Marin verneplan for Nordfjorden i Rødøy kommune Høringsdokument - 2016 Miljøvernavdelinga Rapportnummer 2016/6
Foto: Forsidebilde: Christian Brun-Jenssen/Fylkesmannen i Nordland 1 Navn på rapport
Forslag om opprettelse av Nordfjorden marine verneområde Fylkesmannen i Nordland INNHOLD 1. Bakgrunn... 3 2. Nærmere om området... 3 3. Brukerinteresser... 5 3.1. Fiskeri... 5 3.2. Havbruk og fangstbasert akvakultur... 6 3.3. Havbeite og dyrking av alger... 7 3.4. Plukking av skjell og høsting av tang og tare... 7 3.5. Friluftsliv... 7 3.6. Båttrafikk... 8 3.7. Bru over Nordfjorden... 8 3.8. Sjøkabler og ledninger... 9 3.9. Andre inngrep... 9 3.10 Kulturminner... 9 3.11.Fremmede arter...10 4. Generelt om virkninger av vernet... 10 5. Oppbygging av verneforskriften... 11 6. Vurdering i forhold til naturmangfoldloven kapittel II... 12 7. Økonomiske og administrative konsekvenser... 14 8. Erstatning... 14 9. Forslag til verneforskrift... 15 2
1. Bakgrunn Forslag om marint vern av Nordfjorden er et ledd i arbeidet med å verne et representativt utvalg av norsk natur for kommende generasjoner. Forslaget sendes nå ut på høring, med sikte på å opprette et marint verneområde etter naturmangfoldloven 39. Nordfjorden er et av 36 kandidatområder for marint vern som ble utpekt i tilrådninger fra Rådgivende utvalg for marin verneplan. Utvalget var bredt sammensatt og ble nedsatt av Klima- og miljødepartementet (den gang Miljøverndepartementet) i samråd med Nærings- og fiskeridepartementet (den gang Fiskeridepartementet) og Olje- og energidepartementet i 2001. Utvalget ga sin endelige tilråding i 2004. Utvalget vurderte at de 36 områdene til sammen representerte et godt og balansert utvalg av undersjøisk natur fra kysten og skjærgården. Ved utvelgelse ble særegenhet og representativitet sett i forhold til regioner og kyststrekninger vektlagt. Det ble også vektlagt at områdene skulle være lite påvirket og kunne tjene som referanseområder for forskning og overvåking. Utvalget delte områdene inn i 6 kategorier (poller, strømrike lokaliteter, spesielle gruntvannsforekomster, fjorder, åpne kystområder og transekter fra kyst til hav og sokkelområder), og Nordfjorden ble plassert i kategori 4 fjorder. Melding om oppstart av planarbeidet ble i 2009 kunngjort og sendt ut på en bred innspillrunde til grunneiere, lokale, regionale og sentrale etater og organisasjoner. I meldingen ble blant annet mulige restriksjoner skissert med utgangspunkt i anbefalingene fra rådgivende utvalg. Det ble også holdt informasjonsmøte i Rødøy i forbindelse med oppstartsmeldingen. I brev fra Miljødirektoratet av 23. april 2015 fikk Fylkesmannen i oppdrag å videreføre arbeidet med å utarbeide verneforslag for Nordfjorden. Under utarbeidelsen av verneforslaget har Fylkesmannen gjennomført møte med kommunen, fylkeskommunen, opprettet en lokal referansegruppe og etablert en nettside om arbeidet. Videre har Fylkesmennene i Nordland, Finnmark og Troms gjennomført tre møter med Felles arbeidsutvalg for Nord-Norge i 2015, det siste 26. 27. november 2015 før oversendelsen av verneforslaget til faglig gjennomgang i Miljødirektoratet. Konsultasjonsordningen og felles arbeidsutvalg Som urfolk har samene, i henhold til ILO-konvensjon nr. 169, rett til å bli konsultert i saker som kan få direkte betydning for dem. Den 31. januar 2007 ble det inngått avtale mellom Sametinget og daværende Miljøverndepartement om retningslinjer for verneplanarbeid etter tidligere naturvernloven, nå naturmangfoldloven, i samiske områder. I tråd med disse retningslinjene var det 20. juni og 18. september 2008 konsultasjon mellom Sametinget og Miljøverndepartementet. På møtet ble melding om oppstart av arbeidet og opprettelse av et felles arbeidsutvalg for Nordland, Troms og Finnmark drøftet. Den 13. august 2009 var det konsultasjon mellom Sametinget og daværende Direktoratet for naturforvaltning, nå Miljødirektoratet. Det ble på dette møtet enighet om mandat og sammensetning av et felles arbeidsutvalg for Nord-Norge. Sammensetningen av arbeidsutvalget er som følger: - 1 representant fra fylkesmennene i Nordland, Troms og Finnmark - 1 representant fra Fiskeridirektoratet sitt regionkontor - 2 representanter fra Bivdi, Sjøsamisk Fangst- og fiskeriorganisasjon 3 Navn på rapport
- 1 representant fra Norges Fiskarlag - 1 representant fra Norges Kystfiskarlag - 1 representant fra Fjordfiskernes forening - 1 representant fra Sjømat Norge, tidligere Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening - 1 representant fra KS, Kommunesektorens organisasjon - 1 representant fra SABIMA, Samarbeidsrådet for biologisk mangfold Representanten fra fylkesmennene leder arbeidsutvalget. Fylkesmennene er sekretariat for arbeidsutvalget. Arbeidsutvalget sitt mandat er blant annet å bistå fylkesmennene i verneplanarbeidet for Nasjonal marin verneplan i Nordland, Troms og Finnmark. Om et flertall i arbeidsutvalget eller et flertall av de samiske representantene i arbeidsutvalget og fylkesmennene ikke kommer frem til et felles forslag skal de ulike forslagene legges frem for høring og følge saken videre. Lokal referansegruppe Den lokale referansegruppen er satt sammen av representanter fra grunneiere og interesseorganisasjoner med lokal tilhørighet, etter anbefaling fra kommunen. Etter høringen er gjennomført vil referansegruppen bistå fylkesmannen i oppsummeringen av høringsinnspillene. 2. Nærmere om området Det foreslåtte marine verneområdet i Nordfjorden omfatter ca. 11,6 km 2 og ligger i sin helhet i Rødøy kommune i Nordland fylke. Planområdet er vist på vedlagt kart. Nordfjorden er en 14,6 km lang, smal og relativ dyp sidefjord til Melfjorden. Fjorden er omkranset av bratte fjellsider som går ned til fjorden i et sterkt alpint landskap. De bratte fjellsidene fortsetter ned under vann, noe som gjør fjorden brådyp langs land de fleste steder. Fjordbunnen er relativt flat, bestående av grus og leire. Den ytre delen av fjorden har dybder på rundt 130 meter. Om lag 6 km fra utløpet er det en innsnevring på fjorden, ved Nordfjordholman. Her er det en terskel på om lag 80 meter. Innenfor terskelen er det et fjordbasseng med dybder ned til 180 meter. De 7 innerste kilometerne av Nordfjorden ligger innenfor grensen til Saltfjellet- Svartisen nasjonalpark. Her vil det marine verneområdet overlappe med nasjonalparken. Alt under vann vil være vernet av det marine vernet og alt over vann vil være vernet av nasjonalparkvernet. I den ytre delen av Nordfjorden foreslås grensene for det marine verneområdet lagt utenfor grensen for privat grunn. Hovedregelen er at eiere av grunn ned til strandlinjen har eiendomsrett ut i sjøen til marbakken eller, hvis marbakken ikke kan påvises, til to meters dybde ved middels lavvannstand. For den indre delen av Nordfjorden, innenfor grensene til Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark, foreslås vernegrensen for det marine vernet lagt til middel høyvann (normal flo). Dette medfører at vernet i denne delen av fjorden vil berøre privat grunn. Verneverdiene er knyttet til de spesielle miljøforholdene og dyrelivet på bunnen og i vannmassene i bassenget. 4
Det er registrert et gyteområde for torsk og hyse i ytre del av Nordfjorden. Nordfjorden er en viktig lokalitet for steinkobbe, som bruker Juvika som beiteområde og Storvika som rasteområde. Området er også beskrevet i oppstartmeldingen for Nordfjorden av 21. 09.2009, (med bl.a. grundigere beskrivelse av naturtyper, geologiske forhold, fysiske og biologiske forhold). 3. Brukerinteresser 3.1. Fiskeri Av innspillene fra 2009 framgår det at Nordfjorden har en del fiskeriaktivitet. I høst- og vinterhalvåret fiskes det med not etter sild og brisling. Ytre- og Indre Handvika, samt området øst for Nordfjordholman brukes til låssettingsplasser i forbindelse med notfisket. I tillegg fiskes det en del med garn etter kveite. I den indre delen av fjorden er det på Fiskeridirektoratets fiskerikart registrert et reketrålfelt. Her tråles det 2-3 ganger om sommeren av en båt. Forslaget til verneforskrift innebærer at fiske kan fortsette i tråd med gjeldende lovverk. I oppstartmeldingen er det omtalt mulige restriksjoner på fiske i områder med koraller. Koraller har en viss beskyttelse gjennom forskrift om utøvelse av fisket i sjø. I forskriften framgår det at det må utvises særlig aktsomhet ved fiske i nærheten av kjente forekomster av korallrev og at det er forbudt å ødelegge revene med hensikt. Vi er per i dag ikke kjent med registrerte korallforekomster i Nordfjorden som er så viktige at de krever særskilt beskyttelse, men dette kan bli påvist senere ved kartlegging/registrering. Sjøbunnen inngår i verneformålet, og eventuelle korallforekomster er derfor inkludert selv om de ikke er kartlagt. Verneforskriften åpner for å begrense virksomhet i nærmere avgrensede områder av hensyn til beskyttelse av korallforekomster dersom slike påvises ( 4 bokstav f). En slik begrensning i aktivitet skjer da eventuelt gjennom vedtak av forskrift. Myndighet til å fastsette slik forskrift er lagt til Miljødirektoratet. I områder uten kjente korallforekomster vil fiske etter pelagiske arter med not og pelagisk trål kunne foregå uten av det er i strid med verneformålet. Dette må imidlertid utøves med forsiktighet slik at ikke større mengder død fisk påvirker bunnen. Reketrålfisket kan fortsette, men det bør foregå en overvåking av effektene av aktiviteten slik at en sikrer at verneverdiene ikke gradvis forringes. Skjellskraping kan skade bunnlevende organismer og andre verneverdier på sjøbunnen, og vil ikke være tillatt i det marine verneområdet ( 4 bokstav c). Høsting av vegetasjon, herunder tang, tare og andre marine planter, er heller ikke tillatt i det marine verneområdet ( 4 bokstav c). Områdene med marin vegetasjon er viktige habitat for en rekke arter, og beskyttelse av disse vil derfor være nødvendig for å ivareta verneformålet. Dette er nærmere omtalt i kap. 3.4. Levendelagring av fisk reguleres av forskrift om utøvelse av fisket i sjøen kapittel XVIII. Fisk kan holdes i mellomlagringsmerder inntil 12 uker før den må slaktes eller overføres til akvakulturanlegg, jamfør forskrift om utøvelse om fisket i sjøen 95 bokstav f. I 5 Navn på rapport
verneforskriften foreslås det i 5 bokstav d at det kan gis tillatelse til slik levendelagring av fisk. 3.2. Havbruk og fangstbasert akvakultur «Havbruk» omfatter oppdrett av fisk, oppdrett av skalldyr (hummer, krabbe, blåskjell, kamskjell og kråkebolle) og dyrking av tare. «Fangstbasert akvakultur» innebærer levendelagring av villfanget fisk i sjø over 12 uker med fôring før den slaktes, jfr. Forskrift om fangstbasert akvakultur. I kommuneplanen for Rødøy kommune, vedtatt 20.01.2001, er Nordfjorden avsatt som vannareal for allmenn flerbruk. Dette inkluderer havbruk. Det er ingen slik virksomhet i Nordfjorden per i dag. Islegging om vinteren har gjort at fjorden fram til i dag har vært lite aktuell for etableringer av matfisk- og skjelloppdrett. I den senere tid har lakseoppdrettere likevel tatt i bruk denne type fjorder til sommerlokaliteter med lav saltholdighet for å begrense påslaget av lakselus. Havbruk og fangstbasert akvakultur er foreslått å være tillatt i det marine verneområdet siden arealplanen åpner for havbruk. Det legges imidlertid fram to alternative høringsforslag til bestemmelser om havbruk, fangstbasert akvakultur og levendelagring av fisk. I det ene høringsforslaget er det spesifiserte dispensasjonshjemler i 5 for disse aktivitetene, mens det i det andre forslaget til bestemmelse ikke er slike spesifiserte dispensasjonshjemler. Alternativ A innebærer at forvaltningsmyndigheten etter søknad kan gi tillatelser til etablering av havbruk som ikke er i strid med verneformålet ( 5b), fangstbasert akvakultur ( 5c) og levendelagring av fisk ( 5d). Alternativ B innebærer at det ikke kan gis slike tillatelser som nevnt under alternativ A i medhold av 5, og bestemmelsene i bokstav b,c,og d vil tas ut av verneforskriften. Vi ber spesifikt om synspunkter på dette, slik at dette kan vurderes nærmere i etterkant av høringen. Vi ber også på om synspunkter fra høringsinstansene på om man eventuelt ønsker at enkelte av de tre aktivitetene skal inngå i 5, men ikke den/de øvrige av de tre. Det kan også vurderes nærmere om det kan være aktuelt å henvise til bestemte soner for havbruk. Dersom alternativ A vedtas vil det altså kunne gis tillatelser til slike tiltak innenfor det marine verneområdet etter en vurdering av forvaltningsmyndigheten for verneområdet. Virkningene av utslipp av næringssalter og organisk materiale (fôrrester og ekskrementer), bruk av kitinhemmere, kobberimpregnering og andre stoffer som kan påvirke bunnfaunaen, samt virkningene av forankringer vil inngå i slike vurderinger. Hvorvidt vernet vil medføre konsekvenser for eventuell fremtidig akvakultur inne i verneområdet, vil dermed avhenge av hvilke av de to alternativene som blir vedtatt og eventuelt hvilke vilkår som settes ved tillatelser. En evt. spesifisert dispensasjonsbestemmelse om havbruk i det marine verneområdet vil ikke innebære at eksisterende vern svekkes. Ved overlapping mellom marint vern og annet vern etter naturvernlovgivningen vil det være to sett med verneforskrifter som gjelder. Det vil da være slik at de strengeste bestemmelsene legges til grunn, f. eks. ved behandling av dispensasjonssøknader. Når det gjelder disse tre aktivitetene er Fylkesmannen i utgangspunktet skeptisk til å tillate særlig havbruk og fangstbasert akvakultur i det marine verneområdet, ut fra at verneverdiene på sjøbunnen i 6
det marine verneområdet skal ha en ekstra beskyttelse mot negativ påvirkning. I tillegg inngår sjøoverflaten i verneformålet. I det marine verneområdet vil det være forbud mot utslipp av «konsentrerte forurensningstilførsler» ( 3 bokstav c). Dette vil kunne ha betydning for havbruk. For eksempel vil brønnbåter ikke kunne tømme behandlingsvann som inneholder bekjempningsmidler fra lakselusbehandling, som for eksempel hydrogenperoksid, innenfor verneområdet. Slik tømming må da henvises til andre områder. 3.3. Havbeite og dyrking av alger «Havbeite» er en form for akvakultur der havbeitedyrene lever fritt i sjøen, men der den som har en havbeitetillatelse har en eksklusiv rett, innenfor et geografisk avgrenset område, til å sette ut dyr og til å høste den bestemte arten. Havbeite og nye potensielle næringer som dyrking av marine alger omfattes av forbudet mot utsetting av organismer i 3 punkt a og b i verneforskriften. 3.4. Plukking av skjell og høsting av tang og tare Det er gjort unntak fra vernebestemmelsene som freder vegetasjon og dyreliv til høsting av marine ressurser i henhold til havressursloven, men unntaket gjelder ikke skjellskraping og høsting av vegetasjon, herunder tang og tare og andre marine planter. Dette vil være forbudt jf. forslag til verneforskrift 4 bokstav c. Det vil likevel være tillatt å plukke skjell og det vil være tillatt med husdyrbeite på tang og tradisjonell høsting av tang til husdyrfôr, ærfuglrøkt etc for grunneiere, jf. 4 punkt d og e. Det er liten kunnskap om virkningene som storskala tang- og tarehøsting har på naturverdiene. Rådgivende utvalg legger til grunn at det biologiske mangfoldet blir lokalt redusert for en periode. Enkelte arter vil komme raskt tilbake, mens andre trenger lenger tid på å restituere seg. Bunnfaunaen blir også påvirket av taretråling gjennom en reduksjon av leveområder for enkelte arter. De langsiktige virkningene dette har for artsmangfoldet i et område er ukjent. 3.5. Friluftsliv Det framgår av innspillene til oppstartmeldingen til det marine vernet i 2009 at Nordfjorden er mye brukt til båtfriluftsliv. I tillegg tilbyr to reiselivsbedrifter guidete turer med båt inn fjorden. Et vernevedtak i Nordfjorden vil ikke medføre restriksjoner for friluftsliv og båtferdsel. Normal friluftsaktivitet i fjæresonen og på fjorden vil ikke være i strid med verneformålet og det legges ikke opp til restriksjoner på slik aktivitet. For fritidsbebyggelsen ved Nordfjorden vil det være tillatt med vedlikehold av eksisterende og anleggelse av nye båtstøer og båtutlegg. Men er tiltaket av et omfang som krever støping, sprenging eller bruk av maskiner, for eksempel gravemaskin, vil tiltaket være søknadspliktig. Gjennom søknadsbehandling vil verneområdeforvaltningen sikre at miljøhensyn hensynstas i vurderingen av om tillatelser skal gis. Det kan også settes vilkår som skal sikre hensynet til miljøverdier dersom tillatelser gis. 7 Navn på rapport
I henhold til forslag til verneforskrift, 5 punkt f, kan forvaltningsmyndigheten etter søknad gi tillatelse til tilretteleggingstiltak for friluftsliv. 3.6. Båttrafikk Ferdsel i sjø reguleres av sjøveisreglene, som er internasjonale regler som gjelder for alle som ferdes i båt. Forslaget til verneforskrift kommer ikke i konflikt med disse reglene. Det er tatt inne en egen bestemmelse for drift og vedlikehold av eksisterende sjømerker og andre navigasjonsinstallasjoner for å understreke at dette ikke kommer i konflikt med vernet. Videre kan det gis tillatelse til nye jf. 5 bokstav a. Det foreslås ikke restriksjoner i verneforskriften for oppankring av småbåt, men det foreslås et forbud mot bruk av ankre på fastfortøyninger som kan forurense, som bilmotorer og lignende ( 4 bokstav j). Med «småbåt» menes båt med lengde opp til 15 meter, jf. Lov om fritids- og småbåter (småbåtloven). Ønske om etablering av fortøyningsfester som ikke faller inn under denne kategorien må behandles etter 5 bokstav j. I verneforskriften foreslås det et forbud mot å tømme ballastvann i det marine verneområdet ( 3 bokstav c). Dette for å unngå spredning av uønskede ballastvannsarter. Hvor strengt dette forbudet skal være ønsker vi å få belyst i høringen. Det er lite kunnskap om spredning av ballastvannsarter, men spredning kan gjøre stor skade på artsmangfoldet, spesielt i lukkede systemer som fjorder. Høyest risiko for spredninga er det når ballastvannet kommer fra en annen biogeografisk region enn vestnorsk subregion (fra Egersund til Loppa). Et eksempel på dette er spredningen av kronemaneten Periphylla periphylla til flere fjordsystem i Nord-Norge. Manet kan opptre i så store tettheter at den fortrenger fisk og vanskeliggjør garnfiske. Unntaket for å tømme ballastvann i et marint verneområde vil være når det er fare for havari og man kan påberope seg nødrett etter Straffelovens kap. 3 17. Det er ikke foreslått forbud i verneforskriften mot bruk vannscooter av hensyn til formålet med vernet. Dette reguleres av forskrift om bruk av vannscooter og lignende, fastsatt av Miljøverndepartementet 21. juni 2013 med hjemmel i småbåtloven 40. Etter 4 bokstav b og c i den forskriften, er det ikke tillatt å kjøre vannscooter og lignende motordrevne fartøy i verneområder og i et heldekkende belte på 400 meter fra alle verneområder. Unntak fra dette forbudet fremgår av 7. En konsekvens av vernet vil derfor være forbud mot bruk av vannscooter etter vannscooterforskriftens bestemmelser. 3.7. Bru over Nordfjorden Rødøy kommune og Rødøy Frp hadde innspill til oppstartmeldingen for marin verneplan i 2009 at det er viktig at det marine vernet ikke legger hindringer for at det i framtiden kan bygges en veiforbindelse fra Rødøy til Rana. Veiforbindelsen er ikke behandlet i Nasjonal transportplan, men er et gammelt veiønske fra regionen. En slik vegforbindelse vil måtte krysse Nordfjorden med bru ved Nordfjordholmene, der fjorden er som smalest. Det poengteres fra kommunen at en slik vei vil gi Rødøy fergefri veiforbindelse, og ha store ringvirkninger i forhold til næringsliv og bosetning, ikke bare i Rødøy, men også for de øvrige kommunene i området. Kommunen uttaler at marint vern enten må akseptere en framtidig veiutløsning, med blant annet massedeponering i sjø, eller at vernegrensen trekkes innenfor Nordfjordholmene, slik at vernet ikke kommer i konflikt med eventuell vei. 8
Fylkesmannen vurderer at et marint vern ikke nødvendigvis behøver komme i konflikt med eventuell vei og bruløsning over Nordfjordholmene, men at deponering av tunellmasser i sjø ikke vil være forenelig med vern, jf. forslag til verneforskrift 3 punkt c. Ved siden av den direkte påvirkningen på bunnen som slik deponering av masse har, vil spredning av finpartikulært materiale kunne føre til nedslamming av bunn og bunnfauna over et større område i fjordbassenget. Dette kan løses ved deponering av tunnelmasser i landdeponier. I henhold til kommunens innspill på referansegruppemøte, blir det synliggjort i verneforskriftens spesifiserte dispensasjonsbestemmelse at forvaltningsmyndigheten ved søknad kan gi tillatelse til brygging av bru over Nordfjorden ( 5 bokstav h). 3.8. Sjøkabler og ledninger Det er ingen registrerte sjøkabler eller rørledninger i verneområdet. Forvaltningsmyndigheteb kan etter søknad gi tillatelse til legging av nye sjøkabler, jfr. 5 bokstav e, i foreslått verneforskrift. Sjøkabler og rørledninger skal så langt som mulig legges samlet i korridorer. En framtidig forvaltningsplan vil kunne gi føringer for hvilke områder på bunnen som skal unngås. 3.9. Andre inngrep Det eneste inngrepet vi kjenner til i det foreslåtte marine verneområdet er en flytebrygge i Nordfjordvågen. Drift og vedlikehold av eksisterende anlegg og innretninger er tillatt, jfr. 4 bokstav l. Det er en målsetting å beholde verneverdiene uten større grad av ytre påvirkning, jfr. verneformålet i 1. Etter 4 bokstav b er det tillatt med rydding av eksisterende og nye båtstøer som ikke krever gravemaskin, sprengningsarbeid eller støping. Med «båtstø» menes en del av en strand som er ryddet for store stein og jevnet ut slik at den er praktisk egnet til å dra båter på. På tvers i støa ligger ofte trestammer, lunner, som båten kan gli på. Etter 5 bokstav g kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse etter søknad til rydding av eksisterende og nye båtstøer som krever bruk av gravemaskin, sprengning eller støyping. I 5 er det en bestemmelse om at det kan gis tillatelse til mindre tekniske som innebærer små inngrep på bunnen og som ikke påvirker de marine verneverdiene nevneverdig, herunder etablering av flytebrygger ( 5 bokstav j). Dersom det er konkrete tiltak det ønskes hjemmel til, er det ønskelig med høringsinnspill om dette slik at kan tas stilling til om det bør fastsettes en spesifisert dispensasjonshjemmel for tiltaket. Det er åpnet for å kunne gi tillatelser til uttak av sand til eget bruk for grunneier, 5 punkt i. Uttak av sand er i noen tilfeller en grunneierrettighet og omfatter da kun mindre uttak til bruk på egen grunn. Dette kan for eksempel være uttak til bruk som støypsand. Uttakene det er snakk om vil være små og det vil settes vilkår som ivaretar verneverdiene. 3.10. Kulturminner Det er ikke kjent automatisk freda kulturminner i sjø i området. Det kan ikke utelukkes at det kan finnes viktige kulturminner knyttet til det foreslåtte marine verneområdet. Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til istandsetting, skjøtsel og vedlikehold av kulturminner, jfr. 5 bokstav k. Det er viktig at det blir et tett samarbeid mellom kulturminnemyndighetene og naturforvaltningsmyndighetene i forvaltningen og 9 Navn på rapport
behandlingen av eventuelle enkeltsaker knyttet til kulturminner innenfor verneområdene. Inngrep, istandsetting og skjøtsel knyttet til kulturminner som er fredet i medhold av kulturminneloven, kan bare skje etter særskilt tillatelse fra kulturminnemyndighetene. Tiltak knyttet til forvaltning av kulturminner må avklares med forvaltningsmyndigheten for verneområdene slik at det ikke oppstår konflikt med verneformålet. 3.11. Fremmede arter Introduksjoner av fremme arter er en av de største truslene mot marine miljøer, og problemet er økende. Planting av vegetasjon og utsetting av organismer i verneområdet er forbudt, jf. 3. I 5 bokstav l er det foreslått en bestemmelse om at det kan gis tillatelse til «Uttak av fremmede, introduserte arter». Se også omtale av ballastvann. 4. Generelt om virkninger av vernet Ved etablering av nye verneområder er det vanlig at pågående lovlige aktiviteter innenfor grensen kan videreføres også etter vernet. Vernet har til hensikt å bevare området mot nye store inngrep, som for eksempel tiltak som innebærer utfylling, mudring, uttak og deponering av masse, sprengning, boring og plassering av konstruksjoner på sjøbunnen. For slike aktiviteter vil det derfor gjelde restriksjoner, slik at naturverdiene får en økt beskyttelse i forhold til eksisterende lovverk som for eksempel plan- og bygningsloven og forurensningsloven. Når det skal vurderes om aktivitet eller tiltak kan skade eller forringe verneverdiene, må naturmiljøet som helhet vurderes. Dette fordi tiltak som ikke direkte berører verneverdiene, kan skade verneverdien indirekte og dermed være i strid med verneformålet. Restriksjonene omfatter sjøbunnen (jf. 1). For eksempel kan det settes begrensninger på virksomhet i vannsøylen hvis f eks. forurensning fra virksomhet der kan påvirke verneverdier på sjøbunnen. For de fleste brukerne av området vil vernet få liten eller ingen betydning. Normal friluftsaktivitet i fjæresonen og på fjorden vil ikke være i strid med verneformålet og det legges ikke opp til restriksjoner på slik aktivitet. Verneforskriftens 5 lister opp tiltak som det kan gis dispensasjon til. Gjennom søknadsbehandling vil verneområdeforvaltningen sikre at miljøhensyn hensynstas i vurderingen av om tillatelser skal gis. Det kan også settes vilkår som skal sikre hensynet til miljøverdier dersom tillatelser gis. Eksempler på dette kan være kanalisering av kabler og vannledninger til traséer utenom viktige naturforekomster eller for å unngå flere inngrep i strandsonen enn nødvendig, sikre allmenn tilgang ved etablering av båtutsett og sette krav om samling av enkeltsøknader om flytebrygger til felles småbåtanlegg, dersom dette er hensiktsmessig ut fra miljøhensyn. Vernebestemmelsene regulerer bare tiltak innenfor grensene for det enkelte område, ikke tiltak utenfor, selv om de påvirker verneverdiene. I slike tilfeller gjelder naturmangfoldloven 49 om utenforliggende virksomhet som kan medføre skade inn i et verneområde. Her fastsettes det at dersom virksomhet som trenger tillatelse etter annen lov, kan innvirke på verneverdiene i et verneområde, så skal hensynet til verneverdiene tillegges vekt ved 10
avgjørelsen av om tillatelse bør gis, og ved fastsetting av vilkår. For annen virksomhet gjelder aktsomhetsplikten i 6. Naturmangfoldloven 49 retter seg ikke mot forvaltningsmyndigheten for verneområdet, men den myndighet som forvalter det regelverket det søkes om tillatelse etter. I Ot.prp. nr. 52 (2008-2009) om naturmangfoldloven nevnes forurensing, endring av vannstand og drenering som eksempel på tiltak som kan ha negativ virkning på verneverdiene. I og med at privat eiendomsrett strekker seg noe ut i sjøen, vil bestemmelsene i forslaget til forskrift omfatte noe areal i privat eie. Rådighetsinnskrenkningene for disse privateide områdene vil likevel ikke være mer omfattende enn de som i dag ligger i annet lovverk (som for eksempel plan- og bygningsloven og forurensningsloven). Verneforskriften vil gjelde parallelt med annet lovverk, og en søknad vil ofte måtte behandles etter flere lovverk. Søknader behandles som hovedregel først etter verneforskriften. Det legges opp til utarbeidelse av forvaltningsplan med definerte bevaringsmål som grunnlag for å overvåke tilstanden i områdene. En forvaltningsplan vil dessuten utdype bestemmelsene i forskriften og gi retningslinjer for brukerinteressene. 5. Oppbygging av verneforskriften Verneforskrifter er normalt bygget opp slik at det fastsettes forbud, og at det så gjøres unntak og gis dispensasjonshjemler for konkrete type tiltak. Foreslåtte unntak- og dispensasjonshjemler kan bli bearbeidet, endret og nye punkter lagt til i løpet av verneprosessen på bakgrunn av behov og forslag i høringsinnspillene. 1: Beskriver formålet med vernet. 2: Gir opplysninger om eiendomsforhold, områdets størrelse og avgrensning, samt kart. 3: Angir hvilke vernebestemmelser (restriksjoner) som gjelder i området. Bestemmelsene omfatter vern av vegetasjon og dyreliv mot skade og ødeleggelse, samt vern av området mot tiltak som f.eks forurensning og fysiske inngrep. 4: Angir generelle unntak fra vernebestemmelsene, dvs. tiltak/aktiviteter som er tillatt uten at det er nødvendig å søke om tillatelse. Dette omfatter bl.a. fiske, jakt, fangst, ferdsel med båt eller andre fartøyer herunder oppankring for å fortøye mot land, bruk av fjæresonen, drift og vedlikehold av eksisterende anlegg og innretninger samt oppgradering og fornyelse av eksisterende sjøkabler for heving av spenningsnivå og økning av linjetverrsnitt når dette ikke forutsetter vesentlige fysiske endringer som ikke er i samsvar med verneformålet. 5: Angir tiltak/aktiviteter som kan tillates etter søknad. Dette omfatter bl.a. oppføring av nødvendige navigasjonsinstallasjoner og legging av kabler og rørledninger, oppgradering/fornyelse av sjøkabler som ikke faller under 4 og tiltak som innebærer små inngrep på bunnen og som ikke påvirker de marine verneverdiene inkl. sjiktning, vannutskifting og strømforhold nevneverdig, samt vedlikeholdsmudring. En slik dispensasjonshjemmel gir imidlertid ikke krav på dispensasjon. Om det skal gis dispensasjon og eventuelt om det må settes vilkår må vurderes konkret ved en eventuell søknad. 11 Navn på rapport
6: Inneholder generelle dispensasjonsbestemmelser. Disse bestemmelsene inngår i naturmangfoldloven 48, og er tatt med i forskriften av opplysningshensyn. 7: Omhandler iverksetting av tiltak for å opprettholde eller oppnå ønsket naturtilstand som er formålet. Hjemmel til å foreta skjøtselstiltak inngår i naturmangfoldloven 47, og er tatt med i forskriften av opplysningshensyn. Mer om denne bestemmelsen finner man i veileder M106-2014 fra Miljødirektoratet Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter. 8: Gir bestemmelser om utarbeidelse av forvaltningsplan for verneområdet. 9: Gir bestemmelse om fastsettelse av forvaltningsmyndighet. 10: Gir bestemmelse om at det kan opprettes rådgivende utvalg for området. 11: Angir tidspunkt for ikrafttredelse av forskriften. 6. Vurdering i forhold til naturmangfoldloven kapittel II Det følger av naturmangfoldloven 7 at prinsippene i naturmangfoldloven 9-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, og det skal framgå av beslutningen hvordan disse prinsippene er vurdert og vektlagt i vurderingen av saken. Forvaltningsmålene for naturtyper i 4 og 5 skal også trekkes inn i skjønnsutøvingen. De nevnte bestemmelsene skal således inngå som en integrert del av skjønnsutøvingen ved etablering av områdevern etter naturmangfoldloven kapittel V, og det skal framgå av beslutningen hvordan prinsippene er vektlagt og vurdert. Prinsippene skal også inngå som en integrert del av beslutningen knyttet til tiltak og bruk av det etablerte verneområdet. Miljøkonsekvensene av vernet skal vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv, der hensynet til de planlagte vernet og eventuelt tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt avveies. Etter 8 i naturmangfoldloven skal offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet så langt det er rimelig, bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologisk tilstand, samt effekten av påvirkninger. Beslutninger skal også bygge på erfaringsbasert kunnskap, herunder samisk kunnskap dersom dette foreligger. Det foreligger en god del kunnskap om de store kvalitetene knyttet til naturverdiene i de foreslåtte verneområdene. Nordfjorden inngår blant områdene som Rådgivende utvalg for marin verneplan har anbefalt tatt med i første fase av marin verneplan. Utvelgelse av områder ble gjort på bakgrunn av bl.a. en analyse av utbredelsen til de best kjente bunnlevende marine arter (2335 av et utvalg på 4218), og inndeling av kysten i tre biogeografiske regioner. Potensielle områder ble delt inn i seks kategorier. Utvalget vektla at det skulle velges ut områder fra hver av de seks kategoriene innen hver av de tre biogeografiske regionene. Utvalget pekte på at det vil ta mange år før en har god oversikt over det biologiske mangfoldet i våre marine områder, og la til grunn at det er kjent at det er en sammenheng mellom forekomst av planter og dyr og bunnforholdene generelt. Ulike organismer finnes på mudderbunn, sandbunn, stein- og grusbunn og fjellbunn. Andre fysiske miljøforhold, som lys, dyp, saltholdighet og havstrømmer, spiller også avgjørende roller for 12
forekomst og utbredelse av arter. Bunntopografi og bunnforhold er i store trekk kjente i norske kyst- og havområder selv om detaljert kartlegging i mange tilfeller ikke er gjennomført. Ved å vektlegge informasjon om geologi og geomorfologi kan en generelt forvente at det indirekte tas hensyn til arter og artsmangfold, selv om dette ikke er spesielt kartlagt. Ved gjennomgangen og prioriteringen av områdene innen hver kategori, ble det gjort kryssreferanser til lignende lokaliteter innen andre kategorier for å ha en best mulig samlet oversikt. Utvalget foreslo på dette grunnlaget at 36 områder tas med i første fase av arbeidet med marin verneplan, som har hovedfokus på Norges kystområder og territorialfarvann. Disse områdene ble av rådgivende utvalg vurdert å være rimelig godt dekket opp med hensyn på representativitet gjennom de 36 områdene. Utvalget pekte likevel på suppleringsbehov i form av både konkrete geografiske områder og kategorier av områder fra ulike deler av landet. Kunnskap om naturforholdene i områdene er sammenstilt i tilrådingene fra Rådgivende utvalg for marin verneplan fra 2003 og 2004. Verneforskriftene åpner for at pågående aktiviteter i all hovedsak kan videreføres. Ut fra dagens kunnskap om arter og naturtyper i området vil de aktivitetene som i henhold til verneforskriften kan videreføres, med liten grad av sannsynlighet ha særlig negativ innvirkning på artene og naturtypene. Vernebestemmelsene er til hinder for at det kan gjøres vesentlige inngrep i områdene. For enkelte aktiviteter vil det derfor gjelde restriksjoner, slik at naturverdiene får en økt beskyttelse. Det legges opp til utarbeidelse av forvaltningsplan med definerte bevaringsmål, som grunnlag for å overvåke tilstanden i området. Vernet vil sannsynligvis føre til en positiv utvikling både på arts-, naturtype- og økosystemnivå. jfr. naturmangfoldloven 4 og 5. Naturmangfoldloven 10 setter krav om at en påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Vannkvaliteten i forhold til forurensning bør følges opp. Når det gjelder fremtidig belastning, setter verneforskriftene forbud mot tiltak og aktiviteter som vurderes å kunne ha negativ effekt på naturmangfoldet i områdene. Virksomheter som kan tillates blir nærmere regulert innenfor rammen av naturmangfoldloven og verneforskriften, og regulering av den enkelte virksomhet vil kunne vurderes i forhold til samlet belastning i verneområdene. Gjennom den overvåking som det legges opp til, vil tilstandsutviklingen kunne følges. Dette kan gi grunnlag for iverksetting av tiltak ved eventuell negativ påvirkning av verneverdiene. Naturmangfoldet i områdene bør kartlegges nærmere som grunnlag for en best mulig forvaltning av området. Som nevnt er formålet med marin verneplan å verne et representativt utvalg av marine naturtyper. Den vurderingen som er gjort i rådgivende utvalgt ved utvelgelse av lokalitetene er basert på tilgjengelig kunnskap, og tilstrekkelig for å vurdere områdene som verneverdige og vern av Nordfjorden vil kunne bidra med både representative og spesielle marine områder. Eksisterende kunnskap er tilstrekkelig til å klassifisere Nordfjorden som verneverdig og gir grunnlag for å foreslå vern. Et vern vil ha positiv effekt på naturmangfoldet da området gis bedre beskyttelse mot ytre påvirkning som kan påvirke verneverdiene negativt. Føre-var-prinsippet er dermed lite relevant for vurderingen om området bør vernes. Effekten og konsekvensen for andre samfunnsinteresser er søkt belyst gjennom verneplanprosessen med høringer. 13 Navn på rapport
Verneforslaget medfører ikke miljøforringelse. Prinsippet i naturmangfoldloven 11 om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver, vurderes derfor ikke som relevant i forhold til selve forslaget om vern. I forbindelse med dispensasjoner etter 5 i vernebestemmelsene vil det imidlertid av hensyn til verneverdiene kunne være aktuelt sette vilkår som medfører kostnader for tiltakshaver. I verneforskriften er det i 4 gjort generelle unntak fra forskriftens forbudsbestemmelser. For enkelte av disse er det satt vilkår for å hindre miljøforringelse, og dersom disse vil være fordyrende, dekkes dette av tiltakshaver. Som eksempel kan nevnes at det for unntaket for fortøyning av småbåt er foreslått at «Fortøyingsmiddel må være i et materiale som ikke forurenser». Dersom dette vil være fordyrende, vil tiltakshaver måtte dekke dette selv. Prinsippet i naturmangfoldloven 12 om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder er i verneprosessen vektlagt ved forslag til generelle unntak og spesifiserte dispensasjonsbestemmelser. Som eksempel kan nevnes 4 i foreslått verneforskrift, hvor det er unntak for rydding av private båtstøer som ikke krever gravemaskin, sprengningsarbeid eller støyping. I unntaket for fortøyning av småbåt, er det foreslått at Fortøyningsmiddel må være i et materiale som ikke forurenser. Prinsippene i naturmangfoldloven vil også bli vurdert og vektlagt ved behandling av søknader om dispensasjon fra verneforskriften og i arbeidet med forvaltningsplan for området. 7. Økonomiske og administrative konsekvenser Miljødirektoratet har myndighet til å fastsette hvem som skal være forvaltningsmyndighet for verneområdene. Kostnader i forbindelse med merkingen av grenser, oppsyn m.m. blir dekket innenfor forvaltningsmyndighetens ordinære budsjettposter. Arbeidet med en forvaltningsplan for området vil bli igangsatt snarest mulig etter vernevedtak. Eventuelle utgifter til erstatning og gjennomføring av en eventuell erstatningsprosess, samt merking og oppsetting av skilt, utarbeiding av forvaltningsplan og etablering av oppsyn og skjøtsel vil dekkes innenfor de til enhver tid gjeldende budsjettrammer. Opplysningene som er kommet inn tilsier at gjennomføring av vern som foreslått i liten grad vil legge begrensninger på eksisterende og planlagt bruk. Når det gjelder konsekvenser for andre interesser, vises det for øvrig til omtalen i kapittel 2.4,3 og 4. 8. Erstatning Bestemmelser om erstatning for økonomisk tap som følge av vedtak om opprettelse av et marint verneområde etter naturmangfoldloven, finnes i naturmangfoldloven 50 og 51. I henhold til 50 første ledd har en eier eller rettighetshaver i en eiendom som helt eller delvis blir vernet som marint verneområde, rett til erstatning for økonomisk tap når et vern medfører vanskeliggjøring av igangværende bruk. For bruk som trenger tillatelse fra offentlig myndighet, gjelder retten til erstatning bare hvis tillatelsen er gitt før det er foretatt kunngjøring etter naturmangfoldloven 42. 14
9. Forslag til verneforskrift Forslag til forskrift om vern av Nordfjorden marine verneområde i Rødøy kommune i Nordland fylke. Hjemmel: Fastsatt ved kongelig resolusjon. med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34, jf. 39 og 62. Fremmet av Klima og miljødepartementet. 1. (formål) Formålet med Nordfjorden marine verneområde er å ta vare på et område som representerer en bestemt type natur, inneholder truet, sjelden og sårbar natur og som har særskilt naturvitenskapelig verdi. Det er en målsetting å beholde verneverdiene uten større grad av ytre påvirkning, og området skal kunne tjene som referanseområde for forskning og overvåkning. Nordfjorden er en spesiell fjord. Fjorden er lang, smal og dyp. Fjorden er omkranset av bratte fjellsider i et sterkt alpint landskap. Den indre delen av fjorden ligger innenfor grensen til Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark. Fjorden innenfor Nordfjordholmene danner et terskelbasseng. Fjorden påvirkes av smeltevann fra bre. Verneverdiene er knyttet til de spesielle miljøforholdene, dyrelivet på bunnen og i vannmassene. Verneformålet knytter seg til sjøbunnen og vannsøylen. 2. (geografisk avgrensing) Det marine verneområdet berører følgende gnr./bnr.: 26/1, 26/2 og 26/5 i Rødøy kommune. Det marine verneområdet dekker et sjøareal på 11,6 km². I ytre Nordfjorden følger vernegrensen marbakken eller 2 meter under midlere lavvann der marbakken ikke finnes. I Indre Nordfjorden (innenfor grensene til Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark) er vernegrensen lagt til middel høyvann (normal flo), inkludert landareal i tidevannsonen. Verneområdet omfatter overflaten, vannsøylen og sjøbunnen. Grensene for det marine verneområdet går fram av kart. datert Klima- og miljødepartementet. Verneforskriften med kart oppbevares i Rødøy kommune, hos Fylkesmannen i Nordland, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet. 3. (vernebestemmelser) I det marine verneområdet må ingen foreta noe som direkte eller indirekte kan forringe verneverdiene angitt i verneformålet. a) Vegetasjonen, herunder tang, tare og andre marine planter, er vernet mot skade og ødeleggelse. Planting av vegetasjoner forbudt. b) Dyrelivet knyttet til sjøbunnen og i sjø er vernet mot skade og ødeleggelse. Utsetting av organismerer forbudt. 15 Navn på rapport
c) Området er vernet mot tiltak som f.eks. etablering av ulike typer anlegg, utfylling, byggevirksomhet, oppankring, plassering av konstruksjoner på sjøbunnen, andre varige eller midlertidige innretninger, legging av rørledninger og kabler, utføring av avløpsvann og andre konsentrerte forurensningstilførsler, utslipp av ballastvann, utslipp av kjølevann fra land, omrøring av vannmasser, mudring, uttak og deponering av masse, sprengning og boring. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene) Vernebestemmelsene i 3 er ikke til hinder for: a) Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, oljevern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. b) Alminnelig ferdsel og bruk av fjæresonen, herunder friluftsliv, bålbrenning, undervisning, beiting av tang, rydding av private båtstøer som ikke krever gravemaskin, sprengningsarbeid eller støyping. c) Høsting av viltlevende marine ressurser i samsvar med havressurslova og annet gjeldende lovverk, med unntak for skjellskraping og høsting av vegetasjon, herunder tang, tare og andre marine planter. d) Tradisjonell sanking av tang og tare ned til laveste lavvann til eget bruk for rettighetshaver eller til undervisning. e) Plukking av skjell. f) Miljødirektoratet kan av hensyn til beskyttelse av korallforekomster ved forskrift regulere og forby virksomhet i det marine verneområdet. g) Fiske i samsvar med lakse- og innlandsfiskeloven. h) Jakt og fangst i samsvar med gjeldende lovverk. i) Ferdsel og oppankring med båt eller andre fartøyer. j) Etablering av mindre fortøyningsfester for småbåt, herunder fastfortøyning og dragfortøyning. Fortøyningsmiddel må være i et materiale som ikke forurenser. k) Drift og vedlikehold av eksisterende sjømerker og andre navigasjonsinstallasjoner. l) Drift og vedlikehold av andre eksisterende anlegg og innretninger, herunder avløpsledning, kaianlegg, flytebrygger, båtstøer, båtutlegg og fortøyninger. 16
5. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser) Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: a) Oppføring av nødvendige navigasjonsinstallasjoner og andre farledstiltak for å trygge ferdsel til sjøs. b) Havbruk som ikke er i strid med verneformålet. c) Fangstbasert akvakultur d) Levendelagring av fisk e) Legging av kabler og rørledninger og så langt mulig samlet i korridorer. f) Tilretteleggingstiltak for friluftsliv. g) Rydding og etablering av båtstø som krever bruk av gravemaskin, sprengning eller støyping. h) Bygging av bru over Nordfjorden ved Nordfjordholmene. i) Mindre uttak av sand til eget bruk for grunneier. j) Tekniske tiltak som innebærer små inngrep på bunnen og som ikke påvirker de marine verneverdiene, inkludert sjiktning, vannutskifting og strømforhold nevneverdig, herunder blant annet flytebrygger og fortøyninger. k) Istandsetting, skjøtsel og vedlikehold av kulturminner. l) Uttak av fremmede, introduserte arter. 6. (generelle dispensasjonsbestemmelser) Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, i samsvar med naturmangfoldloven 48. 7. (skjøtsel) Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den naturtilstand som er formålet med vernet i samsvar med naturmangfoldloven 47. 17 Navn på rapport
8. (forvaltningsplan) Forvaltningsmyndigheten skal utarbeide en forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning og skjøtsel av det marine verneområdet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. 9. (forvaltningsmyndighet) Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. 10. (rådgivende utvalg) Det kan opprettes et rådgivende utvalg for forvaltningen av verneområdet. 11. (ikrafttredelse) Denne forskriften trer i kraft straks. 18
Statens hus Moloveien 10 tlf: 75 53 15 00 fax: 75 52 09 77 fmnopost@fylkesmannen.no www.fmno.no ISBN nummer: 978-82-92558-72-0 www.twitter.com/fmnordland www.facebook.com/fylkesmannenno 19 Navn på rapport