Ph.dprosjekter. Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen



Like dokumenter
PhDprosjekter. Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen

Søkerseminar ph.d.-program Hva kjennetegner en god prosjektbeskrivelse?

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Om prosjektbeskrivelsen

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

MN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven

NMBU nøkkel for læringsutbytte - Bachelor

DRI 3001 Litteratur og metode Arild Jansen AFIN

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål

Erfaringer med LUB er for master i musikk- og ensembleledelse

Ved studiekonsulent Jannike Hegdal Nilssen. Kvalifikasjonsrammeverket og profesjonsstudiet i psykologi ved PSI, UiO

TJORA: TIØ10 + TIØ11 FORELESNING 1 - HØSTEN 2003

Læreplan i dans i perspektiv - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans

Hjemmeeksamen Gruppe. Formelle krav. Vedlegg 1: Tabell beskrivelse for del 2-4. Side 1 av 5

Læringsutbytte og vurderingskriterier

Prosjektplan. Atle Grov Willy Gabrielsen Einar tveit

Læringsutbytte BA i nyskaping og samfunnsutvikling

Formål og hovedinnhold musikk Grünerløkka skole

TREDJESEMESTERSEMINAR. 22. november 2016 Kim Johansen Østby

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN

UTØVENDE STUDIUM - BACHELOR (1.syklus) UTØVENDE STUDIUM - MASTER (2.syklus)

Studieåret 2013/2014

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Formalia og vurderingskriterier for eksamensdel 2 av PPU3100T

Prosjektoppgave INF3290 høsten 2017

Prosjektoppgave INF3290 høsten 2018

Formalia og vurderingskriterier for eksamensdel 2 av PPU3100T

Forskningsmetoder i informatikk

SENSORVEILEDNING. Vurdering av innlevert sluttrapport og muntlig eksamen. Dato: 11. desember Eventuelt:

Forskerkarriere ved UiO- noe for deg? Monica Melby-Lervåg

Ph.d i studier av profesjonspraksis

Sensorveiledning: SFS20307 Semesteroppgave

Studieåret 2012/2013

Kvalifikasjonsrammeverk og rammeplanarbeid v/ Karin-Elin Berg

I dag. Problemstilling. 2. Design og begreper. MEVIT januar Tanja Storsul

Forskningsmetoder i informatikk

Praksisplan for Sørbø skole, master spesped

Studieåret 2012/2013

TREDJESEMESTERSEMINAR. Institutt for medier og kommunikasjon 14. november 2017 Kim Johansen Østby

Forskningsopplegg og metoder. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s

2MKRLE171-4 KRLE 2, emne 4: Relgion, samfunn og estetikk

Forskningsopplegg og metodekombinasjon

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

Sensor veiledning, SYKVIT4014 GERSYK

Ulike metoder for bruketesting

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009

Årsplan i musikk for 3.trinn Læreverk: Musikkisum 3

Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere?

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I SOSIALANTROPOLOGI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

Prosjektoppgave INF3290 høsten 2017

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011

Forelesning 19 SOS1002

Læreplan i scenisk dans fordypning - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans

STUDIEPLAN. Årsstudium i idrett. 60 studiepoeng, heltid. Alta

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet

2MKRLE KRLE 2, emne 4: Religion, samfunn og estetikk

SENSORVEILEDNING. Emnekode: LBLHBUL Emnenavn: Barns utvikling, lek og læring 2. Skriftlig 3 dagers hjemmeeksamen. Dato:

Tenk deg at du skal gjøre en undersøkelse av bruken av databehandleravtaler (jf. PVF art. 28) i en liten norsk kommune:

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

Forskningsopplegg. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s

Studieplan 2005/2006

Sensorveiledning for eksamen i TIK4001, høst 2018

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Det utdanningsvitenskapelige fakultet

Studieåret 2014/2015

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG

Master i Folkehelsevitenskap natur og miljø, helse og livskvalitet (M-FOL)

- Kan analysere og faglig reflektere over arbeidskravene som gjelder for egen idrett

Prosjektoppgave INF3290 høsten 2016

Læreren Eleven Læreren og fellesskapet

Læreplan i musikk i perspektiv, programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Veiledning - sakkyndig vurdering Kunsthøgskolen i Oslo juni 2016

Ph.d. i bedriftsøkonomi

NOKUTs rammer for emnebeskrivelser

Ph.d. i bedriftsøkonomi

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

Valgfag. 8.trinn. Borgheim Ungdomsskole. Skoleåret 2019/2020

SELVEVALUERING Å FORSKE PÅ EGEN ARBEIDSPLASS - UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Sindre Vinje, Seniorrådgiver Folkehøgskoleforbundet Oslo

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

Sjekkliste for vurdering av en kvalitativ studie

Oppdatert august Helhetlig regneplan Olsvik skole

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE PRIVATISTER 2018

Sensorveiledning Masteroppgave i voksnes læring og Masteroppgave i rådgivning

Sterkere sammen. Strategi for

Studieplan Harstad/Alta Master i økonomi og administrasjon. Handelshøgskolen

Nasjonale styringsverktøy for utdanning

DRI 3001 Våren Prosjektstyring mm Arild Jansen AFIN

Kriterieliste ved vurdering av hjemmeoppgaver

S T Y R E S A K # 50/14 STYREMØTET DEN PROFESSOR I KUNST MED HOVEDVEKT PÅ FOTOGRAFI

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005

Bruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter

Studieplan 2017/2018

Vurderings- (eksamens-) former Hva kjennetegner en god eksamensbesvarelse? Skoleeksamen. Hjemmeeksamen.

Transkript:

Ph.dprosjekter Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen

Støtteverdig: Vanlige punkter Tema: Interessant, relevant, nyskapende Problemstillingen håndterbar innen normert tid søknaden signalerer trygghet for at prosjektet gjennomføres Demonstrerer faglig oversikt og innsikt fortrolighet med faget og problemstillingen God sammenheng mellom problemstilling, datainnhenting og hvordan resultatene vil bli utviklet Litteraturgjennomgang godt integrert i søknadsteksten God bedømmelse av behov for data og ambisjon for datainnhenting Etiske problemstillinger dekket (hvis relevant) Søker med troverdig bakgrunn, praksis, resultater

Ikke støtteverdig (1): Uklar, for generell eller for mangfoldig problemstilling svak begrepsavklaring Problemstillingen basert på løse påstander og korstog For bredt nedslagsfelt (kulturpolitikk, sceniske valg, musikkutdannelse ) Vitenskapsteori-fellen: uklart hva slags type innsikt som skal genereres Individuelle erfaringer/opplevelser Strukturell/systemiske innsikt Diskursive funn Svak sammenheng mellom problemstilling og tilfang av nødvendig teori for å håndtere problemstillingen

Ikke støtteverdig (2): Problemstillingen og/eller teorigrunnlaget er perifert eller aparte i forhold til fagets tradisjon og tyngdepunkter Ingen eller svak litteratursøk Demonstrerer ikke nok fagkunnskap om feltet Litteraturgjennomgang dårlig integrert i søknadsteksten Hvis blandet metode (kvalitativ kvantitativ); uklart hvordan utvalg datainnhenting analyse skal smelte sammen Ikke belyst etikk når det er nødvendig (video-opptak, helserelaterte data osv.) Upresist språk

Gjentakelse i musikkterapi Sammendrag Musikkterapeutisk praksis er full av gjentakelser: i musikalske uttrykk, i handlinger, i samtaler, i ytre rammer. Gjentakelse er likevel ikke grundig beskrevet i musikkterapifaget. I mitt prosjekt vil jeg studere dette sentrale fenomenet gjennom en kvalitativ studie fundert i empiri hentet inn gjennom videoobservasjon av og semistrukturerte intervjuer med seks musikkterapeuter. Jeg vil undersøke nærmere hva som gjentas, hvordan gjentakelse foregår, og hvilke funksjoner gjentakelse kan ha. I faglitteratur står to ulike forståelser av gjentakelse sentralt: En positiv forståelse hvor gjentakelse knyttes til for eksempel forutsigbarhet og trygghet, og en negativ hvor gjentakelse knyttes til tvangsatferd og kjedsommelighet. I mitt prosjekt vil jeg spørre hva det er som skiller positiv fra negativ gjentakelse. Jeg vil anvende flere teoretiske perspektiver for å belyse de empiriske funnene, deriblant trygghetsskapende gjentakelse, gjentakelsestvang og gjentakelse med forskjell.

Mental øving Sammendrag Det har de siste årene blitt rettet stor interesse rundt mental trening i idrett. Vi hører og leser ofte om idrettsutøvere som forklarer suksess med mental styrke og trening. Innen idrett er den mentale delen av forberedelser av topprestasjoner en uvurderlig faktor på veien til suksess. Vi finner flere fellesnevnere i musikk og idrett når man retter nærmere fokus på veien mot ekspertprestasjoner innen begge disipliner. I dette prosjektet ønsker jeg å undersøke og trekke inn elementer fra idrettens mentale treningslære gjennom utprøving av utvalgte mentale teknikker innen høyere musikkutdanning. Gjennom videoopptak og ukentlig jobbing med strykestudenter ønsker jeg å finne svar på om musikkstudenter vil kunne oppleve en konstruktiv utvikling gjennom inkorporering av mentale treningsteknikker som målsetting, spenningsregulering og visualisering i den daglige virksomheten mot en profesjonell yrkeskarriere. Vil oppøving av mental øving være hensiktsmessig for fremtidig utvikling av utøvende musikere, og vil strukturert mental øving oppleves som et konstruktivt verktøy blant musikkstudenter og professorer?

Problem: Uklar tilhørighet Eksempel: Prosjekt som dels har en musikkhistorisk og dels en framførings/komposisjonspraktisk vinkel. I tillegg vil kandidaten komponere flere verk, noen mindre og et stort verk for kor/orkester. Hvordan vurderer dere prosjektet i forhold til a) originalitet b) aktualitet c) relevans? Prosjektet har relevante og aktuelle kvaliteter, men i sin na værende form fremsta r ikke prosjektet som tilstrekkelig originalt og definert. Prosjektet slik det foreligger i dag kan synes a ligge nærmere det nasjonale programmet for kunstnerisk utviklingsarbeid enn et ph.d-prosjekt.

Problemer akkumuleres Eksempel: Prosjekt som dels har en musikkhistorisk og dels en framførings/komposisjonspraktisk vinkel. I tillegg vil kandidaten komponere flere verk, noen mindre og et stort verk for kor/orkester. Hvordan er prosjektet et selvstendig bidrag til eksisterende kunnskap (empirisk, begrepsanalytisk, teoretisk og/eller metodisk)? Prosjektet skisserer en interessant kombinasjon av eget kunstnerisk utviklingsarbeid og en mer historisk musikologisk studie. Slik prosjektet foreligger i dag, fremsta r det imidlertid ikke tilstrekkelig utviklet, og det er derfor vanskelig a se hvordan prosjektet skal kunne utgjøre et selvstendig bidrag til feltet.

Uklar start Framgangsmåte? Eksempel: Prosjekt som dels har en musikkhistorisk og dels en framførings/komposisjonspraktisk vinkel. I tillegg vil kandidaten komponere flere verk, noen mindre og et stort verk for kor/orkester. Hvordan vurderer dere prosjektets klarhet og struktur i formulering av tema og problemstilling(er)? Hvordan vurderer dere hensiktsmessigheten i valg av vitenskapelige metoder? Hvordan vurderer dere den faglige avgrensningen av prosjektet? Slik prosjektet foreligger i dag, er ikke forskningsspørsma l tilstrekkelig formulert og prosjektet savner konkrete avgrensninger. Slik prosjektet foreligger i dag, savnes en detaljert redegjørelse for framgangsma te. Prosjektet vurderes som ikke tilstrekkelig avgrenset og definert.

Problem: PhD eller undervisning? Sammendrag En stor del av en musikers hverdag besta r av a kunne prestere na r det gjelder. Men selv med hundretalls timer på øvingsrommet, er det ikke alltid dette reflekteres på scenen. Symptomer på nervøsitet kan være økt puls, tørrhet i munnen, redusert kontroll over motorikk og ubehag i magen. (Gordon 2006:105) Denne nervøsiteten, eller prestasjonsangsten, kan noen ganger ga sa langt at utøveren vurderer a gi opp sin profesjon for a kunne ivareta egen helse og mentalitet. (Evans 1994:101) Studenter som spiller [instrumentgruppe] er nødt til a ivareta flere faktorer for a kunne spille tilfredsstillende: [liste over faktorer]. (Referanse 2002:330) Den grad av nervøsitet som fører til at en eller flere av disse faktorene forstyrres, vil da kunne totalt ødelegge en musikalsk fremførelse. Jeg vil sette et fokus på nervøsitet og prestasjonsangst blant [instrumentgruppe]- studenter ved en eller flere høyere utdanningsinstitusjoner i Norge, og ikke minst hva som gjøres og kan gjøres for a hindre eller forebygge dette.

Problem: Nivå x 3 Hvordan vurderer dere prosjektet i forhold til a) originalitet b) aktualitet c) relevans? Hvordan er prosjektet et selvstendig bidrag til eksisterende kunnskap (empirisk, begrepsanalytisk, teoretisk og/eller metodisk)? Hvordan vurderer dere hensiktsmessigheten i valg av vitenskapelige metoder? Aktuelt og relevant, men prosjektskissen fremstår som uferdig enda. Slik skissen er nå har prosjektet i større grad karakter av et undervisningsopplegg for å forebygge prestasjonsangst, enn av et forskningsprosjekt på phd-nivå. Temaet prestasjonsangst er aktuelt og relevant i musikkpedagogisk sammenheng, men for å bli et selvstendig bidrag behøves temaet å løftes en del. For eksempel kunne det være en ide å løfte tematikken fra et rent, individpsykologisk nivå og til et kulturelt nivå. Prestasjonsangst er også et kulturelt fenomen, og en slik distanse kunne styrket prosjektskissen som et selvstendig bidrag til feltet. Metodisk er skissen mangelfull. Søkeren vil gjennomføre musikkpsykologiske tester som vil danne grunnlag for intervjuer, observasjoner og pedagogiske opplegg (under pkt 4). Det er uklart hvordan dette er tenkt å henge sammen