer, hvorav ca 1050 på veg og ca 150 i parker. Kablingsanlegga er av variabel forfatning, og det er benyttet små tverrsnitt som medfører at kablene er utsatt for skader. Mye av kabelanlegget er lappet pga av avgravninger. Det er anlegg med jordkabel, luftstrekk, og anlegg med blanding av jordkabel og luftstrekk. I samme anlegg kan det også være stolper både av stål og tre. Størrelsen på anleggene (sløyfene) varierer mye, noen har mange punkter mens noen få har bare et eneste punkt. Anleggene er stort sett styrt via lokal fotocelle som tenner og slukker etter innstilt verdi. Noen områder har i tillegg ettermontert lokal urstyring. Nye 31 W LED gatelys i E Solstads veg. Sett fra x Å. Vinjes veg mot Byavegen 5.2 Status for gatelysanlegg etter 1990 De fleste av gatelysanlegga som har armatur yngre enn 1990 har høytrykks natrium som lyskilde. De resterende anlegga har lyskilder med metallhalogen og keramisk brenner, og de aller siste har LED som lyskilde. Det er en del anlegg som styres med ur, og ca 130 lyspunkt som har ur i selve armaturen. Det lokale uret slukker ikke lyset helt, men reduserer strøm og lys. Fargen på lysene har gradvis gått over fra gult til hvitt. 17

5.3 Status for anlegg bygd 2008-2009 Hva ble gjort hvor og hvorfor? I 2008 ble det gjennomført nyanlegg på gang- og sykkelvegen langs Steinkjerelva fra Rismelen til Guldbergaunet. Prosjektet var et spleiselag mellom ulike aktører, og lysanlegget er gjenbruk av et anlegg som ble bekostet av Statens Vegvesen. Det andre hovedanlegget i 2008 var rehabilitering av Jarlevegen der gatebelysning inngikk som en del av opprusting av vegen. I 2009 ble det planlagt og gjennomført både sanering av gamle gatelys og etablering av nye anlegg i stor skala. Inkludert tiltaksmidler og nyanlegg ble det investert for nesten 3 mill kr. Investeringa fortjener en nærmere orientering: Av til sammen 150 prosjekterte gatelys ble det lyssatt 131 armaturer fordelt på 111 med LED og 20 armaturer med metallhalogen som lyskilde. LED armaturene er etablert på følgende strekninger: 26 i Jægtskippergata og 9 i Seilmakergata på Nordsileiret. Belysninga er primært beregnet for myke trafikanter i gang- og sykkelvegene. Kjørebanen får strølys fra belysningen i tillegg til kjøretøyets påbudte egne lys. Rehabilitering av lys i boligområdene Einar Solstads veg og Åsmund Vinjes på Nordsia, til sammen 36 stk. Vegene brukes i stor grad som gjennomgangsveger til skole- og idrettsanleggene på Guldbergaunet. 10 nye lys i Steinvegen i boligområdet Reina. Vegen brukes også av besøkende og beboere ved Ogndal Eldresenter og av barn og unge til og fra skole- og idrettsanleggene ved Guldbergaunet. Rehabilitering av vegen mellom Hamremsåsen på Sparbu og Tuv på Mære med 30 lys. Vegen brukes hovedsaklig som gjennomgangsveg til skole- og idrettsanleggene ved Mære, samt boligene ved Tuv. Våren 2010 skal det ferdigstilles 21 nye lys i gang- og sykkelvegen langs Strandvegen mellom Statoilstasjonen og rundkjøringa ved Figga. Belysninga er primært beregnet for myke trafikanter i gang- og sykkelvegen. Gang- og sykkelvegen er en av de mest brukte ferdselsårer for myke trafikanter til og fra jernbane, Tinghus, Statens hus og andre store arbeidsplasser som Rådhuset og O2 huset. Anlegget er en del av prosjektpakken for veglys 2009. Arbeidet ble utsatt for å unngå konflikt med arbeidet som pågår ved Tinghuset. Alle LED armaturer er montert på 5 m master med en innbyrdes avstand på ca 30 m. 18

31 W LED i G/S Jæktskippergata mot sør og Seilmakergata vestover mot sjøen Ikke bare LED Nye lys med metallhalogen på følgende områder: Det er etablert 5 nye 35 W armaturer i HiNT- aksen vest mellom Strandvegen og Kongens gate sør for Rådhuset. Lysanlegget er en del av anlegget i HiNT aksen. I Skolegata nord for Ogndalsvegen ble de gamle gatelysa sanert, og det ble etablert 9 stk 35 W på østsida av gata. Belysninga var en del av prosjektet med å rehabilitere tekniske anlegg og fortau, samt å etablere egen sykkelbane langs fortauet på østsida av gata. I forbindelse med utbygginga ved Amfi ble det etablert belysning på den kommunale delen av parkeringsplassen med armaturer med metallhalogen. Ved anlegget i Tranabakken ble det gjenbruk av gamle Na armaturer. I 2010 videreføres gang- og sykkelbanen over Elvegata og ned til Rismelen og promenaden langs Steinkjerelva er prosjektert med samme type belysning som i Skolegata. 35 W metallhalogen i Skolegata på begge sider av Ogndalsvegen 19

5.4 Status for gatelys langs fylkesveger Av ca 200 lyspunkt langs fylkeskommunale veger er halvparten med kvikksølv mens den andre halvparten har høytrykks natrium. Som på de kommunale vegene bør kvikksølvholdige og gamle Na armaturer saneres snarest. 6. Aktuelle løsninger og investeringsbehov 6.1. Vurdering av ulike alternativ. Følgende 2 hovedalternativ er vurdert: 6.1.1 Alt 1: Sanering og etablering av nye lysanlegg Sanering av alle anlegg eldre enn 1990 med etablering av komplette nyanlegg med nye grøfter, kabler, armatur og tennskap. Investeringsbehovet vil beløpe seg til > kr 20.000 pr mast., til sammen ca 25 mill kr. for 1050 armaturer med kvikksølv. 6.1.2 Alt 2: Gjenbruk av anlegg med bytte av armatur Gjenbruk av eksisterende grøfter, kabler, stolpefundamenter, stolper og tennskap. Bytte av stolpesikring, stolpekabel og lysarmatur. Investeringsbehovet vil da reduseres til ca kr 7.000 pr mast., til sammen ca 7,5 mill kr. for det samme antall armaturer langs kommunale veger. 6.1.3 I begge alternativ er følgende lyskilder og livssyklus kostnader (LCC) vurdert: Det er i hovedsak 3 typer lyskilder som er aktuelle for gatelys i dag; Høytrykks natrium, metallhalogen med keramisk brenner og LED. Trafikksikkerhetsmessig er hvitt lys ansett som en klasse bedre enn gul - oransje lys fra høytrykks natrium (Ra =20) på grunn av langt bedre fargegjengivelse. I Lysplan Attraktive Steinkjer anbefaler Erik Selmer at Steinkjer velger hvitt lys. Alle typene har i dag høyt lysutbytte, men levetiden er ulik. Levetiden for metallhalogen er 15.000 t, mens LED har en levetid på 50.000-100.000 t. Bruker vi 75.000 t har LED 5 ganger så lang levetid som metallhalogen. I forbindelse med lysprosjektene langs G/S vegene i 2009 ble det gjennomført LCC beregninger for de 2 aktuelle lyskildene metallhalogen og LED. Det var nyanlegg, og vi kunne variere avstand mellom stolper (antall stolper og armatur) og stolpehøyde samt effektstørrelser. Energibehovet ved bruk av LED og metallhalogen var likt, med stolpeavstand på 45 m for 45 W metallhalogen og 30 m for 30 W LED. Selv med flere stolper, dyrere innkjøp og med en antatt levetid på 50.000 t, var det LED som fikk lavest levetidskostnad. Valg av lyskilde ble gjort etter en samlet vurdering av økonomiske og tekniske faktorer. Avgjørende for valget var kostnadsberegninger av lyskildenes levetid, og at leverandøren 20

har vært anerkjent i markedet slik at produsenten kunne framstå som garantist ved valg av lyskilde med slik nyutviklet teknologi. Ved rehabilitering av gamle anlegg må vi benytte eksisterende avstander og til en viss grad stolpehøyder, da vi kan justere høyden noe nedover ved behov. LCC beregninger med gjenbruk av stolper etc vil derfor bli enda gunstigere med LED. I tillegg har LED ca 50 % mindre CO 2 utslipp enn metallhalogen. 6.2 Problemstillinger knyttet til gatelys langs fylkesveger Kommunen belastes i dag med drifts- og vedlikeholdsutgifter for ca 200 lyspunkt langs fylkeskommunale veger. Steinkjer kommune ser det som naturlig at det prioriteres kommunale veger framfor fylkeskommunale vedrørende rehabilitering av gatelys. 6.2.1 Politisk avklaring mellom kommunale og fylkeskommunale veger Det bør være en prioritert politisk oppgave å få fylkeskommunen til å rehabilitere veglys på fylkesveger. Videre bør fylkeskommunen overta drift og vedlikehold av lys på fylkesveger, eller overføre midler til kommunen slik andre fylkeskommuner gjør, eksempelvis Akershus fylkeskommune. 6.3 Vurdering av hvilke anlegg /områder som bør prioriteres 6.3.1 Miljø Kvikksølv er en de farligste miljøgiftene og utgjør en trussel for miljøet og menneskers helse. Det er derfor nødvendig med utfasing av kvikksølvdamplamper og konvensjonelle forkoblinger. Lyskilder som inneholder PCB skal byttes i henhold til pålegg i lovverket. Det ble i 2007 gjennomført en stor utskifting av PCB holdige armaturer. Arbeidet med gatelysplan har imidlertid avdekket store områder med kvikksølvholdig armatur produsert 1980 eller før. Slike armaturer har trolig PCB- holdige kondensatorer og må derfor saneres snarest. 6.3.2 Lysutbytte og strømforbruk på 20-30 år gamle lyskilder Gatelys med kvikksølv har svært lavt lysutbytte allerede som ny (50 lm/w) og kort levetid. 20 30 år gamle kvikksølvlamper har kondensatorer som ikke fungerer lenger, og de kan derfor trekke dobbelt så mye strøm som ny. En armatur med totaleffekt på 270 W som ny kan derfor trekke opptil 540 W. Forenklet teknisk teoretisk forklaring: Effekt i Watt er produktet av spenning U(V) x strøm I(A) > P = U x I. I den ideelle verden hadde dette vært korrekt, men pga alt som er inne i lysarmaturene vil strømmen skille retning fra spenningen, slik at de ikke drar i samme lei. Vi får da inn en faktor som heter cosfi. Denne faktoren bør helst være >0,9, slik som i nye lysarmaturer av konvensjonell 21

type. Derfor er det satt inn en kondensator i armaturene som prøver å få strøm og spenning til å være i fase med hverandre. Kondensatoren slites og ytelsen går ned for hvert år. Etter ca 15 år greier den ikke lenger å opprettholde en cosfi på mer enn ca 0,6, og til slutt opphører den å virke helt. Da er cosfi = 0,5. Det betyr at strømmen dobles da den reaktive strømmen blir like stor som den aktive. Strømregninga kan da bli dobbelt så stor dersom man har en moderne måler, da den ifølge fagfolk måler både aktiv og reaktiv strøm. Gamle målere vil ikke registrere mer enn stemplingseffekten, men uansett om det er strømleverandør eller kunde som betaler så vil utslippet av CO2 dobles ved varmeutviklingen. For å synliggjøre sparepotensialet på energi og dermed også redusert utslipp av CO2, er tabell 1 derfor satt opp med summen av både aktiv og reaktiv strøm. Se tabeller. Stemmer teori og praksis? I forbindelse med etablering av prøvemontasje av ulike LED armaturer i Steinkjer uke 12 2010, ble det gjennomført målinger av strøm til de eldste lyskildene vi har. For både kvikksølv og natrium ble summen av aktiv og reaktiv strøm målt til dobbel verdi av stemplingseffekt. Konklusjon: Det er svært viktig å sanere gamle lyskilder med kvikksølvdamp både ut i fra et trafikksikkerhetsmessig, miljø- og ENØK perspektiv. 6.3.3 Hvilke områder bør prioriteres? Det er søkt etter områder med de eldste lyskildene fra 1980 og framover i tid. Grunnlaget for prioriteringer går fram av Handlingsplan, og det enkelte område med berørte veger går fram av investeringsplan for årene 2010 2014. Opplisting av tiltak med prioritert rekkefølge er vist i tabellene 1, 2, 3. Se tabeller. 6.4 Driftskontrollanlegg 6.4.1 Orientering og målsetting for styring av gatelys For å ha mulighet til sentral styring og regulering av gatelys må det etableres undersentraler i tennskap /armatur, som via et sentralt anlegg kan kommunisere enveis eller toveis med det enkelte område, anlegg eller armaturrekke. Alle anleggene som ble etablert i 2009 er forberedt for styring på tennskap nivå (1 tennskap pr lyssløyfe). Ved valg av lyskilder er det derfor viktig å tenke gjennom om - og hvor kommunen har behov for styring og regulering på armatur nivå. Det er flere leverandører av styringssystem med ulike løsninger. Norske leverandører er blant de ledende i internasjonal sammenheng. Generelt kan en si at årlige besparelser ved investering i SD anlegg ligger på 30 % og oppover. Faktorer som redusert driftstid, innkjøpskostnad og energipris er avgjørende. 22

I arbeidet med plan for sammenslåing av sløyfer /områder, legges det opp til regulering av ca 35 soner, hvorav ca 25 er sentrumsnære og ca 10 soner i grendesentra. Vurderingskriterier er i hovedsak trafikktetthet på natta sett over uka. De fleste sonene ligger slik til at samordning med nærliggende pumpestasjon eller kommunal bygning kan tilrettelegges. Forslag til områder er vist i tabell 5. Se tabeller. 6.4.2 Lokal styring av driftstid Uret overstyrer fotocella som tenner og slukker på signal fra det lokale lyset. Den enkleste metoden å redusere driftstida på, er med lokale ur. Det kan gjøres på flere måter, her er 2 som brukes i Steinkjer i dag: 1. Felles ur i tennskap for hver sløyfe for av/på styring 2. Et ur i alle armaturer som reduserer effektbehov og lys Ved lokale ur med eller uten trinnvis slukking har vi ingen mulighet for kommunikasjon med lyskildene. Uret lever sitt eget liv og slår lyset av/på etter innstilte tider. All kontroll og endring av innstilte tider må gjøres ved å dra ut til det lokale uret. Det er derfor både tidkrevende og kostbart å drifte og vedlikeholde gatelys med lokale ur. Levetidskostnaden for lokal urstyring blir derfor urimelig stor selv om investeringa er liten. Å velge lokale ur som styringsredskap vil derfor ikke være spesielt framtidsretta. 6.4.3 Målsetting med driftskontrollanlegg Følgende målsettinger kan være aktuelle: Etablere ny sentral styring og overvåking av gatelysinstallasjoner Alarmvarsling Generering av rapporter for drift gatelys, over bestemte tidsrom. Generere vedlikeholdsdata for gatelysanlegg Lokalt i undersentral: Alarmvarsling til sentral (spenningsutfall, redusert uttak (=utfall av et antall lyspunkt), jordfeil etc). Styring av gatelys av/på, for hvert tennskap Beregne energiforbruk for gatelysinstallasjoner for hvert tennskap Renovering av eldre tennskap skal utføres samtidig med eller som en del av driftskontroll-leveransen. Mulighet for natteslukking av gatelys i områder/perioder med lite trafikk 23

Sentral databehandling og betjening Alarmvarsling til driftspersonell Sentral styring av tenning/slukking over sentral fotocelle Sonedelt natteslukking av gatelys Interaktiv kommunikasjon mellom operatør og anlegg, publikum kan varsle Generere rapporter over energibruk for definerte tidsrom Lagring og grafisk presentasjon av data 6.4.4 Estimerte kostnader 1. Lokale ur ved tennskap Innkjøp og montasje av 50 lokale ur har et investeringsbehov på kr 150.000 200.000. All drift- og vedlikehold skjer ved innleid hjelp som har nødvendig kompetanse og utstyr. Det finnes lite data over kostnader for drift og vedlikehold av lokale ur. 2. Lysarmatur med innebygd ur som reduserer lys Innkjøp og montasje av armatur med innebygde ur har et investeringsbehov på ca kr 500.000. All drift- og vedlikehold skjer ved innleid hjelp som har nødvendig kompetanse og utstyr. Det finnes lite data over kostnader for drift og vedlikehold av innebygde ur, men kostnader og behov for utstyr øker ved arbeid i armaturhøyde. 3. Sentralt driftskontrollanlegg - Separat SD anlegg for gatelys Et estimat for investering i separat SD anlegg for gatelys med 35 soner ligger på ca 2 mill kr. Drifts- og vedlikeholdskostnader er estimert til ca 3 % av investeringskostnader pr år, avhengig av om det leies inn ekstern serverplass eller om det brukes egen server. Dette må avklares nærmere. - Felles SD anlegg for gatelys, vann og avløp Et estimat for investering av felles SD anlegg sammen med vann og avløp med 35 soner ligger på ca 1,5mill kr. Drifts- og vedlikeholdskostnader er estimert til ca 3 % av investeringskostnad pr år, avhengig av om det leies inn ekstern serverplass eller om det brukes egen server. Dette må avklares nærmere. Dersom det velges felles SD anlegg sammen med VA, må investeringer knyttet til gatelys skilles ut fra vann og avløp pga gebyrfinansiering. 24

Figur: Eksempel på system med avansert styring av gatelys med SD anlegg 6.5 Valg av løsninger 6.5.1 Gjenbruk eller sanering og etablering av nye anlegg? Det er gjort vurderinger av ulike løsninger for rehabilitering av eksisterende gatelysnett og typer av lyskilder. Det rimeligste alternativet er mest mulig gjenbruk med bytte til moderne armaturer. Vi får da mer enn 3 ganger så mye nytt lys som ved nye anlegg. 6.5.2 Valg av lyskilde LCC beregninger viser klart at LED lyskilder er de økonomisk gunstigste gjennom lyskildens levetid. Det er først og fremst vedlikeholdskostnadene som reduseres. Sett i et klimaregnskap er LED også gunstigere enn andre lyskilder. 6.5.3 Sammenkobling av anlegg Sammenkobling av små anlegg vil være mulig etter at energibehovet er sterkt redusert. Ved å redusere antall abonnement med fra 150 ned mot 50, kan man spare inntil 250.000 kr år per år. 6.5.4 Samordning av gatelys og andre tekniske anlegg Ved nye anlegg og sammenkobling av anlegg må man i størst mulig grad samordne gatelys og andre arbeider i vegbanen slik at man unngår unødig dobbeltarbeid. Dermed spares det penger som i stedet kan investeres i flere moderne gatelys. 25

6.5.5 Valg av styringssystem (SD anlegg) Forprosjektet med felles system for Sentral Driftskontroll (SD) av vann, avløp og gatelys er i sluttfasen, og planen er at det skal sendes ut på anbud før sommerferien 2010. Et grovt estimat for investering av både separat og felles SD anlegg til gatelys med 35 soner ligger på 1,5 2,0 mill kr. Etter anbudsevaluering vil vi ha et bedre grunnlag for vurdering og valg av SD anlegg. Valg av løsninger: Det anbefales å velge mest mulig gjenbruk av eksisterende gatelysnett, med bytte av armatur med LED som lyskilde og sammenkobling av alle små anlegg. Valg av SD anlegg gjøres etter at tilbud på felles SD anlegg er kommet inn og evaluert. 6.6 Utbyggingsbehov, kostnadsberegning og økonomiske rammer 6.6.1 Kartlegging av behov, beregning av kostnader Beregninger viser at det er et behov for å bytte ca 1.050 armaturer med kvikksølv (HQL) og ca 210 med energikrevende armatur Na, til sammen 1.260 stk. Estimerte kostnader beløper seg til 7,5 mill for HQL og 1,75 for NA, til sammen 9.25 mill kr. Se tabell 1og 2 og sammenstilling av tiltak. I tillegg kommer kostnader med graving og sammenkobling av opptil 100 anlegg til en estimert sum av 1.25 mill kr. Se tabell 3. Fylkeskommunale veger med kvikksølvholdig armatur som kommunen betaler drift og vedlikehold av, er da ikke regnet med, men det er gjort en grov kartlegging av behov for lysbytte og estimat av kostnader for begge typer armatur. Bytte av ca 200 stk armaturer og kostnadene er estimert til 1,85 mill kr. Se tabeller. 6.6.2 Utbyggingsbehov for områder uten gatelys Områder med høy prioritet for gatelys: I avsnitt 7.2 er det listet opp områder som ikke har gatelys, men hvor det ut i fra en vurdering av trafikksikkerhet og trygghet viser et behov for belysning. Til sammen genererer behovet en kostnad på ca 1.5 mill kr inkludert reserver for nye anlegg. Dersom anleggene skal gjennomføres i planperioden må rammene økes tilsvarende. Områder med lavere prioritet for gatelys: Det er kartlagt flere områder som er vurdert til å ha lavere prioritet for gatelys. De fleste av områdene ligger i randsoner av boligområder eller i private boligfelt. 26

6.6.3 Innspill fra VEL foreninger om spleiselag Det er kommet signaler fra VEL foreninger om spleiselag mellom kommune og oppsittere for å få bedre gatebelysning. Tidligere er det gjennomført flere ulike spleiselag mellom VEL foreninger og kommunen, både med innbetaling av penger og dugnadsarbeider. Det er spesielt ved nyanlegg at det kan være aktuelt med dugnadsarbeider ved graving etc. I noen boligområder har beboerne betalt for tomt og fellesareal med tekniske installasjoner inkludert gatelys, utført dugnadsarbeider og betalt inn ekstra beløp både for gatelys og asfalt. En innbetaling av kr 500 pr bolig i 1980 tilsvarer i dag kr 1.700. Kommunen har erfaring med at lysanlegg utført på dugnad har fått varierende kvalitet. Det er ikke vurdert hvordan en skal håndtere innspill om spleiselag fra VEL foreninger. 6.6.4 Økonomiske rammer i investerings- og driftsbudsjett Vedtatt ramme i investeringsbudsjettet for i planperioden 2010 2014 er på 1,5 mill kr per år til rehabilitering av gatelys, til sammen 6 mill kr. Driftsbudsjettet til kjøp av strøm er 1,5 mill kr pr år og vedlikeholdsbudsjettet for gatelys er 1,050 mill kr. Det er et stort akkumulert etterslep på vedlikehold av gatelys, og tjenesteenhet for Vei Trafikk Park har derfor signalisert at beløpet til vedlikehold ikke vil dekke behovet. Ved gjennomføring av samtlige tiltak vil både drifts- og vedlikeholdskostnader kunne reduseres med inntil 70 %. Ved beregning av innsparingspotensial og tilbakebetalingstid er det brukt 50 % for reduksjon av vedlikeholdskostnader. I avsnitt 6.6.7 fremmes det derfor forslag om å øke rammene i planperioden. 6.6.5 Investeringsbehov og sparepotensial Energi En sammenstilling av Tabell 1 med kvikksølv (HQL) veglys og Tabell 2 med natrium (Na) veglys, gir følgende investeringsbehov og sparepotensial: Prior Veglys Ant. stk Tiltak Sparepot kw Innv behov 1000 kr 1 Med kvikksølv 1049 Armaturbytte HQL >LED 226 7500 2 Med HT natrium 211 Armaturbytte NAV>LED 63 1750 Antall armaturer 1260 Samlet sparepot / innv behov 289 9250 27

Reduserte anlegg og abonnement Sammenkobling av små anlegg i tabell 3 gir følgende investeringsbehov og sparepotensial: Område Ant. stk Tiltak Sparepot 1000 kr/år Innv behov i 1000 kr Alle områder 100 Graving, kabling, kobling 250 1250 SD anlegg Et estimat for investering av separat eller felles SD anlegg ligger på ca 1,5 mill kr. Med redusert driftstid fra > 3200 timer til < 2000 timer pr år, vil det spares > 30 % i energi, samt at drifts- og vedlikeholdskostnadene for overvåking og styring reduseres med ca kr 120 000/år. Med en midlere effekt på 50 W pr lyskilde etter lysbytte, får vi følgende sparepotensial for energi til 3000 gatelys ved redusert driftstid: kr 1x0,05 kw x 1200 t x 3000 = kr 180 000/år. Samlet sparepotensial for SD anlegg pr år: kr 120 000 + kr 180 000 = kr 300 000. 28

6.6.6 Lønnsomhet i tiltak - tilbakebetalingstid: Prisen for 1 kwt til gatelys er i dag ca kr 0,95 inkludert alle avgifter. Med en energipris på kr 1,- / kwt inkludert alle avgifter og en antatt driftstid pr år på 3200 timer kan vi sette opp følgende beregninger av lønnsomhet og tilbakebetalingstid: Alt 1. Energisparing sum aktiv + reaktiv strøm: kr 1x289kWx 3200t = kr 925 000 Alt 2. Energisparing bare med aktiv strøm: kr 1x145kWx 3200t = kr 464 000 A. Investeringsbehov for armatur, begge alternativer: kr 9 250 000 For begge alternativer har vi reduserte vedlikeholds- og ab utgifter: Reduserte vedlikeholdsutgifter: kr 1 000.000 (1 300.000 x 0,5)= kr 350 000 Reduserte abonnementsutgifter pr år ved sammenkobling: kr 250 000 Sum reduserte vedlikeholds- og ab utgifter: kr 600 000 B. Investeringsbehov for sammenkoblig: kr 1 250 000 C. Investeringsbehov for SD anlegg: kr 1 500 000 Samlet investeringsbehov A+B+C: kr 12 000 000 Sparepotensial Alt. 1 + red. vedlikehold og abonnement, SD anlegg Kr (925000+600000+300.000) kr 1 825 000 Tilbakebetalingstid Alt. 1: 12.000 / 1825 = 6,6 år Sparepotensial Alt. 2 + red. vedlikehold og abonnement, SD anlegg Kr (464000+600000+300.000) kr 1 364 000 Tilbakebetalingstid Alt. 2: 12.000 / 1.364 = 8,8 år Tilbakebetalingstid 3: Tilbakebetalingstid på sammenkobling av anlegg er 1.250 / 250 = 5 år Deretter vil kommunen kunne spare opptil 250.000 hvert år framover. Tilbakebetalingstid i Alt 2. kan derfor reduseres til 8 år eller mindre. Tilbakebetalingstid 4: Tilbakebetalingstid på SD anlegg etter bytte av lyskilder 1.500 / 300 = 5 år 29

6.6.7 Grafisk framstilling av investeringer og DV kostnader i planperioden mill kr 16 14 12 10 8 6 4 Lysbytte S. kobling Nyanlegg SD Alle tiltak DV kost 2 0 2010 2011 2012 2013 2014 0-2 2010 2011 2012 2013 2014-4 -6-8 -10 Lysbytte S. kobling SD Vedlikehold Alle tiltak -12-14 -16 Hundre tusen kr 6.6.8 Grafisk framstilling sparepotensial Alt. 2 + red. vedlikehold, red. ab, SD anlegg 30

6.6.9 Forslag om å øke rammene for investeringsbudsjett i planperioden. På bakgrunn av kalkyler og lønnsomhetsberegninger som viser at gjennomføring av samtlige tiltak har en tilbakebetalingstid på 5 9 år, anbefales det å øke rammene i planperioden vesentlig. Det anbefales å øke rammen for til utskifting av gatelys fra 6 mill til 9,25 mill kr. I tillegg er det skissert sammenkobling av anlegg for 1,25 mill, kjøp av SD anlegg for 1,5 mill og trafikksikringstiltak i planperioden for ca 1,5 mill kr. Samlet beløp 13,5 mill kr. Det anbefales derfor å øke rammene for investering til gatelys i planperioden fra 6 til 13,5 mill kr. med en fordeling i perioden slik framdriftsplan A viser. 6.6.10 Framdrift. 2 forslag Framdriftsplan A År / Tiltak 2010 2011 2012 2013 2014 Planperiode Lysbytte 1,5 2 2 2 1,75 9,25 S. kobling - - - - 1,25 1,25 Nyanlegg - 0,5 0,5 0,5-1,5 SD / Klima - 0,5 0,5 0,5-1,5 Alle 1,5 3 3 3 3 13,5 Framdriftsplan B År / Tiltak 2010 2011 2012 2013 2014 Planperiode Lysbytte 1,5 3 3 1,75-9,25 S. kobling - - - 1,25-1,25 Nyanlegg - 0,5 0,5 0,5-1,5 SD / Klima - 0,5 0,5 0,5-1,5 Alle 1,5 4 4 4-13,5 Framdriftsplan B viser en raskere gjennomføring av tiltakene i planperioden. Med en slik framdrift vil alle kvikksølvlamper være sanert i 2012 i stedet for 2013. 31

7. Handlingsplan - Grunnlag for prioriteringer Eksisterende gatelyslysanlegg bygd før 1990 settes i stand etter følgende momenter i prioritert rekkefølge: Energikrevende og miljøskadelige lyskilder med høge vedlikeholdskostnader har høyeste prioritet Områder med kvikksølvholdig armatur eldre enn1981 har normalt kondensator med PCB og må behandles deretter. Høyeste prioritet Gater og veger med både myke og harde trafikanter prioriteres Boliggater trafikkert av rutebuss prioriteres framfor andre Alle prioriterte gater i samme område byttes samtidig for å legge til rette for sentral styring og driftskontroll og økonomisk vedlikehold av hele feltet Områder uten lokal urstyring prioriteres foran områder med nattslukking Samordning mellom rehabiliteringsarbeider gatelys, gate/veg og vann- og avløp tilstrebes Prioritet er satt opp under forutsetning av at eksisterende stolper og kabelnett kan brukes. Dersom trestolper og luftstrekk må rehabiliteres må prioritet endres til områder med stolper av stål og jordkabel 7.1. Investeringsplan 2010 2014 Investeringer 2010. Prioritet 1 Budsjettet på 1,5 mill kr brukes i til utskifting av eksisterende veglys bygd før 1990, i henhold til pkt. 2, vedtak utvalgssak 08/63 17.6.2008. Investeringa omfatter utskifting av sikring i stolpe, stolpekabel og gammel armatur med kvikksølvdamp som lyskilde til energivennlig armatur med LED som lyskilde. Områder: Sparbu med følgende veger: Leiravegen, Kårbergvegen, Måssabergvegen, Vollavegen, Leiraplassan, Messingsmia, Myravegen, Baker Hansen vegen, Hamremsgrensa, Hamremsbakken, Asplunden. Gamle Sørlia med følgende veger: Nedre Sørliveg, Øvre Sørliveg, Skrubblivegen, Skrubbhaugvegen, Lø vest for Lø skole med følgende veger: Løsbergvegen vestover fra Lø skole. Kanefartsvegen, Hundsvotten, Karjolvegen, Jotrongen, Jotunvegen, Løhaugvegen, rekkehus Løsbergvegen 32

Investeringer 2011 12 13. Prioritet 2 Budsjettforslaget med en ramme på 4,5 mill kr forutsettes økt til 9 mill kr. 6 mill kr brukes til utskifting av eksisterende veglys bygd før 1990 med utskifting av sikring i stolpe, stolpekabel og gammel armatur med kvikksølvdamp som lyskilde til energivennlig armatur med LED som lyskilde. 1,5 mill brukes til nyanlegg, og 1,5 mill kr til SD anlegg. I Rådhusparken og nederste del i Ogndalsvegen må det også investeres i nye master. Velges det samme armatur som i Skolegata kan den i dag bare leveres med 35W metallhalogen og ikke LED. De 50 lampene har meget stort sparepotensial, men er satt i prioritet 2 da en trolig trenger noe tid til valg av ny armatur og lyskilde. I deler av Sentrum Nordsia og Sørsida må det også investeres i nye master. Velges det samme armatur som i Skolegata kan den i dag bare leveres med 35W metallhalogen og ikke med LED. Områder: Steinkjer sentrum Sørsia med følgende veger: Ogndalsvegen mellom Rådhuset og Grand Rådhusparken (størst sparepotensial!) Kvamsenget med følgende veger: Nordtrøa, Nerengvegen, Grønnlivegen, Åslyvegen, Buvoldvegen, Rundhaugvegen, Kvamsvegen, Øksnesvegen, Kvamsengvegen, Elvromvegen, Markavegen. Lø Figga øst og nord for LØ skole med følgende veger: Løsvingen, Løshalla, Litlenget, Løstubben, Skogbandet, Figgatoppen, Løsmarka, Nordmarka, Løsmarka, Gamle Figga Byahalla: Reinsvegen vest Trana med følgende veger: Trana Alle, Infanterivegen, Øvre Bakkeveg Skjefte med følgende veger: Øvre Ringveg, Solvangv, Bergljotv, Skjeftehaugen, Skjeftev, O. Sverdrupsv. Mære med følgende veger: Tuvskogvegen, Rundvegen, Lihaugvegen, Brønnvegen, Bergplassvegen Guldbergaunet- Reina med følgende veger: Skomakerv., Skjeftehaugen, Trøavegen, Svedjanv, Brevigv, Steinv, Bergv, Grensev, Reinav, Movegen, N- Møllev fra brua, fra Elveenget mot Guldbergaunet. Røysing: Vestermarkvegen, Røysing Sentrum Nordsida (+) med følgende veger: Nedre Mølleveg, Alfheimvegen, Kalv Arnesons gt, Ølvegata, Kvennavikgt, Mellomvegen, Gamle Kongeveg 33

Sentrum Sørsida (+) med følgende veger: Skoggata, Eirik og Svein Jarls gt, Peter Egges gt, Kr. Uppdals gt, Kr. Kristiansens gt, Håkkagt, Hamnegt. Eggelia med følgende veger: Jarlevegen, Tores veg Søndre Egge A med følgende veger: N. Steinvikv, Steinvikv, Valhallv, Nornev, Skades v, Balders v. Heggesåsen med følgende veger: Byavegen, Åsvegen, Heggev, Heggesåsen, Skrenten Sunnan med følgende veger: Stasjonsvegen, Losjevegen, Naustvoldveita, Bekkavegen, Sagplassvegen, Raudstuvegen, Forsetbakken, Bekkavegen Byafossen med følgende veger: G/S veg Fagerheim skole Helgesv, N. Rishalla, Ø. Rishalla, Ø. Helgesmark, Helgesmark, Roarvegen Lysheim med følgende veger: Semsvegen, Semshaugvegen Lerkehaug med følgende veger: Malisvevegen, Kvernhusvegen Kvam med følgende veger: Krikanvegen Binde med følgende veger: Smibekkvegen, Vassinghaugen Hallem med følgende veger: Haugvegen, Hallemsvegen, Kvamslia, Kvamstrøa, Kvamskogvegen Søndre Egge B med følgende veger: FV 286 Odins v, Eggeskogv, Odins v, Karolinav, Fr. M. Qvams v, Suttungs v, Ullins v, Sleipners v, Munins v, Njårds v, Iduns v, Frøyas v. Eggevammen: G/S veg Museet E6 Vellamelen med følgende veger: Nerhåven, HK Fosnes v, Bergtrøvegen 34

Investeringer 2014. Prioritet 3 Budsjettforslaget med en ramme på 1,5 mill kr forutsettes økt til 3 mill kr. Beløpet brukes til utskifting av anlegg bygd før 1990 med høytrykks natrium og til graving, kabling og kobling mellom eksisterende lyssløyfer for å redusere antall abonnement. Investeringa omfatter utskifting av sikring i stolpe, stolpekabel og gammel og armatur med høytrykks natrium som lyskilde til energivennlig armatur med LED som lyskilde. For områder / veger: Se tabell 2 og 3 under Tabeller. 7.2 Øvrige tiltak. Nye anlegg for bedre sikkerhet i perioden 2010-2014 Nedenfor er det listet opp områder som ikke har gatelys, men hvor det ut i fra en vurdering av trafikksikkerhet og trygghet er et prioritert behov for belysning. Kalkylene er gjort ut i fra store innkjøp og ikke utført som enkeltanlegg. Det vil øke kostnadene vesentlig, og det anbefales derfor å bygge så mange strekninger parallelt over en 1-2 års periode. Til sammen genererer behovet en kostnad på ca 1,5 mill kr inkl reserver for nye anlegg. Opplisting av tiltak for områder uten gatelys i prioritert rekkefølge: Prior Område /veg Ant. stk Tiltak Stip. kost 1000 kr 1 Elvegt- Rismelen 7 Nyanlegg fullføring ny G/S veg. Kost. inngår annet budsjett 2 Trøavegen, øst 200m 6 Nyanlegg samtidig med vegutbedring (100) 150 3 Høvdingvegen vest 530m 4 Otto Sverdrups v. sør, 350m 5 Lerkehaug, Lerkev. Dambakkv, Malisvev, Fossekallen 15 Nyanlegg samtidig med vegutbedring. 10 Nyanlegg samtidig med armaturbytte kvikksølv >LED 12 Nyanlegg samtidig med 9 stk armaturbytte kvikksølv >LED 350 230 280 6 Haugvegen 10 Rehab /nyanlegg samtidig med rehab VVA anlegg 230 7 Reserver Nyanlegg trafikksikring 260 Alle områder 60 Stipulerte kostnader nye anlegg 1500 35

8. Tabeller Tabell 1. Opplisting av tiltak for lysanlegg med HQL < 1990 i prioritert rekkefølge: Prior Område /veg Ant. stk Tiltak Sparepot kw Stip. Kost 1000 kr 1 Sparbu 80 Armaturbytte kvikksølv >LED 16,4 540 Gamle Sørlia 49 Armaturbytte kvikksølv >LED 9,8 330 Løsbergvegen Lø vest 90 Armaturbytte kvikksølv >LED 23,8 630 Samlet armaturbytte 219 50 1500 2 Ogndalsv.- Rådhuset (ant.arm. red 50> 10!) 10 Ny mast og armaturskifte kvikksølv>metallhalogen/led 11,5 115 Kvamsenget 67 Armaturbytte kvikksølv >LED 12,7 430 Figga Lø øst 72 Armaturbytte kvikksølv >LED 14,8 475 Reinsvegen 28 Armaturbytte kvikksølv >LED 5,6 230 Trana - Skjefte 37 Armaturbytte kvikksølv >LED 7,4 250 Samlet armaturbytte 214 52 1500 2 Mære 52 Armaturbytte kvikksølv >LED 10,6 360 Guldbergaunet - Reina 62 Armaturbytte kvikksølv >LED 12,8 510 Røysing 22 Armaturbytte kvikksølv >LED 4,4 160 Sentrum Nordsia + 16 Armaturbytte kvikksølv >LED 3,2 110 Sentrum Nordsia Sentrum Sørsida 19 Ny mast og armaturskifte kvikksølv>metallhalogen/led 9 Ny mast og armaturskifte kvikksølv>metallhalogen/led 3,8 220 1,8 105 Hamnegt - Sneppen 4 Armaturbytte kvikksølv >LED 0,8 35 Samlet armaturbytte 184 37,4 1500 2 Eggelia 5 Armaturbytte kvikksølv >LED 1 35 S. Egge A (mye urstyrt) 53 Armaturbytte kvikksølv >LED 10,6 350 Heggesåsen (m.urstyrt) 51 Armaturbytte kvikksølv >LED 10,2 335 36

Sunnan (mye urstyrt) 40 Armaturbytte kvikksølv >LED 8,2 270 Byafossen, (mye urstyrt) 43 Armaturbytte kvikksølv >LED 8,6 280 Lysheim 14 Armaturbytte kvikksølv >LED 2,8 100 Lerkehaug 9 Armaturbytte kvikksølv >LED 1,8 75 Kvam 7 Armaturbytte kvikksølv >LED 1,4 55 Samlet armaturbytte 222 44,6 1500 2 Binde 13 Armaturbytte kvikksølv >LED 2,6 100 Vellamelen (urstyrt) 32 Armaturbytte kvikksølv >LED 6,4 250 Hallem-Kvamskogen (ur) 61 Armaturbytte kvikksølv >LED 12,2 470 S. Egge B (mye urstyrt) 84 Armaturbytte kvikksølv >LED 16,8 550 G/S E6-S. Egge (urstyrt) 20 Armaturbytte kvikksølv >LED 4 130 Samlet armaturbytte 210 42 1500 Totalt armaturbytte kommunale veger 1049 Sparepotensial / inv. behov k. veger med kvikksølvarmatur 226 7500 Tabell 2. Energikrevende anlegg < 1990 med høytrykks natrium i prioritert rekkefølge Prior Område /veg Ant. stk Tiltak Sparepot kw Stip. kost 1000 kr 1 Bogav /Hersev. 72 Armaturbytte NAV >LED 21 580 2 Steinbrua Vammen 20 Armaturbytte NAV >LED 6 160 3 Løsbergvegen 21 Armaturbytte NAV >LED 6 170 4 Sellisvingen E6 16 Armaturbytte NAV >LED 5 130 5 Spredte områder 40 Armaturbytte NAV >LED 12 365 6 Eggevammen (urstyrt) 27 Armaturbytte NAV >LED 8 220 7 Guldbergaunet I. park 15 Armaturbytte NAV >LED 5 125 Samlet arm. bytte 211 Sparepot. / inv. behov KV med NAV>LED 63 1750 37

Tabell 3. Sparepotensial / kostnader. Sammenkobling lyssløyfer / færre abonnement Område Ant. stk Tiltak Sparepot 1000 kr Stip. kost 1000 kr Steinkjer sør 33 Graving, kabling, kobling 82,5 400 Steinkjer øst, nord 33 Graving, kabling, kobling 82,5 400 Steinkjer vest, sentr 34 Graving, kabling, kobling 85,0 450 Alle områder 100 Graving, kabling, kobling 250 1250 Tabell 4. Lysanlegg på Fylkesveger i Steinkjer med kvikksølv og natrium armatur Prior Område /veg Ant. stk Tiltak Sparepot kw Stip. kost 1000 kr 1 FV 269 Helgesvegen 50 Armaturbytte kvikksølv >LED 15,0 450 2 FV 276, 277, 278 Sunnan 32 Armaturbytte kvikksølv >LED 6,4 300 3 FV 251 Sparbu 12 Armaturbytte kvikksølv >LED 2,4 110 4 FV 274 Røysing - Gosen 4 Armaturbytte kvikksølv >LED 0,8 40 4 FV 267 Støa - Hyllbrua 5 Armaturbytte kvikksølv >LED 1,0 50 5 Diverse veger 100 Armaturbytte natrium >LED 15,0 1000 Armaturbytte FV 203 Sparepotensial / inv. behov FV med kvikksølv og NA armatur 40,6 1950 38

Tabell 5. Forslag til soner for SD anlegg gatelys 39

40