Bygg og Industri. Utvekslingsstudent i Spania Frost i jord lab Ny forskningsgruppe

Bygg og Industri Informasjonsorgan for institutt for bygning, drift og konstruksjonsteknologi (IBDK) ved Høgskolen i Narvik Nr. 1-2007 Utvekslingsstudent i Spania Frost i jord lab Ny forskningsgruppe

Innhold Side 1 Forsiden asødlksdføliejrøijwer 3 Instituttets ledelse og koordinatorer 4-5 Til Kina for å forske Ekteparet Solvang reiser snart til Kina for å forske og for å etablere et felles studietilbud. 9 11 6-7 Frost i jord. Etablering av et nytt laboratorium. 8 Stipendiat ved IBDK Raymond Riise er nå inne i sin siste periode som stipendiat. Her forteller han om sitt studie og forskningsarbeid. 9 Utvekslingsstudenter i Spania Maria Talchikova og Ksenia Kalinina reiste til Spania i januar. Her forteller Maria hva de har opplevd så langt. 10 Ny forskningsgruppe ved IBDK Styret godkjente på møte i februar opprettelsen av en ny forskningsgruppe innenfor Energiteknologi. 11 Samarbeid med Reinertsen AS, Trondheim 12 Byggherreskolen NETT Et framtidsrettet kunnskapsløft. 13 Cross Boarder University Et felles studietilbud mellom Oulo, Arkhangelsk og Narvik 15 14 Studenter - snart ingeniører Hovedprosjekt og jobbsøking har hovedfokus for studentene som snart er ferdige ved HiN 15 Gamle studenter - nå erfarne ingeniører

Side Institutt for bygning, drift og konstruksjonsteknologi Institutt for bygning, drift og konstruksjonsteknologi IBDK som instituttet forkortes med, er ett av 4 institutt ved Høgskolen i Narvik. Instituttet ledes av en instituttleder Svein Ove Hareide og sammen med seg har han kontorleder Ellen D. Kvitvær, studiekoordinatorene Bjørn Solvang, Raymond Riise og Erling Reinslett og Svein Erik Sveen, som er ansvarlig for koordinering av laboratoriene. Instituttet har 4 studietilbud innenfor ingeniørutdanningen, 2 bachelor- og 2 masterstudier. Instituttet sysselsetter et 30-talls personer og har fortiden 2 professorer og det lyses nå ledig ytterligere to professorstillinger. Instittuttet har 2 av høgskolens forskningsgrupper. Gruppene arbeider innenfor områdene Virtuell produksjon og styring av forsyningskjeder samt Energi- og Kaldt Instituttleder Svein Ove Hareide og økonomikonsulent Ellen D. Kvitvær klimateknologi. Studentene ved instituttets studietilbud kommer i fra hele Norge, men hovedtyngden kommer i fra landsdelen. Svært mange studenter kommer direkte fra videregående skole, men det er også studenter som har vært ute i yrkeslivet og som nå har startet på en ny karriere innenfor ingeniøryrket. Studentene ved instituttet er meget etterspurt i næringslivet, og svært mange industribedrifter besøker høgskolen for å forsøke å rekruttere ingeniører til sine stillinger. Ferdige ingeniører går faktisk ut i næringslivet til meget godt betalte jobber. Undervisningen foregår primært i klasserom med innslag av praktiske oppgaver i laboratorier og i gjennom prosjektoppgaver. Alle avsluttende hovedoppgaver på bachelor og diplomarbeider ved masterutdanningen skjer i hovedsak i tett samarbeid med en industribedrift. Dette gir studentene en meget verdifull trening i å utføre praktiske ingeniøroppgaver før de skal ut i yrkeslivet. ALLMENN BYGG (høgskoleingeniør) Studiet passer for deg som ønsker å arbeide med bygg- og anleggsfagene: betong, stål, tre, arealplanlegging, vann- og avløpsanlegg, geoteknikk og geologi, veg og trafikk, landmåling, anleggsteknikk og byggeadministrasjon kombinert med moderne dataverktøy, laboratorieutstyr og måleinstrumenter. INDUSTRITEKNIKK (høgskoleingeniør) Studiet passer for deg som ønsker å arbeide med en fagtyngde innen maskinteknikk. Studiet gir deg utdanning innen produktutvikling, produksjonsteknikk og energi og prosessteknikk. I Nord Norge åpner det seg mulighet for arbeid innenfor olje og gass i årene framover. INTEGRERT BYGNINGSTEKNOLOGI (Sivilingeniør) Studiet gir kunnskap om både byggetekniske og installasjonstekniske fagområder samt forvaltning av bygninger. Studiet gir også god innsikt i prosjektarbeid, ledelse og bygningsmaterialer innenfor Byggeteknikk, VVS og energiteknikk, innemiljø og Enøk. Du får en universell utdanning hvor undervisningen er underlagt europeisk standard. Oppnådd kompetanse kan anvendes i hele EU og EØS. INDUSTRIELL TEKNOLOGI (Sivilingeniør) Studiet gir kunnskap innenfor CAD/CAM systemer, Industrirobotteknikk, Optimalisering, Datastyring av verkstedsprosesser, Avansert og virtuell produksjon, Produksjonslogistikk og Styring av forsyningskjeder. Det er lagt opp til en høy grad av prosjektbasert undervisning, noe som blir stadig viktigere i en tid der fokuset på team work og prosjektorganisasjoner øker. Bygg og Ansvarlig utgiver Ansvarlig redaktør Lay-out/produksjon www.hin.no Industri IBDK/HIN Svein Ove Hareide Svein Ove Hareide Tlf.: 769 66000

Til Kina for å forske Side Wei Deng Solvang og Bjørn Solvang vil i to måneder oppholde seg i Beijing, Kina. Kvalifiserer seg for å bli professor Midt i mars måned dro familien Solvang til Kina. Førsteamanuensis Wei Deng Solvang skal skal forberede en nettbasert masterutdanning mot Kina. Dagen før avreise tar jeg turen innom Wei og Bjørn for å ønske dem god tur til Kina og lykke til med arbeidet som de skal gjøre under oppholdet. Merkelig nok så ser det ut som en vanlig arbeidsdag oppe i korridoren, hvor jeg hadde forventet meg langt mere stress og mas for å bli ferdig med alt før avreisen. - Er det ikke i morgen dere skal reise, spør jeg litt forsiktig. - Joda, i morgen så bærer det avgårde. - Vi har planlagt og jobbet med denne reisen ei stund og nu er alt ordnet. Papirer og bøker er sendt til Kina, en rekke avtaler er på plass så nå er det bare å komme seg bortover for å ta fatt på oppgaven. - Vi blir i Kina fram til midten av mai måned. Da kommer vi hjem for å være

Side Til Kina for å forske forske og førsteamanuensis Bjørn Solvang her ca. èn måned før vi drar tilbake til Kina igjen. Jeg vet at alt er ordnet med studentene og undervisningen, men for å forsikre meg enda engang spør jeg om dette på nytt. Alt er under kontroll blir jeg smilende forsikret om. - I perioden er det bare Wei som har timeplanfestet undervisning og dette er ordnet slik at Astrid Vigtil fra NTNU underviser i emnet Logistikk. Begge veileder studenter som arbeider med sine diplomoppgaver, men dette er ordnet slik at man vil ha samtaler via Microsoft Messenger. - Dette er alle studentene orientert om og jeg vil tru at dette skal gå veldig greit. Studentene er enige i at dette er en tilfredsstillende løsning for dem, og vi skal selvfølgelig sørge for at de får tilstrekkelig med veiledning forsikrer Bjørn meg. Hva skal dere gjøre borte i Kina? - Hovedfokus for meg er arbeidet med å kvalifisere meg til professor, svarer Wei. - Dette betyr forskning og publisering av forskningsresultater. Vi har i flere år hatt et tett samarbeid med Beijing Institute of Petrochemical Technology (BIPT). Forskningssamarbeidet startet i 2004 da en gjestforsker fra BIPT oppholdt seg her ved HiN et halvt år. Etter den tid har vi hatt samarbeid på flere områder. Denne gang skal jeg spesielt ha fokus mot Supply Chain Costing. Jeg vil samarbeide med professor Chenxia Suo ved School of Business Managment and Administration ved BIPT. Målsettingen er at dette skal resultere i 6-7 konferansepapers i løpet av 2007. Spesielt vil jeg ta for meg områdene avfall/energi/logistikk i et internasjonalt perspektiv, men avgrenset til Asia og Kina. I første omgang skal to artikler klargjøres for presentasjon under konferansen Nordic Academy of Management Conference (NFF) 9-11 august i Bergen. Masterutdanning mot Kina. - Du Bjørn skal arbeide med et spesielt studieopplegg mens du er i Kina? - Ja, jeg skal få på plass de nødvendige avtaler og detaljer i vårt arbeid med å få på plass en master i Industriell Teknologi som vi har hatt arbeidstittelen 2+1 masteren. Hva menes med dette? - Opplegget er at vi skal samarbeide med BIPT om å få på plass et master tilbud overfor bachelorstudenter fra BIPT. De to første år skal studentene oppholde seg ved BIPT i Kina, mens det siste år skal studentene være i Narvik. Masterstudiet er fortsatt bare på to år, men vi krever ett år kvalifisering før oppstart på selve masterstudiet. Dette kvalifiseringsåret skal studentene hovedsaklig lære teknisk engelsk, både skriftlig og muntlig. I tillegg skal det tilbys noen såkalte harmoniseringsemner som gir studentene fra ulike rekrutteringslinjer ved BIPT, anledningen til å starte sitt masterstudie i Industriell Teknologi. - Det første av de to masterår skal studenten fortsatt oppholde seg i Kina. Undervisningen skal da foregå via internett og noe i sann tid via to-veis lyd/bilde kommunikasjon. Noe samlinger vil bli gjennomført i Kina, men primært skal alt foregå på distanse. Det siste masterår skal studentene komme til Narvik, hvor emner nå undervises på engelsk. Til slutt vil studentene gjennomføre sitt diplomarbeid under veiledning av oss i Narvik. - Det som skal nå skal ordnes i Kina er klargjøring av avtale mellom HiN og BIPT, avklare økonomiske forhold, alle praktiske og tekniske forhold rundt et slikt studietilbud og ha samtaler med faglærere som skal assistere oss i Kina. - Nå når dere skal være i Kina og samtidig veilede studenter i Narvik så får dere jo også samtidig noen erfaringer med dette år undervise på distanse. - Ja nettopp. - Dette vil være nyttig erfaring for oss begge siden vi også vil være sentral i dette nye studietilbudet, sier begge. Nå ser jeg at de begge gløtter på klokken så jeg finner det fornuftig å avslutte samtalen her. - Da får jeg bare ønske dere lykke til med oppholdet og jeg regner med at vi vil ha løpende e-postkontakt underveis. S. O. Hareide

Frost i jord laboratoriet Side Et laboratorie innenfor området kald klimateknologi De første tester er nå gjennomført i høgskolens nye laboratorie. Firma Heatwork i Narvik er den første bedrift som nyttegjør seg av muligheten for å få gjennomført målinger ut utstyrets egenskaper på tining av frost i jord. Øyvind Søraas har vært prosjektleder for arbeidet med etableringen av laboratoriet. Laboratoriet har flere anvendelsesområder og skal benyttes til forskning og oppdrag for næringslivet. Allerede nå skal det gjennomføres forskning hvor formålet er å undersøke effekten av de mest betydningsfulle parametre som har innvirkning på kunstig tining av frost i jord og bygningsmaterialer, eksempelvis: Type jordsmonn Frostmengde, fukt- og temperaturforhold Tinemetode Energitilførsel Tinedybde Tinetid/tinehastighet i sammenheng med overstående Isolasjonsverdi på eventuell isolasjon Nytteverdien av prosjektet for næringslivet i regionen og byggenæringen for øvrig vil trolig være betydelig, understreker Søraas. Prosjektet vil bidra med kompetanseheving, muligheter for å få testet ut og dokumentert produkter og materialer mhp. frysing/tining og fuktvandring, samt bidra til økt FoU-aktivitet. For HIN vil prosjektet ha uvurderlig verdi, spesielt med tanke på den strategiske satsing som forventes utført innen kaldt klima teknologi. Det forventes at et betydelig antall nasjonale og internasjonale publikasjoner kan knyttes til prosjektet. I tillegg vil HIN og det lokale næringsliv bringes tettere sammen for kompetanseutveksling og teknologioverføring. Dette er første fase i utviklingen av laboratoriet. Fase 2 av prosjektet omfatter utførelse av spesifikke FoU-oppgaver, i stor grad rettet mot næringslivet. FoU-oppgavene vil også omfatte stipendiat/dr-ing.arbeider finansiert bl.a. av HIN og forskningsrådet. Finansiering Søraas forteller at høgskolen har kostnadsberegnet prosjektet til 1.9mNOK. - Av dette beløpet har vi i dag, og i samarbeid med bedriften Heatwork AS, fremskaffet ca. 1.2mNOK. Gjenstående finansiering er følgelig i størrelsesorden 0.6 mnok. Høgskolen i Narvik inviterer derfor næringslivet til å være med på denne satsingen. - Vi håper at et fullskala målefelt for tine-/fryse-prosesser vil være så interessant for næringen at vi kan oppnå finansiell støtte til prosjektet. Avkastningen fra prosjektet til finansiørene vil være et fullskala FROST-I-JORD laboratorium der ulike aktuelle problemstillinger og scenarier kan testes ut på en mest mulig nøyaktig og troverdig måte. Høgskolen i Narvik (HIN) ønsker å være et ledende senter på Nordkalotten innen høgre teknisk utdanning og kunnskapsformidling. HIN er i dag en hovedaktør i teknologimiljøet i Nord-Norge. Høgskolens visjon er å være en anerkjent bidragsyter til samfunnsutvikling og teknologisk spisskompetanse. Faglig ansvarlig for laboratoriet, professor Bjørn Reidar Sørensen sier at Høgskolen i Narvik ønsker å styrke sin FoU- og oppdragsrettede satsing på kaldt klima teknologi, og ønsker samtidig økt samarbeid med næringslivet. Strategi HINs strategiske plan legger vekt på at forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) er en nødvendig og viktig del av virksomheten, og det legges stor vekt på at utdanningene skal være forskningsbaserte Prosjekt Øyvind Søraas og tverrfaglige. Høgskolen driver også oppdragsvirksomhet på en rekke områder og har en egen seksjon for ekstern virksomhet. Ihht. høgskolens strategiske plan skal det bygges opp FoU-virksomhet av god nasjonal eller internasjonal standard med vekt på Teknologi i kaldt klima. Med basis i kompetanse innenfor dette området skal høgskolen utvikle bedriftsrettede FoU-aktiviteter innen bygg- og anleggssektoren i landsdelen. HIN arbeider derfor aktivt med å utvikle kontakter til og samarbeide med næringsliv og industri.

Side Frost i jord laboratoriet Laboratoriet - Hvorfor er dette laboratoriet så viktig for næringslivet, spør vi Professor Bjørn Reidar Sørensen. - På bakgrunn av ofte tilbakevendende problemstillinger knyttet mot frysing og tining av jordsmonn og byggematerialer i bygge- og anleggsbransjen ønsket Høgskolen i Narvik å etablere et målefelt for utprøving og testing av varmetekniske egenskaper for ulike typer jordsmonn og byggematerialer. -Et slikt feltlaboratorium vil ha et bredt anvendelsesområde og vil kunne bidra med kompetanseheving og oppdragsrettet virksomhet mot bygge- og anleggsbransjen. - En vil kunne utføre testing av en rekke høyaktuelle problemstillinger i bygg- og anleggssektoren, og på den måten være i stand til å utvikle metoder og standarder for effektiv løsning av problemene, forteller Sørensen. - Første fase i etableringen av laboratoret er nå snart gjennomført, forteller prosjektleder Søraas. - Arbeidet har bestått av følgende aktiviteter: 1. Etablering av egnet prøvefelt 2. Utgraving av masser i feltet / etablering av to stk siloer 3. Instrumentering og fylling av siloer med bestemte masser 4. Etablering av målestasjon i tilknytning til feltet 5. Utføre målinger på kunstig tining av jordsmonn - Vi har nå startet med punkt 5 som vi gjennomfører i samarbeid med firmaet Heatwork. Vi beregner med å være avsluttet like før påske. - Arbeidet med fase 2, hvor vi skal få på plass flere prosjekter starter nå og dette er også et meget omfattende arbeid. - Allerede nå har vi signaler på at dette laboratoriet vil være interessant å benytte i flere ulike sammenhenger, avslutter Søraas. S. O. Hareide

Stipendiat ved IBDK Side Samkjøring av energisentraler Stipendiat Raymond Riise arbeider nå med siste del av sitt doktorgradsarbeid innenfor samkjøring av energisentraler. januar 2004 startet Raymond Riise sitt arbeid med I et dr.gradsstudie, eller Phd-Studie som det nå heter, som har som mål å utvikle modeller for energi-, miljøbestemt- og kostnadeffektivitetsforbedring ved samkjøring og integrasjon av varmeentraler som finnes i bygninger. Ved å koordinere separate oppvarmingssentraler i et nett, kan installert effektkapasitet brukes mer optimert mht. energibruk, miljøbestemt støt og energikostnader på dager når oppvarmingslasten er mindre enn 100%. - Du nærmer deg nå innspurten i ditt arbeid Raymond. Hvordan har dette vært dersom du skulle se litt tilbake nå? - Selv om det nå er gått mer enn tre år siden jeg startet så synes jeg dette har gått fint. - Jeg var ferdig i løpet av det første året med 4 dr. grads kurs hver på 7,5 studiepoeng. 3 av kursene tok jeg ved NTNU i Trondheim, mens ett kurs ble utviklet for meg av Bjørn Reidar Sørensen her på HiN. - I perioden fra siste eksamen og fram til i dag har jeg gjennomført flere forskningsoppgaver og har også deltatt i andre oppgaver utenom selve forskningsarbeidet. Dette er også noe av forklaringen til at dette vil ta lengere enn planlagt. - Likevel har jeg hatt nytte av denne tiden. Det har gitt meg erfaring innen undervisning og innblikk i hvor mye ressurser som kreves ifm. gjennomføring av et fag på masterutdanningen. Forskningsrapporter - Ja, hva har du gjort i perioden fra siste eksamen og fram til i dag da? - I denne perioden har jeg skrevet 4 publikasjoner. To av publikasjonene har jeg skrevet sammen med Bjørn Reidar Sørensen og Bjørnulf Jenssen, en publikasjon har jeg skrevet sammen med Torfinn Lysfjord ved Reinertsen i Oslo, og en publikasjon har jeg skrevet aleine. - Hva har disse publikasjonene omhandlet? - I en av publikasjonene har vi sett på isolering av distribusjonsnett og dennes innvirkning på totalvirkningsgraden for vannbårne varmeanlegg. - En annen publikasjon har beskrevet resultatene av en simulering som vi har gjort hvor vi analyserte valg av riktig kjele i en varmesentral basert på reell virkningsgrad i forhold til tradisjonelle metoder for å velge riktig kjele, som baserer seg på å se på årsvirkningsgraden. Analysen viste faktisk at man valgt feil kjele i hele 1700 timer på årsbasis, noe som medfører en unødvendig merkostnad i forhold til en optimal kjøring. - Jeg har i en publikasjon sett på de nye tekniske forskriftene til Plan- og Bygningsloven. Her har jeg gjort en sammenligning mellom gammel og ny forskrift og sett på hvilke konsekvenser dette vil ha for energibruk i bygninger. En konklusjon i denne Raymond Riise beregner å disputere i 2008. analysen er at den nye forskriften helt klart danner grunnlag for økt utbygging av flere vannbårne varmeanlegg og fjernvarmenett også i mindre byer. - Den siste publikasjonen har vi sett på området som betegnes som Cleaner Production. Med Cleaner Production, eller renere produksjon, menes alt som omhandler mere effektiv bruk av materialer og energi i en produksjonsprosess og minimalisere produksjonen av avfall og forurensninger som følge av samme produksjon. - Vi har tatt for oss spesielt mulighetene for å gjenvinne energi i en produksjonsprosess. Denne publikasjonen skal vi presentere på en konferanse i Beijing nå i april. Stipendiattiden - Hvordan har så stipendiattiden vært for deg? - Det har vært en fin tid. - Sammenlignet med det å være en tradisjonell student er dette mye friere, man er sin egen herre, men det er også meget arbeidskrevende. - Man må ha noe selvdisiplin, være strukturert og ikke minst utholdenhet og tolmodighet. - Det kan absolutt anbefales for de som lurer på dette. - Man får anledning til virkelig å fordype seg innenfor ett fagfelt. - Det åpner seg også mulighet for å reise i inn- og utland og jeg forventer også at det vil åpne seg mange interessante jobbmuligheter når jeg er ferdig. - Kunne du tenke deg å satse videre innenfor utdanning og forskning? -Absolutt. Jeg har faktisk allerede sendt en søknad på ei stilling her ved instituttet. - Ja det hørtes jo interessant ut, må jeg innrømme, men da må du først bli ferdig. - Selvfølgelig, svarer Raymond, før han hiver seg over en bunke med rapporter. S. O. Hareide

Side ERASMUS-student i Spania Maria Talchikova i kantina ved Universidad Politecnica de Valencia Dette er spennende og lærerikt I de første ukene var det viktig å ha tålmodighet. Det var en overgang å komme hit ned hvor alt var nytt. Nu stortrives vi og vi har det kjæpeflott. Jeg treffer Maria Talchikova inne på Campus til Polytecknica Universidad i Valencia. Vi finner oss ei kantine for å ta en kaffe og å prate om litt løst og fast. Ksenia Kalinina, som også er student fra HiN, er i Norge på jobbintervju hos en bedrift i Oslo. - Ja nu må du bare fortelle hvordan dere har det her nede, starter jeg. Egentlig så er det ikke så vanskelig å få Maria til å fortelle. Jeg har faktisk fulle hyre med å notere i samme tempo. - Vi kom hit ned for ca en og enhalv måned siden. Josè David, som var i Narvik i fjor, hadde ordnet hus til oss så det gikk veldig fint, men alt var jo nytt og veldig mye større enn i Narvik. Universitetet er inndelt i skoler og det er veldig viktig at man på forhånd har valgt riktig skole. Det var det som vi oppdaget etter ei uke. Vi hadde valgt skole for Arkitektur og de har et helt annet system på hovedprosjekt enn hva vi hadde forventet. Det ble derfor mange møter og mange dager med venting før det ble bestemt at vi skulle flytte over til skolen for Caminas, Puertos y Canales. Dette er ei skole som ligner mye på allmenn bygg hjemme i Narvik. Du sier hjemme til Narvik, skyter jeg inn. - Ja, det er jo artig. En norsk studentvenn ved HiN sa en gang at Narvik var blitt mitt andre hjem. Jeg svarte at jeg var russisk og at Narvik bare ville bli en plass jeg har studert i. - Nu når vi er kommet hit ned så forteller vi alle om hvordan vi har det i Norge, og de lurer mye på hvorfor vi snakker så mye om Narvik når vi egentlig er russisk. Vi sammenligner alt med Narvik nu, ler Maria. Nu når vi er kommet hit ned så forteller vi alle om hvordan vi har det i Narvik og Norge, og de lurer mye på hvorfor vi snakker så mye om Narvik når vi egentlig er russisk. - Hvordan er det å være student i Spania? - Det er egentlig veldig likt med Narvik. Professorene her er veldig bra. Hovedprosjektet gjøres på samme måte som ved HiN. Vi har laget en forprosjektplan og så har vi løpende veiledning av to professorer. Underveis har vi presentasjon av status i arbeidet. - Har dere egne arbeidsplasser med PC også slik som ved HiN? - Nei, det går nok ikke her nede. - Vi sitter på biblioteket og hjemme. På biblioteket er det veldig god plass, men vi må pakke sammen tingene våre hver dag. Når vi trenger en PC så må vi gå til datasalene. Vi tar med oss våre bærbar PC er, så det går greit. Det er trådløst nett over hele campus. - Vi snakker engelsk med veilederne, men det er en stor fordel å kunne spansk. - Jeg tok et spanskkurs hjemme i fjor sommer og etter at vi er kommet hit ned så følger vi to forskjellige kurser. - Nu følger vi forelesninger på spansk og det går veldig bra. Vi følger ett kurs innenfor det samme emne som vi har på hovedprosjekt. Vi snakker bare i presens, men spanjolene forstår oss likevel. - Så dere har fått spanske venner allerede? - Jada, spanjolene er veldig vennlige og sosiale. Vi bor ikke sammen med noen spanjoler, men her på universitetet har vi blitt kjent med mange. - Vi bor sammen i ei stor leilighet med to gutter fra Marokko, en gutt fra Frankrike og en gutt fra Tyskland. Flere av de snakker veldig dårlig engelsk så det eneste språket vi har felles er Spansk. - Vi snakker spansk hele dagen. - Er det dyrt for dere å studere her nede? - Neida, vi har fått 1000 euro ekstra i stipend og så bor vi billig. Vi betaler 165 euro pr. måned. Alt er billigere her nede, men det går mye penger likevel. - Det er jo så mange fine butikker for jenter her nede. Universitetet har også eget sykehus og alt er gratis. - Så dere har hatt utbytte av å ta turen hit ned? - Ja dette angrer vi ikke på. Når vi kommer hjem skal vi fortelle alle hvor fint vi har hatt det, avslutter Maria. - Hils alle på HiN og hasta luego, roper hun etter meg når vi går fra hverandre. S. O. Hareide

Ny forskningsgruppe Side 10 Finn Drangsholt Ola Jonassen Gruppen består av professor Bjørn Reidar Sørensen, Førsteamanuensis Bjørnulf Jensen (ikke tilstede), stipendiat Raymond Riise Førstelektor Bjørn Steinsvik og laboratorieingeniør Svein Erik Sveen(ikke tilstede). I tillegg inngår professor II Finn Drangsholdt fra Høgskolen i Oslo og professor II Ola Jonassen fra Reinertsen AS, Tronheim. I tillegg er førsteamanuensis Per Arne Sundsbø og professor II Arne Erik Holdø, Hertforshire Univ. England, tilsatt ved instituttet. Ny forskningsgruppe med fokus på energiteknologi og kaldt klima Innenfor instituttet er det et sterkt fagmiljø som er rettet mot energiteknikk og spesielt energi i bygninger. Energi er et begrep svært mange med forskjellig faglig bakgrunn kan identifisere seg med. Fagfeltet er tverrfaglig og inkluderer i videste forstand alt fra juss og politikk til fiskeri og industriutvikling. I dag foregår en hektisk aktivitet innen energiområdet, både på det overordnede politiske nivå og på det mer konkrete teknologiske nivå. Mange undervisnings- og forskningsinstitusjoner, så vel som næringslivet generelt, har engasjert seg i dette. Økt fokus på utnyttelse av olje og gass fra nordområdene og Norges stadig økende behov for import av elektrisk kraft er bare to av flere årsaker til økt engasjement. Det som imidlertid er sikkert, er at energi vil få stor betydning for den nordlige delen av Norge i årene som kommer, både teknologisk, samfunnsmessig og ikke minst økonomisk. Utbygging av olje- og gassinstallasjoner befordrer bygging av infrastruktur og utvikling av støttefunksjoner og sekundær industri for å støtte virksomheten. Ringvirkningene på samfunnet vil bli betydelige, med økt velstand og livskvalitet som resultat. Energi i bygninger Alternative og fornybare energikilder i kombinasjon med energieffektivisering har derfor høy prioritet. I Norge benyttes i størrelsesorden 40% av all energien i bygningssektoren, og da i stor grad til oppvarmingsformål. Opprettelsen av et statlig organ for finansiering av tiltak for reduksjon av energibruk, formidling av informasjon, forskning og utvikling innen området er realisert gjennom Enova SF. FOU-gruppens hovedmålsetninger er følgende: Skape et anerkjent forskningsmiljø innen energiteknologi ved HIN, region alt, nasjon alt og ikke minst internasjonalt. Stimulere til økt samarbeid med region alt næringsliv innen anvendt forskning Formidle forskning og forskningsresultater nasjonalt og internasjonalt, først og fremst gjennom publikasjoner i internasjonale anerkjente tidsskrift og vitenskapelige konferanser. Strategi og planer FOU gruppen skal nå starte arbeide med å legge strategier og planer for sitt arbeid. Et viktig arbeid blir å søke finansiering nasjonalt og internasjonalt i tilknytning til FoU-arbeidet. Videre vil samarbeid med bransjen bli viktig og næringslivet skal også delta med å utvikle strategier og planer. Samhandling med andre av HiN`s forskningsgrupper vil også være viktig, avslutter lederen i Fou-gruppen, Bjørn Reidar Sørensen. S.O.Hareide

Side 11 Samarbeid med Reinertsen AS, Trondheim Rektor Edel Storelvmo og Eirik Reinertsen undertegnet samarbeidsavtalen som begge parter har store forventninger til. Interessante muligheter åpner seg, men dette er også et nødvendig samarbeid Høgskolen med institutt IBDK har nå inngått en rammeavtalen med Reinertsen AS i Tronheim hvor partene skal samarbeide innen områdene: oppdragsbaserte prosjekter undervisning / gjesteforelesning forskning utveksling av fagpersoner inkludert mastergradsstudenter kurs, seminar, etter- og videreutdanning HiN ved IBDK har integrert bygningsteknologi og energibruk som en del av sine satsningsområder, og skal være i stand til å tilpasse undervisnings- og forskningsinnsatsen etter markedets skiftende behov. Reinertsen skal her yte tilskudd til undervisning og forskning ved IBDK, gjennom å stille fagkompetanse til disposisjon i undervisning og forskning. HiN og Reinertsen AS(RE) skal i samarbeid utarbeide årsplan som bestemmer omfang av samarbeidsoppdrag innen undervisning/gjesteforelesning. RE er en betydelig aktør på en rekke markeder og tilbyr totalleveranser innenfor olje & gass og industri, bygg & anlegg samt samferdsel. I tillegg har gruppen rådgivings-/prosjekterings- og driftstjenester. Reinertsen er en av de større aktørene i Norge innen sine markedsområder og hadde ved utløpet av 2005 en medarbeiderstab på 1300 og omsatte for 1,7 milliarder kroner. Reinertsen er lokalisert i Trondheim, Orkanger, Oslo, Bergen, Bodø, Gøteborg, Stockholm, Stenungsund, Malmø og Murmansk. HiN/IBDK er en av landets ledende utdannings- og forskningsinstitusjoner innen bygg- og anleggsfagene med spesiell vekt på samspillet mellom bygg og tekniske installasjoner, integrert bygningsteknologi. HiN/IBDK og RE har felles mål om å sikre rekruttering til bygg- og anleggsfagene samt og være aktive leverandører av rådgivnings, undervisnings- og forskningstjenester i markedet. Integrere engineering og entreprenørvirksomhet er en av Erik Reinertsens forklaringer for hvorfor Reinertsen AS har blitt Trondheims eneste entreprenørvirksomhet med landsdekkende og internasjonal virksomhet. Som resten av markedet opplever Reinertsen AS at det er knapphet på ingeniører i Norge. Det er derfor avgjørende for videre utvikling at man har tilgang på godt kvalifisert arbeidskraft. - Vi har forventninger til at denne avtalen skal bidra til at vi sikrer rekrutteringen i fra Narvik. Herfra har vi allerede meget dyktige personer i vår stab, avslutter Eirik Reinertsen. S.O.Hareide

Byggherreskolen NETT Side 12 Byggherreskolen NETT - et framtidsrettet kunnskapsløft! Hovedmålet for Byggherreskolen NETT er å gi deltakerne kunnskap om prosjektering, bygging og drift av et ferdig veganlegg, forklarer Erling Reinslett som er primus motor for hele opplegget. Tilbudet gjennomføres etter et moderne nett(web)- pedagogisk opplegg og vil følge strukturen i et reelt veganlegg hos Statens vegvesen. - Byggherreskolen NETT er et tilbud fra Høgskolen i Narvik og dette er en videreutvikling av og i samarbeid med den sentrale Byggherreskolen i Statens vegvesen. - Dette tiltaket går under Rammeavtalen mellom Vegforvaltningen og HiN. Tilbudet rettes mot etater/bedrifter på myndighets- og utførelsessiden, som Statens vegvesen, kommuner, entreprenører, konsulenter og leverandører. Også andre innenfor BA-bransjen er hjertelig velkommen som deltakere, forklarer Erling Reinslett. Førsteamanuensis Erling Reinslett ved HiN/IBDK, ansvarlig for Byggherreskolen Nett. Deltakere Hvem er det som kan delta på dette? - Byggherreskolen NETT er åpent for byggstudenter ved høgskolene i de enkelte regioner. Det som her er spesielt er at studenter som er aktuelle for jobb i Statens vegvesen vil bli prioritert. - Selve opplegget er slik at Byggherreskolen NETT er delt inn i tre nettpedagogiske fagmoduler med lokale samlinger: - fagmodul 1: Prosjektering (byggeplanlegging) av et veganlegg (gjennomføres våren 2007) - fagmodul 2: Gjennomføring (bygging) av et veganlegg (utvikles høsten 2006 og gjennomføres høsten 2007) - fagmodul 3: Drift og vedlikehold av et ferdig/over levert veganlegg (utvikles våren 2007 og gjennom føres våren 2008) Gjennomføring av Bygherreskolen NETT - Hvordan er så opplegget for deltakerne? - I dette opplegget evaluerer deltakerne selv sin egen besvarelse. - Deltakerne lager forslag til eksamensoppgaver med løsningsforslag til sin egen eksamen, og tilslutt retter de selv sin egen besvarelse. - Det som er spesielt med dette er at læringsprosessen er flyttet fra passiv mottak av kunnskap til aktiv deltakelse med utforming av problemstillinger, presentasjon og kvalitetssikring av eget arbeid. - Deltakerne må danne studiegrupper på 2-5 personer. En stor del av læringen i dette kurset skjer gjennom en aktiv gruppeprosess og diskusjonsforum. Ved gjennomføring av fagmodulene skal et reelt veganlegg benyttes som case. For hver fagmodul er det lagt inn to samlinger hvor deltakerne møtes for å presentere og diskutere sine løsningsforslag for prosjektoppgavene i kurset. På samlingene vil prosjektog byggeledere fra det valgte veganlegg delta. S. O. Hareide Deltakere på Byggherreskolen NETT Skjermbilde av en undervisningsmodul

Side 13 Cross Boarder University Et grensesprengende utdanningstilbud på Nordkallotten Planleggingen har pågått noe tid, og mye gjenstår. Å etablere et nytt studietilbud i samarbeid med flere nasjoner er ikke gjort i en håndvendig. Spesielt når slike studier skal godkjennes kvalitetsmessig i alle landene og studentene skal få en godkjent utdanning som er gyldig i alle deltakerlandene. Høgskolen i Narvik med institutt for bygning, drift og konstruksjonsteknologi skal i samarbeid med Arkhangelsk Sats Tekniske Universitet, Murmansk Sats Tekniske Universitet og Universitet i Oulu etablere en 2 årig master innenfor Environmental engineering på tilsammen 120 ECTS. Det har vært arbeidet med disse planene en stund og det gjenstår relativt mye arbeid enda, forteller Elisabeth Roman som er deltar i prosjektet fra IBDK. - Hvordan skal et slikt studieopplegg organiseres? - Studiet er altså en 2 årig masterutdanning hvor man kan velge mellom 3 forskjellige spesialiseringer. - Det første studieår er felles for alle 3 spesialiseringene, som er: 1. Clean Production 2. Civil and Pollution Engineering 3. Sustainable energy IBDK vil ha ansvaret for spesialisering nr. 3, sustainable energy. Her vil noen emner som vi allerede har på våre eksisterende masterutdanninger, bli benyttet, men mange av kursene vil bli utviklet spesielt for dette studiet. Studiestart - Nårtid kan de studenter som er interessert begynne å forberede seg til å søke? - Det vil ikke bli oppstart på dette studie før høsten 2009, forteller Elisabeth. Det er svært mye som skal på plass og mye av dette tar mye tid. - Dette studiet skal godkjennes i det enkelte samarbeidsland og bare den prosessen tar mye tid. - Videre så skal all undevisning foregå på engelsk. - Hvor mange studenter vil det bli tatt opp på dette studiet? - Sålangt er vi enige om at det skal tas opp ca 30 studenter fordelt på de 4 lærestedene. De tre spesialiseringen vil bli gjennomført på de studiesteder som har ansvaret for den enkelte spesialisering. - Hvor det første felles studieår skal gjennomføres er foreløpig ikke endelig fastsatt, men vil sannsynligvis bli i Oulo, Finnland. - På et møte i Oulo 22-23 mars ble de endelige avtaler mellom institusjonene undertegnet og så vil styret til HiN vil få denne saken presentert på styremøtet, enten i april eller juni. - Søknad om finansiering er sendt Nordland Fylkeskommune, Barentssekretariatet og Miljøverndepartementet, avslutter Elisabeth Roman. S. O. Hareide Murmansk Narvik Oulo Arkhangelsk

Studenter - snart ingeniører Side 14 Fra venstre: Frode Sjåvik fra Mo i Rana, Claus Øien fra Narvik og Fran Johnsen fra Gratangen jobber med et produktutviklingsprosjekt for en bedrift i Narvik. Karl Albrektsen fra Vesterålen, Freddy Nygård fra Reipå og Tor-Christian Kristiansen fra Ørnes arbeider med prosjektering av et småkraftverk for Vesterålskraft på Sortland.

Side 15 Studenter - snart ingeniører Nå starter snart en ny epoke i livet vårt - som ingeniør Vi er litt usikker på hva vi kan bidra med når vi kommer ut i jobb, men vi er i alle fall blitt vant til å jobbe hardt. Det er faktisk rart å sitte en kveld foran TV og bare ta det helt rolig. Jeg treffer hele avgangskullet på bachelorstudiet Industriteknikk i fullt arbeid med sine hovedoppgaver. Kaffetrakteren putrer borte i et hjørne og bærbare PCèr står å suser foran alle sammen. På tavler og vegger henger det skisser, planer og beregninger som viser at her tenkes det også høyt og i fellesskap. Alle de tre gruppene har egne grupperom hvor de kan innrette seg med f.eks. kaffetrakter og andre ting som de trenger for å jobbe litt effektivt. Humøret er på topp og alle forsikrer meg om at de er helt i rute med sitt arbeid. - Jeg lurer på om de har hatt en bra tid som student ved Høgskolen i Narvik. - Absolutt kommer det unisont. Det er mye arbeid med når vi føler at vi lærer noe og at dette er betydningsfullt for vår utdanning, da gjør det ikke så mye. - Det er lange dager, men slik er det vel ved alle studier. - Skulle det være en kveld hvor man setter seg ned for å se på TV, så føles det litt rart - Det som også er sikkert er at tiden har gått veldig fort. - Vi har snart vært her i fire år, de fleste av oss tok forkurset, og tiden har flydd av gårde. ut, forteller Claus Øien. Han arbeider et produktutviklingsoppdrag for en bedrift i Narvik. - Vi får ikke lov til fortelle så mye om selve produktet enda, men dette er veldig utfordrende og spennende å få være med på. - Det som er meget bra med Høgskolen i Narvik er at man har meget god kontakt med faglærerne og at all undervisning skjer i klasserom og ikke i store auditorier. Faglærerne stiller opp og gir oss veiledning når vi måtte trenge det, forteller Karl Albrektsen. - Det som også er sikkert er at tiden har gått veldig fort. - Vi har snart vært her i fire år, de fleste av oss tok forkurset, og tiden har flydd av gårde. - Forkurset var veldig nyttig for meg. - Det var noen år siden jeg sist hadde vært i en skolesituasjon, så det tok litt tid å komme inn i det igjen. - Her fikk vi fin oppfriskning og påfyll av ny kunnskap. - Hvordan har så de ulike studieårene vært? Det blir først litt diskusjon om hvilket studieår som har vært mest arbeid i. Noen mener at forkurset var tyngst, men etterhvert er alle enige om at arbeidesmengden har bare økt fra år til år. - Det som er meget bra med Høgskolen i Narvik er at man har meget god kontakt med faglærerne og at all undervisning skjer i klasserom og ikke i store auditorier. Industriteknikk -Hvorfor valgte dere å studere på Industriteknikk? - Det som var viktig for de fleste av oss var at dette studiet åpner for et bredt spekter av jobbmuligheter, og vi kan jobbe ute i distriktene eller i større byer. - Valgmuligheten er så stor og vi har en bred og meget anvendbar plattform for videre karriere, understreker gjengen til slutt. S. O. hareide Lisbeth Einarsen fra Harstad, Kenneth Kristoffersen fra Svolvær, Hans Gunnar Johanessen fra Nordreisa og Trond Arild Sørensen fra Sørreisa arbeider med et prosjekt for Skarvik Mek. Verksted i Svolvær.

Tidligere studenter - nå erfarne ingeniører Side 16 Fire tidligere Allmenn Bygg studenter, nå erfarne ingeniører, samlet under Rallardagene. Fra venstre Odd Harry Hjelle, Geir Soleng, Jarl G. Johansen og Ronald Karoliussen. En fantastisk tid som vi gjerne hadde gjort om igjen Å være student var uproblematisk, men arbeidssomt. Det var et meget godt miljø og en meget god tone mellom lærere og studenter. Her etablerte vi varig vennskap og kontakt med mange fine medstudenter og faglærere. Jeg treffer ingeniørene i en pause under de årlige rallardagene som arrangeres i Narvik i Vinterfestuka. Det er egentlig svært mange tidligere studenter å se blandt deltakerne, men det som er spesielt med disse fire er at de nå jobber i samme firma. Alle har vært student ved HiN og har hver for seg praktisert sitt ingeniøryrke ute i ulike bedrifter. Nå er de samlet i èn og samme bedrift, Consto Nordland AS i Narvik. Jarl G. Johansen var ferdig i 1980 og er daglig leder i selskapet. Odd Harry Hjelle var ferdig i 1977 og er ansatt som prosjektleder. Det samme er Geir Soleng, som var ferdig ingeniør i 1991. Ronald Karoliussen er tilsatt som driftsleder og var ferdig ved allmenn bygg i 2004. Nå skal de bygge opp et nytt entreprenørselskap, og planen er at de skal bli nærmere 50 tilsatte i løpet av få år. Å være ingeniør Jeg er selvfølgelig interessert i å få dem til å tenke litt tilbake til studietiden for å høre om hvilken syn de har på den utdanningen de fikk i ved HiN. - Å ta en teknisk utdannelse til ingeniør er det ingen problem å anbefale alle, sier Odd Harry Hjelle. - En ingeniør fra Bygg og Anlegg er også spesiell. - En bygningsingeniør er de eneste fagfolk ved siden av kunstnere, som er med på å bygge store monument som vil være synlig for folk i generasjoner framover. - Om ingeniøren er med på å bygge veier, bruer eller større bygg, så vil disse stå som monumenter i årtider. - Det er litt artig å tenke på. - Ingeniøren er også den som første tar i bruk nye ting, og er også den som er med på å starte prosessen med utvikling av nye ting. Alle er enige at de som ingeniører er priviligerte i yrkeslivet. Det er et fantastisk yrke som byr på interessante utfordringer hver dager er de alle enige om. Studietiden - Hvordan var egentlig studietiden, lurer jeg på. - Det var en fantastiskt tid som vi gjerne skulle gjort om igjen. - Her knyttet vi mange gode kontakter, og det er også artig å treffe igjen gamle klassekammerater enten som samarbeidspartnere eller konkurrenter. - Ja vi har holdt kontakten helt fra studietiden, skyter Odd Harry inn. - Vi skal faktisk ha 30-års-jubileeum nå til våren. Da skal vi fortsette mimringen fra studietiden. S. O. Hareide