Årsmelding 28 Vestfjorden Avløpsselskap en renere Oslofjord
Vestfjorden Avløpsselskap Bjerkåsholmen 125, 347 Slemmestad Tlf. 98 2 86 www.veas.nu Er et interkommunalt samarbeid med hjemmel i kommunelovens 27. Selskapet ble opprettet 26. september 1976, og eies av kommunene Asker, Bærum og Oslo (8%, 21,5% og 7,5%). Overenskomst og vedtekter er vedtatt av kommunestyrene i de 3 eier-kommunene og fastsatt av Kongen i statsråd. Ved endringer av overenskomst og vedtekter har hver av eierkommunene vetorett. Selskapet ledes av et styre på 9 personer, 3 oppnevnt fra Oslo og 2 fra hver av Asker, Bærum og de ansattes organisasjoner. Rådet er selskapets høyeste organ med 21 medlemmer. 11 er oppnevnt fra Oslo, 6 fra Bærum og 4 fra Asker. Medlemmer i styre og råd, se 3. omslagsside. VEAS historie 1967: NIVAs rapport «Oslofjorden og dens forurensnings-problemer», del 1. Basert på undersøkelser fra 1962-65, finansiert av 1 kommuner med avrenning til indre Oslofjord. 197: NIVAs utredning, del 2 om tekniske løsninger, 48 alternativer. 1971: Etablering av Oslofjordkontoret. 1974: Alternativ for lokalisering av renseanlegg i fjell på vestsiden av fjorden velges. 1976: Det interkommunale selskapet VEAS opprettes av kommunene Oslo, Bærum og Asker, med eierandeler på henholdsvis 7,5%, 21,5% og 8%. Overenskomst og vedtekter stadfestet av Kongen i statsråd. 1977: Anleggsarbeider for byggingen av VEAS påbegynnes. Bygges som et mekanisk-kjemisk anlegg for fjerning av fosfor og organisk materiale. 1982: VEAS renseanlegg og Isi komposteringsanlegg i drift. Slemmestad, Løxa, Blakstad, Sandvika og Lysaker rense-anlegg tas ut av drift. 1983: Offisiell åpning av VEAS. Foretas av miljøvernminister Wenche Frogn Sellæg i nærvær av Kronprinsparet. Festningen og Skarpsno renseanlegg tas ut av drift. 1984: Fullskalaforsøk med sjøvannstilsetting for bedre renseresultat. 1984-89: Diverse optimaliseringsarbeide av eksisterende prosesser. Forsøk med bl.a biologisk fjerning av organisk materiale og nitrogen. 1992: Garantivedtak for lån fattet av alle eierkommunene slik at nitrogenbygging kunne påbegynnes. 1993: Driften av Isi komposteringsanlegg avvikles. 1995: Offisiell åpning av nitrogenrenseanlegget i oktober, ved miljøvernminister Thorbjørn Berntsen. 1991-97: Utbygging av anlegget med biologisk fjerning av nitrogen, utråtning og hygienisering av slam, utnyttelse av gass til el. produksjon og stripping av ammoniakk fra filtratvann. 1998-4: Utvikling av utstyr for termisk vakuumtørking av slam. 25-8: Utbygging av økt behandlingskapasitet for å redusere overløp på Lysaker.
Styrets årsmelding Hovedresultater Oppnådd resultat for fosforfjerning, inklusive overløp, ble 91,6 %. Konsesjonens krav er 9 %. Oppnådd resultat for nitrogenfjerning, inklusive overløp, ble 69,4 %. Konsesjonens krav er 7 %. Når overløp ikke medregnes, var rensegraden for nitrogen 71,3 % og for fosfor 93,7 %. Konsesjonens krav til rensing ble holdt med hensyn på fosfor, men ikke på nitrogen. Krav til reduksjon av KOF (Kjemisk oksygenforbruk) og BOF 5 (Biologisk oksygenforbruk over 5 døgn) ble oppnådd med svært god margin. Totalt ble det tilført 116,2 mill m 3 regnvann og avløpsvann til VEAS-systemet. 19,6 mill m 3 ble behandlet, herav 1,43 mill m 3 i det nye regnvannsrenseanlegget, som ble satt i drift høsten 28. 6,56 mill m 3 regnvannsfortynnet avløpsvann gikk i overløp. Perioder av 28 var svært nedbørrike. I januar, februar, juli og august var månedsnedbøren på Blindern omkring 2% av normalen. Det er også registrert svært stor tilrenning ved kortvarig, kraftig regnvær. 22. august ble det målt 12 m 3 /s i tunnelen ved Vækerø. Trolig var det høyere, men måleområdet stoppet der. Styrets vurdering av selskapet Det har vært et aktivt arbeidsår med mange utfordringer, men VEAS kan også glede seg over gode resultater, selv om alle mål ikke ble nådd. Samtidig som selskapets virksomhet skulle drives effektivt, foregikk byggingen av det nye regnvannsrenseanlegget, som ble åpnet 4. desember 28. Styret har fokusert på viktigheten av å nå resultatmålene og fikk laget en egen tiltaksplan for nitrogenfjerningen, som er nå godt på vei til å oppfylle også dette konsesjonskravet. Styret har forventninger til de organisasjonsmessige endringene som er gjort for å få klarere ansvars- og rollefordeling. VEAS er en komplisert virksomhet, og det er krevende både å drifte og vedlikeholde anlegget. Arbeidet med nødvendige oppgraderinger er påbegynt, og dette vil være en kontinuerlig prosess i årene fremover. Vi har et ansvar for at anlegget er tidsmessig og effektivt, slik at det kan ivareta sin viktige samfunnsoppgave. Styret er bevisst sitt ansvar for å redusere risiko for uhell og driftsproblemer. Årsmeldingen gir uttrykk for at selskapets utfordringer er mange. Det er betydelig kompetanse i organisasjonen, og det må arbeides aktivt med medarbeiderutvikling. Når stillinger blir ledige, må det vurderes kritisk hvilke faglige kvalifikasjoner det er behov for i tiden fremover. VEAS er en miljøbedrift som har ambisjoner om å være i front innen sitt ansvarsområde. Dette er både en stimulans og en utfordring for organisasjonen. Administrasjonen holder god kontakt mot nasjonale og internasjonale fagmiljøer. Styrets virksomhet Styret har avholdt 6 møter i løpet av året. Nytt styre og råd ble valgt den 12. juni 28. Nestleder Hallme og styremedlem Lange fra Oslo og styremedlem Hillestad fra Asker gikk ut. Hallme har sittet i VEAS styre siden 1988 og var styreleder fra 1.7.98 til 24.11.98. Eyvind W. Wang ble av rådet valgt som styreleder den 12. juni. Ulrika von Sydow fra Oslo ble konstituert som nestleder 4. desember. Hun er foreløpig konstituert fram til 1. august 29. Styrets leder har gjennomført lønnsforhandlinger med organisasjonene etter hovedtariffavtalens kapittel 3.4.2, kapittel 4 og kapittel 5. Styrets leder har også gjennomgått mål og måloppnåelse med selskapets ledelse. Etter en omfattende prosess, vedtok rådet i desember 27 å tilby stillingen som administrerende direktør i VEAS til Kari Nielsen. Hun tiltrådte 1. mars 28. Kirsti Grundnes Berg var konstituert som administrerende direktør fram til samme dato. Påvirkning på ytre miljø Ut over avviket i rensegrad på nitrogen, oppfyller selskapet de kravene som er stilt fra forurensingsmyndighetene. Det ble i oktober mottatt ny utslippstillatelse. Det er ingen vesentlige endringer i utslippskravene. Fylkesmannen har imidlertid satt vilkår om at det i løpet av 29 skal gjennomføres en miljørisikovurdering og utvikles et system for energieffektivisering. Vannkvaliteten i indre Oslofjord har vært god, med dypvannfornyelser i Vestfjorden både vinteren 27-8 og 28-9. Rapportene fra overvåkingen av fjorden kan leses på nettsidene til Fagrådet. www.indre-oslofjord.no/. Regnvannsrenseanlegget RVR Anleggsarbeidene på regnvannsrenseanlegget startet i august 26 og det kunne settes vann på anlegget i juli 28. Det er kjørt 1,34 mill m 3 gjennom rister alene og,9 mill m 3 gjennom det nye kjemiske anlegget, med Actiflo-prosessen. 4. desember var det offisiell åpning av anlegget ved tidligere leder i VEAS Råd, Per Ditlev- Simonsen. Anlegget har en kapasitet på inntil 4 m 3 /s regnvannsfortynnet avløpsvann, hvorav inntil 2 m 3 /s kan kjøres gjennom rister og kjemisk rensing i Actiflo-anlegget, og inntil 2 m 3 /s gjennom rister hvor det fjernes avløpssøppel. VEAS har med dette fått en kapasitetsøkning på opp til 4 m 3 /s, og det er i perioder kjørt til sammen nærmere 1 m 3 /s gjennom anlegget! VEAS-jord Vitenskapskomitéen for mattrygghet (VKM) gjennomfører på oppdrag for Mattilsynet en 3
vitenskapelig risikovurdering av avløpsslam brukt som gjødsel. Resultatet av denne er ventet ferdig til våren 29. Etterspørselen etter VEAS-jord har vært god. Produktet har tilfredsstillende kvalitet og blir godt mottatt blant kunder i jordbruket. Avløpsslam inneholder mye fosfor, som er et viktig plantenæringsstoff. Økende fokus på eutrofiering (overgjødsling) av vassdrag er ventet å gi framtidige restriksjoner for jordbruket mht fosforgjødsling. Dette kan gjøre det vanskeligere å bruke VEASjord i utsatte områder. Biogass og energi I 27 behandlet VEAS styre flere saker om et mulig samarbeid mellom VEAS og ekstern leverandør av karbonkilde for å oppnå økt produksjon av biogass. I juli 27 ble det signert en OPS-avtale (Offentlig privat samarbeid) med BV Energi AS. Dette var en turbulent tid i markedet for biodrivstoff, og i april 28 gikk selskapet konkurs. VEAS ønsker igjen å undersøke mulighetene i markedet. En forutsetning er, på samme måte som i 27, at VEAS ikke påføres investeringsbehov som følge av dette. Ved å utnytte ledig kapasitet for biogassproduksjon, kan VEAS medvirke til økt bruk av biodrivstoff i regionen, noe som vil være et lokalt klimatiltak. Anleggets drift 28 har vært et krevende og utfordrende år. Det har pågått flere tyngre prosjekter ved siden av den daglige driften av anlegget. Sluttføringen og oppstarten av RVR- anlegget har vært spesielt krevende.
Nitrogenfjerningen har hatt stort fokus og det ble i juni iverksatt egen handlingsplan for nitrogenfjerning. I 28 har antall vaktutkallinger på grunn av feil vært på gjennomsnitt 1 i uken. Dette er innenfor det målet som ble satt for 28. Det har vært fokusert på å finne og fjerne årsakene til at feil oppstår. Egenproduksjonen av strøm ble 13,1 GWh, mot målet 15 GWh. Leverandøren har slitt med regulariteten på motoren. Det er startet et prosjekt som går på oppgradering og videre drift av gassmotoren. Nåværende avtale om drift av gassmotoren løper ut 29. Administrasjon og ledelse 19. mai ble det iverksatt en omfattende omorganisering. Tidligere teknisk avdeling og systemavdelingen er nå samlet i en vedlikeholdsavdeling. En del av tidligere teknisk avdeling og tidligere prosessavdelingen er slått sammen i en driftsavdeling. Dette er gjort for å få en klarere ansvarsfordeling. Mye er nytt for mange etter omorganiseringen, men de ansatte har gått inn i den nye arbeidssituasjonen med en positiv innstilling. Arbeidet med å etablere et elektronisk FDVØsystem (forvaltning, drift, vedlikehold, økonomi) har hatt prioritet fordi det skal gi et løft for planlegging, arbeidsorganisering og dokumentasjon. Likestilling Det er ikke satt i gang spesielle tiltak ifm likestillingsarbeid i 28. Men kvinneandelen er økt både i Styret og i Rådet. Selskapet har 14 kvinnelige og 28 mannlige ansatte. Styret består av 6 menn og 3 kvinner, inklusive de ansattes representanter. Rådet består av 1 kvinner og 11 menn. HMS VEAS jobber systematisk med HMS gjennom vernerunder, avviksrapportering, sikkerjobbanalyser og bruk av HMS-U (Helse, miljø og sikkerhetsutvalg). Det er et økende fokus på bruk av prosedyrer og revisjoner. Det er gjennomført en rekke forbedringstiltak gjennom prosjektet HMS-Løft. Økonomi Driftsutgiftene for 28, eksklusive avskrivninger, ble 14,94 mill kroner, mot budsjett 14,67 mill kroner. I tillegg er det påbegynt drift- og vedlikeholdsarbeider for 2,95 mill kroner, som sluttføres i 29. Dette har medført en budsjettoverskridelse på,27 mill kroner, i tillegg til at det trengs fondsmidler til de påbegynte arbeidene. Utgift til investeringer ble 17,5 mill kroner, mot budsjettert 1,69 mill kroner. I tillegg er det satt av midler til påbegynte investeringsarbeider for 4,19 mill kroner, som vil bli utført i 29. En lang rekke utbedringer av anlegget er foretatt. Inntektene utenom drift- og investeringstilskudd fra kommunene, ble 1,42 mill kroner, mot budsjettert 6,67 mill kroner. Dvs en økning på 3,75 mill kroner, hvorav renteinntekter på 2,4 mill kroner overføres til fond. Bundne og frie fondsmidler, eksklusive fritt pensjonsfond, er totalt redusert med 4,25 mill kroner. Det er ikke benyttet fondsmidler til finansiering av regnvannsrenseanlegget i 28. Utsiktene for 29 VEAS går inn i et nytt år med store utfordringer. I plan- og budsjettarbeidet for 29 er det flere store, krevende prosjekter. Utskifting av rister og oppgradering av gassmotoren er de to største. En 1 års plan for fremtidige investeringer og tyngre vedlikeholdsoppgaver er lagt fram for styret. Denne planen synliggjør åpenbare behov for oppgradering av eksisterende anlegg de nærmeste årene. I 28 ble det inngått en rammeavtale for drift- og vedlikeholdsstøtte. Ved hjelp av denne avtalen vil det allerede i 29 bli gjennomført flere viktige oppgaver, som tegning av anlegget og merking av utstyr, HMS-tiltak og dokumentasjon. Også prosjektledelse er en del av rammekontrakten. Etablering og implementering av en overordnet strategi for VEAS må på plass i 29. Strategidokumentet vil beskrive VEAS i et framtidsperspektiv. Arbeidet med å utarbeide en strategi er viktig for å få et omforent framtidsbilde av virksomheten. Styret holdes fortløpende orientert. Videre implementering av FDVØ - systemet vil kontinuerlig forandre og utfordre arbeidsprosessene på VEAS. Regnvannsrenseanlegget bidrar positivt til miljøet i eierkommunene. Det skal nå gjøres erfaringer med drift av anlegget. Det er en relativt høy gjennomsnittsalder på VEAS og flere vil gå av med AFP i tiden som kommer. Nye ansettelser, opplæring og kompetanse vil derfor bli en viktig suksessfaktor for VEAS. Det er en stadig økning i antall innbyggere i våre kommuner og klimaet er i endring. Det må gjøres en vurdering av konsekvenser av mulig økt tilrenning og økte stofftilførsler. 5
Administrasjonens driftsrapport TILFØRSLER Det ble i 28 behandlet 19,6 mill m 3 avløpsvann. Tilførselen av avløpsvann, regnvann og snøsmeltevann til tunnelsystemet var 116,2 mill m 3. Av dette gikk 6,56 mill m 3 urenset i overløp. 6,35 mill m 3 ble ledet ut via overløpstunnelen til Lysakerfjorden,,5 mill m 3 via overløp Bislettbekken under Festningskaia i Oslo og,15 mill m 3 via overløp KLO ved Bjerkåsholmen. Vannmengder 28 27 Gjennomsnitt 23-27 Behandlet i hovedanlegget Mill m 3 18,2 14,2 15,6 Behandlet i RVR Mill m 3 1,43 - - -herav kun mekanisk bearbeidet i RVR Mill m 3 (1,34) - - -herav mekanisk og kjemisk bearbeidet i RVR Mill m 3 (,9) - - Sum behandlet Mill m 3 19,6 14,2 15,6 Overløp Mill m 3 6,56 5,6 3,6 Sum tilført Mill m 3 116,2 19,8 19,2 I gjennomsnitt for de fem foregående årene, 23-27, ble det tilført 19 mill m 3, hvorav 15,6 mill m 3 ble behandlet og 3,6 mill m 3 gikk i overløp. Det er ingen vesentlige endringer i fordelingen mellom kommunene. Avløpsmengden fra eierkommunene fordeler seg som følger: Fordeling eierkommuner 28 23-27 Oslo % 67,12 67, Bærum % 23,84 23,8 Asker % 9,5 9,2 Avløpsmengdene fra Røyken og Nesodden kommune: Tilførsler fra andre kommuner 28 27 Røyken Mill m 3 1,34 1,37 Nesodden Mill m 3,254,24 I perioder har det vært svært stor tilrenning. I januar, februar, juli og august var månedsnedbøren på Blindern omkring 2 % av normalen! Det har også i 28 vært flere svært intense nedbørsepisoder. 22 august ble det målt 12 m 3 /s i tunnelen ved Vækerø. Her stopper måleområdet. Vannmengden var over måleområdet i 3 timer. Nedbør 28 Gjennomsnitt 23-27 Blindern mm 114 89 Horni i Bærum mm 168 126 Asker mm 1168 959 Det har vært liten variasjon fra år til år i tilført mengde fosfor. I første tertial ble det tilført 2 % mer fosfor enn i samme periode i 27. Totalt ble det tilført 9 % mer fosfor enn gjennomsnitt for foregående 5 år. Tilførselen av nitrogen er 4 % høyere enn året før og 12 % høyere enn gjennomsnittet for de foregående 5 årene. Dvs at det er en tydelig økning i stofftilførsler. Stofftilførsel til tunnel 28 Gjennomsnitt 23-27 Nitrogen tonn 294 2617 Fosfor tonn 41 375 Miljøgifter og andre uønskete tilførsler Siden VEAS-anlegget ble startet opp, har det vært analysert mhp PCB og PAH. Innholdet av PCB har vært under deteksjonsgrensen siden 1989. Det er merkbar reduksjon i tilførsel av kobber etter at nye Oset ble tatt i bruk. Dette skyldes mindre utlekking fra kobberrør pga alkalisering av drikkevannet. prosess og drift Krav og resultat Det ble i oktober mottatt ny utslippstillatelse. Det er ingen vesentlige endringer i utslippskravene. Mens avløpsdelen i Forurensingsforskriften setter krav til fjerning av nitrogen og fosfor når kun overløp i eller ved renseanlegget regnes med, har VEAS fortsatt krav om at alt overløp skal regnes med. Rensegraden for nitrogen ble 71,3 % når overløp ikke regnes med og 69,4 % når overløp regnes med. Tilsvarende resultat for fosfor er 93,6 % og 91,5 %. 6
Rensekravet til organisk stoff, målt som KOF (Kjemisk oksygenforbruk) og BOF 5 (Biologisk oksygenforbruk målt over 5 døgn) er oppnådd med svært god margin. Parameter Forskriftens krav (eks overløp) Utslippstillatelsens krav (inkl overløp) Resultat eks overløp Resultat inkl overløp % % % % Nitrogen 7 7 71,3 69,4 Fosfor 9 9 93,7 91,6 KOF 75 9 BOF 5 7 94 Nitrogenfjerningen har hatt hovedfokus og det ble iverksatt en handlingsplan for nitrogenfjerning i juni. Rensegraden for nitrogen inklusive overløp ble i andre halvår 75,4 % mot 64 % i første halvår. På grunn av høyere vanntemperatur går prosessene normalt bedre i andre halvår, samtidig som tiltak bidrar til bedre rensing. Regnvannsrenseanlegget RVR Anleggsarbeidene på regnvannsrenseanlegget startet i august 26 og det kunne settes vann på anlegget i juli 28. Det er kjørt 1,34 mill m 3 gjennom rister alene og,9 mill m 3 gjennom det nye kjemiske anlegget, med Actiflo-prosessen. Etter innkjøringen av anlegget, har det ikke vært nedbør av betydning og Actiflo-anlegget har ved årssikftet enda ikke vært i ordinær drift. En utfordring med dette anlegget, er at det tar tid å opparbeide erfaringer med så sjelden drift. Forbehandlingen Fire gamle innløpspumper fra hovedanlegget er tatt i bruk i RVR. Fram til ytterligere to nye innløpspumper er på plass i 29, er det ingen pumper tilgjengelig som reserve. Ved normale vannmengder har dette ingen betydning, men det kan innebære en kapasitetsbegrensning ved evt pumpehavari ved svært store vannmengder. To rister fra hovedanlegget, hvorav en reserverist, er tatt i bruk i regnvannsrenseanlegget, og en av dem er erstattet. Utskiftingen av de gjenstående tre stavristene i hovedanlegget har vært prosjektert i 28 og starter i januar 29. Dette betyr at det må lånes en rist fra regnvannsrenseanlegget ved evt havari i hovedanlegget. I slike tilfeller kan RVR kjøres med inntil 2 m 3 /s. Sist i november skjedde det et samtidig havari av de tre stavristene i hovedanlegget, som følge av at det kom inn en uventet og større mengde sand og ristgods enn ristene kunne håndtere. RVR ble brukt for å avlaste hovedanlegget, det ble lånt en rist fra RVR og det ble gjort et intenst arbeid for å få tatt opp og satt i stand ristene. Den ene nye risten fungerte utmerket. Tegningen viser RVR, markert med rødt, slik det er plassert i det eksisterende anlegget, markert med grå farge. Fra høyre hjørne kommer innløpstunnelen inn til anlegget og ender opp i innløpssumpa (IPU), nede til venstre for RVR-hallen. Til høyre for IPU ses de nye rørene som leder vannet til RVR-pumpehall, før det pumpes opp til RVR-hall. Til slutt ledes vannet direkte til utløpstunnelen som forsvinner ned i venstre billedkant. 7
Vannbehandlingen 13 % av vannmengden gjennom hovedanlegget har kun gjennomgått kjemisk rensing, mot 12 % året før. Disse to linjene benyttes kun ved stor tilrenning. I det kjemiske rensetrinnet legges grunnlaget for de etterfølgende biologiske prosessene. For å oppnå tilfredsstillende nitrogenfjerning, må den organiske belastningen på de biologiske prosessene holdes nede. For å øke avskillingen i det kjemiske trinnet, er doseringen av fellingsmidler økt betydelig i forhold til foregående år, se nøkkeltall, vedlegg 2. Dette har gitt resultater. Gjennomsnittlig turbiditet er redusert fra et gjennomsnitt på over 37 FTU i andre halvår i 27 til 2 FTU i andre halvår 28. Nitrifikasjonsgraden i andre halvår i 28 ble 8 %, mot 65 % i samme periode året før. Nitrifikasjonsgraden i første halvår var 57 %. For å oppnå økt avskilling i det kjemiske rensetrinnet, blir det også vurdert tiltak for å bedre strømningsforholdene. Det pågår simulering av strømning og effekt av mulige tiltak. Det er produsert løse plater for å etablere tettere lameller i et sedimenteringsbasseng, for å se om dette bedrer avskillingen. Disse er nå planlagt installert sommeren 29. Det er etablert kontinuerlig måling av ph for å se om og evt. når alkalitets- begrensning oppstår. Det ser ut som alkaliteten i avløpsvannet har økt etter at nye Oset ble satt i drift. Dette er svært positivt, men det er for tidlig å trekke en konklusjon om hvor stor betydning det har for prosessen. Denitrifikasjonsprosessen har vært styrt med sikte på å oppnå lav utløpsverdi av nitrogen. Samlet er det brukt mer metanol, men forbruket pr nitratenhet fjernet er lavere. Programendringene i metanoldoseringen har gitt gode resultater. Det arbeides med å kunne jevne ut vannmengden og stoffbelastningen over døgnet ved endret styring av pumpene både i Frognerparken pumpestasjon og VEAS innløpspumpestasjon. Disse programmene skal ivareta en rekke hensyn, de er kompliserte og arbeidet har ikke hatt så stor framdrift som ønsket. Returstrømmene 14 % av innkommende nitrogen er fjernet i strippinganlegget. Det er kritisk for nitrogenfjerningen at dette anlegget er i kontinuerlig og stabil drift. For å sikre dette, er det gjort en ekstraordinær overhaling og utskifting av en del kritiske komponenter. I juni ble det nye polymeranlegget tatt i bruk for tillaging av polymer til vannbehandlingen. Det har nå blitt mulig å bruke en egen og bedre egnet polymer til slamfortykkingen. Det forventes at slammets fysiske egenskaper blir mer egnet for pumping og at vanninnholdet i slam til utråtningsanlegget kan reduseres. Dette betyr igjen redusert behov for energi til oppvarming. Bytte av polymer kan ha store ringvirkninger og krever nøye oppfølging i omleggingsfasen. Dette er nå planlagt våren 29. Slambehandling og biogassproduksjon I perioder med oppstuving i tunnelen og ved overløp, blir det ustabil og redusert tilførsel av slam, og derved redusert gassproduksjon. Ved å holde nivået i pumpesumpene i Frognerparken og ved VEAS kontinuerlig nede, blir det hele tiden tilført ferskt slam til anlegget. Gassproduksjonen i 28 ble 1,687 mill Nm 3, mot 1,643 Nm 3 i 27, begge år med et mindre supplement av glyserin. Strømproduksjonen ble 13,1 GWH. Utkjørt mengde slamtørrstoff uten kalk er en indikator på kapasitetskravet til pressene. I 28 ble det håndtert 11.45 tonn slamtørrstoff uten kalk, mot et gjennomsnitt for foregående fem år på 1.912 tonn. For å klare en økende slammengde med eksisterende presser, må man være à jour med drifts- og vedlikeholdsoppgavene til enhver tid. Det må igjen settes fokus på forbedrings- og utviklingsarbeid. I desember oppsto det skumming i RÅT1, trolig som en følge av økt slamnivå og for store variasjoner i temperatur i denne tanken. Kvalitetssikring av måledata VEAS laboratorium er nå akkreditert i henhold til NS-EN ISO/IEC 1725 (25) mhp analyse av metaller i vann. Fra før er nitrogenforbindelser, fosfor, BOF5 og KOF i vann, og ph, glødetap, tørrstoff, nyttestoffer og metaller i slam akkreditert. Det er etter anbudskonkurranse kjøpt inn nytt instrumentet for analyse av metaller, ICP. Innkjøringen av instrumentet startet opp i august og ble godkjent av NA i desember. I innkjøringsperioden ble laboratoriet frivillig suspendert fra akkreditering på de berørte analysene og analysene ble utført av eksternt laboratorium. Laboratoriet har deltatt i sammenliknende 8
laboratorietester (SLP) på alle vann- og slamanalyser. Resultatene er tilfredsstillende, dvs at resultatene ligger innenfor +/- 2 % av sann verdi. Laboratoriet har videreutviklet avvik som et verktøy til forbedringer. Det blir utført flere analyser på laboratoriet for å kontrollere in-line analysatorene og for å følge opp vannebehandlingsprosessen. Dette er viktig for å ha kontroll med in-line instrumentene som benyttes til styring og overvåking av vannbehandlingsprosessene. VEAS er pålagt et omfattende analyseprogram for organiske miljøgifter i innløp og utløp. Disse analysene utføres av eksternt laboratorium. Det har vært feil på analyser eller rapporter på samtlige prøveserier, noe som fortløpende er tatt opp med leverandøren. Oppfølging av vannbehandlingsprosessen har vært prioritert framfor å forberede søknaden om akkreditering av prøvetakingen. Det blir brukt noe ekstern hjelp til deler av arbeidet og det er søkt om dispensasjon fra kravet mens søknaden forberedes og behandles. Selv om revisjonen avdekket avvik, ble besøket gjennomført på en positiv og konstruktiv måte og oppfattes som nyttig. HMS Sykefraværet ved VEAS var 3,48%. Av dette var egenmelding,95% og fravær pga sykt barn,42%. Besøk Det er stor pågang for å komme på besøk og omvisning på VEAS. Dette er en viktig del av virksomheten, men legger også beslag på ressurser. I 28 var det registrert i alt 639 besøkende. Av disse kom 485 fra skole, universitet eller barnehager, 57 var fra kommuner og 97 var besøk fra utlandet. Det er gjort endringer både i rapporter fra driftskontrollsystemet og administrativt system for å registrere, beregne og rapportere mengder og resultater som inkluderer RVR. Mattilsynet gjennomførte i desember systemrevisjon av området produksjon, behandling og omsetning av slam. Det ble avdekket tre avvik og gitt tre anmerkninger. Det er mest arbeid knyttet til dokumentasjon av avviksgrenser for hygieniseringen. Her må det utføres nye undersøkelser og analyser, et arbeid som straks ble iverksatt. 9
REGNVANNSRENSEANLEGGET RVR Etter to års byggetid har VEAS tatt i bruk en ny anleggsdel som har økt kapasiteten vesentlig. Regnvannsrenseanlegget, RVR, tas i bruk når VEAS-tunnelen fylles med regnvann og snøsmeltevann. Nå kan VEAS ta imot og behandle en stor del av det sterkt fortynnete avløpsvannet som ellers ville gått ut i fjorden som overløp ved Lysaker. Et typisk år kan overløpsmengden ved Lysaker blir redusert med anslagsvis 8% i forhold til tidligere. Det vil bli færre og mer kortvarige overløpshendelser. Vi håper at publikum vil oppleve mer estetiske forhold i strandsonen ved Lysaker og måkene færre festmåltider! Anlegget ble offisielt åpnet 4. desember 28 av Rådets tidligere leder Per-Ditlev Simonsen. Rense regnvann? Bakgrunn VEAS-anlegget var opprinnelig bygd for å kunne behandle inntil 4.8 liter/sekund. Fordi det lokale avløpsnettet tar inn både bekker, overvann og drikkevann, viste det seg at tilførselen ved regnvær og snøsmelting var langt høyere. Etter forbedringsarbeid over mange år, kunne anlegget behandle mer enn 7. liter/sekund med god rensegrad! Heller ikke dette var tilstrekkelig til å hindre overløp fra tunnelen ved Lysaker. Mens tilførselen til VEAS-tunnelen i tørt vær er knapt 2.5 liter/sekund, er det målt tilførsler på opp til 35. liter/sekund i ekstremt regnvær! Etter det våte året 2, med stort fokus fra publikum på kloakksøppel og bakterier ved strendene, ble Oslo, Bærum og Asker enig om at tiltak måtte gjøres. Det ble slått fast at kommunene har ansvaret for disse ekstra vannmengdene, men at utbygging av VEAS kunne være en gjennomførbar løsning for å bedre de estetiske og hygieniske forholdene. Sommeren 26 startet anleggsarbeidene og sommeren 28 kunne VEAS endelig starte innkjøring og prøvedrift av det nye anlegget, som kan behandle opp mot 4. liter/sekund. Det nye anlegget kalles regnvanns-renseanlegget, RVR. Det er fordi anlegget kun tas i bruk når hovedanlegget går for fullt og tunnelen fylles opp med avløpsvann som har blitt fortynnet med regnvann eller smeltevann. RVR kan behandle inntil 4. liter pr sekund. Alt vannet passerer rister som fjerner søppel. Inntil 2. liter/sekund kan behandles i prosessanlegget, hvor det oppnås svært god rensegrad på fosfor og organisk stoff. Det er satt av plass til å etablere kjemisk rensing også for de inntil 2. liter/sekund som i dag kun passerer rister. Anleggsarbeidene Det er sprengt ut rom til en egen innløpspumpestasjon, IPUR, og en ny fjellhall, Hall 12. Kapasiteten på utløpet er økt ved å etablere en ekstra diffusorledning. Det nye anlegget ligger svært nære fjellhaller og tunneler i hovedanlegget. Vanskelige fjellforhold gjorde det nødvendig med strenge krav til rystelser i anleggsfasen og behov for omfattende sikring. Det har skjedd mindre utfall fra wiresagde flater, men arbeidet er gjennomført uten personskader og uten skade på anlegget. Også montasjefasen har vært krevende, med mange disipliner i arbeid innenfor et lite areal. Det er tatt ut til sammen 21. m 3 løst fjell. Massene er brukt til å forlenge moloen i båthavna på Bjerkås med til sammen 12 meter. Innløpspumpestasjonen Her pumpes vannet inn fra eksisterende innløpssump, fra et nivå om lag 2 meter over inntaket til hovedanlegget. Fire pumper bringer vannet om lag 2 meter opp til Hall 12. Hver pumpe har en kapasitet på inntil 1. liter/ sekund. Ristene De to ristene ligger i Hall 12. Hver rist forsynes av vann fra inntil to pumper. Prosessanlegget Actiflo-prosessen er i bruk på en rekke vannog avløpsanlegg. Anlegget er bygd opp på samme måte som det kjemiske rensetrinnet i hovedanlegget, med tilsetning av jernklorid og polymer og avskilling av slam i et dypt basseng med lameller. I tillegg brukes mikrosand for å få slammet til å sedimentere raskt. Slik oppnås hurtig gjennomstrømning og anlegget 1
krever lite plass. Sanden skilles fra slamvannet i hydrosykloner og mikrosanden resirkuleres. Prosessanlegget har en kapasitet på 2. liter/ sekund. Ristgods og slam Søppel fra ristene spyles sammen med slamvannet fra Actiflo-prosessen ned til innløpspumpesumpen og pumpes opp til hovedanlegget, hvor det behandles som en del av hovedprosessen. Styringssystemet Det nye anlegget med givere, ventiler, frekvensomformere, motorstartere mv, er basert på BUS kommunikasjon. Dette fungerer som pilotanlegg for senere fornyelser på VEAS. Det er en unik mulighet til å teste ny teknologi fordi anlegget ikke skal være i kontinuerlig drift. Utløpet Vannet fra RVR føres til utløpstunnelen via en sjakt på 3 meter. Utløpstunnelen som går under fjorden 7 meter fra land spres vannet i diffusorer, eller perforerte utløpsrør som fordeler vannet på 4-25 meters dyp ute i fjorden. Her er det etablert en femte diffusorledning, som er 2 meter lang og har en diameter på 1,4,6 meter. Det er vår Ormen Lange... RVR-hallen, sett fra utløps-enden. Actiflodelen med overbygde basseng til høyre i bildet. Tomt basseng med sandsekker til venstre. Dette er foreløpig ikke bygt ut for kjemisk rensing. Vannet ledes fra 2 stk innløpsrister lengst fra kamera. 11
Hva koster det for ÉN person å få avløpsvannet behandlet* på VEAS?,92 kr pr. dag * Det vil si: bringe næringssaltene ut til jordbruket bringe rent vann ut på dypet i fjorden sørge for tilfredsstillende håndtering av avløps-søppel 12
Til sammenlikning: Oppvarming av vann til én dusj*: 2,3 kr 1 liter melk: 12, kr 1 eple: 3, kr 1 trikkebillett: 25 kr *: 5 liter vann, oppvarmet fra 1 C til 4 C,,116 kwh/l C, strømpris,5 kr/ kwh I løpet av én dag: Driftskostnader:,64 kr Totale kostnader (inkl kapitalkostnader):,92 kr I løpet av et år: Driftskostnader: 233 kr Totale kostnader (inkl kapitalkostnader): 336 kr Driftskostnader 28: 14,94 mill.kr. Totale kostnader (inkl. kapitalkostnader) 151,5 mill.kr. Antall personer tilknyttet VEAS via avløpssystemet: 45 13
Nøkkeltall for 28 Anlegget Tunnelsystemet lengde 42,3 km lagringsvolum v/4 m 3 /s 187. m 3 lagringsvolum v/7,5 m 3 /s 137. m 3 Transporttid fra Majorstuen til Slemmestad ca. 5 timer Hovedanlegget Pumper 8 stk. hvorav 2 turtallsregulerte Kapasitet uten oppstuvning 8x92 l/s=7.36 l/s Kapasitet med 1m oppstuvning 8x15 l/s=8.4 l/s Rister 4 stk. 3mm spalteåpning Sandfang 4 stk. totalt volum 2.1 m 3 Flokkulering Ved hjelp av luft i sandfang Sedimenteringsbasseng* 2 stk. 15.7m x 91,2m x 3,6 m dype 1.3 m 3 Sedimenteringsbasseng** 6 stk. 15.7m x 17,7m x 1,5 m dype 17.5 m 3 Nitrifikasjonsfilter** 24 stk. 87m 2, 4 m filterdybde Denitrifikasjonsfilter** 24 stk. 65m 2, 3 m filterdybde Fortrykkere 2 stk. fortrykketromler med 1 stk utjevningstank 1.5 m 3 Råtneanlegg 1 stk. råtnetank 6 m 3 (6-2 m 3 volum benyttes) hvor alt slam surgjæres 3 stk. etterfølgende råtnetanker á 6 m 3 hvor biogass produseres Samlet oppholdstid for slam i råtneanlegget er ca 25 døgn. Slampresser 4 stk. à 12 kammer 1,5 x 1,5 m Regnvannsrenseanlegget RVR Pumper 4 stk. kapasitet ca 1. l/s Rister 2 stk. 3 mm spalteåpning Actiflo 1 stk. 8m x 17m x 6,75 m dype ca 918 m 3 Utløp Dyputslipp 5 difffusorer dybde 4-55 m Innlagringsdyp 25-35 m Avrenningsfelt og tilførselssystem Oslo Bærum Asker Røyken Nesodden Totalt Nedbørfeltets areal km² **8 4 33 16 2,5 Personer ant. **3 47 14 513 5 1 1 795 466 778 Tilknyttet ledningsnett km **76 527,9 269 67 32,4 Gj.sn. vannforbruk i 2 våteste uker mill.m³ *1,7,32,15,1 Vannforbr. i året mill.m³ *93,72 17,6 8,5 1,1 Lev. avløp i gj.sn. pr. uke i 2 våteste uker mill.m³ 3,6 1,56,53,6 5,21 Lev. mengde avløp gj.sn. av 2 tørreste uker mill.m³,97,26,13,2 1,4 Gj.sn. vannforbr.i tørreste uker mill.m³ 1,8,35,15,7 Total avløpsmengde til tunnelsystemet mill.m³ 8,96 27,66 11,38 1,32,22 121,5 Septiktanker, tette tanker og slamavskillere pr. 31/12 stk. 1 64 51 94 11 3 191 Levert septikmengde m³ 7 828 5 635 3 74 521 17 58 *) Gjelder hele Oslo **) Etter endring i soner 31.8.6 *) Brukes kun til regnvannsfortynnet avløp. **) I bruk hele tiden. 14
Langtidsoversikt over tilførsler og utslipp 24 25 26 27 28 Avløp behandlet mill m 3 16, 1,5 115,9 14,2 19,6 Overløp mill m 3 3,2 2,1 5,6 5,6 6,6 Tot-P inn VEAS tonn 377 361 376 37 41 Tot-P ut VEAS tonn 25 31 28 28 25,2 Tot-P overløp tonn 5,2 2,1 5,7 5, 9,2 Rensegr Tot-P eks. overløp % 93,4 91,5 92,6 92,4 93,7 Tot-N inn VEAS tonn 2 564 2 481 2 754 2 784 2 863 Tot-N ut VEAS tonn 72 774 825 861 823 Tot-N overløp tonn 43,3 21,5 52,4 47,6 76,9 Rensegr Tot-N eks. overløp % 71,9 68,8 7,1 69,1 71,3 Septikmengde m 3 19 562 19 99 17 57 14 758 14 571 Avløpsfordeling: Oslo % 65,9 68,2 67,5 68, 67,1 Bærum % 25, 23, 23,1 22,7 23,8 Asker % 9, 8,7 9,5 9,3 9,1 Nedbør: Blindern mm 763 756 93 873 114 Dønski/Horni fra 23 mm 97 851 1166 1236 168 Asker mm 989 756 1127 183 1168 TOF dypvann inn VEAS* tonn O 2 23 17 22 717 24 26 24 246 24 878 TOF dypvann ut VEAS** tonn O 2 3 188 3 766 3 792 4 66 4 875 *) I henhold til NIVAs formel TOF dypvann = 1,33 TOC + 3,8 Tot-N + 5,5 Tot-P **) I henhold til NIVAs formel TOF dypvann = 1,33 TOC + 4,11 NH4 -N + 5,5 Tot-P Tilførsler og utslipp Rensegrad% Til VEAS fra VEAS Overløp eks overløp inkl overløp Avløpsmengde mill m 3 19,6 6,6 Fosformengde tonn 41 25,2 9,2 93,7 91,6 Totalt organisk karbon tonn 8 867 1 67 25 81,2 78,9 Totalt nitrogen tonn 2 863 823 76,9 71,3 69,4 Totalt oksygenforbruk, TOF dypvann tonn *24878 **4875 *675 8 78 *) I henhold til NIVAs formel TOF dypvann = 1,33 TOC + 3,8 Tot-N + 5,5 Tot-P **) I henhold til NIVAs formel TOF dypvann = 1,33 TOC + 4,11 NH4 -N + 5,5 Tot-P Gjennomsnittskloakken inn til/ut fra VEAS 28 ph*) 7,3 7,3 Suspendert stoff (SS) mg/l 22 6,9 Alkalitet*) mekv/l 2,8 1,9 Total organisk karbon (TOC) mg/l 81 15 Biologisk oksygenforbruk (BOF5) mg/l 12 7 Kjemisk oksygenforbruk (KOF) mg/l 32 32 Total-fosfor (Tot-P) mg/l 3,7,23 Total nitrogen (TKN+NOX) mg/l 26 7,5 Ammonium*) mg/l 12,1 5,3 Inn Ut *) Beregnet som middelverdi av ikke-korrigert innløpsprøve. 15
Langtidsoversikt over forbruk og produksjon 24 25 26 27 28 Avløp behandlet mill m 3 16 1,5 115,9 14,2 19,6 -kjemisk og biologisk behandling i hovedanlegg mill m 3 95,5 93 1,4 91,7 94,2 -kjemisk behandling i hovedanlegg mill m 3 1,5 7,5 15,5 12,5 14, -kjemisk behandling i RVR*** mill m 3,1 -mekanisk behandling i RVR*** mill m 3 1,3 Energi tunnel mill. kwh 4,4 4,1 4,3 4,3 4,4 Energi Veas mill. kwh 33,4 34,3 35,3 36,4 36,8 Energi pr. m³ Veas mill. kwh,32,34,3,35,34 Forbruk jernklorid (JKL) vann + slam tonn 3 225 3 35 3 65 3 851 4 313 Forbruk PAX*) tonn 3 4 2 88 2 862 3 28 3 842 Forbruk polymer til vann og fortykker tonn 31 32 33 33 42 Økonomiske PAX-ekv** 51 51 45 54 62 Forbruk polymer avvanning tonn 36 3 31 31 32 Forbruk metanol tonn 3 18 3 262 3 414 3 526 3 577 Forbruk brent kalk til vann og slam tonn 3 242 3 416 3 36 3 388 3 13 Forbruk salpetersyre tonn 2 81 2 535 2 855 3 2 95 Sand, bark o.l. m³ 1 52 1 765 84 986 555 Rent vann m³ 5 58 3 228 3 917 3 917 6 37 Sjøvann mill. m³,16,2,2,4 Utkjørt slam tonn 27 212 26 584 27 37 27 889 28 765 Utkjørt ristgods og / sand tonn 166/414 163/456 1572/569 1599/74 1685/679 Solgt ammoniumnitrat tonn 4 98 3 541 4 91 3 964 3 92 *) Tom 2 PAX-XL1, fom 21 PAX-XL61 **) Økonomiske PAX-ekv = Kostnadene til (PAX XL-61 + JKL +polymer til vann og FOR) / (enhetspris PAX XL-1 aktuelt år) x vannmengde. ***) Regnvannsrenseanlegg (RVR) tatt i bruk høsten 28. Energiforbruk 24 25 26 27 28 Innløpspumper mill. kwh 9,4 9,45 1,9 9,66 9,99 Vannbehandling mill. kwh 13,56 13,95 14,43 15,17 14,94 Slambehandling mill. kwh 9,6 9,23 9,22 9,78 1,1 Ventilasjon mill. kwh 1,75 1,71 1,59 1,73 1,86 Tot. forbruk Veas mill. kwh 33,41 34,34 35,33 36,34 36,79 Herav egenprodusert mill. kwh 12,16 14,55 13,15 14,54 13,1 Egenprodusert energi 24 25 26 27 28 Egenprodusert gass Nm 3 8 888 9 429 9 689 1 643 1 688 Energi i egenprodusert gass GWh 57,8 61,3 63 69,2 69,5 Egenprodusert el-strøm GWh 12,2 14,6 13,15 14,54 13,1 Egenprodusert gass til term energi GWh 38,8 39,7 42,4 46,4 48 Utnyttelsesgrad egenprodusert energi % 88, 89 88 88 88 Slamdisponering 24 25 26 27 28 Slammengde totalt tonn 27 212 26 548 27 37 27 889 28 765 Tørrstoffinnhold (TS) % 54,2 55,8 55,8 55, 52,8 Kalktilsetning som Ca(OH) 2 (% av TS før kalk) % 39 41 4 4 35 Gløderest % 64 63,2 64,3 63,9 62,5 Tørrstoff uten kalk tonn 1 84 1 913 11 223 11 184 11 45 Kjørt direkte til jordbruk % 86 84 73 76 7 Kjørt via lagerplass % 11 16 27 24 3 Annen disponering, grøntareal % 2,4,3 Ristgods og/sand tonn 166/414 163/456 1572/569 1596/694 1685/679 Tungmetaller i avløpsvannet 28* Til VEAS Fra VEAS Arsen (As) kg 285 87 Bly (Pb) tonn,55,7 Kadmium (Cd) kg 21,1 5,65 Kopper (Cu) tonn 1,3,9 Krom (Cr) tonn,38,1 Kvikksølv (Hg) kg 13,6,75 Nikkel (Ni) tonn,46,39 Sink (Zn) tonn 9,5 2,5 *) Fra 1.1.26 beregnes verdier under deteksjonsgrensen som halve deteksjonsgrensen. Frognerparken mill. kwh 4,5 3,76 3,95 3,84 4,37 Tunnel mill. kwh,35,35,35,35,35 16
Tungmetaller i slammet mg/kg tørrstoff Grenseverdier 24 25 26 27 28 Bly (8)* 29 28 26 24 26 Kadmium (2)* 1,,97,87,82,73 Kopper (65)* 478 51 54 452 385 Krom (1)* 16 21 21 19 17 Kvikksølv (3)* 1,1,88,85,7,8 Nikkel (5)* 16 12 16 15 14 Sink (8)* 361 36 364 365 35 Totalkostnad for rensetjenester 28 i mill. kr. Tunnel, bygg og fjellanlegg, avskrevet 23,55 Maskiner og utstyr, avskrevet 22,98 Driftskostnader 14,94 SUM 151,47 *) Gjødselvareforskriftens grenseverdi for spredning i jordbruk pr. 2.7.23 Langtidsoversikt over kostnadsutvikling 24 25 26 27 28 Behandlet avløpsmengde mill. m³ 16, 1,5 115,9 14,2 19,6 Kapitalkostnader mill. kroner 11,3 9 7,1 7, 5 Ordinære investeringer mill. kroner 2,2 2,7 2,5 9,2 17,5 Driftskostnader brutto mill. kroner 86,9 86,3 91,5 9, 14,94 Driftskostnader/m³ avløp behandlet kroner,82,86,79,86,96 Konsumprisindeks pr. 15.7 28 113,3 114,9 117,4 117,9 123 Driftskostnader i mill. 28-kroner 94,3 92,4 95,9 93,9 14,9 Driftskostnader/m³ avløp 28-kroner,89,92,83,9,96 Kostnad pr forurensningsmengde 28 Totale årlige kostnader/m³ avløp 138 øre Totale årlige kostnader/tonn P fjernet 43 6 kr Totale årlige kostnader/tonn TOF dypv. fjernet 7 572 kr Driftskostnader/m³ avløp 96 øre Driftskostnader/tonn P fjernet 279 244 kr Driftskostnader/tonn TOF dypv. fjernet 5 246 kr 1 m³ innlekket drikkevann koster 28-kroner 21 øre 1 m³ ekstra tørrværs-avløp koster 28-kroner 47 øre 1 m³ gjennomsnitts regnvann koster 28-kroner 31 øre 17
Regnskap og budsjett 28 Regnskap 28 Budsjett 28 Regnskap 27 DRIFTSINNTEKTER Salg ammoniumnitrat Salg destruksjon avisningsvæske Avgift særlig forurenset avløp Inntekter septikslam Diverse driftsinntekter Refusjon varmeuttak Refusjoner (sykep./lærlinger/2% pensj/ou-trekk) Overføring fra Røyken til drift Overføringer fra Nesodden til drift Netto driftstilskudd fra eierkommunene Fra eierkommunene til lån og renter Sum driftsinntekter note 4 note 4 note 4 note 5 og 6 note 1 note 2 1 8 719 1 19 87 854 975 392 725 1 342 442 569 278 1 568 79 65 11 98 6 58 4 721 669 146 216 86 1 17 1 1 9 95 1 15 321 4 1 26 561 98 6 579 4 479 72 145 97 681 1 8 898 1 173 829 919 914 24 864 1 421 4 627 29 1 499 567 52 587 88 726 762 42 734 577 138 837 292 DRIFTSUTGIFTER Lønn, godtgjøring og feriepenger Arbeidsgiveravgift og pensjonskostn. Apparater og annet utstyr Vedlikehold og annet utstyr Kalkulatoriske avskrivninger note 5 note 6 note 1 og 15 2 546 777 5 8 646 3 889 54 8 81 751 46 53 2 343 7 7 326 1 4 23 128 9 93 926 46 7 18 43 437 5 46 532 4 359 274 9 822 826 48 94 Andre driftsutgifter Elektrisk kraft Kjemikalier Øvrig drift Til styrets disposisjon Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat note 7 16 7 551 3 26 773 19 624 868 151 47 97-5 254 822 15 4 1 26 27 4 18 193 625 3 151 367 979-6 27 298 1 378 31 26 858 243 15 122 824 138 931 167-93 875 Finansinntekter Renteinntekter Renteinntekter egne obl., pål. ikke forfalt Renteinntekter likviditetsbuffer Sum note 1 note 1 og 9 note 1 584 286 65 76 2 337 143 2 987 135 5 65 88 115 88 5 13 67 2 747 31 2 927 377 18
Regnskap 28 Budsjett 28 Regnskap 27 Finansutgifter Renter og låneutgifter Avdrag lån Sum Motpost kalkulatoriske avskrivninger note 2 note 2 og 15 note 1 og 15 5 4 633 35 7 4 74 633 46 53 4 779 72 35 7 4 479 72 46 7 6 959 714 35 7 42 659 714 48 94 Ordinært resultat note 1 3 521 681 65 88 9 113 788 Interne finansieringstransaksjoner Bruk av midler avsatt på fritt fond Avsetning til fritt kap.fond ubrukte budsj.midler Avsetning til dekning av underskudd investeringer Avsetning til fritt kap.fond pensjon Avsetning til bundne kap.fond investering Sum Regnskapsmessig resultat note 13 note 13 note 6 og 13 note 13-847 887 1 985 683 2 383 885 3 521 681 65 88 65 88-4 211 731 7 811 96 1 499 289 1 136 946 2 877 377 9 113 788 KAPITALBUDSJETT/-REGNSKAP INVESTERINGER: Ordinære investeringer Erstatning fra byggeperioden Utbyggingsprosjektet Sum investeringer note 8 note 14 17 53 933 34 582 549 52 86 482 1 689 57 5 18 1 28 839 57 9 218 852 37 69 455 46 288 37 FINANSIERING: Tilskudd og refusjoner vedr. investering Fra eierkommunene til investeringer Fra bundet kapitalfond til utbyggingsprosjekt Bruk av/avsetning til fond investeringer Bruk av fond til erstatning Bruk av driftsmidler til investering Bruk av lånemidler til utbyggingsprosjektet Bruk av fjorårets avsetn.fritt fond til utbyggingsprosj. Mottatt avdrag på egne obligasjoner Avsatt/bruk av bundne kapitalfond Bruk av/avsetning til fritt investeringsfond Sum finansiering Årets finansielle over-/underskudd på investeringsvirksomheten note 8 note 14 note 14 note 14 note 13 note 9 note 14 note 13 1 689 57 2 61 773 34 582 549 1 3-1 3 4 23 589 52 86 482 1 689 57 5 18 1 28 839 57 11 86 612 2 129 69 761 675 1 499 289 31 94 488 2 999 278 1 1-1 1-4 128 725 46 288 37 19
Balanse pr 31.12.28 EIENDELER ANLEGSMIDLER Pensjonsmidler Bedriftshytte Veas-anlegget Sum anleggsmidler note 6 note 1 Balanse pr 31.12.8 36 48 444 681 514 89 579 984 846 741 942 Balanse pr 31.12.7 31 854 752 681 514 84 23 52 836 559 768 OMLØPSMIDLER Kortsiktige fordringer Fordring på eierkommunene Netto premieavvik Til gode mva Andre fordringer Periodiserte utgifter Påløpne renteinntekter, ikke forfalt Krav på komm.pål.renteutg.,ikke forfalt note 3 note 6 note 11 note 9 note 2 14 128 653 5 818 866 1 49 555 64 288 2 743 76 1 29 87 3 833 183 1 452 75 324 626 127 957 5 91 995 Obligasjoner Egne obligasjoner note 9 1 4 2 7 Kasse, bankinnskudd Kontanter og bank (herav bundet i skattetrekkskto. 1.17.48) Sum omløpsmidler 47 429 26 72 273 698 57 397 538 81 398 919 SUM EIENDELER 919 15 64 917 958 687 EGENKAPITAL OG GJELD EGENKAPITAL Frie kapitalfond - fond pensjon - fond investering - fond ubrukte budsjetterte driftsutgifter Sum frie kapitalfond note 13 6 337 234 7 559 114 13 896 348 4 351 551 4 23 589 8 47 2 16 962 142 2