Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Manndalen skole i uke 38/2012 Skoleutvikling

I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen må ha beredskap og kompetanse til å håndtere nye betingelser og forventninger fra elever, foreldre, egne medarbeidere i tråd med utviklingen av kunnskapssamfunnet. Norsk skole kjennetegnes ved store og til dels systematiske prestasjonsforskjeller mellom elevene. Kunnskapsløftet stiller skoler og skoleeiere overfor store utfordringer med større lokal handlingsfrihet og tydelige mål for elevenes læring. Utdanningsdirektoratet har utviklet verktøy til hjelp og støtte for skoler og skoleeiere i dette arbeidet, Ståstedsanalysen, Organisasjonsanalysen, Skoleeieranalysen og Tilstandsrapporten. Analysene er ligger på Skoleporten, og alle skoler har fri tilgang til analysene. Kvalitetsutvikling i skolen - Støtte fra Veilederkorps Utdanningsdirektoratet inviterer kommuner, fylkeskommuner og skoler til å delta i et samarbeid for kvalitetsutvikling i skolen. Veilederkorpset gir støtte til skoleeiere og skoler som trenger veiledning for å bedre læreprosessene i skolen. Målet er at flere elever skal lære å mestre mer, og fullføre utdanningsløpet. Veiledning til skoleeier og skoleledelse Veiledningsarbeidet retter seg mot ledelsen i kommunen og på skolen. Ved hjelp av analyseverktøy kartlegger skoleeier og skole aktuelle områder som bør utvikles. Verktøyene tar utgangspunkt i kvalitetsindikatorer som nasjonale prøver, elevundersøkelsen eller andre undersøkelser som brukes lokalt. Veilederne gir støtte slik at skoleeier og skole kan komme i gang med lokalt utviklingsarbeid. Veilederne bidrar med kunnskap, erfaringer og råd som gjør skolen bedre rustet til å møte de utfordringene som dukker opp når tiltak skal gjennomføres, og den pedagogiske praksisen skal endres. I tillegg til denne veiledningen får noen kommuner tilbud om ekstern skolevurdering. Ekstern skolevurdering for å forsterke utviklingsarbeidet Opplæringslova: Kapittel 2. Rapportering og evaluering av opplæringsverksemda (Opplæringslova 14 1 fjerde ledd) 2-1. Skolebasert vurdering Skolen skal jamnleg vurdere i kva grad grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigar har ansvar for å sjå til at vurderinga vert gjennomført etter føresetnadane Endra ved forskrift 4. mars 2008 nr.214 ( i kraft 5. mars 2008.) Forskriften nevner ikke hvordan den skolebaserte vurderinga skal gjennomføres, men en av måtene er ekstern skolevurdering. Ekstern skolevurdering er et verktøy som blir brukt i mange kommuner og regioner for å forsterke utviklingsarbeidet på skolene. - 2 -

Tegn på god praksis Utdanningsdirektoratet bygger vurderingsmodellen på en tilpasset versjon av Hardanger/Voss-regionen sin skolevurderingsmetodikk. De eksterne vurdererne har brukt denne metodikken i sitt arbeid i flere år. Modellen består av fem trinn: 1 Velge område for vurdering 2 Lage glansbilde 3 Innhente informasjon 4 Gjøre vurdering 5 Spille tilbake Rapportens tittel spiller på det glansbildet som er utviklet for skolens utfordringer(pkt. 3). I stedet for målformuleringer, settes det opp konkrete tegn på hva som kjennetegner en god praksis, noe som synliggjør involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som kjernen i vurderingsprosessen. Et bredt spekter av interessenter vil få uttale seg om skolens nåværende praksis i forhold til tegnene på god praksis. II. Fakta om skolen Manndalen skole er en 1-10 skole med 83 elever fordelt på 8 basisgrupper. Fra skoleåret 2012/13 er også barnehage knyttet til skolen slik at barnehage og skole utgjør et oppvekstsenter. Kåfjord ligger på østsiden av Lyngenfjorden i Nord-Troms. I 1994 fikk kommunen offisielt tospråklig navn; Gáivuotna Kåfjord. Folketallet er ca.2200. Administrasjonssenteret er Olderdalen. Kommunen vant prisen for årets barne og ungdomskommune i 2011. Manndalen er ett av 5 tettsteder i kommunen og ligger ved E6 ca. 36km fra Olderdalen. Den internasjonale urfolkskulturfestivalen, Riddu Riddu, holdes årlig i Manndalen. - 3 -

Personalet består av 16 pedagoger, 3 assistenter, sekretær i 40% stilling og rektor med 65% administrasjonsressurs. 2 teamledere har totalt 50% ledelsesressurs slik at total ledelsesressurs er 115%. Skolefritidsordningen for 1.-4.trinn benyttes av 36 elever. Skolen tilbyr språkvalgene samisk, finsk, russisk og tegnspråk. Alle basisgrupper har eget klasserom. I tillegg har skolen datarom, multimediarom, duodjirom for både hardt og mykt arbeid, kjøkken till undervisning i mat og helse, musikkrom og to klasserom tilrettelagt for hørselshemmede elever. Skoleåret starter med leirskole over 3 dager i nærmiljøet for alle elever og førskolegruppa i barnehagen. Personalet på skolen er stabilt og de fleste er rekruttert fra lokalmiljøet. Utfordringen er å få kvalifiserte søkere fra andre kanter av landet for å gi skolen nye impulser. Det knytter seg stor usikkerhet til skolens videre framtid fordi det pågår en prosess med mulig endring av skolestruktur i kommunen. Dette preger både ansatte, elever og foresatte og avgjøres politisk i begynnelsen av oktober. Fungerende rektor er Bård-Gunnar Hansen. III. Valg av hovedutfordring Ut fra resultat av Ståstedsanalysen og Organisasjonsanalysen og andre identifiserte utviklingsområder kommer skole, skoleeier og veiledere frem til skolens hovedutfordring. Denne formuleres og blir utgangspunkt for den eksterne vurderingen. Som følge av resultatene i (sett inn analysene som er gjort i forkant, for eksempel ståstedsanalyse, organisasjonsanalyse, SWOT-analyse eller lignende) har skolen valgt som hovedutfordring temaet: Kultur for læring IV. Glansbilde Å vurdere vil her si å måle en nå-situasjon opp mot en idealtilstand. Her blir en slik idealtilstand kalt kriterium/glansbilde. Et glansbilde belyser temaet fra ulike sider og er knyttet til aktivitet. Glansbildet gjøres konkret ved å dele det inn i kriterium og ulike tegn på god praksis. Skolens nåværende praksis blir vurdert opp mot dette bildet. Kriterium og tegn på god praksis på glansbilde skal henge nøye sammen med påstandene i ståstedsanalysen, organisasjonsanalysen og elevundersøkelsen. Glansbildet er utformet av vurderere, men skolen er involvert i arbeidet i forkant av oppstartprosessen. - 4 -

Skolen har godkjent at følgende skal være kriterium og tegn på god praksis på nettopp deres skole: Kriterium Elevene er motiverte og viser utholdenhet i det faglige arbeidet Tegn på god praksis - elevene får trening i å vurdere hvordan de best lærer - elevene får utfordringer i fagene - det er arbeidsro i gruppene - undervisningen kommer raskt i gang Resultater fra nasjonale kvalitetssikringssystem blir fulgt opp - resultater fra kartleggingsprøver og nasjonale prøver brukes i planlegging av ny undervisning - skolen har et aktivt system for tidlig innsats - læringsmålene er tydelige og kjent for elevene - lærerne forklarer den enkelte elev hvordan han/hun kan nå kompetansemålene Foreldremøtene er preget av dialog og samarbeid om elevenes læring - undervisningsmåter gjøres kjent for og drøftes med foreldrene - det er dialog med foreldrene om hva som fører til god læring - forventninger skole/hjem er avklart - foreldrene vet hvordan de kan hjelpe elevene i læringsarbeidet Skolen er en lærende organisasjon - skolen har system og rom for erfaringsdeling om elevenes læringsutbytte - skolen har konkrete og aktive system som brukes ved overganger (barnehage - skole, 4.-5.klasse, barnetrinn ungdomstrinn) - skolen er bevisste på å arbeide med grunnleggende ferdigheter - det er kultur for tilbakemelding i alle ledd i organisasjonen - 5 -

V. Tegn på god praksis Sammenstille og se mønster Når alle data er samlet inn ved hjelp av ulike metoder, sammenstilles disse dataene. Vurderer(e) analyserer og vurderer informasjonen ved å speile den mot glansbildet (tegnene på god praksis). Ut fra denne vurderingen trekkes konklusjoner. Man finner frem til skolens sterke sider innen skolens valgte område og sider som bør utvikles for å bli bedre. Kriterium: Resultater fra nasjonale kvalitetssikringssystem blir fulgt opp resultater fra kartleggingsprøver og nasjonale prøver brukes i planlegging av ny undervisning skolen har et aktivt system for tidlig innsats Resultatene fra disse to undersøkelsene viser at skolen og lærerne selv mener de er kommet godt i gang med å omsette resultater fra ulike prøver og andre kartleggingstiltak til praktisk handling hva angår undervisning og oppfølging av den enkelte elev. - 6 -

Gjennom den eksterne vurdering av skolen (samtaler med elever, foreldre og tilsatte) bekreftes det at dette er i gang, men at det fortsatt er ulikheter mellom lærerne. Oppfølging og innarbeiding av god og felles praksis på skolen av nasjonale og lokale kvalitetssystemer er viktig. Skal skolen framstå som én skole, må det ryddes plass til drøfting og innarbeidelse av felles praksis. Her er som nevnt skolen godt i gang, så dette behøver ikke ta mye tid og ressurser. Hva angår spørsmålet om hvorvidt skolen har et aktivt system for tidlig innsats, synes det som om skolen er godt i gang, men også her kunne en med fordel rydde tid for en gjennomgang og sette dette inn i en systematisering av felles praksis. Kriterium: Resultat fra nasjonale kvalitetssikringssystem blir fulgt opp læringsmålene er tydelige og kjente for elevene Læreplanen bygger vurdering i fag på et målrelatert vurderingsprinsipp. Det betyr at elevers prestasjoner vurderes ut fra forhåndsdefinerte mål for kompetanse eller kunnskap. Målrelatert vurdering forutsetter at lærere og elever har en felles forståelse av målene for opplæringen og hva som vektlegges i vurderingen. Erfaringer fra Norge og andre land viser at elever lærer best når de: forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen får råd om hvordan de kan forbedre seg er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling Resultat av Ståstedsanalysen for Manndalen skole viser dette: Gjennom samtaler med elever, foreldre og lærere kommer det fram at læringsmålene på skolen er kjente for gruppene, og at de står på arbeidsplanen. Skolen har jobbet med Vurdering for læring og som konsekvens av dette ble det ryddet plass på arbeidsplanen til læringsmålene. Kriterium: Skolen er en lærende organisasjon det er kultur for tilbakemelding i alle ledd i organisasjonen Det er en god, uformell delingskultur i kollegiet. Personalet opplever at det er lett å spørre hverandre, når det er noe de lurer på. På enkelte trinn brukes en form for kollegaveiledning til å gi hverandre tilbakemelding på pedagogisk praksis. Kollegiet opplever også at ledelsen er tydelig i sin tilbakemelding når de har behov for avklaringer. - 7 -

Foreldrene sier at skolens tilbakemelding til dem er i positiv utvikling. Det er også synliggjort hvordan skolen har fulgt opp avvik etter tilsyn ved å utarbeide plan for håndtering av 9a. Planen er formidlet til foreldrene. Annet: Manndalen skole ligger vakkert til og fremstår som en ryddig skole med et engasjert personale som gir uttrykk for at de er glade i arbeidsplassen sin. Skolens elever er høflige, reflekterte, åpne og interesserte i å lære. Det er ikke hærverk på skolen. Rektor er en tydelig leder med legitimitet i personalet og tillit hos foreldrene. Det er satt i gang en målrettet utviklingsprosess som er godt forankret i personalet. Foreldrene er engasjerte og interesserte i å bidra til et godt lærings- og oppvekstmiljø og ønsker å være en ressurs for skolen. Skolen har unike muligheter til å utnytte nære omgivelser i læringsarbeidet. spesielt Senter for nordiske folk knyttet til samisk kultur. Vurdere og veiledere ble svært godt mottatt og ivaretatt. - 8 -

VI. Praksis som kan bli bedre Kriterium: Resultat fra nasjonale kvalitetssikringssystem blir fulgt opp læringsmålene er tydelige og kjente for elevene I forskrift til opplæringsloven kap. 3 ( 3-1. Rett til vurdering) står det: Det skal vere kjent for eleven, lærlingen og lærekandidaten kva som er måla for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av hennar eller hans kompetanse. Det skal og være kjent for eleven kva som er grunnlaget for vurdering og kva som blir vektlagt i vurdering i orden og åtferd. Skolen har fått positiv tilbakemelding på at de har ryddet plass til læringsmålene på arbeidsplanene. Men som vi så av resultatet fra Ståstedsanalysen mener hele 55,6% av personalet at skolens praksis kan bli bedre på dette området (gul). Ved gjennomgang av et tilfeldig utvalg av arbeidsplaner finner vi at læringsmålene på planene er av ulik kvalitet. Overgangen fra L-97, som var en prosessorientert læreplan, til K-06, som er en målrelatert læreplan har vært stor. Dette viser tydelig igjen på målene på arbeidsplanene ved Manndalen skole. Vi finner en blanding av læremål og gjøremål. Dette blir understøttet gjennom samtaler med alle gruppene av informanter. Dette må skolen ta tak i på nytt, slik at det kommer tydelig fram hva eleven kan når perioden er over. Kriterium: Skolen er en lærende organisasjon skolen har konkrete og aktive system som brukes ved overganger (barnehage - skole, 4.-5.klasse, barnetrinn ungdomstrinn) Ved Manndalen skole har det vært fokus på overgang fra barnehage til skole i flere år. Foreldrene uttrykker at de er fornøyde med den positive praksisendringen som er gjort siste året. Førskoleklassen har kontakt med skolen gjennom hele siste året i barnehagen og deltar også på leirskolen om høsten. Imidlertid oppleves ikke andre overganger i skoleløpet like godt ivaretatt. Foreldre og elever uttrykte dette. Personalet har til nå ikke sett betydningen av å sikre overgangene internt i egen skole. For å trygge elever og foreldre i alle overganger i grunnskoleløpet, er det viktig at kunnskap om elevene overføres mellom aktuelle lærere og at god informasjon gis til hjemmene. Dette må settes i et forpliktende system. Kriterium: Foreldremøte er preget av dialog og samarbeid om elevenes læring det er en dialog med foreldrene om hva som fører til god læring forventninger hjem/skole er avklart - 9 -

Sitat Opplæringslova: Det må også leggjast til rette for at foreldre og føresette får nødvendige opplysningar for å kunne delta i reelle drøftingar om utviklinga av skolen. Resultat Ståstedsanalysen del D: Resultat viser at nesten halvparten av personalet mener at skolens praksis på dette området kan bli bedre. Gjennom samtaler med elevene fant vi at alle foreldre til informantene viste interesse for elevenes læringsarbeid og var aktive i leksehjelp. Dette ble understreket av foreldrene, og de framsto som en ressurs som i liten grad ble benyttet av skolen. Også personalet mente at de kunne bli bedre på å inkludere og involvere foreldre. Skolen må åpne seg mer for foreldre, diskutere seg frem til felles maler til bruk i samtaler med elever og foreldre, og fremstå som en lærende organisasjon. Kriterium: Resultat fra nasjonale kvalitetssikringssystem blir fulgt opp resultat fra kartleggingsprøver og nasjonale prøver brukes i planlegging av ny undervisning Obligatoriske kartleggingsprøver fra Utdanningsdirektoratet, nasjonale prøver og elevundersøkelsen er vedtatt for å sikre kvalitet i skolen. Men uten systematisk oppfølging på den enkelte skole er resultatene av disse undersøkelsene lite verdifulle. Vi finner at det er mange enkeltlærere ved skolen som aktivt bruker disse resultatene, men vi finner ikke at skolen har et system for drøfting og oppfølging. Dette må ledelsen ved skolen ta tak i og få system inn i et årshjul for kvalitetsutvikling. lærerne forklarer den enkelte elev hvordan han/hun kan nå kompetansemålene Resultat fra Ståstedsanalysen viser tydelig at skolen har et tydelig forbedringsområde her. Dette blir bekreftet av informantene i den eksterne vurderingen. I følge forskrift for vurdering skal denne praksisen være på plass, så dette må ledelse og personalet jobbe videre med. Kriterium: Skolen er en lærende organisasjon det er kultur for tilbakemelding i alle ledd i organisasjonen - 10 -

Av ståsteds- og organisasjonsanalysen ser en at skolen har en bra kultur for tilbakemeldinger både hva angår kollegaer i mellom og elever. Dette bekreftes gjennom resultater av ekstern vurdering. Her framkommer det at dette også gjelder forholdet ledelse ansatte. Det synes som det er en lav terskel for å be om å gi hjelp kollegaer imellom. Det som imidlertid også preger denne samarbeids- og tilbakemeldingskulturen, er at den er uformell og mer et resultat av gode kollegiale forhold enn en gjennomdrøftet og systematisk praksis. Skolen synes å være godt på vei mot å utvikle en lærende organisasjon, men bør sette dette inn i en felles ramme og en omforent praksis. Kriterium: Elevene er motiverte og viser utholdenhet i det faglige arbeidet elevene får trening i å vurdere hvordan de best lærer elevene får utfordringer i fagene det er arbeidsro i gruppene undervisningen kommer raskt i gang Fra Læreplanens generell del: Skolen skal ha rom for alle, og lærarane må derfor ha blikk for den einskilde. Undervisninga må tilpassast ikkje berre til fag og stoff, men også til alderstrinn og utviklingsnivå, til den einskilde eleven og samansette klassen. Det er ingen enhetlig praksis på skolen i hvordan elevene får trening i å vurdere eget læringsarbeid og hvilke læringsstrategier som passer dem best. Dette bekreftes i samtale med elevene. Lærerne uttaler at de er på vei i målarbeidet, men at de må konkretisere læringsmålene bedre slik at de blir forståelige også for elever og foreldre. Dette er en forutsetning for at elevene skal kunne være deltagende i vurdering av egen læring. Skolen må lage en rutine på dette slik at det går som en rød tråd gjennom hele grunnskoleløpet. Ståstedsanalysen viser at lærerne vurderer at elever med faglig svake forutsetninger får utfordringer som gjør at de opplever mestring. Analysen viser at dette ikke er like fokusert for de faglig sterke elevene. I samtale med elevene kommer det fram at oppgavene er passelige, men også litt utfordrende. Samisk skiller seg ut som det faget det knytter seg mest faglige utfordringer i. Elevene sier imidlertid at de får den hjelpen de trenger i det faglige arbeidet og at foreldrene er flinke til å støtte dem i leksearbeidet. Lærerne sier at de er på vei i forhold til fokus på innholdet i læringstilbudet med ny ledelse. Det har imidlertid vært mange tidstyver i skolens fokus det siste året i forbindelse med prosessen med endret skolestruktur. Lærerne sier at personalet har diskutert hva tilpasset opplæring er ved noen anledninger, men ikke hvordan de skal forstå det slik at det blir en felles praksis på skolen. På ett trinn er de bevisste på å ta ut også de sterke elevene. Begrunnelsen lærerne gir er at de ikke ønsker å stigmatisere de svake elevene. - 11 -

Det er viktig at begrepet elevtilpasset opplæring løftes fram og drøftes i felles kollegium. Dette er nødvendig for å oppnå en felles forståelse i kollegiet; slik gjør vi det på Manndalen skole. Utgangspunktet må være, hvordan løse dette innefor eksisterende rammer. Arbeidsro og rask igangsetting av undervisningen er knyttet til klasseledelse. De fleste trinnene har en felles praksis når det ringer inn til time. Elevene sier de kommer raskt inn og venter på at lærer skal låse dem inn i klasserommet. Både elever og lærere sier at de starter første time med å hilse. Her stopper felles praksis. Det varierer noe på hvor rask den enkelte lærer er på plass. Terskelen for hva elever og lærere mener er arbeidsro, varierer. Foreldrene bekrefter også oppfatningen av at arbeidsroen varierer. Forskning viser betydningen av god klasseledelse som avgjørende for elevers læring. Det er av stor betydning for kvalitet i læringsarbeidet at det utvikles en felles praksis på hva god klasseledelse er ved Manndalen skole. Vedlegg A. Deltakere i ekstern vurdering Det er viktig at de skolene som mottar veiledning forankrer prosessen hos elevene, foreldre, alle skolens medarbeidere og andre samarbeidsparter som er viktige for skolen. Ekstern vurdering sikrer at de ulike stemmene blir hørt og sett. Interne: Eksterne: Elever, lærere, foresatte, rektor Turid Mykkeltvedt, Utdanningsdirektoratet Øyvind Sæther, BI Anne Margrethe Lindseth og Elisabeth Fossum, veilederkorpset Begrunnelse for valg av informanter Vurdererne har intervjuet elever, foreldre og pedagogisk personale. Kultur for læring på en skole inkluderer alle disse. Vedlegg B. Tidsplan og aktiviteter Forut for vurderingsuka på skolen, har det vært kontakt mellom vurderere og skole, og data er innhentet. Det er utarbeidet en tidsplan for prosessen. Glansbilde er utarbeidet og diskutert og forandret i samspill med skolens personale. Personalet har gjennomført en organisasjonsundersøkelse og en ståstedsanalyse som veilederne har vært med og oppsummert. Samtaleguider er utarbeidet og møte med foresatte planlagt. Det er avsatt inntil tre dager(fire dager på store skoler) til selve vurderingen. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderer(e) og rektor/ledelse og personalet møtes for første gang. Så starter informasjonsinnhentingen gjennom samtaler, møter, observasjon o.l. Alle data sammenstilles, og vurderer(e) leter etter mønster i materiale og speiler det mot glansbildet. Rapport skrives og legges fram for personalet den tredje dagen. Å gjennomføre ei kvalitetsvurdering på 3 dager er knapp tid, og innebærer en avgrensning av temaet. - 12 -

Dagsplaner for vurdering av Manndalen skole. Uke 38. Tirsdag 18. sept. 07.45-08.00 Presentasjonsmøte personalet Vanlig undervisning i klassene. Klassene har på forhånd trukket ut intervjuobjekter. Elevene går selv til intervju i rom 4. Assistenter der det er behov. 08.30-09.15 Intervju 5 elever 1-2 trinn. 09.30-10.15 Intervju 5 elever 3-4 trinn. 10.30-11.15 Intervju 5 elever 5-6-7 trinn. (Lunsj må tas innen) 11.45-12.30 Intervju 5 elever 8-9 trinn. 12.45-13.30 Intervju 5 elever 10 trinn. 14.15-15.00 Møte med rektor og teamledere 19.00-20.00 Møte med foreldre. ( Innkallelse sendt i eget skriv). Onsdag 19. september Intervju lærerpersonal. 08.00-09.30 Barnetrinnets lærere. 09.45-10.30 Ungdomskolens lærere 11.0- Observasjon 13.00-14.00 Møte med rektor og teamledere Torsdag 20.september 12.00-12-45 Framlegg av rapport for rektor 13.20-14.20 Framlegg av rapport for rektor, personalet, representant fra foreldre og representant fra skoleeier Intevjuguider for forberedelse deles ut på forhand. Vedlegg C. Metoder Skolen har allerede en del data gjennom ståstedsanalysen og organisasjonsanalysen, som utgjør et godt grunnlag for utvelgelse av område for ekstern vurdering. For å sikre god forankring og at alle stemmer blir hørt, hentes det inn data fra flere andre kilder (kildetriangulering). For å få best mulig kvalitet på informanter fra elevene ber en rektor i samarbeid med kontaktlærere plukke ut elever som skal intervjues. - 13 -

Rektor for også ansvaret for å sette opp en plan for intervju med personalet slik at skolen kan fungere under vurderingsuka. Alle intervju er gruppeintervju. Tema og tid til rådighet virker inn på valg av metode. I prosessen på denne skolen er følgende metoder benyttet: Ståstedsanalyse og Organisasjonsanalyse Dokumentanalyse I tillegg til organisasjonsanalyse og ståstedsanalyse sender skolen diverse relevante dokument til vurderer, for eksempel virksomhetsplan, arbeidsplanar, resultat av undersøkelser på skolen osv. Samtaleguider For å fange lik tematikk, har vurderer(e) i forkant utarbeidet ulike samtaleguider til hjelp for samtaler med henholdsvis elevgrupper, foreldre og ulike grupper medarbeidere på skolen. Spørsmålene i disse samtaleguidene er alle hentet fra glansbildes tegn på god praksis. Møte med ledelsen hver dag. Møte med foreldre dag 1 Intervju elevgrupper fra alle trinn dag 1 Intervju med pedagogisk personale dag 2 Vedlegg D. Tomme samtaleguider Samtaleguide elever 1.-4.trinn Manndalen skole 1.Hva er det beste ved å være elev på Manndalen skole? 2. Hva gjør du når det ringer inn til time? 3. Er lærer der når du kommer inn? 4. Tar det lang tid fra det ringer inn til dere begynner å arbeide? 5.Er det arbeidsro i klassen din? 6. Blir du ofte forstyrret av andre når du arbeider? 7. På hvilken måte lærer du best? 8. Har du snakket med læreren din om dette? 9. Får du oppgaver som du synes er litt vanskelige? - 14 -

10. Hvordan vet du hva du skal lære i fagene? 11. Forklarer lærer hva du skal lære? 12. Når og hvordan gjøres det? 13. Hvordan gir lærer tilbakemelding på det du har gjort? 14. Forklarer lærer deg hvordan du kan bli bedre i faget? 15. Vet foreldrene dine hva du arbeider med på skolen? 16. Hvordan får de vite det? 17. Hjelper foreldrene dine deg med leksene hjemme? Hvordan? 18. Besøkte du skolen før du begynte i 1.klasse? Hvis ja, hva gjorde du der da? 19. Hva gjøres for at elevene skal føle seg trygge ved overgang fra 4.- 5.klasse/barnetrinn til ungdomstrinn? 20. Opplever du at du bruker lesing, regning og skriving i andre fag enn i norsk og matte? Samtaleguide elever 5.-10.trinn Manndalen skole 1. Hva er det beste ved å være elev på Manndalen skole? 2. Hva gjør du når det ringer inn til time? 3. Er lærer der når du kommer inn? 4. Tar det lang tid fra det ringer inn til dere begynner å arbeide? 5. Fortell hvordan arbeidsroen er i klassen din 6. Blir du ofte forstyrret av andre når du arbeider? 7. På hvilken måte lærer du best? - 15 -

8. Har du snakket med læreren din om dette? 9. Får du oppgaver som du synes er litt vanskelige? 10. Vet du hva læringsmål/kompetansemål er? 11. Hvordan vet du hva du skal lære i fagene? 12. Forklarer lærer hva du skal lære? 13. Når og hvordan gjøres det? 14. Hvordan gir lærer tilbakemelding på det du har gjort? 15. Forklarer lærer deg hvordan du kan bli bedre i faget? 16. Vet foreldrene dine hva du arbeider med på skolen? 17. Hvordan får de informasjon? 18. Hvordan hjelper foreldrene dine deg med leksene hjemme? 19. Hva gjøres for at elevene skal føle seg trygge ved overgang fra 4.-5.klasse, barnetrinn til ungdomstrinn, ungdomstrinn til videregående skole? 20. Opplever du at du bruker lesing, regning og skriving i andre fag enn i norsk og matte? Samtaleguide foreldre ved Manndalen skole 1. Hva er Manndalen skole gode til? 2. Hva bør Manndalen skole forbedre seg på? 3. Er det noe dere foreldre kan bidra med for at Manndalen skole skal bli bedre? 4. Er barnet ditt motivert til å gå på skolen? - 16 -

5. Hva vet dere om arbeidsroen i timene? 6. Opplever du at barnet ditt får faglige utfordringer på Manndalen skole? 7. Snakker dere om faglig og sosial læring på foreldremøtene? 8. Får dere som foreldre den informasjonen dere trenger for å følge opp eget barn i læringsarbeidet? 9. Vet dere hva som forventes av dere som foreldre ved Manndalen skole? 10. Hvordan får dere informasjon om læringsmålene? 11. Hvordan opplever dere at barna blir ivaretatt ved overganger fra barnehage til skole, fra barnetrinn til ungdomstrinn og til videregående skole? Samtaleguide pedagogisk personale Manndalen skole 1. Nevn de tre beste tingene ved å arbeide på Manndalen skole. 2. Beskriv hvordan dere opplever elevenes motivasjon og utholdenhet i skolearbeidet. 3. På hvilken måte deltar elevene i vurdering av eget læringsarbeid og læringsmåter? 4. Hvordan tilpasses undervisningen slik at den enkelte elev får utfordringer og opplever mestring? 5. Er du på plass i klasserommet når det ringer inn? 6. Har dere rutiner for å komme raskt i gang med undervisningen? Hvis ja, nevn noen av disse. 7. Beskriv god arbeidsro. 8. Har dere en felles forståelse av hva som er god arbeidsro? 9. Hvordan brukes resultater fra kartlegginger og nasjonale prøver for å - 17 -

bedre elevenes læringsresultater? 10. Hvilke rutiner har dere når en elev har faglige utfordringer? 11. Er ledelsen kjent med klassenes faglige ståsted og aktuelle tiltak? 12. Hvordan blir læringsmålene gjort kjent for elevene? 13. Nevn eksempler på hvordan gi framovermeldinger. 14. Er undervisningsmåter og hva som fører til god læring tema på foreldremøter? 15. Hvordan blir gjensidige forventninger skole-hjem avklart og fulgt opp? 16. På hvilken måte holdes foreldrene orientert om læringsarbeidet slik at de har en reell mulighet til å hjelpe sine barn? 17. På hvilken måte legger ledelsen til rette for jevnlig refleksjon, og erfaringsdeling i personalet? 18. Har ledelse og personalet samme forståelse for hva som kjennetegner god læring? 19. Har dere rutiner for overføring av informasjon ved overganger? 20. Har skolen rutiner for arbeid med grunnleggende ferdigheter på hvert enkelt trinn? 21. Hvordan arbeider timelærere med grunnleggende ferdigheter? 22. Har skolen tydelig ledelse på alle nivå? 23. Opplever du at ledelsen har kjennskap til ditt klasseromsarbeid? 24. Nevn tre ting du mener Manndalen skole kan bli bedre på. - 18 -