Tilleggsalternativ 4 og 5

Like dokumenter
BESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL KOMMUNEDELPLAN FOR SLITU - MOMARKEN

SAMLET SAKSFRAMSTILLING. Saksbehandler: Marit Lillegraven Haakaas Arkiv: 143

MØTEINNKALLING. EIDSBERG KOMMUNE Hovedutvalg for miljø og teknikk TILLEGG SAKLISTE /TOA

MØTEINNKALLING. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Solhuset, Slitu Møtedato: Tid: Kl. 15:30 Det serveres en enkel middag før møtestart.

SAMLET SAKSFRAMSTILLING KOMMUNEDELPLAN FOR SLITU-MOMARKEN ANNEN GANGS HØRING. Saksbehandler: Marit Lillegraven Haakaas Arkiv: 143

SAMLET SAKSFRAMSTILLING. Saksbehandler: Marit Lillegraven Haakaas Arkiv: 143. Saksnr.: Utvalg Møtedato 11/13 Kommunestyret

BRENNEMOEN MORSTONGVEIEN 46

SAMLET SAKSFRAMSTILLING. Saksbehandler: Marit Lillegraven Haakaas Arkiv: 143

Trøgstad kommune MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Eidsberg ungdomsskole - Aulaen Møtedato: Tid: 16.

REGULERINGSPLAN FOR MASSEUTTAK PÅ SØRA KALBERG Planen er basert på et privat reguleringsforslag utarbeidet av Asplan Viak AS

Driftsplan for Gammelseterbrekka grustak

FAGRAPPORT GRUSRESSURSER

Saksframlegg og vedtak

Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen; informasjonsmøte

BRENNEMOEN MORSTONGVEIEN 46

Kommunedelplan Slitu - Momarken

REGULERINGSPLAN FOR KAURSTAD GRUSTAK PLANBESKRIVELSE. 1 Bakgrunn 1.1 Hensikten med planen. Uttak av grus. 1.2 Forslagstiller, plankonsulent

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Tilstede på møtet: Funksjon Navn Forfall Møtende varamedlem Ordfører Ole André Myhrvold Varaordfører Christian Granli

Reguleringsplan for Kaurstad grustak, planid andre gangs behandling

Verdal kommune Sakspapir

Saksframlegg med vedtak

Petter Christensen, Asplan Viak

Tilleggsinnkalling for Kommunestyret. Saksliste

Rv. 13 Rassikring Melkeråna - Årdal Åpent informasjonsmøte ved oppstart av kommunedelplan og høring av forslag til planprogram

Vedlegg P4 Dagens situasjon

Saksframlegg med vedtak

KOMMUNEDELPLAN VASSFJELLET KLÆBU

Samlet saksfremstilling Arkivsak 1138/14 125/1 DETALJPLAN LANGLAND NEDRE - GRUSUTTAK / DEPONI

Innsigelse mot 3A-3, delstrekning C. Statens vegvesen fraråder følgende alternativer: 1B, delstrekning A og C 3A-5, delstrekning A

Masseuttak og -deponi på Drivenes

Askania AS Kløftefoss i Modum kommune

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910

Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen; informasjonsmøte

Askania AS Vestre Spone i Modum kommune

Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen

MIKLAGARD GOLFHOTELL FORENKLET PLANBESKRIVELSE/PLANINITIATIV MINDRE PLANENDRING PLAN ID 355. Revidert

TRØGSTAD KOMMUNE EIDSBERG KOMMUNE

Fagdag for kommunene i Oppland

Illustrasjonsplan for E16 Fagernes - Hande Notat daglinje langs Skrautvålvegen

dc+t L& 2O 5.4 øvre Uvdal ØVRE UVDAL, HAGENKRYSSET ivd\t i(4) Tema Beskrivelse Konsekvenser Miljø

REGULERINGSPLAN H E A G R U S T A K Å M O T K O M M U N E DEL I PLANBESKRIVELSE. arkitektbua a/s dato side 1 av 6

Fra planprogrammet: Mulighetene for uttak av masser skal utredes Utredningsbehov: Det må beregnes mengde overskuddsmatjord

Monaryggen og grusressursene samfunnsnytte og ressursregnskap

E134 Bakka Solheim. Presentasjon av forslag til kommunedelplan og konsekvensutredning. Åpent informasjonsmøte i Etne 14.

Detaljregulering Sildvik hyttefelt, gnr.81, bnr.1

Kommunedelplan. Konkurransegrunnlag Bygging. Drift. Reguleringsplan. med konsekvensutredning

Fv 109 Alvim - Torsbekkdalen. Vurdering av GS-løsninger initiert av Sarpsborg kommune INNHOLD. 1 Innledning. 1 Innledning 1.

UTKAST TIL PLANPROGRAM

Innspill til Forvaltningsplanen for byfjellene nord, Veten, Høgstefjellet, Nordgardsfjellet, Tellevikafjellet og Geitanuken

Klikk eller trykk her for å skrive inn tekst. SØKNAD OM MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR MASSEUTTAK PÅ SØRA KALBERG (PLAN 0162.

FJERNVIRKNING HERBERGÅSEN NÆRINGSPARK. Innholdsfortegnelse. Snitt E Snitt F Bakgrunn... 1 Planområde... 2

Tema Beskrivelse Konsekvenser Biologisk Mangfold Åpen furuskog med lyng i bunnsjiktet. Det er ingen kjente forhold innfor området.

021/16 Utval for tekniske saker og næring Plan Reguleringssak - Detaljregulering for utvidelse av Njølstad masseuttak

Kommunedelplan for rv. 4 Kjul-Åneby sør. Informasjonsmøte. 21. mai 2013

Hurum kommune Arkiv: L12

Notat Detaljreguleringsplan for Bergheim grustak

STØMNER NÆRINGSOMRÅDE 2 I KONGSVINGER KOMMUNE PRESENTASJON PLANFORUM

REGULERINGSPLAN. -Detaljplan for Rømme Øvre, del av eiendommen gnr. 5 bnr. 5 ORKDAL KOMMUNE

ELVERUM KOMMUNE - KOMMUNEPLANENS AREALDEL REVIDERT FORSLAG TIL 2. GANGS OFFENTLIG ETTERSYN

E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Etne 14. jan

EIDSBERG KOMMUNE Hovedutvalg for miljø og teknikk VEDTAKSPROTOKOLL SAKLISTE

RINGERIKE KOMMUNE GEOLOGI I KOMMUNAL PLANLEGGING

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Teknisk utvalg /16 Kommunestyret /16

Planprogram. Reguleringsplan for Aksla hyttefelt. Bø, Steigen kommune. ark sara ezeta 1 rønvik terrasse 22, 8012 bodø

1. INNLEDNING 1.1. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET, DEL A.

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Planutvalget Formannskapet Bystyret

Arkivsak: 14/1562 MINDRE ENDRINGER AV REGULERINGSPLAN FOR OMRÅDENE VED GEITRYGGEN. Saksnr. Utvalg Møtedato 103/15 Formannskapet

NOTAT OM EVENTUELT REKKEFØLGEKRAV GANG- OG SYKKELVEG TIL SÆTRE

TG GRUS AS PLANPROGRAM MELBY

Klæbu kommune Plan, eiendom og kommunalteknikk

Konsekvens for bebyggelse og bomiljø Veglinjen er noe justert i forhold til kommunedelplanen for å tilpasse den bedre til byplan og bebyggelsen.

Saksframlegg. Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Hans Gunnar Raknerud FE - 141, HIST - ESA 14/639

LØKENHOLTET 2, DETALJREGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING

PLAN : DETALJREGULERING FOR FORTETTING NORD FOR FRØYLANDSBEKKEN, KVERNALAND

Planprogram Kommuneplanens arealdel Froland kommune. Teknisk virksomhet

ENKEL VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING

MØTEINNKALLING. Møtested: Solhuset, Slitu Møtedato: Tid: 15.30

ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON

Saksframlegg med vedtak

Kommunedelplan Holmen - Slependen. Vurdering av veisystem gjennom Holmen

DRIFTSPLAN. Storholen - midlertidig massetak. Andøy kommune. Region nord

Planprogram DETALJREGULERING LANGMYRA SØR GRATANGEN KOMMUNE

Sølen landskapsvernområde

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 12/ Arkiv: REG 379

Saksnr. Utvalg Møtedato 37/09 Formannskapet /10 Kommunestyret /10 Formannskapet /10 Kommunestyret

Bergheim grustak i Nes kommune i Buskerud.

RANDABERG SENTRUM, KULVERLØSNING FOR VEI, SKISSEPROSJEKT

Stedsanalyse for. Vardåsveien 8. Planavdelingen, Ski kommune Dato:

Planprogram Ryem steinuttak

Presentasjon formannskapsmøte Larvik. 7. februar 2018

Velkommen til informasjonsmøte om kommunedelplan for ny E18

Eidsberg og Trøgstad kommune. Kommunedelplan Slitu-Momarken. Utgave: Endelig Dato: rev

Øversvea Næringspark Hamar kommune. Presentasjon av prosjektet Planforum

Til berørte naboer og offentlige instanser

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 88/ PlanID Reguleringsplan for Tømmeråsegga grustak. Forslag til offentlig høring.

Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for masseuttaket på Søra Kalberg

høringsutkast massedeponi 9. september 2014 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

HRK 1-3-8: Bolig-, fritidsbolig- og næringsutbygging

Transkript:

Vedlegg 6 Tilleggsalternativ 4 og 5 Jfr kommunestyrevedtakenes punkt 4 og 5 Innledning Anbefalt alternativ for utnyttelse av grusressursene i Monaryggen bygger på et føre-varprinsipp der hensynet til fremtidige generasjoners valgfrihet får gå foran dagens. Anbefalingen er begrunnet i både ressurshensyn og miljøhensyn. Grusen er en ikke-fornybar ressurs som samfunnet kan ha større bruk for i framtida. Ved å ivareta ryggen gjøres det ikke inngrep som i vesentlig grad går utover landskap, lokalklima, grunnvann, kulturminner, friluftsliv, biologisk mangfold med mer. Kommunestyrene har bedt administrasjonene om følgende alternativ i tillegg: 4. Til høringen ber man administrasjonen om å legge fram et alternativ der man setter kotedybden nærmere grunnvannsspeilet (lavere enn kote 150) for å få en best mulig utnyttelse av grusressursene. 5. Til høringen ber man administrasjonen legge fram er alternativ med konsekvenser av flytting av Rv 128 (gamle E18) sør for ryggen slik at man bedre kan forvalte ressursene som ligger under denne. Nedenfor pekes det på momenter/ konsekvenser av de to nye alternativene ovenfor. Konsekvensoversikten er ikke utfyllende nok til å fylle kravene til konsekvensutredning etter plan- og bygningslovens krav. Det anbefalte alternativ 3 er brukt som utgangspunkt for momentlistene nedenfor, både for alternativ 4 og 5. Dersom alternativ 1 og 2 brukes som utgangspunkt, vil det gi andre grusmengder og andre konsekvenser. Alternativ 4: Kotehøyde nærmere grunnvannspeilet enn kote 150 Asplan Viak har beregnet at det er mulig å ta ut maksimalt 13,5 millioner m3 mer grus ved å gå ned til kote 130. Dette kommer i tillegg til de 18,3 mill m3 som kan tas ut ved alternativ 3. Dette er under forutsetning av at det ikke vil avdekkes fjell i dagen, noe som er sannsynlig øst for idrettsplassen. Tallene er i fast masse og det er brukt en helningsvinkel på 1:2 slik som i planforslaget forøvrig. Dersom en går ned til kote 110 øker beregnet uttak ytterligere med maksimalt 2,5 mill m3, men fjell i området vil med all sannsynlighet redusere dette tallet reelt sett. Det er ikke beregnet inn masser under kote 130 i grustaket øst for idrettsplassen, da dette ikke vil være forenlig med utbygging til næring senere. Det er en fordel for grusdriverne å ta ut grusen ned til aktuell dybde med en gang pga mulighetene for å blande fraksjoner fra ulike høydelag. 1

Laveste punkt langs nye E18 er ca kote 150. Ved Brennemoen ligger veien på kote 173. Rv 128 ligger høyere. (Se figur 1). Grusuttak ned mot for eksempel kote 130 vil gi store fordypninger i landskapet. Mellom veien og bunnen av gropene vil det være høydeforskjeller på 25 til 55 meter. Med dette utgangspunktet blir det vanskelig å forme et mer naturlig landskap etter endt uttak. Dagens næringsområde ved Morenen kjøpesenter og idrettsplassen ligger på ca kote 185. Grusuttak og utforming av området øst for dette må gjøres med tanke på senere næringsetablering med avtrapping østover. Området vil synes godt fra E18. Dersom grusuttaket blir for dypt, og det ikke kan skaffes nok rene masser til oppfylling, vil området få en tydelig barriere mot næringsområdet i vest. I dette området nord for E18 er det fjell i dagen i eksisterende grustak. Dersom det i framtida skal være aktuelt med etterbruk av området til for eksempel næring, må områdene ligge på en naturlig kotehøyde. Til sammenligning ligger næringsområdet ved Berger i Skedsmo (tidligere grusuttak) der DHL ligger ca 12 meter under E6. Oppfylling av grusuttakene med rene masser til akseptabel høyde for næringsetablering vil kreve store mengder masser, dersom det tas ut grus vesentlig lavere enn kote 185. Rene masser, som senere egner seg som fundament for bygging, er vanskelig å få tak i i slike mengder. Oppfylling vil ta mange tiår, hvis det i det hele tatt er mulig. Større tunnel-prosjekter vil kunne gi bidra med en del masse. Uansett bør det ikke fylles masser der det senere kan være aktuelt å ta ut grus dypere ned. Grunnvannsressursen under Monaryggen er betydelig. Det er ikke gjort grundige undersøkelser av denne, verken når det gjelder utbredelse i areal, volum, dybde eller kvalitet. Grundig kartlegging krever store ressurser. I tillegg er det vanskelig å spå om grunnvannets betydning for framtidas generasjoner. Det er sannsynlig at etterspørselen etter rent vann ikke vil minske. Figur 1. Kotehøyder i ulike deler av planområdet. Området er sett fra nord. Høyden +185 viser nivået på dagens næringsområde og idrettsplassen. 2

Figur 2. Figuren viser hvor snitt A, B og C i figur 3 er tatt. Snitt A er trukket østover fra Morenen kjøpesenter. Snitt B er trukket gjennom vestre del av Monaryggen med nord til venstre. Snitt C er trukket gjennom østre del av Monaryggen med nord til venstre. Figur 3. Snitt gjennom grusen som viser ulike uttaksdybder. 3

Alternativ 5 Flytting av rv 128 sør for Monaryggen Rv 128 ligger som en barriere for å utnytte Monaryggen på en mest effektiv måte. Syd for rv 128 (gamle E 18) ligger det i dag 3 grustak. Det ligger en del masse igjen mellom disse grusuttakene. Dersom det skal tas ut mer masse i disse uttakene er det fordel med en felles uttaksplan. Rv 128 ligger ca. på kote 180 i vest og ca. på kote 173 i øst. Veien er viktig som lokalvei og som avlastningsvei dersom E18 må stenges for en periode. I dette alternativet er Monaryggen vurdert ut fra 3 parseller, hvor potensiale/ muligheter for uttak og konsekvenser er forskjellig. Flytting av rv 128 kan vurderes i 3 parseller: vestlig parsell (vest for dagens områder avsatt for bevaring), midtparsell (ved dagens områder avsatt til bevaring) og østlig parsell (øst for dagens områder av satt til bevaring). I vest kan flytting av rv 128 frigi store mengder grus og en forbedret ressursutnyttelse. I dette området ligger rv 128 som en barriere mellom sandtakene på to sider av veien. Masseberegninger vurderes nærmere i høringsperioden. Masseberegninger vil legges ut på kommunenes hjemmesider når disse foreligger. I midtre parti (ved bevaringsområdet) vil en flytting av veien gi mer begrensede grusmengder utover det potensiale som allerede er tilgengelig gjennom en felles uttaksplan,. Fjerning av veien vil kunne øke uttaket i veiens bredde. I øst vil flytting av rv 128 kunne frigi en del grus, men vil ha store samfunnsmessige kostnader pga av boliger, bomiljø og infrastruktur. Det er ikke gjort vurderinger av hvilke grusmengder som det kan være mulig å ta ut i dette området. Konsekvenser som må utredes er: Tilrettelegging av ny veitrase Ulike nye veitraseer må vurderes: Ny trase fra rundkjøring ved ambulansestasjonen på Brennemoen mot Østreng/Narvestaddalen (Veslemonaveien). En endret trase fra rundkjøringen vil kunne være med på å frigi mer grus, men vil ha betydning for bruk av dyrket mark og for kulturminner. Ny innfartsvei til Edwin Ruuds omsorgssenter kan f. eks. vurderes gjennom næringsområdet på Brennemoen sør. Dette vil kunne øke mulighetene for grusuttak, men betinger en omlegging av Veslemonaveien. Ny trase fra Østreng mot rundkjøring på Momarken evt. ny trase mot Mysen sentrum. Ny trase gjennom boligområdene på Østreng vil gi store konsekvenser for boliger og bomiljø på Østreng. Tidligere er det vurdert en veitrase mellom Brennemoen og Mysen sentrum gjennom ravinelandskapet sør før boligområdene på Østereng. Denne traseen ble vurdert som lite aktuell den gang pga vanskelige grunnforhold og kostbar opparbeidelse. Det kan være aktuelt å se på denne traseen på nytt ved en eventuell flytting av rv 128. Det er nødvendig å vurdere også andre mulige veitraseer som kan erstatte rv 128, og konsekvenser knyttet til alle alternativene. 4

Flytting av infrastruktur langs veien I dag går hovedvannledningen til Eidsberg kommune langs eksisterende veitrase. En utnyttelse av grusen under rv 128 betyr at det må opparbeides en alternativ trase, f.eks. langs ny E18 i forlengelsen av nyanlagt trase fra Laslet til Homstvedt og videre østover. Det må utredes konsekvenser for alternative traseer, samt konsekvenser for resterende vannvei (vanntårn m.m.). Strømkabler o.l. må også flyttes. Konsekvenser av dette må utredes nærmere. Kulturminner Områdene rundt og på Monaryggen har mye kulturminner. I øst v/ Edwin Ruuds omsorgssenter, i området avsatt til bevaring samt i områder sør for rv 128 ved Østreng, er det kulturminner som eventuelt må frigis av Riksantikvaren før en utnyttelse av grusen. Etablering av ny veitrase vil kunne berøre ulike kulturminner i området. Konsekvenser for boliger og bomiljøer ved utnyttelse av grusressursen og etablering av ny veitrase Det ligger boliger nord for rv 128, bla. Platåveien. En utnyttelse av grusressursen i dette område vil bety at boligene må rives. Dersom grusressursene i dette området ikke utnyttes slik at boligene må rives, vil store inngrep nær boligene bety mye for bomiljøet til boligene. Etablering av ny veitrase i området, vil påvirke bomiljøet sør for dagens trase. Konsekvenser knyttet boliger og bomiljø må utredes. Lokalklimatiske forhold En utnyttelse av grusen i vest som en følge av flytting av rv 128, vil bety en senkning av terrenget fra kote 180 til ca. kote 164 (dvs 16 m) som er ny E18 sin høyde i dette området. Dette vil kunne påvirke de lokalklimatiske forholdene i området, og bør vurderes nærmere. 5