Hensyn til vannmiljø i arealplan

Like dokumenter
TILTAK I LANDBRUKET. Hvordan ivareta sikkerhet og vassdragsmiljø. Kjell Carm Senioringeniør NVE Region Sør

Tillatelse til habitattiltak i sjøaurebekker. Ja dere må søke!

Vassressurslova i plan- og byggesakshandsaming

Myndigheter og lovverk hvordan bør kommunene forholde seg til de ulike myndighetene? Anders Skalleberg Skred- og vassdragsavdelingen NVE Region Sør

Kantsoner langs vassdrag. - hvilke problemstillinger møter kommunen? Ida Marie Frantzen Gjersem,

RAMMER FOR TILTAK I VASSDRAG. Hvilke regelverk gjelder

Norges vassdrags- og energidirektorat

NYDYRKING OG ANDRE TILTAK KNYTTET TIL LANDBRUK

Fiske- og vassdragsforvaltning i Rogaland

Vassdragsinngrep - kantvegetasjon

NYDYRKING OG ANDRE TILTAK KNYTTET TIL LANDBRUK

Kantsoner i 100-metersbeltet langs vassdrag

VASSDRAGSINNGREP OG VANNRESSURSLOVEN. Kjell Carm Senioringeniør NVE Region Sør (Tønsberg)

Norges vassdragsog energidirektorat

"Rammer og premisser "

Vassdragsinngrep - nydyrking. Anders Skalleberg Skred- og vassdragsavdelingen NVE Region Sør

Vannressursloven Forskrift om hvem som skal være vassdragsmyndighet

Gjenåpning av lukkede bekker i landbruket

TILTAK I LANDBRUKET. Hvordan ivareta sikkerhet og vassdragsverdier. Harald Sakshaug gammel ingeniør - NVE Region Sør

På kanten med loven. Kantsoner i lovverket Temadag om kantsoner Miljøplanlegger Sigrid Louise Bjørnstad, Skedsmo kommune

Hva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn.

Velkommen til seminar!

RK. HVEM HAR ANSVAR FOR HVA? VANNRESSURSLOVEN OG ANDRE LOVVERK. Inger Staubo Seminar om forvaltning av urbane vassdrag,

VEGETASJONSPLEIE. av kantsoner langs vassdrag i jordbruksområder

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune

MILJØBYRÅKRATEN SINE - KORLEIS TA OMSYN TIL DILEMMA I ENKELTSAKER ELVEMUSLING VED TILTAK? 14. november 2018 Annette Fosså

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 7/1 Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Ida Martine S. Nilsen

Stans tapet av naturmangfold!

Kantsoneseminar. Plan- og bygningsloven. Fredrik Holth Institutt for landskapsplanlegging NMBU

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: rådgiver Arkiv: PLAN Arkivsaksnr.: 12/641-26

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: rådgiver Arkiv: GNR 40/25 Arkivsaksnr.: 18/8-3

AREALPLANLEGGING VED HJELP AV KARTBASERT SJEKKLISTE. Eva Forsgren NVE Region nord

Kantvegetasjon. Anne Grete Rostad

Denne presentasjonen fokuserer på aktuelle tema og problemstillinger for kommunale planleggere og byggesaksbehandlere.

Helt på kanten - og litt på jordet

Noregs vassdrags- og energidirektorat

Børgin (Borgenfjorden)

Dispensasjon etter plan- og bygningsloven GBnr 20/20

Inger Skjerve Bjartnes, fylkesagronom

Søknad om dispensasjon for utleiehytte innenfor LNF-område på Klemetstad gnr/bnr 15/58

Reguleringsplan for vegutbedring fv. 98 Ifjordfjellet Parsell 2: Skadjajavri

AREALPLANLEGGING VED HJELP AV KARTBASERT SJEKKLISTE Eva Forsgren NVE Region nord

Kommentarer til innkommende høringsuttalelser for detaljregulering Heimtun

NVE sin rolle som vassdragsmyndighet

Tillatelse til oppføring av gapahuk.

Behandling av tiltak i jordbruket som berører flom, erosjonssikring etc Hvem har myndighet, og til hva?

PLANBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR GANG OG SYKKELVEG FV.51 ROGNE SKULE-KYRKJEBERGVEGEN

Arealplanlegging i framtidens klima Muligheter og Begrensninger

EKSEMPLER PÅ KLIMATILPASNING I REGULERINGSPLANER VED ELV OG FJORD I TRONDHEIM.

Elve- og bekkekanter: Ulike funksjoner, ulike utforminger

Vannseminar. Vannforskriften og annet lovverk. Plan- og bygningsloven Naturmangfoldloven. John Haugen Rådgiver

Planbestemmelser 175 KARMØY VINDPARK

KANTSONE FORVALTNING ETTER JORDLOVEN

Vegetasjonsdekke som tiltak mot tap av jord og fosfor

Velkommen til seminar!

REGULERINGSPLAN VORMSTAD BOLIGER. EIENDOMMEN GNR. 109 BNR. 170 m.fl. ORKDAL KOMMUNE

Bakgrunn og grunnlag.

Deres ref: Vår ref: (bes oppgitt ved svar) Dato 2019/434-6//MARREN Dok:6688/

Saksbehandler: Emilie Lassen Bue Saksnr.: 13/ Behandlingsrekkefølge Hovedutvalg for teknikk og miljø

Detaljreguleringsplan BUSLETTJØNNA HYTTEOMRÅDE, gnr. 250, bnr. 1.

BLÅGRØNNE STRUKTURER. Tone Hammer,

PLANBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERING FOR FV. 885 PASVIKVEIEN LANGVASSEID-SVANVIK

Kommunens oppfølging av vannforskriften. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland

Vannkvalitet - produksjonstilskudd og miljøplan. Vannseminar Stiklestad 6.-7.mars 2013 Inger Skjerve Bjartnes

Kantvegetasjon langs bekker og elver i jordbrukslandskapet

Vann i arealplaner Hvordan implementerer kommunen vannforskriften i arealplaner og hvordan følges vannforskriften opp etter eget sektorlovverk

Overvann og flom. Vedlegg til kommuneplan for Sørum Høringsutgave

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g.

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anette Ellingsen Arkiv: GBNR 054/003 Arkivsaksnr.: 17/505-7 Klageadgang: Ja

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: landbrukssjef Arkiv: GNR 111/1 Arkivsaksnr.: 12/

Tilskudd til drenering av jordbruksjord.

Avgrensing av området er vist på plankartet med reguleringsgrense.

Vassdrag og landbruk et elsk-hat-forhold?

På lag med regnet! - Klimaendringer, flomvern og godt vannmiljø - Hvordan ivareta flere ting på engang?

Planbeskrivelse. Reguleringsplan for del av Hegg II, del av gnr. 9,bnr. 5 m.fl. (Tiltakshavere: Hytteeiere på Hegg II ved Arne Grislingås.

Hva skjer i bekkene våre når det blir varmere, villere og våtere, og tørrere

Søknad om tillatelse til fysiske tiltak i vassdrag

REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT

FLÅ KOMMUNE KOMMUNEPLAN AREALDEL AV KOMMUNEPLAN FOR FLÅ. Bestemmelser og retningslinjer

REGULERINGSPLAN LYSAKER BRANDBU

Masseuttak i vassdrag

GRUNNVANNSUTTAK VED STEINSHAUGEN OG FORHOLD TIL NASJONALT LAKSEVASSDRAG

Detaljregulering for Fv. 98 Leibošjohka - Ráddovuotna/Smalfjordbotn: Risiko- og sårbarhetsanalyse


Fase I I henhold til kriteria 1.5

Norges vassdrags- og energidirektorat. Økosystemtjenester-på lag med naturen Gunnar Kristiansen NVE Region Nord

NORDRE LAND KOMMUNE. Reguleringsplan for Synnfjellstugua mm., del av område R5

Nasjonal vannmiljøkonferanse 2010 Arbeid i vannområdene

LIER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR FV. 21 GANG- OG SYKKELVEG BILBO LINJEVEIEN

VANG KOMMUNE BESTEMMELSER FOR PLAN 0545R085. DETALJREGULERING NYSTUEN SOGN OG FJORDANE GRENSE

Norsk Vannforening, seminar 14. mars 2012 Radisson Blu Hotel Nydalen, Oslo Leif R. Karlsen Fiskeforvalter i Østfold

HURUM KOMMUNE - KOMMUNEPLANENS AREALDEL

Utvalg/styre: Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for utvikling og drift /14

Forebygge naturskader - et kommunalt ansvar

Vassdragsforvaltning hva bør kommunen tenke på i forhold til Fylkesmannens myndighetsområder

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

- Ett trinn søknad for Driftebygning i landbruket/garasje 70 m2

De viktige kantsonene langs vassdrag: Betydning for kanterosjon, renseeffekt og biodiversitet

STRANDSONEN LANGS VASSDRAG

REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT

Transkript:

Hensyn til vannmiljø i arealplan 1

Byggegrenser i de fleste kommuner «Tiltak etter pbl 1-6 er ikke tillatt nærmere strandlinje til vassdrag målt i horisontalplanet ved normal vannstand enn 50 meter fra vassdrag og innsjøer vist i kartbase N50 med unntak av Resvatnet hvor byggegrensen er 100 meter.» «Bestemmelsen gjelder ikke for områder som er regulert til områder for bebyggelse og anlegg, samferdsel eller teknisk infrastruktur, med unntak av for fritidsbebyggelse. Eksisterende tomter for fritidsbebyggelse kan ikke bebygges nærmere vann enn nåværende hovedbygning.» 2

Kommuneplan Meldal 2018 1.7.2 Vassdrag og grunnvann Alle planforslag og tiltak etter pbl 1-6 som berører overflatevann eller grunnvann skal vurderes etter fastsatte miljømål i regional plan for vannforvaltning. Dersom reguleringsplan eller tiltak berører et lukka vassdrag, skal det vurderes om vassdraget skal gjenåpnes. Rundballer skal ikke lagres nærmere enn 50 meter fra vassdrag vist i N50. Opparbeidede lagerplasser uten flomfare og med håndtering av avrenning, kan etter søknad godkjennes nærmere enn 50 meter. Langs vassdrag skal det opprettholdes et naturlig vegetasjonsbelte, jfr. Vannressursloven 11. Bredden på vegetasjonsbeltet fastsettes til minimum 10 meter. Innenfor denne 10-meterssonen er det ikke tillatt med nydyrking, snauhogst og bebyggelse. Rydding av stier, fiskeplasser samt uttynnings- /plukkhogst er derimot tillatt. 6. Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone (pbl 11-7 og 11-11) «Lukking av bekker, samt oppfyllinger og inngrep som vesentlig endrer forholdene i kantvegetasjonen langs vannstrengen og i de områdene som oppfattes som en del av vassdragsnaturen, er ikke tillatt.» 3

Kommuneplan Meldal 2018 1.7.2 Vassdrag og grunnvann «Alle planforslag og tiltak etter pbl 1-6 som berører overflatevann eller grunnvann skal vurderes etter fastsatte miljømål i regional plan for vannforvaltning.» Miljømål: vassdraget skal oppnå sin økologiske funksjon Kunnskapsgrunnlaget Så tidlig som mulig 4

Kunnskapsgrunnlaget Må tilgjengeliggjøres! I kart Også utover bare tilstand Utført mye kartlegging de siste årene Forvaltningsmessig konsekvens!!! For flere av vassdragene langs Orkla er tetthetene av særlig sjøørret beskrevet som en «totalkollaps i ungfiskproduksjonen», og at det er «akutt behov for store (restaurering og gjenhenting av tapte vassdragsstrekninger) og små (sikre frie vandringsveier, enkle habitatforbedringer og tilførsel av gytesubstrat) tiltak for å hente tilbake noe av den naturlige produksjonen i vassdragene». I NINA rapport 1458 er Kvamsbekken beskrevet som «vesentlig degradert og det meste av anadrom strekning er senket, utrettet og kanalisert som følge av landbruksbehov, urbanisering og flomvern.» 5

omlag 500 lengdemeter av bekken i dag borte som følge av en enkeltstående utretting i perioden 1965-2002 6

Kunnskapsgrunnlaget Må tilgjengeliggjøres! I kart Også utover bare tilstand For flere av vassdragene langs Orkla er tetthetene av særlig sjøørret beskrevet som en «totalkollaps i ungfiskproduksjonen», og at det er «akutt behov for store (restaurering og gjenhenting av tapte vassdragsstrekninger) og små (sikre frie vandringsveier, enkle habitatforbedringer og tilførsel av gytesubstrat) tiltak for å hente tilbake noe av den naturlige produksjonen i vassdragene». I NINA rapport 1458 er Kvamsbekken beskrevet som «vesentlig degradert og det meste av anadrom strekning er senket, utrettet og kanalisert som følge av landbruksbehov, urbanisering og flomvern.» Dumping av hageavfall i bekkeside er avdekket langs Kvamsbekken, og kan være problematisk hvor bekken går gjennom boligområder. 7

Råd ved varsel av planoppstart - basert bla.a. på vurdering av miljømålet med utgangspunkt i kunnskapsgrunnlaget Reguleringsplanen må ikke redusere bekkens tilstand ytterligere, eller begrense muligheten for å gjøre enkle habitatforbedrende tiltak (for fisk) i framtida. Det må vurderes om en kantsone på 5 meter i seg selv er tilstrekkelig, og sørges for at atkomsten til bekken ellers er god og at den ikke «bygges inn». Skiftende vær på vinteren med oppising og påfølgende smelting gjør at det i større eller mindre krisesituasjoner kan være behov for å komme til med gravemaskin for å ta ut ispropper og lignende. Det bør planlegges en felles plass for kompostering av hageavfall, og at området ellers utformes slik at det ikke «inviterer» til å kaste hageavfall (eller annet avfall) i grøntområdet mot Kvamsbekken 8

Kommuneplan Meldal 2018 1.7.2 Vassdrag og grunnvann «Dersom reguleringsplan eller tiltak berører et lukka vassdrag, skal det vurderes om vassdraget skal gjenåpnes.» 9

Kommuneplan Meldal 2018 1.7.2 Vassdrag og grunnvann «Rundballer skal ikke lagres nærmere enn 50 meter fra vassdrag vist i N50. Opparbeidede lagerplasser uten flomfare og med håndtering av avrenning, kan etter søknad godkjennes nærmere enn 50 meter.» 10

Kommuneplan Meldal 2018 1.7.2 Vassdrag og grunnvann «Langs vassdrag skal det opprettholdes et naturlig vegetasjonsbelte, jfr. Vannressursloven 11. Bredden på vegetasjonsbeltet fastsettes til minimum 10 meter. Innenfor denne 10-meterssonen er det ikke tillatt med nydyrking, snauhogst og bebyggelse. Rydding av stier, fiskeplasser samt uttynnings- /plukkhogst er derimot tillatt.» Hvorfor en egen planbestemmelse om kantsone langs vassdrag? 11

Viktigheten av kantsoner langs vassdrag Skog gir skygge Gir mat til fisk Røtter og nedfallstre danner mikrohabitat og er skjul for fisk Viktige habitat for fugl og vilt Sjeldne naturtyper Røtter binder jorda og hindrer erosjon Vegetasjonen fanger opp finstoff og næringsstoffer og reduserer forurensing til vannet Flomvern og flomdempende effekt 12

Kantsoner langs vassdrag Lovverket Ulike forskrifter regulerer tiltak i kantsona F. eks. forskrift om produksjonstilskudd og Forskrift om nydyrking Vannressursloven 11: Langs bredden av vassdrag med årssikker vannføring skal det opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr. VRL 11 fylkesmannen sitt forvaltningsansvar Ved ønske om å fjerne kantvegetasjonen skal det søkes til Fylkesmannen! 13

Kommuneplan Meldal 2018 1.7.2 Vassdrag og grunnvann «Langs vassdrag skal det opprettholdes et naturlig vegetasjonsbelte, jfr. Vannressursloven 11. Bredden på vegetasjonsbeltet fastsettes til minimum 10 meter. Innenfor denne 10-meterssonen er det ikke tillatt med nydyrking, snauhogst og bebyggelse. Rydding av stier, fiskeplasser samt uttynnings- /plukkhogst er derimot tillatt.» Vannressursloven 11. (Kantvegetasjon): Langs bredden av vassdrag med årssikker vannføring skal det opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr. Denne regelen gjelder likevel ikke for byggverk som står i nødvendig sammenheng med vassdraget, eller hvor det trengs åpning for å sikre tilgang til vassdraget. Grunneieren, tiltakshavere og berørte fagmyndigheter, kan kreve at kommunen fastsetter bredden på beltet. Bredden kan også fastsettes i rettslig bindende planer etter plan- og bygningsloven. Vassdragsmyndigheten kan i særlige tilfelle frita for kravet i første ledd. 14

Kommuneplan Meldal 2018 6. Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone (pbl 11-7 og 11-11) «Lukking av bekker, samt oppfyllinger og inngrep som vesentlig endrer forholdene i kantvegetasjonen langs vannstrengen og i de områdene som oppfattes som en del av vassdragsnaturen, er ikke tillatt.» Eksempel oppfylling dyrkamark langs Kvamsbekken 15

Svar fra NVE: «Store flate områder som vannet kan fordele seg ut over i flomsituasjoner, er et viktig flomdempende virkemiddel. En oppfylling av jordene, vil kanalisere bekken og lede mer vann nedover mot bebyggelsen der det er smalt bekkeløp og små bruer med begrensa flomavledning, særlig når bekken er islagt. Dette vil, som du påpeker, medføre problemer for bebyggelse nedstrøms, og kan derfor ikke gjennomføres.» 16

Takk for meg! 17