Transport og miljø: Hva må medlemsbedriftene innrette seg etter de fire neste årene. Oktober 2015. Erling Sæther



Like dokumenter
Ny kurs og nye muligheter for en mer miljøvennlig transport. Norges Lastebileier-Forbund Guttorm Tysnes Regionsjef

Helsemessige konsekvenser av luftforurensning i Lillesand. Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet

Bærekraftig logistikk er lønnsom

Ny utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden

LUFTKVALITET I OSLO: FRA MÅLEDATA TIL BEDRE HELSE. Ciens frokostseminar Susanne Lützenkirchen Bymiljøetaten Oslo kommune

Eksos: et arbeidsmiljø- og folkehelseproblem. Magne Refsnes

Forurensning av luften

RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet

Luftforurensning - bakgrunn. Presentasjon for GIS-samarbeidet i Larvik, 13.februar 2014

Gassbuss i Trondheim. Presentasjon på konferansen, biogass som drivstoff i buss v/ Harald Hegle

3 Lokal forurensning. 3.1 Hva dreier debatten seg om? 3.2 Hva er sakens fakta? Svevestøv

BIOGASS- EN VIKTIG FAKTOR I FRAMTIDENS TUNGTRANSPORT?

Utslipp fra veitrafikk

NOTAT LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN

dieseleksos Fremtidens løsninger i dag

Regjeringens forslag til nye engangsavgifter for biler må endres

Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder

DEFA helse og utslipp

Aktuelle utfordringer i miljørettet helsevern: Lokal luftforurensing. Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet

KLIMAGASSUTSLIPP FOR OSLOREGIONEN FREMSKRIVINGER UTFORDRINGER MULIGHETER. THEMA Consulting Group

Lillehammer. Målestasjoner for luftkvalitet. Bankplassen (gatestasjon) Lilleh.barnehage (bybakgrunn)

Uten diesel stopper Norge. Scania Miljøseminar 2013

Veitrafikk og luftforurensning

Posten og Bring Nordisk postog logistikk konsern. Enova Konferansen Godstransportens utfordringer Colin Campbell

Varslingsklasser for luftkvalitet

Oslo Lufthavn AS. Luftkvalitet. Utgave: 1 Dato:

Elektrifisering, fornybare drivstoffer og klimapåvirkning

Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger

Alternativer til fossil diesel og bensin

Miljøgevinster, økonomi, tekniske løsninger og biodrivstoff. Biodrivstoff i Trøndelag

Møte i NVF miljøutvalg den store, stygge miljøulven? Anne Lise S. Torgersen, NLF

Miljøgevinst med gassbusser i Nedre Glomma regionen Beregnet årlig utslipp fra gassbusser kontra dieselbusser i Nedre Glomma.

Luft og luftforurensning

Gass som drivstoff for tunge kjøretøy

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Måleprogrammet fase 2

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE

Hva kan vi gjøre for å få til bærekraftig transport og hva kan vi gjøre for miljøets beste?

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide

Luftforurensning i norske byer

Teknologi for fremtidens busser hvilke valg skal vi ta? 3.Februar 2014, Terje Sundfjord

Felles miljøbelastning krever felles løsning

Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package»

Biogass Oslofjord -et biogassnettverk på Østlandet

Miljøløsninger i praksis

Engangsavgiften på kjøretøy

Veien mot fornybar distribusjon

Bruk av gass som energibærer i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Pernille Aga, Prosjektleder, Ruter

Hvordan utvikle Grønn godstransport? Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen 360 Symposium, Brødrene Dahl, 16 mars

Klimagasskutt med biogass

Bilavgiftene fra kjøp til bruk

Kjøretøy, drivstoff, avgassutslipp, klimapåvirkning og begrepsavklaring

TINEs største miljøløft - bedre helse, bedre klima. April 2016

Lokal luftforurensning. - Hvilke sykdomsplager gir slike utslipp - Status i Norge

Månedsrapport oktober 2010 Luftkvalitet i Grenland

Posten og Brings satsing på miljøvennlig transport. Colin Campbell 8 september 2015 Trondheim

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2017

Luftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.)

Månedsrapport mai 2011 Luftkvalitet i Grenland

Om miljø og biogass. Litra`s miljøfokus og vår forpliktelse er forankret i konsernets oppfatning av verdens behov for et renere miljø.

Månedsrapport april 2011 Luftkvalitet i Grenland

Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk. Bellona Energiforum Biogass-seminar Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning

EMIROAD hvordan få mest mulig nytte av kunnskapen?

Bergen Kommune. Vervarslinga DNMI. Statens vegvesen Hordaland

Gasnor AS Leverte ca 48 mill Sm GWh (2004) i rørnett på Karmøy og i Haugesund. Lyse Gass. Lokal gassdistribusjon

Fossilfri skogsdrift. Hvordan øke verdiskapingen i skogbruket og klimanytten av skogsvirke gjennom bruk av næringens egne energiressurser

Støv og helse. Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Månedsrapport juli 2011 Luftkvalitet i Grenland

Lokal luftforurensning

Elbusser i Tromsø eller dieselbusser?

Fra busselskapenes synspunkt. Terje Sundfjord, NHO Transport

Månedsrapport juli 2010 Luftkvalitet i Grenland

«Gasser på i Danmark overgang til biogass i Norge?» Lisbet K. Nærø Konsernsjef i Tide ASA. Transport- og logistikkdagen

Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2017

Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2019

Zero10: Hvilken personbil bør du kjøpe?

Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2016

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2017

Presentasjon av HPC og HET teknologien. Av Sjur A Velsvik Eldar Eilertsen

Månedsrapport august 2010 Luftkvalitet i Grenland

Dieselbiler kan utslippskrav og avgifter gi bedre byluft?

Strengere krav til PM10 i forurensningsforskriften?

Månedsrapport januar 2011 Luftkvalitet i Grenland

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2016

Lavutslippssoner i norske byer - Miljørestriksjoner på tunge kjøretøy Anne Brendemoen Samferdselsdepartementet

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Gass drivstoff for fremtiden. Hallgeir Kjeldal Østnorsk Gassenter

MÅLENETTVERKET I GRENLAND

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2019

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Utlån av elbil til virksomheter i Trondheim. Sluttrapport februar KORTVERSJON

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi

Luftkvaliteten i Nedre Glomma november 2016

2.2 Rapport luftforurensning

Den norske gasskonferansen Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020

Via Nordica 11. juni. Miljøeffektiv logistikk utfordringer og muligheter. Hva er miljøgevinsten ved mer effektiv vare- og godstransport?

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Svar - Høring - forslag om sentral forskrift om lavutslippssone for biler

Bedre transportanskaffelser. Strategiske føringer Planlegging og behovsvurdering Miljøvennlige alternativer Viktige verktøy

Transkript:

Transport og miljø: Hva må medlemsbedriftene innrette seg etter de fire neste årene Oktober 2015. Erling Sæther

Til ledere i medlemsbedriftene Denne presentasjonen er en bedømmelse vi har gjort for å forutse hvilke krav som vil stilles til varetransporten i Norge og særlig i de største byene. Hensikten er å informere medlemsbedriftene slik at de best mulig kan innrette seg etter nye krav. Noen bedrifter er i forkant av utviklingen og har egne ønsker om å utvikle miljøvennlig transport for å styrke sin markedsposisjon. 2

Hva skjer i de største byene? Stortinget vil gi kommunene lovhjemmel til å fastsette lavssoner. Innen fire år er det innført lavssoner i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. I tillegg er det innført bilfrie gater i Oslo sentrum. Det vil neppe bli helt bilfritt innenfor ring 1 fordi det i praksis ikke er gjennomførbart. Varetransport innenfor sonene vil selvsagt fortsatt tillates, men med lastebiler med lave Lastebiler som ikke tilfredsstiller skravene vil enten forbys å kjøre i sonen eller må betale en avgift. 3

Tusen tonn CO2 Vår vurdering av hvilket drivstoff som egner seg best de neste årene Vi tror lastebiltransporten kan redusere sine klima og lokale med opp mot 75 % innen 2030 Biodiesel er teknologisk modent og kombinert med Euro 6-motorer på vanlige dieselbiler svært miljøvennlig. TØI tester sammen med et finsk institutt den reelle virkningen av lokale for EURO 6 motorer som viser at de tilfredsstiller alle krav. Biodiesel er tilgjengelig i Norge i dag og Tilfredsstiller den EUs bærekraftskriterier Biomasse fra avfall og skog er ikke i konflikt med matråstoff Biogass er tilgjengelig bare på Østlandet, gassmotorer/biler er 20 % dyrere i innkjøp Hydrogen er teknisk modent, men det er lite tilgang på bilmateriell og fyllestasjoner EL-lastebiler er ikke teknologisk modent. Tungtransporten sto for 3,9 mill tonn CO2 i 2013 som er 40 % av landtransportens. 4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 Effekten av ulike klimatiltak rangert etter teknologisk modenhet -39-270 -145-292 -154-1123 -614-288 4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 Vi lukker ikke døra for ny teknologi, deltar gjerne på utviklingsprosjekter, men Biodiesel kombinert med Euro 6-motor er den beste og billigste måten å oppnå et grønt skifte for tungtransporten. 500 500 0

Biodiesel er nå billigere enn vanlig diesel Etter mange års lobbying fra NHO LT bortfalt vegbruksavgiften på kr 1,91 pr liter på biodiesel fra 1. oktober 2015. Dermed er biodiesel billigere enn vanlig diesel med unntak av 2. generasjon biodiesel av høyest kvalitet. Det betyr at vareeiere og NHO LTs medlemsbedrifter kan stille krav til sine transportører om at transporten skal foregå mest mulig miljøvennlig. Det er mange potensielle leverandører av biodiesel; Statoil, St1/Shell, Energifabriken, ECO1. Senere kommer flere leverandører som produserer diesel av norsk skogråstoff Biodiesel bør kombineres med høyest mulig Euro-klasse på dieselmotoren, helst Euro 6-motorer, som er den eneste typen som selges i dag. 5

Hva er forurensingen fra dieselmotorer? Gass CO2 Klimagass, globalt CO Lokalt Karbondioksid (2,6-3,2 kg pr liter diesel forbrukt) Karbonmonoksid Beskrivelse (Kilde: Wikipedia, miljostatus.no) Karbondioksid er en gass som dannes når man brenner fossile brensler slik som petroleum eller et hvilket som helst organisk materiale. CO2 er en viktig klimagass, bidrar til drivhuseffekten Karbonmonoksid i luft et resultat av ufullstendig forbrenning av karbon og karbonholdige stoffer, som organisk materiale (ved, bensin, diesel). Generelt sett er biltrafikk den største skilden i uteluft. CO-forurensning er først og fremst et problem i by- og tettsteder. CO er ikke en klimagass SO2 Lokalt Svoveldioksid (0,72 g/ltr diesel) Svoveldioksid er en fargeløs gass som dannes ved at svovel brenner. De største kildene i Norge er industri og bergverk med 69% av et (2014). Transport står for 12%. Gassen er skadelig for mennesker og kan gi økt forekomst av luftveissykdommer. SO2 er ikke en klimagass NOx Lokalt Nitrogenoksid (0,72 g/ltr diesel) NOx er en fellesbetegnelse for nitrogenoksidene NO og NO2, og dannes ved forbrenning under høy temperatur. Utslipp av NOx bidrar til luftveissykdommer, dannelse av ozon nær bakken og sur nedbør. Veitrafikken sto for 22 prosent av ene i 2014. NOx er ikke en klimagass PM Lokalt Svevestøv (Partikler) Svevestøv er meget små partikler som svever i luften og blir pustet ned i lungene. Hovedkilder i byområder er fra fyring, eksos og veislitasje fra biler og langtransporterte luftforurensninger. Svevestøv er knyttet til nedsatt helse og helsefare hos mennesker, som hjertesykdommer, nedsatt lungefunksjon og lungekreft. PAH Lokalt Polyaromatiske hydrokarboner Stoffgruppen PAH består av mange forskjellige forbindelser. Noen er giftige, arvestoffskadelige eller kreftfremkallende. PAH dannes ved all ufullstendig forbrenning av organisk materiale. Industrien er største skilde (44%), mens veitrafikken står for 11%

Hvilken helseskade medfører dieselmotoren? Kilde: Miljostatus.no Størst helserisiko knyttet til svevestøv og NO2 Det er særlig svevestøv som gir risiko for helseskader. NO2 bidrar også, hovedsakelig i de største byene. Disse stoffene gir økt forekomst av ulike typer luftveislidelser. Svevestøv kan også medføre hjerte- og karsykdommer og økt dødelighet. Svevestøv består av partikler som er så små at de kan pustes inn. De største av disse partiklene avsettes i de øvre luftveiene. Mindre partikler, med diameter under 10 μm (PM10), kan følge med luften vi puster helt ned i lungene. Helseeffekter fra andre stoffer Også andre stoffer kan gi helseskader. SO2 kan føre til lungelidelser både hos friske og hos astmatikere. Benzen og andre aromater, som for eksempel PAH, kan være kreftfremkallende. CO reduserer blodets evne til å transportere oksygen og kan medføre hodepine, kvalme og problemer hos hjertepasienter. Lokal luftforurensning kan gi effekter på økosystemer og vegetasjon Lokal luftforurensning kan gi skadelige effekter på økosystemer og vegetasjon. Både NO2 og SO2 bidrar til forsuring og overgjødsling av vann og vassdrag. CO og NO2 bidrar også til dannelsen av bakkenær ozon, og dermed ozoneffekter på vegetasjon og materialer. SOsmedfører dessuten korrosjon og nedbryting av materialer i bygninger og kulturminner.

Ulike typer biodiesel i forhold til fossil diesel (B0) Mange typer biodiesel Tabellen viser forskjellige typer biodrivstoff og hvor stor sreduksjon av CO2 de representerer. I dagens marked er alle typer biodiesel billigere enn ordinær diesel unntatt HVO som er noe dyrere. HVO kan derimot fylles rett på biltanken uten rensing av filtere og skifte av slanger mv Det anbefales at transportleverandører benytter høyinnblandet RME eller HVO. Dette gir den beste miljøgevinsten. Drifstoffbenevnelse Type CO2- i gram pr liter forbrukt B0 100 % fossil diesel 3200 B7 B30 B100 (FAME) B100 (RME) B100 (HVO) Prosentvis sreduksjon ift 100 % fossil diesel 3,5-5,5 % innblandet biodrivstoff i vanlig diesel. Inngår i omsetningspåbudet, slik at dette er den vanlige dieselen på norske bensinstasjoner 3072-4 % 30 % innblanding biodrivstoff i dieselen 2750-14 % 100 % innblanding. FAME er den mest solgte biodieselen i dag 2080-35 % RME er mer høyverdig enn FAME 960-70 % Høyverdig 2. generasjons biodiesel laget av slakteavfall eller skogstrevirke 576-82 % 8

EURO 6-standarden er friskmeldt av TØI når det gjelder lokale Grafen viser at: NOx, som er det mest helsefarlige et fra dieselmotorer er redusert med 80 % på Euro 6-motorer i forhold til Euro 3-motorer Øvrige partikler (PM) er redusert med 99 % på Euro 6-motorer i forhold til Euro 5-motorer

Hvordan komme i gang? Eksempel på min bedrifts miljøregnskap 2014: 1. Start med å kartlegge "fotavtrykket" din bedrift representerer i form av et miljøregnskap fra. 2. Om du ikke har egne biler og bare sender volum med andres biler, kan du benytte en kalkulator for å beregne hva "dine" sendinger utgjør av. 3. Ta kontakt med dine transportleverandører og imformèr om hva som vil skje de nærmeste år. 4. Fortell hva du som transportkjøper ønsker å oppnå av miljøeffekt og hvordan dere skal samarbeide om det. 5. Kontakt gjerne NHO LT som kan tilby bistand. 1000 ltr Tonn CO2 Tonn NOx Tonn SO2 1000 km kjørt diesel 10 000 4 000 12 288 82 3 Eksempel på miljøkalkulator 10

Hvordan få transportleverandørene med på laget? Vi anbefaler å opprette en sertifiseringsordning av transportørene. Se forslag til avtale. Et alternativ kan være at kravene beskrives i en ordinær transportavtale. Miljøsertifikat Miljøgodkjent transportør Avtale opprettet mellom (som transportkjøper) og (som transportleverandør (heretter kalt partene) Dette sertifikatet har som formål at partene i samarbeid skal drive transportvirksomheten på en mest mulig miljøvennlig måte. Partene er enige om å gjennomføre tiltak på kjøretøy, drivstoff og sjåføropplæring. Kjøretøy Det skal benyttes kjøretøy med Eurostandard 5 eller 6 i faste ruter. Senest i 2018 skal kjøretøy i transport for oppdragsgiver tilfredstille kravene i Euroklasse 6. Drivstoff Det skal benyttes mest mulig miljøvennlig drivstoff som tilfredsstiller gjeldende bærekraftskriterier. Når biodrivstoff er tilgjengelig i markedet til konkurransedyktige priser skal transportøren benytte slik drivstoff. I tilfeller hvor oppdragsgiver inngår avtale med leverandør av biodrivstoff ved egne fyllestasjoner skal transportør benytte dette når det er tilgjengelig innenfor rimelig rekkevidde. Sjåføropplæring Det skal gjennomføres opplæring av sjåfører i sikker, miljøvennlig og økonomisk kjøring etter en godkjent opplæringsplan. Oppfølging Partene skal benytte et kontroll- og oppfølgingssystem som dokumenterer effektene av sjåførens kjøreadferd. 11

Erling Sæther, NHO Logistikk og Transport erling.saether@nholt.no 90108444 GODSTRANSPORT DEL AV PROBLEMET DEL AV LØSNINGEN