Sammendrag Naturdata har i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) utarbeidet en bestandsvurdering for elg i 20 kommuner i Nord-Trøndelag, og kommer med tilrådninger for videre forvaltning. I tillegg er det utarbeidet en vurdering for hjortebestanden i tre kommuner samt en tilrådning for videre forvaltning. Bestandsvurderingen baserer seg på sett elg- og hjort data, fellingsstatistikk, slaktevekter og fallviltdata i kommunene. Vurderingen tar også for seg kvaliteten på dataene i kommunene. Tilrådningene som er utarbeidet i rapporten er basert på kommunens egne målsettinger og våre vurderinger med utgangspunkt i tilgjengelige data. Datagrunnlaget er videre aggregert til region- og fylkesnivå. Bestandstettheten av elg (målt som sett elg pr. jegerdag) i Nord-Trøndelag har økt siden 1999 og var i på ca. 0,80 elg pr. jegerdag. De siste årene har bestanden vært relativ stabil, men med variasjoner innenfor de ulike hjorteviltregionene og kommunene. Antallet felte elg har de siste årene økt og i ble 5384 elg felt. Samtidig som bestandstettheten har økt har slaktevektene i Nord-Trøndelag samlet sett utviklet seg i negativ retning. Denne utviklingen gjelder for både ungdyr og kalv av begge kjønn. Samme negative utvikling finner en alle hjortviltregionene unntatt for Hjortviltregion 5 hvor vektene ser ut til å ha stabilisert seg de siste årene. Foto: Ola Devik Kjønnsraten målt som sett ku pr. okse i hele Nord-Trøndelag sank i perioden 1999 til, Bestandsvurdering av elg og hjort i men har etter vært stabil. Selv om ku/okse-forholdet på fylkesnivå har sunket viser enkelte kommuner tendenser til økende antall sett ku pr. okse. Nord-Trøndelag 2015 Kalv pr. ku-raten viser en svak negativ trend i perioden, hovedsakelig fordi antall kalv pr. kalvku synker. Dette er samme trend som på landsbasis. Samme tendens finne vi i alle Utarbeidet av Naturdata as i samarbeid med NINA hjorteviltregionene unntatt Hjorteviltregion 4. På kommunenivå er rekruteringsratene langt mer variabel. Selv om tvillingratene fortsatt i Nord-Trøndelag har en nedadgående tendens er de relativt høye i sammenlignet med resten av landet. Ane Johansen Tangvik Bodil Haukø Erling J. Solberg 0
Sammendrag Naturdata har i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) utarbeidet en bestandsvurdering for elg i 21 kommuner i Nord-Trøndelag, og kommet med tilrådninger for videre forvaltning. I tillegg er det utarbeidet en vurdering for hjortebestanden i tre kommuner samt en tilrådning for videre forvaltning. Bestandsvurderingen baserer seg på sett elg- og hjort data, fellingsstatistikk, slaktevekter og fallviltdata i kommunene. Tilrådningene som er utarbeidet i rapporten er basert på kommunens egne målsettinger og våre vurderinger med utgangspunkt i tilgjengelige data. Datagrunnlaget er videre aggregert til region- og fylkesnivå. Bestandstettheten av elg (målt som sett elg pr. jegerdag) i Nord-Trøndelag har økt siden 2000 og var i på ca. 0,76 elg sett pr. jegerdag. De siste årene har bestanden vært relativ stabil, men med variasjoner innenfor de ulike hjorteviltregionene og kommunene. Antallet felte elg har de siste årene økt og i ble 5501 elger felt. Samtidig som bestandstettheten har økt har slaktevektene i Nord-Trøndelag samlet sett utviklet seg i negativ retning. Denne utviklingen gjelder for både ungdyr og kalv av begge kjønn. Samme negative utvikling finner en i alle hjortviltregionene unntatt for Hjortviltregion 5 hvor vektene ser ut til å ha stabilisert seg de siste årene. Kjønnsraten målt som sett ku pr. okse i hele Nord-Trøndelag sank i perioden 2000-, men har etter vært stabil. Selv om ku/okse-forholdet på fylkesnivå har sunket viser enkelte kommuner tendenser til økende antall sett ku pr. okse. Kalv pr. ku-raten viser en svak negativ trend i perioden, hovedsakelig fordi antall kalv pr. kalvku synker. Dette er samme trend som på landsbasis. Samme tendens finner vi i alle hjorteviltregionene unntatt i Hjorteviltregion 4. På kommunenivå er rekrutteringsratene langt mer variabel. Selv om tvillingratene i Nord-Trøndelag har en nedadgående tendens er de relativt høye i sammenlignet med resten av landet. 1
Innhold: Sammendrag... 1 Forord... 3 Kommentarer til rapporten... 4 Nord-Trøndelag... 5 Hjorteviltregion 1... 10 Frosta kommune... 16 Levanger kommune... 25 Meråker kommune... 33 Stjørdal kommune Elg... 42 Stjørdal kommune Hjort... 50 Verdal kommune Elg... 58 Verdal kommune HJort... 65 Hjorteviltregion 2... 73 Leksvik kommune... 79 Mosvik... 88 Hjorteviltregion 3... 95 Flatanger kommune... 101 Inderøy... 109 Namdalseid kommune... 118 Steinkjer kommune... 128 Verran kommune... 136 Hjorteviltregion 4... 144 Fosnes kommune... 150 Høylandet kommune... 160 Namsos kommune Elg... 168 Namsos kommune Hjort... 177 Nærøy kommune... 186 Overhalla kommune... 195 Hjorteviltregion 5... 204 Grong kommune... 210 Lierne kommune... 219 Namsskogan kommune... 227 Røyrvik kommune... 236 Snåsa kommune... 244 2
Forord I fikk Naturdata i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) oppdraget med å utarbeide en bestandsvurdering for elg og hjort for kommunene i Nord-Trøndelag. Denne rapporten er derfor år to i dette oppdraget. Alle kommunene unntatt Vikna og Leka deltar. Alle kommunene er imidlertid medtatt i samledata for fylket og for regionene. Hensikten med rapporten er å gi en vurdering av dagens tilstand, og råd om videre forvaltning av elgbestanden kommunevis i Nord-Trøndelag. I tillegg er det utarbeidet en vurdering for tre kommuner på hjort. Vurderingene er i hovedsak basert på data fra Hjorteviltregisteret og SSB og innsendte målsettinger fra kommunene. Alle kommunene har i de regionvise hjorteviltmøtene fått presentert store deler av de tabellene som foreligger i rapporten, samt tilrådningsanbefalingen fra Naturdata. Røyrvik, mai 2015. Ane J. Tangvik, Bodil Haukø og Erling J. Solberg 3
Kommentarer til rapporten Datagrunnlaget for denne rapporten er hentet fra Hjorteviltregisteret og SSB. I tillegg har enkelte kommuner sendt inn data som ikke er registrert i Hjorteviltregisteret. Innsendte data er kun brukt på kommunenivå, og ikke tatt med i aggregering av data til region- og fylkesnivå. Kolonnen «Antall skjema» i Tabell 1 angir antall jaktfelt som har levert sett elg skjema hvert år. Endringer i antallet skjema levert kan skyldes endring i hvordan data registreres eller endring av jaktfeltstrukturen. Vi har ikke oversikt over hvordan jaktfeltstrukturen for kommunene har endret seg over tid, og kan derfor kun si om alle skjema er levert for siste jaktår. For de kommuner med utvidet jakttid er observerte dyr og felte dyr samt antall jegerdager under utvidet jakttid i med i en egen tabell. Dette er hentet fra sett elg registreringer og forutsetter at sett elg materialet er registrert på datonivå. Anbefalingene som er gjort i rapporten er basert på kommunens målsetting, samt de data som er lagt inn i Hjorteviltregisteret og SSB. Anbefalingen angir størrelsen på et årlig jaktuttak. Hvor stor kvoten må være for å oppnå riktig uttak blir opp til den lokale forvaltningen. Rapporten er utarbeidet av Naturdata i samarbeid med NINA. 4
Nord-Trøndelag For kommunene i Nord -Trøndelag foreligger det mye og gode sett elg registreringer, slaktevekter og jaktstatistikk i Hjorteviltregisteret og hos SSB. Tallmaterialet for regionnivå er hentet fra Hjorteviltregisteret og SSB.For de kommunene som har hull i sin dataserie i SSB og Hjorteviltregisteret er data innhentet fra kommunene av Naturdata. Sumtallene for regionen vil derfor ikke i alle tilfeller stemme med summerte kommunetall for hele regionen. Vi oppfordrer de kommunene som har historiske data liggende, om å legge inn disse i Hjorteviltregisteret. Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens for Nord-Trøndelag i perioden -. År Sett Sett Sett Sett Sett Totalt Antall Antall Ukjent okse ku0 ku1 ku2 kalv sett jegerdager jaktfelt 5680 7164 5180 2582 10513 3152 34271 43296 538 6171 7624 5483 2463 10566 3281 35588 45951 596 6205 7386 5396 3058 11671 3269 36985 46421 615 7103 8927 5822 2453 10906 3763 38974 53811 690 6828 8109 5877 2930 11938 3506 39188 53625 692 6790 7833 6181 2911 12150 3702 39567 51429 774 8068 9578 6984 3081 13360 4346 45417 56043 852 8073 9268 7402 2919 13458 4365 45485 56820 836 8437 9740 7637 3312 14471 4572 48169 60415 850 8573 9792 7277 2906 13300 4470 46318 60627 840 Snitt 7039 8403 6218 2857 12115 3773 40405 51979 728 Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder for Nord-Trøndelag i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre Eldre Planlagt Andel okse ku avskytning felt 1092 1063 858 659 985 707 5957 0,90 1091 966 889 612 879 602 5775 0,87 1099 961 807 582 900 570 5552 0,89 1020 902 843 571 940 612 5602 0,87 1109 1013 737 506 948 612 5584 0,88 978 1006 869 580 896 551 5489 0,89 1004 979 830 662 1004 618 5652 0,90 1045 1033 704 583 1006 670 5794 0,87 1099 1082 859 655 1009 680 6024 0,89 1125 1061 931 642 1013 725 6160 0,89 Snitt 1060 1001 822 601 952 625 5714 0,89 5
2000 Felte elg Sett elg pr. jegerdag Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder for Nord-Trøndelag i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okse 1½ år Ku 1½ år Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n 68 271 62 306 139 219 132 150 196 206 168 192 67 555 62 457 134 401 125 380 188 274 166 447 64 621 61 503 133 388 124 443 191 333 165 464 67 752 63 640 133 562 126 489 185 542 164 547 65 791 61 703 136 469 128 299 191 520 166 402 64 753 60 758 129 622 123 384 194 651 163 370 62 857 58 839 129 630 123 489 189 802 163 463 61 713 57 660 129 426 119 363 187 672 164 432 61 878 57 918 128 661 121 501 191 776 165 560 64 1023 60 953 128 768 122 544 192 836 161 629 Snitt 05-09 66 62 135 127 190 166 Snitt 10-14 62 59 129 122 191 163 Snitt 05-14 64 60 132 124 190 164 Det har vært økende antall registrerte jegerdager i Nord-Trøndelag og det registreres et høyt antall sett elg (Tabell 1). Det er jevnt over en høy fellingsprosent og den har vært gjennomsnittlig 89 i perioden - (Tabell 2). Antall registrerte slaktevekter har økt (Tabell 3). < Antall sett elg pr. jegerdag for Nord-Trøndelag har vært relativt stabil siden. Sett elg pr. jegerdag var 0,76 i (Figur 1). Dette er høyt over antallet elg sett pr. jegerdag på landsbasis som var 0,48 i. Avskytningsmønsteret er stabilt med en avskytning av kalv og ungdyr på omtrent 70 % (Figur 2). Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt tot. Sett elg pr. jegerdag 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 Figur 1. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Nord-Trøndelag i perioden 2000-. Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. 6
2000 Prosent okse felt av sett Sett ku pr. okse 2000 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent 13 11 11 12 12 13 12 12 13 12 11 12 13 13 13 16 17 17 17 17 18 17 18 19 19 18 20 20 19 18 11 12 13 12 13 12 12 12 12 10 12 13 12 12 12 18 18 19 18 18 16 18 16 17 15 18 16 14 16 17 20 21 20 20 19 20 19 20 18 21 21 19 20 20 19 21 21 20 21 21 20 22 22 21 23 20 20 21 20 20 % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Nord-Trøndelag i perioden 2000-. Data fra SSB, med unntak av hvor data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, sank fram til ca., men har siden holdt seg stabil rundt 2,43. I var kjønnsraten 2,33 (Figur 3). Dette er betydelig høyere enn ku pr. okseforholdet på landsbasis som var 1,87 i. Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse % okser felt av sett Sett ku pr. okse 30 25 3,50 3,00 20 15 10 5 0 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Figur 3. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Nord-Trøndelag i perioden 2000-. Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensettinger for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. 7
2000 2000 Kalv pr. ku-raten viser en svak negativ trend i perioden (Figur 4), hovedsakelig fordi antall kalv pr. kalvku synker. Dette er samme trend som på landsbasis. Sett kalv pr. ku var 0,67 i, litt over snittet for hele Norge. I hadde 30 % av kalveførende kyr tvillingkalv. Dette er relativt høyt sammenlignet med resten av landet, hvor 23 % av kyrne har tvillingkalv. 0,76 0,74 0,72 0,70 0,68 0,66 0,64 0,62 0,60 0,58 0,56 Sett kalv pr. ku Figur 4. Sett kalv pr. ku i Nord-Trøndelag i perioden 2000-. Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kalvku og andel kyr med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel kyr med kalv 1,50 1,30 1,10 0,90 0,70 0,50 0,30 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel kyr med kalv i Nord-Trøndelag i perioden 2000-. Andelkalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus1. Data fra Hjorteviltregisteret. 8
Slaktevektene har hatt en negativ utvikling i perioden (Figur 6). For okseåring var snittvekten for - 135 kg mens den for - var 129 kg. For kuåring var snittvekten 127 kg og 122 kg for samme perioder. Det er imidlertid viktig å merke seg at antall registrerte slaktevekter og antall kommuner med slaktevektdata har økt i perioden. Disse endringene kan derfor helt eller delvis skyldes forskjeller i slaktevekt mellom kommuner med data. Gjennomsnittlig slaktevekt 150 140 130 120 110 100 90 80 70 60 50 Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Hjorteviltregion 1 i perioden -. Data fra Hjorteviltregisteret. Samlet tilrådning fra Naturdata for Nord-Trøndelag (med unntak av Vikna og Leka) er et uttak på 5345 elg. I ble det tildelt av de kommunene som var med i rapporten 5991 elg og felt 5342 elg. Tabell 4. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunenes tildeling og antall felte dyr. Fylke Naturdatas anbefalte uttak Tildelt av kommunene Felt Naturdatas anbefalte uttak 2015 Nord- Trøndelag* 5076 5991 5342 5345 *Unntatt Nærøy, Vikna og Leka 9
Hjorteviltregion 1 Frosta, Levanger, Meråker, Stjørdal og Verdal Tallmaterialet for regionnivå er hentet fra Hjorteviltregisteret og SSB. Det mangler data for enkelte kommuner i enkelte år. På kommunenivå er ofte disse data innsendt av kommunen, men det mangler noe informasjon som gjør det mulig med utregning for hele regionen. For Hjorteviltregion 1 mangler det slaktevekter for Frosta, Levanger og Verdal i. Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens for Hjorteviltregion 1 i perioden -. År Sett Sett Sett Sett Sett Totalt Antall Antall Ukjent okse ku0 ku1 ku2 kalv sett jegerdager skjema 759 1056 736 270 1312 384 4517 7221 87 968 1296 904 406 1737 553 5864 9365 125 1157 1533 1131 596 2371 643 7431 11201 133 1268 1757 1145 470 2136 711 7487 11979 157 1086 1494 1156 629 2476 755 7596 12157 159 1254 1678 1284 523 2360 725 7824 12245 158 1298 1782 1398 524 2521 746 8269 12778 157 1355 1658 1364 453 2298 840 7968 12556 160 1394 1729 1350 544 2487 735 8239 13345 158 1362 1610 1140 468 2101 713 7394 11677 150 Snitt 1171 1554 1163 491 2189 677 7244 11427 144 Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder for Hjorteviltregion 1 i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku Planlagt Andel avskytning felt 310 260 176 122 195 166 1313 0,94 281 251 175 97 190 132 1275 0,88 291 222 171 100 167 123 1191 0,90 240 192 148 99 160 131 1104 0,88 303 248 157 87 155 123 1131 0,95 225 271 182 103 187 128 1218 0,90 286 253 172 114 211 134 1254 0,93 279 248 137 111 191 163 1308 0,86 284 258 163 96 208 153 1328 0,88 263 263 154 122 172 149 1236 0,90 Snitt 276 247 164 105 184 140 1236 0,90 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder for Hjorteviltregion 1 i perioden -. 10
År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n 67 253 62 218 132 178 126 108 183 113 164 138 64 254 59 166 125 155 115 129 178 66 163 131 67 307 64 228 128 136 126 102 164 142 159 153 64 290 59 228 134 145 125 84 183 82 164 121 65 224 60 254 125 161 122 91 186 182 161 113 62 275 59 240 129 171 125 115 184 205 162 112 62 272 59 237 124 117 119 105 179 190 164 152 62 249 58 234 128 150 123 93 180 185 162 141 64 251 61 243 129 148 122 117 185 160 157 141 Snitt 06-09 66 61 130 123 177 163 Snitt 10-14 63 59 127 122 183 161 Snitt 06-14 64 60 128 123 180 162 Det har vært økende antall jegerdager i Hjorteviltregion 1 og det registreres et høyt antall sette elg (Tabell 1). Andelen av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles er i gjennomsnitt 90 %. I var fellingsprosenten 90 (Tabell 2). Antall slaktevekter som er levert fra Hjorteviltregion 1 har økt svakt (Tabell 3). Flere av kommunene i Hjorteviltregion 1 er med i Overvåkprogrammet for hjortevilt, noe som sikrer et stort antall slaktevekter. Antall sett elg pr. jegerdag for Hjorteviltregion 1 har vært stabil siden. I var antallet 0,63 (Figur 1), noe som er under antallet sett elg pr. jegerdag i Nord-Trøndelag som var 0,76. Avskytningsmønsteret har også vært stabilt i perioden med en avskytningsandel for kalv og ungdyr på omtrent 70 % (Figur 2). 11
2000 2000 Felte elg Sett elg pr. jegerdag Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt totalt Sett elg pr. jegerdag 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 Figur 1. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Hjorteviltregion 1 i perioden 2000-.Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 12 10 11 13 13 14 12 11 14 11 12 11 14 13 12 15 17 17 17 15 16 17 16 16 14 17 18 17 18 16 9 9 10 11 11 10 9 9 8 10 9 10 10 8 10 17 17 18 16 18 14 16 16 15 15 17 15 12 14 16 23 23 22 20 21 21 22 21 23 20 25 22 22 22 22 23 23 22 24 23 25 25 27 25 28 21 24 25 24 24 % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Hjorteviltregion 1 i perioden 2000-. Data fra SSB, med unntak av hvor data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, er redusert siden. I var kjønnsraten 2,36 (Figur 3). Dette er noe omtrent det samme som ku/okse-forholdet i Nord- Trøndelag, som i var 2,33. 12
2000 2000 Prosent okse felt av sett Sett ku pr. okse Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse Prosent okse felt av sett Sett ku pr. okse 35 30 3,50 3,00 25 2,50 20 15 10 5 0 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Figur 3. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Hjorteviltregion 1 i perioden 2000-. Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensettinger for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Det har vært en negativ utvikling i kalv pr. ku-raten i perioden (Figur 4), noe som skyldes både synkende kalv pr. kalvku-rate og andel ku med kalv (Figur 5). En tilsvarende utvikling ser vi på fylkesnivå. Sett kalv pr. ku i Hjorteviltregion 1 er nå på omtrent samme nivå som i hele fylket, 0,65. 0,80 Sett kalv pr. ku 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 Figur 4. Sett kalv pr. ku i Hjorteviltregion i perioden 2000-. Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. 13
2000 Sett kalv pr. kalvku og andel ku med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,45 1,30 1,15 1,00 0,85 0,70 0,55 0,40 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel kyr med kalv i Hjorteviltregion 1 i perioden 2000-. Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. Slaktevektene har variert mellom år i perioden (Figur 6), men viser for de siste seks årene en negativ trend (Figur 6, Tabell 3). Fordi ikke alle kommunene har levert slaktevektdata i alle år i perioden, kan deler av utviklingen skyldes forskjeller i slaktevekt mellom kommuner. 140 130 120 110 100 90 80 70 60 50 Gjennomsnittlig slaktevekt Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Hjorteviltregion 1 i perioden 2000-. Data fra Hjorteviltregisteret. 14
Samlet tilrådning for Hjorteviltregion 1 er et uttak på 1170 dyr. Dette noe over uttaket i som var på 1127 dyr (Tabell 4). Tabell 4. Oversikt over tildeling, antall felte dyr og anbefalt uttak fra Naturdata. Naturdatas anbefalte uttak Tildelt Felt Naturdatas anbefalte uttak 2015 1115 1342 1127 1175 15
Frosta kommune Kommunens målsettinger -2015: Frosta kommunestyre vedtok i møte 29.05. følgende bestandsplanmål som ledd i vedtaket av ny bestandsplan og avskytningsavtale for hele Frosta kommune 15, jf. sak 40/12: Frosta grunneierlag og Frosta fjellstyre skal gjennom sin forvaltning forsøke å stabilisere elgstammen på et nivå som gir grunnlag for et årlig uttak av 30 dyr pr år. Avskytningsavtale Gjelder hele kommunen da rettighetshaverne, henholdsvis Frosta fjellstyre og Frosta grunneierlag, samarbeider om plan og forvaltning: 1. Den årlige fellingskvoten som tildeles Frosta grunneierlag og Frosta fjellstyre skal tildeles samlet som bare valgfrie dyr med hjemmel i hjorteviltforskriftens 19. 2. God sunnhet, kvalitet og produksjon pr. produksjonsdyr må være en målsetting. Dette kan oppnås ved at det i bestandsplanen tilstrebes følgende: Ku/okse forhold i sett-elg skal ikke være høyere enn 2:1 Kalv pr. ku i sett-elg skal ikke være under 0,6 Felling av kalver og 1 ½ -åringer legges opp til totalt å bli minst 60 % av totalt tildelte dyr. Kalv må utgjøre minst 40 % av den totalt tildelte kvote i bestandsplanområdet Felling av kyr 2 ½ år og eldre må ikke overstige 20 % av tildelt kvote Felling av okser 2 ½ år og eldre må ikke overstige 20 % av tildelt kvote Det tilstrebes å spare voksne okser i første jaktperiode (25.9 1.10) Alle voksne dyr under 150 kg regnes som 1 ½ år (ungdyr) Kommentarer til målsettingene: Frosta har utarbeidet spesifikke og målbare målsettinger. De ønsker en årlig avkastning på 30 dyr med maksimalt 2 kyr pr. okse i bestanden. Dette er vesentlig under dagens avkastning. I ble det felt 47 elg i Frosta. For fremtiden anbefaler vi at de også utarbeider målsettinger med hensyn til sett elg pr. jegerdag. Det tilstrebes å spare voksne okser i perioden 25.9-01.10, og det ble ikke skutt noen voksne okser i denne perioden i. Frosta har vektgrense. Alle 16
voksne dyr under 150 kg regnes som ungdyr. Det er likevel viktig å merke seg at skutte dyr skal rapporteres i riktig alderskategori til Hjorteviltregisteret og SSB. Dataomfang og kvalitet: For Frosta kommune har vi benyttet sett elg data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene under viser vi antall data som ligger til grunn for de ulike indeksene. Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens for Frosta kommune i perioden -. År Sett Sett Sett Sett Sett Totalt Antall Antall Ukjent okse ku0 ku1 ku2 kalv sett jegerdager skjema 53 50 27 25 79 26 260 330 3 24 15 15 15 50 21 140 173 2 63 54 36 23 87 26 289 344 4 48 56 34 18 73 41 270 456 4 59 39 45 25 100 41 309 412 4 45 56 56 36 133 31 357 496 4 62 76 56 24 104 47 369 457 4 63 80 62 30 129 63 427 470 4 68 74 43 31 109 25 350 523 4 84 54 37 14 67 26 282 531 4 Snitt 57 55 41 24 93 35 305 419 Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i Frosta kommune i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseårig Kuåring Eldre Eldre Planlagt Andel okse ku avskytning felt 13 7 5 2 5 4 36 1,00 6 5 8 3 8 6 41 0,88 12 5 10 2 6 8 45 0,96 9 9 9 3 6 7 45 0,96 17 12 13 1 7 10 60 1,00 6 14 6 7 5 8 60 0,77 11 8 9 7 3 6 45 0,98 21 9 7 6 5 11 60 0,98 18 11 1 5 1 18 55 0,98 10 11 4 12 0 10 65 0,72 Snitt 12 9 7 5 5 9 51 0,85 17
Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i Frosta kommune i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n 57 8 51 4 126 3 174 6 73 13 60 4 138 3 172 5 58 9 58 9 143 9 124 2 163 6 55 14 54 12 133 13 157 9 52 8 47 7 136 4 98 2 187 6 157 7 57 10 55 9 130 8 137 7 154 5 50 23 52 6 138 3 158 14 51 15 52 12 119 5 121 2 168 18 61 8 46 7 135 3 123 6 0 0 157 11 Snitt 06-09 61 56 138 129 166 Snitt 09-14 54 50 134 123 103 3 159 Snitt 06-14 57 53 135 125 103 3 162 Frosta er arealmessig en liten kommune og har derfor få elg i bestanden og få antall sett elg under jakta (Tabell 1). Kommunen begynte å registrere data på jaktfeltnivå i, og alle fire jaktfeltene i Frosta har levert sett elg skjema siden (Tabell 1). Jaktinnsatsen var i gjennomsnitt 419 jegerdager pr. år de siste ti årene, men har økt i perioden. I ble det registrert 531 jegerdager i kommunen, mens antallet var 330 i. Andelen av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles er jevnt over høy. Lav andel felte i gir snitt på 85 % over hele perioden (Tabell 2). De fleste slaktevekter registreres som følge av at Frosta kommune inngår i Overvåkingsprogrammet for hjortevilt. Flest vekter er tilgjengelig for kalver og åringsdyr. Sett elg materialet synes å være av høy kvalitet, men på grunn av det lave antall observasjoner og jegerdager er det sannsynligvis en del tilfeldig variasjon i indeksene. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Ifølge utviklingen i antall elg sett pr. jegerdag, kulminerte bestandstettheten av elg i Frosta i og, og siden har bestanden sunket (Figur 1). Sett elg pr. jegerdag har sunket fra 1,50 i til 0,53 i. Avskytningen av elg kulminerte ett år senere enn sett elg pr. jegerdag, med 83 dyr, og var i redusert til 47 dyr (Figur 1). Fellingsprosenten har i hele perioden vært høy, til tross for nedgang i bestanden. Avskytningsmønsteret har variert i kommunen (Figur 2). I gjennomsnitt felles det i underkant av 50 % kalv og omtrent 20 % ungdyr. De siste årene har det vært en stor nedgang i andelen eldre okser skutt, og i ble 18
2000 2000 Felte elg Sett elg pr. jegerdag det ikke felt eldre okser. I gjennomsnitt ble det felt 53 % hanndyr og 47 % hunndyr i perioden (Figur 2). Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt tot. Sett elg pr. jegerdag 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 Figur 1. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Frosta kommune i perioden 2000-. Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 17 11 17 17 16 11 14 25 18 16 20 28 6 3 6 14 12 10 0 11 12 9 7 22 19 25 22 20 27 33 36 25 28 28 17 17 19 16 17 17 14 19 7 33 22 14 14 12 11 8 2 16 5 7 10 15 2 8 22 9 23 21 20 12 2 13 22 15 20 20 12 21 18 30 14 36 28 28 33 17 21 25 13 21 0 26 9 23 21 % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Frosta kommune i perioden 2000-. Data fra SSB, med unntak av hvor data er fra Hjorteviltregisteret. 19
2000 Prosent okse felt av sett Sett ku pr. okse Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, økte i perioden 2000-. Kjønnsraten var høyest i, men har siden sunket, og var på 1,25 i (Figur 3). Dette er i samsvar med bestandsmålet. Prosent okse felt av sett økte fram til, men har siden sunket. De siste to årene har prosent okse felt av sett vært svært lav. I ble 5,95 % av observerte okser felt. Dette er en økning fra da det kun ble felt 2,94 % av observerte okser (Figur 3). Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse 40 35 30 25 20 15 10 5 0 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Figur 3. Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse i Frosta kommune i perioden 2000-. Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. 20
2000 2000 Rekrutteringsindeksene har i perioden 2000- vært høye. Det er stor variasjon mellom år og en svakt nedadgående trend de siste ti årene (Figur 4 Figur 5). I ble 27 % av de kalveførende kyrne sett med tvillingkalv under jakta, mens kun 18 % ble sett med tvillingkalv i 2000. 1,20 1,10 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 Sett kalv pr. ku Figur 4. Sett kalv pr. ku i Frosta kommune i perioden 2000-. Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekrutteringen og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kalvku og andel ku med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Frosta kommune i perioden 2000-. Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. Slaktevektene har sunket siden (Figur 6). I var gjennomsnittsvekten for åringsokser 143 kg, mens den i var 130 kg. Den samme trenden finner vi for åringskyr 21
2000- - - - - - - - - - - - - - -2015 og kalver (Tabell 3). I var det kun få vekter tilgjengelig fra åringsdyr (Tabell 3) og følgelig er gjennomsnittsvektene svært usikre. 150 140 130 120 110 100 90 80 70 60 50 40 Gjennomsnittlig slaktevekt Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Frosta kommune i perioden -. Data fra Hjorteviltregisteret. Det er stor variasjon i antall registrerte fallvilt i Frosta kommune i perioden 2000- (Figur 7). De viktigste enkeltårsakene er elg påkjørt av bil og skutt som skadedyr. I jaktåret - 2015 ble det registrert sju elg døde utenom jakt, noe som utgjør ca. 15 % av jaktuttaket. I tillegg ble det i påkjørt en elg som ikke er registrert som drept (Tabell 4). 14 12 Fallvilt fordelt på årsak 10 8 6 4 2 0 Felt som skadedyr Felt i nødverge Felt ulovlig Påkjørt av bil Omkommet av andre årsaker Dyr i alt Figur 7. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak i Frosta kommune. Heltrukken linje viser antall fallvilt totalt. Data fra SSB. 22
Tabell 4. Antall elg drept på veg, og elg påkjørt av motorkjøretøy men ikke drept. Antall elg påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År Påkjørt av motorkjøretøy, drept Påkjørt av motorkjøretøy, ikke drept 0 3 1 0 0 3 3 2 0 2 1 0 2 3 3 1 2 0 0 4 1 3 1 1 23
Tilrådinger: Frosta har gjort tiltak for å redusere bestanden og for å rette opp skjevheten i kjønnsraten, noe som har gitt resultater.tildelingen økte i, men avskytingen var likevel lavere enn året før. Dette har trolig sammenheng med bestandsnedgangen, som antydet i det synkende antallet elg sett pr. jegerdag, og problemer med å finne tilstrekkelig antall dyr av riktig kjønn og alder. Uttaket i var dreid mot hunndyr, og ingen eldre okse ble felt. Dreiningen i avskytningen har resultert i at målet om en kjønnsrate under 2 ku pr. okse er nådd. Et større uttak av eldre dyr de siste to årene kan ha påvirket rekrutteringsindeksene negativt. En redusert andel ku i bestanden og lavere antall kalver produsert pr. ku tilsier at kalveproduksjonen for en gitt vinterbestand har sunket i Frosta. Det betyr at færre dyr kan felles for en gitt vinterbestand nå enn tidligere. Vi anbefaler derfor Frosta å bremse opp bestandsreduksjonen noe i 2015 ved å felle et lavere antall dyr. I tillegg kan uttaket inkludere en større andel okser. I 2015 tror vi et uttak på 40 elg er tilstrekkelig til å redusere bestanden til et nivå som på sikt kan produsere et høstbart overskudd på 30 dyr i året. Det er imidlertid viktig å merke seg at sett elg-indeksene er utsatt for mye tilfeldig variasjon som følge av det lave antallet observasjoner i Frosta. Kommunen kan derfor måtte prøve og feile over mange år før de finner en bestandsstørrelse som tillater det ønskede jaktuttaket. Tabell 5. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunens tildeling og antall felte dyr. Naturdatas anbefalte uttak Tildelt av kommunen Felt Naturdatas anbefalte uttak 2015 65 65 47 40 24
Levanger kommune Kommunens målsettinger, uspesifisert varlighet: Levanger viltnemnd har i møte den 12.06., sak 12/12 gjort følgende vedtak: Elgbestand på nivå tilsvarende ei avskyting på ca. 230 dyr pr. år. Kommentarer til målsettingene: Levanger kommune har ingen spesifikke målsettinger utover ønsket uttak. Det betyr at vinterbestanden kan variere mye, avhengig av bestandsstrukturen. Høy vinterbestand er nødvendig dersom bestanden har en lav ku pr. okse rate, mens det motsatte er tilfelle dersom bestanden består av en stor andel kyr. For å spisse forvaltningen anbefaler vi kommunen å utarbeide mer spesifikke målsettinger med hensyn til bestandsstruktur, bestandstetthet (sett elg pr. jegerdag) og avskytningsmønster. Dette gjør det også enklere å evaluere bestandsforvaltningen over tid. Dataomfang og -kvalitet: For Levanger kommune har vi benyttet sett elg data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret. Avskytningsdata og irregulær avgang er hentet fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene under viser vi antall data som ligger til grunn for de ulike indeksene. 25
Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i Levanger kommune i perioden -. År Sett Sett Sett Sett Totalt Antall Antall Sett ku0 Ukjent okse ku1 ku2 kalv sett jegerdager skjema 0 2 7 0 7 0 16 62 1 0 3 3 1 5 0 12 66 1 222 383 241 141 530 176 1693 2310 7 223 402 240 124 505 169 1663 2347 32 182 288 229 159 574 136 1568 2335 33 189 273 237 148 537 141 1525 2285 32 274 343 300 204 711 172 2456 33 267 356 262 176 618 189 1868 2299 34 303 332 279 191 668 209 1982 2186 33 337 389 278 175 634 220 2033 2279 34 Snitt 200 277 208 132 479 141 1436 1863 Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i Levanger kommune i perioden -. År Oksekalv Kukalv Åringsokse Åringsku Eldre Eldre Planlagt Andel okse ku avskyting felt 74 49 50 39 47 47 36 0,93 66 50 41 29 30 32 34 0,90 59 50 32 19 36 34 34 0,88 56 47 29 19 44 32 260 0,87 63 58 43 26 23 25 251 0,95 42 63 39 29 39 30 254 0,95 54 51 41 23 40 33 258 0,94 63 53 36 22 37 30 253 0,95 65 47 50 28 37 37 283 0,94 53 52 44 43 44 36 296 0,92 Snitt 60 52 41 28 38 34 196 0,92 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i Levanger kommune i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku Snitt n Snitt n Snitt n Snitt n Snitt n Snitt n 68 61 63 46 136 37 129 26 0 0 168 26 70 33 58 21 101 36 98 43 145 11 169 28 69 50 67 42 130 17 127 17 178 44 172 24 66 57 63 57 141 38 131 26 183 19 173 23 63 38 62 60 128 33 133 28 190 31 168 23 63 55 59 50 132 40 129 24 181 39 170 29 63 62 61 54 127 36 127 22 183 37 167 23 62 59 55 40 133 42 129 25 186 30 159 32 64 53 61 52 135 44 125 43 184 44 162 31 Snitt 05-09 68 63 127 121 126 171 Snitt 10-14 63 59 131 128 185 165 Snitt 05-14 65 61 129 125 159 168 26
I Levanger kommune registreres det et høyt antall sette elg hvert år og den registrerte jaktinnsatsen er høy (Tabell 1). Et unntak var i og da det kun ble registrert sett elg data fra ett jaktfelt. Dette forklarer de store utslagene i indeksverdier i disse årene. Fra leverte nesten alle jaktfeltene i Levanger sett elg skjema, og det var også tilfelle i (Tabell 1). Jaktinnsatsen har vært stabil i perioden. I ble det registrert 2279 jegerdager i kommunen. Jaktuttaket er høyt og andelen av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles ligger på gjennomsnittlig 92 % de siste ti årene. I var fellingsprosenten 92. Slaktevekter registreres jevnlig fra et høyt antall skutte elg som følge av at Levanger kommune inngår i Overvåkingsprogrammet for hjortevilt (Tabell 3). Det store antall data sikrer at de gjennomsnittlige slaktevektene er et godt mål på variasjonen i elgens kroppsvekt i bestanden. Levanger har rapportert sett elg data på jaktfeltnivå siden. Tatt i betraktning det store antall elg sett, den høye jaktinnsatsen, og få opplagte feilregistreringer,vurdere vi sett elg materialet i Levanger til å være av høy kvalitet, med unntak for årene og. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Levanger kommune har en elgbestand i vekst. Sett elg pr. jegerdag har økt de tre siste årene og ligger nå på 0,89. Antall felte elg har økt de siste årene, men er fortsatt lavere enn i 2000. I ble det felt 272 dyr, mot 282 felte elg i 2000 (Figur 1). Fellingsprosenten i Levanger har vært stabilt høy, rundt 92 % de siste tre årene (Tabell 2). Avskytningsmønsteret er relativt stabilt i kommunen (Figur 2). I gjennomsnitt felles det omtrent 40 % kalv, og i underkant av 30 % åringsdyr. De siste årene har det vært et stabilt uttak av eldre dyr. Gjennomgående felles det en høyere andel hanndyr (56 %) enn hunndyr (44 %) i kommunen (Figur 2). 27
2000 2000 Felte elg Sett elg pr. jegerdag Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt totalt Sett elg pr. jegerdag 350 300 250 200 150 100 50 0 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 Figur 1. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Levanger kommune i perioden 2000-. Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. Felte elg fordelt på alder og kjønn i prosent 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 14 14 11 12 12 15 13 15 14 11 12 14 12 14 13 10 14 17 19 14 21 12 15 16 19 16 17 15 14 16 11 12 11 12 11 13 15 13 8 8 12 10 9 11 18 16 17 17 14 15 17 25 20 15 16 13 16 17 19 16 17 20 22 24 20 19 16 19 16 21 22 26 21 18 19 26 22 17 22 19 24 27 26 25 26 17 22 26 25 19 % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Levanger kommune i perioden 2000-. Data fra SSB, med unntak for da data er fra Hjorteviltregisteret. 28
2000 Prosent okse felt av sett Sett ku pr. okse Kjønnsforholdet i bestanden, målt som antall kyr sett pr. okse, er redusert de siste fem årene og var i på 2,50 (Figur 3). Til sammenligning ble det observert over 3,71 ku pr. okse i. Prosent okse felt av sette okser har også gått ned. De siste fire årene har under 30 % av observerte okser blitt felt. Det foreligger ingen data for og (Tabell 1) i Hjorteviltregisteret. Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Figur 3. Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse i Levanger kommune i perioden 2000-. Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Kalveproduksjonen i Levanger er høy og var spesielt høy i begynnelsen av perioden. I ble det sett 0,97 kalv pr. ku, men raten var nede i 0,66 i. I ble det observert 0,75 kalv pr. ku (Figur 4). Hovedgrunnen til den høye kalveproduksjonen er at en stor andel av kyrne produserer tvillingkalver (Figur 5). Tvillingraten har sunket svakt i perioden (Figur 5). 29
2000 2000 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 Sett kalv pr. ku Figur 4. Sett kalv pr. ku i Levanger kommune i perioden 2000-. Sett kalv pr. ku viser utviklingen i rekrutteringen av kalv i bestanden. Indeksen regnes ut ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kalvku og andel ku med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Levanger kommune i perioden 2000-. Andelen kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. I var slaktevektene på åringsdyr svært lave, til tross for at det er et høyt antall vekter som ligger bak resultatet. Dette skyldes 19 registreringer med vekt under 90 kg for åringsoksen og 22 registreringer med vekt under 90 kg for åringsku. Til sammenlign er det kun en vekt under 90 kg for de resterende årene. Fra og var vektene oppe på et mer normalt nivå. Det er en tendens til nedgang i slaktevektene etter dette. 30
2000- - - - - - - - - - - - - - -2015 Gjennomsnittlig slaktevekt 145 135 125 115 105 95 85 75 65 55 45 Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Levanger kommune i perioden -. Data fra Hjorteviltregisteret Fra jaktåret 2000- til jaktåret -2015 har det vært en nedgang i antall fallvilt av elg i Levanger kommune (Figur 7). De viktigste årsakene er elg påkjørt av bil og andre årsaker. Antall påkjørsler registrert uten at dyret har omkommet har variert mellom 3 og 11 elg i perioden - (Tabell 4). I -2015 ble det registret irregulær avgang på 19 elg. Registrert avgang av elg utenom jakt i Levanger har det siste året vært på 7 % av jaktuttaket. 35 30 Fallvilt fordelt på årsak 25 20 15 10 5 0 Felt som skadedyr Felt i nødverge Felt ulovlig Påkjørt av bil Påkjørt av tog Omkommet av andre årsaker Dyr i alt Figur 7. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak i Levanger kommune. Heltrukken linje viser antall fallvilt totalt. Data fra SSB. 31
Tabell 4. Antall elg drept på veg og jernbane, og elg påkjørt av motorkjøretøy og tog men ikke drept. Antall elg påkjørt men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt, men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År Påkjørt av bil, Påkjørt av motorkjøretøy, Påkjørt av tog, Påkjørt av tog, drept ikke drept drept ikke drept 5 4 1 0 6 3 1 0 6 11 7 0 9 9 6 1 7 5 8 1 5 9 8 2 6 8 10 0 2 5 6 2 3 4 9 0 Tilrådinger Levanger kommunen har ei målsetting om en bestand som tillater en årlig avskytning på 230 elg. I var det ingen sterke indikasjoner på at bestanden hadde endret seg fra året før, til tross for et uttak på 272 dyr. Med dagens avskytningsmønster bør tildelingen derfor økes ytterligere for å redusere bestanden til et nivå som gir en ønsket avkastning på 230 dyr. Vi tror det er bedre å redusere bestanden over noen år og anbefaler for 2015 at det felles 290 dyr, det samme som anbefalt i. Tabell 5. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunens tildeling og antall felte dyr. Naturdatas anbefalte uttak Tildelt av kommunen Felt Naturdatas anbefalte uttak 2015 290 296 272 290 32
Meråker kommune Kommunens målsettinger 2016. Overordnet målsetting: Meråker kommune skal ha biologisk sunne hjorteviltstammer som er bærekraftige i forhold til beitetilgang og artsmangfoldet. Bestandsnivå skal søkes å være på en størrelse slik at konflikter i forhold til jord-, skog-, beite- og reindriftsnæring, private hager og friluftsliv minimaliseres. Videre skal bestandsnivå og avskytning søke å redusere viltulykker på veg og bane til et minimum. Innenfor disse rammene skal hjortevilt forvaltes til beste for verdiskapningen i kommunen, og jegerinteressene. Meråker kommune ønsker en stabil lokal elgstamme Gjennomsnittlige slaktevekter skal i planperioden ikke synke Beitetrykket på vinterbeite bør ned Tilstrebe ku/okse forhold på 2:1 Kjønnsfordeling på 50/50 % på avskyting kalv (1/2 år) og ungdyr (1 ½ ) Minimum 20 % av avskytningen av tildelt kvote skal rettes mot trekkelg, og elg i sentrums- og landbruksområde Trafikkdrept (på vei) elg skal ikke overstige 3 % av tildelt kvote i planperioden Elg drept på jernbane bør reduseres, og rydding og sikring langs jernbane bør bedres opp mot tidligere år Registrert irregulær avgang bør ikke overstige 5 % av tildelt kvote i planperioden Kommentarer til målsettingene: Kommunen har utarbeidet overordna ønsker for elgbestanden og spesifikke mål om bestandsstruktur, kondisjon, avskytningsmønster og skadeomfang. Kommunen har imidlertid ingen forvaltningsmål om samlet avskytning eller bestandsstørrelse. Av den grunn kan flere av forvaltningsmålene best innfris dersom bestanden reduseres til et minimum (minimale skog-, landbruk- og trafikkskader), noe som neppe avspeiler kommunens ønsker. Vi anbefaler at kommunen også vektlegger konkrete mål for bestandens størrelse og avkastning i det videre arbeidet med målsettinger. Alternativt bør kommunen definerer hva som er akseptabelt nivå på beiteskader, og deretter overvåke skadeomfanget fortløpende. Målsettingen om et uttak av 33
kalv og ungdyr fordelt 50/50 på kjønnsfordeling kan la seg gjennomføre, men er vanskelig da kalvene vanskelig lar seg kjønnsbestemme i en jaktsituasjon. Dataomfang og -kvalitet: For Meråker kommune har vi benyttet sett elg data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene under viser vi antall data som ligger til grunn for de ulike indeksene. Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i Meråker kommune i perioden -. År Sett Sett Sett Sett Sett Totalt Antall Antall Ukjent okse ku0 ku1 ku2 kalv sett jegerdager skjema 146 158 120 28 179 54 685 984 15 143 134 111 37 185 46 656 1239 18 149 132 120 46 216 43 706 954 18 181 177 156 30 219 54 817 1155 19 156 161 147 41 231 73 809 1267 19 185 179 160 27 215 71 837 1196 18 183 221 155 40 246 102 947 1422 17 163 200 163 22 209 79 836 1413 18 174 261 175 25 234 90 959 1830 18 185 270 166 22 217 110 970 1829 18 Snitt 167 189 147 32 215 72 822 1329 Tabell 2. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, antall felte dyr samt registrert jaktinnsats for jakt etter 1.11. i Meråker kommune. Sett Sett Sett Sett Sett Sett Totalt Totalt Antall okse ku0 ku1 ku2 kalv ukjent sett felt jegerdager 18 76 28 2 33 25 9 11 296 Tabell 3. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i Meråker kommune i perioden -. År Oksekalv Kukalv Åringsokse Åringsku Eldre Eldre Planlagt Andel okse ku avskytning felt 32 25 9 7 23 11 107 1,00 31 30 15 3 25 9 117 0,97 24 19 10 4 14 4 82 0,91 32 24 12 7 21 8 109 0,95 38 25 13 5 24 3 109 0,99 29 31 18 6 25 13 126 0,98 37 42 16 7 28 13 143 1,00 45 33 17 8 31 18 188 0,81 46 35 9 11 38 16 187 0,83 41 40 8 10 27 16 187 0,76 Snitt 34 29 13 7 24 11 130 0,92 34
Tabell 4. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i Meråker kommune i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n 66 32 62 25 130 9 124 7 190 23 168 11 70 27 66 29 134 16 124 4 198 24 152 8 65 24 60 19 135 11 129 4 193 13 165 4 68 36 69 21 117 10 120 7 191 22 173 8 68 39 66 24 131 13 113 5 181 24 154 5 67 29 61 31 120 18 134 7 205 25 156 12 59 36 58 41 131 16 128 8 195 25 158 8 61 44 57 31 115 14 107 8 183 33 160 20 61 37 59 28 115 7 108 10 178 30 162 14 63 34 66 32 120 7 124 11 193 22 158 16 Snitt 05-09 67 65 129 122 190 163 Snitt 10-14 62 60 120 120 191 159 Snitt 05-14 65 62 125 121 191 161 I Meråker kommune registreres det i underkant av 1000 sett elg hvert år og jaktinnsatsen er moderat (Tabell 1). Nesten alle jaktfeltene i Meråker leverer sett elg skjema hvert år, og det var også tilfelle i (Tabell 1). Jaktinnsatsen har økt vesentlig i perioden. I ble det registrert 1829 jegerdager i kommunen, mens tilsvarende tall var 1239 i. I var 296 av jegerdagene registrert under utvidet jakttid og 11 av dyrene ble felt etter 1.11. (Tabell 2). Jaktuttaket har vært høyt (opp mot 100 %) i forhold til kvoten (planlagt årlig avskytning), men det var en markant reduksjon i med en fellingsprosent på 76 (Tabell 3). Slaktevekter registreres jevnlig fra høyt antall skutte elg som følge av at Meråker kommune inngår i Overvåkingsprogrammet for hjortevilt. Det store antallet data sikrer at de gjennomsnittlige slaktevektene er et godt mål på variasjonen i elgens kroppsvekt i bestanden. Vi vurderer sett elg materialet i Meråker til å være av god kvalitet, men få observasjoner (< 1000) enkelte år kan føre til noe tilfeldig variasjon i indeksene. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Ifølge utviklingen i antall elg sett pr. jegerdag, har bestandstettheten av elg i Meråker økt noe i perioden, men sunket de siste tre årene. Bestandstettheten var på topp i, med 0,87 elg sett pr. jegerdag, og var nede i 0,53 elg sett pr. jegerdag i (Figur 1). Antall felte elg har økt i samme periode som antall sett elg har gått ned, noe som forklarer nedgangen av observerte dyr (Figur 1). I takt med nedgangen av observerte dyr har det også vært en 35
2000 Felte elg Sett elg pr. jegerdag nedgang i fellingsprosenten, som de nå er nede på 76 % (Tabell 2). Avskytningsmønsteret er relativt stabilt i kommunen (Figur 2). I gjennomsnitt felles det i overkant av 50 % kalv, og i underkant av 20 % åringsdyr. De siste årene har det vært en stabil avskytning av eldre dyr. Gjennomgående felles det en høyere andel hanndyr enn hunndyr i kommunen, og dette var også tilfelle i (Figur 2). Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt totalt Sett elg pr. jegerdag 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 Figur 1. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Meråker kommune i perioden 2000-. Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. 36
2000 Prosent osker felt av sett Sett ku pr. okse 2000 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Felte dyr fordelt på kjønn og alder i prosent 10 8 5 2 23 21 27 22 13 10 8 5 8 3 11 9 12 10 11 16 21 22 19 20 22 20 20 20 25 6 5 5 19 5 10 6 8 3 7 13 12 22 14 8 13 13 7 7 12 12 5 5 15 11 5 7 7 11 6 6 29 24 26 18 23 27 25 23 23 29 22 23 28 25 25 26 24 24 31 24 30 27 32 31 35 24 26 30 30 29 % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Meråker kommune i perioden 2000-. Data fra SSB, med unntak av årene da data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, viser ingen store svingninger (Figur 3). I ble det observert 2,48 ku pr. okse, noe som er omtrent det samme som i begynnelsen av perioden. De siste årene har det vært en reduksjon i prosentandelen okser felt av sett (Figur 3), noe som kan føre til en mer balansert kjønnsrate over tid. Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse 35 30 25 20 15 10 5 0 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Figur 3. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Meråker kommune i perioden 2000-. Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensettinger for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. 37
2000 2000 I perioden 2000- har det vært en negativ utvikling i rekrutteringsindeksene, men med stor variasjon mellom år (Figur 4 Figur 5). I hadde 14 % av de kalveførende kyrne tvillingkalv under jakta, mens 25 % hadde tvillingkalv ved tusenårsskiftet. Også andel kalveførende kyr har sunket i perioden. 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 0,45 0,40 Sett kalv pr. ku Figur 4. Sett kalv pr. ku i kommunen i 2000-. Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kalvku og andel ku med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel kyr med kalv i Meråker kommune i perioden 2000-. Andelen kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. 38
2000 Også slaktevektene har sunket i perioden, særlig etter (Figur 6). I var gjennomsnittsvekten for åringsokser 130 kg, mens den i var 120 kg. Den samme trenden finner vi for åringskyr og kalver (Figur 6). Tallmaterialet for veide dyr har i enkelte år vært lavt (Tabell 3) og noe av variasjonen kan skyldes dette. 150 140 130 120 110 100 90 80 70 60 50 Gjennomsnittlig slaktevekt Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Meråker kommune i perioden 2000-. Data fra Hjorteviltregisteret. Antall fallvilt i Meråker kommune har variert mellom år. Det var en topp i antall fallvilt - med 69 dyr. Etter dette har antall fallvilt sunket (Figur 7). Den viktigste enkeltårsaken er elg drept på jernbanen. De siste årene er det allikevel en betydelig nedgang av elg drept på jernbanen. I jaktåret -2015 ble det registrert 12 elg døde utenom jakt, noe som utgjør ca. 8 % av jaktuttaket. Det er ikke registrert elg som er påkjørt men ikke drept i (Tabell 5). 39
2000- - - - - - - - - - - - - - -2015 Fallvilt fordelt på årsak 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Felt som skadedyr Felt i nødverge Felt ulovlig Påkjørt av bil Påkjørt av tog Omkommet av andre årsaker Dyr i alt Figur 7. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak Meråker kommune. Heltrukken linje viser antall fallvilt totalt. Data fra SSB. Tabell 5. Antall elg drept på veg og jernbane og elg påkjørt av bil og tog men ikke drept. Antall elg påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret (påkjørt, ikke drept) og SSB (påkjørt og drept). År Påkjørt av motorkjøretøy, drept Påkjørt av bil ikke drept Påkjørt av tog, drept 9 21 6 34 1 19 Påkjørt av tog, ikke drept 3 6 20 2 0 2 32 6 6 16 2 1 2 9 2 2 40
Tilrådinger: Meråker ønsker en stabil bestand med et ku pr. okseforhold på 2. Bestanden har gått ned siden og vært relativt stabil de siste to årene, på et nivå som tilsier omtrent 0,50 elg sett pr. jegerdag. Dette kan bety at bestanden kan stabiliseres med et uttak på rundt 140 elg med dagens bestandsstruktur, noe som er høyere enn anbefalt i (120 elg) (Tabell 6). Antallet ku sett pr. okse er imidlertid over 2,5 og av den grunn må det fortsatt felles moderat med okser for å nå målet om 2 kyr pr. okse. Med en lavere andel kyr vil produktiviteten til bestanden synke. For å holde bestanden på dagens nivå anbefaler vi et uttak på ca. 140 dyr (tilsvarende uttak i ). Om avskytingen dreier mer mot hunndyr bør jaktuttaket reduseres noe for å kompensere for lavere avkastning i bestanden. Fordi kalveproduksjonen er nedadgående kan det være at avskytningen må reduseres i årene som kommer, gitt samme vinterbestand (pga. lavere andel kalv i førjaktbestanden). Sannsynligvis synker kalverekrutteringen på grunn av høy bestandstetthet og høy konkurranse om maten, og av den grunn er det liten grunn til å øke bestanden for å produsere flere kalver (da vil kalv pr. ku raten synker ytterligere). Et bedre alternativ er sannsynligvis å redusere bestanden fra dagens nivå før den stabiliseres. På det viset kan konkurransen om matressursene reduseres, og de ekstra ressursene kan omsettes i økte vekter og kalv pr. kurater. Kommunen ønsker også å minimalisere irregulær avgang, til et nivå under 5 % av tildelt kvote. De siste årene har andelen vært 10-12 %. I tillegg ønsker de redusert beitetrykk. Færre elg i vinterbestanden vil føre til redusert beitetrykk og i tillegg er det mulig at en lavere andel elg vil trekke ned til veger og jernbane, med påfølgende redusert risiko for å omkomme i trafikken. For å få til en reduksjon i stammen kan det være nødvendig med et uttak på 150 dyr i 2015. Tabell 6. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunens tildeling og antall felte dyr. Naturdatas anbefalte Tildelt av Naturdatas anbefalte Kommune Felt uttak kommunen uttak 2015 Meråker 120 187 142 140-150 41
Stjørdal kommune Elg Kommunens målsettinger 2015-2020 Elgen i Stjørdal skal bedre sin kondisjon, og bestandstettheten skal stå i forhold til bæreevne og samfunnsaksept. Slaktevektene skal ikke gå videre ned, men på sikt økes. Reproduksjonen skal bli bedre, og vi skal ha flere kyr som produserer tvillingkalver. Kjønnsbalansen skal bli sunnere, gjennom at vi skal ha flere eldre og fullvoksne okser i bestanden. Målsettingene for elgbestanden i Stjørdal skal måles mot følgende indekser: Sett elg pr jegerdag skal ikke overstige 0,5 Forholdet mellom ku/ okse skal ikke overstige 2:1 Slaktevekt på 1,5 åringer skal stabiliseres og på slutten av perioden vise økning Tvillingraten (sett kalv pr kalvku) skal økes og mot slutten av perioden være 1,35 Avskytingen skal tilstrebes etter en modell der dyrene fordeles i kategori avhengig av alder. Avskytingsprofilen skal som et utgangspunkt tilstrebes etter følgende kjønns og aldersfordeling: Ungdyr min 70 % (kalv og 1,5 åringer, hvorav kalv min 40 %) Okse maks 15 % (2,5 år og eldre) Ku min 15 % (2,5 år og eldre) Det skal være rom for lokal tilpasning ut i fra hvordan indeksene i sett elg er for bestanden. Samtidig bør den samlede hanndyrandelen i avskytningen ikke overstige 50% for å kunne øke okseandelen i bestanden. Det betyr at kjønnssammensetningen av åringsdyr bør tilstrebes en fordeling på 50:50. - Trafikkdrept (på vei) elg skal ikke overstige 3 % av tildelt kvote. All forvaltning av elg i kommunen tilstrebes å være basert på flerårige bestandsplaner innenfor en rasjonell valdstruktur. Vald bør ikke bli mindre eller flere enn dagens nivå. Dersom målsatte indekser innen perioden ikke oppnår ønsket utvikling eller effekt, skal avskytingsprofilen kunne tas opp til ny vurdering. Kommentar til målsettingene: Stjørdal kommune har i år utarbeidet egne målsettinger for hjorteviltforvaltningen for 42
perioden 2015-2020. De har laget spesifikke og målbare målsettinger som vil kunne etterprøves i etterkant. Flere av målene er imidlertid svært ambisiøse (eks. tvillingrater over 35 %) og kan neppe innfris med stor sannsynlighet med mindre bestanden reduseres kraftig. Stjørdal ønsker at sett elg pr. jegerdag ikke skal overstige 0,5, men har ingen nedre grense. I var antallet elg sett pr. jegerdag 0,59. I tillegg ønsker kommunen at ku pr. okseforholdet ikke skal overstige 2. I praksis betyr det at jaktuttaket først må økes, for deretter å reduseres i takt med bestandsnedgangen. Samtidig må avskytningen dreies mer over på kyr. I første omgang tror vi det kan være smart å redusere bestanden til ønsket nivå (< 0,50 elg sett pr. jegerdag) og deretter bruke noen år på å rette opp kjønnsraten. I slutten av perioden kan man så vurdere om bestandsnedgangen har vært tilstrekkelig til at vekter og tvillingrater har økt, eller om bestanden må reduseres ytterligere i neste planperiode for å nå disse målene. Dataomfang og -kvalitet: For Stjørdal kommune har vi benyttet sett elg data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene under viser vi antall data som ligger til grunn for de ulike indeksene. Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i Stjørdal kommune i perioden -. År Sett okse Sett ku0 Sett ku1 Sett ku2 Sett kalv Ukjent Totalt sett Antall jegerdager Antall skjema 509 757 494 182 887 281 3110 4888 57 463 765 524 237 998 335 3322 5215 58 444 594 482 230 960 258 2968 4742 59 543 792 462 181 846 295 3119 4971 56 453 651 458 277 1033 356 3228 4912 56 556 800 577 190 974 327 3424 5294 57 536 741 619 151 975 324 3346 5571 56 529 644 561 116 805 321 2976 5353 57 516 687 528 159 866 264 3020 5682 56 399 573 372 131 640 209 2324 3912 47 Snitt 495 700 508 185 898 297 3084 5054 43
Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i Stjørdal kommune i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre Eldre Planlagt Andel okse ku avskytning felt 127 139 85 46 77 77 593 0,93 127 116 79 37 73 62 595 0,83 137 111 84 50 66 52 557 0,90 110 99 75 50 69 68 552 0,58 133 111 65 39 65 57 463 1,02 105 131 81 39 71 56 535 0,90 122 107 81 48 94 52 565 0,89 103 110 55 39 83 69 564 0,81 103 111 69 23 88 62 555 0,82 111 97 62 29 62 56 545 0,77 Snitt 118 113 74 40 75 61 552 0,85 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i Stjørdal kommune i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okse 1½ år Ku 1½ år Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n 67 122 63 111 131 73 130 42 168 55 67 124 63 109 131 74 127 34 168 59 63 125 59 89 133 73 126 37 167 44 65 92 63 94 129 74 125 44 182 63 167 62 63 125 57 99 132 61 124 36 187 56 166 59 63 112 61 117 125 71 117 35 189 75 158 54 62 121 58 94 126 72 121 44 182 95 160 55 63 96 59 100 123 46 114 37 178 81 164 65 63 93 57 104 126 66 121 24 179 82 163 55 64 106 59 91 128 60 121 29 179 55 157 51 Snitt 05-09 65 61 131 126 185 167 Snitt 10-14 63 59 126 119 181 160 Snitt 05-14 64 60 128 123 182 164 I Stjørdal kommune registreres det et høyt antall sett elg hvert år og jaktinnsatsen er høy (Tabell 1). Det er et høyt antall av jaktfeltene som leverer sett elg skjema hvert år, men det var en vesentlig nedgang i (Tabell 1). Av samme grunn ble det registrert en nedgang i jaktinnsatsen i. Slike endringer er uheldige, særlig hvis observasjonene fra de manglende jaktfeltene avviker mye fra gjennomsnittet i kommunen (for eksempel flere kalv pr. ku eller elg sett pr jegerdag). Også jaktuttaket er høyt, og andelen av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles ligger jevnt over 80 %. I var fellingsprosenten 77 (Tabell 3). Slaktevekter registreres jevnlig fra et stort antall skutte elg som følge av at Stjørdal kommune inngår i 44
2000 Felte elg Sett elg pr. jegerdag Overvåkingsprogrammet for hjortevilt. Et stort antall data sikrer at de gjennomsnittlige slaktevektene er et godt mål på variasjonen i elgens kroppsvekt i bestanden. Tatt i betraktning det store antall elg sett og den høye jaktinnsatsen, vurderer vi sett elg materialet i Stjørdal til å være av høy kvalitet. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Ifølge utviklingen i antall elg sett pr. jegerdag kulminerte bestandstettheten av elg i Stjørdal kommune i, og siden har bestanden sunket (Figur 1). Sett elg pr. jegerdag har stort sett sunket siden (0,86), men økte svakt til 0,59 i. Avskytningen av elg kulminerte to år senere enn sett pr. jegerdag, med 562 dyr, og var i redusert til 417 felte dyr (Figur 1). Avskytningsmønsteret er relativt stabilt i kommunen (Figur 2). I gjennomsnitt felles det i underkant av 50 % kalv, og i overkant av 20 % åringsdyr. De siste årene har det vært en økning i antall eldre dyr skutt. Gjennomgående felles det en høyere andel hanndyr enn hunndyr i kommunen (Figur 2). Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt tot. Sett elg pr. jegerdag 600 500 400 300 200 100 0 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 Figur 1. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Stjørdal kommune i perioden 2000-. Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. 45
2000 Prosent okse felt av sett Sett ku pr. okse 2000 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent 10 10 13 13 14 14 13 10 14 12 12 10 15 14 13 13 12 14 16 14 14 15 13 15 14 15 19 7 8 18 19 15 11 9 11 8 7 10 8 8 11 10 7 21 19 8 5 18 15 16 15 16 17 14 17 16 16 12 15 15 26 28 22 23 22 25 23 22 21 24 27 21 24 24 23 23 23 23 24 23 23 26 27 23 28 22 24 22 23 27 % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Stjørdal kommune i perioden 2000-. Data fra SSB, med unntak for da data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, var i perioden 2000- relativt stabil. Kjønnsraten var høyest i, men har siden sunket. De siste tre åre har det vært en svak økning i ku-okseforholdet og i ble det observert 2,70 ku pr. okse. I ble 26 % av observerte okser felt (Figur 3). Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse 35 30 25 20 15 10 5 0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Figur 3. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Stjørdal kommune i perioden 2000-. Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensettinger for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Det har jevnt over vært en negativ utvikling i rekrutteringsindeksene i perioden 2000-, men med stor variasjon mellom år (Figur 4 Figur 5). En økning i sett kalv pr. kalvku de siste to årene har ikke vært tilstrekkelig til å endre på den negative trenden. I ble 26 % av de 46
2000 2000 kalveførende kyrne sett med tvillingkalv under jakta, mens i underkant av 40 % av kalveførende kyr ble sett med tvillingkalv ved tusenårsskiftet. 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 0,45 0,40 Sett kalv pr. ku Figur 4. Sett kalv pr. ku i Stjørdal kommune i perioden 2000-. Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kvalvku og andel ku med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel kyr med kalv i Stjørdal kommune i perioden 2000-.Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. Også slaktevektene har hatt en negativ trend, særlig etter (Figur 6). I 2000 var gjennomsnittsvekten for åringsokser 137 kg, mens den i var 128 kg. Den samme trenden finner vi for åringskyr og kalver (Tabell 3). 47
2000- - - - - - - - - - - - - - -2015 2000 Gjennomsnittlig slaktevekt 150 140 130 120 110 100 90 80 70 60 50 Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Stjørdal kommune i perioden 2000-. Data fra Hjorteviltregisteret. I perioden 2000- har det vært en økning i antall registrerte fallvilt i Stjørdal kommune, men med stor variasjon mellom år (Figur 7). Den viktigste enkeltårsaken er elg drept på jernbanen. I jaktåret -2015 ble det registrert 41 elg døde utenom jakt, noe som utgjør ca. 10 % av jaktuttaket. I tillegg ble det i påkjørt fem elg som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet (Tabell 4). Fallvilt fordelt på årsak 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Felt som skadedyr Felt i nødverge Felt ulovlig Påkjørt av bil Påkjørt av tog Omkommet av andre årsaker Dyr i alt Figur 7. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak i Stjørdal kommune. Heltrukken linje viser antall fallvilt totalt. Data fra SSB. 48
Tabell 4. Antall elg drept på veg og jernbane og elg påkjørt av bil og tog men ikke drept. Antall elg påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret (påkjørt, ikke drept) og SSB (påkjørt og drept). År Påkjørt av Påkjørt av motorkjøretøy, Påkjørt av Påkjørt av tog, motorkjøretøy, drept ikke drept tog, drept ikke drept 15 13 15 0 6 19 4 0 7 4 3 1 8 19 13 1 13 15 28 2 4 15 6 1 9 25 11 1 12 19 13 1 13 11 15 2 5 12 7 0 5 5 0 0 Tilrådinger: Stjørdal har vedtatt nye målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i kommunen. I de nye målsettingene er det ikke sagt noe om ønsket uttak pr. år, men bestanden skal reduseres til et lavere nivå (< 0,50 elg sett pr. jegerdag) og bestandskondisjonen økes. Det er også ønskelig å redusere ku pr. okseforholdet til under 2. De siste årene har dette ligget mellom 2 og 3. I var det en økning i antall elg sett pr. jegerdag i forhold til de siste årene, noe som tilsier at jaktuttaket må økes. I tillegg bør det felles en større andel hunndyr for å oppnå en mer balansert kjønnsrate. For 2015 anbefaler vi et uttak på 450 elg med dagens struktur i avskytningen (Tabell 5). Uttaket kan reduseres noe dersom det felles en større andel hunndyr enn hanndyr. Tabell 5. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunens tildeling og antall felte dyr for. Naturdatas anbefalte uttak Tildelt av kommunen Felt Naturdatas anbefalte uttak 2015 400 545 421 450 49
Stjørdal kommune Hjort Kommunens målsettinger, 2015-2020 Stjørdalshjorten skal fortsatt kunne karakteriseres som store dyr i god kondisjon. Målsettingene for hjortebestanden i Stjørdal skal måles mot følgende indekser: Sett hjort pr jegerdag skal ikke overstige 0,5 Forholdet mellom sett kolle pr bukk skal ikke overstige 1,5:1 Avskytingen skal tilstrebes etter en modell der dyrene fordeles i kategori avhengig av alder. Avskytingsprofilen skal som et utgangspunkt tilstrebes etter følgende kjønns og aldersfordeling: Ungdyr min 60 % (kalv og 1,5 åringer, hvorav kalv min 20 %) Bukk maks 20 % (2,5 år og eldre) Kolle min 20 % (2,5 år og eldre) Det skal være rom for lokal tilpasning ut i fra hvordan indeksene i sett hjort er for bestanden. Kjønnsfordeling mellom ungdyrkategoriene bør være 50:50 - Trafikkdrept (på vei) hjort skal ikke overstige 3 % av tildelt kvote. All forvaltning av hjort i kommunen tilstrebes å være basert på flerårige bestandsplaner innenfor en rasjonell valdstruktur. Vald bør ikke bli mindre eller flere enn dagens nivå. Dersom målsatte indekser innen perioden ikke oppnår ønsket utvikling eller effekt, skal avskytingsprofilen kunne tas opp til ny vurdering. Målsetting for bestandsutviklingen av hjort skal utredes nærmere med tanke på muligheter for en differensiering med tanke på hvor vi ønsker økning, stabilisering og reduksjon av bestanden i kommunen. Kommentarer til målsettingene: Stjørdal kommune har i utarbeidet målsettinger for hjorten. Det er målbare målsettinger med varighet fra 2015 til 2020. Sett hjort pr jegerdag skal ikke overstige 0,5, og forholdet mellom sett kolle pr. bukk skal ikke overstige 1,5. I ble det sett 0,24 hjort pr. jegerdag 50
og følgelig er det godt rom for bestandsøking innenfor forvaltningsmålet. I tillegg er hjorten relativt klumpvis fordelt i Stjørdal, hvilket betyr at bestanden kan vokse mye i områder uten hjort i dag, uten å komme i konflikt med forvaltningsmålet. Vi tolker derfor målene dithen at kommunen ønsker en viss vekst i hjortebestanden. Hvorvidt vektene vil tåle en stor bestandsøking er mer usikkert. Disse bør derfor overvåkes fortløpende. Dataomfang og kvalitet: For Stjørdal kommune har vi benyttet sett hjort data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen hjort påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene under viser vi antall data som ligger til grunn for de ulike indeksene. I materialet er det ikke delt på hjort sett på innmark og hjort sett i utmark. På grunn av de helt spesielle observasjonsforholdene som gjelder under innmarksjakt, bør det for fremtiden skilles mellom observasjoner fra innmarksjakt og utmarksjakt. Stjørdal har registret sett hjort på dataonivå for opptil 3 jaktfelt siden. Det oppfordres til å fortsette med dette for alle jaktfeltene i kommunen. Tabell 1. Antall hjort sett, fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i perioden -. År Spissbukk Bukk Kolle Kalv Ukjent Sum sette Antall Antall hjort jegerdager skjema 10 33 98 58 75 274 822 16 20 57 153 90 86 406 1308 23 17 41 103 54 46 261 1419 27 26 58 120 66 45 315 2552 38 15 42 115 61 92 325 2386 35 30 81 145 87 81 424 1738 27 33 85 221 112 97 548 2513 41 18 80 210 101 91 500 2613 34 44 66 208 103 93 514 2274 30 Snitt 24 60 153 81 78 396 1958 Tabell 2. Antall hjort felt, fordelt på kjønn og alder, og planlagt avskyting og andel felt i perioden -. År Bukkekalv Kollekalv Bukkeåring Kolleåring Eldre bukk Eldre kolle Planlagt avskytning Andel felt 51
4 6 1 5 13 6 86 0,41 7 5 5 7 13 2 119 0,33 4 9 10 3 12 5 107 0,40 8 6 11 3 18 9 113 0,49 8 8 7 5 12 6 113 0,41 7 9 7 6 13 9 115 0,44 6 9 12 3 26 12 117 0,58 17 8 8 12 25 10 123 0,65 14 14 9 11 27 20 127 0,75 9 11 9 6 14 6 125 0,44 Snitt 8 9 8 6 17 9 115 0,49 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall hjort med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i perioden -. År Bukkekalv Kollekalv Bukk 1 ½ Kolle 1 ½ Eldre bukk Eldre kolle år år Snitt n Snitt n Snitt n Snitt n Snitt n Snitt n 27 1 33 6 61 2 49 3 84 6 60 7 33 1 26 2 61 2 52 2 88 7 64 4 37 1 28 7 52 1 54 5 103 13 69 6 33 7 23 5 59 4 51 3 0 0 68 2 29 7 27 5 53 5 51 3 87 8 62 8 29 6 32 6 56 10 54 4 90 20 63 7 32 6 30 9 57 6 55 2 90 10 61 8 28 8 28 8 56 13 49 7 91 21 59 7 31 12 29 9 51 13 50 7 91 26 55 12 29 13 28 13 59 6 45 10 92 27 61 16 27 7 29 5 61 5 48 3 100 11 62 4 Snitt1 32 28 55 53 74 65 I Stjørdal kommune har det vært en stor økning i antall jegerdager med hjortejakt i perioden. I ble det registrert 2274 jegerdager, en svak nedgang far i fjor, mens tilsvarende tall var 822 i (Tabell 1). I tillegg har det vært en tilnærmet dobling av antall jaktlag som har rapportert sett hjort. Dette er et generelt fenomen i kommuner med koloniserende hjort og vil ofte føre til at sett hjort pr. jegerdag-indeksen i liten grad klarer å fange opp økningen i bestandsstørrelsen. Dersom jaktlagene først begynner å rapporterer sett hjort når de første hjortene observeres og felles, vil bestandsøkningen reflekteres bedre av antall jaktlag som leverer sett hjort-data og antall hjort felt enn av antall hjort sett pr. jegerdag. Slaktevekter registreres jevnlig fra en stor andel av de skutte hjortene i Stjørdal kommune, men fordi jaktuttaket fortsatt er beskjedent er antall dyr med data lavt innen de enkelte kjønnsog aldersgruppene. På grunn av de relativt få observasjonene og det faktum at bestanden 52
2000 Felte hjort Sett hjort pr- jegerdag fortsatt synes å ekspandere innenfor kommunen, er det dog viktig å tolke indeksverdiene med forsiktighet. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Antall sett hjort pr. jegerdag har variert mellom 0,41 og 0,12 i perioden -. I ble det observert 0,24 hjort pr. jeger pr. dag (Figur 1). I perioden 2000- har jaktuttaket økt fra drøye 20 til snaue 100 hjort i. I var jaktuttaket omtrent halvert, til 55 felte hjort. Det er uklart hvorfor antallet felte hjort har falt så dramatisk, særlig tatt i betraktning at antallet tildelte dyr var 125 og antallet observasjoner skulle tilsi en langt høyere fellingsprosent. Felte hjort og sett hjort pr. jegerdag Felt totalt Sett hjort pr. jegerdag 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 0,45 0,40 0,35 0,30 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 0,00 Figur 1. Antall hjort skutt under jakt (felt hjort) og sett hjort pr. jegerdag i Stjørdal kommune i perioden 2000-. Sett hjort pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall hjort pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. Også avskytningsmønstret har variert siden begynnelsen av perioden (Figur 2). Den store variasjonen i avskytningsmønster skyldes sannsynligvis det lave antall dyr skutt og generelt lav fellingsprosent. Jevnt over felles det flere hanndyr enn hunndyr fra bestanden (Figur 2). 53
Prosent bukk felt av sett Sett kolle pr. bukk 2000 Felte hjort fordelt på alder og kjønn i prosent 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 6 5 14 13 17 17 12 16 13 18 18 13 11 21 37 25 13 33 28 26 25 52 33 25 31 17 37 50 38 28 11 8 7 18 11 11 5 12 15 21 20 26 13 23 15 16 20 14 16 14 4 12 3 18 10 9 14 17 20 15 17 13 17 10 20 21 11 18 13 15 14 13 11 17 6 13 6 11 18 9 15 17 21 14 9 15 16 7 % Voksen kolle % Voksen bukk % Åringskolle 1 ½ år % Åringsbukk 1 ½ år % Hunnkalv % Hannkalv Figur 2. Felte hjort fordelt på kjønn og alder i Stjørdal kommune i perioden 2000-. Data fra SSB, med unntak for og da data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten målt som sett kolle pr. bukk har variert i perioden. Ut fra tilgjengelige data var kjønnsraten skjevest i begynnelsen av perioden. I var den på 1,89. I gjennomsnitt felles omtrent 30 % av bukkene som observeres. Prosent bukk felt av sett og sett kolle pr. bukk % bukker felt av sett Sett kolle pr. bukk 40 35 30 25 20 15 10 5 0 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Figur 3. Prosent bukker felt av sett og antall sett kolle pr. bukk i kommunen i perioden -. Sett kolle pr. bukk viser utviklingen i kjønnssammensettinger for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Indeksen sett kalv pr. kolle har variert mellom 0,5 og 0,6 i perioden -, og var i på 0,50 (Figur 4). Antall sett spissbukk pr. bukk har variert mellom 0,22 og 0,67 i perioden. Indeksen var høyest i med 0,67 spissbukk observert pr. bukk (Figur 5). 54
Sett kalv pr. kolle 0,65 0,60 0,55 0,50 0,45 0,40 0,35 0,30 Figur 4. Sett kalv pr. kolle i kommunen i -. Sett kalv pr. kolle viser utviklingen i kalverekruttering. Data fra Hjorteviltregisteret. 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 0,45 0,40 0,35 0,30 0,25 0,20 Sett spissbukk pr. bukk Figur 5. Sett bukk pr. spissbukk i kommunen i. Data er hentet fra Hjorteviltregisteret. I gjennomsnitt er hanndyrene tyngre enn hunndyrene, men verdiene varierer mye mellom år (Tabell 3 og Figur 6). Det siste skyldes sannsynligvis at antall veide dyr fortsatt er relativt beskjedent i Stjørdal kommune. 55
2000- - - - - - - - - - - - - - -2015 70 60 50 40 30 20 10 Gjennomsnittlig slaktevekt Åringsbukk 1½ år Åringskolle 1½ år Hannkalv Hunnkalv Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i kommunen i perioden -. Data fra Hjorteviltregisteret. Antall fallvilt av hjort har variert mye mellom år i Stjørdal kommune (Figur 7). Det høyeste antall ble registrert i - og - med henholdsvis 12 og 13 dyr. Den viktigste enkeltårsaken er hjort drept på jernbanen. I jaktåret -2015 ble to hjort drept utenom ordinær jakt. Én hjort ble påkjørt med ikke drept i (Tabell 4). Fallvilt fordelt på årsak 14 12 10 8 6 4 2 0 Felt som skadedyr Felt i nødverge Felt ulovlig Påkjørt av bil Påkjørt av tog Omkommet av andre årsaker Dyr i alt Figur 7. Fallvilt av hjort (irregulær avgang) fordelt på årsak i perioden 2000-. Heltrukken linje viser antall fallvilt totalt. Data er hentet fra SSB. 56
Tabell 4. Antall hjort drept på veg og jernbane, og hjort påkjørt av bil og tog men ikke drept. Antall hjort påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År Påkjørt av bil, Påkjørt av bil, Påkjørt av tog, drept ikke drept drept 1 3 0 1 2 4 2 2 0 4 0 9 1 1 1 1 Påkjørt av tog, ikke drept Tilrådinger: Avskytningen av hjort i Stjørdal gikk ned med 57 % fra til, mens tildelingen var så og si uforandret. Sett hjort pr. jegerdag økte noe i samme periode. Det er også sett betydelig mer spissbukk pr. okse i enn tidligere år i perioden, noe som ikke stemmer overens med de relativt lave sett kalv pr. kolleverdiene i. Dette antyder at det enten eksisterer store feil i grunnlagsmaterialet eller at jaktsuksessraten har endret seg radikalt. I ble 19 % av alle observert hjort skutt, mens denne raten falt til 11 % i. Tatt i betraktning at det også tidligere er registrert lav suksessrate (eks. 10 % i ), velger vi år tro at bestanden er langt høyere enn det lave fellingstallet skulle tilsi. Vi anbefaler derfor et jaktuttak på 80 hjort i 2015 (Tabell 5) og tror at dette vil tillate en fortsatt vekst i hjortebestanden i Stjørdal. For å få til en bedre oversikt over utviklingen i hjortebestanden bør alle jaktfelt i Stjørdal registrere Sett hjort, selv der det ikke observeres hjort. Dette vil forhindre at stor variasjon i jaktinnsatsen påvirker indeksverdiene fra år til år. Tabell 5. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunens tildeling og antall felte dyr. Kommune Naturdatas anbefalte uttak Tildelt av kommunen Felt Naturdatas anbefalte uttak 2015 Stjørdal 115 125 55 80 57
Verdal kommune Elg Kommunens målsettinger -: For elg ønskes en stabil utvikling av elgbestanden, noe som over år innebærer gjennomsnittlig årlig uttak i størrelsesorden 210-260 dyr. Det er et siktemål at all forvaltning av elg i kommunen skal være basert på flerårige bestandsplaner utarbeidet av rettighetshaverne innenfor en rasjonell valdstruktur. Målsettingene gjelder til de blir revidert. Kommentar til målsettingene: Verdal kommune har målsettinger utarbeidet for perioden -. Disse er gjeldene til de blir revidert. Det er ingen målbare målsettinger utover ønsket uttak i perioden, det spesifiseres ingen ønsket struktur, kondisjon eller skadeomfang. Målet kan oppnås ved å tildele tilstrekkelig antall dyr, så lenge bestanden har tilstrekkelig antall produksjonsdyr. For å spisse forvaltningen anbefaler vi kommunen å utarbeide mer spesifikke målsettinger med hensyn til bestandsstruktur, bestandstetthet (sett elg pr. jegerdag) og avskytningsmønster. Dette gjør det også enklere å evaluere bestandsforvaltningen over tid. Dataomfang og -kvalitet: For Verdal kommune har vi benyttet sett elg data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene under viser vi antall data som ligger til grunn for de ulike indeksene Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i Verdal kommune i perioden -. År Sett Sett Totalt Antall Antall Sett ku0 Sett ku1 Sett ku2 Ukjent okse kalv sett jegerdager skjema 51 89 88 35 160 23 446 957 12 338 379 251 116 499 151 1734 2672 47 279 370 252 156 578 140 1775 2851 46 273 330 253 117 493 152 1618 3050 47 236 355 277 127 538 149 1682 3231 47 279 370 254 122 501 155 1681 2974 47 243 401 268 105 485 101 1603 2872 47 333 378 316 109 537 188 1861 3021 47 333 375 325 138 610 147 1928 3121 47 357 324 287 126 543 148 1785 3126 47 Snitt 272 337 257 115 494 135 1611 2788 58
Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i Verdal kommune i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre Eldre Planlagt Andel okse ku avskytning felt 64 40 27 28 43 27 247 0,93 51 50 32 25 54 23 247 0,95 58 36 35 25 45 25 247 0,91 65 37 35 27 41 24 247 0,93 53 44 26 18 40 28 248 0,84 44 37 41 22 49 23 243 0,89 62 45 25 29 46 30 243 0,98 47 43 22 36 35 35 243 0,90 52 54 34 29 44 20 249 0,94 48 63 36 28 39 31 249 0,98 Snitt 54 45 31 27 44 27 246 0,92 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i Verdal kommune i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n 67 36 58 33 129 51 122 42 158 87 178 39 60 59 61 30 131 37 121 40 156 42 181 52 67 122 63 58 123 36 130 32 144 73 150 59 66 54 59 41 129 25 121 18 155 37 183 28 71 40 60 42 123 37 116 19 160 49 171 23 64 62 61 44 125 24 127 29 157 46 185 29 66 47 58 45 128 21 120 35 166 40 176 30 66 53 61 53 128 35 125 29 182 41 159 22 65 50 63 61 127 34 118 28 189 39 154 32 Snitt 05-09 65 68 60 41 128 37 123 33 153 60 173 45 Snitt 10-14 66 50 61 49 126 30 121 28 171 43 169 Snitt 05-14 66 60 127 122 163 171 I Verdal kommune registreres det et høyt antall sett elg hvert år og jaktinnsatsen er høy (Tabell 1). Alle jaktfeltene i Verdal leverer sett elg-skjema hvert år, og det var også tilfelle i (Tabell 1). For ble det registrert sett elg skjema fra kun 12 jaktfelt, noe som også påvirker indeksene. Jaktinnsatsen har vært relativ stabil i perioden. I ble det registrert 3126 jegerdager i kommunen, mens tilsvarende tall var 3050 i. Også jaktuttaket er høyt og andelen av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles ligger jevnt over 90 %. I var fellingsprosenten 98. Slaktevekter registreres jevnlig fra et stort antall skutte elg. Det store antallet data sikrer at de gjennomsnittlige slaktevektene er et godt mål på variasjonen i elgens kroppsvekt i bestanden. 59
2000 Felte elg Sett elr pr. jegerdag Tatt i betraktning det store antall elg sett, den høye jaktinnsatsen, og få opplagte feilregistreringer (jamfør rappoert ), vurdere vi sett elg-materialet i Verdal til å være av høy kvalitet. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Ifølge utviklingen i antall elg sett pr. jegerdag, har bestandstettheten av elg i Verdal kommune økt svakt i perioden (Figur 1). Sett elg pr. jegerdag var i 0,57, mot 0,49 i 2000. Avskytningen har også økt svakt, i takt med sett elg pr. jegerdag (Figur 1). I ble det felt 245 elg i kommunen, det høyeste antallet registrert i studieperioden (Figur 1). Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt totalt Sett elg pr. jegerdag 300 250 200 150 100 50 0 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 Figur 1. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Verdal kommune i perioden 2000-. Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. Avskytningsmønsteret er relativt stabilt i kommunen (Figur 2). I gjennomsnitt felles det noe over 40 % kalv, og i underkant av 30 % åringsdyr. Det har vært en jevn avskytning av eldre dyr. Gjennomgående felles det en høyere andel hanndyr enn hunndyr i kommunen, og dette var også tilfelle i (Figur 2). 60
2000 Prosemt okse felt av sett Sett ku pr. okse 2000 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 14 9 7 15 23 17 12 10 9 19 19 15 Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent 14 12 12 10 11 10 13 11 13 9 16 13 12 16 19 23 20 18 19 19 23 19 16 16 13 11 12 11 11 12 9 12 11 10 12 17 20 18 12 14 16 15 12 11 15 15 19 10 17 23 17 23 18 20 21 16 16 21 19 17 20 23 26 26 25 18 23 23 28 22 26 28 25 20 26 22 22 22 % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Verdal kommune i perioden 2000-. Data fra SSB, med unntak av årene da data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, har i perioden 2000- variert mellom 2 og 4,5. Kjønnsraten var høyest i, med over 4 kyr sett pr. okse, men har siden sunket. I var den 2,06, som er det laveste registrert i perioden. Prosentandelen okser felt av sett har fulgt indeksen sett ku pr. okse (Figur 3). Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse 50 40 30 20 10 0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Figur 3. Prosent okser felt av sett og antall sett ku pr. okse i Verdal kommune i perioden 2000-. Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensettinger for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Det har vært en negativ utvikling i rekrutteringsindeksene i perioden 2000-, men med en økning fra (Figur 3 Figur 4). I ble omtrent 30 % av de kalveførende kyrne sett med tvillingkalv under jakta (Figur 5). 61
2000 2000 0,80 0,78 0,76 0,74 0,72 0,70 0,68 0,66 0,64 0,62 0,60 Sett kalv pr. ku Figur 4. Sett kalv pr. ku i Verdal kommune i perioden 2000-. Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kalvku og andel ku med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,43 1,23 1,03 0,83 0,63 0,43 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel kyr med kalv i Verdal kommune i perioden 2000-. Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. Slaktevektene har vært stabile i perioden - og viser ingen tydelig trend over tid (Figur 6). Dette skiller seg fra resten av hjorteviltregionen og fylket hvor slaktevektene har en negativ utvikling. 62
2000- - - - - - - - - - - - - - -2015 140 130 120 110 100 90 80 70 60 50 Gjennomsnittlig slaktevekt Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Verdal kommune i perioden -. Data fra Hjorteviltregisteret. I perioden 2000- var det en økning i antall registrerte fallvilt i Verdal kommune, men med stor variasjon mellom år (Figur 7). Den viktigste enkeltårsaken er elg påkjørt og drept av motorkjøretøy. I tillegg er det en stor andel elg som omkommer av andre årsaker. I jaktåret -2015 ble det registrert 14 elg døde utenom jakt, noe som utgjør omtrent 6% av jaktuttaket. Antall elg drept på vei utgjorde omtrent 2 % av jaktuttaket i. Det er ikke registrert elg som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet i (Tabell 4). Fallvilt fordelt på årsak 25 20 15 10 5 0 Felt som skadedyr Felt i nødverge Felt ulovlig Påkjørt av bil Påkjørt av tog Omkommet av andre årsaker Dyr i alt Figur 7. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak. Heltrukken linje viser antall fallvilt totalt. Data fra SSB. 63
Tabell 4. Antall elg drept på veg og jernbane, og elg påkjørt av bil og tog men ikke drept. Antall elg påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År Påkjørt av bil Påkjørt av bil Påkjørt av tog drept ikke drept drept 8 4 1 3 1 6 3 7 3 2 10 2 1 5 3 Påkjørt av tog, ikke drept Tilrådinger: Verdal hadde også i en avskytning innenfor ønsket avskytningsintervall og bestanden er svakt synkende. Synkende kjønnsrate tilsier at bestanden også har blitt noe mindre produktiv (lavere andel produktive kyr). I inneværende år anbefaler vi derfor kommunen å opprettholde et uttak på samme nivå eller litt under uttaket i. Dette vil forhåpentligvis gi en bestand som er noe lavere men som på sikt vil tillate et uttak på 230-240 dyr (Tabell 5). Vi anbefaler et uttak på 245 dyr i Verdal. Tabell 5. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunens tildeling og antall felte dyr. Kommune Naturdatas anbefalte uttak Tildelt av kommunen Felt Naturdatas anbefalte uttak 2015 Verdal 240 249 245 245 64
Verdal kommune Hjort Kommunens målsettinger -: For hjort ønskes en utvikling der gjennomsnittlig årlig uttak økes til et nivå mellom 30 og 50 dyr. De hjortetette deler av kommunen bør forvaltes i.h.t. bestandsplan. Målsettingene gjelder til de blir revidert. Kommentarer til målsettingene: Dagens avskytning er allerede over 30 hjort. Med forsiktig høsting i ytterligere noen år, kan bestanden økes til et nivå der den jevnlig produserer et utbytte på 30-50 dyr. Dataomfang og kvalitet: For Verdal kommune har vi benyttet sett hjort data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen hjort påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene under viser vi antall data som ligger til grunn for de ulike indeksene. I materialet er det ikke delt på hjort sett på innmark og hjort sett i utmark. På grunn av de helt spesielle observasjonsforholdene som gjelder under innmarksjakt, bør det for fremtiden skilles mellom observasjoner fra innmarksjakt og utmarksjakt. Tabell 1. Antall hjort sett, fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i perioden -. År Sett spissbukk Sett bukk Sett kolle Sett kalv Sett ukjent Totalt sett Antall jegerdager Antall jaktfelt 24 25 105 53 30 237 405 12 17 20 117 67 36 257 514 17 38 58 152 90 22 360 498 13 16 37 122 69 45 289 752 16 32 79 170 101 55 437 637 15 54 80 241 151 38 564 769 17 48 65 206 120 50 489 796 19 49 85 198 113 42 487 717 18 33 53 230 99 49 464 1824 32 21 35 159 92 34 341 1038 17 Snitt 33 54 170 96 40 393 795 65
Tabell 2. Antall hjort felt, fordelt på kjønn og alder, samt planlagt avskyting og andel felt i perioden -. År Bukkekalv Kollekalv Bukk Kolle 1 Eldre Eldre Planlagt Andel 1 ½ år ½ år bukk kolle avskytning felt 2 0 5 0 5 3 48 0,31 3 1 2 2 9 0 48 0,35 4 1 5 2 9 2 46 0,50 3 3 4 1 7 2 48 0,42 4 4 6 0 13 1 46 0,61 5 7 2 5 11 3 46 0,72 4 5 4 4 4 8 46 0,63 3 6 6 1 7 4 46 0,59 3 7 4 2 7 10 46 0,72 4 4 7 1 8 8 46 0,70 Snitt 4 4 5 2 8 4 47 0,55 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall hjort med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i perioden -. År Bukkekalv Kollekalv Bukk 1 ½ Kolle 1 ½ år år Eldre bukk Eldre kolle snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n 39 1 34 1 55 4 44 1 87 4 60 1 34 3 30 1 59 2 49 2 86 7 60 1 26 4 57 3 49 1 87 9 51 2 22 1 31 3 58 2 44 1 84 7 70 1 31 2 66 1 78 4 54 1 63 1 34 4 28 4 60 4 47 5 99 4 63 8 27 4 57 4 32 1 104 6 28 5 27 5 59 3 53 3 98 6 68 11 28 3 30 5 64 7 52 1 90 8 69 8 Snitt 30 30 60 46 90 55 Jaktinnsatsen målt som antall jegerdager har vært rimelig stabil fra til, men økte vesentlig i (Tabell 1). Det siste skyldes at antall jaktfelt med innlevering av skjema økte fra 18 til 32. I ble det registrert sett hjort data fra 17 jaktfelt. 66
2000 Felte hjort Sett hjort pr- jegerdag Data på slaktevekt er innsamlet fra en relativt stor andel av de skutte hjortene. Fordi jaktuttaket fortsatt er beskjedent, er imidlertid antall dyr med data lavt innen de enkelte kjønns- og aldersgruppene (Tabell 3). Vi vurderer kvaliteten på det innsamlede materialet som rimelig bra, men på grunn av det lave antallet observasjoner og store variasjonen i antall jaktfelt med data, kan vi forvente mye tilfeldig variasjon i indeksverdiene. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: I følge utviklingen i antall hjort sett pr. jegerdag, så vokste bestanden fra til. Siden har verdiene falt kraftig. Årsaken til dette, samt den store variasjonen mellom år, kan delvis være at enkeltindivider av hjort observeres på et varierende antall jaktfelt. På det viset blir totalantallet observasjoner dividert med et svært varierende antall jegerdager mellom år. Også totalantallet observasjoner har imidlertid sunket de siste 4 årene (Tabell 1), og særlig i. Med mindre det foregår en stor underrapportering av sett hjort, tror vi derfor at bestanden er på vei ned. Ingen sterke tendenser til nedgang er å spore i antallet hjort felt (Figur 1). Felte hjort og sett hjort pr. jegeredag Felt totalt Sett hjort pr. jegerdag 35 30 25 20 15 10 5 0 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 Figur 1. Antall hjort skutt under jakt (felt hjort) og sett hjort pr. jegerdag i Verdal kommune i perioden 2000-. Sett hjort pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall hjort pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. 67
Prosent bukk felt av sett Sett kolle pr. bukk 2000 Avskytingsmønsteret har variert mye siden 2000 (Figur 2). I starten av perioden ble det skutt relativt mye bukk (63 % i 2000), men andelen har sunket i takt med økende avskytning. De siste to årene har det blitt skutt omtrent 50 % voksne dyr, hvorav flest bukker. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 45 27 18 9 Prosent felte hjort fordetl på alder og kjønn 6 4 10 9 4 10 9 17 20 15 28 30 25 33 25 53 50 39 35 46 33 26 % Voksen kolle 30 17 15 33 14 4 5 9 15 14 4 21 25 % Voksen bukk 21 25 17 22 6 3 % Åringskolle 1 ½ år 12 20 21 6 33 12 22 14 12 22 % Åringsbukk 1 ½ år 31 13 17 15 6 4 15 14 21 % Hunnkalv 17 22 21 13 6 6 8 10 17 13 18 17 % Hannkalv 15 14 15 14 11 9 13 Figur 2. Felte hjort fordelt på kjønn og alder i Verdal kommune i perioden 2000-. Data fra SSB, med unntak for da data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten målt som sett kolle pr. bukk sank jevnt i perioden -, men viser en ny økning i. På starten av 2000-tallet ble det sett ca. fire koller pr. bukk, mens dagens kjønnsrate er under 3 (Figur 3). Prosent bukk felt av sett har hatt en nedadgående trend i perioden, men er i oppe på 27 % (Figur 3). Prosent bukk felt av sett og sett kolle pr. bukk % bukk felt av sett Sett kolle pr. bukk 35 30 25 20 15 10 5 0 4,50 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Figur 3. Prosent bukk felt av sett og antall sett kolle pr. bukk i Verdal kommune i perioden 68
-. Sett kolle pr. bukk viser utviklingen i kjønnssammensettinger for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Indeksen sett kalv pr. kolle har i perioden - variert rundt et gjennomsnitt på 0,54. Stor variasjon i starten av perioden skyldes sannsynligvis lavt antall observasjoner, 237 sette hjort i mot 341 i (Tabell 1). Sett kalv pr. kolle var i på 0,58 (Figur 4). Også indeksen sett spissbukk pr. bukk har variert noe i perioden. De siste tre årene har sett spissbukk pr. bukk vært på omtrent 0.60 (Figur 5). 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 Sett kalv pr. kolle Figur 4. Sett kalv pr. kolle i Verdal kommune i -. Sett kalv pr. kolle viser utviklingen i kalverekruttering. Data fra Hjorteviltregisteret. 1,20 Sett spissbukk pr. bukk 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 Figur 5. Sett bukk pr. spissbukk i Verdal kommune i perioden. Data er hentet fra Hjorteviltregisteret. 69
Det mangler registrerte slaktevekter for enkelte kategorier i enkelte år. De siste to årene er det registrert slaktevekt på alle felte hjort. På grunn av at jaktuttaket er såpass lavt er det likevel lite med data for vurdering av vektutviklingen (mindre enn ti dyr pr. kategori). Vektene ligger mye på det samme nivået som i Stjørdal kommune. 75 65 55 45 Gjennomsnittlig slaktevekt Åringsbukk 1½ år Åringskolle 1½ år Hannkalv Hunnkalv 35 25 15 Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i kommunen i perioden -. Data fra Hjorteviltregisteret. Det er registret lite fallvilt av hjort i perioden. På det meste er det registrert to dyr døde av andre årsaker enn jakt. Det er ikke registrert påkjørsler av hjort i Verdal kommune der hjorten ikke er drept i ulykken (Tabell 4). 70
2000- - - - - - - - - - - - - - -2015 3 2 2 1 1 0 Fallvilt fordet på årsak Felt som skadedyr Felt i nødverge Felt ulovlig Påkjørt av bil Påkjørt av tog Omkommet av andre årsaker Dyr i alt Figur 7. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak for Verdal kommune i perioden 1999 -. Heltrukken linje viser antall fallvilt totalt. Data fra SSB Tabell 4. Antall hjort drept på veg og jernbane, og hjort påkjørt av bil og tog men ikke drept. Antall hjort påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År Påkjørt av Påkjørt av motorkjøretøy, Påkjørt av tog, Påkjørt av tog, ikke motorkjøretøy, drept ikke drept drept drept 1 Tilrådinger: Det er et mål for kommunen at uttaket skal økes og ligge på et nivå mellom 30-50 dyr. Antallet hjort registrert sett har sunket de siste 4 årene og spesielt mye i. Av den grunn tror vi jaktuttaket bør reduseres i 2015. Alternativt bør det kun felles kalv og ungdyr. Hjortebestanden i Verdal er fortsatt liten og følgelig observeres og felles det relativt få dyr hvert år. I tillegg fordeler hjorten seg ofte klumpvis, noe som gjør det vanskelig å følge 71
bestandsutviklingen basert på sett hjort-data alene. Som følge av det lave antallet observasjoner i anbefaler vi et uttak på kun 20 hjort i 2015. Tabell 5. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunens tildeling og antall felte dyr. Naturdatas anbefalte uttak Tildelt av kommunen Felt Naturdatas anbefalte uttak 2015 30 46 32 20 72
Hjorteviltregion 2 Leksvik og Mosvik Tallmaterialet for regionnivå er hentet fra Hjorteviltregisteret og SSB. For Hjorteviltregion 2 er datamaterialet fullstendig. Tabell 1. Antallet dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i Hjorteviltregion 2 i perioden -. År Sett okse Sett ku0 Sett ku1 Sett ku2 Sett kalv Ukjent Totalt sett Antall jegerdager Antall skjema 334 569 388 153 708 163 2315 2774 44 336 561 360 107 582 176 2122 2952 44 365 493 339 186 717 152 2252 2737 45 368 650 391 105 609 175 2298 3298 47 306 504 382 146 684 140 2162 3208 47 348 623 387 148 690 208 2404 3553 47 384 631 437 98 639 228 2417 3289 47 283 545 389 116 630 205 2168 3300 46 294 541 375 89 563 175 2037 3306 45 376 508 349 94 550 175 2052 3068 45 Snitt 3018 5117 3448 1148 5822 1622 20175 28417 457 Tabell 2. Antallet dyr felt fordelt på kjønn og alder i Hjorteviltregion 2 i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre Eldre Planlagt Andel okse ku avskytning felt 69 81 41 29 63 41 338 0,96 75 67 54 22 53 36 339 0,91 79 71 43 24 59 43 347 0,92 71 73 57 34 62 43 366 0,93 75 67 35 28 59 54 370 0,86 71 75 44 28 53 39 346 0,90 57 72 39 35 59 37 331 0,90 58 81 25 28 59 39 335 0,87 70 77 28 27 50 45 337 0,88 66 79 51 18 43 39 224 1,32 Snitt 69 74 42 27 56 42 333 0,94 73
Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antallet elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i Hjorteviltregion 2 i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n 61 38 56 38 129 20 122 7 195 36 160 13 63 37 53 24 124 19 124 20 204 27 160 35 55 75 52 71 132 43 113 36 184 54 164 65 59 64 57 75 126 56 116 52 188 57 161 65 58 71 54 63 128 35 120 30 178 54 162 50 57 72 56 75 116 45 114 27 184 50 156 38 58 54 53 68 122 39 113 33 177 56 163 33 57 53 55 73 117 25 111 28 180 53 157 35 53 67 52 76 125 28 113 27 179 50 160 45 57 66 54 78 122 52 119 18 183 40 157 39 Snitt 05-09 59 54 128 119 190 161 Snitt 10-14 56 54 120 114 181 159 Snitt 05-14 58 55 125 118 186 162 Det har vært økende antall jegerdager i Hjorteviltregion 2 og det registreres et høyt antall sett elg (Tabell 1). Det er jevnt over en høy fellingsprosent, i gjennomsnitt 94 i perioden - (Tabell 2). Antallet dyr med slaktevekt registrert i Hjorteviltregion 2 har vært svakt økende i perioden (Tabell 3). Bestandstettheten, målt som antall sett elg pr. jegerdag, viser en nedadgående trend i perioden 2000-. I var antallet elg sett pr. jegerdag 0,67 (Figur 1), noe som er under antallet sett i Nord-Trøndelag samme år: 0,76. Avskytningen varierer rundt 300 pr. år, men noe lavere i starten av perioden. Avskytningsmønsteret har vært relativt stabilt i perioden, men med en svakt økende andel kalv i avskytningen. I ble det felt snaue 50 % kalv og snaue 70 % kalv og ungdyr (Figur 2). 74
2000 2000 Felte elg Sett elg pr. jegerdag Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt totalt Sett elg pr. jegerdag 400 350 300 250 200 150 100 50 0 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 Figur 1. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Hjorteviltregion 2 i perioden 2000-. Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 11 12 14 10 14 13 12 13 13 17 13 12 13 15 13 19 20 20 23 17 19 17 18 18 8 7 10 7 9 9 7 8 10 18 15 12 13 13 13 18 13 17 11 17 20 15 20 17 6 9 12 10 9 17 14 13 9 9 20 24 20 26 22 25 22 22 21 21 24 24 28 26 27 25 21 24 22 25 21 24 25 21 24 23 19 20 24 22 19 9 % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Hjorteviltregion 2 i perioden 2000-. Data fra SSB, med unntak for og - da data er fra Hjorteviltregisteret. 75
2000 2000 Prosent okse felt av sett Sett ku pr. okse Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, har økt fra 3,05 i starten av perioden til 2,53 i (Figur 3). Dette er høyere enn kjønnsraten i Nord-Trøndelag, som i var 2,33. Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse Prosent okse felt av sette okser Sett ku pr. okse 35 30 25 20 15 10 5 0 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Figur 3. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Hjorteviltregionen i perioden 2000-. Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensettinger for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Det har vært en negativ utvikling i sett kalv pr. ku i perioden (Figur 4), noe som skyldes både synkende kalv pr. kalvkurate og andel ku med kalv (Figur 5). En tilsvarende utvikling ser vi på fylkesnivå. I ble det sett 0,58 kalv pr. ku i Hjorteviltregion 2 (Figur 4), noe som er lavere enn antallet sett kalv pr. ku i fylket: 0,67. 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 0,45 0,40 Sett kalv pr. ku Figur 4. Sett kalv pr. ku i Hjorteviltregion 2 i perioden 2000-. Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. 76
2000 Sett kalv pr. kalvku og andel kyr med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,40 1,30 1,20 1,10 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i kommunene i Hjorteviltregion 1 i perioden 2000-.Andelen kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antallet kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. Slaktevektene har hatt en negativ utvikling i perioden (Figur 6). Gjennomsnittlig slaktevekt for okseåring var 128 kg i den første del av perioden (-), mens den var på 120 kg i siste del av perioden (-). For åringsku sank slaktevekten fra 119 kg i første del av perioden til 114 kg i siste del av perioden. Kalvevektene har vært mer stabile, særlig for åringsku (Figur 6, Tabell 3). 145 135 125 115 105 95 85 75 65 55 45 Gjennomsnittlig slaktevekt Okseåring Kuåring Oksekalv Kukalv Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i kommunene i perioden 2000-. Data fra Hjorteviltregisteret. 77
Samlet tilrådning for Hjorteviltregion 2 er et uttak på 320 dyr. I ble det tildelt 324 elg mens det ble felt 292 elg. Tabell 4. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunenes tildeling og antall felte dyr for Hjorteviltregion 2. Naturdatas anbefalte uttak Tildelt av kommunene Felt Naturdatas anbefalte uttak 2015 300-316 324 292 320 78
Leksvik kommune Kommunens målsettinger -2015: Øke andelen med eldre produksjonsdyr (hunn og hann) i stammen. "Sett ku per okse" forholdet basert på registreringer fra "Sett - elg" bør ikke overstige 2,5 ved utgangen av perioden - 2015. "Sett kalv per ku" bør være minst 0,70 ved utgangen av perioden - 2015. Tilstrebe en stabilisering/økning av slaktevekter på kalver og 1 ½ -åringer. Gjennomføre beiteregistreringer som kan nyttes i forvaltningen av elgstammen. Bestanden av elg skal stabiliseres innenfor et nivå som gir en stabil årlig avskyting på ca. 180 dyr. Kommentar til målsettingene: Leksvik har flere spesifikke forvaltningsmål. Mål på utviklingen i bestandsstørrelse og bestandsstruktur (kjønn og alder) er vanligvis de enkleste å oppnå fordi de er direkte knyttet til jaktuttak og avskytningsmønster. Vekter og antallet kalv pr. ku vil i større grad være et resultat av valgt bestandsstørrelse og av beitetilbudet. Leksvik bør imidlertid merke seg at målet om en avskytning på 180 dyr krever en bestand som ligger nær de historisk høyeste bestandsstørrelsene i kommunen, særlig i betraktning av at kommunen har erfart synkende rekrutteringsrater og samtidig ønsker seg lavere kuandel. Dette betyr at kalveproduksjonen for en gitt vinterbestand har sunket. Dersom vekter og rekrutteringsrater har sunket som følge av høy bestandstetthet og stor konkurranse om maten hvilket er sannsynlig er det lite trolig at disse vil øke med dagens valg av bestandsstørrelse. Kommunen ønsker også en større andel reproduserende dyr (både okser og kyr) i bestanden. Dette kan muligens oppnås ved å øke uttaket av kalv og åringsdyr ytterligere. Høyere uttak av unge dyr er en fordel dersom en ønsker å øke uttaket fra en gitt vinterbestand. Uttaket av disse aldersgruppene er imidlertid relativt høyt allerede. Leksvik er inne i sitt siste år i planperioden. Med tallfestede målsettinger er det enklere å se om målene er nådd ved periodens slutt. Leksvik bør derfor fortsette med målbare målsettinger i neste planperiode, men vi anbefaler kommunen å etablere forvaltningsmål med bedre balanse mellom bestandsstørrelse og bestandskondisjon (vekter og rekrutteringsrater). 79