SATS-MAR Norges forskningsråd Langtidsvirkninger av utslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten PROOF Handlingsplan for perioden 2002 2008 med presiseringer for 2005 1
Forord Handlingsplanen er utarbeidet av programstyret for Forskningsprogrammet om Langtidsvirkninger av utslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten, oppnevnt av Områdestyret for miljø og utvikling høsten 2002. Programmet er planlagt med varighet på 6 år. Handlingsplanen konkretiserer programnotatet og er det sentrale styringsverktøyet for programstyret. Planen beskriver hvilke hoved- og delmål som vil bli prioritert, hvilke budsjett man antar vil bli stilt til rådighet og hvilke virkemidler og strategier som vil bli benyttet for å nå de angitte målene. Norges forskningsråd 2
Forskningsprogram om Langtidsvirkninger av utslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten Handlingsplan 2002-2008 Presiseringer for år 2005 Innhold 1. Innledning 2. Bakgrunn 3. Mål 4. Strategiske retningslinjer 5. Faglig innhold 6. Prioritering av forskningsoppgaver for 2005 7. Tidsplan og budsjett 8. Samarbeid og avgrensninger mot andre forskningsprogram 9. Internasjonalt samarbeid 10. Søknadsbehandling 11. Formidlingsplan 12. Evaluering 3
1. Innledning Forskningsprogrammet "Langtidsvirkninger av utslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten (PROOF)" ble satt i gang høsten 2002 og vil dekke prioriterte forskningsoppgaver innen dette problemområdet fram til 2008. Årlig budsjett er planlagt å være ca 20 mill kr. Programmet finansieres per i dag av Oljeindustriens Landsforening (OLF), Olje og energidepartementet (OED) og Miljøverndepartementet (MD). Fiskeri og havbruknæringens forskningsfond (FHF) støtter enkelte fiskerelaterte prosjekter vurdert fra år til år. Representanter fra olje- og fiskerinæringen, samt representanter fra forskningsmiljøer og forvaltning sitter i programstyret og er med på å utvikle strategi- og handlingsplaner, samt prosjektporteføljen for programmet. Langtidsvirkninger er definert som virkninger på mer enn en generasjon for organismer eller mer enn en naturlig syklus for et system. Disse kan være kroniske effekter av stoffer med lang oppholdstid i organismer eller økosystemer, eller langtidsvirkninger av stoffer med kort oppholdstid i miljøet, gjennom påvirkning av sentrale deler av økosystemet som produksjon, reproduksjon, arvematerialet, eller populasjons- og samfunnsstruktur. Kunnskapsbehovet og prioriterte satsingsområder er beskrevet i rammenotatet for programmet (denne er lagt ut på programmets internettsider, se kap 11). Den foreliggende Handlingsplanen spisser inn programmets virkefelt og gir prioriteringer i henhold til foreliggende budsjettrammer og prioriteringer gitt av bevilgende myndigheter. Handlingsplanen er en konkretisering av hvordan intensjonene i rammenotatet vil bli fulgt opp. Spesielt vil det bli presisert hvilke prioriterte forskningsoppgaver som ønskes dekket. På bakgrunn av dette dokumentet vil programstyret invitere til prosjektsøknader. Handlingsplanen vil bli revidert årlig i programperioden. 2. Bakgrunn Bakgrunnen for programmet er behovet for økt kunnskap om langtidseffektene av offshorevirksomhetens utslipp. Slik kunnskap er nødvendig for at myndighetene skal kunne styre utviklingen i virksomheten og samordne utnyttelsen av olje- og gassressursene med annen bruk og vern av havmiljøet. Det er sentralt at den samlede påvirkningen av havmiljøet ikke skal føre til vesentlige endringer i de marine økosystemer. Havområdene tilknyttet norskekysten har høy biologisk produksjon og gir grunnlag for en rik fiskeri- og havbruksnæring. I oljevirksomheten brukes det mer enn 1000 forskjellige kjemikalier i varierende mengder og sammensetninger i de forskjellige faser av oljevirksomheten. Utslipp fra oljevirksomheten kan ha effekter på fiskelarver eller på andre stadier i livssyklusen til fisk og andre organismer i de marine næringskjedene. Det er av avgjørende betydning at ikke utslippene fra petroleumsvirksomheten har negative konsekvenser for de rike fiskeressursene, og heller ikke for fiskens kvalitet som menneskeføde. Den vitenskapelige dokumentasjonen av eventuelle langtidsvirkninger av petroleumsvirksomheten på fiskeressurser må betegnes som mangelfull. Utvidelsen av offshorevirksomheten til å omfatte dypere havområder, arktiske områder og områder nær sårbare kystområder gjør at det blir særlig viktig å identifisere og oppfylle kunnskapsbehov for langtidseffekter av utslipp fra virksomheten. 4
Utslippene fra oljevirksomheten kan påvirke det marine miljøet både på sjøbunnen og i vannsøylen. Dette kan skyldes både innholdet av kjemiske stoffer og de fysiske egenskapene til komponenter i utslippene. Noen av stoffene i utslippene brytes raskt ned og vil derfor bare ha effekter i et begrenset område rundt utslippspunktet, mens andre er mer persistente og kan påvirke større områder over lang tid. Operasjonelle utslipp er utslipp som kommer i forbindelse med planlagte aktiviteter som boring og produksjon. Utslipp til vannsøylen kan skyldes både boring (vannbaserte borevæsker) og produksjon (produsert vann, se egen boks), mens utslipp til sjøbunnen hovedsakelig skyldes boreaktiviteter. Utslippene til sjø består blant annet av olje, kjemikalier, radioaktive forbindelser og tungmetaller. Den viktigste kilden til utslipp av olje og tungmetaller er produsert vann, mens de største kjemikalieutslippene skriver seg fra boreaktiviteter. Utslipp fra boring I 2002 ble det sluppet ut 143 213 tonn kjemikalier i forbindelse med boring. Av disse regnes ca 1 % som miljøfarlige. Bruk og utslipp av olje og kjemikalier i forbindelse med boring reguleres strengt på norsk sokkel. Alle kjemikalier testes for akutt giftighet, bioakkumulerbarhet og persistens før de tillates brukt. Bare en svært liten del av kjemikaliene som slippes ut regnes som miljøfarlige. Størst usikkerhet er knyttet til tungmetaller som finnes som forurensninger i vektstoffene som benyttes i borevæsker. Disse vektstoffene er ofte mineraler (eks. barytt) som naturlig inneholder små mengder av andre stoffer, deriblant tungmetaller. Det antas at både mineralene selv og tungmetallene er lite Produsert vann er vann som følger med olje og gass fra reservoarene og som separeres fra hydrokarbonene på sjøbunnen, plattformen eller produksjonsskipet. Det produseres generelt mer vann jo eldre feltene blir. Gassfelt produserer mye mindre vann enn oljefelt, men innholdet av forurensende komponenter i dette vannet kan være høyere enn i vann fra oljefelt. Det produserte vannet renses for olje ned til mindre enn 40 mg/l og slippes deretter som regel ut til sjø. Utslippsgrensen på 40 mg/l gjelder dispergert olje. Det finnes ikke en tilsvarende grense for oppløste komponenter. I henhold til OSPAR Recommendation 2000/1 skal imidlertid vannet være renset til minimun 30 mg/l dispergert olje i 2006. Innen samme år skal det totale utslippene av olje (dispergert og oppløst) reduseres med 15% sammeliknet med utslippene i 2000. I tillegg til rester av olje inneholder vannet tilsatte kjemikalier og stoffer som finnes naturlig i reservoarene, som metaller, alkylfenoler og aromatiske hydrokarboner (inklusive PAH). I 2002 ble det sluppet ut omkring 14 tonn sink, 370 kg arsen, 875 kg bly, 2 200 kg kobber, 119 kg krom, 210 kg nikkel, 46 kg kadmium og 6 kg kvikksølv med det produserte vannet. Mengden alkylfenoler var i overkant av 231 tonn og mengden av de 16 prioriterte PAHforbindelsene var i overkant av 48 tonn. biotilgjengelige, men enkelte forskningsresultater kan tyde på de under bestemte forhold kan tas opp av organismer. Siden disse stoffene spres over store områder (barytt fra oljevirksomheten er påvist helt inn i Ytre Oslofjord) er det behov for bedre kunnskap om de mulige langtidseffektene. Utslipp av produsert vann Det ble sluppet ut 119 000 000 m 3 produsert vann fra petroleumsvirksomheten i 2002. Vannet inneholdt 27 200 tonn kjemikalier, samt 2 572 tonn dispergert olje og 73 tonn miljøfarlige stoffer som er naturlige bestanddeler i det produserte vannet. I tillegg inneholder det 5
produserte vannet en del radioaktive forbindelser fra reservoarene, i konsentrasjoner som er i størrelsesorden 100 til 1000 ganger høyere enn bakgrunnsnivået i sjøvann. Det knytter seg usikkerhet til effektene av både tilsatte og naturlig forekommende stoffer i det produserte vannet, særlig når det gjelder langtidseffektene av den kroniske belastningen og hvordan forbindelsene samvirker med hverandre og med annen forurensning. Det er særlig viktig å avklare de mulige effektene på sårbare arter, fiskebestander og økosystemer. Av hensyn til Norges rykte i markedet som sjømatprodusent må det legges vekt på å verifisere betydningen av disse utslippene på de kommersielle fiskebestandene. Uhellsutslipp I 2002 var det 247 større og mindre akuttuhell i petroleumsvirksomheten som til sammen førte til utslipp av 109 m 3 olje. Tilsvarende var det 101 akutte utslipp av til sammen 343 m 3 kjemikalier. Det har ikke vært noen større oljeutslipp på norsk sokkel siden Bravoutblåsningen i 1977. Det antas at et større utslipp av olje vil få mer langvarige effekter jo lenger nord en kommer, fordi lave temperaturer og lang mørkeperiode vil sinke den naturlige nedbrytingen. I tillegg vil det kunne ta lang tid før skadet plante- og dyreliv kan normaliseres. Dette viser blant annet de oppfølgende undersøkelsene etter Exxon Valdez-ulykken i 1989. En vet dessuten lite om hvilke langtidseffekter en oljeulykke vil ha på arter og økosystemer i Barentshavet som har få arter og korte næringskjeder. Forskning og overvåking Som en del av kravene i utslippstillatelsen fra SFT er operatørene pålagt å overvåke sine utslipp og effektene av dem på miljøet. Hittil har overvåkingen først og fremst vært konsentrert om forurensning og bestandsendringer på sjøbunnen som følge av boreutslipp. Økende utslipp til vannsøylen har flyttet fokus over på overvåking av vann og pelagiske arter. Det er imidlertid vanskelig å overvåke det pelagiske miljøet, hvor organismer driver eller vandrer over store områder, ofte ut og inn av flere forurensede utslippsstrømmer. Det er derfor særlig behov for å utvikle og prøve ut metoder og modellering for overvåking av effekter på arter og økosystemer. Forskning på slike metoder må knyttes tett opp mot den pågående overvåkingen, og det vil være særlig viktig å finne frem til metoder som kan gi tidlig varsling om langtidseffekter av spesifikke utslipp. Operatørene har sammen med myndighetene tatt initiativ til utvikling og utprøving av nye metoder som nå tas i bruk på norsk sokkel, men det gjenstår utviklingsarbeid før en kan få en operativ effektovervåking. Dette gjelder særlig utvikling av metodikk for å knytte effektene opp mot spesifikke stoffer/utslippskilder. Mulige ringvirkninger Den industrielle utviklingen innenfor oljevirksomheten har ført Norge i fremste rekke på flere teknologiske områder og skapt ringvirkninger også for norsk fastlandsindustri. På samme måte vil forskning rettet mot oljeindustriens forurensninger kunne forventes å gi ny kunnskap som vil ha overføringsverdi til den øvrige miljøforskningen i Norge. Samtidig vil økte kunnskaper om langtidseffekter bidra til at Norge kan være en pådriver overfor andre land når det gjelder å redusere de miljøskadelige utslippene fra oljevirksomheten og andre utslipp som kan føre til skade, for eksempel i forbindelse med Nordsjøsamarbeidet, arbeidet innen OSPAR 1 og i Arktisk Råd. 1 OSPAR er konvensjonen for beskyttelse av det marine miljøet i nord-øst Atlanteren. Den erstatter de tidligere Oslo og Paris konvensjonene (for mer infomasjon se: http://www.ospar.org/eng/html/welcome.html). OSPARS strategier er rettet mot fire hovedområder: Beskyttelse og vern av økosystemer og biodiversitet; skadelige stoffer; radioaktive stoffer; og eutrofiering. 6
Det vises for øvrig til vis mer detaljert bakgrunnsinformasjon i rammenotatet (se programmets hjemmesider http://www.program.forskningsradet.no/proof/uploaded/nedlasting/rammenotat.no). 3. Mål Hovedmålet med programmet er å øke kunnskapene om langtidsvirkningene av utslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten, for å bedre beslutningsgrunnlaget for myndighetene ved samordning av virksomheten med annen bruk og vern av havmiljøet. Et viktig delmål er å sikre rekruttering og kompetanseutvikling innen arbeidsfeltet i relevante norske forskningsmiljøer. 4. Strategiske retningslinjer Det vil først og fremst bli lagt vekt på å få inn prosjekter med høy faglig kvalitet og forvaltningsmessig betydning. Forskningen skal ha et mest mulig helhetlig perspektiv, og programstyret oppfordrer til samarbeid mellom ulike institusjoner, særlig mellom institutt- og universitetsmiljøene. Instituttsamarbeidet skal dokumenteres i budsjettene. Innen programmets arbeidsområde er det et stort potensiale for å benytte flerfaglighet og tverrfaglighet som verktøy. Det er ønskelig å etablere sammenhenger mellom resultater fremskaffet i felt og resultater fra eksperimentell forskning. Det vil videre bli lagt vekt på å sørge for forskerrekruttering innen programmets arbeidsområde ved å bevilge midler til doktorgradsstudenter, inkl post.doc. stipendiater. Det må i søknaden spesifiseres hvilke oppgaver som skal inngå i doktorgradsarbeidet, særlig der dr.gradsarbeidet utgjør en del av et større prosjekt. Til navngitte dr. gradsstudenter kreves det dokumentasjon på faglige kvalifikasjoner. Det oppfordres til internasjonalt samarbeid der dette er naturlig og hensiktsmessig. Det forventes at resultatene fra prosjektene blir publisert internasjonalt. Programstyret vil bruke arbeidsmøter med forskningsmiljøene for å få avdekket kunnskapshull og få fram ideer til hvilke problemstillinger som bør være i fokus for den videre satsingen på utvalgte tema. I 2004 vil vi invitere forskningsmiljøene til et arbeidsmøte den 5. mai for å diskutere mulige ideer til prosjekter tilknyttet kjemiske analyser av potensielt miljøfarlige komponenter i produsert vann. 5. Faglig innhold Programmet omfatter 5 hovedområder med 12 underliggende forskningstema. Områdene er brede og vil i stor grad gripe inn i hverandre slik at konkrete forskningsprosjekter vil kunne falle inn under en eller flere av disse temaene. I henhold til rammenotatet er følgende tema prioritert (se notatet for mer utfyllende informasjon ): 7
1. Effekter i vannsøylen Effekter av produsert vann, borevæsker og akutte utslipp på antatt sårbare marine organismer ved kronisk eksponering for lave konsentrasjoner. Utslipp på dypt vann vil få spesiell oppmerksomhet. 2 Effekter av enkeltkomponenter og samvirkende komponenter på marine organismer i vannsøylen Biotilgjengelighet, bioakkumulering, bionedbrytbarhet og trofisk transport av komponenter 2. Spesielle forskningsoppgaver i arktis Arktiske økosystemers følsomhet for olje og kjemikalier fra petroleumsindustrien Naturlig nedbryting av forurensningskomponenter i vannsøyle/isdekkede farvann 3. Kobling mellom forskning og overvåking Utvikling og utprøving av nye metoder for tidlig varsling og overvåking av langtidseffekter i vannsøylen Optimalisering av overvåkingsprogram for offshorevirksomheten Tilpasning av overvåkingsprogrammer slik at dataene også kan brukes i konsekvensutredninger og som prognostisk verktøy 4. Langtidseffekter av akutte utslipp Langtidseffekter av akutte utslipp i vannsøylen (sees i sammenheng med operasjonelle utslipp av olje) Langtidseffekter av olje i strandsonen 5. Pågående utslipp av borekaks Biotilgjengelighet, bioakkumulering, bionedbrytbarhet og spredning av komponenter fra borevæsker/-kaks Utvikling av styringsverktøy til vurdering av risikoen for miljøskade ved utslipp av komponenter i borekaks 6. Prioritering av forskningsoppgaver for 2005 Programstyret åpner for søknader på alle de fem prioriterte hovedområdene som er gitt i programmets rammenotat. Ut fra prosjektporteføljen har vi følgende prioriteringer for de ulike områdene 3 : 1. Effekter i vannsøylen Vi inviterer til søknader på alle de tre underpunktene til dette området, med følgende retningslinjer: Med hensyn til prosjekter på kjemiske metoder og koblingen mellom kjemi og bruken av biomarkører, vil vi ta initiativ til en diskusjon på Forskningsrådet den 5. 2 Dette er kun aktuelt for Norskehavet, og vil kun gjelde akutte utslipp. Det vil være problematisk å oppdage slike utslipp. 3 Rammenotatet og prosjektoversikt ligger på programmets hjemmeside under henholdsvis Nedlasting og Prosjekter. 8
mai. Basert på dette møtet vil det forhåpentligvis oppstå ideforslag til et eller flere samarbeidsprosjekter som vi vil anbefale at det sendes inn søknader på til oppstart i 2005. Vi anser at prosjekter på radioaktiv forurensing for tiden er dekket. Vi viser dessuten til to-generasjonersstudiet på torsk ved Havforskningsinstituttet der biologisk materiale for ulike analyser vil kunne bli tilgjengelig. Se vedlegg 1 hvor HI gir informasjon om hva som er hovedoppsettet til studiet og hvilke typer materiale som vil kunne bli tilgjengelig til hvilke tider. 2. Spesielle forskningsoppgaver i arktis Vi har ikke prosjekter på det første temaet ( Arktiske økosystemers følsomhet for olje og kjemikalier fra petroleumsindustrien ), men har tilstrekkelig aktivitet tilknyttet nedbryting av olje. Siden det i normal drift ikke skal slippes ut produsert vann eller borekaks i de arktiske områdene, utgår disse problemstillingene. For akutte utslipp se punkt 4 3. Kobling mellom forskning og overvåking Vi ønsker særlig prosjekter på utvikling og utprøving av nye metoder for tidlig varsling og overvåking av langtidseffekter i vannsøylen. Vi gjør oppmerksom på at oljeindustrien og SFT har tilgjengelig lange overvåkingsserier på kjemiske og biologiske data fra marine sedimenter. Det oppfordres til å utforme prosjekter som kan utnytte disse dataene. 4. Langtidseffekter av akutte utslipp Akutte utslipp er særlig relevant for arktiske områder, både fordi det er forventet at aktiviteten vil øke, og fordi transporten av olje ned langs kysten er sterkt økende. Langtidseffekter av olje i strandsonen er ansett som mindre relevant, siden det internasjonalt er gjort mye på dette området. Det er aktuelt å se på effektene på økosystemene i de nordlige havområdene fra enkeltstående, store akuttuhell og/eller fra gjentatte småuhell. 5. Pågående utslipp av borekaks Biotilgjengelighet av tungmetaller tilknyttet vektstoffer i borevæsker er foreløpig dekket. Vi har ikke tilstrekkelig kunnskap om skadevirkningen av vannbaserte borevæsker/-kaks, blant annet med fokus på partikler. Stipendiater Vi ønsker å støtte dr. gradsstudenter. Stipendiatene må oppfylle universitetenes krav til opptak til doktorgrads studiet. Forskningsrådets vanlige satser til doktorgradsstipend inneholder 30.000 kr i årlige driftsmidler. Programmet vil i tillegg bevilge årlige ekstra driftsmidler på 30.000 til hver stipendiat. Generell anbefaling Det vil være nyttig for søkerne å sette seg inn i petroleumsvirksomheten og hvilke miljøproblemer og miljøtiltak som er knyttet til aktiviteten. Det vil særlig være nyttig å sette seg inn i hvilke metoder som er i bruk i dagens miljøovervåking og hvilke modellverktøy som blir benyttet for å vurdere skadelige effekter og antatt miljørisiko knyttet til bruken av ulike typer stoffer (nøkkelkonsepter er EIF, DREAM og OSKAR). Forvaltningen og næringen har felles interesser i å optimalisere disse metodene og modellene, blant annet ved å få inn riktige parameterverdier og kanskje nye faktorer i modellene. Informasjon om petrolumsvirksomheten, metodene og modellene kan finnes på internettsidene til blant annet SFT og OLF eller ved å kontakte dem direkte. 9
7. Tidsplan og budsjett Programmet ble opprettet høsten 2002 med en planlagt varighet på 6 år. Programstyret ble oppnevnt for 3 år med varighet fra 15. august 2002 til 15. august 2005. Bevilgningene for 2002, 2003, og 2004 samt antatt bevilgning for de resterende årene er vist i tabell 1. 8. Samarbeid og avgrensninger mot andre forskningsprogram Andre forskningsprogrammer som tar opp problemstillinger relatert til PROOF, er ProFo, MARE, og det planlagte programmet om verdiskaping i kystsonen. Det er ønskelig å opprette et godt samarbeid med disse programmene for fordeling av oppgaver og prosjekter. PROOF planlegger et årsmøte på Bårdshaug herregård (Orkanger) 12. og 14. oktober 2004 for presentasjon av forskningsaktivitetene i programmet. Med hensyn til formidling vil relevante myndigheter, industri og andre relevante institusjoner bli invitert til å delta på møtet. Tabell 1. Finansieringsplanen for programmet i mill. kr. 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Tidl profo prosjekter 6.2 3.9 Juni-frist 02 7.5 7.8 6.2 Februar-frist 03 5.0 5.5 2.5 Juni-frist 03 4,7 7,5 2,6 Feb-frist 04 3.0 3.0 3.0 Juni-frist 04 7.0 8.0 8.0 Juni-frist 05 7.5 7.4 7.5 Juni-frist 06 3.0 3.2 Juni-frist 07 3.1 Avsluttende seminar og 1.0 rapportering Drift 0.7 1.2 1.2 1.2 1.2 1.2 1.2 Sum forbruk 6.9 17.6 22.2 27.3 22.3 19.6 16.0 131.9 Ubrukte midler per år 3.1 3.3-1.2-7.3-2.3 0.4 4.0 Akkumulert overskudd 3.1 6.4 5.2-2.1-4.4-4.0 0 Bevilgning OLF 4 12 12 12 12 12 12 OED 4 4.9 6 6 6 6 6 MD 2 2 2 2 2 2 FHF 2 2 1 Total bevilgning 10 20.9 21.00 20.00 20.00 20.00 20.00 131.9 Ramme (bevilgning pluss akkumulert overskudd) Prosentvis budsjett : ramme 10.0 24.0 28.4 26.2 17.9 15.6 16.0 69.0 73.3 78.0 108.0 124.5 125.4 99.7 9. Internasjonalt samarbeid Det oppfordres til internasjonalt samarbeid i prosjekter der dette er naturlig. 10
I tråd med den økende vekt som legges på internasjonalt forskningssamarbeid ønsker Forskningsrådet å stimulere til en slik utvikling. Det innebærer at programstyret oppfordrer søkere å inkludere internasjonalt forskningssamarbeid i sine søknader. Programstyret vil under behandling av innkomne søknader for 2005 være spesielt oppmerksomme på prosjekter som har en form for internasjonalt samarbeid, enten det er i form av komparative perspektiver, et finansielt prosjektsamarbeid eller om det dreier seg om separate prosjekter som er komplementære og til sammen arbeider mot et felles mål. I sistnevnte tilfelle vil dette måtte dokumenteres. Under ellers like vilkår vil programstyret prioritere internasjonale samarbeidsprosjekter som bidrar til å nå programmets prioriterte mål, dersom dette er hensiktsmessig. Programstyret tar hensyn til det pågående arbeidet i internasjonale fora som for eksempel OSPAR og UKOOA (OLFs parallell i England). 10. Søknadsbehandling Alle søknader vil bli sendt til vurdering av to utenlandske sakkyndige (referees) som tilfredsstiller Forskningsrådets krav til habilitet og faglig kompetanse. Referee-uttalelsene vil sammen med programstyrets vurdering av relevans i forhold til handlingsplanen og relevans i forhold til brukerbehov (forvaltning / næring), danne grunnlag for rangering av de enkelte søknader. Det gis anledning til å foreslå habile, utenlandske referees til egen søknad. Søknadene, inkludert vedlegg, skal skrives på engelsk og sendes inn via det nettbaserte søknadsssystmet esøknad.. 11. Formidlingsplan Forskningsrådet krever at det skal drives en målrettet og aktiv kunnskapsformidling overfor bevilgende myndigheter og andre brukere, forskningsmiljøene, allmennheten (der det er relevant) og innen Forskningsrådet. Formidlingstiltakene må være tilpasset den enkelte målgruppes forutsetninger og behov. Det er Programstyret som skal identifisere målgruppene for programmet, prioritere tiltakene og allokere ressurser til gjennomføringen. Formidlingstiltak som gjennomføres av programstyret vil være: Årlige work-shops, seminarer eller konferanser. Dessuten vil handlingsplaner, årsrapporter og andre skriftlige publikasjoner bli lagt ut på programmets internettsider etter hvert som de er godkjent av Forskningsrådet. Formidlingstiltak som forventes utført av forskerne i programmet, og hvor programstyret eventuelt kan bidra med hjelp vil være: Vitenskapelige artikler, populærvitenskapelige artikler, oppslag i media (aviser, radio, TV), foredrag / postere. Det vil i løpet av våren 2004 bli laget en brosjyre over programmet med presentasjoner av de ulike prosjektene. Vi ønsker å få utviklet faktaark fra de ulike prosjektene. Disse vil bli lagt ut på programmets hjemmeside. Detaljer vedrørende programmets Formidlingsplan vil bli lagt ut på programmets internettsider under Nedlasting. (http://www.program.forskningsradet.no/proof/no/index.html?3568). 11
12. Evaluering Handlingsplanen vil bli årlig revidert i henhold til nye premisser og prioriteringer i løpet av programperioden. På bakgrunn av rammenotatet og handlingsplanen vil programstyret invitere til prosjektsøknader. Det vil bli foretatt en årlig vurdering av de enkelte prosjektene samt programmets totale situasjon i form av fagseminarer og prosjektvurderinger. Programstyret vil utarbeide årlige framdriftsrapporter og budsjettforslag for programmet. Det skal også utarbeides en sluttrapport fra programmet som beskriver resultater, konklusjoner og anbefalinger. Vedlegg 1. Informasjon om HIs to-generasjonsstudie på torsk 2. Programstyrets sammensetning 12
Vedlegg 1 Informasjon om Havforskningsinstituttets to-generasjonsstudie hos torsk Prosjektets tittel: Effects on development, sex differentiation and reproduction of cod (Gadus morhua) exposed to produced water during early life stages. Prosjektleder: Jarle Klungsøyr, Havforskningsinstituttet Prosjektets deltagere: Stepan Boitsov, Sonnich Meier, Asbjørn Svardal, Institute of Marine Research (HI) Audrey Geffen, Harald Kryvi, Gunnar Nyhammer, Karin Pittman, University of Bergen (UiB) Tom Einar Andersen, Microscopica Valeri Makhotin, Moscow State University Bakgrunn: Hovedmålet med prosjektet er å studere om eksponering til lave konsentrasjoner produsert vann i torskens tidligste livsstadier medfører feilutvikling og langtidseffekter på torskens reproduksjon. Langtidseksponering til produsert vann fra Oseberg C av torsk fra eggstadiet frem til juvenil fisk gjennomføres. Grupper av egg/larver/yngel eksponeres kontinuerlig i perioden mars-august 2004 til ulike konsentrasjoner produsert vann (1%, 0,1%, 0,01%). I tillegg er det kontrollgrupper som går i rent sjøvann, og positiv kontroll som eksponeres til 17β-estradiol (10 ppb). Fisken følges frem til den modnes og gyter for første gang våren 2006, og reproduksjonssuksess måles. Detaljer om prosjektet kan fås ved henvendelse til prosjektleder. Forsøkene er unike på grunn av den lange eksponeringstid, de lave konsentrasjoner av produksjonsvann som testes, samt fokuseringen på feilutvikling og langtidseffekter. Det er også kostbart og arbeidskrevende å gjennomføre slike forsøk. Vi ønsker derfor å få utnyttet materialet fra forsøkene maksimalt, og gir åpning for at andre fagmiljøer kan få tilgang på deler av prøvematerialet for nye prosjekter og tilleggsanalyser. Nedenfor gis en kortfattet oversikt over prøvemateriale som er planlagt tatt ut i eksponeringsforsøkene, og analyseprogrammet som er planlagt. I tillegg er det gitt noen forslag til tilleggsanalyser som vi mener det kan være faglig nyttig å gjennomføre, men som foreløpig ikke ligger inne i prosjektet. Hvis andre fagmiljø ønsker å samarbeide med Havforskningsinstituttet og utnytte prøvemateriale fra prosjektet, så ber vi om at det tas kontakt med prosjektleder. Analyser som inngår i prosjektet: Alkylfenoler og PAH Gjennom eksponeringsforsøkene tas det vannprøver av produksjonsvann (en gang pr uke) og fra eksponeringskarene (hver 14 dag) for analyse av alkylfenoler og PAH. Vevsprøver tas ut for alkylfenol- og PAH-analyser av torskelarver, yngel og juvenil fisk. Vekst Ukentlig gjennom hele forsøket vil larver og yngel tas ut for å bestemme vekst (lengde og vekt). 13
Deformasjoner Egg undersøkes i mikroskop flere ganger under embryoutviklingen, og deformasjonsfrekvens og klekkesuksess registreres. I uttaket desember 2004 vil fisk bli frosset ned for røntgenanalyser og studier av skjelettet Histologiske undersøkelser av gonadeutvikling Prøver fikseres hver tiende dag i tidsvinduet rundt forventet kjønnsdifferensiering (totalt 12 prøveuttak) for bestemmelse av gonadeutvikling. Desember 2004 tas det et stort uttak av prøver som skal fikseres og analyseres histologisk for kartlegging av eventuell intersextilstand. Høsten 2005 tas det ut prøver av 50 hannfisk for studier av testis-morfologi og intersex fra hver av de eksponerte gruppene og kontrollgruppene. Forventet fekunditet for 50 hunnfisk fra hver av de eksponerte gruppene og kontrollgruppene undersøkes.. Steroider og vitellogenin Høsten 2005 tas blodprøver (plasma) for steroid- og vitellogenin-analyser fra et stort antall fisk fra alle de eksponerte gruppene og kontrollgruppene. Studier av andre-generasjon Fisk fra kontrollgruppene og gruppene eksponert til produksjonsvann i tidlige utviklingsstadier følges gjennom hele gyteforløpet. Gytetidspunkt, antall egg og befruktingsprosent bestemmes. Egg fra hver gruppe inkuberes individuelt i Nunc-brett og deformasjonsfrekvens, klekkesuksess samt dødstidspunkt etter klekking registreres. Det er ikke planlagt å gå videre med startforing av yngelen fra andre-generasjon. Dette kan gjøres, men krever da midler til drift av biotestanleggene i 2006. Forslag til tilleggsanalyser Metamorfose Materiale for studier av forstyrrelser av metamorfose samles inn. En 3 måneder lang tidsserie av prøver tas ut fra klekking og frem til avsluttet metamorfose: Egg og larver fryses på nitrogen til qpcr analyser av genuttrykk. Larver fikseres på formalin for histologisk undersøkelse av organutviklingen. Larver fikseres på paraformaldehyd for in situ hybridisering (thyrosin hormon reseptor). Larver fryses på nitrogen for bestemmelse av thyrosin (ELISA eller RIA). Larver fikseres på formalin for analyser av utviklingen av skjelettet ( clearing og staining ) Metamorfose er en kompleks serie av forandringer hos fisken som markerer overgangen fra larve til voksen fisk (juvenil). Metamorfosen er under streng hormonell kontroll og kan derfor være et spesielt sårbart livsstadie for eksponering til hormonforstyrrende stoffer. Blant viktige hormoner er: thyrosin, cortisol, veksthormon og prolactin Membranlipider Prøver fryses på nitrogen for lipidanalyser. Prøver for analyse av fettsyrer i totallipid samles på eggstadiet, prøver for studier av membranlipider samles inn under eksponeringen av 14
nyklekkete larver (samleprøver), og på yngelstadiet (samleprøver av ulike vev: lever, hjerne og muskel) samt av juvenil torsk 3 måneder etter avsluttet eksponering. Det er før vist at alkylfenoler som finnes i produksjonsvann kan påvirke sammensetningen av membranlipider. Forskjeller i sammensetningen av membranlipider er registrert hos fisk fanget i nærheten av oljeinstallasjoner. Det er derfor ønskelig å undersøke om eksponeringen til produksjonsvann påvirker lipidsyntesen/metabolismen hos torskelarver og -yngel. Det er også av interesse å studere aktuelle enzymsystemer som inngår i lipidmetabolismen (lipaser, desaturase etc.). Studiene kan gjøres både på enzymaktivitet og/eller på genuttrykk. En annen viktig mekanisme for forstyrrelser av membranlipider er oksidativt stress. Det kan være interessant å få analysert viktige antioksidanter (f. eks. glutation med koblete enzymer, E-vitamin), eller andre indikatorer på oksidativt stress (f. eks. DNA addukter, P450). DNA-addukter Leverprøver av juvenil fisk til analyser av DNA-addukter tas ut både under eksponering og 3 måneder etter avsluttet eksponering og fryses på nitrogen. Gallemetabolitter En vil forsøke å samle galleprøver av juvenil fisk både under eksponering og 3 måneder etter avsluttet eksponering (prøvene fryses på nitrogen). Proteinanalyser Prøver tas ut til fingerprint proteomic analyser (uspesifikke undersøkelser av endringer i proteinsyntesen) og Western-blot analyser (spesielt er biomarkører som P450A1 og vitellogenin interessante for slike analyser). Der tas prøveuttak på larvestadiet, yngelstadiet, av juvenil fisk 15
Vedlegg 2. Programstyret til forskningsprogrammet PROOF 2004. Professor Frode Fonnum, Programleder Forsvarets Forskningsinstitutt, Postboks 25, 2027 Kjeller Telefon: 63 80 78 03, Telefaks: 63 80 75 09, E-post: Frode.Fonnum@ffi.no Overingeniør Tone Karin Frost, erstattet Eli Aamot fra 16. mars 04 Statoil, Postuttak, 7005 Trondheim Telefon: 99 16 34 71, Telefaks: 73 58 43 72, E-post: TFK@Statoil.com Sjefsingeniør Gunnar Einang Oljedirektoratet, Postboks 600, 4003 Stavanger Telefon: 51 87 63 27, Telefaks: 51 55 15 71, E-post: gunnar.einang@npd.no Sjefingeniør Trond Gulbrandsen, erstattet Frank Ellingsen fra 1. april 04 Norsk Hydro, Porsgrunn Industripark, Postboks 110, 3901 Porsgrunn Telefon: 35 92 42 51, Telefaks: 35 92 47 38, E-post: trond.gulbrandsen@hydro.com Professor Inger-Britt Falk-Petersen Institutt for akvatisk biologi, Norges Fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø, 9037 Tromsø Telefon: 77 64 44 93, Telefaks: 77 64 46 020,, E-post: ingerf@nfh.uit.no Professor Lars Förlin Göteborgs Universitet, Zoologiska institutionen, Zoofysiologi, Box 463, SE-405 30 Göteborg, Sverige Telefon: (+46) 31 77 33 676, Telefaks: (+46) 31 77 33 807, E-post: l.forlin@zool.gu.se Forsker Geir Wing Gabrielsen Norsk Polarinstitutt, Hjalmar Johansens gt. 14, 9296 Tromsø Telefon: 77 75 05 29, Telefaks: 77 75 05 01, E-post: geir@npolar.no Prosjektleder Marianne Tangvald Oljeindustriens Landsforening, Postboks 547, 4003 Stavanger Telefon: 51 84 65 50, Telefaks: 51 84 65 01, E-post: bja@olf.no Forsker Jarle Klungsøyr Havforskningsinstituttet, Postboks 1870 Nordnes, 5817 Bergen Telefon: 55 23 84 98, Telefaks: 55 23 85 84, E-post: jarle.klungsoyr@imr.no Førsteamanuensis Karin Pittman Institutt for fiskeri- og marinbiologi, Universitetet i Bergen, Postboks 7800, 5020 Bergen Telefon: 55 58 44 72, Telefaks: 55 58 44 50, E-post: karin.pittman@ifm.uib.no Forsker Hanne Sagen Nansen Senteret, Edv. Griegsvei 3a, 5059 Bergen Telefon: 55 20 58 62 (+248), Telefaks: 55 20 00 50, E-post: hanne.sagen@nersc.no Generalsekretær Jan Skjervø Norges Fiskarlag, Pir-senteret, 7462 Trondheim Telefon: 73 54 58 50, Telefaks: 73 54 58 90, E-post: jan.skjervo@fiskarlaget.no Seniorrådgiver Erik E. Syvertsen SFT, Strømsveien 96, Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Telefon: 22 57 36 53, Telefaks: 22 67 67 06, E-post: erik.syvertsen@sft.no Professor Elsa Lundanes Universitetet i Oslo, Kjemisk Institutt, Postboks 1033 Blindern, 0315 OSLO Telefon: 22 85 55 53, Telefaks: 22 85 54 41, E-post: elsa.lundanes@kjemi.uio.no Rådgiver Ian Gjertz er programmets kontaktperson i Forskningsrådet. Eli Rinde, Norsk institutt for naturforskning (NINA) er programkoordinator og sekretær for programstyret. 16