Foto: Ellen Svalheim Foto: Lars Grani FRA GRASMARK TIL BLOMSTERENG, 2017-2020 Utmagring av røff for å fremme biologisk mangfold og spillbarhet Trygve S. Aamlid, Turfgrass Research Group 1
STERF s fire forskingsprogrammer
Multifunksjonelle golfbaner og økosystemtjenester Golfbanen som senter for sport og rekreasjon Golfbanen som sosialt møtested og senter for utendørs undervisning Golfbanen som senter for biologisk mangfold www.sterf.org
TAP AV BIOLOGISK MANGFOLD Urbanisering og moderne landbruk har redusert mangfoldet av planter og insekter, spesielt pollinatorer. Mange arter er rød-lista. I Norge har vi spesielt fokus på de gammeldagse semi-naturlige slåtteengene i landbruket. Over 600 slike lokaliteter følges opp gjennom en nasjonal handlingsplan. Mange drømmer seg tilbake til barndommens blomstereng Røffen på golfbaner kan utvikles i retning blomstereng! 4
TO UTFORDRINGER FOR Å KOMME FRA GRAS TIL BLOMSTERENG 1. Jorda er for næringsrik. Gresset er så tett og dominerende at urter ikke klarer å etablere seg. 2. Mangel på stedegnet blomsterengfrø. 5
Skaffe kunnskap om hvordan man raskest mulig kan redusere næringsinnholdet I jorda for å (1) fremme biologisk mangfold (2) spillbarhet av røff, byparker og marginale landbruksarealer Produsere blomsterengfrø MÅL MED PROSJEKTET FRA GRASMARK TIL BLOMSTERENG 22.03.2018 6
FORSØKSSTEDER / UTMAGRINGSFELT 1. Knut Amund Grani, Nannestad: 3 gjentak: 18 ruter a 8 x 8 m = 1152 m2 2. Oslo Golfklubb, Bogstad: 3 gjentak: 18 ruter a 8 x 8 = 1152 m2 (lokalisert i to ulike røffer på golfbanen) 3. Universitetet i Oslo, Blindern: 4 gjentak: 24 ruter a 10 x 8 = 1920 m2 4. Slottsparken, Oslo: 3 gjentak: 18 ruter a 8 x 8 = 1152 m2 (lokalisert i på tre ulike steder i Slottsparken) 5. Hans Edvard Torp, Nykirke, Horten: 18 ruter a 8 x 8 = 1152 m2 6. Landvik: 4 gjentak: 24 ruter a 10 x 8 = 1920 m2 TOTALT 120 ruter 8448 m2
FORSØKSBEHANDLINGER / UTMAGRINGSTILTAK 1. Skjøtsel som halvlangt gras: Avpussing til 5 cm i månedsskiftet mai/juni og siste halvdel av august med slagklipper/bioklipper/halmsnitter som finfordeler og tilbakefører avpussa materiale (kontroll= dagens praksis) 2. Slått med knivbjelkeslåmaskin i siste halvdel av august. Slåttehøyde 5 cm. Graset tørker i ca en uke slik at frøene drysser av. Deretter hard raking (med risping i jorda) og fjerning. 3. Slått med knivbjelkeslåmaskin (2x) i månedsskiftet mai/juni og siste halvdel av august. Slåttehøyde 5 cm. Ved første slått skal graset rakes sammen og fjernes med det samme. Ved andre slått skal graset tørke i ca en uke slik at frøa drysser av. Deretter hard raking (med risping i jorda) og fjerning. 4. Som ledd 2, men med tilførsel av 0.5 kg fin sagmuggtørrstoff pr m2 (for å immobilisere N) etter fjerning av avklipp i august (Skal iallfall gjøres i 2017, muligens også i 2018 og 2019). Hard raking for at sagflisen skal få jordkontakt. 5. Som ledd 2, men med såing av Rhinanthus minor, (0.5 g = 200 frø pr m2) høsten 2017. Hard raking for at Rhinanthus-frøet skal få jordkontakt. 6. Som ledd 1, men ingen såing av blomsterengfrø. I samtlige ledd unntatt ledd 6 skal det sås inn blomsterfrø i august 2018, etter at de ulike utmagringstiltaka har virka i ett år. 8
BRUK AV HEMIPARASITTEN (SNYLTEPLANTEN) ENGKALL (RHINANTUS) FOR Å MAGRE UT RØFFEN Jan Mladek, ETS confernence, Brno, Czech Republic, Sep. 2017 22.03.2018 9
INNSAMLING AV DATA Botanisk sammensetning Pollinatorer, spes. humler Biomasse og jordanalyser 22.03.2018 10
SLOTTSPARKEN SLÅTT OG JORDPRØVER 23.AUG (REP I OG II) OG 25.AUG (REP III) TØRRSTOFFAVLING: 251 KG/DAA VARIASJON: 156-404, CV= 29% RAKING 30.SEPT. UTDRYSSING SAGFLIS I TO OMGANGER 30.AUG 7.SEP. 22.03.2018 11
OSLO GK RØFF, HULL 15 (REP I OG II) OG HULL 10 (REP III) SLÅTT OG JORDPRØVER 24.AUG. TØRRSTOFF- AVLING: 224 KG/DAA. VARIASJON: 73-466 (CV=47 %) RAKING OG UTDRYSSING SAGFLIS 1.SEPT. 22.03.2018 12
BEDØMMING AV RØFFENS SPILLBARHET, MARIUS THORP, OSLO GK 25.AUG PROTOKOLL Hjelper hiver inn golfball på et tilfeldig sted i ruta. Spiller står 10 m unna ruta og ser en annen vei. Hjelper registrerer hvor lang tid det tar for spiller å gå fra sin posisjon og finne ballen. Spiller slår ball ut av ruta mot et målpunkt på fairway, 50-100 m unna. Han registrerer vanskelighetsgraden med slaget på skala 1-9, der 9 er vanskeligst 22.03.2018 13
Time to find golfball (sec.) SAMMENHENGEN MELLOM STÅENDE BIOMASSE OG TID TIL Å FINNE BALLEN 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 R² = 0,4562 0 500 1000 1500 2000 2500 3000 Standing biomass (kg DM/ha) 22.03.2018 14
Distance from ball to target point on fairway (m) SAMMENHENGG MELLOM STÅENDE BIOMASSE OG HVOR LANGT FRA MÅLPUNKTET BALLEN STOPPER 25 20 15 10 R² = 0,1015 5 0 0 500 1000 1500 2000 2500 3000 Standing biomass (kg DM ha-1) 22.03.2018 15