Sammendrag av merknader til oppstartsmeldingen og Fylkesmannens kommentarer Innspillene er oppsummert og samlet i fire kategorier: offentlige instanser, organisasjoner, næringsliv og private/grunneiere. Fylkesmannens vurdering finnes ved siden av den enkelte uttale. Generelle merknader fra flere høringsinstanser er kommentert fremst. Generelle merknader og Fylkesmannens vurdering Fremdriften Flere av høringsinstansene påpeker at verneplanen ikke må forsinke reguleringsplanen. Andre er kritiske til at prosessen går så raskt, og mener verneplanen burde gå etter at reguleringsplanen er vedtatt. Fylkesmannens kommentar: Fylkesmannen har fått i oppdrag fra Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet å utarbeide verneplan parallelt med reguleringsplanen. Bakgrunnen for dette er at sentrale myndigheter skal få anledning til å se de to planene i sammenheng og vurdere verneplanen opp mot kompensasjonsbehovet. På grunn av trasevalget er det også behov for en grenseendring av Synneren naturreservat, og dette vil bli vedtatt etter at inngrepet og kompensasjonsbehovet er utredet og sammen med vedtak av kompensasjonsarealene. Forholdet til verneplan for Tyrifjorden med tidligere foreslåtte verneområder Noen kommenterer at økologisk kompensasjon bør ses i sammenheng med den tidligere verneplanen for Tyrifjorden, og at arealer fra den planen kan brukes som kompensasjon. Fylkesmannen kommentar: Verneplan for Tyrifjorden, som var på høring i 2011, ble satt i gang som en oppfølging av Norges forpliktelser gjennom Ramsar-konvensjonen. Denne planen er ikke vedtatt ennå, men ligger i Klima- og miljødepartementet. Den ville trolig blitt vedtatt tidligere om det ikke var for usikkerheten knyttet til trase for vei og bane. I arbeidet med økologisk kompensasjon må en finne nye tiltak eller areal, ikke arealer som allerede er klare for vern. Addisjonalitet er et viktig prinsipp for økologisk kompensasjon, og det innebærer at en velger tiltak som ellers ikke ville blitt utført eller verner areal som ikke er planlagt vernet. Omfanget av økologisk kompensasjon og av kartlegging Noen innsendere mener omfanget av kartlegging og kompensasjonsprosjektet er for stort i forhold til det faktiske tapet av vernet areal. Andre uttrykker at forholdstallene 1:5 og 1:3 er for lite til å gi en tilstrekkelig kompensasjon. Fylkesmannen kommentar: Omfanget av kompensasjonen vil bli avklart gjennom planprosessen. Fylkesmannen har vurdert kompensasjonsbehovet på bakgrunn av føringer i brev fra Klima- og miljødepartementet til Fellesprosjektet, se vedlegg 2. De store negative konsekvensene for naturmiljøet tilsier at også kompensasjonen må være betydelig. Klima- og miljødepartementet har gitt føringer for kompensasjonen i brev til Fellesprosjektet, og Fylkesmannen forholder seg til dette som grunnlag for verneplanen. Hvilke naturverdier og hvilke forholdstall som skal legges til grunn er gitt av Klima- og miljødepartementet. De har også sagt at det skal kompenseres for landskapsøkologiske konsekvenser, og konsekvensutredningen er tydelig på at disse er store. Fylkesmannens vurdering av kompensasjonsbehovet er forklart i vedlegg 2. Innlegging av registrerte naturverdier i naturbase Det er kommet innspill om å slette fra naturbase de registrerte verdifulle arealene som ikke blir vernet. Fylkesmannen kommentar: Spesielle naturverdier som blir registrert legges inn i naturbase, og dette kan få konsekvenser for grunneier. Slik kunnskap vil uansett måtte fremskaffes ved en eventuell omdisponering av arealet. Fylkesmannen ser at det kan ha konsekvenser for grunneier, men mener slik kunnskap ikke bør slettes fra databaser. Kunnskap om naturmangfoldet er vektlagt i naturmangfoldlovens kapittel om bærekraftig bruk.
Bruk av dyrket og dyrkbar mark til økologisk kompensasjon Flere uttrykker at dyrket mark ikke må brukes til økologisk kompensasjon. Enkelte mener også at dyrkbar mark bør ikke brukes til økologisk kompensasjon, men heller til jordbrukskompensasjon. Fylkesmannens kommentar: Gjennom utbyggingen av vei og bane tapes betydelige arealer med dyrka mark, og Fylkesmannen er enig i at det er uheldig å omdisponere ytterligere dyrka mark gjennom økologisk kompensasjon. I høringsforslaget er derfor dyrka mark tatt ut, med unntak av to mindre arealer med flomutsatt grasmark. I denne regionen er det meste av utmarksarealene dyrkbare. Det ville derfor være vanskelig/umulig å finne arealer for økologisk kompensasjon uten å benytte dyrkbar jord. Fylkesmannen velger derfor å ta med videre i planarbeidet arealene som har eller kan få viktige naturverdier. Noen dyrkbare områder med lav naturverdi tas ut av planen. Bruk av kompensasjonsområder nær utbyggingsarealet Noen grunneiere er kritiske til ytterligere vern i dette området siden store arealer allerede er vernet eller foreslått vernet. Andre uttalelser er kritiske til at en har verneforslag som ligger tett inntil traseen for vei og bane da disse vil bli negativt påvirket. Fylkesmannen kommentar: Fylkesmannen ser at enkelte grunneiere blir sterkt berørt av vern og verneforslag. Det har helt fra starten av kompensasjonsprosjektet vært et ønske å finne arealer for kompensasjon nær der tapet skjer, og dette er et viktig prinsipp i økologisk kompensasjon. Det er derfor vanskelig å unngå av enkelte grunneiere blir sterkt berørt. Ved valg av potensielle kompensasjonsområder har prosjektet lagt vekt på å finne arealer nær der tapet skjer. Fylkesmannen mener at det i en region med så store og spesielle naturverdier er viktig å prøve å kompensere nær tiltaket, og med arealer som er så like som mulig det som går tapt. Vi er likevel enig i at arealer helt inntil vei/bane vil få redusert verdi som kompensasjonsareal. Det har vært vanskelig å finne natur av nøyaktig samme type og med samme verdi som det som går tapt. Fylkesmannen mener likevel at våtmarkstilknyttede arealer som kantsoner og sammenbindingsområder kan fungere godt som kompensasjon for landskapsøkologi eller redusert habitatkvalitet. Dette kan bidra til områdets robusthet og øke variasjon og mangfold. Vannressurs / grunnvann på Mælingen / vannkvalitet i Steinsfjorden Flere uttrykker bekymring for påvirkning av vannressursene både på Mælingen og i Kroksund/Steinfjorden. Det etterlyses en utredning etter vannforskriften. Fylkesmannens kommentar: Vi er enig i at vann er et viktig tema for hele det berørte området blant annet som forutsetning for naturmangfold og landbruk, og som drikkevannsressurs. Det siste skal ivaretas i tillatelsesprosessen, ikke gjennom økologisk kompensasjon. I vurderingene av behov for økologisk kompensasjon har påvirkning på vannmiljøet, inkludert risiko for negativ påvirkning vært en del av den landskapsøkologiske vurderingen. Vanntema vil ellers bli vurdert i forbindelse med reguleringsplanen. Merknader angående utredninger av vanntema knyttet til selve samferdselstiltaket kommenteres ikke. Vern av arealer med lav naturverdi I de tilfellene kompensasjonsarealet ikke tilfredsstiller kravene i naturmangfoldloven for vern som naturreservat, forutsetter vi at det ved fri utvikling eller aktiv restaurering kan få de nødvendige naturverdier. Det planlegges nydanning av våtmark innenfor enkelte av de foreslåtte områdene, men disse vil så langt som mulig ikke ligge i nærheten av boligområder pga evt myggproblematikk. Friluftsliv i vernede områder Fellesprosjektet beslaglegger mye areal i området, bl.a. viktige friluftslivområder. De resterende naturarealene får dermed også nye potensielle brukere. Ringerike orienteringslag fremhever verdien av noen av de foreslåtte erstatningsarealene for deres aktiviteter og ønsker ikke restriktive bestemmelser i forhold til deres bruk av vernede areal.
Fylkesmannen kommentar: Fylkesmannen er positiv til at vernede områder brukes til friluftsliv, og vanlig friluftsliv vil være generelt tillatt. I forskriften for de fleste verneområder er det forbud mot større arrangementer (med mer enn 30 deltakere). Fylkesmannen kan imidlertid gi tillatelse til arrangementer som vurderes til ikke å være til skade for verneformålet. Kalknaturen har ofte svært verdifull bakkevegetasjon, og den er sårbar for slitasje. Det er derfor viktig med søknadsbehandling av arrangementer. Forvaltning og skjøtsel av vernede områder Flere kommenterer at det er viktig med en aktiv forvaltning og skjøtsel etter vernevedtak. Fylkesmannen kommentar: Fylkesmannen merker seg innspillet og vil ta det med i videre forvaltning. Offentlige instanser Statnett Statnett har ikke anlegg ved de skisserte områdene. Ønsker å forbli høringspart. Innspillet tas med i det videre arbeidet med verneplan. Språkrådet Kartverket Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) Forsvarsbygg Hole kommune Ringerike kommune Språkrådet har merknader til skrivemåte for navn på arealer i oppstartsmeldingen. Minner om at lov om stadsnamn må følges og at vernemyndigheten må melde inn vedtatte stedsnavn til Kartverket. DMF har vurdert om de aktuelle arealene berører forekomster med mineralske ressurser og bergrettigheter. Det er tilfelle for noen arealer (Prestmoskrenten, Lamoen og Mosmyra). Tiltakshaver for uttaket ved Prestmoen bør informeres om verneprosessen. Forekomstene ved Lamoen og Mosmyra anses å være av liten lokal betydning som ressurs i NGUs ressursdatabase. Forsvaret disponerer arealer på Helgelandsmoen som er avsatt til offentlig byggeområde og militært formål i gjeldende kommuneplan. Det er dialog med Hole kommune og grunneier som kan resultere i frigivelse av de østlige deler av teigen. De motsetter seg vern på arealene som disponeres til militært formål, med noen få unntak. Hole kommune ønsker å involveres i den videre prosessen for å få et godt samspill mellom vern og utvikling, spesielt på Helgelandsmoen. Verneplanen bør basere seg på det reelle behovet for kompensasjon. De anmoder om at dyrka og dyrkbare arealer som vernes blir erstattet slik at produksjonsarealene ikke blir redusert. Videre anmoder de staten om å legge til rette for nye næringsarealer som kompensasjon for tapte arealer pga. vei og bane. Hole kommune understreker at verneplanen og reguleringsplanen bør være uavhengige slik at verneplanen ikke forsinker reguleringsplanen. Ringerike kommune understreker at verneplanen ikke må forsinke reguleringsplanen. De mener det bør unngås De fleste arealene i denne verneplanen vil bli lagt inn i et større verneområde og får derfor ikke eget navn. Navnene som benyttes gjennom planprosessen endres likevel i tråd med anbefalingene. De fleste arealene i denne verneplanen vil bli lagt inn i et større verneområde og får derfor ikke eget navn. Fylkesmannen vil ellers benytte eksisterende stedsnavn. Tiltakshaver for grusuttaket ved Prestmoen er informert om verneprosessen. Data fra NGUs ressursdatabase er tatt inn i områdebeskrivelsen i høringsutkastet. Innspillet er tatt med ved utforming av høringsforslag. Fylkesmannen er positiv til videre dialog om ønsker og planer for Helgelandsmoen. Vi merker oss innspillet om å legge til rette for næringsarealer, men dette blir ikke vurdert i verneplanen.
vern av dyrka mark og arealer som kan brukes til matproduksjon. Organisasjoner Norsk ornitologisk forening (NOF), avd. Buskerud Buskerud Bondelag Ringerike orienteringslag Banevokterne Sabima NOF trekker frem fem områder som spesielt viktig fra deres ståsted: Sandsetertjern (14), Juveren V (15), Mosmyra (19), Domholtevja N (21) og Domholtevja S (23). De kommenterer at Steinsvika ikke er markert som foreslått vernet i oversiktskartet som fulgte oppstartsmeldingen. Bondelaget er positiv til at det rike naturmangfoldet på strekningen søkes opprettholdt, naturmangfoldet og de lokale økosystemene er et viktig grunnlag også for jordbruk og matproduksjon. Bondelaget ønsker ikke at dyrka mark brukes til økologisk kompensasjon. Eventuelt tap av dyrket mark eller andre ulemper kompensasjonsprosjektet medfører for næringsutøvere i landbruket må kompenseres. Innsender viser til at samferdselsprosjektet vil ha stor påvirkning på noen av hovedarealene som brukes til orientering i området. Vern med restriktive forskrifter ift friluftsaktiviteter som orientering vil medføre en ytterligere innskrenkning for idretten. Videre kommer innsender med konkrete bruksinteresser for enkelte arealer. Det understrekes videre at av de berørte naturtypene er det kalknatur som er mest verdifullt ut ifra et frilufts- og orienteringsperspektiv. Innsender er prinsipielt positiv til en hensiktsmessig og forholdsmessig økologisk kompensasjon men peker på at arbeidet med verneplanen ikke må forsinke fremdriften i reguleringsplanen. De er også bekymret for at de mange og store arealene som det er meldt oppstart på kan føre til et økt konfliktnivå med grunneiere og lokalsamfunn, konflikt med kompensasjon for dyrka mark og uforholdsmessig store kostnader. Sabima er kritisk til at saken behandles med slikt hastverk, noe som kan gjøre at beslutninger tas på sviktende grunnlag. Det gjør medvirkning vanskeligere, og vanskeligere å vurdere om arealet i oppstartsmeldingen er tilstrekkelig. Det er viktig at denne prosessen ikke forenkler gjennomføringen av sterkt naturødeleggende prosjekter. De mener at forholdstallet 1:5 og 1:3 skulle vært høyere, og at areal skal kompenseres med natur av samme type og samme økologiske verdi. Sabima peker på at bare vern ikke vil forhindre tap av naturverdier, og viser til at man i Sverige knytter økologisk kompensasjon til naturrestaurering og nyskaping av livsmiljøer med vekt på addisjonalitet. Andre punkt som omtales: - Etterlyser en plan for artskompensasjon. - Fylling på Mælingen kan gi store negative konsekvenser. - Også kalkområder og kulturlandskap vil gå tapt. Innspillet tas med i det videre arbeidet med verneplan. Fylkesmannen har oppdatert kartet med alle foreslåtte verneområder. For vurdering av kompensasjonsbehovet viser vi til eget vedlegg til verneplanen. Fylkesmannen har tatt utgangspunkt i Klima- og miljødepartementets føringer i brev til Fellesprosjektet. KLD har gitt føring om no net loss som betyr at artmangfoldet opprettholdes
- Savner utredning etter vannforskriften - Savner plan for avbøtende tiltak og kompensasjon for Steinsfjorden. - Norge har signert konvensjonen om biologisk mangfold og er forpliktet til å ta vare på naturmangfoldet gjennom Aichimålene - Oppfølging av vernevedtak og skjøtsel av områdene er viktig. Forum for Natur og Friluftsliv Buskerud MiljøRett 112 Grunneierlaget E16- Ringeriksbanen Innsender er kritisk til at prosjektet går så raskt. Prosjektet med økologisk kompensasjon burde komme etter at behovet for kompensasjon er endelig avklart. De mener føringen for kompensasjon skulle gitt et høyere forholdstall enn 1:5 og 1:3 på grunn av områdets store naturverdi. Videre mener de det burde vært fokus på kompensasjon og avbøtende tiltak for Steinsfjorden og Kroksund, samt utredet forholdet til vannforskriften. Innsender etterlyser også en plan for kompensasjon for tapte friluftsområder og påpeker at eventuell nydyrking av skogsområder også vil ramme friluftslivet. FNF påpeker at oppfølging av de vernede områdene er viktig. Uttalelsen har mange innspill til selve reguleringsplanarbeidet som ikke oppsummeres her. Innsender er kritisk til at Steinsfjorden og vannmiljøet i Tyrifjorden ikke er en del av arbeidet med økologisk kompensasjon. Innsender mener det er feil å foreslå vern av arealer som ligger innenfor det negativt berørte området langs vei/bane. Det påpekes at traseen har konsekvenser for viktige vannressurser, herunder grunnvannskilder og drikkevann til et stort antall mennesker. Videre påpekes utilstrekkelig utredning av konsekvenser for bl.a. fugl, flaggermus på Mælingen, fisk i kroksjøene og vilt, flomsikring og samfunnssikkerhet. MiljøRett 112 peker på risikoen for forurensing til Storelva og Synneren, og de er opptatt av å se Kroksund og Storelva i sammenheng som del av samme våtmarksystem. Innsender mener verneplanen bør utsettes til etter vedtak av reguleringsplanen, når en vet hvilke arealer som faktisk skal kompenseres. Da kunne også kartleggingsarealet vært redusert. Det har store konsekvenser for grunneierne at kartlagte arealer er lagt inn i naturbasen. De arealene som ikke blir vernet, bør frigis fra naturbasen. Det er ikke akseptabelt at dyrka mark benyttes til kompensasjon og brukes til oppbygging av dammer. Grunneierlaget mener landbruksfaglig kompetanse mangler i arbeidet og ber om en slik person utnevnes til fortsettelsen. Innsender etterspør mer informasjon om mulig tilleggsvern for landskapsøkologi. Kompensasjon for friluftsområder er ikke en del av oppdraget med økologisk kompensasjon, men blir vurdert av Fellesprosjektet som en del av reguleringsplanen. Innspill og synspunkter på selve vei/baneprosjektet kommenteres ikke, men tas med videre i Fylkesmannens arbeid med økologisk kompensasjon. For vurdering av kompensasjonsbehovet (Steinsfjorden og vannmiljøet i Tyrifjorden) viser vi til eget vedlegg til verneplanen. Fylkesmannen har tatt utgangspunkt i Klima- og miljødepartementets føringer i brev til Fellesprosjektet. Sammenhengen mellom Kroksund og Storelva gjenspeiles i Fylkesmannens vurdering av landskapsøkologi. Fylkesmannen vil bemerke at landbruksfaglig kompetanse er inne i prosjektet både hos FRE16 og hos Fylkesmannen. Konsekvenser for landskapsøkologi er et av temaene det skal utredes kompensasjon for ifølge føring fra Klima- og miljødepartementet. Vi viser til verneplanen for mer informasjon og Fylkesmannens vurdering. Næringsliv
Fossen Utvikling AS Helgelandsmoen Næringspark AS Norges Televisjon Innsender uttrykker generell forståelse for behov for økologisk kompensasjon, men forventer at en verneplan tar hensyn til en samordnet arealutvikling på Helgelandsmoen og mulighet for utvikling som følge av samferdselsprosjektet. Peker på at naboskap til eksisterende eller framtidige byggearealer kan være konfliktfylt. Fossen Utvikling ønsker at området Domholtevja nord tas ut i sin helhet, og at midtre og østre deler av området Helgelandsmoen tas ut. Helgelandsmoen Næringspark er grunneier på to av arealene på Helgelandsmoen. Disse eiendommene er i gjeldende kommuneplan avsatt til næringsformål, og de ber om at grensene for verneforslaget justeres slik at disse ikke bli berørt eller beskåret. Innsender kommenterer hvorvidt utbygging av Ringeriksbanen/ E16 vil medføre forstyrrelser for distribusjon av fjernsyn i det digitale bakkenettet. På nåværende tidspunkt er dette usikkert. Fylkesmannen har tatt ut deler av de to områdene før høringen. De foreslåtte arealene har viktige naturverdier og ligger i tilknytning til tidligere foreslått verneområde. Slik Fylkesmannen oppfatter det vil et vern her ha liten konflikt i forhold til pågående bruk, og Fylkesmannen fremmer derfor verneforslag for deler av både Domholtevja og Helgelandsmoen. Fylkesmannen har justert grensa for verneforslagene, og disse eiendommene er ikke lenger berørt av verneplanen. Innspillet tas til orientering. Fylkesmannen anser at verneplanen ikke vil ha betydning for disse interessene. Private/ grunneiere Pia Frog Mandt Innsender er grunneier på to arealer som er med i vurdering for vern og gir informasjon om disse. Grunneier uttrykker at de kan være positive til at skogarealet på Mælingen brukes til økologisk kompensasjon. Arealet med dyrka mark ved Juveren er grunnlaget for videre landbruksdrift, og her mener grunneier vern er uaktuelt. Gir informasjon både om eiendommen og om de konkrete arealene. Knut Gran Innsender er grunneier på området Odden 1 som er med i vurdering for vern. Ved eventuelt vern må det være mulig med biltransport til eiendommen. Hvis ikke vil eiendommens verdi reduseres kraftig. Lene og Svenn Arne Johansen Gro Gurigard Skurdal og Dagfinn Skurdal Innsender er grunneier på området Odden 1 som er med i vurdering for vern. Dersom det er aktuelt med vern av arealet ønsker de rett til å bruke bil til/fra eiendommen. Innsender er grunneier på området Odden 1 som er med i vurdering for vern. Dersom det er aktuelt med vern av arealet ønsker de rett til å bruke bil til/fra eiendommen. Liv Stedje Gurigard Innsender er grunneier på området Odden 1 som er med i vurdering for vern. Dersom det er aktuelt med vern av arealet ønsker hun rett til å bruke bil til/fra eiendommen og at det ikke legges begrensninger av dagens bruk. Jørn Hanssen Innsender peker på viktigheten av vann som en ressurs som han mener er for lite belyst og undervurdert ift risiko, f.eks forurensing, samferdselsprosjektet medfører. Viktige stikkord er grunnvann og Tyrifjorden som drikkevannskilde. Hansen kritiserer trasévalg og avveininger tatt eller utelatt i prosessen. Det som fremstilles som økologisk kompensasjon er etter hans mening et verk som langt ifra tar høyde for risikoer og påvirkning. Før høring har vi tatt arealet med dyrka mark på denne eiendommen ut av verneplanen på grunn av jordvernhensyn. Skogarealet på Mælingen er med i høringsforslaget. Dette er en av fem fritidseiendommer langs Synneren. På grunn av bruksinteressene og de mange tekniske inngrepene (bygninger, vei, kraftledning), tar Fylkesmannen denne delen av Odden 1 ut av verneplanen. Se kommentaren over. Se kommentaren over. Se kommentaren over. Angående vannressurs, se generelle kommentarer ovenfor. Innsenders kommentarer ift beslutningsprosesser rundt Ringeriksbanen/ E16 kommenteres ikke.
Bjørn Dalsbotn Innsender stiller spørsmål ved at det er meldt oppstart for så mange og store areal. Dalsbotn påpeker at det aktuelle arealet på hans eiendom er ryddig og stående skog, og at beskrivelsen i kartleggingsrapporten ikke stemmer for hans del av arealet. Dalbotn understreker at skogen er skjøttet i hundrevis av år, og han vil fortsatt ta vare på den gjennom hogst og skjøtsel, og at det ikke er aktuelt med vern på hans eiendom. Et mulig tiltak nevnt i kartleggingsrapporten er tetting av grøfter. Dalsbotn påpeker at dette vil gjøre at arealene oversvømmes og blir udyrkbare, og kommer ikke på tale. Kåre Bech Anders Strande Innsender har kritiske merknader til planprosessen generelt, og er spesielt kritisk til vurderingene knyttet til Kroksund og delstrekning 1. Det er ingen konkrete kommentarer til økologisk kompensasjon og vurderte arealer i oppstartsmeldingen. Innsender gir konkrete innspill på de arealene han eier eller leier. Han mener høyproduktiv matjord ikke må benyttes til økologisk kompensasjon. Videre ber han om at områdene Busund nord og Sandsetertjern tas ut av planen og kan benyttes som jordbrukskompensasjon. Sandbakken kan godtas til kompensasjon på visse vilkår. Innsender er opptatt av at vern av kantsonene langs dyrka mark vil gi skyggevirkning og redusert avling og ber om at vegetasjonsskjøtsel i denne sonen må tillates. Videre kommenteres omfanget av arealene som er til vurdering, og det som oppfattes som mangel på kobling mot kompenserende tiltak for jordbruk og mangel på agronomisk kompetanse hos de som jobber med økologisk kompensasjon. Det stilles også spørsmål ved en registrering i artsdatabanken som innsender ønsker bekreftet. Ann Katrin Frog Innsender er grunneier på område 18, Bergerhaugen som hun ikke ønsker vernet. Det gis tilleggsinformasjon om arealet. Vegard Wergeland Innsender er grunneier på område 18, Bergerhaugen som er med i vurdering for vern. Han kommer med tilleggsinformasjon om arealet. Beate Moe Haugen Brørby (gjennom advokat Michael Andreas Oppen) Innsender er grunneier på tre av arealene som er med i vurdering for vern. Det gis informasjon om gården og om dagens drift, samt tidligere vern på eiendommen. Grunneier gir informasjon om de tre aktuelle arealene samt nærings- og bruksinteresser for disse. Forslag som berører eiendommen: Omr. 17 Lamoen øst: Ungskog som vanskelig kan være egnet til økologisk kompensasjon. Omr. 18 Berger/Bergeråsen: Bratt skråning med skog, brukes til beite. Omr. 19 Mosmyra: Godkjent torvuttak (næringsdrift), deponering av rene masser og Fylkesmannen har vurdert naturverdiene i dette arealet i forhold til bruksinteressene og konkludert med at fastmarkskogen på denne eiendommen tas ut av verneplanen. Sumpskogen lengst nord tas med i verneforslaget som sendes på høring. Fylkesmannen anser det som lite aktuelt å gjennomføre tetting av grøfter dersom det vil få negative konsekvenser utenfor verneområdet. Dette må i så fall utredes i forkant. Innspillet tas til orientering. Etter oppstartsmelding har Fylkesmannen tatt ut område 26 Mælingen sørøst og små arealer på Mælingen øst og vest. Kantsoner langs vann og våtmark er viktige økologiske funksjonsområder for mange arter. Fylkesmannen legger derfor vekt på å inkludere kantsoner som kan fungere som trekk- og leveområder, og som buffer mot forstyrrelser. Dette blir særlig viktig med ny vei og bane gjennom området. Landbruksfaglig kompetanse er inne i prosjektet både hos FRE16 og hos Fylkesmannen. Spørsmålet om artsregistrering er tatt opp med Fellesprosjektet. Fylkesmannen har gjort en ny avgrensing av området for å få en bedre arrondering, og kun vestskrenten er nå med i verneforslaget. Arealet på denne eiendommen er tatt ut av planen. Fylkesmannen har gjort en ny avgrensing av området for å få en bedre arrondering, og kun vestskrenten er nå med i verneforslaget. Arealet på denne eiendommen er tatt ut av planen. På grunn av lav naturverdi og sterke brukerinteresser har Fylkesmannen tatt område 17 ut av verneplanen. Område 18 er redusert i areal for å få en bedre arrondering, og engareal og hogstflate er tatt ut, men det meste av arealet på denne eiendommen er fortsatt med. Den vestvendte skråningen med størst naturverdier er videreført i verneplanen. Beite vil fortsatt være tillatt etter et eventuelt vern.
ferdigstilling av dyrka jord. Veiadkomst over arealet er viktig både for skogsdrift og friluftsliv. Dag Martin Herrman Henrik Basberg (gjennom advokat Jens Helte Hermansen) Ole Rishovd Innsender etterspør redegjørelsene for hvordan arealene hennes kan bidra til økologisk kompensasjon. Videre påpekes at eventuelle tiltak som økning av våtmarksområdene kan være negativt med tanke på tilgrensende arealer, og myggplage for naboer. Det understrekes at arealene danner grunnlaget for gårdsdriften og innsender ønsker ikke at de vernes. Innsender er grunneier på Mælingen og ønsker at alle arealer som er dyrket mark eller egner seg til dyrking utgår. Det stilles vider spørsmål om hvorvidt områder helt inntil ferdigstilt vei/bane kan ha verdi som kompensasjonsareal. Innsender er grunneier i området men ikke lenger direkte berørt av verneprosessen. Han etterlyser hvordan verneprosessen henger sammen med den tidligere igangsatte Tyrifjorden verneplan, og at utredningen burde være mer omfattende for å sikre et tilfredsstillende grunnlag for vurderingene. Som en del av utredningsarbeidet bør forvaltning av områdene etter vern belyses mer, som er viktig for å beholde verdiene. Det bemerkes at det finnes andre, bedre egnede arealer til økologisk kompensasjon enn de som vurderes nå, og at det ikke må bygges ned dyrka mark. Han savner også informasjon om økonomisk erstatning for de grunneiere som blir berørt av verneprosessen. Innsender er grunneier på to arealer i verneplanen og påpeker at våtmark på eiendommen allerede er foreslått vernet. Han mener derfor de har avstått mer enn nok areal til vern. Nesten hele gården er nå foreslått vernet, det kan ikke aksepteres. Alternativt kan statlig areal på Prestmoen benyttes både til økologisk kompensasjon og kompensasjon av matjord. Innsender gir opplysninger om foreslåtte areal på egen eiendom. På Busundtangen er han spesielt kritisk til å lage kunstig våtmarksområde og til å fjerne flomforbygning. Busund sandtak er ikke avsluttet, eier ønsker å avslutte det på en ordentlig måte og vurderer ulik slags etterbruk. Fylkesmannen er klar over at område 19 er et viktig næringsareal for grunneier. Dette området har imidlertid også viktige våtmarksverdier og er således godt egnet som kompensasjon for tap av våtmark. Fylkesmannen tar området med videre i verneplanen. Forskriftene er forsøkt tilpasset slik at brukerinteresser som er forenlige med verneformålet vil kunne videreføres. Fylkesmannen merker seg innspillet om forvaltning av vernede områder. I høringsdokumentet er det noe informasjon om erstatning for vern etter naturmangfoldloven. Fylkesmannen har forståelse for synspunktene på bakgrunn av at store deler av eiendommen er med i verneforslaget. Busund ligger sentralt på elvesletta, og det har viktige naturverdier knyttet til både naturtyper og arter, og sammenbindingseffekt. Statlig areal er representert flere steder i denne planen, men avstand og manglende naturverdier har begrenset hva som er tatt inn i planen. Fylkesmannen har i høringsdokumentet tatt bort forslaget om å lage ny våtmark på Busundtangen og om å fjerne forbygning langs Busundtangen. Forslaget for Busund sandtak er redusert og omfatter nå selve rasskråningen og et areal ned til elva.