Endringer i barnevernloven mv. (bedre rettssikkerhet for barn og foreldre) Prop. 169 L (2016-2017) fremmet i statsråd 01.09.17 Innst. 151 L (2017-2018) avgitt 01.03.18 Lovvedtak 32 (2017-2018) sanksjonert 20.04.18 Mitt navn er Marie Fladmoe Halvorsen og jeg jobber med kommunetilsyn. Jeg skal snakke om endringene i barnevernloven gitt med Prop. 169 L. Denne proposisjonen ble fremmet i statsråd i september 2017, og familie og kulturkomitéen ga sin tilråding til lovforslagene i mars i år. Lovvedtaket ble sanksjonert nå nylig den 20 april, og er i samsvar med innstillingen. Lovendringene har ikke trådt i kraft per i dag. Jeg skal gi dere en liten oversikt over de vedtatte lovendringene, og kort nevne noen. Vi anbefaler dere å lese proposisjonen, da særlig lovforslaget og kapittel 17 med merknader til bestemmelsene. 1
Lovendringer en oversikt Revidert formålsbestemmelse: 1-1 Barnets rett til nødvendige barneverntiltak: ny 1-5 Barnets rett til medvirkning: ny 1-6 Samarbeid med barn og foreldre: ny 1-7 Krav til dokumentasjon: henleggelse av melding skal begrunnes: nytt andre ledd i 4-2 henleggelse av undersøkelse skal regnes som enkeltvedtak: nytt sjette ledd 4-3 plikt til å dokumentere barnets beste og medvirkning i vedtak: ny 6-3 a og 7-19 Lovendringene skal bidra til å øke rettssikkerheten til barn og foreldre i barnevernssaker ved å bedre barneverntjenestens saksbehandling og styrke barneperspektivet i loven. 2
Presisering og forenkling av reglene om opplysningsplikten: 6-4 meldeplikten første ledd opplysningsplikten andre ledd Oppfølging av barn og foreldre også etter vedtak om institusjonsplassering pga atferdsvansker eller akuttvedtak: tillegg i 4-6, 4-9 og 4-28 Presisering av oppfølgingsplikten etter omsorgsovertakelse: 4-16 Tilrettelegging for bruk av verktøy og metoder for nettverksinnvolvering av om noen i familie eller nettverk kan være fosterhjem: nytt tredje ledd i 4-22 3
Revidert formålsbestemmelse: 1-1 1-1 skal lyde: 1-1 Lovens formål Loven skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid. Loven skal bidra til at barn og unge møtes med trygghet, kjærlighet og forståelse og at alle barn og unge får gode og trygge oppvekstvilkår. Som dere ser er Formålsbestemmelsen i 1 1 revidert. Kjærlighet, forståelse og trygghet er tatt inn i formålsbestemmelsen. Departementet skriver i proposisjonen at bestemmelsen skal signalisere en forventning om hvordan barnevernansatte skal møte barn. Loven skal også bidra til at barn og unge får trygge og gode oppvekstvillkår. 4
Barnets rett til nødvendige barneverntiltak: ny 1-5 Ny 1-5 skal lyde: 1-5 Barnets rett til nødvendige barneverntiltak Barn har rett til nødvendige tiltak etter loven når vilkårene for tiltaket er oppfylt. Bestemmelsen i 1 5 er også ny. Bestemmelsen skal gi et tydelig signal om at barnet er hovedpersonen i en barnevernsak. Departementet skriver i proposisjonen at rettighetsfestingen ikke innebærer nye plikter for kommunene, og at den ikke innskrenker det handlingsrommet kommunen har i dag ved valg av tiltak og tiltakets omfang. Barn har rett på nødvendige tiltak når vilkårene for tiltak er oppfylt, både frivillige og tvangstiltak. Departementet skriver også at det «Å lovfeste barnets rett til barneverntjenester er en konkretisering av barnets rett til omsorg og beskyttelse etter FN s barnekonvensjon og Grunnloven.» 5
Barnets rett til medvirkning: ny 1-6 Ny 1-6 skal lyde: 1-6 Barnets rett til medvirkning Alle barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, har rett til å medvirke i alle forhold som vedrører barnet etter denne loven. Barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon og har rett til fritt å gi uttrykk for sine synspunkter. Barnet skal bli lyttet til, og barnets synspunkter skal vektlegges i samsvar med barnets alder og modenhet. Barn som barnevernet har overtatt omsorgen for, kan gis anledning til å ha med seg en person barnet har særlig tillit til. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om medvirkning og om tillitspersonens oppgaver og funksjon. Den nye bestemmelse inntatt i 1 6 erstatter gjeldende 4 1 andre ledd om medvirkning. Hensikten med plasseringen i lovens innledende kapittel, er å tydeliggjøre at retten til medvirkning gjelder for anvendelse av hele loven, og ved alle stadier av en barnevernsak. Dette tydeliggjør også at alle instanser som har oppgaver etter barnevernloven har plikt til å sørge for at barn får medvirke. Bestemmelsen om medvirkning i den nye 1 6 presiserer og tydeliggjøring innholdet i barnets medvirkningsrett. 6
Samarbeid med barn og foreldre: ny 1-7 Ny 1-7 skal lyde: 1-7 Barnevernets plikt til å samarbeide med barn og foreldre Barnevernet skal utøve sin virksomhet med respekt for og så langt som mulig i samarbeid med barnet og barnets foreldre. Bestemmelsen om samarbeid i 1 7 er også ny Den slår fast at barnevernmyndigheten skal utøve sin virksomhet med respekt for, og så langt som mulig i samarbeid med barnet og barnets foreldre. Samarbeidsplikten vil gjelde for hele barnevernet, både statlig og kommunalt barnevern. Plikten til å samarbeide gjelder for alle type saker, og på alle stadier av en sak. Plikten er ikke absolutt. Barneverntjenesten skal etterstrebe samarbeid i alle saker på en måte som er til barnets beste. Departementet skriver at et god samarbeid med barn og foreldre kan bidra til større tillitt til barnevernet og bidra til at flere barn får hjelp som virker på et så tidlig tidspunkt som mulig. 7
Krav til dokumentasjon: Plikt til å dokumentere barnets beste og medvirkning i vedtak: ny 6-3 a og 7-19 Henleggelse av melding skal begrunnes: nytt andre ledd i 4-2 Henleggelse av undersøkelse skal regnes som enkeltvedtak: nytt sjette ledd 4-3 Det er også vedtatt lovendringer knyttet til dokumentasjonskrav. Barnets medvirkning skal dokumenteres i vedtak dette er inntatt i ny 6 3 a og 7 19. Den nye bestemmelsen i 6 3 a sier at «Det skal fremgå av vedtaket hva som er barnets synspunkt, og hvilken vekt barnets mening er tillagt. Hvordan barnets beste er vurdert skal også fremgå av vedtaket». Tilsvarende ordlyd er inntatt i 7 19 tredje ledd om fylkesnemndas vedtak. Det er vedtatt et nytt andre ledd i 4 2 om at barneverntjenesten skal begrunne skriftlig hvorfor en melding henlegges. Begrunnelsen skal inneholde faglige vurderinger, og begrunnelsens innhold og omfang skal tilpasses meldingens innhold. Formålet med denne bestemmelsen er å motvirke at meldinger henlegges på feilaktig grunnlag. Endringen innebærer en presisering av gjeldende rett. Bestemmelsen i et nytt sjette ledd i 4 3 fastslår at beslutninger om å henlegge en undersøkelse skal regnes som enkeltvedtak. Dette er en tydeliggjøring av gjeldende rett. 8
6-4 skal lyde: 6-4 Opplysningsplikt Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, skal uten hinder av taushetsplikt melde fra til barneverntjenesten uten ugrunnet opphold a) når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli mishandlet, utsatt for alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller annen alvorlig omsorgssvikt, b) når det er grunn til å tro at et barn har en livstruende eller annen alvorlig sykdom eller skade og ikke kommer til undersøkelse eller behandling, eller at et barn med nedsatt funksjonsevne eller et spesielt hjelpetrengende barn ikke får dekket sitt særlige behov for behandling eller opplæring, c) når et barn viser alvorlige atferdsvansker i form av alvorlig eller gjentatt kriminalitet, misbruk av rusmidler eller en annen form for utpreget normløs atferd, d) når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli utnyttet til menneskehandel. Det er også vedtatt lovendringer i 6 4 om opplysningsplikt. Hensikten er å klargjøre og forenkle reglene om opplysningsplikt til barnevernet, både i barnevernloven og i andre særlover, slik at regelverket blir lettere å anvende for dem som er omfattet av plikten. Den nye lovteksten i første ledd oppgir situasjonsbeskrivelser i stedet for lovhenvisninger til tiltak. Første ledd sier at «enhver» som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan uten hinder av taushetsplikt skal «melde fra» til barneverntjenesten «uten ugrunnet opphold». Bestemmelsens ordlyd om å «melde fra», innebærer at meldeplikten kun kan oppfylles ved melding til den kommunale barneverntjenesten. «Uten ugrunnet opphold» skal tolkes stengt, og melding til barneverntjenesten skal sendes umiddelbart. Bestemmelsen tydeliggjør at meldeplikten er et selvstendig og personlig ansvar som påligger den enkelte, og at det ikke foreligger andre handlingsalternativer når vilkårene for meldeplikten er oppfylt. 9
De organene som er ansvarlig for gjennomføringen av barnevernloven, kan gi pålegg til offentlige myndigheter om å gi taushetsbelagte opplysninger når dette er nødvendig i forbindelse med vurdering, forberedelse og behandling av saker etter barnevernloven om a) midlertidig plassering av barn utenfor hjemmet i akuttsituasjoner, jf. 4-6 annet ledd, b) forbud mot flytting av barn og foreløpig vedtak om omsorgsovertakelse av nyfødt barn før barnet har flyttet hjem, jf. 4-8 og 4-9, c) medisinsk undersøkelse og behandling, jf. 4-10, d) behandling av barn som har særlige behandlings- eller opplæringsbehov, jf. 4-11, e) omsorgsovertakelse, jf. 4-12, f) samværsrett og skjult adresse, jf. 4-19, g) fratakelse av foreldreansvar og adopsjon, jf. 4-20, h) oppheving av vedtak om omsorgsovertakelse, jf. 4-21, i) plassering og tilbakehold i institusjon uten samtykke, jf. 4-24 og 4-25, j) plassering i institusjon uten samtykke ved fare for menneskehandel, jf. 4-29. Opplysningsplikten i 6 4 andre ledd presiserer nærmere i hvilke tilfeller barnevernet har anledning til å innhente opplysninger. Nødvendighetskravet omfatter både hvilke tilfeller opplysninger kan innhentes ved pålegg, og hvilke opplysninger pålegget omfatter. Det at bestemmelsen viser direkte til ulike tiltakshjemler i barnevernloven innebærer at barneverntjenesten før den innhenter opplysninger ved pålegg, må ta stilling til hvilken eller hvilke bestemmelser i barnevernloven som er bakgrunnen for pålegget. Dette innebærer likevel ikke at barneverntjenesten må konkludere med at vilkårene for å anvende den enkelte bestemmelse er oppfylt. 10
Oppfølging av barn og foreldre også etter vedtak om institusjonsplassering pga atferdsvansker eller akuttvedtak: tillegg inntatt i 4-6, 4-9 og 4-28 4-6 nytt sjette ledd skal lyde: Etter at det er truffet midlertidig vedtak i en akuttsituasjon, skal barneverntjenesten løpende følge med på barnets omsorgssituasjon og utvikling. Barneverntjenesten skal vurdere om det er nødvendig med endringer eller ytterligere tiltak for barnet. Barneverntjenesten skal også følge med på foreldrenes situasjon. Barneverntjenesten skal kort tid etter at vedtak er truffet, kontakte foreldrene med tilbud om veiledning og oppfølging. Dersom foreldrene ønsker det, skal barneverntjenesten som en del av oppfølgingen formidle kontakt med øvrige hjelpeinstanser. Departementet mener det er spesielt viktig at barn og foreldre følges tett opp etter at det er truffet midlertidig akuttvedtak. Tett og riktig oppfølging og veiledning kan bidra til at det ikke er nødvendig med ytterligere inngrep, som omsorgsovertakelse. Denne lovendringen er foretatt med et nytt sjette ledd i 4 6, og nytt femte ledd i 4 9. Barneverntjenestens oppfølgingsansvar er også presisert i 4 28 nytt første ledd første punktum. Det er også presisert i 4 28 nytt første ledd andre punktum at barneverntjenesten skal vurdere om det er nødvendig med endringer eller ytterligere tiltak for barnet. En tilsvarende presisering om barneverntjenestens oppfølgingsansvar er også i inntatt i 4 16. I 4 16 er det også inntatt en bestemmelse om at «Der hensynet til barnet ikke taler mot det, skal barneverntjenesten legge til rette for at foreldrene kan få tilbake omsorgen for barnet.» 11
Endringer i barnelova Prop. 161 L (2015-2016) - fremmet i statsråd 23.09.2016 Innst. 195 L (2016-2017) - avgitt 21.02.17 Lovvedtak 58 (2016-2017) - sanksjonert 31.03.17 Lov 31.03.2017 nr. 13 - ikrafttredelse 01.01.18, unntatt 35. Stortinget har også vedtatt endringer i barneloven. Prop 161 L ble fremmet i statsråd i september 2016. Innstillingen ble avgitt i februar 2017,og lovvedtaket ble sanksjonert i mars samme år. De foreslåtte endringene ble ikrafttrådt 01.01.18 da med unntak av reglene om felles foreldreansvar i bl. 35. Slik vi forstår det vil endringen om felles foreldreansvar samordnes med prosjektet for modernisert folkeregister. 12
Lovendringer en oversikt Felles foreldreansvar: presisering av innholdet Felles foreldreansvar - ikke i kraft Delt bosted er plassert først i lovteksten Ved flytting: utvidet varslingsplikt Endringer i reglene for tvangsfullbyrdelse Jeg skal kort gjennomgå disse lovendringene: Departementet ønsker å likestille foreldrene som omsorgspersoner. Lovens utgangspunkt skal være felles foreldreansvar for alle, også når foreldrene ikke bor sammen ved fødsel. Delt bosted skal komme først i lovteksten som eksempel på én av ordningene foreldrene kan avtale. Det er et mål at foreldre og barn er enige når barnet skal flytte. Reglene om tvangsbot klargjøres og forenkles, og innkrevingen effektiviseres ved at ansvaret flyttes fra namsmannen til Statens Innkrevingssentral (SI) «Avgjerd eller avtale med tvangskraft om samværsrett kan berre tvangsfullførast ved tvangsbot.» 65. 13
Delt bosted 36 første ledd skal lyde: Foreldra kan gjere avtale om at barnet skal bu fast hos begge eller hos ein av dei. Som dere kan se er ordlyden om delt bosted plassert først i bestemmelsen. Departementet skriver at endringen skal ivareta at begge foreldre som et utgangspunkt stiller likt som omsorgspersoner når de ikke bor sammen. Bestemmelsen innebærer ingen realitetsendring. 14
Foreldreansvar Presisering i barneloven om følgene av felles foreldreansvar- i kraft 01.01.18: 30 1 ledd nytt 3 punkt: «Har foreldra sams foreldreansvar, skal dei ta avgjerdene saman» Felles foreldreansvar ikke i kraft: Felles foreldreansvar ved fødsel- automatisk ikke i kraft Mor kan melde fra at hun vil ha foreldreansvaret alene- far må da reise sak for å få del i foreldreansvaret Far kan melde fra at han ikke ønsker del i foreldreansvaret Frist for begge: ett år fra fødselen Nytt tredje punkt i første ledd til 30 presiserer at foreldre med felles foreldreansvar skal ta beslutninger om barnet sammen. Endringen tydeliggjør gjeldende rett av pedagogiske hensyn, og innebærer ingen realitetsendring. Med lovendringen om felles foreldreansvar ved fødsel må det meldes fra om foreldrene ønsker en annen ordning. Fristen for dette er satt til ett år fra fødselen. 15
47 skal lyde: 47 Rett til opplysningar om barnet Foreldre som har foreldreansvar, har rett til opplysningar om barnet når dei bed om det. Har den eine av foreldra foreldreansvaret aleine, skal denne gje den andre opplysningar om barnet når det blir bede om det. Den andre har også rett til å få opplysningar om barnet frå barnehage, skule, helse- og sosialvesen og politi, om ikkje teieplikta gjeld andsynes foreldra. Slike opplysningar kan nektast gjeve dersom det kan vere til skade for barnet. Avslag på krav om opplysningar etter første stykket tredje punktum kan påklagast til fylkesmannen. Foreldre med foreldreansvar har tilsvarande klagerett. Reglane i forvaltningslova kapittel VI gjeld så langt dei høver, jamvel om avslaget er gjeve av private. I særlege høve kan fylkesmannen avgjere at den som ikkje har foreldreansvaret, skal tape opplysningsretten etter paragrafen her. Nytt første punkt i 47 første ledd tydeliggjør at begge foreldre med foreldreansvar har den samme retten til opplysninger om barnet. Dersom det gis avslag på opplysninger etter første ledd, er det inntatt en nytt andre punk i 47 andre ledd om at klageadgangen ved avslag på opplysninger om barnet etter første ledd også omfatter foreldre som har foreldreansvar. Avslag på opplysninger som foreldrene ikke gir hverandre, kan ikke påklages. 16
Varslingsplikten ved flytting er utvidet 37: bostedsforelderen vil fortsatt ha det avgjørende ord om flytting 42 a 1 ledd: Varslingsplikt varsle 3 måneder førflytting 42 a nytt 2 ledd: Meklingsplikt er foreldrene uenige, må den som vil flytte kreve mekling, jf. 51 51 nytt 4 ledd: uenige foreldre må møte til mekling Varslingsfristen i 42 a om varsling forut for flytting er endret fra seks uker til tre måneder. Endringen tar sikte på å gi foreldrene bedre tid til å komme til enighet gjennom mekling eller å oppnå en midlertidig avgjørelse fra domstolen før flyttingen gjennomføres. Hvis foreldrene selv ikke blir enige, sier nytt andre ledd i 42 at partene skal møtes til mekling. 17
Takk for oppmerksomheten Dette var de endringene vi ønsket å opplyse om. Takk for oppmerksomheten! 18