Bekkeundersøkelser Inderøy kommune 2017 2018. Status 2017
Innhold Innledning... 3 Metoder... 4 Ungfisktellinger... 4 Bunndyrundersøkelser... 4 Habitat- og problemkartlegging... 4 Undersøkte vassdrag... 5 Resultat... 6 Tetthetsberegning av ungfisk... 6 Økologisk tilstand... 7 Letneselva... 7 Langengelva... 7 Byaelva og Bergselva... 8 Hengjaelva... 10 Hembresbekken... 10 Skjelvågen... 11 Gjørvbekken... 11 Åsabekken... 12 Lorvikbekken... 14 Granaelva... 16 Hågåelva... 23 Melhuselva... 23 Koabekken... 23 2
Innledning I 2017 ble det startet et prosjekt for å øke kunnskapen om den økologiske tilstanden i flere av kommunens vassdrag. Arbeidet er finansiert med tilskuddsmidler fra Fylkesmannen i Trøndelag, samt kommunal egeninnsats, og vil sluttføres i 2018. Dette er en foreløpig rapport for resultatene i 2017. Økt kunnskap om vassdragene er nødvendig for å kunne arbeide mot å nå miljømålene i «Regional plan for vannforvaltning i vannregion Trøndelag 2016 2021». «MILJØMÅLET SKAL SIKRE AT ALLE VANNFOREKOMSTER FÅR MINST GOD ØKOLOGISK OG KJEMISK TILSTAND INNEN 2021.» Vassdrag med risiko for å ikke nå miljømålet er prioritert. Videre er vassdrag som har potensial for sjøørret prioritert med bakgrunn i vannregion Trøndelags tilnærming til tilstandsvurdering i bekker og mindre vassdrag: «Vannregion Trøndelag vurderer at forekomst av laksefisk generelt kan anvendes som hovedindikator for å vurdere miljøtilstanden i mindre elver og bekker i Trøndelag. I følge revidert klassifiseringssystem for vann (veileder 02:2013) er fisk det biologiske kvalitetselementet i vannforskriftens system for klassifisering av vannforekomster med størst brukerinteresse. Det er derfor viktig at fiskebestandene kan tas i bruk i klassifiseringen, ikke minst fordi vurderinger og resultater da lettere kan kommuniseres ut i samfunnet. Støtteparameter basert på veiledningsmateriellet for vannforskriften vil i tillegg anvendes etter behov». I og med at dette er en foreløpig rapport er det ikke lagt vekt på diskusjon av resultatene. Dette vil bli gjort i sluttrapporten. Gjermund Gomo Inderøy kommune 3
Metoder Ungfisktellinger Det ble gjennomført elektrisk fiske med bærbart elektrisk fiskeapparat. Det ble benyttet tre gjentatte overfiskinger og beregning av tetthet ved hjelp av den såkalte utfangstmetoden (Zippin 1958; Bohlin mfl. 1989) på 7 stasjoner. Sju strekninger ble overfisket kun en gang. Utover dette ble også gjennomført søk med fiskeapparatet utenfor stasjonsområdene for å øke erfaringsgrunnlaget for fiskesamfunnet i enkelte partier av vassdraget. Økologisk tilstand er satt ut fra «habitat ikke beskrevet» i «Veileder 20:2013 revidert 2015 Klassifisering av miljøtilstand i vann». Bunndyrundersøkelser Bunndyr ble innsamlet med finmasket håv og sparkeprøvemetoden. Innsamlede bunndyr ble lagt på sprit og send til analyse. Bunndyrene ble analysert av masterstudent Eir Hol ved NMBU med eksperthjelp fra Naturhistorisk museum i Oslo. Resultatene ble brukt til å beregne ASPT-indeks og økologisk tilstand for bunndyr i henhold til veileder. Habitat- og problemkartlegging Habitatets egnethet for ørret ble skjønnsmessig vurdert og beskrevet innenfor delstrekninger. Påvirkning fra inngrep som erosjonssikring og kanalisering er beskrevet. Kantsonens tilstand er beskrevet ut fra dekning og alder. Gyteforhold er skjønnsmessig vurdert i forhold til forekomst av egnet gytesubstrat (grus i dimensjon ca. 1 6 cm), vanndybde og vannhastighet som uegnet, egnet eller velegnet. Tilstanden til gytesubstratet ble ikke nærmere vurdert. Oppvekstforhold for ungfisk ble skjønnsmessig vurdert etter tilgang på skjul, vanndybde og vannhastighet som uegnet, egnet eller velegnet. Problemkartlegging består hovedsakelig i å registrere mulige vandringshinder for sjøørret, men andre potensielle negative påvirkninger er også registrert. 4
Undersøkte vassdrag Totalt 13 vassdrag ble undersøkt i 2017 (fig 1). Hvilke undersøkelser som ble gjennomført for de ulike vassdragene går fram av tabell 1. 5
Figur 1. Kart over undersøkte vassdrag. Tabell 1. Gjennomførte undersøkelser i utvalgte vassdrag. Habitat- og El-fiske: El-fiske: Vassdrag/Parameter problemkartlegging engangs tetthetsberegning Bunndyr Bergselva x x 1 Byaelva x 2 1 Gjørvbekken x Granaelva x x 2 2 Hembresbekken x x 1 Hengjaelva x x Hågåelva x x 1 Koabekken x x 1 Langengelva x x 1 Letneselva x x Lorvikbekken x x 2 1 Melhuselva x x 1 Tilløpsbekker til Skjelvågen x Åsabekken x Resultat Tetthetsberegning av ungfisk Som figur 2 viser er det stor variasjon i tetthet av ungfisk mellom stasjonene og kun to stasjoner har tettheter som tilsier svært god økologisk tilstand. Figur 2. Tetthetsestimat av ungfisk på sju stasjoner, og økologisk tilstand i henhold til veileder. Rød = svært dårlig, oransje = dårlig, gul = moderat, grønn = god og blå = svært god økologisk tilstand. 6
Økologisk tilstand Økologisk tilstand vurdert ut fra bunndyrprøver gir generelt bedre resultat sammenlignet med ungfiskundersøkelsene (tabell 2). Økologisk tilstand bestemmes ut fra det dårligste resultatet. Tabell 2. Ungfisktetthet, økologisk tilstand fisk, ASPT- indeks for bunndyr og økologisk tilstand bunndyr. Vassdrag Ungfisk pr 100 ASPT Økologisk tilstand m2 Økologisk tilstand Fisk Bunndyr Bergselva < 10 Svært dårlig * 6,10 God Byaelva 1 38 Moderat Byaelva 2 91 Svært god 6,60 God Granaelva 1 10 Svært dårlig 7,00 Svært god Granaelva 2 42 Moderat 6,27 God Hembresbekken < 10 Svært dårlig * 5,00 Dårlig Hågåelva 0 Svært dårlig* 5,22 Moderat Koabekken 72 Svært god Langengelva < 10 Svært dårlig * 5,38 Moderat Lorvikbekken 1 20 Dårlig Lorvikbekken 2 18 Dårlig 6,50 God Melhuselva - 3,80 Svært dårlig Letneselva Letneselva ble elfisket nedenfor fylkesvegen. Det ble ikke registrert fisk. Sjøørret kan trolig ikke benytte vassdraget, da det er en foss ved utløpet som fisken neppe kan forsere. Langengelva Langengelva ble elfisket de nederste 250 meterne. Det ble fanget svært dårlig med ungfisk, kun 11 stk. Beregnet ASPT-indeks for bunndyr på 5,38 tilsvarer moderat økologisk tilstand. Utformingen av demning nedenfor kulvert under fylkesvegen kan være problematisk for oppvandrende fisk på lave vannstander. 7
Byaelva og Bergselva Figur 3. Kart over Byaelva og Bergselva. Stasjon 1- Byaelva Habitatkvaliteten på stasjon 1 vurderes som egnet, med moderate gytemuligheter og noe skjul til stede. Fangsten av ungfisk domineres av eldre årsklasser. Tilslamming av gytesubstrat antas å være en begrensende faktor. Tettheten av ungfisk på 38/100m2 tilsvarer moderat økologisk tilstand. 8
Figur 4. Antall ørretunger, lengdefordeling og antatte aldersgrupper på stasjon 1 i Byaelva. Stasjon 2 - Byaelva Habitatkvaliteten på stasjon 2 vurderes som velegnet, med både godt gytehabitat og godt skjul for ungfisk. Tettheten av ungfisk på 91/100m2 tilsvarer svært god økologisk tilstand. Beregnet ASPTindeks for bunndyr på 6,60 tilsvarer god økologisk tilstand. Figur 5. Antall ørretunger, lengdefordeling og antatte aldersgrupper på stasjon 2 i Byaelva. 9
Figur 6. Bilder viser stasjon 2 i Byaelva. Bergselva Deler av Bergselva ble elfisket i en omgang. Det ble fanget fire ungfisker (9,2-16,6 cm) nedenfor kulvert under landbruksveg. Ovenfor kulverten ble det ikke sett fisk, noe som kan tyde på at kulverten fungerer som vandringshinder. Det er veldig begrenset med gytesubstrat nedenfor kulverten. Ovenfor kulverten er det strekninger med egnet gytesubstrat. Det er flere partier hvor manglende kantvegetasjon medfører erosjon i kantene. Tilstanden for fisk tilsvarer svært dårlig økologisk tilstand. Beregnet ASPT-indeks for bunndyr på 6,10 tilsvarer derimot god økologisk tilstand. Det ble registrert et mulig oppgangshinder i Bergselva. Kommunen er i dialog med grunneier angående utbedring av denne kulverten. Figur 7. Mulig oppgangshinder for sjøørret. Hengjaelva Det ble gjennomført kvalitativt elfiske fra sjøen og til 100 meter ovenfor fylkesvegen. Det var ungfisk på hele strekningen, tilsynelatende i gode tettheter. En eldre betongterskel like ovenfor fylkesvegen kan fungere som oppgangshinder. Hembresbekken Det ble gjennomført kvalitativt elfiske mellom sjøen og fylkesveg, samt en strekning på ca. 300 meter ovenfor fylkesvegen. Nedenfor fylkesvegen var det ungfisk, men i lav tetthet. Strekningen vurderes som godt egnet både for gyting og oppvekst. Ovenfor fylkesvegen ble det ikke registrert fisk. Kulverten anses som oppgangssperre. Bunndyrprøver ble tatt like ovenfor fylkesveg, og ASPT-indeks på 5,00 tilsvarer dårlig økologisk tilstand. 10
Figur 8. Kulvert under fylkesveien er trolig oppgangshinder for sjøørret. Skjelvågen Det er to bekker med utløp til Skjelvågen. Begge er lagt i rør i nedre deler. Vassføringen tilsier at det kunne vært sjøørret om bekkene ikke var lagt igjen. Gjørvbekken Bekken ble kun vurdert ved Bartnesvegen. Størrelse og utforming på bekken tilsier muligheter for sjøørret. 11
Åsabekken I Åsabekken ble det kun foretatt habitat- og problemkartlegging. Figur 9. Kart som viser delstrekninger for Åsabekken. Åsabekken er i nedre del preget av gjentatte fysiske hindringer. Kulverter under Bartnesvegen og Kløvstadvegen vurderes som problematiske. I tillegg krysser gjerde for hjortehegn bekken på fire punkter, og disse kan også utgjøre vandringshindre for sjøørret. Delstrekninger 1 og 2 ligger innenfor hjortehegn og ble ikke befart i 2017. Ovenfor Kløvstadvegen var vannet klart, mens ved Bartnesvegen var vannet betydelig farga. Dette tyder på at det er problemer med erosjon innenfor hjortehegnet på delstrekning 2. 12
Figur 10. Øverst til venstre og med klokka. Gjerde nedenfor Bartnesvegen, kulvert under Bartnesvegen, gjerde ovenfor Bartnesvegen og gjerde nedenfor Kløvstadvegen. Ovenfor Kløvstadvegen har Åsabekken sitt naturlige løp til naturlig oppgangssperre. Strekningen er variert med både gode gytemuligheter og oppvekstområder. Ved befaring ble store mengder døgnfluelarver observert på denne strekningen. Det er lite trolig at det er fisk ovenfor Kløvstadvegen, selv om arealene er godt egnet. Gode gyteområder på delstrekninger 4,5,6 og 8. Gode oppvekstområder på delstrekninger 5,7 og 8. En del leirblotninger på delstrekninger 3 og 4. 13
Lorvikbekken Figur 11. Kart som viser hvor undersøkelser i Lorvikbekken ble gjennomført. Stasjon 1 - Lorvikbekken Habitatkvaliteten på stasjon 1 vurderes som egnet, men med begrensede gytemuligheter og noe skjul til stede. Tilslamming av gytesubstrat antas å være en begrensende faktor. Tettheten av ungfisk på 20/100m2 tilsvarer dårlig økologisk tilstand. Eldre årsklasser av ungfisk dominerte i fangsten. Figur 12. Antall ørretunger, lengdefordeling og antatte aldersgrupper på stasjon 1 i Lorvikbekken. 14
Stasjon 2 - Lorvikbekken Habitatkvaliteten på stasjon 2 vurderes som egnet, med godt gytesubstrat og noe skjul for ungfisk. Tettheten av ungfisk på 18/100m2 tilsvarer dårlig økologisk tilstand. Beregnet ASPT-indeks for bunndyr på 6,50 tilsvarer god økologisk tilstand. Figur 13. Antall ørretunger, lengdefordeling og antatte aldersgrupper på stasjon 2 i Lorvikbekken. Engangs elfiske Det ble registrert ungfisk på hele strekningen hvor det ble gjennomført engangs elfiske. Tettheten var lav og avtagende oppover i vassdraget. Fravær av 0+ og 1+ på de øverste delene. Problemkartlegging Kulverten under veien til Grandan er ikke optimal for oppvandrende sjøørret, selv om fisk trolig passerer på gunstig vannstand. Tiltak bør vurderes. Figur 14. Mulig oppgangshinder for sjøørret 15
Granaelva Granaelva er befart på hele den anadrome strekningen. Det er også gjennomført engangs elfiske på store deler av strekningen. Figur 15. Kart over undersøkt strekning av Granaelva Stasjon 1 Granaelva Elfiske på stasjon 1 viste en beregnet tetthet av ungfisk på 10 pr 100m2 tilsvarer svært dårlig økologisk tilstand. ASPT-indeks for bunndyr på 7,00 tilsvarer derimot svært god økologisk tilstand. Figur 16. Antall ørretunger, lengdefordeling og antatte aldersgrupper på stasjon 1 i Granaelva. 16
Stasjon 2 Granaelva Beregnet tetthet av ungfisk på 43 pr 100 m2 tilsvarer moderat økologisk tilstand. ASPT-indeks for bunndyr på 6,27 tilsvarer god økologisk tilstand. Figur 17. Antall ørretunger, lengdefordeling og antatte aldersgrupper på stasjon 2 i Granaelva. Engangs elfiske, habitat- og problemkartlegging i Granaelva Helhetsinntrykket er at tilslamming er et generelt problem. Kantsonen er generelt godt bevart, men der kantsonen ikke skjermer for innstråling er det betydelig begroing av makroalger (figur 20). Det er ørret på hele strekningen, men tettheten av ungfisk er lav på lengre strekninger. Eldre stasjonær ørret er i all hovedsak hannfisk, noe som tyder på at sjøørret gyter på strekningen. Anadrom strekning er etter habitatkartlegging inndelt i 5 hovedstrekninger og 11 delstrekninger (fig. 18) basert på påvirkning fra inngrep, kantsonens tilstand, samt vurdering av gyte- og oppvekstforhold. 17
Figur 18. Inndeling av anadrom strekning i soner. 18
Hovedstrekning A - Muustrøparken Strekningen ble omformet da Muustrøparken ble etablert. Det ble bygd terskler nedenfor Muustrøbrua. Tersklene er etablert for å opprettholde vannspeil på lave vannstander, men kan da utgjøre vandringshinder for fisk. Figur 19. Den midterste av tre terskler nedstrøms Muusbrua. Strekningen ovenfor Muusbrua er preget av tilgroing med makroalger, noe som reduserer strekningens egnethet som gyteområde. Estimert tetthet av ungfisk på strekningen ovenfor Muusbrua i 2016 (15 pr 100m2) tilsvarer svært dårlig økologisk tilstand. Figur 20. Manglende kantsone i deler av Muustrøparken medfører begroing av alger. 19
Det er også gjennomført erosjonssikring på deler av strekningen særlig i øvre parti av parken. Tilført sprengt masse ved erosjonssikring medfører trolig at substratet i dette partiet er dårlig egnet til gyting. Figur 21. Sprengstein ved kvern/mikrokraftverk, uegnet som gytesubstrat. 20
Øverst i Muustrøparken er det en terskel som sannsynligvis fungerer som et vandringshinder, og medfører problemer for oppvandrende gytefisk. Særlig ved lav vannføring. Dette kan være en medvirkende årsak til de lave tetthetene av ungfisk i øvre deler av vassdraget. Figur 22. Oppgangshinder nedenfor fylkesvegen. Hovedstrekning B Strekningen har relativ intakt kantsone, selv om den stedvis hogges. Skogen er ung, slik at nedfallstre i liten grad bidrar til å skape skjul og variasjon på strekningen. Delstrekning 2 er relativt upåvirket av inngrep, og muligens egnet for gyting. Elfiske her i 2016 viste god tetthet av ungfisk. Delstrekning 3 ble erosjonssikret av NVE ved årtusenskiftet, og det ble tatt hensyn til ørreten ved gjennomføringen av tiltaket. Det er blant annet etablert flere terskler. Lav tetthet av ungfisk og nesten fravær av 0+. Strekningen er preget av tilslamming og dårlig tilgang på skjul. Delstrekning 4 er en tilnærmet naturlig strekning, da elva her renner over fjell. Noe gytesubstrat, men tynt med ungfisk. Hovedstrekning C Dette er en lengre strekning hvor elva i all hovedsak er upåvirket av inngrep. Kantsonen er også god, og på delstrekninger 6-8 bidrar nedfallstre til skjul og variasjon. Delstrekningene 6 og 8 innehar også flere partier med egnet gytesubstrat, men preges av tilslamming. Det ble observert en del 0+ på disse delstrekningene under kvalitativt elfiske. Delstrekning 7 er et naturlig strykparti med grovere bunnsubstrat. Det ble registrert 3 stk døde ungfisk på delstrekning 8. Hovedstrekning D Denne strekningen er erosjonssikret og eller kanalisert. Kantsonen er stort sett intakt, men skogen er for ung til at nedfallstre i særlig grad bidrar til skjul og variasjon. Det er nesten fravær av gytesubstrat 21
og det ble observert svært lite 0+ under elfiske. Likevel en del eldre ungfisk. Nederste del har relativt høy vannhastighet og grovt substrat egnet som oppvekstområde. Ovenfor dette partiet har elva et dypere stilleflytende parti egnet for større fisk. Øverste del har lite skjul og variasjon, men noen dypere partier. Her ble det observert en ørret på ca. 1 kg, trolig en oppvandret sjøørret. Figur 23. Elektrisk fiske i Granaelva. Hovedstrekning E Elva er i all hovedsak upåvirket av inngrep. Kantsonen er også god, og på noen partier bidrar nedfallstre til skjul og variasjon. Delstrekning 10 har begrenset med gytesubstrat. Delstrekning 11 er trolig det viktigste gyteområdet i Granaelva per nå. Øverste 60 meter er et strykparti, hvor det kun ble observert ungfisk eldre enn 0+. Figur 24. Fossen ved Ingål, som er naturlig stopp for oppvandrende sjøørret. 22
Hågåelva Hågåelva ble elfisket fra utløpet og ca. 150 meter oppover. Det ble ikke registrert fisk. ASPT-indeks for bunndyr på 5,22 tilsvarer moderat økologisk tilstand. Melhuselva Melhuselva er ikke fiskeførende da det er en foss i flomålet. ASPT-indeks for bunndyr på 3,80 tilsvarer svært dårlig økologisk tilstand. Koabekken Koabekken ble elfisket like ovenfor utløpet. Beregnet tetthet av ungfisk på 72/100m2 tilsvarer svært god økologisk tilstand. Det ble også registrert en ungfisk av ål. Det ble også foretatt kvalitativt elfiske på strekningen fra E6 til kraftstasjon. Det var ungfisk på hele strekning, tilsynelatende i gode tettheter. Det ble observert erosjon som medfører utvasking av finstoff ved utløp av kraftstasjon. Figur 25. Antall ørretunger, lengdefordeling og antatte aldersgrupper i Koabekken. Figur26. Øvre del av elfisket stasjon i Koabekken 23
Vedlegg 1. Tabell over prøvestasjoner Prøvestasjon koordinater dato Bergselva 32V 7088075 607235 27.sep Byaelva 1 32V 7088360 607258 07.sep Byaelva 2 32V 7088176 607560 21.sep Granaelva 1 32V 7086170 612706 22.sep Granaelva 2 32V 7087165 612985 25.sep Hembresbekken 32V 7093932 611405 04.sep Hågåelva 32V 7081020 604325 21.sep Koabekken 32V 7082256 618096 05.sep Langengelva 32V 7088075 605638 07.sep Lorvikbekken 1 32V 7086184 617145 08.sep Lorvikbekken 2 32V 7086335 617703 22.sep Melhuselva 32V 7082969 607650 21.sep 24